4 minute read
Ingen jul uten mennesker som Josef
Av Willy Aronsen
Josef var en rettferdig mann (Matt 1,19). Gud valgte Josef, og Gud valgte Maria. Josef var eldst. Maria var kanskje så ung som 14-15 år. Josef var en rettferdig mann. Da han oppdaget at Maria var med barn, ble han redd. Hvorfor?
Sex utenfor ekteskapet var veldig skambelagt, og Toraen hadde klar beskjed om hva som skulle skje med en kvinne dersom mannen oppdaget at hun ikke var jomfru: «Da skal de føre henne ut foran døren til farens hus, og mennene i byen skal steine henne i hjel» (5 Mos 22,21).
Det var god grunn for Josef til å bli engstelig. Skulle han være den som ledet an og kastet den første stein? Beskjeden fra Gud er en ganske annen:
«Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd» (Matt 1,20). Josef er den første personen i Det nye testamentet som viser hvordan vi skal lese Det gamle testamentet gjennom Guds øyne.
Josef tar bestemmelsen at han skal være snill med Maria. Han vet at når han tar en slik bestemmelse, er hans dager som saddukeer over. Ingen vil ta ham på alvor. For han er kjent som en som følger Toraen. Han tar en bestemmelse om ikke å ydmyke og håne Maria. Vær ikke redd! Josef havner i denne situasjonen som han ikke har noen skyld i, og han gjør det beste ut av den.
Om noen dager er det jul. Ifølge Lukas evangelium sier Maria: «La det bli som du har sagt». Skal det bli noen jul å feire, må Gud finne mennesker som Maria og Josef, individer som sier at de skal gjøre det beste ut av situasjonen slik som den er. Det vil bli jul med folk som Josef.
Folk som er overbevist om at de har rett, kan være nådeløse mot andre mennesker. I Markus' evangelium leser vi om reaksjonen til innbyggerne i Nasaret da de fikk høre Jesus som trettiåring. De kritiske spørsmålene haglet. «Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom han har fått?» (Mark 6,2).
I et patriarkalsk samfunn kan du ikke bli omtalt som mammas sønn. Derfor ble
Jesus kalt Josefs sønn. Josef var død da Jesus kom tilbake til Nasaret. Josefs rykte hadde ikke forandret seg siden han opplevde sitt livs krise med Maria, og han hadde bestemt seg for å behandle henne godt. Josefs reaksjon overfor Maria var: «Jeg skal passe på både deg og babyen.» Josef ble aldri akseptert som saddukeer etter dette.
En av årsakene til Jesu vennlighet mot alle dem som fulgte ham, var at han hadde en far som var slik. Folk så på ham og sa: Tror du at du er en saddukeer, at du følger Toraen? Jeg skal fortelle deg hvem du er, du er synderens venn. I Joh 8 står fortellingen om kvinnen de skriftlærde kastet ned for Jesu føtter. De sa: Du er en rabbi, en følger av Toraen. Moses sier hva vi skal gjøre, og steining er straffen. Hva sier du? Det var en felle.
Skulle Jesus si: «Ikke bry dere om Moses, hans påbud gjelder ikke lenger.» Hvis Jesus svarte at det ikke var så nøye, da ville Jesus vært farlig liberal. Hvis Jesus hadde sagt: «Vi steiner denne kvinnen», da ville han fått problemer med romerne. Jødene hadde ikke rett til å avsi fellende dommer på den tiden.
Jesus sier ikke så mye. Han bøyer seg ned, kanskje han rister litt på hodet og tenker på sin far som 30 år tidligere bestemte seg for å være snill med hans mamma, denne unge jenta som sikkert tenkte sitt da hun kjente et nytt liv vokse i henne: «Hvem i hele verden vil tro på min historie? Ingen.» Men Josef bestemte seg for å være snill mot henne. Så sier Jesus: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne» (Joh 8,7).
I Det gamle testamentet leser vi at Gud skrev med sin egen finger. Den gangen skrev han budene, hans evige prinsipper. Da Jesus skrev med sin finger, skrev han syndene til fariseerne som hadde kommet med kvinnen. Gud skrev budene i stein. Jesus skrev syndene i sanden. Et vindkast, og det ville være borte. Ingen kunne lese det lenger. Tatt av vinden.
Tenk om Jesus hadde skrevet syndene til fariseerne i stein på Via Dolorosa i Jerusalem? Tenk om han hadde avslørt en fariseer som ikke sov i egen seng. Han gjorde ikke det, han bestemte seg for å være vennlig, ikke konfrontere folk, selv om de fortjente det.
De var ikke snille med ham. Han kunne gitt tilbake. Men som far, så sønn. Som Faderen, så Sønnen, Jesus. Han sa at hvis deres rettferdighet er som fariseernes, vil dere ikke komme inn i mitt rike. Jesus startet et nytt fellesskap hvor vi behandler hverandre annerledes. Følger du Toraen, Working Policy og menighetshåndboka? Det kan nok være viktig. Men viktigere er det å være snille med hverandre. Det er dette Jesus vil undervise oss om.
Da jeg vokste opp, var julen en tid med trygghet og varme. Veldig mange gode minner sitter igjen. Jeg hadde et lite juletre på rommet mitt, for i stua hadde vi ikke det før jeg ble eldre. Vi adventister skulle være annerledes, ikke protestanter, ikke katolikker. Nå ser jeg annerledes på julen. For hvis vi ikke kan finne folk som Maria og Josef i Norge i 2020, blir det ingen jul. «Vær ikke redd», sa engelen til Josef. Gud kommer til å skape noe fantastisk ut av denne situasjonen. Jul og vennlighet hører sammen også denne julen. Vi kan være håpets stråler som skinner i verden.
