Feire eller ikke feire?

I min hjemmemenighet var det alltid juletre på scenen i desember. Jeg tenkte derfor aldri spesielt over om det var greit eller ikke, helt til jeg i voksen alder har møtt mange som tar avstand fra hele eller deler av julefeiringen, spesielt i menighetssammenheng. Noen adventister velger å pynte med nisser hjemme heller enn engler, fordi man mener at julen ikke har noe med kristendommen å gjøre. Dette har fått meg til å reflektere over og studere jul og kristendom og julens opprinnelse.

Hedensk praksis

Noen hevder at julen har en hedensk opprinnelse og at den er sammenblandet med feiringen av solhverv.

Mitt mål er verken å få alle til å ikke feire jul eller til å feire jul. Jeg vil simpelthen gjøre oppmerksom på noen ting jeg tror de fleste av oss kanskje ikke har vært klar over, og jeg ønsker å skape gjensidig respekt for om man velger julefeiring eller ikke julefeiring.

Det er ikke vanskelig å være enige om at Bibelen ikke forteller oss at vi skal feire jul. Mange bruker dette som argument for at man ikke burde feire jul, og jeg synes det er viktig at ingen skal pålegges julefeiring. I tillegg mener mange at feiringen har en hedensk opprinnelse og at vi må unngå å blande slike ting inn i kristendommen.

Selv om Bibelen ikke pålegger oss å feire jul, betyr det for mange mennesker ikke et forbud. De jødiske kristne feiret en del høytider som Bibelen ikke påla dem å gjøre, og andre ting som har hedensk opprinnelse: bursdagsfeiring, balsamering av de døde, og til og med omskjæring. Selv dåp var noe som ble praktisert av hedningene før jødene og de kristne. Å legge ned blomster ved en grav og enkelte bryllupseremonier har sine opprinnelser i hedensk praksis. Likevel setter vi ikke spørsmålstegn ved disse. At noe har hedensk opprinnelse, trenger ikke å bety at det er galt. Det viktige er hvordan man anvender og feirer dette i dag.

Juletreets hemmelige symbol

Hva med juletreet? Det er da iallfall hedensk? En del mener at juletreet har hedensk opprinnelse, men julearkeolog Hans Petter Foss skriver at juletreet har sin opprinnelse i reformasjonen. I 1996 utga han boken Adventskrans og julekrybbe sammen med salmedikteren Eivind Skeie. Foss mener at juletretradisjonen begynte i 1600-tallets Tyskland, i striden mellom protestanter og katolikker. Han skriver at «protestantene ville ha sin egen religiøse symbolikk og sine egne skikker. Katolikkene hadde julekrybbene. Hva skulle en stakkars protestant finne på?» Det var her skikken med det eviggrønne treet oppstod. Foss sier at treet skulle være et symbol på Jesus for de protestantiske kristne. Jesus sammenliknet seg selv med et grønt tre: «For gjør de slik med det grønne treet, hvordan skal det da gå med det tørre?» (Luk 23,31). Det å ta treet med inn i hjemmene, skulle symbolisere å ta Jesus inn i hjertene, i motsetJuletreets pynt var fylt av dyp symbolikk.

ning til den katolske juletradisjonen med å feire på offentlige plasser og torg.

Juletreets pynt var også fylt av dyp symbolikk for protestantiske kristne. Foten treet ble satt på, skulle symbolisere at mellom korset og Betlehemsstjernen, altså himmelen, stod treet som symbol på Jesus. Protestantene hang kun tre ting på juletreet i begynnelsen: Epler, som symboliserte frukten på treet med kunnskap om godt og ondt fra Edens hage, oblater, som symbol på nåde, tilgivelse og gjenopprettelsen av paradis, og stearinlys, som symbol på Jesus som verdens lys. «De tente alle lysene i hjemmet og på treet. Ingen krok var mørk på julekvelden. Man hadde ikke råd til å lyse opp annet enn den ene dagen. Lyset er også symbolsk, fordi stearinlys brenner. Lyset gir seg selv for at vi skal få lys og varme. Og det er ingen steder de tenner så mye lys som i det protestantiske nord», skriver Foss. Også i julegavene var det symbolikk. De skulle dekke korset, altså juletrefoten, slik at når alle pakkene var pakket opp, sto den største gaven igjen, nemlig Jesus som ga seg selv for oss. Foss forteller også at: «På slutten av 1800-tallet kalte de protestantismen for «juletre-religionen», fordi de laget et symbol rundt juletreet som fortalte om skapelsen, syndefallet og Åpenbaringsboken – at det skal komme en ny himmel og en ny jord.»

Mange av oss har kanskje ikke sett på verken julefeiringen eller juletreet på denne måten før. Jeg håper at det som er blitt belyst i denne artikkelen, kan bidra til respekt begge veier når det gjelder feiring eller ikke feiring av julen. Uansett hva man velger, må man respektere andres syn, og det må være opp til hver enkelt hva man velger å gjøre i julen. Hvordan høytiden feires i kirkene, får være opp til enhver menighet å avgjøre, og det finnes gode argumenter på begge sider av saken.

May-Anette Tallini er pastor i Tyrifjord menighet.