Nyheter

Digital matlaging

Av Atle Haugen

Hva sier du til Chili sin carne til middag i kveld? Hvis du ikke vet hvordan du lager en gastronomisk versjon av denne, skulle du vært med på digital kjøkkenkveld med Fredrik Schneider og 25 unge SABU-medlemmer en onsdagskveld for noen uker siden. Eller du kan bli med en annen onsdagskveld hvor SABU inviterer til digitalt kokekurs. Fredrik Schneider på kjøkkenet. Det var altså Fredrik som var kveldens kokk, da jeg lurte meg innpå ZOOM-sendingen. Underveis spurte deltagerne ivrig om forskjellige detaljer, og Fredrik forklarte og demonstrerte tålmodig. Artig var det også å få et glimt inn på mange andre kjøkken underveis, mens deltagerne kopierte det de så på skjermen. Virkelig et supert tiltak, SABU-folk!

For de som ikke kjenner ham, er Fredrik Schneider ny pastor-lærling, eller det vi før kalte «interns»: Altså pastorer under opplæring. Han er ansatt i Tromsø menighet, som også er byen og menigheten han kommer fra. – Trives du på kjøkkenet, Fredrik? – Ja, jeg liker å lage mat. Det er artig når resultatet blir så bra som jeg håper på. Noe av det som inspirerer meg, er å prøve å lage mat som jeg før har kjøpt på butikk eller spist på restaurant. Det er artig når jeg får til å lage god mat fra bunnen. Det er så mange muligheter! – Hva er favorittretten din? – Favorittretten er nok pizza. Jeg har brukt ganske mye tid for å finne gode oppskrifter på forskjellige pizzabunner, både tynn og tykkere bunn. Og så liker jeg å lage saus. Jeg har for eksempel funnet ut at stjerneanis og laurbærblad gjør seg godt i pizzasaus. For ikke å snakke om hva forskjellige oster kan gjøre med pizzaen! – Men, Fredrik, du er jo nytilsatt som pastor, hvordan har det vært å begynne i en tid som dette? – For det første har det vært veldig interessant og givende å begynne å jobbe i kirka og få bruke mer tid på ting jeg har engasjert meg i ganske lenge. Men jeg merker jo godt at hverdagene ikke er som normalt, og jeg har brukt en god del energi på å prøve å finne ut hvordan ting best kan løses og gjennomføres med begrensninger. Samtidig har jeg en bra menighet rundt meg som tar ansvar, er engasjert, og viser omsorg for hverandre og for meg i min nye jobb. – Hva har du satt mest pris på/likt best å gjøre/være med på i arbeidet? – Det jeg har likt best så langt, er kanskje å ha mulighet til å gjøre en større jobb for menigheten enn det er mulig å gjøre som frivillig. Som pastor blir jeg kjent med menigheten og medlemmene på en annen måte enn tidligere. Det setter jeg pris på. Og den gode måten menigheten har tatt imot meg i min nye jobb, betyr mye.

Min historie om hvordan jeg møtte Gud

Jeg heter Methusalem Given Vuga. Jeg er 21 år gammel og jeg vil dele min historie.

Jeg er opprinnelig fra Sør-Sudan, men ble født i Uganda og tilbrakte de første åtte år av mitt liv i en flygtningleir, før familien min kom til Danmark. Kulturskiftet var ikke lett i starten. Det som gjorde tilværelsen bedre, var å komme inn i et varmt adventistfellesskap, for det var noe som vi kjente til hjemmefra. Etterhvert som årene gikk og jeg ble eldre, ble jeg åndelig demotivert og begynte å gli vekk fra Gud.

Det var på dette tidspunktet i mitt liv at jeg møtte en gruppe ungdommer fra IMPACT Danmark. De skulle besøke min menighet og holde en inspirasjonsuke for menigheten og lokalbefolkningen. Det syntes jeg hørtes spennende nok ut, men jeg hadde ikke lyst til å være med på det. Likevel var det en liten stemme i hodet mitt som sa at jeg skulle prøve dette. Den stemmen valgte jeg å lytte til, så jeg ble med og hadde en fantastisk opplevelse som endte med at jeg ikke ville dra derfra.

Da jeg noen år senere snart var ferdig med videregående, kom jeg igjen til å snakke med en av de unge fra IMPACT-teamet. Hun spurte meg hvilke planer jeg hadde etter 3. klasse og lurte på om jeg ikke hadde lyst til å dra til Matteson Misjonsskole i Norge og bli misjonær. Jeg stod med den samme følelsen som jeg hadde hatt før IMPACT, men forskjellen mellom da og nå, var at jeg allerede hadde planlagt livet mitt og Matteson passet ikke inn. Jeg skulle til å flytte i leilighet med storebroren min og hadde fått studieplass ved universitetet. Men jeg snakket om saken med både familie og venner, noe som gjorde beslutningen om å dra til Norge lettere.

Likevel, da jeg gikk inn døren og skulle til å hilse på de andre elevene, tenkte jeg at her ville jeg ikke kunne holde ut å være, fordi det var så annerledes fra det jeg var vant til. Jeg hvisket til søsteren min: ”Lad os vende om, kør mig hjem igen.”

Det valgte hun å ikke å gjøre, og nå er jeg så glad for det! Jeg kan merke at jeg har fått så mye ut av å være på skolen. Jeg har lært om helse, lederskap, og om å tjene andre mennesker i forskjellige aspekter av livet. Jeg har lært om økologi og fått større kjennskap til Bibelen. Alle disse tingene har vært med på å forandre mitt liv etter kun åtte måneder på skolen. En drøm som Matteson har hjulpet meg å oppnå, er å få mitt eget personlige forhold til Gud. Jeg har forstått at Gud også er virkelig i dag! Derfor må han oppleves, testes og elskes – fordi han elsket oss først og fortsatt elsker oss! Det tok meg en del kvelder og morgener med bønn og bibelstudium for å innse dette.

Ønsker du å starte et nytt kapittel i ditt liv? Kanskje trenger du en forandring? Eller går du med ønsket om å tjene både Gud og mennesker, men ikke vet helt hvordan? Kanskje Matteson kan være noe for deg? Du vil ikke angre!

Av Yngvar Børresen

Reidun Sivertsen Kvinge er en av de hyggelige kundebehandlerne i HappyHand i Moss. Hun forteller at kundene fortsetter å komme til butikken, også i disse pandemi-tider. Til og med når folk fra menigheten støvsuger gulvene en sen kveldstime, dukker det plutselig opp kunder som har funnet seg en vare de vil kjøpe. Og faktisk går salget også når butikken er stengt, i alle fall på Finn.no.

I en matpause en dag, sjekket Reidun nettsidene til Finn.no fordi hun var nysgjerrig på hva slags bøker folk kjøper brukt på nettet. Av en eller annen grunn la hun merke til en bok om krypdyr og amfibier som noen gjerne ville kjøpe, og som ikke lenger var å få tak i hos bokhandlerne. Etter matpausen gikk hun inn på lageret for å rydde i haugen av bøker som var kommet inn. Plutselig sto hun med en bok i hånden som virket kjent. Utrolig nok var det akkurat boken om amfibier og krypdyr. Reidun svarte straks på annonsen på Finn. – Er det virkelig sant at dere har boken? var svaret som kom tilbake. – Vi tar 50 kroner for den, tastet Reidun.

Det mente kjøper var veldig billig, hvorpå Reidun forklarte at HappyHand gir overskuddet til gode formål. Det endte med at den kvinnelige kjøperen senere kjørte en time for å hente boka hjemme hos Reidun. – Det er sønnen min som skal ha den, forklarte hun. – Han er konfirmant i år, og har savnet boka helt siden han lånte den på biblioteket som barn, sa kjøperen.

HappyHand, butikken der kunder pruter baklengs

Damen hadde allerede vippset hele 150 kroner, men det fant Reidun først ut av etterpå. At kundene pruter baklengs er ganske vanlig i HappyHand. Det skaper begeistring at gjenbruk ikke bare gir nytt liv til brukbare ting, men også at betalingen går til gode formål, ikke minst i lokalmiljøet. Brukere av HappyHand, det vil si både vare-leverandører og kjøpere, er glade for dobbelteffekten: Å ta vare på miljøet ved å dempe forbrukspresset, samtidig som pengene kommer til nytte også i deres egen bakgård. – Selv om butikken i løpet av koronaåret frem til mars 2021 har vært stengt i 16 uker, så har inntektene kommet inn jevnt og trutt, forteller butikkleder Carsten Jørgensen. Kasserer Øivind Berger gir oss følgende tall på donasjoner i løpet av fjoråret:

ADRA Krisesenteret i Moss

Kr. 252 700 Kr. 75 000 Varmestua i Moss Kr. 50 000 Tumanini (vannprosjekt i Uganda) Kr. 50 000 Hjelp oss å hjelpe – Østfold Kr. 30 000 Samlet sum Kr. 457 700

Kanskje kunne andre menigheter også starte HappyHand-butikk? Men det kreves grundig forarbeid, noen ildsjeler, og at menigheten stiller seg solid bak. Hele menigheten vil føle seg velsignet og oppmuntret. Erfaringen i Moss er at butikken i byens sentrum er et mye viktigere møtested enn kirken når det gjelder å treffe folk. Butikken gir mange nye muligheter til å engasjere seg i forskjellig slags menighetsarbeid. – Følg oss gjerne på både Facebook og Instagram, sier Carsten! Søkeordet er HappyHand Moss.

Flerkulturelle barn – utfordringer og muligheter

– Krysskulturelle barn utvikler gjerne superkrefter som brobyggere. De kan gå inn og ut av forskjellige sammenhenger, de er fleksible, kan ofte flere språk og de er ofte flinke til å observere og analysere. Det er spesielt verdifullt i vår tid med en stadig mer globalisert og polarisert verden, sier Nina Myrdal, skolesekretær i DNU til Adventnytt.

Sammen med ADRA arrangerte hun den 10. mars en online kurskveld om det å være flerkulturell i dagens Norge. Cirka en fjerdedel av befolkningen i Norge er innvandrere eller barn av innvandrere. Utfordringene og superkreftene angår derfor oss alle.

– Vi er velsignet fordi Adventistkirken i Norge har blitt flerkulturell og på den måten gjenspeiler Guds rike på en bedre måte. På samme måte som de første kristne ble utfordret av å få inn kirkemedlemmer fra andre kulturer, utfordrer det oss, sier Nina.

Hun er opptatt av at vi derfor snakker sammen for å forstå hverandre. Særlig er det viktig å forstå de utfordringene barn og ungdommer har. Mange føler på et krysspress fordi familien, storsamfunnet, skolen og menigheten har forskjellige forventninger til dem. Det kan føles vondt og vanskelig dersom de opplever at de må velge hvem de skal være lojal mot. Det er også vanskelig for dem å finne seg selv, altså skape en identitet, når deres egen historie er sammensatt. Disse utfordringene har barn i adventistkirker og på adventistskoler på samme måte som alle andre krysskulturelle barn. – Jeg tok initiativ i denne saken fordi jeg vet at barn med krysskulturell bakgrunn har utfordringer, men også superkrefter, sier Nina. – Det er viktig å ikke bare fokusere på utfordringene. Det er en utrolig rikdom å kunne møte folk i forskjellige aldersgrupper, fra forskjellige samfunnslag og kulturer i menigheten.

På denne nettadressen kan du lese en lengre artikkel om dette temaet: https://www.adventist.no/perspective/third-culture-kids-og-cross-cultural-kids/

Digital evangelisme og disippeltrening i Grenland

Av Atle Haugen

– Fellesskapet i den lokale menigheten var viktigst, mente vi da kirkene ble nedstengt i fjor, forteller Joachim Engan, forstander i Adventistkirken Grenland. – Derfor satset vi på lokale gudstjenester på Teams og ZOOM, i stedet for streaming, som noen av de store menighetene. Underveis gjennom året har vi stort sett holdt kirken vår i Skien åpen, innenfor de begrensningene smittevernreglene satte. Så vi har reorganisert stolene og satt opp desinfiseringsstasjoner og derved gjort det mulig å møtes. Det har medlemmene satt pris på, sier han. – Etter hvert gikk vi over til å sende møtene på Facebook. Vi har en medlems/ venne-gruppe hvor vi sender sabbatsskole og gudstjeneste. Vi opplever at det å sende på denne måten, hjelper oss å nå ut til et større publikum, samtidig som enkelte medlemmer ikke har tilgang på digitale medier. Det er derfor viktig at vi bruker flere kanaler, sier Joachim.

I løpet av høsten arrangerte menigheten ni onsdagsseminarer under ledelse av pastor Roger Robertsen. Et panel på fire ledet ut i et studium av «Menneskesønnen», et brevkurs fra Norsk Bibelinstitutt (NBI). Dette ble også vist på Facebook, og skapte stor interesse. – I skrivende stund har vi akkurat avsluttet enda en serie onsdagsseminarer, denne gangen basert på englekurset fra NBI, forteller Robertsen. Seminarene nådde mange mennesker, også slike som ikke kunne delta i kirken.

Panelsamtalene ble dessuten et ledd i disippel-programmet, der vi sammen øver på å presentere de gode nyhetene fra Guds ord.

Mens det fortsatt var mulig å samles utendørs, arrangerte vi menighetsutflukt til det tilfrosne Kilevannet, der noen drev med isfiske mens andre deltok i aktiviteter for barna – eller rett og slett koste seg i solskinnet. En av våre medlemmer var ute i privatflyet og vinket ned til oss 30 som var samlet på isen! – Det ble etter hvert tillatt å arrangere dåp ved full neddykkelse, og det har vi heldigvis fått anledning til å benytte oss av flere ganger. – Det er første gang jeg har benyttet munnbind i dåpsbassenget, forteller Roger Robertsen. – Det har vært en bratt læringskurve å gå fra bilde på lerret og lyd i salen til å sende alt av møter ut på nett, sier Joachim Engan. – Men vi opplever at menigheten setter pris på at møtene blir tilgjengelige, og at dette kan være et verktøy for å nå ut til andre.

Om Paulus’ første fangenskap i Roma skrev Lukas: «Han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring» (Apg 28,31). Fangenskap eller pandemi er ingen hindring for Guds Ånd; vi må bare stå på, og være frimodige og kreative!

Studio 11: Her er SABU-ledelsen i TV-studio på Vik under den digitale tenåringshelgen.

Global Youth Day: SABU-lederne og medhjelpere samlet på Vik under Global Youth Day.

Nasjonal tenåringshelg

Av Ellen Fønnebø

SABU pleier vanligvis å arrangere flere tenåringshelger i løpet av året, rundt om i landet: Teen Forum for Østlandet, Relation i Nord-Norge og Connect på Vestlandet. Pandemien og smittevernregler har ført til at det har vært vanskelig å gjennomføre disse arrangementene nå. Dette er noe tenåringene har opplevd som veldig trist, siden disse helgene har vært en flott møteplass for dem, med mye inspirasjon, undervisning, lek og moro.

Vi i SABU synes det er viktig at tenåringene blir sett, og at de får egne, givende tilbud som er lagt opp for dem. Helgen 19. – 21. mars arrangerte vi derfor en nasjonal tenåringshelg over Zoom for alle tenåringene i landet, med over 100 påmeldte! Noen steder i Norge kunne de samles i små grupper, mens andre steder fikk man kun sitte alene hjemme. Uansett sted og situasjon var helgen tilrettelagt for alle, med program både fredag kveld, lørdag formiddag og kveld, og søndag formiddag.

Fredag kveld startet med introduksjon av temaet for helgen: Vennskap. Så fulgte ulike bli-kjent aktiviteter og icebreakers. Så ble tenåringene delt inn i grupperom på Zoom, slik at de fikk snakke i mindre grupper om temaet. Kvelden ble rundet av med en bønneaktivitet og en online sosial samling på et program som kalles GatherTown.

Sabbaten startet med sabbatsskole og temaet «En god venn», med Harald Giesebrecht, og fortsatte med en gudstjeneste der Melissa Myklebust talte om «Vennskap i Bibelen». Senere på dagen var det tid for Global Youth Day-aktiviteter, i og med at 20. mars var den internasjonale «Global Youth Day»-dagen. Disse ble gjort lokalt. Om kvelden var det tilbake igjen på Zoom, for da var det tid for Gameshow!

For de som ikke hadde lagt seg altfor sent lørdag kveld, var det morgentrim med Bethany Martin søndags morgen. Her var det mange som stilte opp, både unge og de litt eldre fra SABU-teamet.

Vi er superglade for at vi fikk gjennomført en slik helg for tenåringene, og vi er veldig takknemlige for alle gode tilbakemeldinger vi har fått. Det var svært positivt for oss å se at så mange tenåringer var med, og vi gleder oss masse til vi kan møte dem fysisk igjen!

Generalforsamlingene utsatt til 2022

Utsettelsen godt forankret i styrevedtak.

Av Widar Ursett

Alle tre distriktsstyrer har enstemmig vedtatt å utsette sine generalforsamlinger til våren 2022. Dermed kunne også hovedstyret for Adventistkirken i Norge vedta å utsette sin generalforsamling til våren 2022. Dette er klart etter hovedstyremøtet den 21. mars.

Adventistkirkens leder, Victor Marley, melder at avvikling av generalforsamlingene ble diskutert allerede i september eller oktober i år, men usikkerhet rundt Corona-situasjonen og mulige smitteverntiltak gjorde 2022 til et mer realistisk mål. – Distriktsstyrene var ikke overbeviste, og valgte istedenfor å utsette.

Dette betyr at utsettelsen er forankret i styrene, og ledere og administrasjon tar avgjørelsen til etterretning.

Opprinnelig var disse generalforsamlingene berammet til våren/sommeren 2020, og blir nå utsatt for andre gang. Valg av ledere og embetspersoner ble imidlertid likevel gjennomført i 2020, ved at delegatene til de ulike generalforsamlinger stemte elektronisk via en digital løsning der stemmegiver var anonymisert. Selv om en slik valgavvikling ikke defineres i vedtektene, og må anses som et avvik, sikret det at det sittende lederskap ikke kunne tildele seg en lengre funksjonsperiode enn vedtektene ellers foreskriver.

Styrene vurderte også om det var hensiktsmessig å gjennomføre de resterende delene av generalforsamlingene, gjennom videokonferanse og elektronisk avstemning for de gjenstående forretningssakene i sakspapirene. Det var imidlertid generell samstemmighet om at noen av sakene nødvendigvis trengte en debattprosess i plenum. Det dreier seg i hovedsak om behandling av forslaget fra organisasjonskomiteen og spørsmålet om kvinnelig ordinasjon. Dette er temaer som griper dypt både i kirkens organisering og gjennomføring av finansstrukturer og ideologiske føringer for ordinasjon av pastorer. Tyngden i disse sakene, og potensielle følger av vedtak, fordrer en dynamikk i dialogen som kun personlig tilstedeværelse genererer. Å fravike dette, ble regnet som et større avvik fra vedtektene enn å utsette generalforsamlingene.

Marley er lettet over vedtakene fra styrene. – I en frivillig organisasjon er konsensus viktig. Lederne må lytte. Og det har vi gjort. Det er mye visdom i felleskapet, og jeg ser nå frem til en god gjennomføring av generalforsamlinger i mai 2022.

Det er klare behov for avvikling av generalforsamlingene så snart som mulig. Ønsket om å sikre kvaliteten i tunge forretningsvedtak, gjør imidlertid at datoene for de ulike generalforsamlinger settes til mai 2022.

NND generalforsamling med ca. 50 delegater avholdes 6. – 8. mai 2022. ØND generalforsamling med ca. 200 delegater avholdes 13. – 15. mai 2022. VND generalforsamling med ca. 90 delegater avholdes 20. – 22. mai 2022. DNU generalforsamling med ca. 100 delegater avholdes 26/27. – 29. mai 2022.

Dersom generalforsamlingene må utsettes en tredje gang, bør muligens vedtektsnemnda fremme forslag til vedtekter som kan definere veivalg i krisetider, og la delegatene støtte dem i digital avstemning. Adventistkirkens hovedstyre er oppmerksom på faren for ny utsettelse, og jobber med mulige løsninger. Styret har søkt juridisk bistand i drøftelsen av nåværende utsettelse, og kan henvise til nødrett. Regjeringens smitteverntiltak og vaksinasjonsprogram tilsier imidlertid at gjennomføring i 2022 bør anses som en rimelig målsetting.