Evangeliet ifølge Hebreerbrevet

Harald Giesebrechts The Heavenly Sacrifice of Christ in the Story-World of The Epistle to the Hebrews følger analogien punkt for punkt i sammenligningen mellom levittiske yppersteprester og Jesus. For å kvalifisere som yppersteprest må han identifisere seg med menneskene og oppleve lidelse, død, herliggjørelse og udødelighet. Først etter dette kan han som yppersteprest frembære sitt offer fremfor Gud i himmelen, lik ypperstepresten gjorde på den store forsoningsdagen i den jordiske helligdommen. Følgelig er Jesu offer plassert i tid og sted i himmelen etter oppstandelsen, ikke kun på korset.

Av Christoffer Dahlseide

Mange mener Hebreerbrevet opprinnelig var en tale. Jeg undres i så fall på hvor mange av oss som ville klart å følge talerens gjennomgang en sabbats morgen! Opp gjennom årene har jeg bladd en del i Hebreerbrevet, forsøkt å forstå argumentasjonen og konklusjonene som trekkes der. Jeg har vært frustrert over valg og bruk av tekster fra GT og over hvordan forfatteren argumenterer. Det virker ofte så fremmed. Står for eksempel Messias over datidens yppersteprester fordi Levis forfader og patriark Abraham ga tiende til og ble velsignet av Melkisedek?

Det er ikke ofte jeg blir overrasket over å lese helt nye vinklinger i dette brevet, men Harald Giesebrechts masteroppgave representerer en annerledes og spennende tilnærming som fortjener oppmerksomhet.

CD: I avhandlingen beskriver du hvordan Hebreerbrevet konstruerer en analogi mellom ypperstepresten og Jesus. Hvordan skiller dette seg fra en vanlig typologisk lesning av Hebreerbrevet? HG: Å lese brevet typologisk, innebærer en tanke om at det er profetier innbakt i selve helligdomstjenesten, og at forfatteren viser hvordan de oppfylles på Jesus. Men i så fall er det veldig mange elementer Hebreerbrevet hopper over. Slik brevet ser det, består «profetien» i helligdomstjenesten heller av hvor utilstrekkelig den er: Ofrene må gjentas og gjentas, og prestene dør og må erstattes. Det er en evig runddans som aldri gir noen endelig løsning. Slik «profeterte» helligdomstjenesten at den måtte avløses av noe bedre. Og når Jesus presenteres som avløseren, velger brevet bare noen få elementer fra den store forsoningsdagen: Slik en øversteprest med evne til medfølelse var blitt innsatt for å bære fram et offer av blod i det aller helligste én gang i året, slik er Jesus blitt innsatt som øversteprest og har én gang for alle båret fram seg selv, i den himmelske helligdommen. Fra kapittel en til kapittel ti bygger brevet systematisk opp denne analogien, bit for bit med stadig nye detaljer og argumenter.

CD: Hebreerbrevet fokuserer blant annet på at Jesus måtte kvalifisere seg som yppersteprest, så hvilke detaljer vektlegger du spesielt i oppgaven din? HG: Kapittel 2, slutten av kapittel 4 og kapittel 5 i Hebreerbrevet argumenterer for at Jesus er kvalifisert til å være vår prest, fordi han på alle måter har blitt sine brødre lik. Han er prøvet i alt, til og med døden. Han kan forstå oss fullt ut. Men når vi tar med kapittel 7, ser vi at han også er kvalifisert fordi han har lagt døden bak seg og lever for alltid som vår mellommann.

CD: Åp 13,8 beskriver et lam som ble slaktet fra verdens grunnvoll ble lagt. Var ikke Jesus både «sønn» og «øversteprest» fra «verdens grunnvoll ble lagt»? HG: Ikke i måten Hebreerbrevet forstår og forteller historien på. I det nye testamente blir Jesus bekreftet som «Guds Sønn» (kode for «Messias»), da han i dåpen ble salvet med Ånden til å være jødenes Messias og hørte ordene: «Dette er min sønn.» Liknende blir han i Hebreerbrevet ikke øversteprest før etter sin død. Hebr 7,2028 sier det rett ut: Loven innsatte svake mennesker som hadde den store feilen at de alle døde, mens Guds ed («som kom etter loven») innsatte Jesus – en som hadde nådd fram til fullendelsen og som aldri dør. Først etter man er innsatt, kan man bære fram offer. Det er logikken.

CD: I din lesning er ikke korset høydepunktet i Hebreerbrevet. Høydepunktet er når Jesus trer frem for Faderen med sitt offer, etter oppstandelsen. Men hvis det skjer først da, hva er det da han frembyr? Og hvordan blir ritualene fra helligdomstjenesten brukt av Hebreerbrevet til å demonstrere dette?

Øverstepresten:

A. Innsatt som øversteprest for å bære fram gaver og offer for synd (5,1). B. Solidaritet med folket (5,2–3). C. Ikke innsatt seg selv, men kalt av Gud (5,4).

Kristus:

C’. Kristus gav ikke seg selv den ære å være øversteprest, men fikk den av Gud som kalte ham sønn og prest (5:5–6). B’. Solidaritet med menneskene (5,7–8). A’. Kalt øversteprest og ble opphav til evig frelse (5,9–10).

HG: De fleste gjør en stor feil både når de leser Hebreerbrevet og studerer helligdomstjenesten. De begynner med korset, og kaller det som skjedde der et «offer», og så tolker de alle ofringer som om det handler om at «noen dør». Men vi må først gå til offersystemet og la det definere hva et offer er. Om de bare drepte et dyr og lot det ligge, utgjorde det ikke noe offer i det hele tatt. Det måtte presenteres for Gud i helligdommen på ulike måter. Mange ofringer var også blodløse: Olje, korn, vin, brød, salt. De fleste ofringene handlet ikke engang om synd. Symbolikken var å dele et festmåltid med Gud (og prestene), i takknemlighet og glede.

Når blod var involvert, representerer det liv (3 Mos 17,11). Flere forskere hevder at hebreerne nærmest så på blod som «flytende liv». Blodet kunne derfor sone og vaske bort urenhetene menneskenes synd hadde påført helligdommen og forholdet til Gud.

Dette var ikke billig nåde. Synd har en kostnad. Men symbolikken var ikke at prestene bar beviset på et drap inn i helligdommen for å overbevise Gud om å tilgi. Død gjorde generelt uren. Det var fordi blodet representerte liv (ikke død), at det kunne brukes av prestene i helligdommen til å sone synd og reparere. Offerdyret skulle være lyteløst, fordi blodet skulle representere et fullkomment liv.

Hebreerbrevet setter likhetstegn mellom blodet og en levende og feilfri Jesus (9,14). Han presenterer seg selv for Gud som en representant for menneskeheten som ikke hadde feilet, som var 100 prosent lojal selv inn i døden, og som dermed på menneskenes vegne har gjenopprettet det Adam tapte.

Det Jesus presenterte for Gud, var sitt liv som menneske – og et helt menneskeliv omfatter både fødsel og død. Jesus levde hele sitt liv i lojalitet mot Gud og presenterte dette livet for Gud. Det er derfor vi stoler på ham og ikke på oss selv. Det er derfor han er den perfekte mellommann!

CD: Hva blir betydningen av Jesu død i en forsoning som ikke fokuserer på slaktingen av offeret, eller primært på en stedfortredende død? HG: Jeg går så langt som å si at offersystemet, verken i GT eller i Hebreerbrevet, kommuniserer at Gud krever at «noe(n) må dø» som en betingelse for tilgivelse. Dette er i harmoni med Jesu ord i Bergprekenen om at vi skal elske våre fiender, ikke gjengjelde ondt og fritt ettergi skyld fordi Gud er slik. Guds rettferdighet slik den åpenbares av Jesus, er ikke gjengjeldende, men gjenopprettende! Og likevel er Skriften klar på at Jesus døde for oss, og til og med at han måtte dø!

Det er imidlertid mange måter man kan si at Jesus døde for oss, uten å bruke ordene i stedet for. En soldat som gir livet sitt for landet, har dødd for oss, men ikke i stedet for oss. Det er aldri «meningen» at sivile skal dø i krig. En fagforeningsledelse kan forhandle fram goder på vegne av alle medlemmene. De gjør det ikke i stedet for alle medlemmene. Det var ikke slik at alle

Det er imidlertid mange måter man kan si at Jesus døde for oss, uten å bruke ordene i stedet for.

medlemmene egentlig skulle sittet rundt forhandlingsbordet. Men resultatet er for oss.

Både Jesu liv og død var, ifølge Hebreerbrevet, nødvendig for å løse syndeproblemet vårt. Han måtte på alle måter bli sine brødre lik for virkelig å kunne være vår mellommann. Og han måtte leve et helt liv i lojalitet mot Gud for at Gud skulle anerkjenne ham som sin mellommann.

CD: Ingen andre bøker i NT omtaler helligdommen og den store forsoningsdagen i et slikt omfang som Hebreerbrevet. På slutten av 80-tallet produserte Adventistkirken en bok om Hebreerbrevet i kjølvannet av diskusjonen om Daniel, Åpenbaringen og helligdommen i himmelen. Komiteen oppsummerte slik: «Hebreerbrevet verken bekrefter eller avkrefter at Jesu prestetjeneste hadde to separate aspekter». Hva sier Hebreerbrevet om Jesu rolle etter at han bar fram offeret i himmelen? Ja, han er vår yppersteprest, vår mellommann og forløper inn gjennom forhenget, en som kommer oss til hjelp i vår svakhet – men sier Hebreerbrevet noe mer? HG: For meg er den vanskeligste teksten Hebr 9,22, som tilsynelatende sier at Gud må se blod for å kunne tilgi. Men for mange teologer utenfor Adventistkirken, er det 9,23 som sier at også himmelske ting må renses, som volder problemer. For en del er dette så absurd at de har gitt opp å tolke det. Helligdomsperspektivene i oppgaven min forklarer imidlertid hvordan Hebreerbrevet tenker om dette: Jesu blod er Jesu fullkomne liv som reparerer relasjonen mellom Gud og menneskeheten i himmelen:

Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig (Hebr 9,11-12).

Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen forløsning, [fordi det gjenstår å rense urenheten påført helligdommen] (Hebr 9,22)

De jordiske etterligningene av det som er i himmelen, må altså renses på denne måten. Men selve den himmelske helligdommen må renses ved offer som er bedre enn disse (Hebr 9,23).

Slik livet i blodet symbolsk reparerte skaden synden hadde gjort på forholdet mellom Gud og mennesker i den gamle helligdommen, slik reparerer Jesus skaden

Forstetter på neste side

Forts. fra foregående side

synden har gjort mellom Gud og mennesker i kosmisk skala. Oppgaven min svarer altså på anklagene om at rensing av en himmelsk helligdom er for merkelig å forholde seg til, og forklarer også hvordan Hebreerbrevet ser for seg at det skjer.

Men oppgaven min løser ikke problemet med at Hebreerbrevet ikke sier noe om en ny fase i Jesu tjeneste århundrer etter hans himmelfart. Komiteen fra 80-tallet, som du nevner, konkluderte med det samme som oppgaven min: Hebreerbrevet tolker ikke helligdomstjenesten i GT på samme måte som mange adventister har gjort. Det betyr ikke i seg selv at adventistenes typologiske tolkning er feil. Hebreerbrevet har for eksempel ingenting om Asasel når det tar for seg den store forsoningsdagen. Betyr det at vi skal ignorere symbolikken i den seremonien? Hebreerbrevet sier heller ikke noe om påskesymbolikken, uten at det hindrer Paulus og evangeliene å se en slik tolkning. Argumentet er at adventistene ikke trenger å låse seg til at Hebreerbrevet mangler et slikt perspektiv.

Men oppgaven min demonstrerer tydeligere enn de fleste andre studier, hvor krystallklart Hebreerbrevet formidler parallellen mellom ypperstepresten som gikk inn i Det aller helligste med offer én gang i året, og Jesus som trådte fram for Gud med sitt offer én gang for alle i den himmelske helligdommen. Adventister nedtoner denne parallellen på grunn av sin endetids-tolkning av Den store forsoningsdagen. Andre teologer gjør det fordi de mener offeret fant sted på korset og bare der.

CD: Hvordan har dybdestudiet av disse tolkningsvariantene gitt deg mer innsikt? Hva tar du med deg videre? Hva bør leserne ta med seg? HG: Jeg har blitt utrolig begeistret for Evangeliet ifølge Hebreerbrevet. Hebreerbrevet forklarer mesterlig hvordan Gud gjennom Jesus søker å bringe oss alle tilbake til både gudsrelasjonen og herligheten Adam mistet, men som Jesus gjennom sitt liv og sin død på våre vegne vant tilbake! Vi har faktisk en representant i guddommen som vil være menneske for evig. For alltid en mellommann mellom det skapte og det uskapte. For et offer. For en nåde! For et evangelium.

Satt på spissen kan man også si at Hebreerbrevet presenterer en ikke-voldelig forsoningslære. Det er ikke slik at Gud løser universets dypeste problemer med å kreve mer død. Det er ikke slik at han ikke kan tilgi uten å se blod. Gud tilgir gjerne den angrende synder. Og i Jesus ser både Gud og vi menneskehetens herlige fremtid fordi Jesu liv reparerer alt det synden ødela.

CD: Jeg er sikker på at om du sender Harald en melding, er han villig til å dele sin oppgave med deg (den er skrevet på engelsk). For meg er det spennende å få et lite glimt inn i den kompetansen og kunnskapen disse dyktige pastorene besitter – og tenker at vi kanskje verdsetter for lite den innsatsen de legger ned i å forstå Bibelen stadig bedre. I Haralds avhandling har du et godt påskudd til å lese Hebreerbrevet fra en ny innfallsvinkel. Den åpner for nye aspekter mange av oss nok aldri tidligere har tenkt på, men som vil berike den videre samtalen.

Gul dag

Av Nina Myrdal

Ti dager med påskefortelling

Torsdag 25. mars var det gul lunsj for å markere påsken i Tyrifjord barnehage. Det meste var gult, alt fra pynt, til påkledning og mat. Noen av barna var gule fra topp til tå, mens andre hadde et gult plagg, eller et plagg med gule detaljer. Barnehagestyrer, Malene Helander, fortalte at hun var overrasket over hvor mange jenter som hadde gule kjoler. Videre fortalte hun om all den gule maten barna spiste: eggerøre, gul paprika, physalis, maiskolber, scones og sitron. Sitron ble det riktig nok ikke spist så mye av, men det var moro for barna å forsøke å smake uten å skjære grimaser.

Maten ble servert som en buffet der de voksne serverte, slik at det var i tråd med riktig smittevern i koronatider. En av maxi-guttene (maxi-barna er dem som begynner på skolen til høsten) forsynte seg hele fem ganger. Barna satt til bords i en hel time, så det var tydelig at de koste seg.

Malene forteller at barna i barnehagen er flinke, de kan alle fargene og nå husker de kanskje gult ekstra godt. Noe annet de også husker, er påskefortellingen fra Bibelen. Hvert år før påske bruker barnehagen ti dager på fortellingen. De starter to uker før palmesøndag og fokuserer på en bit av fortellingen hver dag. De ansatte deler på å formidle fortellingen og har ansvar for forskjellige dager.

Det ble fortalt om inntoget i Jerusalem når barna var på tur i skogen. Alle barna fikk hver sin grankvist og de laget et lite tog der de gikk og ropte hosianna. Barna har også fått høre om nattverdsmåltidet og at Jesus døde på korset, men det viktigste av alt er at de har fått høre at Jesus stod opp fra døden og at graven hans er tom.