UNDERVISNING
Evangeliet ifølge Hebreerbrevet
Harald Giesebrechts The Heavenly Sacrifice of Christ in the Story-World of The Epistle to the Hebrews følger analogien punkt for punkt i sammenligningen mellom levittiske yppersteprester og Jesus. For å kvalifisere som yppersteprest må han identifisere seg med menneskene og oppleve lidelse, død, herliggjørelse og udødelighet. Først etter dette kan han som yppersteprest frembære sitt offer fremfor Gud i himmelen, lik ypperstepresten gjorde på den store forsoningsdagen i den jordiske helligdommen. Følgelig er Jesu offer plassert i tid og sted i himmelen etter oppstandelsen, ikke kun på korset.
Av Christoffer Dahlseide Mange mener Hebreerbrevet opprinnelig var en tale. Jeg undres i så fall på hvor mange av oss som ville klart å følge talerens gjennomgang en sabbats morgen! Opp gjennom årene har jeg bladd en del i Hebreerbrevet, forsøkt å forstå argumentasjonen og konklusjonene som trekkes der. Jeg har vært frustrert over valg og bruk av tekster fra GT og over hvordan forfatteren argumenterer. Det virker ofte så fremmed. Står for eksempel Messias over datidens yppersteprester fordi Levis forfader og patriark Abraham ga tiende til og ble velsignet av Melkisedek? Det er ikke ofte jeg blir overrasket over å lese helt nye vinklinger i dette brevet, men Harald Giesebrechts masteroppgave representerer en annerledes og spennende tilnærming som fortjener oppmerksomhet. CD: I avhandlingen beskriver du hvordan Hebreerbrevet konstruerer en analogi mellom ypperstepresten og Jesus. Hvordan skiller dette seg fra en vanlig typologisk lesning av Hebreerbrevet?
22
HG: Å lese brevet typologisk, innebærer en tanke om at det er profetier innbakt i selve helligdomstjenesten, og at forfatteren viser hvordan de oppfylles på Jesus. Men i så fall er det veldig mange elementer Hebreerbrevet hopper over. Slik brevet ser det, består «profetien» i helligdomstjenesten heller av hvor utilstrekkelig den er: Ofrene må gjentas og gjentas, og prestene dør og må erstattes. Det er en evig runddans som aldri gir noen endelig løsning. Slik «profeterte» helligdomstjenesten at den måtte avløses av noe bedre. Og når Jesus presenteres som avløseren, velger brevet bare noen få elementer fra den store forsoningsdagen: Slik en øversteprest med evne til medfølelse var blitt innsatt for å bære fram et offer av blod i det aller helligste én gang i året, slik er Jesus blitt innsatt som øversteprest og har én gang for alle båret fram seg selv, i den himmelske helligdommen. Fra kapittel en til kapittel ti bygger brevet systematisk opp denne analogien, bit for bit med stadig nye detaljer og argumenter. CD: Hebreerbrevet fokuserer blant annet på at Jesus måtte kvalifisere seg som yppersteprest, så hvilke detaljer vektlegger du spesielt i oppgaven din? HG: Kapittel 2, slutten av kapittel 4 og kapittel 5 i Hebreerbrevet argumenterer for at Jesus er kvalifisert til å være vår prest, fordi han på alle måter har blitt sine brødre lik.
Han er prøvet i alt, til og med døden. Han kan forstå oss fullt ut. Men når vi tar med kapittel 7, ser vi at han også er kvalifisert fordi han har lagt døden bak seg og lever for alltid som vår mellommann. CD: Åp 13,8 beskriver et lam som ble slaktet fra verdens grunnvoll ble lagt. Var ikke Jesus både «sønn» og «øversteprest» fra «verdens grunnvoll ble lagt»? HG: Ikke i måten Hebreerbrevet forstår og forteller historien på. I det nye testamente blir Jesus bekreftet som «Guds Sønn» (kode for «Messias»), da han i dåpen ble salvet med Ånden til å være jødenes Messias og hørte ordene: «Dette er min sønn.» Liknende blir han i Hebreerbrevet ikke øversteprest før etter sin død. Hebr 7,2028 sier det rett ut: Loven innsatte svake mennesker som hadde den store feilen at de alle døde, mens Guds ed («som kom etter loven») innsatte Jesus – en som hadde nådd fram til fullendelsen og som aldri dør. Først etter man er innsatt, kan man bære fram offer. Det er logikken. CD: I din lesning er ikke korset høydepunktet i Hebreerbrevet. Høydepunktet er når Jesus trer frem for Faderen med sitt offer, etter oppstandelsen. Men hvis det skjer først da, hva er det da han frembyr? Og hvordan blir ritualene fra helligdomstjenesten brukt av Hebreerbrevet til å demonstrere dette?
Øverstepresten:
A. Innsatt som øversteprest for å bære fram gaver og offer for synd (5,1). B. Solidaritet med folket (5,2–3). C. Ikke innsatt seg selv, men kalt av Gud (5,4).
Kristus:
C’. Kristus gav ikke seg selv den ære å være øversteprest, men fikk den av Gud som kalte ham sønn og prest (5:5–6). B’. Solidaritet med menneskene (5,7–8). A’. Kalt øversteprest og ble opphav til evig frelse (5,9–10).
Adventnytt 5-2021
