Tema: Adventistkirkens struktur og organisasjon
INNHOLD
bygge relasjoner mellom hverandre og til
ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud ved å informere og engasjere gjennom relevante tekster og viktige temaer.
Do I matter
Troens styrke i vanskelige tider
Fem svar
relevante tekster og viktige temaer.
lom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem
ADVENTungdom er gratis for alle unge mellom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 375 (420 for utlandet).
Hvor er du når jeg trenger deg? 8 En personlig fortelling
Troens styrke i vanskelige tider ....... 14
Hope Channels nye webside ...........
ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre
ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens mening og er ikke nødvendigvis i tråd med SDAs offisielle synspunkter. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale, samt valg av tekster til publisering.
«Frykt
Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley
Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley
Redaktør: Miriam Sharif Marley
Redaktør: Tiani Præstiin
Redaksjonsråd: Charlotte Duun, Elias Fonn Aluwini, Kaia Harral, Tiani Præstiin, Safi Nziwa Kisunzu
Layout og utforming:
Redaksjonsråd: Charlotte Duun, Tiril Kristine Knutsen, Jonatan Kolstad, Leo Moen, Kaia Harral, Ruben Cornelius Stokland, Sarah Emina Andersen
Layout og utforming:
Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen
Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Envato elements, AME.
Trykk: X-IDE AS - www.xide.no
Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Envato elements, AME.
Korrektur: Edel Krøll
Trykk: X-IDE AS - www.xide.no
Korrektur: Edel Krøll
Kontaktinformasjon
Kontaktinformasjon
ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com
Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70
ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com
Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50
Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70
Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50
ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» Jesaja 41,10
«Dere er Kristi kropp, og hver enkelt er en del av den.»
1. Korinterbrev 12,27
REDAKTØRENS HILSEN
Du har kanskje hørt det?
2025 er året hvor representanter fra alle Norges adventistmenigheter samles til generalforsamling for å stemme frem hvem som skal lede Adventistkirken i Norge de neste fem årene. I sommer skal også delegater fra hele verden med tilknytning til Adventistkirken samles i Missouri i USA for å diskutere saker som angår verdenskirken og stemme frem verdenslederne. Spennende? Ja!
Men… hva er egentlig en generalforsamling for noe?? Og hva er en delegat? For å forstå måten kirken vår er organisatorisk sammensatt på, og for å henge med i «de voksnes» samtaler om Adventistkirkens fremtid, kan det virke som om man er nødt til å lære seg en hele remse med nye ord. Man kan nesten si at det finnes et helt eget «fagspråk» for hvordan menigheten er satt opp på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.
Jeg tror ikke jeg tar feil i å anta at det er mange unge i menigheten som ikke kan så mye om de organisatoriske sidene ved Adventistkirken. Derfor: Nytt år, ny innsikt! Redaksjonsrådet har gjort sitt beste for å sette sammen et blad som kan forklare litt av hvordan det hele egentlig fungerer.
Men midt i alt det organisatoriske, håper jeg vi sammen kan huske på at det er Guds kjærlighet og ord til oss som er det aller viktigste, og at det er dette som i bunn og grunn må binde oss sammen – mer enn, og på tvers av, kirkeorganisasjon, valg, vedtekter, møter og diskusjoner. 1 Korinterbrev 16,14: «La alt dere gjør, skje i kjærlighet.»
Må Gud rikelig velsigne ditt 2025.
Klem fra Tiani
ANDAKT
Skrevet av Tiril Kristine Knutsen
«Nytt år og en ny meg», det sier ofte de som har et nyttårsforsett. Ja, faktisk så mange som 3 millioner nordmenn (ifølge Aftenposten), har en eller annen form for målsetning for 2025. Hvordan ønsker du at ditt 2025 skal se ut?
I en verden preget av krig, uro og katastrofer, har jeg hatt et enda sterkere grep om troen og håpet enn noen gang. Det er viktig å kunne balansere ut alt som skjer, med håpet om en bedre fremtid. Å vite at Gud har en plan for verden, for vår fremtid, for deg og meg. For hvordan kan vi være en motvekt i en turbulent verden? Det kan føles ut som en håpløs og uendelig oppgave, men det trenger ikke å være så omfattende og vanskelig! Ikke alle kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Du har kanskje hørt om at en liten tue velter stort lass? Nettopp slik kan vi være i 2025, og med små og store bidrag velte store lass med godhet rundt oss. Små ting du gjør i hverdagen kan tross alt få store ringvirkninger. Om det er å smile til flere du møter på gaten, å være et «ja»-menneske som folk kan regne med, eller å synge mer i kirken. Vit at verden trenger tankene og ideene dine! Om du har følt på at Gud har kalt deg til noe, ikke la deg stoppe! Nå er sjansen for å starte på nytt og lage vanene dine! La deg bli utfordret og ledet, og la 2025 være året hvor Gud kan gjøre store ting gjennom deg!
Det er lett å tenke «hva kan jeg gjøre», eller «Gud kan ikke bruke meg akkurat der, det er noen andre som passer bedre», så vit at det ikke stemmer! Gud kan bruke alle, og
Han kan bruke deg! La oss utfordre oss til å stole på Hans plan. Vi i AU heier på deg, og gleder oss over at det er et nytt år som byr på nye muligheter! Muligheter til å vokse og å tjene Gud!
Matteus 5,14-16 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.
Tiril Kristine Knutsen
Jonatan Kolstad
Leo Moen
Kaia Harral
Charlotte Duun
Hva kan du gjøre for å være en aktiv del av fellesskapet?
EFESERNE 4,16
”Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av alle ledd, etter at hver enkelt del gjør sin oppgave, vokser kroppen og bygger seg selv opp i kjærlighet.”
Hvordan kan du bidra til kirkens oppbygging?
MENIGHETSDEMOKRATI, ORGANISASJON OG STRUKTUR – LITT INNFØRING….
HVA ER POENGET MED STRUKTUR OG GENERALFORSAMLINGER I KIRKA?
Skrevet av Marianne Dyrud
ALLE HAR NOE Å SI
Denne lille veiledningen er blitt til for å informere om hvordan menighetsstrukturen og generalforsamlingene i Syvendedags Adventistkirken - Den norske union (unionen/DNU) fungerer. Jeg håper at mange av dere vil være med og si deres mening som delegat på generalforsamlingene og i menighetene. For vi har alle noe å si.
Samtidig kan det fort bli upraktisk når alle har noe å si på en generalforsamling. Derfor er det opprettet nemnder og laget prosedyrer for hvordan møtene gjennomføres og avgjørelser tas.
HVOR FINNER DU MER INFORMASJON?
Vedtekter for Syvendedags Adventistkirken – Den norske union, ØND, VND og NND finner du her:
Saksliste og program for generalforsamlingen 2025 (kommer senere) og referatet fra alle generalforsamlingene i 2022 finner du også her:
MEDLEM AV EN MENIGHET
Alle menighetsmedlemmer er en del av en lokal menighet. Det er her du blir tatt opp som medlem og har ditt daglige trosfellesskap. Menigheten har et styre som velges på et menighetsmøte.
Med jevne mellomrom, har menighetene valg av menighetsledere. Disse blir også valgt på et menighetsmøte.
Den grunnleggende «byggeklossen» i Syvendedags Adventistkirken er mennesker, mennesker som har møtt Jesus Kristus og tatt imot ham som sin personlige frelser. Mennesker som i sitt møte med Jesus ser betydningen av adventbudskapet og vel-
ger gjennom den troendes dåp å slutte
GENERAL KONFERANSEN (VERDENSKIRKEN)
DEN NORSKE UNION
DISTRIKTER
MENIGHETER
DISTRIKTER
Alle menighetene i Norge hører til et distrikt (Østnorsk, Vestnorsk og Nordnorsk), som igjen hører til en union (DNU). Medlemsmenigheter tas opp og evt. strykes som medlemmer på generalforsamlingen i distriktet.
Distriktene har en leder som representerer sitt distrikt i unionen.
DISTRIKTSLEDER
For å utføre det daglige arbeidet i et distrikt, velger distriktets generalforsamling en distriktsleder som er distriktets øverste administrasjon. Det er en pastor som har denne oppgaven, og er menighetspastorenes nærmeste overordnede.
DISTRIKTSSTYRE
Distriktsstyret ledes av distriktslederen, og er distriktets øverste organ mellom generalforsamlingene.
DISTRIKTETS GENERALFORSAMLING
Distriktets øverste myndighet utgjøres av distriktets generalforsamling som samles med fem års mellomrom. På generalforsamlingen avgjør de delegerte hvilke retningslinjer som skal gjelde for distriktet. Den velger distriktsleder og distriktsstyret som skal være distriktets øverste organ i perioden fram til neste generalforsamling.
DELEGERERTE TIL DISTRIKTETS GENERALFORSAMLING
Menighetene i et avgrenset geografisk område utgjør et distrikt. Med fem års mellomrom, avholder distriktet generalforsamling. Den enkelte menighet i distriktet utpeker et visst antall delegerte som representerer menigheten på distriktets generalforsamling. De delegerte godkjennes av menighetens forretningsmøte.
VESTNORSK (VND)
KIRKER
I ØND:
• Asker og Bærum
• Elverum
• Fredrikstad
• Gjøvik
• Grenland
• Gudbrandsdalen
• Hadeland
• Halden
• Hamar
• Hønefoss
• Jessheim
• Kongsberg
• Kongsvinger
• Larvik
• Lillehammer
• Mjøndalen
• Mosjøen
• Moss
• Mysen
• Namdal
• Oslo – Betel
• Oslo – Cornelius
• Oslo – Ulsrud
• Sandefjord
• Sandnessjøen
• Sarpsborg
• Sauherad
• Skotselv
• Strømmen
• Trondheim
• Tyrifjord
• Tønsberg
KIRKER I VND:
• Arendal
• Bergen
• Eidså
• Flekkefjord
• Haugesund
• Haugesund
• Kristiansand
• Mandal
• Molde
• Sandnes
• Stavanger
• Sør-Karmøy
• Ålesund
KIRKER I NND:
• Alta
• Bodø
• Bø
• Hammerfest
• Harstad
• Indre Senja
• Kirkenes
• Lofoten
• Melbu
• Sortland
• Steigen
• Tromsø
• Vadsø
UNIONEN (DNU)
Unionen ansetter og lønner blant annet pastorer, utvikler ressurser og driver avdelingsarbeid innenfor noen fokusområder.
DNU har blant annet ansvar for utgivelse av Adventnytt og avdelingsarbeidet.
Unionen har også som oppgave å støtte lokalt menighetsarbeid i samarbeid med distriktene, og ansetter pastorene.
Unionen eier skole- og kirkebygg. Det er også unionen som mottar og fordeler innbetalt tiende, som brukes til lønninger til pastorer, menighetsarbeid og evangelisk arbeid. Unionen mottar og fordeler også andre gaver til Adventistkirken.
DELEGERTE TIL UNIONENS
GENERALFORSAMLING
Distriktene som utgjør medlemmene i unionen, sender sine delegerte til unionens generalforsamling.
VALGT ADMINISTRASJON
Den daglige ledelsen i unionen utgjøres av en valgt administrasjon. Administrasjonen velges vanligvis under generalforsamlingen.
Det er tre valgte posisjoner i administrasjonen i DNU: unionsleder, organisasjonssekretær og økonomisjef.
VALGTE/UTPEKTE AVDELINGSLEDERE
OG ASSISTENTER
I unionen er det vanligvis avdelingsledere som har ansvaret for å tilrettelegge og inspirere til de ulike formene for arbeid som menigheten driver med, som f.eks. menighetsmisjon, sabbatsskole, barne- og ungdoms (SABU)-, helse- og skolearbeid for å nevne noen.
Unionens lokaler ligger på Vik i Hole (ØND)
UNIONSSTYRET
Generalforsamlingen for DNU, velger unionens styre.
Unionens styre tar hånd om det budsjettmessige og regnskapsmessige for alle tre distriktene. Unionens styre ansetter videre alle ansatte, både i unionen og distriktene.
UNIONENS GENERALFORSAMLING
Unionens generalforsamling følger den samme periodelengde som Generalkonferansen (GC) bruker: Fem år. Her behandles retningslinjene for unionens drift, samt godkjenning av regnskaper og valg av administrasjon og avdelingsledere.
DIVISJONER
Divisjonene er regionale kontorer for Generalkonferansen (GC). Vi er en del av Trans-European Division (TED). Divisjonens administrative ledelse blir valgt under GCs hovedforsamling. Avdelingslederne blir enten valgt under GCs hovedforsamling, eller de blir utpekt av divisjonens styre. Divisjonens leder er en av viselederne i GC.
I Norge er divisjonen mest kjent for å arrangere ungdomskongress, speider camporee, og drive Newbold College. Divisjonen sender to representanter til generalforsamlingen i unionen. På generalforsamlingen i unionen er divisjonslederen en nøytral person som leder arbeidet i valgnemnda.
GENERALKONFERANSEN (VERDENSKIRKEN)
Generalkonferansen (GC) utgjør det øver ste organisasjonsleddet i Adventistkirken. Medlemmene i GC er unionene som finnes spredt rundt i alle verdensdeler, og noen distrikter som av forskjellige grunner er knyttet direkte til enten en divisjon eller GC.
Hvert femte år samles GC til sin general forsamling, hvor blant annet prosedyrer, menighetshåndboka, og trospunkter gjennomgås, debatteres og godkjennes. Unionen (alle unioner er medlem av GC) utpeker de delegerte som skal represen tere unionens område på GCs hovedfor samling.
LAND SOM ER MED I TED:
• Ålandsøyene
• Albania
• Bosnia-Hercegovina
• Kroatia
• Danmark
• Estland
• Færøyene
• Finland
• Hellas
• Grønland
• Guernsey
• Ungarn
• Island
• Irland
• Isle of Man
• Jersey
• Latvia
• Litauen
• Montenegro
• Nederland
• Nord-Makedonia
• Norge
• Polen
• Serbia
• Slovenia
• Sverige
• Storbritannia
• Nord-Irland
• Den sørlige delen av Kypros
GRUNNLEGGENDE BEGREPER
STYRET (DNU - UNIONSSTYRET)
Vedtektene beskriver styrets arbeid: «Styret skal forvalte organisasjonens anliggender i samsvar med vedtektene og etter de forskrifter og pålegg som generalforsamlingen eller andre organer har gitt» (DNUs vedtekter § 17 fjerde ledd).
AVDELINGSLEDERE
DNU har en rekke avdelinger. Lederne for disse avdelingene rapporterer til generalforsamlingen og velges etter forslag fra valgnemnda.
sedyreregler for hvem som får ordet når, og hvordan en avstemning foregår.
VEDTEKTER
Generalforsamlingen velger styrets medlemmer, inkludert ledelsen (i tillegg blir en pastor valgt som tillitsperson og representant for pastorene i unionsstyret og Utvidet ADMIN). Styret godkjenner budsjett, regnskap, pastoransettelser og overordnede satsninger. Styret har ansvaret for den daglige driften av unionen og følger opp vedtak som er fattet av generalforsamlingen, for eksempel valg av avdelingsledere og handlingsplanen.
LEDELSE/ADMIN
Unionens ledelse består av en unionsleder, organisasjonssekretær og økonomisjef. De har ansvaret for den daglige ledelsen av kirkens arbeid i Norge. De er personalledere for de ansatte i avdelingene og på unionskontoret. I tillegg er unionsleder DNUs representant på Generalkonferansen og divisjonsmøter, og er også organisasjonens ansikt utad.
SABU/Ungdomsavdelingen, Pastoravdelingen, Sabbatsskolen, Medieavdelingen og Skoleavdelingen er noen av avdelingene som det velges en avdelingsleder for. ADRA, Tyrifjord Videregående Skole, Skogli og Mosserød er organisert på en litt annen måte, men rapporterer likevel til generalforsamlingen, ettersom de er en del av kirkens arbeid i Norge.
POLITIKK ELLER DEN HELLIGE ÅNDS
VEILEDNING? ROLLEN SOM
DELEGAT PÅ EN
GENERALFORSAMLING
Vedtektene er organisasjonens «grunnlov». De fastsetter rammene for hvordan vi er organisert. Her står det for eksempel hvor ofte det skal avholdes generalforsamling, og hvilke oppgaver de valgte lederne skal ha. Dette er med andre ord reglene for den overordnede strukturen i organisasjonen, men de sier ikke noe om hvor mange ansatte vi skal ha eller hva vi skal prioritere. Det finnes også en vedtektsnemnd som behandler forslag til vedtektsendringer. Vedtektene kan bare endres på en generalforsamling.
I tillegg har ledelsen et godt samarbeid med distriktslederne og pastorenes tillitsvalgte i Utvidet ADMIN.
Ledelsen arbeider tett sammen med styret, som er kirkas høyeste myndighet i tiden mellom generalforsamlingene.
Å være delegert på en generalforsamling er et ansvarsfullt verv. Du er valgt som delegat fordi menigheten/distriktet mener at du kan representere det og dets medlemmer. Dette betyr imidlertid ikke at distriktet kan bestemme hva delegaten skal si - alle er bare bundet av sin egen overbevisning. Vi ser på oss selv som hverandres tjenere, der hver og en søker alles beste. På samme måte er det heller ikke noen bestemt person som i kraft av sitt verv bestemmer over andre. Derfor er det et ansvar å tenke på menighetens felles beste og ikke bare kjempe for å forbedre sin egen situasjon eller posisjon. På samme måte ber vi Den hellige ånd om å veilede oss i avgjørelsene som tas.
Det er ingen partier på en generalforsamling, og det er ulovlig praksis å innhente støtte til en bestemt sak på forhånd, ettersom sakene bør behandles på riktig sted: I en nemnd (komite) eller i plenum (felles møte).
Når delegatene er samlet, finnes det pro-
NEMNDER
Det som skal stemmes over, diskuteres i en nemnd og legges deretter frem for delegatene i salen. På denne måten trenger ikke hundrevis av mennesker å være enige om en spesifikk formulering og vi unngår å diskutere personsaker.
EN SISTE TING:
Menighetsdemokrati er nødvendig og bra. Vi lærer av hverandre når vi kommer sammen, og kan snakke sammen om viktige satsninger for kirka vår. Det er noe vi ønsker å fortsette med.
2025 – Valgåret!
Hver eneste dag tar vi bevisste og ubevisste valg om smått og stort. Nå har du tatt valget om å starte og lese denne artikkelen. Alle valgene vi foretar oss i livet, påvirker oss i ulike retninger.
2025 er et år som kommer til å preges av mange forskjellige valg. I dette bladet leser du for eksempel om valg i Adventistkirken. Senere dette året kommer det til å være et spennende stortingsvalg.
Noen valg kan virke viktigere enn andre. Rundt nyttår tenkte du kanskje at du ville «starte et nytt og bedre liv»? Hvordan har det gått med dine nyttårsforsett? I følge en kjent treningsapp bryter folk i snitt nyttårsforsettet sitt allerede 19. januar, så hvis
du fortsatt holder det gående - fortjener du en skikkelig high five!
ADRAs visjon er «en verden uten urettferdighet og fattigdom der alle mennesker kan utøve sin rett til å nå sitt potensial og leve et verdig liv.» For at mennesker som ADRA jobber sammen med skal kunne nå sitt potensial og leve et verdig liv, må faktisk vi i vår del av verden ta noen praktiske valg for å skape litt mer rettferdighet. Valget du tar når du velger å bli en fast giver, en ADRA-venn for livet, vil igjen gi valgmuligheter for andre – kanskje ett menneske på din egen alder som ellers ikke ville hatt den muligheten hvis det ikke var for ditt valg.
Hvis du fortsatt leser denne artikkelen: Gratulerer med et sterkt valg. Jeg oppfordrer deg til å trene på å gjøre valg som kan gjøre livet bedre for deg selv og de rundt deg.
I forrige utgave av Aventungdom delte vi flere tips til hvordan du kan samle inn penger til ADRA. Ta valget i dag - om det er å bli fastgiver eller du finner andre måter å samle inn penger på. Det starter med valg. Å bestemme seg.
Blir du inspirert? Merk din gave eller innbetaling med Adventungdom, så får vi oversikt over hvor mye vi klarer å få til sammen i 2025.
Ghoster du oss?
Ikke være en NPC.
Gain 10.000 aura points ved å bli fast giver hos ADRA. Lets cook together i 2025!
FR 50 bucks i måneden makes progress for 3 jenter i året. Du kan være en superhero for pocket money.
Min plass i kirken: Hvordan kan JEG påvirke?
Skrevet
av
Charlotte Duun
«Kirken gir meg ingenting», var det en venninne som sa til meg. Deretter fortalte hun videre hva hennes mor hadde svart henne på dette. «Det handler ikke bare om hva kirken kan gi deg, men også hva DU kan gi til kirken, hva DU kan gjøre! Det er da kirken kommer til å gi mening og faktisk gi deg noe!». Dette forandret mitt syn på min plass i kirken. Jeg bestemte meg for å spørre i min egen kirke. Da jeg tok saken i egne hender og spurte hvor det var behov for hjelp i kirken, fikk jeg mange ulike muligheter. Alt fra å hjelpe til med barnesabbatskole, ta opp kollekt, arrangere og komme med ideer til ungdomslaget, speideren, lede eller hjelpe til under gudstjenesten med blant annet skriftlesning og bønn. Jeg valgte å ta del i både speideren, hjelpe til i barnesabbatskole og lede under gudstjenesten.
Tro det eller ei, det ble mer gøy å gå i kirken! Jeg følte det hadde en betydning at jeg var der. I tillegg fikk jeg plutselig mange ulike arenaer i kirken hvor jeg kunne gjøre en forskjell, og ha betydning for menigheten. Alt ifra å velge sanger til gudstjenesten til hva vi fant på med barna i sabbatskolen, og hvor vi dro på speidertur! Ut ifra min egen erfaring kan jeg virkelig anbefale å delta i kirken på alt ifra små til store ting. Hvis du velger å flytte målet med å dra i kirken fra å ikke bare bli underholdt, men til å også bidra, vil det ende opp med å gi deg så mye!
Det finnes flere ulike måter du kan påvirke i kirken på. Her er noen ideer:
• Delta som barnesabbatskole lærer
• Delta på Gudstjeneste-programmet (ta opp kollekt, lese skriftlesning, holde bønn, være forsanger, spille instrument osv.)
• Bli med i speideren
• Delta i bønnegruppe, bibelstudie (bli med å starte opp en)
• Delta i menighetsmøter
• Stem på menighetsråd og delegater
• Engasjer deg i lokale prosjekter som ungdomslag eller andre forum
• Bli kjent med de andre i menigheten din
Mandelkonfekt!
Delt av Kaia Harral
Ingredienser:
300 g mandler
200 g sjokolade
Havsalt til å drysse på (vi bruker Maldonsalt)
gir ca. 40 - 50 konfektbiter
Håpersmaker!det
Hvordan gjør jeg det?
1. Rist mandlene: Putt dem på et brett og sett de inn i ovnen i 10 minutter (180 grader). Ta dem ut så de kan avkjøle seg.
2. Smelt sjokoladen over vannbad.
3. Ha mandlene i den smeltede sjokoladen og bland godt sammen. Pass på at alle mandlene blir dekket av sjokolade.
4. Finn fram et stekebrett og dekk det med bakepapir. Bruk en skje og fordel blandingen i grupper på ca. 5 mandler.
5. Dryss havsalt på.
6. La mandelkonfekten stivne (bør avkjøles sakte). Oppbevar i en tett kakeboks, gjerne kjølig.
7. Pakk dem inn i cellofan og gi dem som gave, eller kos deg med dem selv!
I familien vår har det blitt en tradisjon å lage og pakke disse konfektene til pappas kollegaer før jul. En søndag hver desember blir det skikkelig fabrikk hos oss! Det er hyggelig, og er noe man kan gjøre både for andre og med andre.
Bon apetit!
Hei alle Ungdommer!
Jeg kjente kallet til å bli pastor allerede da jeg var elev på TVS.
Da jeg var liten gutt, ble min mor medlem av SDA kirken i Arendal. Der fikk jeg vokse opp blant gode kristne venner. Menigheten hadde aktiviteter for barn og ungdommer og jeg elsket felleskapet. Vi ble bedt hjem til noen til sabbatsmiddag hver Sabbat og vi gjorde så mye sammen!
For meg er derfor FELLESSKAP et viktig ord. Et godt fellesskap med familie, menighetsmedlemmer, venner, og på arbeidsplassen betyr så mye for meg.
Jeg hadde ikke så stor interesse av å studere. Min bror og mor prøvde å overbevise meg om at jeg skulle begynne på TVS og der opplevde jeg tre fantastisk sosiale år. Det var som å være på speiderstevne/ungdomsleir hele tiden! Jeg klarte meg gjennom gymnasiet og det var på TVS kallet til å bli pastor vokste. Tanken på å studere teologi på engelsk ble for mektig for meg. Men jeg hadde bestemt meg for å tjene Gud hele livet.
Etter TVS, ble jeg ettåring i Tromsø, et enormt givende år. Så valgte jeg å studere til sykepleier.
Etter sykepleierhøyskolen, ble jeg enga sjert i menighetsarbeid i fem år før jeg prøvde meg som sykepleier i Nord-Sverige samtidig som jeg tjenestegjorde i menig heten. De hadde ingen pastor i Slussfors, så jeg ble spurt, tok litt utdannelse og ble pastor på heltid.
Hver gang jeg har fått andre jobber uten om pastors arbeidet så har kallet kommet igjen. Senest for syv år siden fikk jeg kallet på nytt igjen og da ble jeg pastor i Norge. Jeg satt en morgen og så inn i peisflam mene og teksten i 2 Tim.1,6.7. gikk rett inn: «Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.»
Skrevet av Per Erik Dekkerhus
Men det er berikende å dykke ned i Guds ord, for siden å gå ut og være blant folk.
Det beste med jobben min er når jeg opplever de dype gode samtalene/bibelstudiene. Det aller, aller beste med min tjeneste er å se et menneske gå ned i dåpsbassenget og gi sitt liv til Jesus. Den gleden tror jeg bare kommer til å vokse. Vi behøver å styrke vårt vennskap med Jesus som aldri
Talerstol
i Tromsø
De lokale kirkene har makten, og DU kan være med og påvirke.
Sant eller usant?
*Teksten er skrevet etter en youtube video fra ”The Scratch News”
Medlemmene i en lokal kirke stemmer på ulike saker som angår alle. Slike avstemninger kalles for forretningsmøter, og kan avholdes når det er nok medlemmer til stede. Du har kanskje opplevd at man på en sabbat stemmer ved håndsopprekning på om man vil ta opp et nytt medlem i menigheten? Strengt tatt er en slik avstemning et forretningsmøte. Riktignok bruker man som regel andre dager av uken på større og mer tidkrevende saker – for eksempel budsjett, årsoppsummeringer eller oppusningsplaner.
Kirkene ledes av en pastor, sammen med et menighetsstyre. Menighetsstyret bestemmer kirkens fremtidsplaner og retning. MEN menighetsstyret og kirkelederne kan ikke overstyre kirkemedlemmenes offisielle avstemning. Dersom menighetsmedlemmene er uenige i menighetsstyrets avgjørelser, kan de innkalle til forretningsmøte og stemme for å oppheve vedtaket (dette gjelder faktisk også på distrikts- og unionsnivå). Slik ser man at makten og autoriteten i virkeligheten ligger hos menighetsmedlemmene.
Det høyeste nivået av forretningsmøter skjer på GC-nivå; på generalkonferansesamlinger hvor medlemmer fra hele den omspennende verdenskirken møtes hvert femte år for å diskutere og stemme over saker som påvirker det globale adventistsamfunnet. Dette kan være alt fra trosspunktene våre eller hvordan man skal stille seg ifht. spørsmålet om kvinnelig ordinasjon. Representantene fra de over 200
landene som møtes her kalles delegater Generelt ventes det at beslutningene som tas på GC-nivå respekteres på alle andre nivåer i kirkestrukturen, men det betyr ikke at medlemmer ikke kan være uenige i eller diskutere vedtakene. I prinsippet kan hvilket som helst medlem ende som delegat på disse møtene, dersom de blir valgt.
Så lurer du kanskje på hvilke krav som stilles for at man kan bli valgt som delegat? Vel, her har du en liste:
1. Du må være et aktivt, trofast og deltakende medlem av Syvendedags Adventistkirken.
2. Du må bry deg om din lokale kirke og det forventes ofte at en valgt delegat har vært aktiv i kirkelige aktiviteter, som å delta i menighetslivet, lokale styrearbeid, eller andre relevante tjenester innenfor kirken.
3. Du må demonstrere ansvar og samarbeidsvillighet.
4. Alder og erfaring: Spesifikke alderskrav kan variere, men det er ofte en forventning om at delegatene har en viss erfaring og modenhet, både åndelig og organisatorisk, for å kunne delta effektivt i beslutningsprosessene. (spesielt mtp. samlinger over lokalkirke-nivå)
Så hva gjør du hvis du vil være med i menighetsstyret i din lokale kirke eller som delegat på en større samling? Spør pastoren din eller et medlem i menighetsstyret når neste valg holdes. I lokale kirker er det som regel hvert år eller annethvert år. Si at du er interessert i å være kandidat. Da kan det være du blir nominert, og så stemt frem. Ellers: Involver deg i menighetslivet! Kirken, og Gud, trenger tankene dine og talentene dine, uansett om du vil være styremedlem eller delegat.
GODHETSUKA PÅ TVS
Skrevet av Kesia Mellison
Vi fikk høre om Godhetsuka på Get Focused og fra Krussen, og tenkte dette var en koselig ting, derfor hadde vi også lyst til å kunne være med på det. Godhetsuka handler om å spre glede og godhet til menneskene rundt seg, kun for godhetens skyld. I år var Godhetsuka i uke 47. Dette er noe mange skoler og ungdommer deltar på over hele Norge. Russen på TVS ønsket å kunne være med på dette, og synes det var hyggelig å kunne gjøre noe for elevene på Tyrifjord. Derfor delte vi ut boller og saft, hang opp lapper med fine ord sammen med lovehearts. Folk synes det var veldig fint og koselig og det ble spist mye boller:)
HVEM HAR
DE VALGTE STILLINGENE
I DAG?
HVA ER JOBBEN DERES?
Foto: Tor Tjeransen / AME (CC BY 4.0)
UNIONSLEDER
Victor Marley
Leder for Adventistkriken i Norge. Har overordnet ansvar for organisasjonens virksomhet på nasjonalt nivå. Unionssjefen leder kirkens administrasjon og representerer kirken i forhold til både interne og eksterne aktører. Han kan også være involvert i strategiske beslutninger og i samarbeid med andre adventistorganisasjoner internasjonalt.
ØKONOMISJEF
Jóhann E. Jóhannsson
Har ansvar for kirkens økonomi, herunder budsjettering, regnskap, økonomisk planlegging og tilsyn med økonomiske ressurser. Denne rollen innebærer ofte å sørge for at kirken bruker sine ressurser på en bærekraftig og ansvarlig måte. Økonomisjefen er også viktig i rapporteringen av økonomiske forhold til menighetene og eventuelt til offentlige myndigheter.
LEDER FOR BARNE-, UNGDOMS-, SPEIDEROG FAMILIEAVDELING
Gry Beate Marley
Har ansvar for arbeidet med barn, ungdom og familier innen Adventistkirken. Dette inkluderer utvikling og implementering av programmer og aktiviteter som retter seg mot barn og unge, som speiderarbeid, ungdomsprogrammer og familieorienterte arrangementer. Målet er å støtte opp om kirkens undervisning og å engasjere unge mennesker i menighetens liv og tjenester.
ORGANISASJONSSEKRETÆR
Marianne Dyrud
Har ansvar for den administrative strukturen i kriken. Dette kan innebære å koordinere kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ulike avdelinger, sørge for at administrasjonen følger sine vedtekter, og bistå med informasjon rundt møter og arrangementer. Organisasjonssekretæren er også ofte en viktig støttespiller for de andre lederne i kirkens ledelse.
LEDER FOR HELSE- OG MILJØAVDELINGEN
Linn Helene Stølen
Har ansvar for kirkens arbeid innen helse og miljø, som er viktige områder i adventistisk tro. Dette kan innebære initiativ og prosjekter som fremmer fysisk og mental helse, som helseforedrag, sunne livsstilsprogrammer, eller aktiviteter som fremmer miljøbevissthet og bærekraft. Lederen kan også være ansvarlig for kirkens engasjement i internasjonale helse- og miljøprosjekter.
LEDER FOR SKOLEAVDELINGEN
Jostein Myrdal
Har ansvar for kirkens arbeid knyttet til utdanning, spesielt innen adventistiske skoler og undervisning. Dette kan inkludere administrativt ansvar for skolene, utvikling av læreplaner og støtte til lærere og skoleledelse. Skoleavdelingen arbeider også med å fremme kristen undervisning og integrering av tro i skolearbeidet. Det er også Jostein som er ansvarlig for å gjennomføre leirskolene som 7., 8. og 9. klassingene fra adventistskolene drar på hvert år.
LEDER FOR MEDIE- OG
MISJONSAVDELINGEN
Tor Tjeransen
TIPS TIL STEDER HVOR DU KAN FINNE MER INFORMASJON
www.gcsession.org
Denne nettsiden dekker
Har ansvar for kirkens kommunikasjon, markedsføring og misjonsarbeid. Dette kan innebære å utvikle strategier for hvordan kirken når ut til både sine medlemmer og samfunnet generelt gjennom medier som trykte publikasjoner, nettsider, sosiale medier og radio/TV. Lederen kan også være ansvarlig for kirkens misjonsprogrammer, både nasjonalt og internasjonalt, som retter seg mot å dele Adventistkirkens budskap og verdier med mennesker i ulike deler av verden.
Sommeren 2025 skal delegater fra hele landet stemme på hvem som skal ha disse stillingene de neste fem årene. Da kan det være disse blir gjenvalgt, eller at det blir nye individer som tar over disse lederrollene.
alt som har med de store møtene i generalkonferansen å gjøre. Historisk bakgrunn, livestream av møtene, tema for samlingene osv., finner du her.
www.adventist.org
Her kan du finne alt verdenskirken mener og står for, historisk bakgrunn, ressurser, forklaring av nivåene i kirkestrukturen, og mye, mye mer.
www.adventist.no
Dette er hjemmesiden til Den Norske Union. Her finner du: Kirkens kalender; oversikt over alle de lokale
SDA-kirkene i landet vårt; oversikt over alle ansatte i DNU; vedtektene (aka reglene) som kirkene og unionen følger; rapporter, protokoller og program fra tidligere generalforsamlinger; trospunktene våre; og mye mer.
The Scratch News – på youtube : Her finner du raske, enkle, grundige og illustrerte forklaringer av Adventistkirkens organisasjonsform, på engelsk. Anbefaler blant annet «Churh structure, part 1-4» og «Church elections, part 1-3».
Hva skjer en vanlig dag på unionskontoret – for organisasjonssekretæren …
En helt vanlig dag starter på morgenen, med å si hei til de jeg møter på kontoret, og ta turen ned til andakt klokken ni på morgenen. Det er et høydepunkt på dagen hvor alle på unionskontoret og ADRA samles til andakt, og en tanke for dagen.
Senere kan det være at vi har et møte sammen i ledelsen (unionsleder, økonomisjef og organisasjonssekretær - ADMIN) hvor vi behandler søknader om for eksempel, studiepermisjon for en ansatt, eller at en menighet har hatt vannlekkasje i kjelleren, og vi trenger å protokollere at forsikringen betaler reparasjoner.
Vi har alle mulige møter i løpet av en uke. Noen mer ofte enn andre. Fire ganger i året møtes arbeidsmiljøgruppa for å se på hvordan vi kan gjøre arbeidsmiljøet bedre, både for de ansatte på kontoret og pastorene ute i distriktene.
Det kan være et intervju av en ny ansatt, eller en samtale med en som har et spørsmål om et eller annet.
Innimellom det andre, planlegges styremøter, saker som skal be-
handles, handlingsplan og personalsaker. Som organisasjonssekretær sitter jeg også med ansettelsesavtaler og må ha tunga rett i munnen når jeg setter inn navn, bankkonto og fødselsnummer.
Jeg har også ansvar for oppdateringer av personalhåndbøkene, og det kommer ofte nye lover, eller forslag om endringer, slik at vi kan ha et så godt arbeidsredskap som mulig. Personalhåndbøkene våre omhandler alt fra ferieregler, til hvordan man som pastor foretar en vielse.
Før et styremøte i unionsstyret, utarbeider vi i ledelsen saker og lager en saksliste til styret. Og det kan bli mye skjerm i løpet av en dag, med meldinger, litt lengre e-poster, vedtekter, sakspapirer og kanskje en og annen melding fra en skoleklasse som skal skrive noe om Adventistkirken. Da gir jeg de ofte hjelp til å finne informasjon om oss på nettsidene våre.
Jeg er så heldig at jeg får sitte på ADRA-styret, og det er alltid spennende å være med og høre hva som skjer der.
Ofte på en sabbat, har jeg bibelstudium og gudstjenester ute i en menighet. Det er like hyggelig hver gang å få en god prat og møte mennesker rundt omkring i landet.
Jeg kjenner at jeg er heldig som får lov til å jobbe i kirka med noe meningsfylt, hvor jeg får lov til å gjøre ting som kan hjelpe ute i menighetene (som for eksempel å være med og utarbeide maler for vedtekter som man kan bruke lokalt i menigheten) og være med å undervise.
Et par ganger i året, er jeg med i noe som heter «Religionspo litisk utvalg» sammen med andre representanter fra forskjel lige kirkesamfunn. Der snakker vi sammen om hvordan vi kan ha en god dialog med myndighetene om forskjellige ting, som for eksempel, Trossamfunnsloven som vi har i Norge.
Arbeidsdagen er sjelden lik en annen, og det gjør job ben spennende. Jeg trives godt med det jeg gjør, og har flotte kollegaer. Takknemlig.
Marianne Dyrud
Har ansvar for den administrative strukturen i kirken. Dette kan innebære å koordinere kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ulike avdelinger, sørge for at administrasjonen følger sine vedtekter, og bistå med informasjon rundt møter og arrangementer. Organisasjonssekretæren er også ofte en viktig støttespiller for de andre lederne i kirkens ledelse.
NYTT ÅR, NYE MÅL!!
Vær med å bygge kirken vår sammen i 2025. Du kan være en brikke i puslespillet og aktivt bruke dine nådegaver og din tro for å fremme Guds arbeid i kirken. Her er forslag på noen ting du kan prøve ut dette året.
1. Delta på menighetsmøter og vær en stemme for de unge.
Bli en aktiv deltaker i menighetens møter og diskusjoner. Din stemme er viktig! Vær med på å forme kirkens framtid ved å bidra til beslutningsprosesser og vis at unge kan ha en påvirkning på menighetens utvikling.
6. Ta på deg en lederrolle i ungdomsgruppen. Vær en leder i din ungdomsgruppe eller menighet. Om du ikke allerede er en del av ungdomsgruppen, kan dette være året du tar initiativet til å starte eller lede et ungdomsarbeid. Enten du vil være med å organisere aktiviteter eller veilede andre unge, er det mange muligheter for å utvikle lederegenskapene dine.
2. Bli med på et ungdomsarrangement og ta med en venn.
Arranger eller bli med på ungdomsarrangementer. Gjennom fellesskap og samhold kan vi bygge et sterkt ungdomsmiljø i kirken. Inviter venner som kanskje ikke er medlemmer til å oppleve hva kirken har å tilby!
7. Lær mer om kirkens historie og tro, og del det med andre.
Forstå og del kirkens grunnleggende tro. Les om Adventistkirkens historie og trosartikler, og bli en informert ambassadør for kirken. Del det du lærer med andre for å spre forståelse og bygge et sterkere fellesskap.
3. Les mer om hvordan kirken fungerer og finn din plass.
Lær om Adventistkirkens organisasjon. Finn ut hvordan du kan engasjere deg på forskjellige nivåer i kirken, enten det er lokalt, regionalt eller globalt. Det er mange måter å være med på å bygge opp kirkens struktur, fra frivillig arbeid til lederroller.
4. Bruk gaven din – skriv, syng, tjen eller led. Bruk dine talenter til å tjene andre. Er du flink til å skrive, synge, lede, eller har du en annen gave? Tenk på hvordan du kan bruke din unike styrke i kirken – enten gjennom å bidra til møter, misjonsarbeid eller gjennom kreative prosjekter.
5. Engasjer deg i et misjonsprosjekt. Delta i et lokalt eller globalt misjonsprosjekt. Som ung adventist har du muligheten til å være en del av et større fellesskap som jobber for å gjøre en forskjell i verden. Finn et prosjekt som engasjerer deg, og vær med på å bidra til positiv forandring!
8. Be for kirken og dens ledere.
Be regelmessig for kirken og dens ledere. Bønn er en viktig del av kirkens liv. Be for at kirken skal være en levende, åndelig plass for alle medlemmer, og at lederne skal få visdom til å lede menigheten på en god måte.
9. Vær med å skape et inkluderende fellesskap. Vær med på å bygge en kirke som inkluderer alle. Tenk på hvordan du kan bidra til å gjøre kirken mer inkluderende, både for unge og for nye medlemmer. Hvordan kan vi sammen sørge for at ingen føler seg utenfor?
10. Ta ansvar for kirkens misjon i ditt lokalmiljø. Vær med på å synliggjøre Adventistkirkens misjon i ditt nærområde. Tenk på hvordan du kan bidra til at kirkens arbeid er synlig i samfunnet, enten det er gjennom serviceprosjekter, helsearbeid eller misjonsaktivitet.
11. Bli en aktiv stemme i menigheten
Delta på menighetsmøter og bli en aktiv del av diskusjonene som påvirker menighetens liv. Vær en stemme for de unge! Kirken er sterkest når alle generasjoner samarbeider. Din stemme og ditt engasjement kan gjøre en forskjell.
Skriv ned DINE nyttårsforsetter/mål for 2025
12. Ta initiativ til ungdomsarrangementer
Organiser eller vær med på å planlegge et ungdomsarrangement – og inviter gjerne en venn som ikke er med i kirken! Å skape et inkluderende miljø for ungdom kan styrke fellesskapet og hjelpe flere til å oppleve kirken som et hjem.
16. Støtt og oppmuntre en venn i troen
Bli den støttespilleren noen trenger for å vokse i troen. Meningsfulle relasjoner er avgjørende for å hjelpe hverandre å vokse i troen. Din støtte kan gjøre en stor forskjell.
13. Bruk dine talenter for Gud
Finn ut hvilke gaver du har – det kan være å skrive, synge, lede, organisere eller være en god samtalepartner.
Bruk dem aktivt i kirken! Hver eneste person har noe verdifullt å bidra med. Å bruke våre talenter for Guds rike er både meningsfylt og oppbyggende for fellesskapet.
14. Engasjer deg i misjonsarbeid
Delta i lokale eller globale misjonsprosjekter. Enten det er å hjelpe på et matutdeling-arrangement eller å støtte ADRA, kan du være en del av kirkens misjonsarbeid. Misjon er ikke bare en global aktivitet, men starter der vi er. Å bidra til å hjelpe andre er en måte å leve ut troen på.
17. Engasjer deg i kirkens digitale plattformer
Bli en aktiv deltaker på kirkens digitale plattformer – del inspirerende innlegg, videoer, og informasjon som kan nå ut til flere, spesielt ungdom. Kirken trenger unge som kan bruke digitale medier for å spre budskapet og engasjere både medlemmer og ikke-medlemmer.
18. Delta aktivt i kirkens arrangementer
Vær en del av planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter som konserter, misjonsprosjekter eller sabbatskoler. Din energi og ideer kan bidra til å gjøre en forskjell!
15. Bygg broer mellom generasjonene i kirken
Ta initiativ til å bygge relasjoner på tvers av alder og erfaring i kirken. Samarbeid med eldre for å skape et fler-generasjonelt fellesskap. Når unge og eldre samarbeider, styrkes kirkens fellesskap. Sammen kan vi lære av hverandre og vokse.
19. Vær en pådriver for å inkludere alle
Sørg for at alle føler seg velkomne, uansett alder, bakgrunn eller kultur. Vær den som bygger broer og sørger for at ingen står alene.
20. Start opp en smågruppe/bibelgruppe.
Ta initiativ til å starte en bibelgruppe med venner eller ungdom i menigheten. Sammen kan dere vokse i troen, dele tanker, be sammen og støtte hverandre. Det er en flott måte å styrke fellesskapet og lære mer om Guds ord.
Trospunkt
Enhet i Kristi legeme
Menigheten er ett legeme med mange lemmer som er kalt fra alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. I Kristus er vi en ny skapning. Særpreg i rase, kultur, utdanning og nasjonalitet, eller ulikheter mellom høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne må ikke få splitte oss. Vi er alle likeverdige i Kristus, som med én Ånd har knyttet oss sammen i ett fellesskap med ham og med hverandre. Vi skal tjene andre og selv bli tjent, uten å stille betingelser. Gjennom Skriftens åpenbaring av Jesus Kristus, deler vi den samme troen og det samme håpet. Vi går ut med et felles vitnesbyrd til alle mennesker. Denne enheten har sitt opphav i den samstemmige treenige Gud, som har tatt imot oss som sine barn.
(Salmene 133,1; Matteus 28,19-20; Johannes 17,20-23; Apostlenes gjerninger 17,26-27; Romerne 12,4-5; 1. Korinterbrev 12,12-14; 2. Korinterbrev 5,16-17; Galaterne 3,27-29; Efeserne 2,13-16; 4,3-6, 11-16; Kolosserne 3,10-15).
Quiz
HVOR MYE KAN DU OM ADVENTISTKIRKEN?
1. Hvordan tar man viktige avgjørelser i Adventistkirken?
a) Én person bestemmer alt
b) Alle medlemmer får være med å bestemme gjennom valgte representanter
c) Det er helt tilfeldig
2. Hva kalles en gruppe kristne som samles til gudstjeneste lokalt?
a) Menighet
b) Klubb
c) Union
3. Hvem leder en lokal adventistmenighet?
a) Ordføreren
b) Pastoren og menighetsstyret
c) Generalkonferansen
4. Hva er ”Generalkonferansen”?
a) En stor leir for ungdommer
b) Adventistkirkens øverste ledelse i hele verden
c) En festival for menigheter
5. Hvor ofte samles Generalkonferansen for å ta viktige avgjørelser?
a) Hvert 2. år
b) Hvert 5. år
c) Hver sommer
6. Hva er en union i Adventistkirken?
a) Et samarbeid mellom flere distrikter
b) Et ungdomslag
c) En menighet med mange medlemmer
7. Hva er oppgaven til et distrikt?
a) Å planlegge sommerleirer
b) Å støtte menighetene i et område
c) Å velge pastorene
8. Hvor mange verdensregioner (divisjoner) er Adventistkirken delt inn i?
a) 8
b) 13
c) 20
9. Hva betyr det at Adventistkirken er ”representativ”?
a) At en liten gruppe bestemmer alt b) At medlemmer velger representanter som tar beslutninger
c) At alle må stemme i hver avgjørelse
10. Hva er ADRA?
a) Adventistkirkens organisasjon for nødhjelp og utvikling
b) En skole for adventistungdommer
c) Et musikkband
11. Hva er viktigst for Adventistkirkens misjon?
a) Å hjelpe folk å få et bedre liv og bli kjent med Jesus
b) Å bygge store kirker
c) Å lage egne tradisjoner
12. Hvem kan være med å påvirke hva som skjer i Adventistkirken?
a) Bare pastorer
b) Bare ungdommene
c) Alle medlemmer, gjennom valgte representanter
13. Hvorfor har Adventistkirken mange skoler og sykehus?
a) For å tjene penger
b) Fordi kirken bryr seg om utdanning og helse for alle
c) For å tiltrekke seg medlemmer
14. Hva betyr det å være forstander i en menighet?
a) At du er pastorens høyre hånd og hjelper til med å lede
b) At du har vært medlem lengst
c) At du bare jobber med kirkens økonomi
15. Hvem er Adventistkirkens øverste leder akkurat nå?
a) Generalkonferansens president (som velges av representanter fra hele verden)
b) Pastoren i den største kirken
c) En tilfeldig valgt menighetsleder
16. Hvem leder en lokal menighet?
a) Pastor
b) Unionens leder
c) Generalkonferansens president
17. Hva heter unionslederen vi har i Norge i dag?
a) Vidar Hovden
b) Marianne Dyrud
c) Victor Marley
18. Hva er oppgaven til Generalkonferansens divisjoner?
a) De leder hele kirkens arbeid globalt
b) De hjelper til med å lede arbeidet i spesifikke regioner
c) De organiserer bare økonomiske midler
19. Hva kalles adventistkirkens hovedorganisasjon for helsearbeid og utdanning?
a) Adventist Development and Relief Agency (ADRA)
b) Syvendedags Adventist Universitet
c) Adventist Health System
20. Hva heter dagens president av Generalkonferansen?
a) Ted Wilson
b) Daniel Duda
c) Torben Bergland
Fasit: 1:b, 2:a, 3:b, 4:b, 5:b, 6:a, 7:b, 8:b, 9:b, 10:a, 11:a, 12:c, 13:b, 14:a, 15:a, 16:a, 17:c, 18:b, 19:a, 20:a
«Se, jeg gjør noe nytt! Nå spirer det frem.
Merker dere det ikke?»
Jesaja 43,19
«TAKK FOR DET GAMLE ÅRET – VI SER FREM TIL ALT GUD HAR I VENTE FOR OSS I 2025.»
HILSEN FRA RED.RÅDET 2024
MARS15 FEB14
MAI23 APRIL25 MARS21
Ekrehagenskole,TromsøVinterRelation
Lørdag15.mars2025HeleNorge GlobalYouthDay
Fredag14.februar-søndag16.februar2025
Fredag21.mars-søndag23.mars2025MjøndalenadventistkirkeReddet2025
Fredag23.mai-søndag25.mai2025Ekrehagenskole,Tromsø
NNDSupersabbatogtenåringssamling
Fredag25.april-søndag27.april2025 Fredag25.april-søndag27.april2025
Forberedelseshelgsolidaritetstur