Tema: Familie og tro
INNHOLD
bygge relasjoner mellom hverandre og til
ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud ved å informere og engasjere gjennom relevante tekster og viktige temaer.
Do I matter
Troens styrke i vanskelige tider
Fem svar
relevante tekster og viktige temaer.
lom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem
ADVENTungdom er gratis for alle unge mellom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 375 (420 for utlandet).
Hvor er du når jeg trenger deg?
En personlig fortelling
Troens styrke i vanskelige tider ....... 14
Hope Channels nye webside ........... 17
ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre
ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens mening og er ikke nødvendigvis i tråd med SDAs offisielle synspunkter. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale, samt valg av tekster til publisering.
BIBELVERS
Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley
Redaktør: Tiani Præstiin
Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley Redaktør: Miriam Sharif Marley
Redaksjonsråd: Charlotte Duun, Elias Fonn Aluwini, Kaia Harral, Safi Nziwa Kisunzu
Layout og utforming:
Redaksjonsråd: Charlotte Duun, Elias Fonn Aluwini, Kaia Harral, Tiani Præstiin, Safi Nziwa Kisunzu
Layout og utforming:
Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen
«Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.»
Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Envato elements, AME.
Trykk: X-IDE AS - www.xide.no
Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Envato elements, AME.
Jesaja 41,10
Korrektur: Edel Krøll
Trykk: X-IDE AS - www.xide.no
Korrektur: Edel Krøll
Kontaktinformasjon
Kontaktinformasjon
ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com
Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70
ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com
Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50
Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70
Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50
Men hvis det byr dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor elven, eller gudene til amorittene, i det landet der dere nå bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.
Josva 24,15
REDAKTØRENS HILSEN
Hei gode venner!
Jeg håper dere alle er kommet godt i gang med hverdagen etter sommerferien, og at dere har funnet dere godt til rette på det stedet dere nå er.
Selv har jeg nettopp flyttet til Bergen, og er nå begynt på mitt aller første år som student. Og visst er det spennende! En ny by med en ny hverdag, nye mennesker og nye opplevelser. Det er så mange ting jeg ser frem til; så mange ting jeg vil oppleve. Og så er det noen ting jeg gruer meg litt til. Å begynne et nytt sted er innmari spennende, men ikke nødvendigvis alltid enkelt.
Den siste måneden har jeg brukt mye tid på å reflektere over både det ene og det andre – og troen min har hatt stort fokus. Jeg har brukt mye tid med Gud, og funnet mye styrke og glede i det.
Men med det har jeg også fått tid til å reflektere over hvor troen min egentlig kommer fra. For jeg har jo fått den et sted?
Bladet du holder i hånden har fått temaet «Familie og tro». Min tro er sterkt inspirert
av blant annet mine foreldre og besteforeldre. Og også av noen tanter, onkler og søskenbarn. Men troen min er i årenes løp også blitt både styrket og påvirket av trosfamilien min: Menigheten min, kirkesamfunnet mitt og andre kristne. Til og med av ikke-kristne. Folk i alle aldre. Folk som deg – du som leser dette bladet. Det er min bønn at dere hver og én har følt at menighetsfellesskapet har vist deg kjærlighet en gang eller 100 i løpet av din egen trosreise. Og at du må fortsette å få oppleve det i fremtiden.
I dette nummeret av AU kan du lese om andres erfaringer fra kristne hjem, ikkekristne hjem og menighetshjem. Du kan få tips til barneoppdragelse, hvordan lage digg «one-pot-pasta», fine sanger å lytte til på vei til jobb eller skole, og mye mer. Jeg håper du finner noe som fenger deg.
Med ønsker om en trivelig, og solrik, høst!
Varm hilsen fra
Tiani
(som nylig har overlevd en august med ny regnrekord i Bergen by)
Kanskje kjenner du det sånn som meg:
«De er heldig de som kommer fra et hjem som har funnet veien hjem alle sammen. Jeg lurer på om de egentlig vet hvor heldige de er.»
For slik er det ikke i mitt hjem enda. Der er det enda noen som famler stotrende frem i mørke.
Det kan være vanskelig å være den eneste i familien som tror på Jesus.
Jeg har så lyst å ta dem i hånden og lede dem frem. Frem mot håpet, frem mot lyset, si: «kom, se her, jeg har noen du må hilse på.»
En fremmed blant sine egne
Det kan være vanskelig og ensomt å være den eneste i familien som tror på Jesus. Og det kan være vanskelig å våge å si noe om Jesus til sin egen ikke-troende familie.
Det er liksom én ting med mannen i gata, eller de på skolen – for de de kan jeg fortelle om Jesus. Og med den største frimodighet gjør jeg kanskje det, uten å bry meg så mye om hva de tenker om meg etterpå. Det er ikke like mye på spill.
Misforstå meg rett. Det er ikke alltid lett å vitne for dem heller, men det er kanskje enda vanskeligere i sin egen familie. Hvor «risikoen» oppleves aller størst. Hvor fallhøyden ser ut til å vokse for hver dag jeg ikke sier noe. Hvor jeg føler meg ikke bare som en fremmed. Men som en fremmed blant mine egne.
Hvis du kjenner det sånn, så har jeg gjort meg noen erfaringer som jeg håper kan
være til hjelp.
Normaliser troslivet ditt
Jeg har lagt merke til at vi kristne ofte snakker med ett ”språk” når vi snakker med andre kristne, og ett annet når vi snakker med ikke-kristne.
Det er litt travelt på skolen, men jeg stoler på Gud oppi det hele og det er godt å hvile hos ham.
Kanskje ikke så rart, for vi vil jo bare at de skal henge med på det vi sier. Men jeg tror faktisk at vi noen ganger strekker det noe langt. At vår «tilpasning» av språk kan sette bein på det vitnesbyrdet vi alle bærer i oss, helt av seg selv, fordi Kristus lever i oss (Gal 2,20).
Når ei kristen venninne spør meg hvordan jeg har det sier jeg gjerne noe sånn som: «Det går bra. Det er litt travelt på skolen, men jeg stoler på Gud oppi det hele og det er godt å hvile hos ham».
Mens når pappa spør, så sier jeg gjerne bare: «Det går bra. Litt travelt på skolen, men det kommer sikkert til å gå fint.»
Neste gang noen i familien spør deg hvordan du har det, så kanskje du kan si noe om hvordan du har det med Gud? Hva som skjedde i menigheten sist søndag, eller noe fint du leste i Bibelen en dag.
Andakten
Noe av det vanskelige er å vite hvordan man kan komme inn på et tema som har med tro å gjøre. Det er gjerne ikke et vanlig samtaleemne for dem som ikke tenker så mye på hva de egentlig tror.
Hjemme har jeg en andaktsbok som jeg leser et stykke i hver morgen. I fjor sommer satte jeg meg bevisst ved spisebordet
i stua, med Bibelen foran meg og denne andaktsboka.
Mamma satt i sofaen, og jeg dristet meg til å spørre om hun ville høre dagens stykke. Etterpå snakket vi litt om det som stod.
Jeg tror likevel det viktigste vi gjør er å be Gud om frimodighet.
Det ble en fin morgen som jeg ofte tenker tilbake på den dag i dag. Kanskje du også kan finne en slik bok, og «tilfeldigvis» sette deg der hvor de andre sitter?
Be om frimodighet
Jeg tror likevel det viktigste vi gjør er å be Gud om frimodighet. Henter vi ikke kraft fra Ham, så er det nok svært lite vi får utrettet.
Det kan være en vanskelig bønn å be, og vi kan mange ganger kjenne livet ansvarstungt. Vi kan lett tenke at «hvis ikke JEG tar ansvar, hvis ikke jeg forteller, hvem skal da?»
Men da skal vi huske på at Gud er den omsorgsfulle, ansvarsfulle og en fullkommen Far. Gud er den som skal virke gjennom oss.
Selv om vi kan kjenne på avmakt, så får vil lov til å henvende oss til Jesus, han som har all makt (Matt 28,18). Så går han inn til oss og virker med sin kraft i våre hjerter (Åp 3,20).
iTro er et kristent nettmagasin for ungdom. Her kan du lese om Bibelen, livet som kristen, misjon og andre ting – hver dag.
FAMILIEKNAGGER.
Skrevet av Willy Aronsen
Det nye semesteret tvinger mange til at hverdagsrytmen går over i noe annet, og ofte høyere tempo. Da er det lettere at man blir revet med av alt som skjer. Vi må hele tiden foreta noen bevisste valg for å sikre de verdier vi ønsker å holde høyt. Dette gjelder studietiden og senere i familielivet.
Hvordan kan vi sikre oss i livene våre at vi ikke mister vår tro etter som tiden går? Jeg fikk noen råd fra en kristen leder som hadde noe klokt å si. Det er ikke alle som ønsker slike råd velkommen. Og om man ønsker de velkommen, er det heller ikke gitt at man makter å etterleve sine egne idealer.
Familier som satser på barnesabbatskolen hver sabbat for sine barn, skaper noe viktig av verdier sammen med samspillet hjemme. Spenningen mellom det faste og det frie i hvordan møter og gudstjenester blir gjennomført på ulike kristne sammenheng kan skape usikkerhet. Menigheten gjelder deg. Ditt gudsliv og dine verdier.
Noen finner liv og hvile i faste rytmer, andre ønsker frihet og spontanitet. Vi trenger elementer av begge deler. Hva blir viktigst for familien og trosbygging? Samtidig som vi anerkjenner behovet for frihet, gjør vi også klokt i å sette pris på rytmer. Vaner. Du kjenner det igjen i Bibelens beskrivelse av hvordan Israelfolket feiret sine høytider.
På samme måte som vi har jul og påske, 17 mai og sommer så er det eksempler på faste punkter i en års rytme som markerer identitet og samhørighet. Sabbaten er bibelsk, den har også de verdiene i seg.
Vi kan ha vaner og ritualer på ulike områder i livet. Det er ikke alltid kirkebesøket er topp, men det var gudstjeneste og jeg kommer neste sabbat også. Om vi alle hadde våre egne vaner og ritualer så ville de ikke vare særlig lenge.
Hvordan kan vi hjelpe og støtte hverandre i vennskap og fellesskap som hverken koster penger eller som tar all verden av tid? Synes du kirka er kjedelig, eller er ditt eget familieliv svakt på den åndelig område?
Kanskje vi skulle ta opp noen tradisjoner i tilfelle du har glemt dem? Råd fra min venn er her:
• Les et kapittel i Bibelen hver morgen eller kveld.
Enkel rutine som holder vår relasjon til Gud levende.
• Be bordbønn.
En enkel måte og minne oss om at Gud er alle gode gavers giver.
• Gå i kirken hver sabbat.
En enkel måte å utsette oss for at Gud taler til oss gjennom andre mennesker og den Hellige Ånd. Vi blir minnet om at troen ikke er tenkt å være et soloprosjekt.
• Vær med, eller invitere til en husgruppe. Øve deg i ditt bønnespråk. Bønn er slitesterkt.
Kan disse vaner forvanskes og bli til kvelende krav? Sikkert. Kan de bli til tomme ritualer? Absolutt!
På den annen side trenger det ikke å være slik. Kanskje det kan være holdepunkter i livene våre som redder oss fra den åndelige sultedøden som preger vår tradisjonsfiendtlige tid. Vi trenger å støtte å hjelpe hverandre. Nettopp der kan gode vaner være til hjelp i familielivet. Noen knagger vi kan ta i bruk.
INTERVJURUNDE MED FEM NORDLENDINGER
Familien min har påvirket min tro ved å oppmuntre meg til å oppsøke Jesus.
- Ingvild
«Hvordan
har familien din påvirket din tro?»
Jeg tror familien påvirket troen min på den måte at de hjalp meg bli nærmere Gud. Uten familien min hadde jeg sikkert ikke vært kristen. Så det at de var kristne og oppdro meg som det, var grunnlaget for en stor del av troen min i dag.
- Viktoria
Familien min har hatt en betydelig innvirkning på min tro. De har vært en støtte og en kilde til læring når det gjelder verdier, tradisjoner og tro. Sammen har vi delt erfaringer og reflektert over troen, noe som har bidratt til å forme min forståelse og tilknytning til troen min.
- Merci
Familien min har påvirket troen min ved at jeg er oppdratt i et kristent hjem, og deretter selv valgt å følge troen.
- Joan
Det er familien min har hatt størst påvirkning på min tro. Foreldrene mine stod fast på den kristne troen, og lærte det videre til meg.
- Marilyn
Er jeg kristen
bare fordi jeg har vokst opp i en kristen familie?
Skrevet av Tonje Bøhmer
Jeg var i starten av tenårene da jeg for alvor begynte å tenke på å ta dåp. Jeg var kommet i den alderen hvor jeg hadde venner som tok dåp, og det virket naturlig at jeg også skulle ta det valget i løpet av tenårene. Familien min hadde uttrykt at det ville bety mye for dem om jeg bestemte meg for å ta dåp. Det var en liten kommentar som jeg ikke klarte å gi slipp på. Jeg visste at jeg ikke kunne ta et slikt valg bare for å gjøre dem glade. Dåpen er for meg et uttrykk for en personlig tro, og det er et valg man tar for sin egen del, ikke for å glede noen andre. Tankene om hvorfor jeg ville ta dåp begynte å svirre og jeg begynte å tvile. Hvorfor identifiserer jeg meg som kristen? Er det fordi jeg har en personlig tro eller fordi jeg har vokst opp i en kristen familie? For meg tok det flere år før jeg klarte å svare på disse spørsmålene.
Jeg har vokst opp i en kristen familie som har gått i kirka så å si hver sabbat. Jeg har
bare gått på kristne skoler frem til universitetet. Det å være kristen var en viktig del av identiteten min også før jeg tok dåp. På mange måter har det i mitt hode vært et spørsmål om når, ikke om jeg skulle ta dåp. Jeg forventet det av meg selv og jeg forventet også at andre forventet at jeg skulle ta dåp. Det er viktig for meg å poengtere at jeg aldri ble presset til noe, men at jeg gjorde meg opp en mening om andres forventninger uten å snakke med dem. I etterkant ser jeg at en liten samtale kunne ha gjort det lettere for meg, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle sette ord på det jeg følte. Jeg ble derfor sittende med tankene alene.
Årene
på Tyrifjord
Et viktig skifte skjedde da jeg var 17 år. Jeg gikk i første klasse på en videregående skole i Oslo og følte ikke helt at jeg hadde funnet min vennegjeng. Plutselig kom korona og ble skolene stengt. Over natten måtte jeg følge undervisningen fra
soverommet mitt. Kirka, som også hadde vært en sosial møteplass, ble flyttet til zoom. Jeg feiret 17. mai på Røyse og ble invitert til Tyrifjord Videregående skole for feiring med noen venner. Selv med koronarestriksjoner kunne vi sitte ute og prate i timevis, og i løpet av den samtalen foreslo de at jeg kunne søke om å starte der til høsten. Uken etter var søknaden sendt, og det tok ikke lang tid før jeg fikk en epost om at jeg hadde en plass på skolen.
Andre året på videregående ble alt jeg kunne ønsket meg. Vi levde fortsatt med restriksjoner, men jeg var sammen med vennene mine hver dag. Dette året deltok jeg på bibelstudier, var med i en musikkgruppe og fikk åndelig påfyll hver dag. Da jeg sommeren før tredjeklasse ble spurt av en pastor om ikke jeg hadde tenkt på å ta dåp, datt det bare ut av meg at jo, det hadde jeg egentlig veldig lyst til. Så hvordan gikk jeg fra å være usikker på om jeg hadde en personlig tro, til å si at jeg ville
døpes?
En av de sterkeste opplevelsene jeg sitter igjen med fra Tyrifjord er bønn. Selv om jeg trivdes veldig på Tyrifjord, var det til tider vanskelig også. En kveld kom en av de nye venninnene mine og banket på døren. Hun spurte om hun kunne be for meg fordi hun visste at jeg hadde det vondt. Jeg (ganske overrasket) sa ja. Det var første gang jeg ordentlig opplevde at noen oppsøkte meg for å be for meg, og det står igjen som et viktig vendepunkt i trosreisen min. Jeg fikk samtidig muligheten til å be for henne, og også ved en senere anledning der hun trengte det. Bønn er en sterk opplevelse der man snakker med Gud om
stort og smått og siden har jeg prøvd å skape gode vaner for bønn, fordi jeg ser at jeg kommer nærmere Gud og min egen tro på den måten. Da vi ba for hverandre følte jeg at Gud var til stede og hørte på. Det senket seg en ro over meg. Selv om problemene ikke forsvant, følte jeg meg ikke lenger så alene.
Tyrifjord ble for meg en arena der jeg måtte ta ansvar for min egen tro på en ny måte. Det var mitt valg å delta på bibelstudier og mitt valg å stå opp og gå på gudstjenesten. Selvfølgelig hadde jeg det samme valget i Oslo, men der var det blitt en vane jeg tok for gitt. Gjennom bibelstudiene lærte jeg teknikker for å lese
og tolke bibeltekster. Som en som ikke har gått så mye i sabbatsskolen i tenårene var det å snakke og drøfte bibeltekster nyttig for å få tankene i gang. Jeg merket også at jeg i stedet for å fortelle om den kristne familien min, fortalte om min egen tro når folk spurte «Hvorfor er du kristen?»
Hvis jeg kunne gjort det om igjen
Jeg sa ja da jeg ble spurt om jeg ville ta dåp sommeren før tredjeklasse. Jeg var endelig sikker på at det var mitt valg, og at jeg har en personlig tro og et personlig forhold til Gud. Da jeg ringte mamma og pappa for å fortelle det, ble de selvfølgelig veldig glade på mine vegne. I ettertid har jeg tenkt mye på hva som kunne gjort det
lettere for meg å bli sikker på at troen min var personlig, og som du kanskje kan ta med videre på din egen trosreise. Her har jeg skrevet ned fem punkter:
- Snakk med noen om det du tenker og føler. Det kan være en venn, noen i familien eller en pastor. Selv om valget om å ta dåp er et valg du må ta på egenhånd, trenger ikke veien dit å være ensom.
- Studer bibelen og gjør deg opp egne tanker og meninger.
- Bruk tid i bønn, enten det er alene eller sammen med noen andre. Selv om bønn
kan være veldig intimt og virke skummelt er det først og fremst en samtale mellom deg og Gud.
- Husk at det ikke er galt å stille spørsmål og å være usikker. Men ikke la tvilen hindre deg i å spørre om hjelp.
- Ta tiden du trenger. Du har ikke et tidsskjema du må holde deg til. Selv om vennene dine tar dåp, betyr ikke det at du må føle deg presset til å ta valget samtidig som dem.
Min trosreise er heller ikke over, og jeg videreutvikler forholdet mitt til Gud hver dag. Men nå er jeg sikker på hva jeg skal
svare når noen spør meg om jeg er kristen bare fordi jeg har vokst opp i en kristen familie: Nei!
Vurderer du å døpe deg?
Har du spørsmål om dåp?
Ta kontakt med din nærmeste pastor.
Vi sa ja til Jesus!
Ehbo David
Stina Camara og Linda Hernehult
Felipe Boteanu
Jan Reidar, Hans Olav og Tor Sebastian Paulsen
Shailoh Manzi
Jeg vil være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den allmektige.
2 kor 6,18
Oda Havheim Melsæther
Håvard Fagerås
Konrad Gustavsen
Olivia Lien
Hanna Muller
Hilsen fra Sandnes og Kongsberg
Sandnes ungdomslag
To lørdager i måneden samles mellom 20 og 30 flotte ungdommer på Vatneli for å finne på morsomme ting. Vi har hatt bakekonkurranse, bingo, quiz, bowling, og mye mer. Mange av ungdommene er tilknyttet Vatneli skole, og det er kjekt å se at de tar med seg venner fra nærmiljøet der de bor. Hilsen fra Marie og Tom Ånonsen (ungdomslagledere)
Kongsberg ungdomslag
Vi i Kongsbergs ungdomslag har i løpet av de siste årene vokst, vi var på sist samling ca. 20 ungdommer og unge voksne, det tror jeg er på grunn av et fint felleskap. Vi starter med å spise sammen og får mulighet til å forberede felleskapet med hverandre. Etter vi har spist synger vi noen sanger og studerer i grupper, og lærer oss å leve et liv med Gud.
- Nathanael Dekkerhus
Hva vi gjør
På tirsdags-kveldene starter vi med å spise noe god mat sammen, som en eller flere av ungdommene har forberedt. Etter mat og sosialisering synger vi litt sammen før vi starter studie. Hva vi studerer/diskuterer kan være ulike emner vi ønsker å lære mer om; bibelstudier, eller ta for oss ett kapittel fra en bok, som ”Veien til Kristus” og snakke rundt det. Vi deler oss ofte i grupper, da vi ofte har engelsk-talende på besøk, og for at det skal være lettere for alle å delta. Vi avslutter studiet med en liten oppsummering fra gruppene samt mer sang og ber sammen. Kveldene dras ofte ut på mer sosialisering og ofte noe form for aktivitet
etterpå. I tillegg til dette har vi en tirsdag i måneden hvor vi planlegger en aktivitet som badstu, frisbee, volleyball o.l. Da er tanken at man kan invitere med seg venner, gjerne fra utenfor adventistmiljøet.
- Emanuel Hernehult
Hva vi snakker om
Vi har bibelstudier på tirsdagene hvor vi vanligvis går gjennom et kapittel i en bok. Nå er vi omtrent halvveis i Veien til Kristus. Tidligere har vi studert Slektenes håp, Daniels bok og Johannes åpenbaring. Dersom noen har et tema eller spørsmål som de vil diskutere så tar vi pause fra boken og går gjennom det neste tirsdag. Eksempler på tema er «de dødes tilstand» og «hvordan forklare troen sin for en som stiller kritiske spørsmål».
- Håvard Fagerås
Hvor vi møtes
Vi møtes hver tirsdag kveld hos familien Dekkerhus. Bli gjerne med om du er i området! Adresse: Østsida 567, 3614 Kongsberg
- Julia Giger
Min kristne familie
Skrevet av Linn Sofie Fagerås Leknes.
Jeg er yngst i en familie på seks. I oppveksten har jeg minner av at mamma og pappa synger natta-sangen: «kjære Gud jeg har det godt» og ber med oss barna på sengekanten. Da vi ble større, leste mamma eller pappa som regel alltid et bibelvers rundt frokostbordet, før vi løp ut til skole-taxien. Vi hadde andakter sammen på kveldstid en gang iblant. Da leste vi bibelfortellinger, andaktsbøker og samtalte om tekstene.
Familietroen har vært et utgangspunkt som nok har bidratt mye til den personlige troen og verdiene jeg har i dag. Likevel er ikke troen noe man kan arve, men en individuell prosess. Jeg husker omtrentlig pappas utsagn til oss for mange år tilbake: «Det aller viktigste for deres egen tro er deres personlige forhold med Gud». Med dette i bakhodet ble jeg en dag inspirert til å lese i Bibelen selv og be til Gud litt hver kveld. Jeg fikk et kjærlig og åpent forhold til Gud.
Som liten jente hadde jeg samtidig store spørsmål. Som elev på offentlig skole fra 1.-10. klasse fikk jeg utallige ganger spørsmålet: «Hvorfor spiser ikke du svinekjøtt? Som seks-åring var
ikke dette så lett å svare på, og heller ikke som 15-åring. Frykten for å oppleves som annerledes både var - og er vanskelig. Jeg ble nødt til å begynne å tenke igjennom hva jeg selv trodde på.
Som en undrende ung jente kunne jeg kjenne på frykten for ikke å være god nok til å bli frelst. I møte med mine trosspørsmål har både familie, venner og kirken vært viktige for å gi meg håp, fred og svar. Jeg tenker at alle som er i prosessen av å utvikle egen tro, har behov for et trygt miljø med kunnskapsrike og kjærlige mennesker som står klare for å ta imot de vanskelige tankene man trenger å dele og drøfte med noen. Etter min erfaring er det å bli møtt med forståelse, mild undring og trøst fremfor fordømmelse, noe som bidrar til åpenhet. Det å få høre andres refleksjoner og henvisning til bibeltekster kunne også bidra til å gi meg fred ved de tingene jeg undret over. Det viktigste er at man er del av et trygt nettverk der en tør å legge frem tanker, bekymringer, kritiske refleksjoner og fine trosopplevelser. For meg har både familie, venner og mennesker i kirken vært en del av nettverket i «min kristne familie».
EN LÆRINGSREISE
av Diana & Jeremy Zwiker
Som nybakte foreldre til en ettåring og en treåring har vi lært at det å oppdra små barn både er en velsignelse og en utfordring. Vi har vært velsignet med å ha venner rundt oss som har gitt oss råd og innspill underveis, men vi ser at det finnes lite opplæring og veiledning for foreldre i samfunnet generelt, bortsett fra et og annet besøk av helsesøster og legekontroller.
Hvordan hjelper man barn til å sove hele natten? Hvordan håndterer man et viljesterkt barn? Hvordan oppdrar man på en måte som er kjærlig, men som likevel ikke bare lar dem gjøre hva de vil? Hvordan gir man dem riktig type oppmerksomhet og unngår å skade dem for livet?
Følgende var virkelig nyttig for oss å forstå:
Ifølge dokumentaren «Brain Matters», om barns tidlige utvikling, er det en direkte sammenheng mellom hvor mange ord et barn hører i løpet av sitt første leveår, og hvor intelligent barnet blir i voksen alder. Derfor begynte vi å lese bøker for barna våre allerede da de var tre måneder gamle, og vi prioriterer lesestunder hver dag. Siden vi begynte med dette så tidlig, ser begge barna våre nå frem til lesestund
hver dag, både morgen og kveld, og de kan se på, lytte til og glede seg over bøker i 20-50 minutter om gangen.
Ifølge en TED-forelesning av Molly Wright med tittelen «How every child can thrive by five» er de første fem årene av et barns liv de mest innflytelsesrike, og hjernen har allerede 90 % av volumet til en voksen hjerne. Samvær, samtaler, lek, et sunt hjem og et godt nærmiljø bidrar til at barna når sitt fulle potensial.
I boken «Barnet i hjemmet» («Child Guidance») av Ellen White står det at «det barnet lærer i løpet av de første sju leveårene, har mer å si for karakterdannelsen enn alt det lærer i årene som kommer». Vi innser hvor viktige disse årene er for barnet, og derfor har vi bestemt oss for å fokusere mer på barnas vekst og opplæring ved å la en av foreldrene være hjemme på heltid med fokus på barn og hjemmet.
Vi er også overbevist om at det er behov for mer hjelp til nybakte foreldre i samfunnet vårt.
Her er noen ressurser vi har funnet og kan anbefale:
- Et gratis kurs fra Yale University med tittelen «Everyday parenting» på
Coursera-appen.
- Boken «Barnet i hjemmet» / «Child Guidance» av Ellen White.
- YouTuber for småbarnsutvikling, Emma Hubbard, barnelege.
Det er også nyttig med et støttende fellesskap som kan ta opp relevante foreldrespørsmål. På Levende vann sommerleir for et par år siden ble det dannet en slik gruppe, og de opprettet en WhatsAppgruppe som heter «Raising Godly children ». Vi har blitt velsignet av diskusjonene her, og tror det kan være en velsignelse for fremtidige foreldre å komme i kontakt med andre som deler de samme utfordringene.
Vi er takknemlige for å jobbe på Matteson Misjonsskole, der barna våre er velkomne som en del av skolefamilien. Her får vi også dele med noen av fremtidens foreldre noe av det vi lærer gjennom vår «foreldreutdannelse».
For alle som ønsker barn på et eller annet tidspunkt, kan vi anbefale å starte å studere dette nå, for livet blir travelt når man først har fått barn! Må Gud velsigne unge voksne på denne viktige reisen!
Bli kjent med…
Hvorfor ble du pastor?
Jeg vokste ikke opp som kristen, men ble kjent med Jesus i tenåringsalderen. Jeg ble invitert med i en Bibelstudiegruppe sammen med andre ungdommer. Vi fulgte en evangelisk møteserie og jeg husker at den røde tråden var at vi kunne få oppleve et evig vennskap med Jesus. Vi snakket sammen om innholdet, og jeg kjente meg veldig tiltrukket av Jesu liv og lære. Jeg ble begeistret og ville dele Jesus med alle rundt meg. Da jeg var 20 år, ble jeg døpt og like etterpå reiste jeg til en Bibelskole. Der traff jeg kona mi og vi begynte å jobbe sammen i misjonen på fulltid. I løpet av 12 år reiste vi på kryss og tvers av kloden og drev med evangelisme. I 2015 ble jeg spurt av den norske union om å bli pastor i Norge. Jeg hadde lyst til å bli mer involvert i menighetsarbeidet og nå ut til mennesker med evangeliet i rammen av et mer stedfast menighetsfellesskap. Som pastor gleder jeg meg over å få lov til å bruke aktivt de åndelige gavene Gud har utrustet meg med og dele evangeliet - de beste nyhetene - med verden.
Hva er det kuleste/beste du har opplevd i jobben din?
Jeg bare elsker å undervise i Bibelen og dele Jesus med mennesker som er søkende. Jeg opplever at dette er høydepunktet i arbeidet mitt som pastor. Tenk å få lov til å sitte på forreste rekke og
se hva Gud utretter i menneskers liv! Det er stort å få være vitne til Guds forvandlende kraft og oppleve hvordan Gud leger brutte relasjoner og når fram til mennesker på kreative og uventede måter. Noen av de herligste opplevelsene inkluderer et ekteskap som var ved å ryke som ble reddet og gjenopprettet, og et ektepar som fant Jesus idet de lette etter svar i kjølvannet av et jordskjelv som rystet deres liv og tilværelse. Jeg tenker også på møter med unge mennesker som har endret livskursen sin og oppdaget Guds vilje med livet deres idet de gir seg helhjertet til ham.
Hva liker du å gjøre på fritiden?
Tid i naturen sammen med familien, å reise til nye steder og lese gode bøker.
Hva er favorittmaten din?
Indisk mat - og nesten hva som helst med avocado :)
Hva hadde du blitt om du ikke ble pastor?
Jeg tror nok at jeg hadde endt opp med ett eller annet innenfor undervisning, for jeg elsker å videreformidle og se andre vokse i kunnskap og forståelse.
Pastor Daniel Pel!
One-pot-pasta fra
En skikkelig digg kokebok
Ingredienser:
200 g spagetti
200 g søte cherrytomater, delt i to 1 rødløk i halvsirkler
3 hvitløksfedd, finhakket
100 g spinat
½ - 1 ts chiliflak / ½ chili, finhakket
1 ss balsamicoedikk
1 toppet ss buljongpulver
6 dl vann
2 ss olivenolje
Salt og pepper
Ost og basilikum (valgfritt)
Hvordan gjør jeg det?
Bruk en vid kjele. Brekk gjerne spagettien i to og ha alle ingrediensene i kjelen.
Kok under jevnlig omrøring i 8-10 minutter til spagettien er al dente og vannet er kokt inn.
Smak til med salt og pepper, og bruk ost og basilikum som topping (valgfritt).
En tanke fra Tyrifjord vgs
Av Ciara Præstiin
Nå er høsten her, og det nye skoleåret er godt i gang. Jeg går i tredje klasse på Tyrifjord vgs. Til tross for oppturer og nedturer er jeg utrolig glad for at jeg valgte å gå her. I løpet av de siste to årene har jeg blitt kjent med så mange fine mennesker som har lært og gitt meg så mye. Det har vært alt fra klemmer når jeg har det vanskelig, til å le så mye at jeg får vondt i magen. Noe jeg setter spesielt pris på er at jeg alltid har noen jeg kan gå til å snakke om Gud med, eller be sammen med. Hvis jeg trenger hjelp med noe har jeg alltid venner, volontører og lærere som støtter meg, og som ønsker å lytte til eller be for meg. Det er sykt koselig når lærerne og volontørene spør hvordan det går, og man merker at de er oppriktige og villige til å lytte; de smiler til deg i gangene, og er fleksible og utsetter den fristen du ikke rakk fordi du ikke hadde overskudd. Det at mange av oss tror på det samme, tror jeg er med på å styrke tilliten og tryggheten jeg har til menneskene her. Siden jeg bor på internatet har jeg venner rundt meg hele tiden og har alltid noen jeg kan være med. Noen av vennene mine kan gå meg skikkelig på nervene av og til, sånn som søsken gjør, men jeg er veldig glad i dem allikevel. Jeg føler jeg har en ekstra familie som styrker meg, ikke bare tro, men også i hvem jeg er som person. Jeg sier at jeg skal hjem når jeg skal hjem til foreldrene mine, men jeg sier også at jeg skal hjem når jeg skal tilbake på skolen. Begge fellesskapene har vært med på å forme meg som person, og begge er hjemme. Man sier at hjemme er der familien er, men familie trenger ikke bare være biologisk.
Er det sant, er det sunt!
Å vokse opp i en familie som har en tro, gir oss en glimrende mulighet til selv å velge et liv sammen med Gud. Men tro kan praktiseres på så mange forskjellige måter. Og noen ganger kan familiens tro bli problematisk. Noen familier praktiserer troen på en så usunn måte at det ikke er noe positivt igjen som man ønsker å bygge videre på. Andre praktiserer den så rigid at troen ikke tåler møtet med det virkelige livet, når man selv blir voksen. Noen blir til og med skadet psykisk og troen kan resten av livet trigge latent angst, skam og frykt.
SABU har prøvd å sette ord på mekanismer som skader mulighetene for å få en positiv og bærekraftig tro. Faktisk en Værvarsom-plakat for kristen påvirkning med ti bud for hvordan man praktiserer troen i familien eller på en kristen skole eller i menigheten. Du finner både kortversjonen og langversjonen på www.sabu.no/ varvarsom.
Vær-varsom plakat
for kristen barneoppdragelse
Kortversjon
Foreldre ønsker det beste for barna sine. Men ikke alle har tenkt gjennom hva som skaper en bærekraftig tro som kan bli en livslang positiv ressurs.
1. Ikke skrem barna med satan, demoner, endetid, helvete eller fortapelse
Dersom troen = frykt vil mange senere kvitte seg med den! Å leve i frykt er ikke bærekraftig.
2. Ikke bruk troen til å påføre skam
Skam sier: «Du er u-akseptabel som du er.» Ikke kommuniser dette til barnet Og dersom du bruker Jesus til å skape skam, så bli ikke overrasket om barnet ditt senere sier farvel til ham. Modeller at barnet er elsket og akseptert uansett og «hører Guds rike til.»
3. Ikke bruk troen til å påføre skyld
Å drives av skyld er usunt. Dersom barn trenger Jesu pekefinger eller våkende øye for å gjøre rett, har de ikke lært å resonnere etisk og medmenneskelig. Modeller oppførselen du ønsker. Frem empati. Presenter Jesus som den som får skyld til å forsvinne, når vi angrer og gjør opp.
4. Ikke mal verden i svart og hvitt
Dersom alt utenom menigheten og dens meninger er mørke, blir det også farlig å vokse, utforske, utvikle seg, stille spørsmål og tenke kritisk. Troen blir da heller aldri barnets egen og kan derfor lett mistes. Når barna oppdager at det er godhet utenfor og også ondskap innenfor menigheten, vil de lett tenke at alt du sa var løgn.
5. Ikke gjør lydighet til en religiøs dyd
Barn som ikke tør å si nei til voksne, er mer utsatt for overgrep og utnytting. Vis vennlig respekt for deres nei, selv når du ikke kan godta det, og øv med barnet på å si stopp og sette grenser.
6. Ikke gi barna ansvaret for Guds humør
En Gud som er avhengig av barnets oppførsel for å være glad, er veik, ustabil og ikke til å stole på og vil aldri bli en positiv ressurs i livet. (Å si: «Nå tror jeg gud smilte litt ekstra», er greit).
7. Ikke gi barna ansvaret for andres frelse
Barna har ikke ansvaret for andres frelse. Selv om du skulle tro at du har det og har klart å rasjonalisere et slikt ansvar så det blir levelig, klarer ikke alle barn det.
8. Ikke snakk foraktelig om «de andre».
Den dagen barnet ditt skulle identifisere seg med dem eller det du så tydelig forakter, vil det slutte å snakke med deg, og en relasjon du har investert et halvt liv i, vil stå i fare.
9. Ikke snakk foraktelig om naturvitenskap
En av de statistisk, hyppigste grunnene til at ungdom forlater menigheten eller mister troen er at de har fått inntrykk av at de må velge mellom tro og rasjonalitet. Ingenting i naturvitenskapen hindrer en levende gudstro. Gå gjerne i dialog med naturvitenskapen. Men ikke snakk foraktelig om den.
10.Ikke vær for idealistisk Å leve i en konstant unntakstilstand der naturlig livsutfoldelse som sport, hobbyer, kunst, god mat etc. må settes på vent fordi «Jesus kommer snart» er rett og slett ikke bærekraftig i lengden og skaper ofte bitterhet og avstand senere.
Eksempler: «Du vil vel ikke bli igjen her når Jesus kommer igjen?», «Satan er så utrolig smart, og han prøver å lure deg hele tiden.»
Eksempler: Nå gråter englene! Synes du folk som gjør sånt passer inn i himmelen? Tenk så skuffet Jesus må være over deg nå!
Eksempler: «Hva har Jesus sagt om å snakke stygt til andre?» «Hva ville Jesus ment om det du nettopp gjorde?» «Det er fordi du gjør sånne ting at Jesus måtte dø på korset.»
Eksempler: «Hele verden ligger under Satan.», «Hvis du ikke er helt med Jesus, tilhører du djevelen!», Er det Jesus eller Satan som blir glad når man gjør sånn?
Eksempler: «Du så hvordan det gikk da Adam og Eva var ulydige?» «Du vet vel hva Gud sa til Moses at skulle skje med ulydige barn?» «Du vet at det alltid er Satan som står bak ulydighet og opprør?»
4. Eksempler: «Tror du Gud blir glad om du oppfører deg slik?» «Vil du virkelig at Jesus skal bli lei seg?» «Tror du Gud blir glad eller lei seg når du gjør sånne ting?»
3. Eksempler: «Hvis de ikke tar imot Jesus, ender de i Ildsjøen.» «Tenk om de går evig fortapt bare fordi du var for feig til å si noe?»
1. Eksempler: «Tenk at de kan være så dumme!», «Det står jo det, at mange skal la seg bedra.» «Vi får be for dem, stakkars!» «Det er avskyelig. Slike skal ikke arve Guds rike, står det!»
2. Eksempler: «Pfff… vitenskapen. De stakkars folka tror jo jorda er milliarder av år gammel » «Alltid millioner og millioner av år… de folka har jo ikke peiling stakkars. Nei, vi er heldige som har Guds ord!».
5. Eksempler: «Tiden er så kort. Du vil vel ikke bruke de siste få årene på noe så unyttig som… (idrett, kunst, utdanning, andre prosjekter) når du i stedet kan gjøre noe som fremmer Guds verk?» «Bare legg bort de drømmene du. De kommer ikke fra Gud!»
Sommerstevnet for tenåringer
Skrevet av Silas Berg Wollan (16 år og bor i Tromsø)
Når vennene mine spør: ”hva har du gjort i sommerferien” gir jeg alltid det samme svaret. Jeg har den samme sommerferien hvert eneste år, men det betyr ikke at ferien min er kjedelig – tvert imot! Jeg storkoser meg i sommerferien, og sommerstevnet er en stor del av det som gjør ferien så spesiell for meg. Nå vil jeg fortelle om de beste opplevelsene fra sommerstevnet.
Det kuleste som skjer på stevnet er når mageristerne kommer frem. Da er det noen unge voksne som kjører motorbåt med mageristeren på slep, og målet deres er å få deg så våt som mulig. Du holder deg for harde livet mens du hopper på bølgene. Dette er en av de morsomste opplevelsene på stevnet og i hele sommerferien.
Markedsdagen er den beste dagen på stevnet. Da samles alle ved fellesteltene og selger ting for ADRA. Du kan kjøpe alt mulig rart, fra bøker og leker til pizza. Men det jeg synes er aller morsomst på markedsdagen, er å finne på noe helt originalt å selge til folk. På årets stevne solgte familien min falske tatoveringer, vi klarte å samle inn masse penger til ADRA.
På siste dagen av stevnet er det filmkveld for ungdommene i ungdomsteltet. Filmen varer til over midnatt, og stemningen er fantastisk, fra start helt til filmen slutter. Å sitte i et telt midt på natten mens regnet trommer mot teltduken og en film vises på skjermen, kan ikke slås.
Dette er de opplevelsene jeg synes er best, men det er så mye mer som skjer. Det er noe som heter ”sommerstevnets tøffeste,” og det navnet er velfortjent. Det er også ”Ta sjansen,” der ungdommene lager båter som skal droppes fra en rampe ned i innsjøen. Det er så mye mer jeg ikke har tid til å snakke om, men hvis du spør meg, ville jeg sterkt anbefalt sommerstevnet som en fantastisk opple velse i ferien.
Sommerstevnet for unge voksne
Skrevet av Susanne Iselin Jensen
Sommerstevnet er for meg alltid en uke fylt med mange gode øyeblikk, og i år var intet unntak. Gøy med aktiviteter, som alltid digg mat og mange hyggelige mennesker.
Mine topp 3 minner fra i år:
1. Spesielt for meg i år var at jeg fikk møte igjen flere mennesker jeg ikke har sett på veldig lenge. Jeg har en venninne som egentlig bor i Australia som kom, og også siden jeg jobber stort sett hele sommeren var det mange mennesker jeg ikke har sett på lenge. Det i tillegg til at jeg fikk møtt flere nye ansikter gjorde at jeg opplevde det som en veldig positiv, sosial uke.
2. Jeg synes også det var spesielt hyggelig da en gjeng av de unge voksne lagde en egen workshop der vi snakket sammen om om hva tro betyr for oss, hvordan vi opplever Gud i hverdagen og drømte sammen om hvordan vi kan få økt engasjement og gjøre kirka til et godt sted for enda flere. Mer av dette for senere år!
3. Og til slutt må det nevnes at for meg har talentiaden for de unge voksne en ekstra plass i hjertet. Så mye god stremning der vi girer hverandre opp og oppmuntrer til å by på oss selv med lavterskel talenter.
Anbefaler alle å bli med neste år! Det er så mange flotte mennesker som det er hyggelig å kunne dele tanker og erfaringer rundt tro og menighet sammen med.
Speiderne i Brunskogen – Årets speiderleir!
Det var en super gruppe med ivrige norske speidere som begav seg ut på en reise for å krysse lande grensen over til Sverige i slutten av juli. Der samlet nærmere 140 speidere og ledere seg for en uke med leirbål, kanopadling, orientering, utflukter til Gam le Valla, oppbygging av leirområdet, markedsdag og inspirerende møter.
Temaene for møtene tok inspirasjon fra Emil i Lønneberget; en gutt med mye initiativ, fantasi og gode intensjoner, men som stadig klarte å trå litt feil i sin iver. Mange av speiderne kjente seg nok igjen i poengene som kom frem og det var fint å se hvordan møtene engasjerte alle gjennom musikken, talene og gode møteledere.
Roveren hadde egne opplegg flere kvelder og høydepunktet ble nok overnattingen ute på øya. Speiderne koste seg med valgfrie aktiviteter på formiddagene hvor alt fra lærbeltelaging til frisbeegolf og HF merke i regnskogen ble gjort. Lederne gjorde en formidabel innsats, som alltid, og skapte hyggelig stemning i troppene med god mat og oppbygging av leirområdene.
Sabbaten var siste dag med program før avreisen på søndagen. På slutten av gudstjenesten ble søstrene Lerke og Lykke døpt, de har begge opplevd hvordan fellesskapet i speideren har gitt dem gode venner og brakt dem nærmere Gud. Det var et stort høydepunkt og kunne feire den dagen og den beslutningen sammen med dem.
Nå teller vi bare måneder til vi kan samles sammen til leir igjen. Vi gleder oss maks til vi sees igjen på Himmerlandsgården i juli 2025!
Familie og Tro
Av Edgar Jenke
Da jeg var ung kjente jeg ikke Gud. Familien min kjente ikke Gud. Vi trodde det fantes en Gud og noen visste kanskje litt mer enn den andre eller kjente et større behov for Gud, men ingen av min familie hadde virkelig gitt sitt liv til Jesus ordentlig og aktivt. Det var veldig synlig i våre personlige mål, men også i vår dynamikk som en familie. Det var mye diskusjon eller strid, lite medfølelse, nåde, eller tålmodighet. De fleste av oss så til våre egne behov før noe annet. Jeg elsket å trekke meg tilbake i mitt rom og holde på med mitt.
Det som tillot Gud å påvirke våre liv var bønn. Gjennom bønn ledet Han oss til å høre på Hans kall slik at han kunne lede våre skritt og avgjørelser som en familie.
Takket være det ble vi kjent med Gud og alt det gode Han hadde og har i vente for oss. Sakte men sikkert klarte Gud å vinne våre hjerter mer og mer, og det ble flere og flere ting vi la bort (som usunn underholdning, usunn mat, osv.) og vi begynte å bruke mer tid i bibelen, i bønn, og i å rette våre tanker mot Jesus.
Takket være Gud har familien vår kunnet
oppleve store forandringer i hver en av oss, men også som en hel familie. Vi har fortsatt mange kamper, men nå står vi sammen om det. Vi kan snakke, be, lese, og mer med hverandre. Vi har begynt å oppleve det gode Gud så for seg da Han skapte menneskene; vesener som deler et sterkt bånd fysisk og åndelig.
“The greatest evidence of the power of Christianity that can be presented to the world is a well-ordered, well-disciplined family. This will recommend the truth as nothing else can, for it is a living witness of its practical power upon the heart.” AH 32.2
Gud har også gjort det klart for oss at Han ønsker å nå hjertene til flere Adventisthjem slik at Han kan virkelig bli deres sentrum, deres “main-focus”, for det vil gjøre oss mer mottakelig for å kunne ta imot Den hellige ånd.
“Home is the heart of all activity - Society is composed of families, and is what heads of families make it. Out of the heart are “the issues of life”; and the heart of the commu-
nity, of the church, and of the nation is the household. The well-being of society, the success of the church, the prosperity of the nation, depend upon the home influences.”
AH 15.1
Selv om jeg vet at Gud har gjort store mirakler i min families dynamikk, så er det å elske mine nære fortsatt noe av det vanskeligste jeg vet om, og det er sikkert ikke uten grunn. Like mye som Gud har store planer for oss i den siste store striden, vil vi også møte prøvelser på veien, men “trofast er Han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.” (1 Thess. 5:24). Så lenge vi ikke glemmer hvor kraften vår kommer fra og fortsetter å rette våre blikk mot han, er det umulig for oss å begynne å synke.
Gud har store planer for oss; våre familier og hjem - og når Han som vet hvordan man
holder hele galakser i bane, kommer til vår lille jord og sier at Han vil gjøre det vi ikke kan for oss, så tror jeg vi kan stole på det!
Bokanbefaling
Skrevet av Kaia Harral
Tusen skal falle er en inspirerende bok basert på en sann fortelling om en adventistfamilie i Tyskland under andre verdenskrig. Den forteller hvordan Gud gang på gang passet på dem, med både sterke og morsomme hendelser fra farens opplevelser på fronten og familiens historier i hjemmet. Forfatteren Susi er den yngste datteren i familien som boken handler om. Jeg synes boken er veldig bra, fordi den viser hvordan en familie kan holde seg sammen, selv med vanskeligheter, og at Gud alltid bryr seg om oss og vil hjelpe oss gjennom vanskeligheter når vi velger å stole på ham. Jeg vil anbefale den sterkt, og gir den terningkast 6.
Sangtips
Fra Ciara Præstiin
House of the Lord – Phil Wickham
The Fathers House – Cory Asbury
The Prodigal – Josiah Queen Church (Take Me Back) – Cochren & Co
Just Like Heaven – Brandon Lake
Run to the Father – Cody Carnes
Reckless Love – Cory Asbury
Hear Him – Emma Nissen
Living Waters – Keith & Kristyn Getty
Rescue – Laureen Diagle
Grace – Laura Story
SKOLE PÅ TROSS AV ALT
ADRA | Gry Haugen, Hannah Ndungu
Når jeg snakker med Joseline, får jeg straks følelsen av at historien hennes har mange lag. Jeg møter henne på flyplassen fordi flyet vårt har punktert. Vi kan ikke reise videre med det første. I løpet av samtalen, får jeg inntrykk av ei jente som har en sterk vilje til å lykkes i livet, til tross for mye motgang.
Joseline bor i Sør-Sudan. Hun har alltid ønsket å få gå på skolen og få en høyere utdanning, Hun mener at utdanning vil være nøkkelen til en bedre fremtid for seg selv og familien.
Joseline har vokst opp i en landsby langt inne i Sør-Sudan. I 2022 var hun så heldig å bli plukket ut som oppteller for et ADRAprogram sponset av WFP (Verdens matvareprogram) i Sør-Sudan. Hun snakket veldig godt for seg da hun ble intervjuet, og besto testene uten problemer.
Til tross for at hun aldri har hatt mulighet til å gå på universitetet, hadde Joseline satt seg ned for å studere ulike emner, særlig innen utviklings- og nødhjelpsarbeid og temaer knyttet til helse. – Jeg beundrer humanitært arbeid, spesielt humanitær medisin og leger som arbeider innenfor dette viktige feltet, sa hun.
Joseline drømmer om å bli lege og en dag gjøre faren og lokalsamfunnet stolt. Hun ønsker å være et forbilde – for at andre skal se at jenter også kan få en utdannelse. En reise på tusen mil begynner med ett skritt, mener Joseline.
Foto: ADRA | Frank Spangler
Av pengene hun tjente som oppteller, klarte hun å spare 10 dollar i måneden allerede fra første lønnsutbetaling. Drømmen var å få begynne på universitetet for å studere medisin. Selve drømmestudiet.
Jenter på Joselines alder møter mange hindringer når de vil studere. At hun er jente – er en hindring i seg selv. Det finnes heller ingen støtteordninger, så økonomi er en stor hindring.
Faren til Joseline er gift med sju koner og 43 barn. Da Joseline tok mot til seg og snakket med han, var svaret: - Universitetsutdanning for jenter, er sløsing med ressurser.
Det var nytteløst å be om støtte fra de eldre brødrene. De foreslo i stedet at hun skulle giftes bort. I Toposa-kulturen er tidlige ekteskap og arrangerte ekteskap vanlig. De hadde allerede funnet en rik ektemann til henne som vil bringe med seg en mengde husdyr til farens hus. Joselines storesøster ble giftet bort som 17-åring, men hun klarte å rømme fra sin voldelige ektemann og bor nå i en flyktningleir i Kenya.
Joseline ønsker ikke å bli giftet bort. Hun føler seg iblant utrygg, men er veldig opptatt av å stadig lære og støtte søsknene
sine som går på skolen. Fremdeles drøm mer hun om å bli lege og en dag gjøre faren og lokalsamfunnet stolt av henne. Hun ønsker å være et forbilde – for at an dre skal se at jenter også kan få en utdan nelse.
En reise på tusen mil begynner med ett skritt, mener Joseline.
Nå har du fått lese Joselines historie. Ofte forteller vi fortellinger med en lykkelig slutt – men vi kjenner ikke veien videre for Joseline. Vi vet ikke hvordan hun vil klare seg fremover. Det som er helt sikkert er at hun representerer ønskene til tusenvis av jenter i Toposa-samfunnet og andre jenter i Sør-Sudan som ønsker å få gå på skole: barneskole, ungdomsskole, videregående skole og universitet.
Det er fremdeles mange skritt å gå. Takk for at du har gått noen av de skrittene sammen med Joseline når du har gått i Hjelpeaksjonen. Det er ikke for sent.
ASI SCANDINAVIA NYTTÅRSTREFF
I år har du en super mulighet til å avslutte året med refleksjon over hva som virkelig betyr noe i livet, mange inspirerende møter, spennende workshops og god fellesskap hvor du kan møte nye (og kanskje gamle) venner. Velkommen til ASI Scandinavia sitt nyttårstreff på Tyrifjord!
Hva blir temaet? “One Purpose - Living for what truly matters” Hvem er arrangementet tiltenkt? Alle som ønsker inspirasjon og åndelig påfyll. Det pleier å være en overvekt av unge deltakere, ofte fra mange ulike land.
Når er det? Søndag 29. desember - onsdag 1. jarnuar
Hvor? Tyrifjord videregående skole
Språk: Hovedsakelig engelsk
Les mer og registrer deg ved å gå til: https://asiscandinavia. org (som mottaker av Adventungdom kan du få en rabatt ved å bruke koden “AU24” i registreringen under “Discount code”)
Håper å se deg der!
18 OKT
23 NOV
17 JAN
7 FEB
21 MARS
BLI MED!
Fredag 18. oktober - søndag 20. oktober 2024
Lillehammer Teen Forum
Lørdag 23. november 2024
Mjøndalen Fotballcup
Fredag 17. januar - søndag 19. januar 2024
Jorekstad, Lillehammer Vinterfestivalen
Fredag 31. oktober - søndag 2. november 2025
TVS LEVEL-UP
Fredag 21. mars - søndag 23. mars 2025
Mjøndalen adventistkirke Reddet