Mai

Adventnytt

Nr 5-2021

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Brobyggere

Adventnytt 5-2021

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden.

Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE LJ 24

1

T

I

Trykksak

37

9

M

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold

3 Pandemien-Menighetsdemokratiet 2-0,5

4 Aktivitetskalender

5 Brobyggere

6 Nyheter

7 Sauar friskole: 25 år og utvider

8 Nyheter

12 ADRA 14 V for victory 15 TVS-kontakten 20 Fredheim – institusjon med sunn atmosfære 22 Evangeliet ifølge Hebreerbrevet 25 Derfor tror vi det blir sommerstevne 26 Hvorfor tillater en god Gud så mye ondt?

28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Å le, lete og leve!

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

… Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.

(Joh 8,31-32)

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Forsiden: Arne Kristian Andersen etterlyser brobyggere. Jeg er glad for de vi har, noe vi ser flere glimt av i Adventnytt denne gangen. Men han har rett i at vi trenger flere.

Foto: Atle Haugen Adventnytt 5-2021

LEDER

Pandemien – Menighetsdemokratiet 2 – 0,5 Så klarte altså pandemien å parkere menighetsdemokratiet nok en gang! Både regionalt, nasjonalt og internasjonalt har vi måttet utsette generalforsamlingene enda ett år.

Hva skal vi gjøre med det? Tar vi det rent pragmatisk og sier «sånn er livet»? Eller skal vi ta det som et hint, og begynne å tenke litt utenfor den berømte boksen?

Det har vi for så vidt allerede gjort. Menighetene har kreativt tatt i bruk digitale verktøy. Vi har klart å avvikle valgene i distrikter og union elektronisk. Altså tok vi innersvingen på koronaen der (0,5). Det gjenstår likevel store temaer som organisasjonsstruktur og bekreftelse av kvinnelige pastorers tjeneste. Rapportene over en fortid som blir stadig fjernere, ligger der også.

Helt sikkert er det imidlertid at vi på mange felt aldri kommer tilbake til der vi var. Det er både på godt og vondt. Men hva er godt og hva er vondt?

Selv innser jeg at jeg står med begge beina dypt plantet i den adventistiske «andedammen». Jeg er oppvokst i en liten sørlandsmenighet, har gått på Tyrifjord videregående skole, vært lærer på skolene våre i Tromsø, Moss, og sist og lengst på Tyrifjord vgs. Jeg har studert teologi på Newbold College, og har både som legmedlem og pastor hele tiden vært aktiv i lokalmenighetene jeg har tilhørt. Jeg har også fått være med i det meste av styrer og råd og komiteer i kirken vår i Norge, regionalt og nasjonalt. Jeg har også vært aktivt med i utformingen av forslagene til ny organisasjonsmodell som foreligger, og har vært med på utformingen av vedtekter både her og der i systemet. Så jeg er vel en god «byråkrat» eller innsider i «systemet».

Fordi jeg kjenner organisasjonen, og folkene som driver den, er jeg glad for og stolt over at vi har en god organisasjon og system i sakene våre. Jeg forstår derfor at det er viktig for våre valgte ledere å kjenne at de har demokratisk ryggdekning for sitt arbeid.

Derfor føler jeg nå med lederne både i distriktene, unionen og verdensorganisasjonen vår som med tungt hjerte har måttet innse at koronaen fremdeles har «makten» og at de derfor må utsette generalforsamlingene.

Men hva så?

Samtidig griper jeg meg i å tenke «nye» tanker, selv om Salomo mener slikt ikke finnes under solen. Hva er det menigheten trenger mest i dag? Hvordan kan erfaringene fra dette siste året bringe menigheten fremover? Hvor viktig er det å «vinne» i de store stridstemaene våre?

Og, forresten, hva er menigheten, egentlig? Har vi gjort den til noe Jesus aldri hadde tenkt den skulle være?

Pandemien har tvunget oss ut av kirkebyggene våre. Klarer vi likevel å være menighet? Gudstjenestene, leirene, årsmøtene, høstmøtene, konsertene, Hjelpeaksjonen, møteserier – finner vi bare alternative måter å gjennomføre dem på? Eller slipper vi fri våre kreative evner til å spørre oss selv om hva som er viktigst og kanskje tenke helt nytt i stedet?

Adventnytt 5-2021

Og hva med oss medlemmer? Har vi vent oss til et liv uten menighet i tradisjonell forstand? Trives vi så godt i sofakroken med gudstjeneste på skjerm, at vi ikke orker å dra oss ut sabbats morgen til kirkene igjen? Har kanskje «hyttismen» og «tur-ismen» vunnet enda flere medlemmer som vil gi tomme benkerader på sabbatene?

Hva er det menigheten trenger mest i dag?

Hvordan kan erfaringene fra dette siste året bringe menigheten fremover?

Savn Jeg håper at savnet av det fysiske menighetsfellesskapet vil vinne, og at det vil få oss tilbake når kirkene åpner igjen. Jeg savner det virkelig. Det har overrasket meg hvor sterkt det savnet faktisk er. Likevel er jeg heldig. Jeg har hatt familien rundt meg (i passe doser), hele tiden. På Tyrifjord har vi vært heldige, eller velsignet, og kunnet kjøre på «gult nivå» nesten hele tiden. Altså har skolehverdagen vært mer normal enn jeg hadde fryktet den skulle bli. Så jeg er ikke sosialt underernært slik så mange er for tiden.

Men jeg savner menigheten og gudstjenestene. Taler har vi klart å holde liv i på strømming og ZOOM, og i noen grad bibelstudier også. Men det å sitte i samme rom sammen, synge, lytte og prate med noen om vær og vind, om vonde eller gode ting som skjer i livet og med andre om dype, åndelige spørsmål, eller bare være der til fast tid – det savner jeg!

ZOOM og Teams er flotte verktøy som har hjulpet oss i denne tiden. Men for meg må det mere til. Skjermene vil nok være med oss etter pandemien. Men vi skal tilbake til kirken og menighetene igjen også.

Derfor er det så viktig at vi nå tenker på hva menigheten skal være etter pandemien.

Hva tenker du?

REDAKTØR: Atle Haugen er ny redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo, og inntil videre fortsatt lærer i kristendom og religion på Tyrifjord videregående skole.

3

NYHETER

NB! På grunn av koronakrisen kan det være usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

Aktivitetskalender MAI 7.- 9.

Inspirasjonshelg Mattesonskolen

9.

ØND styremøte

11.

Pastor/ansattemøte NND

20.

Pastor/ansattemøte VND

20. ADRA-styremøte 25.

Pastor/ansattemøte NND

27.

Pastor/ansattemøte ØND

JUNI 6.

Styremøte VND

8.

Pastor/ansattemøte NND

18.

Siste skoledag TVS

20.

Skoleavslutning TVS

20.

Styremøte DNU

21.- 27.

Impact

30.

Nordisk roverleir

Mødre i bønn i Sauherad Av Ann-Helen Fjellberg For snart to år siden fant Grethe Lill Sigvartsen en liten skatt i Norsk Bokforlags bokhyller under bønneseminaret på Halvors­ bøle. Boka heter Urokkelig og er skrevet av lederne for den tverrkirkelige organisasjonen «Mødre i bønn», Moms in Prayer.

Dette ble starten på bønnefelleskapet der målet er å be for våre barn, barnebarn, skoler og lærere. Å sette av en time i uka for å be for barna, er en sann velsignelse. Guds ord er fullt av løfter om hva han kan og vil gjøre i våre barns liv dersom vi ber ham om det. Å gjøre krav på Guds løfter for dem, gir oss en trygghet om at han er med og tar ansvar for deres fremtid og frelse. I en tid med mange distraksjoner og mye forvirring er det uendelig godt å kunne be som kong Josjafat «For vi har ingen kraft til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg» (2 Krøn 20,12). Mødre i bønn har i dag over 170 grupper i Norge og er representert i 150 land i verden. De har materiell, samt gir inspirasjon og støtte til grupper som trenger det. Vi ønsker bare å dele vår begeistring med dere andre, og oppmuntrer alle mødre til å danne grupper i sine lokalmenigheter.

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING!

Menighetskalender MAI 8.

Offer: Norsk Bibelinstitutt (C)

JUNI 19.

Offer: Verdensmisjonen (F)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt!

E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt?

Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge.

Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

F: GC

Feil i forrige nummer!

I forrige nummer ble økonomisidene for ADRA og DNU byttet rundt. Oversikten over innkomne kollekter og gaver til DNU, ligger under ADRAs overskrift, og ADRAs årsoppgjør for Hjelpeaksjonen ligger på siden ved siden av.

Vi beklager!

4

Adventnytt 5-2021

GJESTELEDER

Brobyggere Av Arne Kristian Andersen Michael Frost skriver om en pastor som fortalte at han ble jevnlig invitert på spillkveld av en i nabolaget. Naboen fortalte at han kunne lage de beste margaritaene (nei, ikke pizzaen) i delstaten og inviterte ham til kortspill i garasjen sammen med alle de andre karene. Pastoren takket alltid nei til disse invitasjonene, for han tenkte at det ville være upassende for ham å bli med. Da Michael Frost hørte om dette, spurte han pastoren: – Hvor mange ganger har du snakket med naboen din om din tro? Pastoren svarte: – Aldri. Frost utfordret så denne pastoren til å takke ja til neste invitasjon for å se hva som skjedde. Da naboen neste uke kom for å invitere ham, skjedde noe helt uventet. Pastoren sa ja! Han ble med neste spillkveld, var tro mot sin overbevisning og drakk alkoholfritt istedenfor margaritas. Ingen der i garasjen brydde seg om hva han hadde i glasset, men de ville gjerne snakke med ham.

Han endte opp med å ha mer samtale om tro der enn han hadde hatt på lang tid.

Som kristne har vi alltid stått overfor utfordringen med å ha en meningsfylt relasjon til samfunnet rundt oss, der vi kan formidle vår tro. I Romerbrevet 10,17 spør Paulus: «Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?» Samtidig forteller apostelen om hvordan han måtte tilpasse forkynnelsen til omgivelsene han befant seg i. Hans ønske var «å vinne så mange som mulig» (1 Kor 9,19-23), og skjønte at det ikke kunne skje med mindre han lot seg lede av Guds Ånd til å være tilpasningsdyktig, lese situasjonen, folkene og kulturen på stedet.

Da adventbudskapet ble introdusert til Europa, møtte våre forkynnere betydelig motstand fra lokalsamfunnene. Enkelte steder ble det allikevel oppnådd mer suksess enn andre steder. Daniel Heinz påpeker at suksesshistoriene var et resultat av evangelistenes tilpasning til lokal kultur og forhold på stedet. Kort sagt, flere av de tidlige adventistforkynnerne forsto folket og klarte å møte dem der de var. Om man ikke hadde klart å bygge meningsfulle broer med mennesker, ville ikke Adventistkirken fått det fotfestet i Europa vi i dag har.

For et år siden skjønte vi fort at vi måtte tilpasse oss. Den lave dåpsstatistikken er en indikasjon på utfordringene vi fikk. Over natten endret hele samfunnet seg. Som menighet måtte vi ta noen valg. Vi visste at vi måtte forandre metode for å henge med. Til alle tider har evangelisering handlet om møtet mellom mennesker. Beslutningene for å ta imot Jesus har ofte blitt tatt i lokalet der møteserien er blitt avholdt, eller ved siden av en åpen bibel på kjøkkenbordet og to venner som snakker sammen, ansikt til ansikt.

Jeg tok meg i å tenke på sangen, «Jesus går på nye broer», av Vidar Kristensen, som han skrev for over 30 år siden. Den handler om en menighet som er villig til å følge Jesus i å være tilpasningsdyktig og å bruke nye metoder. Men da jeg leste nøyere gjennom

Adventnytt 5-2021

Flere av de tidlige adventist­ forkynnerne forsto folket og klarte å møte dem der de var.

teksten, så jeg at den kanskje ikke er helt oppdatert. Vidar Kristensen hevder nemlig at skjermene ikke kan gi oss et omsorgsfullt fellesskap. Det er tydelig at dette var skrevet før de digitale verktøyene, som har vært til stor trøst og omsorg for så mange det siste året.

Det digitale skiftet har vært et paradigmeskifte for mange av oss. De av oss som har vært skeptiske til en økende digitalisering (jeg har vært og er nok fremdeles en av dem), har i det siste året villig invitert til oppløftende zoom-seminar og åndsfylte YouTube-gudstjenester. Møteserier har blitt holdt på Facebook av menigheter som har en overraskende høy gjennomsnittsalder.

Kirkene våre og pastors kontor har blitt omdannet til TV-studio. Når jeg nå ser på hva både store og små menigheter får til, er jeg glad for villigheten til forandring.

Ifølge våre myndigheter, kommer samfunnet vårt etterhvert til å åpnes mer og mer opp. Det vil om noen måneder bli anledning til å fylle huset med gjester, kirkedørene kan åpnes på vidt gap, munnbind kan fjernes. Selv om det er få blant oss som helt nøyaktig kan si hva som vil skje med menigheten, er det mange kirkevekst-eksperter som hevder at kirken aldri vil bli den samme etter korona-året. Det vi allikevel vet, er at mye av fremtiden ligger i vår egen holdning til forandring og vår villighet til å møte mennesker der de er.

For et par år siden hadde jeg flere samtaler med våre nye og unge pastorer i Norge. De fortalte historier om hvordan de engasjerte seg aktivt i sitt nærmiljø. En ung pastor spilte fotball med jevnaldrende i bygda, en annen fortalte at han hadde blitt med i den lokale hundeklubben, en tredje snakket varmt om koret som han hadde blitt en del av. Jeg merket at jeg ble stolt av å tilhøre et kollegium hvor man var villig til å bygge nye broer.

Må Gud hjelpe oss alle til å fortsette med dette.

Arne Kristian Andersen er pastor for menigheten i Bergen.

5

Foto: Ann.Helen Fjellberg

NYHETER

Sauherad barnekor «EKKO» ute med studioinnspillinger Av Ann-Helen Fjellberg Sauherad barnekor er mer enn et kor. Det er et sted å lovsynge Gud, treffe venner og spise sammen, samt å dra på turer til fjern og nær. De er menighetens øyesten. Hver sabbat, så langt det lar seg gjøre, gleder de menigheten hjemme på Nordagutu

med sin lovsang. Det siste året har de vært opptatt med innspilling i studio og det har resultert i 31 sanger.

På det meste har koret vært oppe i 30 medlemmer, men er nå på rundt 20. Det var Aleksander Landsverk og Anita Bredesen som startet koret i 2012. Men det er Aleksander Landsverk som de siste årene har

dirigert koret. Med seg har han Arthur Andersen, som tryller frem de flotteste toner på piano. Det er en velsignelse å ha kor i menigheten. Barna kan utvikle seg musikalsk, og det skaper en veldig fellesskapsfølelse iblant menighetens barn. Dette er en aktivitet der små og store jobber sammen, tilpasser seg hverandre og hjelper hverandre fremover.

Er du interessert i innspillingen, kan du ta kontakt med Aleksander Landsverk på e-post: tasmander@hotmail.com

Ledig rom på Kurbadet!

Av Melissa Myklebust I hjertet av Oslo sentrum eier Adventistkirken 41 studenthybler. Kanskje dette er noe for deg eller noen du kjenner?

Jeg har aldri bodd på Kurbadet selv, men har hørt fra mange at det er et bra sted å bo. Det er nært til alt! Bare fem minutter å gå til OsloMet, et kvartal fra Stortinget, rett i nærheten av Akerselva og Sankt Hanshaugen, som er fine turområder, et par minutters gange til t-banen og buss rett utenfor. Kurbadet gir også gode muligheter for å være sosial; et sted hvor man kan bo tett sammen med vennene sine, lage mat og ha det gøy sammen.

Melissa har selv fått pusse opp og innrede pastorkontoret

6

U-laget har fått seg eget samlingsrom

Standarden på rommene er grei. Man deler kjøkken og bad med fire andre studenter, det er vaskemaskin i kjelleren og sykkelparkering i låst bakgård. Det er bra pris i forhold til beliggenheten.

Bonus er at Kurbadet ligger vegg i vegg med en av Adventistkirkene i Oslo (Betel).

Det er store lokaler som brukes til mye sosiale og åndelige arrangementer i regi av AUO (Adventistkirkens Ungdomslag i Oslo). Som pastor i Oslo, ønsker jeg at Kurbadet kan være et sted hvor vi kan skape et godt miljø blant studenter i adventistkirken i Oslo, en base hvor det er trygt å invitere med venner, ha det gøy sammen, lage mat sammen, snakke om Gud og de store tingene i livet.

Et sted hvor tro er relevant for hverdagen og hvor Jesus er virkelig.

Filip Bach: «Det beste med Kurbadet er den uslåelige beliggenheten midt i sentrum, kombinert med veldig rimelige priser. Boforholdene gir en trygg, og gradvis overgang til studentlivet.»

Irene Fausk Crnic: «Det er billig. Det er sentralt. Det er rolig (ingen fyllefester).

Det har alt du trenger som student (et rom, bad, kjøkken). Det er trygt. Mange adventister kjenner nok noen som bor på Kurbadet, eller kjenner noen som kjenner noen som bor her. Det er også lett å delta på aktiviteter med ungdomslaget. Kurbadet har alt en trenger til en billig penge, med sentral beliggenhet. Det er en bra og trygg plass å bo, i hvert fall som førsteårsstudent.»

Adventnytt 5-2021

NYHETER

Thoralf Fønnebø med sine elever på menighetsskolen i Sauherad på 50-tallet.

Jan Landsverk, Tore Sognefest, Wenche Landsverk og Stian Landsverk er Sauar friskoles tidligere, nåværende og fremtidige rektorer.

Sauar friskole:

25 år og utvider Av Wenche Landsverk Jeg husker det var stor glede da vi fikk svaret fra Utdanningsdirektoratet om at vi hadde fått godkjenning til å starte opp vår egen skole her i Sauherad. En komité på tre hadde arbeidet lenge med søknaden, og nå var vi klare. Sauar Friskole startet opp høsten 1996 som Adventistkirkens ellevte skole, med tretten elever og to lærere.

Tenk etter: Hvor spesielt er det ikke at en liten menighet ute på landet har sin egen menighetsskole? Alle ansatte i dag er adventister, og over halvparten av barna på skolen tilhører menigheten. Men skolen har et godt rykte i bygda, og vi er glad for at mange foreldre sender barna sine til oss.

Vår menighet har vært, og er fortsatt, en meget barnerik menighet. Men barn vokser til og forlater grunnskolen, så nye barnefamilier er hjertelig velkommen til Midt-Telemark, og til Sauherad menighet og skolen vår. Vi skal ta godt imot dere!

Skolen slik vi kjenner den i dag, var først i lokaler som vi leide av kommunen på vestsiden av bygda. Fem år senere flyttet den til Sanda i øvre Bø, før man kjøpte et eget bygg og flyttet tilbake til Sauherad hvor menigheten ligger, og der de fleste

Adventnytt 5-2021

av medlemmene bor. Vi fikk den nedlagte barnehagen, som tidligere hadde vært skole, til en svært rimelig pris, kr 300.000.

Siden er bygningene pusset opp. Kledning og vinduer er skiftet, nytt tak er lagt og det er bygd ny gymsal med garderober, nytt kjøkken og et nytt stort klasserom. I disse dager bygger skolen ut igjen med bl.a. fire nye klasserom med en grunnflate på 220 kvadratmeter til en kostnad av nærmere syv millioner kroner. Det er et stort løft for en liten skole med 53 elever dette året, men rektor Wenche Landsverk regner med at de skal være gjeldfrie innen et par år.

Ved skolen er det i dag ansatt elleve personer som utgjør ca. ni årsverk. Skolen har hatt tre rektorer i denne perioden – Jan Landsverk, Tore Sognefest og neste skoleår overtar Stian Landsverk rektorstillingen etter sin mor, Wenche Landsverk.

Da vi startet opp skolen i 1996, hadde vi tillatelse til å ha 30 elever. Vi forestilte oss vel aldri at det skulle bli aktuelt med et større antall. Da vi kom tilbake til Sauherad i 2006, steg antall elever jevnt. Vi søkte utdanningsdirektoratet om tillatelse til å øke til 50 elever. Kommunen som skal uttale seg om dette, var negative og skrev klagebrev til utdanningsdirektoratet. Hel-

digvis fikk de ikke medhold. Det samme gjentok seg for to år siden. Da vi søkte om å få utvide elevtallet til 70, var kommunen skeptisk. De klaget igjen og fikk medhold.

Heldigvis ble vår klage på klagen nok en gang tatt til følge. Skolen har ikke noe ønske om å bli en stor skole, men poenget ved utvidelsen var at søsken til daværende elever også skulle få anledning til å gå på vår skole.

Nå har det riktignok vært menighetsskole i Sauherad tidligere også. Allerede i 1946 fikk menigheten sin egen skole. Den ble drevet fram til 1960. Blant lærerne den gang finner vi kjente navn som Gunnar Gustavsen og Thoralf Fønnebø. Den nye skolen har altså med sine 25 år, allerede hatt en lengre historie enn den første fikk.

Vi synes 25 år er verdt å feire, og det var i utgangspunktet planlagt en jubileumsfest der blant annet gamle elever blir invitert.

Men på grunn av koronasituasjonen, har vi måttet utsette dette.

Gud har rikelig velsignet Sauar friskole i alle disse årene, og vi har mye å takke ham for. Egentlig er det helt fantastisk!

Så all takk og ære til Gud. Samtidig er vi takknemlige for at vi bor i et land der vi får støtte fra staten til å drive private skoler.

7

NYHETER

Digital matlaging Av Atle Haugen Hva sier du til Chili sin carne til middag i kveld? Hvis du ikke vet hvordan du lager en gastronomisk versjon av denne, skulle du vært med på digital kjøkkenkveld med Fredrik Schneider og 25 unge SABU-medlemmer en onsdagskveld for noen uker siden. Eller du kan bli med en annen onsdagskveld hvor SABU inviterer til digitalt kokekurs.

Fredrik Schneider på kjøkkenet.

Det var altså Fredrik som var kveldens kokk, da jeg lurte meg innpå ZOOM-sendingen. Underveis spurte deltagerne ivrig om forskjellige detaljer, og Fredrik forklarte og demonstrerte tålmodig. Artig var det også å få et glimt inn på mange andre kjøkken underveis, mens deltagerne kopierte det de så på skjermen.

Virkelig et supert tiltak, SABU-folk!

For de som ikke kjenner ham, er Fredrik Schneider ny pastor-lærling, eller det vi før kalte «interns»: Altså pastorer under opplæring. Han er ansatt i Tromsø menighet, som også er byen og menigheten han kommer fra.

– Trives du på kjøkkenet, Fredrik?

– Ja, jeg liker å lage mat. Det er artig når resultatet blir så bra som jeg håper på. Noe av det som inspirerer meg, er å prøve å lage mat som jeg før har kjøpt på butikk eller spist på restaurant. Det er artig når jeg får til å lage god mat fra bunnen. Det er så mange muligheter!

– Hva er favorittretten din?

– Favorittretten er nok pizza. Jeg har brukt ganske mye tid for å finne gode oppskrifter på forskjellige pizzabunner, både tynn og tykkere bunn. Og så liker jeg å lage saus. Jeg har for eksempel funnet ut at stjerneanis og laurbærblad gjør seg godt i pizzasaus. For ikke å snakke om hva forskjellige oster kan gjøre med pizzaen!

– Men, Fredrik, du er jo nytilsatt som pastor, hvordan har det vært å begynne i en tid som dette?

– For det første har det vært veldig interessant og givende å begynne å jobbe i kirka og få bruke mer tid på ting jeg har engasjert meg i ganske lenge. Men jeg merker jo godt at hverdagene ikke er som normalt, og jeg har brukt en god del energi på å prøve å finne ut hvordan ting best kan løses og gjennomføres med begrensninger. Samtidig har jeg en bra menighet rundt meg som tar ansvar, er engasjert, og viser omsorg for hverandre og for meg i min nye jobb.

– Hva har du satt mest pris på/likt best å gjøre/være med på i arbeidet?

– Det jeg har likt best så langt, er kanskje å ha mulighet til å gjøre en større jobb for menigheten enn det er mulig å gjøre som frivillig. Som pastor blir jeg kjent med menigheten og medlemmene på en annen måte enn tidligere. Det setter jeg pris på. Og den gode måten menigheten har tatt imot meg i min nye jobb, betyr mye.

8

Min historie om hvordan jeg møtte Gud Jeg heter Methusalem Given Vuga. Jeg er 21 år gammel og jeg vil dele min historie.

Jeg er opprinnelig fra Sør-Sudan, men ble født i Uganda og tilbrakte de første åtte år av mitt liv i en flygtning­leir, før familien min kom til Danmark. Kulturskiftet var ikke lett i starten. Det som gjorde tilværelsen bedre, var å komme inn i et varmt adventistfellesskap, for det var noe som vi kjente til hjemmefra. Etterhvert som årene gikk og jeg ble eldre, ble jeg åndelig demotivert og begynte å gli vekk fra Gud. Det var på dette tidspunktet i mitt liv at jeg møtte en gruppe ungdommer fra IMPACT Danmark. De skulle besøke min menighet og holde en inspirasjonsuke for menigheten og lokalbefolkningen. Det syntes jeg hørtes spennende nok ut, men jeg hadde ikke lyst til å være med på det. Likevel var det en liten stemme i hodet mitt som sa at jeg skulle prøve dette. Den stemmen valgte jeg å lytte til, så jeg ble med og hadde en fantastisk opplevelse som endte med at jeg ikke ville dra derfra.

Da jeg noen år senere snart var ferdig med videregående, kom jeg igjen til å snakke med en av de unge fra IMPACT-teamet. Hun spurte meg hvilke planer jeg hadde etter 3. klasse og lurte på om jeg ikke hadde lyst til å dra til Matteson Misjonsskole i Norge og bli misjonær. Jeg stod med den samme følelsen som jeg hadde hatt før IMPACT, men forskjellen mellom da og nå, var at jeg allerede hadde planlagt livet mitt og Matteson passet ikke inn. Jeg skulle til å flytte i leilighet med storebroren min og hadde fått studieplass ved universitetet. Men jeg snakket om saken med både familie og venner, noe som gjorde beslutningen om å dra til Norge lettere.

Likevel, da jeg gikk inn døren og skulle til å hilse på de andre elevene, tenkte jeg at her ville jeg ikke kunne holde ut å være, fordi det var så annerledes fra det jeg var vant til. Jeg hvisket til søsteren min: ”Lad os vende om, kør mig hjem igen.”

Det valgte hun å ikke å gjøre, og nå er jeg så glad for det! Jeg kan merke at jeg har fått så mye ut av å være på skolen. Jeg har lært om helse, lederskap, og om å tjene andre mennesker i forskjellige aspekter av livet. Jeg har lært om økologi og fått større kjennskap til Bibelen. Alle disse tingene har vært med på å forandre mitt liv etter kun åtte måneder på skolen. En drøm som Matteson har hjulpet meg å oppnå, er å få mitt eget personlige forhold til Gud. Jeg har forstått at Gud også er virkelig i dag! Derfor må han oppleves, testes og elskes – fordi han elsket oss først og fortsatt elsker oss! Det tok meg en del kvelder og morgener med bønn og bibelstudium for å innse dette. Ønsker du å starte et nytt kapittel i ditt liv? Kanskje trenger du en forandring? Eller går du med ønsket om å tjene både Gud og mennesker, men ikke vet helt hvordan? Kanskje Matteson kan være noe for deg? Du vil ikke angre!

Adventnytt 5-2021

NYHETER

HappyHand, butikken der kunder pruter baklengs

Av Yngvar Børresen Reidun Sivertsen Kvinge er en av de hyggelige kundebehandlerne i HappyHand i Moss. Hun forteller at kundene fortsetter å komme til butikken, også i disse pandemi-tider. Til og med når folk fra menigheten støvsuger gulvene en sen kveldstime, dukker det plutselig opp kunder som har funnet seg en vare de vil kjøpe. Og faktisk går salget også når butikken er stengt, i alle fall på Finn.no.

I en matpause en dag, sjekket Reidun nettsidene til Finn.no fordi hun var nysgjerrig på hva slags bøker folk kjøper brukt på nettet. Av en eller annen grunn la hun merke til en bok om krypdyr og amfibier som noen gjerne ville kjøpe, og som ikke lenger var å få tak i hos bokhandlerne. Etter matpausen gikk hun inn på lageret for å rydde i haugen av bøker som var kommet inn.

Plutselig sto hun med en bok i hånden som virket kjent. Utrolig nok var det akkurat boken om amfibier og krypdyr. Reidun svarte straks på annonsen på Finn.

– Er det virkelig sant at dere har boken? var svaret som kom tilbake.

– Vi tar 50 kroner for den, tastet Reidun.

Det mente kjøper var veldig billig, hvorpå Reidun forklarte at HappyHand gir overskuddet til gode formål. Det endte med at den kvinnelige kjøperen senere kjørte en time for å hente boka hjemme hos Reidun.

– Det er sønnen min som skal ha den, forklarte hun. – Han er konfirmant i år, og har savnet boka helt siden han lånte den på biblioteket som barn, sa kjøperen.

Damen hadde allerede vippset hele 150 kroner, men det fant Reidun først ut av etterpå. At kundene pruter baklengs er ganske vanlig i HappyHand. Det skaper begeistring at gjenbruk ikke bare gir nytt liv til brukbare ting, men også at betalingen går til gode formål, ikke minst i lokalmiljøet. Brukere av HappyHand, det vil si både vare-leverandører og kjøpere, er glade for dobbelteffekten: Å ta vare på miljøet ved å dempe forbrukspresset, samtidig som pengene kommer til nytte også i deres egen bakgård.

– Selv om butikken i løpet av koronaåret frem til mars 2021 har vært stengt i 16 uker, så har inntektene kommet inn jevnt og trutt, forteller butikkleder Carsten Jørgensen. Kasserer Øivind Berger gir oss følgende tall på donasjoner i løpet av fjoråret: ADRA Krisesenteret i Moss Varmestua i Moss Tumanini (vannprosjekt i Uganda) Hjelp oss å hjelpe – Østfold Samlet sum

Kr. 252 700 Kr. 75 000 Kr. 50 000 Kr. 50 000 Kr. 30 000 Kr. 457 700

Kanskje kunne andre menigheter også starte HappyHand-butikk?

Men det kreves grundig forarbeid, noen ildsjeler, og at menigheten stiller seg solid bak. Hele menigheten vil føle seg velsignet og oppmuntret. Erfaringen i Moss er at butikken i byens sentrum er et mye viktigere møtested enn kirken når det gjelder å treffe folk.

Butikken gir mange nye muligheter til å engasjere seg i forskjellig slags menighetsarbeid.

– Følg oss gjerne på både Facebook og Instagram, sier Carsten!

Søkeordet er HappyHand Moss.

Flerkulturelle barn – utfordringer og muligheter – Krysskulturelle barn utvikler gjerne superkrefter som brobyggere. De kan gå inn og ut av forskjellige sammenhenger, de er fleksible, kan ofte flere språk og de er ofte flinke til å observere og analysere.

Det er spesielt verdifullt i vår tid med en stadig mer globalisert og polarisert verden, sier Nina Myrdal, skolesekretær i DNU til Adventnytt.

Sammen med ADRA arrangerte hun den 10. mars en online kurskveld om det å være flerkulturell i dagens Norge. Cirka en fjerdedel av befolkningen i Norge er innvandrere eller barn av innvandrere. Utfordringene og superkreftene angår derfor oss alle.

– Vi er velsignet fordi Adventistkirken i Norge har blitt flerkulturell og på den måten gjenspeiler Guds rike på en bedre måte. På samme måte som de første kristne ble utfordret av å få inn kirkemedlemmer fra andre kulturer, utfordrer det oss, sier Nina.

Hun er opptatt av at vi derfor snakker sammen for å forstå hverandre. Særlig er det viktig å forstå de utfordringene barn og ungdommer har. Mange føler på et krysspress fordi familien, storsamfunnet, skolen og menigheten har forskjellige forventninger til dem. Det kan føles vondt og vanskelig dersom de opplever at de må

velge hvem de skal være lojal mot. Det er også vanskelig for dem å finne seg selv, altså skape en identitet, når deres egen historie er sammensatt. Disse utfordringene har barn i adventistkirker og på adventistskoler på samme måte som alle andre krysskul­ turelle barn.

– Jeg tok initiativ i denne saken fordi jeg vet at barn med krysskulturell bakgrunn har utfordringer, men også superkrefter, sier Nina. – Det er viktig å ikke bare fokusere på utfordringene. Det er en utrolig rikdom å kunne møte folk i forskjellige aldersgrupper, fra forskjellige samfunnslag og kulturer i menigheten.

På denne nettadressen kan du lese en lengre artikkel om dette temaet: https://www.adventist.no/perspective/third-culture-kids-og-cross-cultural-kids/ Adventnytt 5-2021

9

NYHETER

Digital evangelisme og disippeltrening i Grenland

Av Atle Haugen – Fellesskapet i den lokale menigheten var viktigst, mente vi da kirkene ble nedstengt i fjor, forteller Joachim Engan, forstander i Adventistkirken Grenland. – Derfor satset vi på lokale gudstjenester på Teams og ZOOM, i stedet for streaming, som noen av de store menighetene. Underveis gjennom året har vi stort sett holdt kirken vår i Skien åpen, innenfor de begrensningene smittevernreglene satte. Så vi har reorganisert stolene og satt opp desinfiseringsstasjoner og derved gjort det mulig å møtes. Det har medlemmene satt pris på, sier han.

– Etter hvert gikk vi over til å sende møtene på Facebook. Vi har en medlems/ venne-gruppe hvor vi sender sabbatsskole og gudstjeneste. Vi opplever at det å sende på denne måten, hjelper oss å nå ut til et større publikum, samtidig som enkelte medlemmer ikke har tilgang på digitale medier. Det er derfor viktig at vi bruker

10

flere kanaler, sier Joachim.

I løpet av høsten arrangerte menigheten ni onsdagsseminarer under ledelse av pastor Roger Robertsen. Et panel på fire ledet ut i et studium av «Menneskesønnen», et brevkurs fra Norsk Bibelinstitutt (NBI).

Dette ble også vist på Facebook, og skapte stor interesse.

– I skrivende stund har vi akkurat avsluttet enda en serie onsdagsseminarer, denne gangen basert på englekurset fra NBI, forteller Robertsen. Seminarene nådde mange mennesker, også slike som ikke kunne delta i kirken.

Panelsamtalene ble dessuten et ledd i disippel-programmet, der vi sammen øver på å presentere de gode nyhetene fra Guds ord.

Mens det fortsatt var mulig å samles utendørs, arrangerte vi menighetsutflukt til det tilfrosne Kilevannet, der noen drev med isfiske mens andre deltok i aktiviteter for barna – eller rett og slett koste seg i

solskinnet. En av våre medlemmer var ute i privatflyet og vinket ned til oss 30 som var samlet på isen!

– Det ble etter hvert tillatt å arrangere dåp ved full neddykkelse, og det har vi heldigvis fått anledning til å benytte oss av flere ganger. – Det er første gang jeg har benyttet munnbind i dåpsbassenget, forteller Roger Robertsen.

– Det har vært en bratt læringskurve å gå fra bilde på lerret og lyd i salen til å sende alt av møter ut på nett, sier Joachim Engan. – Men vi opplever at menigheten setter pris på at møtene blir tilgjengelige, og at dette kan være et verktøy for å nå ut til andre.

Om Paulus’ første fangenskap i Roma skrev Lukas: «Han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring» (Apg 28,31). Fangenskap eller pandemi er ingen hindring for Guds Ånd; vi må bare stå på, og være frimodige og kreative!

Adventnytt 5-2021

NYHETER

Studio 11: Her er SABU-ledelsen i TV-studio på Vik under den digitale tenåringshelgen.

Generalforsamlingene utsatt til 2022

Nasjonal tenåringshelg

Utsettelsen godt forankret i styrevedtak.

Av Ellen Fønnebø

Av Widar Ursett

SABU pleier vanligvis å arrangere flere tenåringshelger i løpet av året, rundt om i landet: Teen Forum for Østlandet, Relation i Nord-Norge og Connect på Vestlandet. Pandemien og smittevernregler har ført til at det har vært vanskelig å gjennomføre disse arrangementene nå. Dette er noe tenåringene har opplevd som veldig trist, siden disse helgene har vært en flott møteplass for dem, med mye inspirasjon, undervisning, lek og moro.

Vi i SABU synes det er viktig at tenåringene blir sett, og at de får egne, givende tilbud som er lagt opp for dem. Helgen 19. – 21. mars arrangerte vi derfor en nasjonal tenåringshelg over Zoom for alle tenåringene i landet, med over 100 påmeldte! Noen steder i Norge kunne de samles i små grupper, mens andre steder fikk man kun sitte alene hjemme. Uansett sted og situasjon var helgen tilrettelagt for alle, med program både fredag kveld, lørdag formiddag og kveld, og søndag formiddag.

Fredag kveld startet med introduksjon av temaet for helgen: Vennskap. Så fulgte ulike bli-kjent aktiviteter og icebreakers. Så ble tenåringene delt inn i grupperom på Zoom, slik at de fikk snakke i mindre grupper om temaet. Kvelden ble rundet av med en bønneaktivitet og en online sosial samling på et program som kalles GatherTown.

Sabbaten startet med sabbatsskole og temaet «En god venn», med Harald Giesebrecht, og fortsatte med en gudstjeneste der Melissa Myklebust talte om «Vennskap i Bibelen». Senere på dagen var det tid for Global Youth Day-aktiviteter, i og med at 20. mars var den internasjonale «Global Youth Day»-dagen.

Disse ble gjort lokalt. Om kvelden var det tilbake igjen på Zoom, for da var det tid for Gameshow!

For de som ikke hadde lagt seg altfor sent lørdag kveld, var det morgentrim med Bethany Martin søndags morgen. Her var det mange som stilte opp, både unge og de litt eldre fra SABU-teamet.

Vi er superglade for at vi fikk gjennomført en slik helg for tenåringene, og vi er veldig takknemlige for alle gode tilbakemeldinger vi har fått. Det var svært positivt for oss å se at så mange tenåringer var med, og vi gleder oss masse til vi kan møte dem fysisk igjen!

Alle tre distriktsstyrer har enstemmig vedtatt å utsette sine generalforsamlinger til våren 2022. Dermed kunne også hovedstyret for Adventistkirken i Norge vedta å utsette sin generalforsamling til våren 2022. Dette er klart etter hovedstyremøtet den 21. mars.

Adventistkirkens leder, Victor Marley, melder at avvikling av generalforsamlingene ble diskutert allerede i september eller oktober i år, men usikkerhet rundt Corona-situasjonen og mulige smitteverntiltak gjorde 2022 til et mer realistisk mål.

– Distriktsstyrene var ikke overbeviste, og valgte istedenfor å utsette.

Dette betyr at utsettelsen er forankret i styrene, og ledere og administrasjon tar avgjørelsen til etterretning.

Opprinnelig var disse generalforsamlingene berammet til våren/sommeren 2020, og blir nå utsatt for andre gang. Valg av ledere og embetspersoner ble imidlertid likevel gjennomført i 2020, ved at delegatene til de ulike generalforsamlinger stemte elektronisk via en digital løsning der stemmegiver var anonymisert. Selv om en slik valgavvikling ikke defineres i vedtektene, og må anses som et avvik, sikret det at det sittende lederskap ikke kunne tildele seg en lengre funksjonsperiode enn vedtektene ellers foreskriver.

Styrene vurderte også om det var hensiktsmessig å gjennomføre de resterende delene av generalforsamlingene, gjennom videokonferanse og elektronisk avstemning for de gjenstående forretningssakene i sakspapirene. Det var imidlertid generell samstemmighet om at noen av sakene nødvendigvis trengte en debattprosess i plenum. Det dreier seg i hovedsak om behandling av forslaget fra organisasjonskomiteen og spørsmålet om kvinnelig ordinasjon.

Dette er temaer som griper dypt både i kirkens organisering og gjennomføring av finansstrukturer og ideologiske føringer for ordinasjon av pastorer. Tyngden i disse sakene, og potensielle følger av vedtak, fordrer en dynamikk i dialogen som kun personlig tilstedeværelse genererer. Å fravike dette, ble regnet som et større avvik fra vedtektene enn å utsette generalforsamlingene.

Marley er lettet over vedtakene fra styrene.

– I en frivillig organisasjon er konsensus viktig. Lederne må lytte. Og det har vi gjort. Det er mye visdom i felleskapet, og jeg ser nå frem til en god gjennomføring av generalforsamlinger i mai 2022.

Det er klare behov for avvikling av generalforsamlingene så snart som mulig. Ønsket om å sikre kvaliteten i tunge forretningsvedtak, gjør imidlertid at datoene for de ulike generalforsamlinger settes til mai 2022.

Global Youth Day: SABU-lederne og medhjelpere samlet på Vik under Global Youth Day.

Adventnytt 5-2021

NND generalforsamling med ca. 50 delegater avholdes 6. – 8. mai 2022. ØND generalforsamling med ca. 200 delegater avholdes 13. – 15. mai 2022.

VND generalforsamling med ca. 90 delegater avholdes 20. – 22. mai 2022.

DNU generalforsamling med ca. 100 delegater avholdes 26/27. – 29. mai 2022.

Dersom generalforsamlingene må utsettes en tredje gang, bør muligens vedtektsnemnda fremme forslag til vedtekter som kan definere veivalg i krisetider, og la delegatene støtte dem i digital avstemning. Adventistkirkens hovedstyre er oppmerksom på faren for ny utsettelse, og jobber med mulige løsninger.

Styret har søkt juridisk bistand i drøftelsen av nåværende utsettelse, og kan henvise til nødrett. Regjeringens smitteverntiltak og vaksinasjonsprogram tilsier imidlertid at gjennomføring i 2022 bør anses som en rimelig målsetting.

11

6 ting

6 år med verdens verste humanitære krise

Vaksiner er noe vi tar for gitt i Norge, men i Jemen er det dyrt. Det er dyrt og komplisert å importere.

I tillegg mangler det midler. Som et resultat dør mange barn av sykdommer som kunne vært forebygget gjennom vaksiner. ADRA-teamet vaksinerer tusenvis av barn hvert år – enten som rutinevaksinasjon, eller som følge av sykdomsutbrudd. Det koster kun 200 kr. Foto ADRA Jemen

Walid fikk hjelp i tide: I august 2020 ble to år gamle Walid syk med diaré, utslett og oppkast.

Moren skjønte raskt at dette var alvorlig. Hun var rask til å ta ham med til den nærmeste klinikken i Aslam-distriktet, som drives av ADRA. Da gutten kom til ADRA-klinikken, var han i koma og sjokk. Walid fikk væske og antibiotika. Etter to timer begynte han å våkne fra koma. «Vi fikk medisiner av god kvalitet, og alt var gratis. Jeg er så glad for at diareen stoppet og at Walid igjen har begynt å bevege seg og til og med leke litt», forteller en lettet mamma med tårer i øynene. Foto: ADRA Jemen.

12

I mars var det seks år siden konflikten i Jemen brøt ut. I dag har Jemen status som «verdens verste humanitære krise».

«Når de først kommer til sykehuset, er underernæringen allerede i et alvorlig stadium og det trengs rask og vedvarende behandling. For de som kommer, er det ofte for sent. Det er en tragedie å se barna våre som dette», sier sykepleier Makiah Al-Aslami til den uavhengige nettavisen The New Humanitarian i et intervju fra 2019. Al-Aslami jobber ved et sykehus som får hjelp fra ADRA.* ADRA Norge har støttet et helseprosjekt i Jemen i samarbeid med ADRA Tyskland siden 2018. Prosjektet driver seks klinikker i Sa’asa, Hudayah og Hajjah-distriktene i det nordlige Jemen. Her får både barn og voksne hjelp. En stor del av arbeidet er også å behandle underernærte barn og gi opplæring om mat og helse. Prosjektet, som opprinnelig startet i 2012, har hjulpet 445 150 mennesker. 650 familier har fått mathjelp i 6 måneder som et tilleggsprosjekt til helseprosjektet.

Fra januar 2021 starter en ny fase av prosjektet, og denne gangen er to sykehus i Lahj og Abyan i det sørlige Jemen inkludert i tillegg til de seks klinikkene i nord.

Her vil ADRA hjelpe med ambulanser og opplæring av spesialister. Operasjonsrom blir restaurert og flere sykehus vil også få bedre utstyr, slik at de kan behandle flere pasienter. Spesielt settes det fokus på fødselshjelp, slik at færre mødre og barn dør under fødsel. Prosjektet har som mål å nå 660 000 mennesker. * https://www.thenewhumanitarian.org/photofeature/2019/09/11/Yemen-nurse-fight-hunger-famine

du bør vite om krigen i Jemen: • • • •

16,2 millioner har ikke nok mat 49% har ikke tilgang til trygt vann 80% lever under fattigdomsgrensen Ett barn dør hvert 10. minutt på grunn av sykdommer som kunne vært forebygget.

• 2 millioner barn går ikke på skolen

ADRA-klinikkene i Jemen behandler mange underernærte barn. Ofte kommer barna først når det nesten er for sent. Foto: ADRA Jemen

Vil du hjelpe?

Konto 3000.30.31035 Vipps ADRA #19543 Merk gaven hvis du vil gi til et spesifikt prosjekt.

Du kan også skanne denne QR-koden med mobilkameraet:

Dine gaver betyr en forskjell!

Når du gir til ADRAs katastrofearbeid, strekker du ut en hånd til familier som opplever den vanskeligste tiden i livet. Du sørger også derfor for at ADRA til enhver tid er i stand til å hjelpe familier som opplever vanskeligheter.

Behovene er enorme Her er eksempler på hvor langt pengene rekker: 200 kr: Vaksinere et barn under 5 år 500 kr: Støtte til drivstoff til generatorer for elektrisitet til klinikker og sykehus.

900 kr: Medisiner til mennesker med kronisk sykdom i tre måneder 2000 kr: Oppfølging under svangerskap, fødsel og hjemmebesøk etter fødsel.

Adventnytt 5-2021

Rettferdighet, omsorg, kjærlighet: Shames Moussa (36) bor sammen med barna, mannen og søsteren i Bourj Hammoud, et distrikt i Beirut.

Familien får mathjelp fra ADRA: – I den vanskeligste tiden var ADRA her for å hjelpe meg og barna mine til å overleve. Jeg vil aldri glemme ADRA fordi de behandlet meg med vennlighet og respekt, sier hun. Både Moussa og mannen har mistet jobben på grunn av pandemien og har ikke vært i stand til å finne arbeid siden. Matkortet sørger for at familien har mat på bordet.

Hjelp i den vanskeligste tiden – Jeg har aldri opplevd en tid i mitt liv da alt har vært så vanskelig - økonomien, viruset, eksplosjonen, sier Ghada Nicolas (53). Familien hennes er en av 1000 som får hjelp fra ADRAmatkort der familier hver måned får et beløp til å kjøpe basismatvarer.

220 mennesker døde, 6500 ble såret og 300 000 ble hjemløse etter eksplosjonen i Beirut 4. august 2020.

ADRA har vært tilstede hele tiden og har hittil hjulpet 2397 familier.

Eksplosjonen i Beirut etterlot Ghada i en veldig vanskelig situasjon. Hus og eiendeler ble ødelagt.

Hun har slitt økonomisk fordi hun er hjemme for å ta seg av moren. – Matkortet sørger for at jeg kan kjøpe mat til moren min, sier hun.

Man skulle tro situasjonen ville bli bedre etter hvert som Beirut gjenoppbygges etter eksplosjonen,

men faktisk blir den vanskeligere hver dag, spesielt på grunn av den økonomiske kollapsen i landet.

Verdien på den libanesiske liren fortsetter å svekkes mot dollaren. Dette har økt prisene på alt i landet, særlig mat og drivstoff.

COVID-19-pandemien og nedstenging gjør at folk ikke kan jobbe, og gjør det enda vanskeligere å få råd til de høye prisene. Dette treffer spesielt flyktningfamiliene i Libanon hardt. FN rapporterer at ni av ti syriske flyktninger nå lever under den ekstreme fattigdomsgrensen. 70 prosent av libaneserne lever i fattigdom.

Foto: ADRA Libanon

Pandemien fører til barnearbeid

12-år gamle Diana og den 14 år gamle søsteren har vært hovedforsørgerne i familien siden faren mistet jobben for et år siden. I koronatiden har det også vært lettere å sende barn på jobb, siden de ikke har hatt like mange restriksjoner som voksne. Diana jobber 8 timer hver dag på en fabrikk som lager lys, og hun tjener ganske bra.

Lønna holder akkurat til å betale husleia for de to små rommene som familien på åtte bor i. Foto: Adventist Learning Center

Adventnytt 5-2021

– I år har fire gutter mellom 11 og 13 år allerede sluttet på skolen fordi de måtte hjelpe familiene sine, forteller Alexis Hurd-Shires, leder av Adventist Learning Center (ALC), som gir utdanning til syriske flyktningbarn i Beirut.

Etter eksplosjonen i august og koronapandemie­n på toppen av det hele, er gjennomsnittsprisen på varer 5-6 ganger høyere enn før. Selv om familiene får noe arbeid innimellom, monner det ikke til å brødfø familien. For eksempel koster 5 kilo ris 13% av gjennomsnittslønn, mens 5 liter matolje koster 25%. – Det er vanskelig å holde følge med prisene. De øker hver dag.

Gatene er stadig fylt av folk som protesterer mot at de ikke kan brødfø familiene sine, sier Alexis.

Elever helt ned i 10-årsalderen jobber ti timer hver dag, seks dager i uka, for å hjelpe til å få nok mat. De jobber ofte i grønnsaksbutikker, på fabrikker eller som bud. Det er liten tid igjen til å være barn etter å ha jobbet hele dagen, gjøre lekser når man kommer hjem og legge seg tidlig for å stå opp og gjøre det samme på nytt igjen hver dag.

– Kan jeg få med meg restene hjem?

Aldri har skolelunsj vært viktigere enn dette skoleåret: – Mange morgener startet med tårer og vondt i magen.

Da vi undersøkte dette, fant vi ut at mange av barna ikke hadde spist siden skolelunsjen dagen før, forteller Alexis.

Skoleåret 20/21 startet med full kapasitet. Da myndighetene kom med krav om sosial avstand i klasserommene, ble all plass tatt i bruk som klasserom.

Likevel mistet flere elever skoleplassen sin. Fra Norge støttet vi ombygging av et lite skur på taket ved skolen, og slik fikk ytterligere seks elever mulighet til skolegang og en lærer fikk jobb et helt år.

Mot slutten av 2020 ble det på ny økende smitte i Libanon, med mer enn 5-7000 nye tilfeller hver dag. Etter Foto: Adventist Learning Center nyttår ble Libanon stengt ned igjen. Folk fikk ikke lov til å forlate hjemmene uten tillatelse fra myndighetene, og det gjaldt kun til steder som apotek, sykehus, banker og bakerier. På nytt ble ALC tvunget til å stenge og gjenoppta timer på nett.

– Det hadde vært en mulighet å dele klassene i morgen- og kveldsskift og kutte ut skolelunsjen, men på samme tid ble skolelunsjen mer og mer verdifull. Flere foreldre mistet jobbene sine, og barna kom sultne til skolen. De begynte å spørre om det var rester eller grønnsaker til overs som de kunne ta med hjem, forteller Alexis.

Nå åpner Libanon opp igjen, og vi ber om at barna får fortsette på skolen slik at de får et måltid om dagen. Vi har også sendt penger fra Norge for å hjelpe skoleelevenes familier med mat i denne vanskelige tiden. Matkassene er enkle og inneholder basisvarer som ris, bønner, pasta, olje og linser. Det betyr veldig mye for de som får maten.

13

SYNSPUNKT

V for Victory

Vi ZOOMet oss inn på påskebudskapet

Av Lene Joensen Kjær Av Atle Haugen Winston Churchill viste V-tegnet for første gang den 19. juli 1941. V-tegnet skulle komme til å bety mer enn seier. Det skulle også stå for solidaritet, motstand og utholdenhet.

Europa var i sorg over alt de hadde mistet siden krigen startet, og V-tegnet ble noe felles som brakte håp.

Jeg besøkte Roseslottet i Oslo med familien en lørdag kveld i mars.

Roseslottet er en utendørs kunstutstilling om verdier vi må ta vare på: demokrati, frihet, integritet og menneskeverd. Utstillingen dokumenterer gjennom lyd, tekst og malerier 2. verdenskrig i Norge, og hvordan den påvirket norsk hverdagsliv og norske jøder. Vi kan trekke paralleller til samfunnet i dag.

I sin tale til folket søndag den 7. mars uttalte statsminister Erna Solberg: «Vi er i dyp sorg over de vi har mistet.» Mange kjenner også på en sorg over at pandemien har frarøvet oss frihet – friheten til å gjøre de tingene vi pleier å gjøre, friheten til å møte de menneskene vi har lyst til å møte, friheten til å gi hverandre en klem.

Vi kjemper en kamp mot koronaviruset i solidaritet med hverandre. Det tar tid, og det krever utholdenhet. Vit at selv om du føler deg alene, så står vi i det sammen. Når det nå har gått et år, er vi alle preget på en eller annen måte.

Jeg tenker på Winston Churchill og Victory-tegnet. Det samlet folket i en krevende og vond tid. Jeg tar det til meg og tenker på hva V kan være relevant og aktuelt for i dag. Vi bidrar alle i kampen mot korona, og ønsker å komme seirende ut på andre siden av tunnelen. På veien gjennom tunnelen kan kanskje V stå for VÅR? Det at det nå begynner å spire og gro, bringer håp om en ny start, en ny dag og nye muligheter. Det er nåde.

V kan også stå for VAKSINE. Vaksinen bringer håp om frihet til å leve livene våre slik vi ønsker å leve. Da Gud sendte sin Sønn, sendte han tidenes vaksine, det vil si vaksinen mot synd og evig død. Løper vi like ivrig for å ta imot den, som dette sprøytestikket alle snakker om?

Akkurat nå opplever kanskje både du og jeg at vi er i et slags ingenmannsland, et vakuum. Venter vi like helhjertet på hans komme som vi gjør på vaksinen? Guds vaksine gir både indre fred og seier.

Noen assosierer V-tegnet med fred. Gud ER alt dette. Han sier dette til deg og meg: «Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Joh 16,33).

Så hold ut!

14

Noen uker før påske, hadde en liten gruppe kolleger og venner av meg en chat på Facebook om hvorfor vi adventister har så lite tradisjon for å markere påsken. Påskens begivenheter dreier seg jo om det mest sentrale i vår kristne tro, så hvorfor markerer vi ikke det tydeligere?

Vi ble enige om å gjøre noe med saken. Så vi, det vil si Lars Dorland, Vidar Hovden, Harald Solheim, René Bidstrup, Harald Giesebrecht og meg, inviterte til fire påskesamlinger på ZOOM, fra skjærtorsdag til påskemorgen, med fokus på det som skjedde i Jerusalem den gangen.

Den første kvelden delte vi nattverd sammen, og reflekterte over hvordan Jesus med dette inviterer oss inn til en ny familie gjennom en ny pakt. Fredagen reflekterte vi over hvordan evangeliene framstiller Jesu korsfestelse som hans kroning. Jesus er en ny type konge for en ny menneskehet. På sabbaten snakket vi om hvordan det kan ha seg at den dagen Gud hvilte, både etter skapelsen og forsoningen, er et sort hull i kalenderen og vanlig påskefeiring.

Sabbaten knytter jo nettopp skaperen og forsoneren sammen, og minner oss om at det er han som skapte oss, som også ofrer seg for å frelse oss. Søndags morgen, oppstandelsesdagen, møttes vi for å feire og reflektere over hva Jesu seier over døden innebærer for oss her og nå og i evigheten, og hvordan den markerer begynnelsen på den nye skapelsen.

På tross av bare en snau ukes annonseringer, kun på Facebook, møttes vi mellom 60 og 100 på ZOOM hver kveld. I og med at vi som arrangerte, var både norske og danske, hadde vi et dansknorsk fellesskap også blant deltakerne. I samtalene vi åpnet for etter våre innlegg, deltok riktig mange med berikende kommentarer og refleksjoner.

Det mest bemerkelsesverdige var hvor vanskelig det var å få avsluttet hver kveld. Selv om samtalen ble taus etter hvert, ble deltakerne hengende igjen lenge, før vi til slutt måtte stenge sendingen. Det vitner nok om behovet for å dele tanker om troen og påskebudskapet. Men det sier kanskje også noe om savnet etter fellesskap vi kjenner på nå i pandemitiden. Jeg tror både vi og de andre som deltok, er enige om at dette frister til gjentakelse.

Adventnytt 5-2021

Loelle Tenål, Daniela Vaaten og Ingrid Risøy klipper snoren ved åpningen av det nyoppussede elevsenteret.

Elevsenteret fornyet Noen av de «eldre» leserne husker sikkert at det nåværende elevsenteret på Tyrifjord var et stort vaskeri i gamle dager. Kanskje husker du den spesielle lukten der inne også? Og kan se for deg trehyller med nummer på. Der vasket Othilie og andre sengetøyet og håndklærne våre. Othilie husket godt vaskenumrene til de fleste, faktisk flere år etter at de hadde sluttet!

For en god del år siden fikk internatene nye vaskerom, og det ble bestemt at vaskeriet skulle bli et elevsenter hvor både dagelever og elever i skolehjemmet kunne tilbringe fritimer og fritid.

Nå var inventaret preget av flere års bruk, og elevrådet og skolehjemmet ønsket å få pusset opp. 18. mars ble «det nye» senteret åpnet, med rektor, elevrådsleder og representant fra skolehjemmet til stede.

Med friske farger på veggene, nye skinnsofaer, oppussede bord og store, levende planter gikk elevsenteret gjennom en forvandling som elevene tydeligvis er glade for. Biljardbordet og de nye sofaene blir flittig brukt, og senteret er fylt med ungdommer både sent og tidlig.

Takk til alle som har bidratt til senterets nye «makeover»!

Rektor Styrkår Dramstad holder tale ved åpningen av elevsenteret.

Et glimt fra 70-tallet: Elsie Tjeransen, ukjent og Marianne Aune på pliktarbeid i vaskeriet med Othilie Jevne.

Adventnytt 5-2021

15

Livet i praksis – helse

Mikkel Kroken på elektrikerpraksis

Livet i praksis – Elektro Elevene i El-energi Vg2 er også i praksis i disse dager.

Vi har tatt en prat med Mikkel Kroken.

Hva har du drevet med i praksisperioden, og hvor lang er den?

Praksisperioden består av tre uker med kun arbeid og minst mulig teori. Jeg har drevet med mye forskjellig, blant annet jobbet på en hytte på Norefjell, med landsbruksinstallasjon og øvingsanlegg på skolen.

Hva har du fått bruk for av teorien du har vært gjennom tidligere?

Teorien er veldig viktig for å kunne praktisere arbeid ute i feltet. Det er veldig mye formler og utregning som skal til før arbeid kan starte i utgangspunktet.

Har du noen å spørre om råd og lære av når det gjelder oppgavene du gjør?

Jeg kan alltids spørre læreren om det er noe jeg lurer på. Ellers er det mange tidligere elektro­ elever som bor på skolen, slik at det hender jeg også spør dem om hjelp.

16

Hvordan liker du praksisperioden?

Jeg liker praksisperioden veldig godt, siden jeg er glad i å jobbe fysisk og ikke særlig glad i å sitte stille i en stol og lese om uinteressante ting hele dagen. Her får jeg utfordret meg selv på nye områder hele tiden og lærer nye ting hver dag.

Hvilke fag har du i år?

I år har jeg fagene el-energi, data- og elektronikksystemer, automatiseringssystemer, YFF (yrkesfaglig fordypning), norsk, engelsk, samfunnsfag, kristendom og gym.

Hva kunne du tenke deg å jobbe med når du er ferdig med utdannelsen?

Jeg er ikke helt sikker enda, men planen er i hovedsak å bli elektriker og ta videre utdanning til ingeniør eller elektrikerinstallatør senere.

Har du noen hobbyer utenom skolen?

Jeg liker veldig godt å spille innebandy, bordtennis og å trene sammen med venner.

Tre uker hver høst og vår får helsefagarbeider­ elevene på Vg2 ved Tyrifjord videregående skole, mulighet til å prøve seg ute i arbeidslivet. De får testet ut hvordan de trives med forskjellige deler av yrket de har valgt. En periode er de i bolig eller på et arbeidssenter med funksjonshemmede, og en periode lærer de godt stell og pleie av eldre ved et pleie- og omsorgssenter eller i hjemmesykepleien.

Det er en fantastisk god og verdifull mulighet til å få øve på og lære mer om det som de har gått igjennom på skolen.

Det er utrolig gøy å se hvert år når elevene kommer tilbake fra praksis, at de har en helt ny og mye større innsikt i hva dette yrket innebærer. De lærer enormt mye på disse ukene. Når de kommer tilbake, og vi snakker om alt fra sykdommer til kommunikasjon, så har de en mye større forståelse etter praksisperioden.

I tillegg til å lære praktisk de forskjellige ferdighetene i yrket, må de også levere en omfattende logg for hver periode, hvor de reflekterer og forklarer rundt forhåndsbestemte mål de skal lære om.

Marita Stensrud, kontaktlærer

Adventnytt 5-2021

Da jeg var 14 år, fikk jeg muligheten til spille fotball med de som var eldre enn meg. Jeg var alltid nervøs fordi jeg var redd for å dumme meg ut eller slippe inn mål. Jeg følte at jeg ikke var god nok til å spille med dem. Men en dag leste faren min et bibelvers på gudstjenesten: "Vær ikke bekymret fror noe!

Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk" (Fil 4,6).

Det verset tok bort all min frykt, og jeg ba til Gud, fortalte om min frykt, og lot Gud ta hånd om den.

David Thang, elev i 3STA

David Thang holder andakt ute.

Treningsrommet på TVS

Oleg Panfilov har også krefter igjen til trening etter at skolearbeidet er ferdig.

Markus Klund reklamerer gjerne for treningsrommet på TVS.

Adventnytt 5-2021

Det er et eget treningsrom her på skolen. Det er nok ikke det største som finnes, men likevel sånn passe utstyrt.

Her finnes det manualer, treningsstativ, et par tredemøller og noe mer. Rommet er som regel åpent etter skoletiden og blir oftest brukt av elever. Den ene siden har vinduer som gir utsikt mot skoleplassen, og sjalusiene dekker til slik at forbigående ikke blir misunnelige.

Nå som det er koronatider, må man melde seg på en liste for å trene. Da gjelder det å følge smittevernreglene, eller så er det fort rett ut. Nå er det fire stykker som kan trene om gangen, og man må selvsagt huske på å vaske utstyret etter bruk.

Det er faktisk ganske mange som bruker treningsrommet. Man merker tydelig at folk blir sterkere. Stadig vekk hører man om noen som har fått en ny personlig rekord i f.eks. benkpress.

Nå er det flere blant gutta som tar over 100 kg i denne øvelsen.

Hvis du er virkelig målrettet og foretrekker å trene tidlig om morgenen, er det mulig å låne en nøkkel som låser opp før skoletiden.

Oleg Panfilov, elev i 3STA

17

Søkningen til neste skoleår ser bra ut så langt. Administrasjonen med hjelpere står på for å minne ungdom på at vi er her.

Januar og februar er de store reklamemånedene, men vi starter allerede i oktober med å invitere til arrangementer hos oss.

Kanskje noen synes det er interessant å vite litt om hvordan vi driver reklame og holder kontakt med ungdommer?

Vi på TVS – besøker menighetsskoler og tar gjerne med noen elever dit – vi besøker ungdomsskoler i nærheten, også med elever – sender brosjyrer og plakater til alle menigheter (håper det henges opp) – lar kor og grupper besøke menigheter (vært redusert i år)

– er til stede på Basecamp 8 og Absolutt 9.

– holder jevnlig kontakt med ungdomsskoler – samarbeider med tidligere elever om reklame for skolen – arrangerer Absolutt TVS – Åpen skole for SDA-skoler og andre u-skoleelever (i år digitalt) – sender ut brosjyrer og plakater til andre kristne ungdomsskoler – sender TVS-kontakten til alle elever i ungdomsskolene våre og SDA-elever på andre skoler – sender ut ca. 1200 brev til 10.-klassinger med brosjyre og invitasjon til Åpen dag (digitalt i år) – oppdaterer hjemmeside, Facebook og Instagram – får laget korte filmer som viser livet på

skolen og i fritiden, og deles med ungdomsskoler – svarer på henvendelser som ungdommer og foreldre kommer med – prøver å drive en god skole så elevene trives og får god undervisning – har valgt en elev som har som oppgave å være journalist Vi tar gjerne imot tips til andre PR-framstøt.

Den beste reklamen for TVS er fornøyde elever, foreldre og menighetsmedlemmer som snakker positivt om skolen og ber for den.

Der kan alle være med!

Rektor har ordet...

Det er vår, mai og 17. mai.

I Salme 127 leser vi: «Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmannen forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves».

Salmedikteren Elias Blix uttrykker de samme tankene i fedrelandssalmen: «Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja, vil

18

Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja».

TVS ønsker å stå for holdninger som tar Gud med på laget. Vi ønsker å formidle til unge mennesker at vi er avhengige av Gud og trenger hans hjelp i alle livets situasjoner.

Styrkår Dramstad, rektor

Adventnytt 5-2021

Foto: Claus Nybo/Adventist Media Exchange

Reklametid på TVS – nesten hele året!

Gled en venn!

Send din personlige bokhilsen fra Norsk Bokforlag!

Bestilling til

Gjennom koronatiden har vi hatt begrensede det til en venn, en kollega, et barnebarn eller ordre@norskbokforlag.no muligheter til å møte med familie og venner, et annet familiemedlem. Norsk Bokforlag eller tlf. 32 16 15 60. Du må gjøre ting sammen og glede oss sammen. har satt sammen noen bokgaver som oppgi ditt navn og adresse for fakturering, navn og adresse Noen av oss har kanskje opplevd å få en passer når våren melder seg. Du kan også til mottager av gaven, og tekst blomst eller en matboks levert hjem på døra velge blant andre bøker. Med bokhilsenen som skal skrives på din sammen med et kort fra en kjær venn. Det legger vi ved et kort, der du kan forfatte personlige korthilsen. kan ha vært i forbindelse med en bursdag, et en tekst som blir skrevet på kortet som en jubileum, en merkedag eller bare en vanlig dag personlig hilsen fra deg. Vi vil også legge ved Tilbudet gjelder ut mai. da en venn har følt behov for å minne oss på at vi en annen overraskelse (f.eks. en liten aktivitet, er i deres tanker, og at de er glad i oss. noe godt å spise, noe nyttig el.l.). Du får rabatt på En bokgave med litt ekstra, og en personlig hilsen, boken, og på kjøpet får du tjenesten med kortet og en kan kanskje være den lille oppmuntringen noen trenger i alderstilpasset overraskelse. koronatiden, hvor vi alle savner å møtes. Kanskje du ønsker å gi Her er våre bokforslag, men du kan velge andre titler:

Til de minste 0-6

Til de større barna 7-10

• Bok: Niloya – Sommer • Overraskelse • Kort påskrevet din personlige hilsen.

• Bok: Aktiv Bibel 3 (Fortellinger, oppgaver og aktiviteter) • Overraskelse • Kort påskrevet din personlige hilsen.

KR 199 – PORTO TILKOMMER FØRPRIS: 248 VARENR. 3455

KR. 144 – PORTO TILKOMMER FØRPRIS: 169 VARENR. 3349

Til betweens og tenåringer • Bok: Jesus – En tegnet historie (Historien om Jesus som tegneserie) • Overraskelse • Kort påskrevet din personlige hilsen KR. 212 – PORTO TILKOMMER FØRPRIS: 249 VARENR. 3470

Til de voksne, alternativ 1

Til de voksne, alternativ 2 (praktgave)

• Bok: Bli i lyset, om å sole seg i Guds ord (Ny, veldig praktisk bok om hvordan bibellesningen kan bli mer meningsfylt) • Overraskelse • Kort påskrevet din personlige hilsen

• Bok: Mat som medisin (Praktbok på 396 sider, med 150 vegetariske matoppskrifter og medisinsk bakgrunnsinformasjon som kan motivere til å velge bedre mat og livsstil, for helsens skyld!)

• Overraskelse • Kort påskrevet din personlige hilsen

KR. 212 – PORTO TILKOMMER FØRPRIS: 249 VARENR. 3511

KR. 382 – PORTO TILKOMMER FØRPRIS: 449 VARENR. 3498

Adventnytt 5-2021 19

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 1919 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

FREDHEIM

Fredheim – institusjon med sunn atmosfære

Fredrik Lillbäck, leder Fredheim

Av Atle Haugen – Det er noe med atmosfæren her, svarer Gunhild fra Setesdal når hun skal beskrive hva hun setter pris på ved Fredheim. Jo da, den grønne maten er god den også.

Riktignok slo magen fullstendig krøll på seg etter noen dager første gang hun var gjest, og hun måtte reise hjem før tiden, forteller hun. Men hun måtte tilbake, og nå er maten fantastisk! Hun fremhever de engasjerte medarbeiderne som lager mat, holder andakter, underviser og går tur og behandler dem på ulike vis, og hun kan ikke rose dem nok. Hun er helt sikker på at dette ikke blir det siste besøket hennes på Fredheim. Men neste gang vil hun ha med seg venninnene sine også.

I over 35 år har Fredheim livsstilssenter tilbudt gjestene 10 dager med vegan mat, helseundervisning, forskjellige behandlinger, trening og gåturer, andakter og gode samtaler. På Fredheim er man opptatt av hele mennesket, og viser til de 8 helsenøklene som grunnleggende verdier for behandlingen som tilbys gjestene (merk: ikke pasienter). Selv om grønnkål, grove kornprodukter osv. utvilsomt er godt for helsen, er det nok helhetstenkningen gjestene møter på Fredheim som bidrar til de mange sterke vitnesbyrdene de legger igjen etter seg når de drar. At de stadig kommer tilbake, sier også sitt om hvordan de opplever oppholdet.

For Gunhild er ikke alene om å besøke

20

Gjesterom: Nyoppusset rom med hotellstandard.

Fredheim flere ganger. Svært mange av gjestene kommer tilbake, og tar gjerne med seg venner, kan Fredrik Lillbäck fortelle.

Han er daglig leder på institusjonen og overtok arven etter Erik Sømme som døde så alt for tidlig. Erik var Fredheim. Han var ideologen, forkynneren, vaktmesteren, behandleren, kokken, og «atmosfæren», sier tidligere pasienter. Det var store sko Fredrik skulle gå inn i som ny leder. Men pasientene bekrefter altså at «atmosfæren» er der fremdeles. Også resten av institusjonen har Fredrik og medarbeiderne tatt godt vare på og utviklet.

Fredrik Lillbäck kommer fra Slussfors, nord i Sverige, og er utdannet fysioterapeut med manuell terapi som spesialitet.

Han har lenge vært interessert i helse, og

brenner for den arven vi har fått på dette feltet som menighet. Etter å ha vært med på å utvikle noen mindre tilbud i Sverige, ble Fredrik bedt om å komme til Fredheim.

Det synes å ha vært et klokt kall. Fredheim blomstrer, og pasientene uttrykker seg begeistret om det som tilbys. Under hans ledelse, og med et visjonært styre i stiftelsen, har Fredheim de siste årene også gjennomgått en radikal fornyelse av lokalene.

11 rom er bygd om til hotellstandard med eget bad og toalett, og malt i innbydende farger. Målet er å få oppgradert også de gjenstående rommene etter hvert.

– Da vi pusset opp her, var det litt strevsomt for gjestene, forteller han. En pasient hadde lagt store planer om et spesielt opphold på Fredheim i anledning 50-års-

Adventnytt 5-2021

FREDHEIM

Marika Reistad Pettersen i full sving med dagens undervisning.

dagen sin. Ikke minst så hun frem til å ta i bruk et av de nye flotte rommene. Dessverre fungerte ikke vannet ennå, da hun kom.

Hun ble veldig skuffet – og litt irritert. Tre dager gikk før vannet var på plass. Hun ble veldig oppgitt over å få oppholdet forstyrret på denne måten, og vurderte å dra tidlig hjem. Fredrik forteller at de beklaget sterkt og tilbød henne en svært redusert pris i stedet. Det takket hun ja til, og ble værende.

Da hun reiste, betalte hun ikke bare full pris for oppholdet. I tillegg ga hun oss en stor sum i gave, forteller Fredrik takknemlig.

Selvunderholdende Dette er ikke et enestående tilfelle. Gaver fra takknemlige gjester og venner av Fredheim, kom ikke minst godt med da koronapandemien i fjor førte til et halvt års total nedstengning. Stiftelsen som driver Fredheim, er en ekte «self-supporting» institusjon. Vi har hatt flere slike institusjoner inspirert av Ellen Whites tanker, og ikke minst amerikanske forbilder. Problemet er imidlertid at få av dem har vært selvunderholdende i egentlig forstand, slik de var tenkt å skulle være. I stedet har de levd på gaver. Fredheim, derimot, lever på inntektene de får fra gjestene de behandler.

At de får gaver i tillegg, er kjærkomment, men ikke grunnlaget for driften.

Dette er et viktig prinsipp for Fredrik.

Derfor har han satt opp prisene en del for

å gjøre driften mer bærekraftig. Samtidig opererer de også med alternative pakker og tilbud, slik at et opphold ikke skal være uoverkommelig for noen.

Idealistiske medarbeidere Fremdeles er imidlertid institusjonen avhengig av idealistiske medarbeidere som får en lønn langt under det vi ellers får i landet vårt.

– Det smerter meg, sier Fredrik som ønsker å endre dette. En arbeider er sin lønn verdt, sier Skriften, og Fredrik ser ikke lave lønninger som et ideologisk poeng. For å få privatøkonomien til å gå opp, arbeider flere av medarbeiderne i dag deltid, slik at de kan skaffe seg andre inntekter ved siden av.

Marika Reistad Pettersen er en av dem.

Hun jobber omtrent halv tid som sykepleier ved Kongsberg sykehus i tillegg til jobben på Fredheim. Den dagen jeg var på besøk, underviste hun pasientene om sunne frokostvaner. Men hun holder også andakter og er sammen med pasientene på tur og i samtaler.

– Før turte jeg ikke stå foran en forsamling i det hele tatt, men nå gjør det meg ingenting, sier Marika med et stort smil.

Om lønnen er lav, har medarbeiderne også et rimelig botilbud. For en periode går det helt greit å klare seg med litt mindre, sier Marika. Nå skal hun imidlertid gifte seg og har funnet et annet bosted. Da må nok inntektene opp litt mer. Fredrik er derfor opptatt av hvordan de kan bevege seg mer i retning av «normal» lønn enn de gjør i dag. Samtidig er kanskje idealismen som kreves, noe av det som skaper den berømte «atmosfæren» også?

Oppfølging

Vi aner smilet bak koronamasken til kjøkkenpersonalet.

Adventnytt 5-2021

ferske kontakter han har hatt med tidligere gjester. Det de hadde lært på Fredheim, hadde de bestemt seg for å praktisere hjemme også, forteller han. De la om kostholdet og ble kvitt allergier og andre plager.

Men de var også nysgjerrige på det andre Per Erik og Fredheim brenner for, nemlig forholdet til Jesus, vår skaper og Herre. I dag er ikke Per Erik ansatt på Fredheim lenger. Han er pastor i menighetene våre på Kongsberg og i Østfold. Men kontakten med gjester fra Fredheim, brenner han fortsatt for og følger opp jevnlig.

Per Erik Dekkerhus kom sammen med Fredrik til Fredheim for å ta over da Erik gikk bort. Per Erik er en person som trives med folk og folk trives med ham.

– Det beste ved Fredheim er at vi gjerne beholder kontakten med gjestene våre, sier Per Erik. Han forteller entusiastisk om helt

Per Erik Dekkerhus i vårsola foran Fredheim.

Fredheim og menighetene Fredrik og de øvrige medarbeiderne brenner også for gjestene sine og deres totale helse. Derfor er de også glade for å beholde kontakten videre med mange av dem. Det er krevende å drive en helseinstitusjon uten offentlige tilskudd. Men det gir også frihet til å dele mer av det vi tror på, enn bare den fysiske helsen. For å overleve, er man imidlertid avhengig av at nok gjester kommer.

Derfor håper Fredrik at vi i menighetene kan oppmuntre kontakter til å besøke dem.

Slik kan menighetene hjelpe Fredheim. Men Fredheim ønsker også å tjene menighetene, ved å bringe gjester i kontakt med dem etter oppholdet. Mange er interessert i mer informasjon, og også å vedlikeholde det de begynte med på Fredheim av mat og trimvaner. Fredrik nevner eksempelvis Mysen og Lillehammer menigheter, som har startet livsstilsklubber. Men om en menighet kanskje bare starter en gå-gruppe, eller annen aktivitet Fredheim kan henvise til lokalt, vil det vært et flott tilbud som kan føre til videre kontakt med menigheten. Slik forsterker vi den vitnetjenesten vi er kalt til, og institusjon og menighet kan utfylle hverandre, sier Fredrik. Vi ønsker ham og Fredheim Guds velsignelse i det videre arbeidet.

21

UNDERVISNING

Evangeliet ifølge Hebreerbrevet

Harald Giesebrechts The Heavenly Sacrifice of Christ in the Story-World of The Epistle to the Hebrews følger analogien punkt for punkt i sammenligningen mellom levittiske yppersteprester og Jesus. For å kvalifisere som yppersteprest må han identifisere seg med menneskene og oppleve lidelse, død, herliggjørelse og udødelighet.

Først etter dette kan han som yppersteprest frembære sitt offer fremfor Gud i himmelen, lik ypperstepresten gjorde på den store forsoningsdagen i den jordiske helligdommen. Følgelig er Jesu offer plassert i tid og sted i himmelen etter oppstandelsen, ikke kun på korset.

Av Christoffer Dahlseide Mange mener Hebreerbrevet opprinnelig var en tale. Jeg undres i så fall på hvor mange av oss som ville klart å følge talerens gjennomgang en sabbats morgen! Opp gjennom årene har jeg bladd en del i Hebreerbrevet, forsøkt å forstå argumentasjonen og konklusjonene som trekkes der.

Jeg har vært frustrert over valg og bruk av tekster fra GT og over hvordan forfatteren argumenterer. Det virker ofte så fremmed.

Står for eksempel Messias over datidens yppersteprester fordi Levis forfader og patriark Abraham ga tiende til og ble velsignet av Melkisedek?

Det er ikke ofte jeg blir overrasket over å lese helt nye vinklinger i dette brevet, men Harald Giesebrechts masteroppgave representerer en annerledes og spennende tilnærming som fortjener oppmerksomhet.

CD: I avhandlingen beskriver du hvordan Hebreerbrevet konstruerer en analogi mellom ypperstepresten og Jesus. Hvordan skiller dette seg fra en vanlig typologisk lesning av Hebreerbrevet?

22

HG: Å lese brevet typologisk, innebærer en tanke om at det er profetier innbakt i selve helligdomstjenesten, og at forfatteren viser hvordan de oppfylles på Jesus. Men i så fall er det veldig mange elementer Hebreerbrevet hopper over. Slik brevet ser det, består «profetien» i helligdomstjenesten heller av hvor utilstrekkelig den er: Ofrene må gjentas og gjentas, og prestene dør og må erstattes. Det er en evig runddans som aldri gir noen endelig løsning. Slik «profeterte» helligdomstjenesten at den måtte avløses av noe bedre. Og når Jesus presenteres som avløseren, velger brevet bare noen få elementer fra den store forsoningsdagen: Slik en øversteprest med evne til medfølelse var blitt innsatt for å bære fram et offer av blod i det aller helligste én gang i året, slik er Jesus blitt innsatt som øversteprest og har én gang for alle båret fram seg selv, i den himmelske helligdommen. Fra kapittel en til kapittel ti bygger brevet systematisk opp denne analogien, bit for bit med stadig nye detaljer og argumenter.

CD: Hebreerbrevet fokuserer blant annet på at Jesus måtte kvalifisere seg som yppersteprest, så hvilke detaljer vektlegger du spesielt i oppgaven din?

HG: Kapittel 2, slutten av kapittel 4 og kapittel 5 i Hebreerbrevet argumenterer for at Jesus er kvalifisert til å være vår prest, fordi han på alle måter har blitt sine brødre lik.

Han er prøvet i alt, til og med døden. Han kan forstå oss fullt ut. Men når vi tar med kapittel 7, ser vi at han også er kvalifisert fordi han har lagt døden bak seg og lever for alltid som vår mellommann.

CD: Åp 13,8 beskriver et lam som ble slaktet fra verdens grunnvoll ble lagt. Var ikke Jesus både «sønn» og «øversteprest» fra «verdens grunnvoll ble lagt»?

HG: Ikke i måten Hebreerbrevet forstår og forteller historien på. I det nye testamente blir Jesus bekreftet som «Guds Sønn» (kode for «Messias»), da han i dåpen ble salvet med Ånden til å være jødenes Messias og hørte ordene: «Dette er min sønn.»

Liknende blir han i Hebreerbrevet ikke øversteprest før etter sin død. Hebr 7,2028 sier det rett ut: Loven innsatte svake mennesker som hadde den store feilen at de alle døde, mens Guds ed («som kom etter loven») innsatte Jesus – en som hadde nådd fram til fullendelsen og som aldri dør.

Først etter man er innsatt, kan man bære fram offer. Det er logikken.

CD: I din lesning er ikke korset høydepunktet i Hebreerbrevet. Høydepunktet er når Jesus trer frem for Faderen med sitt offer, etter oppstandelsen. Men hvis det skjer først da, hva er det da han frembyr? Og hvordan blir ritualene fra helligdomstjenesten brukt av Hebreerbrevet til å demonstrere dette?

Øverstepresten:

A. Innsatt som øversteprest for å bære fram gaver og offer for synd (5,1).

B. Solidaritet med folket (5,2–3).

C. Ikke innsatt seg selv, men kalt av Gud (5,4).

Kristus:

C’. Kristus gav ikke seg selv den ære å være øversteprest, men fikk den av Gud som kalte ham sønn og prest (5:5–6).

B’. Solidaritet med menneskene (5,7–8).

A’. Kalt øversteprest og ble opphav til evig frelse (5,9–10).

Adventnytt 5-2021

UNDERVISNING

HG: De fleste gjør en stor feil både når de leser Hebreerbrevet og studerer helligdomstjenesten. De begynner med korset, og kaller det som skjedde der et «offer», og så tolker de alle ofringer som om det handler om at «noen dør». Men vi må først gå til offersystemet og la det definere hva et offer er. Om de bare drepte et dyr og lot det ligge, utgjorde det ikke noe offer i det hele tatt. Det måtte presenteres for Gud i helligdommen på ulike måter. Mange ofringer var også blodløse: Olje, korn, vin, brød, salt. De fleste ofringene handlet ikke engang om synd. Symbolikken var å dele et festmåltid med Gud (og prestene), i takknemlighet og glede.

Når blod var involvert, representerer det liv (3 Mos 17,11). Flere forskere hevder at hebreerne nærmest så på blod som «flytende liv». Blodet kunne derfor sone og vaske bort urenhetene menneskenes synd hadde påført helligdommen og forholdet til Gud. Dette var ikke billig nåde. Synd har en kostnad.

Men symbolikken var ikke at prestene bar beviset på et drap inn i helligdommen for å overbevise Gud om å tilgi. Død gjorde generelt uren. Det var fordi blodet representerte liv (ikke død), at det kunne brukes av prestene i helligdommen til å sone synd og reparere.

Offerdyret skulle være lyteløst, fordi blodet skulle representere et fullkomment liv.

Hebreerbrevet setter likhetstegn mellom blodet og en levende og feilfri Jesus (9,14). Han presenterer seg selv for Gud som en representant for menneskeheten som ikke hadde feilet, som var 100 prosent lojal selv inn i døden, og som dermed på menneskenes vegne har gjenopprettet det Adam tapte.

Det Jesus presenterte for Gud, var sitt liv som menneske – og et helt menneskeliv omfatter både fødsel og død. Jesus levde hele sitt liv i lojalitet mot Gud og presenterte dette livet for Gud. Det er derfor vi stoler på ham og ikke på oss selv. Det er derfor han er den perfekte mellommann!

CD: Hva blir betydningen av Jesu død i en forsoning som ikke fokuserer på slaktingen av offeret, eller primært på en stedfortredende død?

HG: Jeg går så langt som å si at offersystemet, verken i GT eller i Hebreerbrevet, kommuniserer at Gud krever at «noe(n) må dø» som en betingelse for tilgivelse.

Dette er i harmoni med Jesu ord i Bergprekenen om at vi skal elske våre fiender, ikke gjengjelde ondt og fritt ettergi skyld fordi Gud er slik. Guds rettferdighet slik den åpenbares av Jesus, er ikke gjengjeldende, men gjenopprettende! Og likevel er Skriften klar på at Jesus døde for oss, og til og med at han måtte dø!

Det er imidlertid mange måter man kan si at Jesus døde for oss, uten å bruke ordene i stedet for. En soldat som gir livet sitt for landet, har dødd for oss, men ikke i stedet for oss. Det er aldri «meningen» at sivile skal dø i krig. En fagforeningsledelse kan forhandle fram goder på vegne av alle medlemmene. De gjør det ikke i stedet for alle medlemmene. Det var ikke slik at alle

Adventnytt 5-2021

medlemmene egentlig skulle sittet rundt forhandlingsbordet. Men resultatet er for oss.

Både Jesu liv og død var, ifølge Hebreerbrevet, nødvendig for å løse syndeproblemet vårt. Han måtte på alle måter bli sine brødre lik for virkelig å kunne være vår mellommann. Og han måtte leve et helt liv i lojalitet mot Gud for at Gud skulle anerkjenne ham som sin mellommann.

Det er imidlertid mange måter man kan si at Jesus døde for oss, uten å bruke ordene i stedet for.

CD: Ingen andre bøker i NT omtaler helligdommen og den store forsoningsdagen i et slikt omfang som Hebreerbrevet. På slutten av 80-tallet produserte Adventistkirken en bok om Hebreerbrevet i kjølvannet av diskusjonen om Daniel, Åpenbaringen og helligdommen i himmelen. Komiteen oppsummerte slik: «Hebreerbrevet verken bekrefter eller avkrefter at Jesu prestetjeneste hadde to separate aspekter». Hva sier Hebreerbrevet om Jesu rolle etter at han bar fram offeret i himmelen? Ja, han er vår yppersteprest, vår mellommann og forløper inn gjennom forhenget, en som kommer oss til hjelp i vår svakhet – men sier Hebreerbrevet noe mer?

HG: For meg er den vanskeligste teksten Hebr 9,22, som tilsynelatende sier at Gud må se blod for å kunne tilgi. Men for mange teologer utenfor Adventistkirken, er det 9,23 som sier at også himmelske ting må renses, som volder problemer. For en del er dette så absurd at de har gitt opp å tolke det. Helligdomsperspektivene i oppgaven min forklarer imidlertid hvordan Hebreerbrevet tenker om dette: Jesu blod er Jesu fullkomne liv som reparerer relasjonen mellom Gud og menneskeheten i himmelen: Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig (Hebr 9,11-12).

Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen forløsning, [fordi det gjenstår å rense urenheten påført helligdommen] (Hebr 9,22) De jordiske etterligningene av det som er i himmelen, må altså renses på denne måten. Men selve den himmelske helligdommen må renses ved offer som er bedre enn disse (Hebr 9,23).

Slik livet i blodet symbolsk reparerte skaden synden hadde gjort på forholdet mellom Gud og mennesker i den gamle helligdommen, slik reparerer Jesus skaden Forstetter på neste side

23

UNDERVISNING

Forts. fra foregående side synden har gjort mellom Gud og mennesker i kosmisk skala.

Oppgaven min svarer altså på anklagene om at rensing av en himmelsk helligdom er for merkelig å forholde seg til, og forklarer også hvordan Hebreerbrevet ser for seg at det skjer.

Men oppgaven min løser ikke problemet med at Hebreerbrevet ikke sier noe om en ny fase i Jesu tjeneste århundrer etter hans himmelfart. Komiteen fra 80-tallet, som du nevner, konkluderte med det samme som oppgaven min: Hebreerbrevet tolker ikke helligdomstjenesten i GT på samme måte som mange adventister har gjort. Det betyr ikke i seg selv at adventistenes typologiske tolkning er feil. Hebreerbrevet har for eksempel ingenting om Asasel når det tar for seg den store forsoningsdagen. Betyr det at vi skal ignorere symbolikken i den seremonien? Hebreerbrevet sier heller ikke noe om påskesymbolikken, uten at det hindrer Paulus og evangeliene å se en slik tolkning. Argumentet er at adventist­ ene ikke trenger å låse seg til at Hebreerbrevet mangler et slikt perspektiv.

Men oppgaven min demonstrerer tydeligere enn de fleste andre studier, hvor krystallklart Hebreerbrevet formidler parallellen mellom ypperstepresten som gikk inn i Det aller helligste med offer én gang i året, og Jesus som trådte fram for Gud med sitt offer én gang for alle i den himmelske helligdommen. Adventister nedtoner denne parallellen på grunn av sin endetids-tolkning av Den store forsoningsdagen. Andre teologer gjør det fordi de mener offeret fant sted på korset og bare der.

CD: Hvordan har dybdestudiet av disse tolkningsvariantene gitt deg mer innsikt? Hva tar du med deg videre? Hva bør leserne ta med seg?

HG: Jeg har blitt utrolig begeistret for Evangeliet ifølge Hebreerbrevet. Hebreerbrevet forklarer mesterlig hvordan Gud gjennom Jesus søker å bringe oss alle tilbake til både gudsrelasjonen og herligheten Adam mistet, men som Jesus gjennom sitt liv og sin død på våre vegne vant tilbake! Vi har faktisk en representant i guddommen som vil være menneske for evig. For alltid en mellommann mellom det skapte og det uskapte. For et offer. For en nåde! For et evangelium.

Satt på spissen kan man også si at Hebreerbrevet presenterer en ikke-voldelig forsoningslære. Det er ikke slik at Gud løser universets dypeste problemer med å kreve mer død. Det er ikke slik at han ikke kan tilgi uten å se blod. Gud tilgir gjerne den angrende synder. Og i Jesus ser både Gud og vi menneskehetens herlige fremtid fordi Jesu liv reparerer alt det synden ødela.

Gul dag Av Nina Myrdal

Ti dager med påskefortelling Torsdag 25. mars var det gul lunsj for å markere påsken i Tyrifjord barnehage. Det meste var gult, alt fra pynt, til påkledning og mat. Noen av barna var gule fra topp til tå, mens andre hadde et gult plagg, eller et plagg med gule detaljer. Barnehagestyrer, Malene Helander, fortalte at hun var overrasket over hvor mange jenter som hadde gule kjoler. Videre fortalte hun om all den gule maten barna spiste: eggerøre, gul paprika, physalis, maiskolber, scones og sitron. Sitron ble det riktig nok ikke spist så mye av, men det var moro for barna å forsøke å smake uten å skjære grimaser.

Maten ble servert som en buffet der de voksne serverte, slik at det var i tråd med riktig smittevern i koronatider. En av maxi-guttene (maxi-barna er dem som begynner på skolen til høsten) forsynte seg hele fem ganger. Barna satt til bords i en hel time, så det var tydelig at de koste seg.

Malene forteller at barna i barnehagen er flinke, de kan alle fargene og nå husker de kanskje gult ekstra godt. Noe annet de også husker, er påskefortellingen fra Bibelen. Hvert år før påske bruker barnehagen ti dager på fortellingen. De starter to uker før palmesøndag og fokuserer på en bit av fortellingen hver dag. De ansatte deler på å formidle fortellingen og har ansvar for forskjellige dager.

Det ble fortalt om inntoget i Jerusalem når barna var på tur i skogen. Alle barna fikk hver sin grankvist og de laget et lite tog der de gikk og ropte hosianna.

Barna har også fått høre om nattverdsmåltidet og at Jesus døde på korset, men det viktigste av alt er at de har fått høre at Jesus stod opp fra døden og at graven hans er tom.

CD: Jeg er sikker på at om du sender Harald en melding, er han villig til å dele sin oppgave med deg (den er skrevet på engelsk). For meg er det spennende å få et lite glimt inn i den kompetansen og kunnskapen disse dyktige pastorene besitter – og tenker at vi kanskje verdsetter for lite den innsatsen de legger ned i å forstå Bibelen stadig bedre. I Haralds avhandling har du et godt påskudd til å lese Hebreerbrevet fra en ny innfallsvinkel. Den åpner for nye aspekter mange av oss nok aldri tidligere har tenkt på, men som vil berike den videre samtalen.

24

Adventnytt 5-2021

Derfor tror vi det blir sommerstevne Dette er spesielt viktig for barna.

Program

På sommerstevnet er det lagt opp til felles møtetider og tid hvor man kan hygge seg sammen med familie og venner.

Av familieavdelingen Stevnet begynner på mandag, og første møte er da på mandag kveld kl. 19.30. De påfølgende dagene er det morgenmøter Hvis du har gitt opp troen på at det blir sommerstevne i år, fortelkl. 10.30 og kveldsmøter kl. 19.30. Stevnet avsluttes med felles ler Harald Giesebrecht, leder for arrangementet, at det planlegges kveldsmøte på lørdag kveld. for at det blir. All den viktigste staben er allerede på plass, David Både morgen- og kveldsmøtene har vanligvis felles åpning i Asscherick med familie gleder seg veldig til nytt norgesbesøk og det store møteteltet hvor både barn, tenåringer, unge voksne og Arne Kristian Andersen skal ha morgenmøtene. voksne kommer sammen og får litt informasjon for dagen, pluss at alle tar del i litt felles sang. Vi må se hvordan dette blir i Hva med smittevern? år. Mulig vi må gjøre det annerledes for å opprettholVi kommer til å tilrettelegge for de smitteverntilde nødvendig avstand. Barna møtes i sine egne telt takene som gjelder på det tidspunktet og vi tror hvor de har egne programmer som er tilpasset NB: det skal gå. Alle over 50 vil ha fått tilbud om deres alder.

Dato for vaksine innen da. Kanskje flere. Vi vil også De voksne har tilbud om workshops rett etsommerstevnet er i år om nødvendig ta grep for å opprettholde ter morgenmøte, mens barna fortsatt er på sine 12.-18. juli! avstandsregler. Barna kan for eksempel bli møter. Det blir en lett blanding av teoretiske inndelt i kohorter og ikke komme til det stoog praktiske temaer. Hvis du ønsker å bidra Mer info finner du på re møteteltet i det hele tatt. Det er også mulig med en workshop, så er det bare å ta kontakt www.sabu.no/ å la de unge voksne bli i sitt eget telt. Da blir med oss, vi vil gjerne ha enda større tilbud. sommerstevnet det plass i hovedteltet til å holde avstand mellom Både tenåringene og de unge voksne har også familiegrupper om nødvendig. Et annet grep er å noen ekstra aktiviteter som pågår om ettermiddag­ redusere antall deltakere på sommerstevnet, men det ene og kveldene. håper vi å slippe. Matutdelingen klarer vi også å organisere Kl. 13.00. serveres det felles middag. (Vi kan tilby glutenslik at ikke alle møter alle. Det er mulig vi må stille med vakter og melkefri dietter, andre behov må den enkelte ordne med.) Da tar ved sanitæranlegget for å overholdet max antall som får være der man med seg bokser og asjetter og henter mat til seg og sine. Også inne samtidig. Campingplassen er ellers like håpefull som oss på at her kan det hende vi må gjøre noen justeringer i år. Kanskje blir dette skal gå. det en fordel med mindre kø og faste hentetider.

Om ettermiddagen er det noen ganger fellesaktivitet hvor hele Er det verd det, om det blir så mange restriksjoner? leiren kan ta del om de ønsker det. Mens man om kvelden, etter Vi voksne klarer oss nok et par år uten. Men tenk hvor stor del av møtet, kan samles rundt leirbålet for samtale, sang og pinnebrødlivet to år uten leir utgjør for barna. Eller av ungdomstiden? Det steiking hvis været tillater det. er tid for nettverksbygging og vennskap og sommerminner som Torsdag ettermiddag er tradisjonelt markedsdagen. Dette er en aldri kommer tilbake. Om ikke annet må vi få til dette for deres opplevelse av de sjeldne som du ikke må gå glipp av. Her kan kreskyld. Og så kommer naturligvis de voksne til å kose seg, de også, ativiteten blomstre, humor utfoldes og lommeboka få bein å gå på selv om vi kanskje må holde litt avstand til hverandre. Her skjer jo – heldigvis til en god sak. Bidra gjerne selv med gode ideer, ting og svært mye utendørs. tang! I år vil vi være med å støtte det flotte arbeidet som ADRA gjør.

Adventnytt 5-2021

25

Foto: Elsie Tjeransen / Adventist Media Exchange

SOMMERSTEVNE

SYNSPUNKT

Gunnhild Hansen har fått smake sin del av smerte og utfordringer i livet. Men det er slik vi kjenner henne: Alltid opptatt av andres beste og å glede seg over de gode ting Gud gir oss i livet.

Hvorfor tillater en god Gud så mye ondt?

Av Gunhild Hansen Lengselen etter kjærlighet er et tema i så mange sanger. Hvorfor er kjærlighet hovedmotivet i vårt liv, hva enten den er egoistisk eller utadrettet? Hva er grunnen til at vi trenger at noen ser oss, og at vi betyr noe for andre?

Gud er kjærlighet. Hovednerven i hans rike er kjærlighet. Uten kjærligheten eksisterer ikke Gud, og alt det han står for, er verdiløst.

Sann kjærlighet forutsetter full frihet.

Hva slags rike ville Guds rike vært hvis vi ikke kunne tenke og velge fritt? Det ville være diktatur, og det er bare maktsyke personer som har glede av å styre andre. Gud har bare glede av fri kjærlighet, gjengjeldt kjærlighet. Gud blir ikke styrt av kjærligheten til makt, han er kjærlighetens makt. Vi elsker fordi han elsket oss først.

I Bibelen blir vi fortalt at det onde startet i Guds himmel, ved at en av overenglene begynte å tenke egoistiske tanker om selv å ville være Gud. Han var Lucifer, morgenrødens sønn. I dag kaller vi ham Satan. En slik katastrofe kunne skje i en fullkommen, god himmel bare på grunn av denne friheten Gud hadde gitt sine skapninger.

Fordi Guds styresett er kjærlighet, å elske fram det beste i sine skapninger, vågde Lucifer å ta makten fra ham. Jeg husker Carsten Johnsen sa at «Lucifer understood meeknes as weakness». Han forsto ikke kjærlighetens makt. Lucifer prøvde å få alle på sin side ved å påpeke at Gud var svak og urettferdig.

26

Gud utryddet ham ikke, alle måtte få ta et fritt valg. Alle måtte se sannheten selv.

Det er bare Gud som er: Jeg er den som er.

Ingen kunne ta makten fra han. Det hadde ikke Lucifer forstått! Det er fra Gud alt liv utgår, og alt som blir adskilt fra ham, har ikke lenger livet i seg. Det er bare kjærligheten som kan leve. Derfor ble død en konsekvens. Også for Lucifer.

Sann kjærlighet forutsetter full frihet.

Men kjærligheten er villig til å dø for å gi livet tilbake igjen. Så Gud skapte vår jord. Han formet lyset, trærne, fuglene vannet, blomstene, dyrene, ja ikke bare det, han lagde musikken, teknikken, kunsten, lyder, lukter, sanseinntrykk. Gjennom alt dette tenkte han på mennesket han hadde planer om å skape. Han frydet seg over det han hadde skapt, fordi han frydet seg over å gi det som en gave. Til slutt var Guds gave ferdig. Etter en ukes hektisk aktivitet ser Gud på det han har gjort og han er fornøyd. Skapelsesberetningen forteller det. Han smiler av glede. Hvorfor? En slags egoistisk tilfredsstillelse? Nei, han hadde skapt noe til noen, han var fornøyd med gaven han skulle gi.

Så formet han mennesket, slik at de lignet ham selv, med følelser, tanker og frihet til selvstendige avgjørelser. De var

ingen roboter som bukket og sa tusen takk til alt. Bare den kan virkelig elske som har valgt å elske. Og kjærligheten skaper. Når kjærligheten slutter å skape, da visner den.

Og så gikk alt galt. For i Guds verden har vi frihet til å velge det onde. Og for at menneskene skulle forstå dette bedre, lot Gud det vokse opp to trær. De ene treet symboliserte evnen til å kjenne forskjellen på det gode og det onde. Hvordan kan du kjenne forskjell på ondt og godt, på glede og sorg, på smerte og fred? Ved å oppleve det!

Det andre treet forkynte at Gud er god og vet hva som er godt for oss, og som gir evig liv og glede. Det er livets tre. Og «det kan dere fritt spise av!»

Men de valgte Gud bort. Livet! Av mistillit til at han visste hva som var best for dem. Satan baktalte Gud. «Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» Men da de flere år senere sto over sin døde sønn, som broren hans hadde drept i sinne og sjalusi, da var kunnskap om det onde bare smerte. Og slik har det alltid siden vært. Å prøve ut ting Gud har advart oss imot, gir kanskje kortvarig spenning og tilfredsstillelse, men utfallet er alltid smerte, sorg og skuffelse, ikke som en straff, men som en naturlig konsekvens.

Gud kunne ikke gi det onde evig liv.

Det ville vært å utslette kjærligheten. Det onde er destruktivt, og fører i seg selv til død. Konsekvensen for synd er død.

Døden er egentlig unaturlig og forferdelig. Den er avslutningen på en person-

Adventnytt 5-2021

SYNSPUNKT

lighet, en negasjon av et menneskes verdi.

Og døden skaper savn og atskillelse. Men allerede før skapelsen, hadde Gud lagt en plan om frelse og frigivelse. Han skulle selv ta straffen, smerten og døden for å gi oss mulighet til å begynne på nytt, å få et nytt liv. Planen kostet ham alt. Bare han som hadde utstedt dommen, kunne fullbyrde den på sin egen kropp.

Bare den kan virkelig elske som har valgt å elske.

Gud vet alt om oss, og vil gi oss en ren begynnelse. All sykdom, degenerasjon, alle sår og alle alderdomstegn skal være borte.

Alle forutsetninger vil være på vår side. Jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte. … Se, Guds hjem er nå blant menneskene. Han skal bo sammen med dem, og de skal være hans folk. Ja, Gud selv skal være iblant dem. Han skal tørke bort alle tårer fra øynene deres, og det skal ikke være død mer, heller ikke sorg, skrik eller pine. Alt slikt er borte for evig.

Vi kan lese fortellingen om fristelsen i ørkenen fra mange synsvinkler, men det er klart at Satan kom til Jesus for å prøve å lure ham til å bruke andre metoder enn kjærlighet for å oppnå frelsens hensikt, for eksempel ved å bruke makt. Men Jesus ville ikke benytte slike midler. Hvis ikke et menneske har lov til å tvile og stille spørsmål, og velge selv, er det ikke kjærlighet. Makt er ikke kjærlighet, kjærligheten vekker kjærlighet ved selv å gi. Det var Jesu metode.

Og fordi Gud har gått hele veien, så kan han helt ut forstå våre sorger og vår smerte.

Og det var nødvendig for Jesus å bli lik oss, slik at han kunne være vår nådige og trofaste øversteprest for Gud. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.

Selv om Jesus var Guds Sønn, måtte han lære hva det var å være lydig, også når lydighet betydde lidelse. Han forstår våre svakheter, for han har hatt de samme fristelsene som vi, selv om han aldri gav etter for dem og syndet.

Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.

Da Adam og Eva hadde valgt feil, ble de redde for Gud og prøvde å gjemme seg.

Adventnytt 5-2021

Mennesker som ikke kjenner Gud, trekker seg unna. Den som vil prøve ut alt det som er galt og farlig, vil ikke føle seg lykkelig i nærheten av Gud, den som vil urett, trekker seg automatisk bort fra alt som er hellig og rent. Himmelen står for uegennyttig kjærlighet, for godhet og omsorg, karaktertrekk som ikke finner gjenklang i det egoistiske hjerte. De ville bli som falske toner i et harmonisk orkester. Når Guds lys skinner, blir alt synlig for alle. De som har rene tanker og ønsker det gode, de vil glede seg over å være i nærheten av Gud. Men de som har urene tanker og dårlige motiver, vil føle seg uvel i Guds lys – som avslører dem.

Du som er forelder, vet at barnet ditt ofte må feile for å lære, at du ikke kan holde det i hånden bestandig, men at det må snuble og falle for å lære å gå oppreist. Gud må gjennom det som skjer her på jorden, lære oss hva konsekvensene av egoisme og synd er. På den måten vil i alle fall noen lære å hate synd og ønske det gode. Bare de som har skjønt sammenhengen og ønsker sannhet og rettferdighet, blir med til hans nye rike. For de vil av egen fri vilje velge å stå for kjærlighetens lover, og kjempe for dem. Og derfor har Gud sagt at syndens drama ikke skal skje igjen.

Jeg tror Gud hater å se på elendigheten og urettferdigheten på jorden, at det er en dyp smerte i hans hjerte, større enn vi forstår. Men han har lovet at ondskapen ikke skal ta overhånd, at han vil komme med himmelens skyer for å avslutte sorgens kapittel og skape en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Det er sann kjærlighet.

I egen kraft kan vi ikke stå imot synden i hjertet. Vi har en naturlig dragning mot det onde og klarer ikke å forandre oss selv.

Kan det komme en ren av en uren? Nei, ikke en eneste. Opplysning, utdannelse, viljestyrke og selvutvikling er viktig, men vår innerste vilje, våre motiver kan slik innsats ikke forandre. Vi trenger en indre kraft, et nytt liv fra Gud. Det var derfor Jesus kom til jorden, full av nåde og sannhet.

«Hvis du ikke blir født på ny, kan du aldri komme inn i Guds rike,» sa han til Nikodemus.

Ordet synd betyr å feile på målet. Når ballen ikke treffer nettet, sier vi: «Så synd!».

Når noen forteller oss om vonde opplevelser og tap i livet, føler vi med dem og sier: «Så synd!». Det livet vi lever nå, er synd, sier Gud, for vi har mistet retningssansen

og derfor er livet ikke som det skulle være.

«Synd er det at dere ikke tror på meg,» sier Jesus.

Vi er forvaltere av skaperverket. Men vi tar ikke vare på hverandre. Vi driver rovdrift på naturen og dyrene. Kan vi da gi Gud skylden for elendigheten? Hvis Gud tok bort alle konsekvensene av våre valg, hva ville skje da? Kunne vi da forstå hva synd er? Og, går det an å stanse det onde før det har fått vise seg? Kunne vi ha skutt Hitler før han hadde gjort noe som helst?

Og om vi kunne forutse, kan vi gi noen straff for det noen kan komme til å gjøre?

Gud har det store overblikket. Vi ser alt nedenfra, fra vårt eget lille ståsted. «Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.» Når han ser at tiden er moden, vil han forandre alt. Inntil da er det vårt ansvar å formidle rett og rettferdighet. I stedet for at vi gir Gud skylden for det som er ondt, må vi ikke heller stille oss selv spørsmålet: Hvordan kan vi tillate så mye urett?

Hvis Gud tok bort alle konse­ kvensene av våre valg, hva ville skje da? Kunne vi da forstå hva synd er?

Men i alle våre smerter her i verden har Gud lovet å være sammen med oss. Ingen tåre faller uten at han legger merke til det.

Ikke et smil unngår hans oppmerksomhet. ”Gud har ikke lovet noen permanent tilstand av lykksalighet eller en problemfri tilværelse, men han har lovet å være tilstede i stillheten og i mørket. Han har lovet å være sammen med oss, inne i oss og for oss,” skriver Philip Yancey. ”Hvis vi bare helt og fullt trodde dette, ville all unødig bekymring forsvinne. Vårt liv ville ikke være så fullt av skuffelser som det er nå, for vi ville da legge alt over på han, både stort og smått. Han blir ikke forvirret av alle bekymringer eller overveldet av deres vekt. Vi ville føle en trygghet som mange savner og er på jakt etter,” skriver Ellen White.

27

i

Vi minnes Glenn Hofseth, Skotselv me-

Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft

nighet, døde torsdag kveld den 18. februar, 57 år gammel. Glenn kom til verden i København den 11. februar 1964, mens foreldrene Herbjørg og Roald jobbet på Skodsborg Badesanatorium. Da Glenn var fem år gammel, flyttet familien til Nyhyttan i Sverige.

I 1971 gikk ferden til Hokksund, der Glenn begynte på skolen. 1980 ble et merkeår, da Glenn ble døpt av pastor Hagen Lykseth og tilsluttet Adventistkirken. Samme år flyttet familien til Newbold College, der Glenn gikk på skole og jobbet på kjøkkenet, mens pappa Roald var kjøkkensjef. I 1983 gikk turen tilbake til Norge, og Glenn tok utdanning som rørlegger. Han fant den store kjærligheten i Gro Halvorsen, og de giftet seg i 1990.

Sammen fikk de barna Ole Martin, og tvillingene Anne og Ida. Da barna vokste til, ble Glenn en ivrig lagleder for trimmen på Rosendal skole, med innebandy-cupen på Lillehammer som høydepunkt. Glenn var begeistret for evangeliet i Jesus Kristus, og ville så gjerne dele dette med andre på en praktisk måte. Fra 2012 begynte helsen å svikte. I 2018 fikk Glenn diagnosen kreft med spredning.

Sommeren 2020 ble det konkludert at cellegiften ikke hadde noen effekt lenger. Med bønn og salving for Glenn den 19. august 2020, håpet vi i det lengste at han skulle bli frisk.

Da det ikke skjedde, fikk vi likevel det bønnesvar at Glenn hadde fred og vissheten om Guds nærvær selv inn i døden. Den dagen da barnebarnet Casper fylte ett år, trakk Glenn pusten for siste gang. Bisettelsen fant sted fra Adventistkirken Mjøndalen den 4. mars. Søsknene Tor Olav og Anita delte gode minneord, mens undertegnede talte om kampen mellom godt og ondt og håpet i Jesus Kristus. Vi lyser fred over Glenn Hofseths gode minne.

Reidar J. Kvinge

28

Inger Marie Ødegaard, Fred-

rikstad menighet, døde 1. mars, 93 år gammel.

Inger Marie ble født 5. februar 1928 som den neste eldste av seks søsken. Hun hadde en kjærlig, trygg og god oppvekst i barndomshjemmet i Fredrikstad, selv om de årene ikke var de enkleste i Norges historie.

Etter endt folkeskole gikk hun på handelsskole, der hun lærte å føre regnskap. Denne kunnskapen benyttet hun i mange år som regnskapsfører og bokholder i sin fars forretning.

Som 18-åring traff hun en ung mann med adventistbakgrunn, Ivar Ødegaard. De giftet seg i 1949, og fikk 56 gode år sammen før Ivar døde i 2005. De fikk de fire barn, Irene, Kari, Eva (som døde etter noen få måneder) og Per Ivar. Siden har familien vokst, slik at i dag er det sju barnebarn, 11 oldebarn og ett tippoldebarn.

I 1952 ble hun og Ivar døpt og opptatt i adventistmenigheten i Fredrikstad. Hun var et trofast og avholdt medlem av menigheten. Som en uttrykte det: «Det var alltid en glede å treffe henne i kirkens vestibyle … det blide smilet, gode ord, en god klem, alltid positiv selv om hun merket at hun ikke var så sprek som hun gjerne skulle ha ønsket.» Hun brukte også sine regnskapsferdigheter i menigheten som kasserer i en årrekke.

Inger Marie blir av familien beskrevet som en energibunt. Hun tok førerkort 58 år gammel, hun lærte seg PC-bruk og e-mail i 80-årene. Hun brukte i-Pad og Face Time for å holde kontakt med sine barnebarn i Danmark helt til hun var 92 år gammel.

Helt til desember 2020 var hun med i en trimgruppe som møttes to ganger i uken.

Men kreftene tok slutt til sist. Hun fikk lov til å sovne stille inn i sitt hjem 1. mars, og hennes barn var sammen med henne til det siste.

Inger Marie Ødegaard ble gravlagt fra Gressvik kirke 9. mars. Vi lyser fred over hennes gode minne. Undertegnede forrettet.

Odd-Henrik Olsen

Adventnytt 5-2021

VI MINNES

Kjell Bokle, Ulsrud menighet, døde

den 7. mars, to måneder før han ville ha fylt 92 år. Han var ekte Oslo-gutt og hadde sin oppvekst i området rundt Sagene/Bjølsen/Torshov. Fotballaget hans var Skeid, og som barn og ungdom vanket han en del på Bjerkebanen hvor han var med og stelte hestene. Han var også levende opptatt av skøyteløp.

På grunn av krigen, mistet han noe skolegang. Men da krigen var over, kunne han endelig begynne i modell­ snekkerlære, og han ble en meget habil håndverker. Alt han gjorde var preget av stor nøyaktighet, og han laget selv mye av møblement og innredning til eget hjem. Han ble gift med Birgit, og ble far til Bjørn Atle, Hilde og John Espen. Også TVS nøt godt av hans kompetanse da han i noen år var vaktmester på skolen. Tilbake i Oslo igjen jobbet han som modellsnekker på Christiania Spigerverk inntil firmaet flyttet ut av Oslo. Da ble han tilbudt jobb som lagersjef på Norsk Bokforlag, hvor han ble til han ble pensjonist.

I 1964 ble han døpt av Arvid Dyresen, og han og Birgit var aktive, først i Betel og senere i Ulsrud menighet. I flere år var han også forstander for Ulsrud menighet. Kjell var en raus og inkluderende person som ikke gjorde forskjell på noen. Alle følte seg vel i hans nærvær.

Selv om han var ekte bygutt, var det hytta på Bocklerud i Sverige som var hans fristed. Der elsket han å være i fritid og ferier, og det har alltid vært et kjært samlingspunkt for hele familien.

Det siste året tilbrakte han og Birgit på sykehjem. Kreftene minket, og han var klar til å dø.

Begravelsen fant sted fra Grefsen kirke en vakker vinterdag, den 17. mars, med maksimalt antall deltagere i henhold til smitteverntiltak. Han hadde selv valgt sang og musikk til sin begravelse. Forsamlingen kunne ikke delta i fellessang, men de valgte sangene ble sunget som solo av Bård Bratlie.

Madeleine Ossum spilte vakkert to av hans ønskede fiolinstykker. Undertegnede forrettet og Kai Sture Wiik hilste med takk fra Ulsrud menighet. Vi deler sorgen med Birgit, barna og hele storfamilien, og lyser fred over hans kjære og gode minne.

Reidar Olsen

Adventnytt 5-2021

Kari Eriksen, Betel menighet, døde

den 19. mars på Fjerdingby helsetun, nær 95 år gammel. Hun ble født Høland som nr. 7 i en søskenflokk på etter hvert 10, og ved sin død den siste gjenlevende. Hun hadde en god og trygg oppvekst på småbruket, hvor arbeidsmoral og nestekjærlighet var selvfølgelige verdier. I 1947 ble hun døpt av pastor Tillgren sammen med søsknene Hildur og Trygve og 19 andre, og hun har siden vært et trofast medlem av Betel menighet. Samme året begynte hun i jobb på Kurbadet i Oslo. Der traff hun bergenseren William Martin Eriksen, og de ble gift høsten 1950. Etter å ha bodd et år på ett rom på Kurbadet, flyttet de til leilighet i Herslebs gate 11.

De ble velsignet med tre barn, Amund, Nancy og Randi. Mens barna var små, var hun hjemmeværende husmor, og skjøttet hjemlige sysler, alltid tilstedeværende for familien, som hadde et godt samhold og også gode relasjoner til Karis søsken i storfamilien for øvrig.

Etter at barna ble voksne, tok hun igjen arbeid utenfor hjemmet. Hun var sydame for Herkules, jobbet hjemmefra og sydde i mange år slips som ble levert til fabrikken. Etter at mannen ble pensjonist, var han også medhjelper i produksjonen. De hadde et godt samarbeid, og savnet ble stort da William døde i 1991. Sønnen Amund kjøpte hus i Rælingen i 1998, og da ble Kari med på flyttelasset, og hun har bodd der siden. Etter et hjerteinfarkt i januar ble kreftene betydelig svekket, og hun sovnet stille inn den 19. mars, med døtrene ved sin side.

Begravelsen fant sted fra Alfaset kapell den 31. mars, med de gjeldende koronarestriksjonene, begrenset antall deltagere og avstand. Det ble heller ikke anledning til fellessang. Men Kari hadde ønsker for sangvalg, og seremonien ble i hennes ånd. Sidsel E. Olsen sang tre av hennes kjære sanger som solo, Benedicte Pran Wiik spilte og barnebarnet Kathrine leste skriftlesningen, som var den siste bibeltekst Kari delte på sitt dødsleie, om å søke Guds rike først (Matt 6,33). Vi sørger sammen med barna, ektefeller og barnebarn, og ser fram til oppstandelsen og evigheten i Guds rike. Vi lyser fred over et kjært og godt minne.

Reidar Olsen

Rigmor Elisabeth Aspnes,

Distriksmenigheten i VND, sovnet inn 3. mars 2021 ved Adventistkirkens sykehjem, Nordås. Rigmor ble født i Moss, 2. april 1942, som barn nr. 3 i familien til Reidar og Olga Viktoria Johansen.

Rigmor fikk ingen enkel start på livet, da krigen ennå herjet i Norge. Hun opplevde også et stort tap da moren ble alvorlig syk. Rigmor var tre år da faren valgte å sende henne til en familie i Sverige. Det var ikke enkelt for henne, men faren lovte å komme snart og hente henne hjem. Da han kom, var det for å avtale at hun skulle bli i Sverige. Dette sviket brant seg fast hos Rigmor. Senere i livet kunne hun oppleve utrygghet i forholdet til sine nærmeste. I Sverige hadde hun likevel en god oppvekst. Som 16-åring valgte hun å reise til Norge og sin biologiske familie. Likevel forble hun sterkest knyttet til sin fosterfamilie.

I Norge gikk hun på husmorskole, og tok deretter sykepleierutdannelse i Halden. Her traff hun Otto Aspnes som hun giftet seg med. De bosatte seg i Namsos, og i 1972 kom sønnen Jørn til verden. Tre år senere skilte Otto og Rigmor lag. Hun tok med seg sønnen sørover, hvor de bodde flere steder på Østlandet. I Kragerø ble Rigmor kjent med adventistkirken, Hun tok imot Jesus som sin venn og frelser og 14. november 1981 ble hun ble døpt av pastor Kjell Aune i Skien adventistkirke.

Til tross for vanskeligheter i livet, hadde Rigmor et lyst sinn, livsglede og et sprudlende humør. Hun var sosial og trivdes blant mennesker. Jørn forteller at han hadde en god mor, og selv om han ikke ble bortskjemt på materielle ting, så opplevde han at han hadde alt han trengte av omsorg og kjærlighet.

Rigmor så fram til å bli bestemor, og da barnebarna Kent-Jørgen og Amalie kom til verden, var det stort for henne.

En trafikkulykke i 1991 endret livet til Rigmor. Hun fikk varige fysiske men og en hodeskade som gjorde at hun fungerte dårligere. De siste månedene av livet ble helsen gradvis dårligere, og hun sovnet stille inn 3. mars. Hun ble begravet fra Bergen Adventistkirke hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Rigmor Elisabeth Aspnes' gode minne. Øyvind Gjengstø

29

ANNONSER

Vi gratulerer!

90 år

Marit Othilie Neppelberg Oslo, Betel menighet, 21. mai Elisabeth Tjeransen,Tyrifjord menighet, 1. juni Knut Asmund Johnsen, Fredrikstad menighet, 11. juni

85 år

Tor Einar Myrebøe, Larvik menighet, 20. mai Else Marie Reime, Stavanger menighet, 20. mai

Svanur Birgir Gudsteinsson, Lillehammer menighet, 9. juni

80 år

75 år

70 år

Arne Aalmo, Tyrifjord menighet, 22. mai Ari Aarno Onjukka, Gudbrandsdalen menighet, 26. mai Anne-Lise Dunseth, Fredrikstad menighet, 26. mai Svanhild Sigtryggsdottir, Fredrikstad menighet, 5. juni Else Mari Berglund, Strømmen menighet, 6. juni Astrid Hedvig Thorstad, Lillehammer menighet, 10. juni Hella Olsen, Fredrikstad menighet, 14. juni Greta Dahl, Ålesund menighet, 19. juni Marjatta Forsstrøm, Gudbrandsdalen menighet, 20. mai Turid Hansen, Tyrifjord menighet, 25. mai Eva Torkelsen, Tyrifjord menighet, 28. mai Mellvin Roger Jakobsen, Trondheim menighet, 7. juni Toralf Petter Kristoffersen, Tyrifjord menighet, 7. juni Inger Hanne Pedersen, Haugesund menighet, 11. juni Inge Marie K. Johannessen, Vadsø menighet, 18. juni Michael John Bjaanes, Strømmen menighet, 19. juni Hasse Christensen, Sandefjord menighet, 25. mai Marija Veselica, Strømmen menighet, 29. mai Sigrun Fridtjofsdottir, Lillehammer menighet, 2. juni Grethe Ellefsen Klungsør, Ålesund menighet, 12. juni Sveinung Eidså, Eidså menighet, 15. juni Arne Fjelmberg, Hønefoss menighet, 19. juni

Leilighet til leie Sokkelleilighet på 85 kvm til leie. Leiligheten har 2 soverom, bad, stort rom med kjøkken og stue, samt romslig gang. Delvis møblert.

Stor carport. Ingen dyr. Adresse Askeladden 4, 3530 Røyse. Ta kontakt med Gjermund Johansen på e-post gjermund.johansen@ gmail.com eller telefon 97349865 for mer informasjon.

Seniorstevne på Hurdalsjøen Hotell 20-25. juli 2021

Hovedtalere: Sigve og Serena Tonstad Foredrag for både kropp og sjel.

Priser: Enkeltrom kr 5 500, dobbeltrom kr 5 200 (pr. person).

Eventuelle utflukter kommer i tillegg.

Det blir satt opp egen buss fra Gardemoen flyplass kl. 16.00.

Pris kr 100 pr. passasjer. Gi beskjed ved påmelding dersom dette er aktuelt.

Påmeldingsfrist: 10. juni til Finn Møller Nielsen, tlf. 992 49 714, epost: finn.moller.nielsen@hadeland-energi.net Ved påmelding innbetales kr 500. Restbeløpet innbetales innen påmeldingsfristen 10. juni, til foreningens bankkonto: 3000 26 41867 Dersom stevnet ikke kan avholdes, vil innbetalt beløp returneres.

Oppdatert informasjon blir lagt ut på vår hjemmeside: https://sdasenior.no

Digitalt Seniortreff Søndag 30. mai kl 11.00 arrangerer seniorforeningen et digitalt treff.

Foredragsholder er Roger Robertsen.

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring Atle Haugen, 976 69 368 30

Informasjon om pålogging finner dere på vår hjemmeside: www.sdasenior.no eller kontakt Knut Størkersen på epost: knuthst@gmail.com, så sender vi deg lenken.

Treffet er gratis og åpent for alle, også dere under 60.

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange

Vi prøver å få til et hyggelig program med musikk og foredrag.

Adventnytt 5-2021

Illustrasjon: iStock.com/Boonyachoat

Hei du!

Dette er barnesiden i Adventnytt.

Liker du å ta fine bilder eller tegne?

Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden? Send til gry.haugen@adranorge.no, så tar vi det med her i bladet.

Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Da Gud skapte blomstene, tror jeg at han ville si: Jeg er glad i deg.

Bønn

Alt i naturen lever for å gi – mer enn å ta imot.

Tenk bare på plantene. De er til nesten bare for å gi.

Men for at plantene skal vokse, må de ha vann. Plantene trenger vannet til å frakte mineraler fra røttene til bladene, der de blir brukt sammen med karbondioksid til å lage mat, og så føre maten ned i røttene så de holder seg friske. Uten vann ville planten dø.

Et stort eiketre kan drikke 1000 liter vann om dagen. Men eika bruker bare en firedel på seg selv. Resten av vannet gir den tilbake til luften.

Planteriket viser hvor mye mer Gud gir oss enn vi kan ha håp om å gi tilbake til ham.

Plantene lærer oss at det er større lykke å gi enn å få.

Bærekraftsmål 15: Liv på land

Adventnytt 5-2021

TIPS:

noen n du plukke I sommer ka sammen i er og sette fine blomst i til noen m du kan g en bukett so d. som blir gla ynne: gjør som S ke ik n e M un fik r liten, k h Da Synne va et kk lu p g nninna si o å med seg ve S r. e g a aboenes h blomster i n ketter til blomsterbu solgte hun erpå ble naboer. Ett noen andre tlig ikke n at det ege vi enige om var så lurt.

Gud, du som har gitt liv til alt som yrer og krype r og flyr.

Hjelp oss å trå varsom t og ta vare på naturen, slik at live t kan leve.

Alt har du skapt i fin ba lanse. Takk for at vi er den del av ditt skaperverk. Lær oss å finne vår plass.

Takk for at du holder he le verden i din hånd.

Hjelp oss å huske det.

Amen.

Quiz - Snart 17. mai!

Jorda er fargerik og inneholder mye forskjellig! Mennesker deler denne planeten med et mylder av dyr og planter. Vi trenger luft å puste i, rent vann å drikke, og vi må høste av jorda for å få mat.

I vår tid er naturen truet. Mange steder hogger man trær uten å plante nye. "Jorden og det som fyller den, hører Herren til," sier Bibelen (Sal 24,1). Det er ikke vårt, men vi får lov til å låne.

– Hvorfor feirer vi 17. mai?

– Kan du tenke på noe i naturen som er a. rødt b. hvitt c. blått – Hvem var Henrik Wergeland?

– Hvorfor kan vi si at Norge er et fritt land?

– Hvis korona gjør det sånn at vi heller ikke i år kan gå i tog, kan du finne på et eget tog eller noe annet som gjør at andre blir glad?

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 36 og 37. Salme 104, 10-13, Salme 24,1.

Apostlenes gjerninger 20,35. Tucker: På skattejakt i naturen, 4. juli. Norsk Bokforlag.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Å le, lete og leve!

Av Victor Marley Jeg sto der midt i mars måned. Jeg sto på talerstolen og det var folk i salen. Det viste seg å være bare et lite vindu før begrens­ ningene ble strammet inn nok en gang.

Men det var godt å stå der. Det var godt å være i kirken sammen med 70 andre.

Men jeg ble overasket. For tårene kom.

En klump i halsen. Jeg var ikke klar over hvor mye jeg hadde savnet fellesskapet i kirken. Å synge sammen. Tilbe sammen.

Det var deilig. Følelsene gjorde meg litt snufsete. Håper ingen mistenkte meg for å være smittet…

Atle Haugen utfordrer oss i sin leder med en del spørsmål. Hvordan blir det fremover? Hva gjør vi med situasjonen?

Hvilke anledninger har du og jeg for nytenkning?

En del av lederutdannelsen min har handlet om forandringer. Vi lærte at mennesker og organisasjoner ofte er nølende til forandringer, og at en leder må jobbe aktivt over tid for å forberede folk før nødvendige forandringer kan gjennomføres. Pandemien tvang derimot store forandringer på oss brått og uten varsel. Det var ikke mulig å nøle. Umiddelbart ble det avslørt hvordan vi som individer og som menighet reagerte. Omstillingen har sett forskjellig ut fra menighet til menighet, men stort sett har menighetsmedlemmer og ledere vært både omstillingsdyktige og omstillingsvillige.

I slutten av mars hadde jeg gleden av å møte med forstandere og pastorer fra hele landet over fire kvelder på ZOOM. Målet var å oppmuntre hverandre, be sammen og holde kontakt. Men vi tok også opp det

Siden sist

som er et viktig spørsmål for oss alle: Hvilke «utgangsplaner» har vi? Hvordan skal vi som individer og som menighetsfellesskap lande på den andre siden av dette? Hvilke grupper eller individer har fått menigheten litt på avstand? Hvilke muligheter har vi nå som vi ikke hadde før?

Følelsene gjorde meg litt snufsete. Håper ingen mistenkte meg for å være smittet…

Jeg tror at hver enkelt menighet må legge en strategi for dette, være fremoverlent – ha en plan for å le, lete og leve videre. Å le. Det jeg tenker på her, er feiring.

Når det blir trygt å møtes sammen igjen, må det feires. Anledningen må brukes til å invitere mennesker fra nærmiljøet, venner, kolleger, familie, og trossøsken til fellesskap og fest. Å lete. Hvilke mennesker eller grupper i menigheten har kommet på avstand fra menigheten under pandemien? Vi er en menighet som ønsker å være inkluderende, raus, kjærlig. Historien om den gode hyrde får ny kontekst og relevans. Jesus bryr seg så mye om den ene som er borte. Vi må også planlegge en omfattende og frimodig leteaksjon. Å leve videre. Med dette tenker jeg på at menighetslivet ikke blir helt det samme igjen, og vi må se mulighetene i det. Vi har fått nye digitale muskler, og vi må bruke det i lokalmenighetens arbeid for å være tilgjengelig for søkende mennesker, og samtidig for å dyrke et bedre felleskap oss

imellom. Jeg har snakket med menighetsmedlemmer som har fortalt at de aldri har opplevd så mye kontakt med menigheten som i denne tiden. Pandemien har gitt oss nye muligheter for å kunne bety noe for mennesker rundt oss.

Disse tre punktene gjelder ikke bare for menighetens ledere.

– Vi må hver for oss ha en personlig plan for hvordan vi skal komme ut av pandemien. Kanskje vi har blitt minnet om viktigheten av personlig andaktstid? For det er vårt personlige forhold til Jesus som leder oss til den ultimate feiringen.

Kanskje har du ventet på å bli døpt? Sett en dato – varmt vær kommer!

– Hvem leter du etter? Hvem ber du for?

Hvordan kan vi være åndelige rollemodeller for våre barn og ungdommer?

Vi har blitt minnet om viktigheten av personlig kontakt og smågrupper.

– Hvordan kan du bruke de erfaringene du har hatt til å bidra videre i Guds arbeid? Gud kaller alle til å bli engasjert, til å bidra, til å bli disipler. Under pandemien har du også lært noe. Gud ber deg om å bruke det du har lært, for ham.

Takk for det du har gjort for andre under pandemien. Og takk for at du bidrar til et fellesskap som er slik Jesus vil, både nå, og på vei ut av pandemien.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 5-2021