7 minute read

ADRA

6 år med verdens verste humanitære krise

du bør vite om krigen i Jemen:

• 16,2 millioner har ikke nok mat • 49% har ikke tilgang til trygt vann • 80% lever under fattigdomsgrensen • Ett barn dør hvert 10. minutt på grunn av sykdommer som kunne vært forebygget. • 2 millioner barn går ikke på skolen

Vaksiner er noe vi tar for gitt i Norge, men i Jemen er det dyrt. Det er dyrt og komplisert å importere. I tillegg mangler det midler. Som et resultat dør mange barn av sykdommer som kunne vært forebygget gjennom vaksiner. ADRA-teamet vaksinerer tusenvis av barn hvert år – enten som rutinevaksinasjon, eller som følge av sykdomsutbrudd. Det koster kun 200 kr. Foto ADRA Jemen

Walid fikk hjelp i tide: I august 2020 ble to år gamle Walid syk med diaré, utslett og oppkast. Moren skjønte raskt at dette var alvorlig. Hun var rask til å ta ham med til den nærmeste klinikken i Aslam-distriktet, som drives av ADRA. Da gutten kom til ADRA-klinikken, var han i koma og sjokk. Walid fikk væske og antibiotika. Etter to timer begynte han å våkne fra koma. «Vi fikk medisiner av god kvalitet, og alt var gratis. Jeg er så glad for at diareen stoppet og at Walid igjen har begynt å bevege seg og til og med leke litt», forteller en lettet mamma med tårer i øynene. Foto: ADRA Jemen. I mars var det seks år siden konflikten i Jemen brøt ut. I dag har Jemen status som «verdens verste humanitære krise».

«Når de først kommer til sykehuset, er underernæringen allerede i et alvorlig stadium og det trengs rask og vedvarende behandling. For de som kommer, er det ofte for sent. Det er en tragedie å se barna våre som dette», sier sykepleier Makiah Al-Aslami til den uavhengige nettavisen The New Humanitarian i et intervju fra 2019. Al-Aslami jobber ved et sykehus som får hjelp fra ADRA.*

ADRA Norge har støttet et helseprosjekt i Jemen i samarbeid med ADRA Tyskland siden 2018. Prosjektet driver seks klinikker i Sa’asa, Hudayah og Hajjah-distriktene i det nordlige Jemen. Her får både barn og voksne hjelp. En stor del av arbeidet er også å behandle underernærte barn og gi opplæring om mat og helse. Prosjektet, som opprinnelig startet i 2012, har hjulpet 445 150 mennesker. 650 familier har fått mathjelp i 6 måneder som et tilleggsprosjekt til helseprosjektet.

Fra januar 2021 starter en ny fase av prosjektet, og denne gangen er to sykehus i Lahj og Abyan i det sørlige Jemen inkludert i tillegg til de seks klinikkene i nord. Her vil ADRA hjelpe med ambulanser og opplæring av spesialister. Operasjonsrom blir restaurert og flere sykehus vil også få bedre utstyr, slik at de kan behandle flere pasienter. Spesielt settes det fokus på fødselshjelp, slik at færre mødre og barn dør under fødsel. Prosjektet har som mål å nå 660 000 mennesker.

* https://www.thenewhumanitarian.org/photofeature/2019/09/11/Yemen-nurse-fight-hunger-famine ADRA-klinikkene i Jemen behandler mange underernærte barn. Ofte kommer barna først når det nesten er for sent. Foto: ADRA Jemen

Vil du hjelpe?

Konto 3000.30.31035 Vipps ADRA #19543 Merk gaven hvis du vil gi til et spesifikt prosjekt. Du kan også skanne denne QR-koden med mobilkameraet:

Dine gaver betyr en forskjell!

Når du gir til ADRAs katastrofearbeid, strekker du ut en hånd til familier som opplever den vanskeligste tiden i livet. Du sørger også derfor for at ADRA til enhver tid er i stand til å hjelpe familier som opplever vanskeligheter.

Behovene er enorme

Her er eksempler på hvor langt pengene rekker: 200 kr: Vaksinere et barn under 5 år 500 kr: Støtte til drivstoff til generatorer for elektrisitet til klinikker og sykehus. 900 kr: Medisiner til mennesker med kronisk sykdom i tre måneder 2000 kr: Oppfølging under svangerskap, fødsel og hjemmebesøk etter fødsel.

Rettferdighet, omsorg, kjærlighet: Shames Moussa (36) bor sammen med barna, mannen og søsteren i Bourj Hammoud, et distrikt i Beirut. Familien får mathjelp fra ADRA: – I den vanskeligste tiden var ADRA her for å hjelpe meg og barna mine til å overleve. Jeg vil aldri glemme ADRA fordi de behandlet meg med vennlighet og respekt, sier hun. Både Moussa og mannen har mistet jobben på grunn av pandemien og har ikke vært i stand til å finne arbeid siden. Matkortet sørger for at familien har mat på bordet.

Hjelp i den vanskeligste tiden

– Jeg har aldri opplevd en tid i mitt liv da alt har vært så vanskelig - økonomien, viruset, eksplosjonen, sier Ghada Nicolas (53). Familien hennes er en av 1000 som får hjelp fra ADRAmatkort der familier hver måned får et beløp til å kjøpe basismatvarer.

220 mennesker døde, 6500 ble såret og 300 000 ble hjemløse etter eksplosjonen i Beirut 4. august 2020. ADRA har vært tilstede hele tiden og har hittil hjulpet 2397 familier.

Eksplosjonen i Beirut etterlot Ghada i en veldig vanskelig situasjon. Hus og eiendeler ble ødelagt. Hun har slitt økonomisk fordi hun er hjemme for å ta seg av moren. – Matkortet sørger for at jeg kan kjøpe mat til moren min, sier hun.

Man skulle tro situasjonen ville bli bedre etter hvert som Beirut gjenoppbygges etter eksplosjonen, men faktisk blir den vanskeligere hver dag, spesielt på grunn av den økonomiske kollapsen i landet. Verdien på den libanesiske liren fortsetter å svekkes mot dollaren. Dette har økt prisene på alt i landet, særlig mat og drivstoff.

COVID-19-pandemien og nedstenging gjør at folk ikke kan jobbe, og gjør det enda vanskeligere å få råd til de høye prisene. Dette treffer spesielt flyktningfamiliene i Libanon hardt. FN rapporterer at ni av ti syriske flyktninger nå lever under den ekstreme fattigdomsgrensen. 70 prosent av libaneserne lever i fattigdom.

12-år gamle Diana og den 14 år gamle søsteren har vært hovedforsørgerne i familien siden faren mistet jobben for et år siden. I koronatiden har det også vært lettere å sende barn på jobb, siden de ikke har hatt like mange restriksjoner som voksne. Diana jobber 8 timer hver dag på en fabrikk som lager lys, og hun tjener ganske bra. Lønna holder akkurat til å betale husleia for de to små rommene som familien på åtte bor i. Foto: Adventist Learning Center

Pandemien fører til barnearbeid

– I år har fire gutter mellom 11 og 13 år allerede sluttet på skolen fordi de måtte hjelpe familiene sine, forteller Alexis Hurd-Shires, leder av Adventist Learning Center (ALC), som gir utdanning til syriske flyktningbarn i Beirut.

Etter eksplosjonen i august og koronapandemien på toppen av det hele, er gjennomsnittsprisen på varer 5-6 ganger høyere enn før. Selv om familiene får noe arbeid innimellom, monner det ikke til å brødfø familien. For eksempel koster 5 kilo ris 13% av gjennomsnittslønn, mens 5 liter matolje koster 25%. – Det er vanskelig å holde følge med prisene. De øker hver dag. Gatene er stadig fylt av folk som protesterer mot at de ikke kan brødfø familiene sine, sier Alexis.

Elever helt ned i 10-årsalderen jobber ti timer hver dag, seks dager i uka, for å hjelpe til å få nok mat. De jobber ofte i grønnsaksbutikker, på fabrikker eller som bud. Det er liten tid igjen til å være barn etter å ha jobbet hele dagen, gjøre lekser når man kommer hjem og legge seg tidlig for å stå opp og gjøre det samme på nytt igjen hver dag.

– Kan jeg få med meg restene hjem?

Aldri har skolelunsj vært viktigere enn dette skoleåret: – Mange morgener startet med tårer og vondt i magen. Da vi undersøkte dette, fant vi ut at mange av barna ikke hadde spist siden skolelunsjen dagen før, forteller Alexis.

Skoleåret 20/21 startet med full kapasitet. Da myndighetene kom med krav om sosial avstand i klasserommene, ble all plass tatt i bruk som klasserom. Likevel mistet flere elever skoleplassen sin. Fra Norge støttet vi ombygging av et lite skur på taket ved skolen, og slik fikk ytterligere seks elever mulighet til skolegang og en lærer fikk jobb et helt år.

Mot slutten av 2020 ble det på ny økende smitte i Libanon, med mer enn 5-7000 nye tilfeller hver dag. Etter nyttår ble Libanon stengt Foto: Adventist Learning Center ned igjen. Folk fikk ikke lov til å forlate hjemmene uten tillatelse fra myndighetene, og det gjaldt kun til steder som apotek, sykehus, banker og bakerier. På nytt ble ALC tvunget til å stenge og gjenoppta timer på nett. – Det hadde vært en mulighet å dele klassene i morgen- og kveldsskift og kutte ut skolelunsjen, men på samme tid ble skolelunsjen mer og mer verdifull. Flere foreldre mistet jobbene sine, og barna kom sultne til skolen. De begynte å spørre om det var rester eller grønnsaker til overs som de kunne ta med hjem, forteller Alexis.

Nå åpner Libanon opp igjen, og vi ber om at barna får fortsette på skolen slik at de får et måltid om dagen. Vi har også sendt penger fra Norge for å hjelpe skoleelevenes familier med mat i denne vanskelige tiden. Matkassene er enkle og inneholder basisvarer som ris, bønner, pasta, olje og linser. Det betyr veldig mye for de som får maten.

This article is from: