REFORM ER EN DEL AV DEN TREDJE ENGELS BUDSKAP

Av Tor Tjeransen, leder for medieavdelingen, Syvendedags Adventistkirken i Norge.

De som var med å stifte Adventistkirken i 1863, var idealister og reformatorer.

De første adventistene var ikke fornøyde med en gudsdyrkelse preget av formalisme. Deres begeistring for Jesus krevde at de levde som hans disipler i hverdagen. Alt de gjorde skulle være preget av en dyp og inderlig takknemlighet for det Jesus betydde for dem.

Ellen Harmon (senere White) var 17 år gammel da hun opplevde den store vekkelsen i 1844. Hun var med å forkynne at Jesus ville komme tilbake til jorden den 22. oktober 1844. Det var en tid med intense følelser. I boken Life Sketches of James White and Ellen G. White forteller hun om sin egen opplevelse av den tiden.

«Det var det lykkeligste året i mitt liv. Hjertet var fylt av glad forventning, men jeg hadde medfølelse med dem som var motløse og ikke hadde håpet i Kristus.» s. 187.

Det var denne begeistringen for Jesus som var selve drivkraften i livet til de første adventistene. De oppdaget stadig nye ting i Guds ord. Det førte til både teologisk og praktisk reform.

Her nevner vi tre teologiske reformer som preget Syvendedags Adventistkirken.

Adventistene holdt fast på tanken om at Jesus ville komme igjen snart. De gikk dermed bort fra den allmenne oppfatningen at Jesus først ville komme tilbake etter de tusen år omtalt i Åpenbaringen 20.

De ble overbevist om at hviledagen Gud omtaler i de ti bud, er lørdag, ikke søndag. Den innsikten førte til en radikal hviledagsreform.

De gikk bort fra den allmenne kristne oppfatningen at mennesket lever videre i himmelen etter døden. Bibelens lære om menneskets natur viser at døden er en tilstand uten noen form for bevissthet. Kirkens grunnleggere tok samtidig avstand fra tanken om at ugudelige vil lide i et evig brennende helvete.

Disse teologiske reformene ble knyttet til budskapet i Åpenbaringen 14 fra de tre engler. Begrepet «de tre englers budskap» ble etter hvert en etikett som ble brukt på alle de bibelske sannhetene de gjenoppdaget og de teologiske og praktiske reformene som var motivert av studiet av Guds ord. herre. Og vi må ta konsekvensene av å bryte denne loven» (1T 201).

De tidlige adventistene bidro nemlig aktivt til praktiske og sosiale reformer i det amerikanske samfunnet, og kvinnene stod i første rekke i dette arbeidet.

Kvinnereform

Adventistene i USA på 1800­tallet var også ivrige pådrivere for bedre kår for kvinner. I dag tar vi her i vesten stemmerett for kvinner som en selvfølge. Slik var det ikke da Adventistkirken ble stiftet. Den første amerikanske delstaten som ga kvinner stemmerett, var Wyoming i 1869. I 1920 ble kvinnelig stemmerett lovfestet for hele USA.

Slaverireform

1800­tallet var en tid med store omveltninger i Amerika. Adventistkirken ble stiftet midt under den amerikanske borgerkrigen (1861­1865). Krigen krevde over 655 000 menneskers liv. Stridstemaet som utløste krigen, var om slaveri skulle være tillatt i vestlige stater. Abraham Lincoln var sterkt imot slaveriet. Han ble tatt i ed som USAs president 4. mars 1861. En drøy måned senere var krigen et faktum.

I denne svært urolige tiden kjempet sentrale personer i adventbevegelsen mot slaveriet. De mente det var umenneskelig og ubibelsk.

Allerede i april 1835 var Joseph Bates med å starte en antislaveriforening i hjembyen Fairhaven i Massachusetts. I 1841 vedtok menigheten der Bates var blitt pastor, at de ikke ville ta opp mennesker som forsvarte slaveri som medlemmer.

USA hadde lovgivning som påla borgere å levere rømte slaver tilbake til eierne. Bare det å hjelpe en rømt slave med mat og husrom hadde en øvre strafferamme på 1000 dollar (tilsvarer 260.000 kroner i dag) og seks måneders fengsel.

Ellen G. White var så kritisk til loven at hun oppfordret til sivil ulydighet. I 1868 skrev hun: «Vi skal ikke adlyde lovene som krever at vi skal utlevere en slave til hans

Ellen G. White har ikke skrevet noe som oppfordret til å gi kvinner stemmerett i politiske valg, men hun var veldig tydelig på at menigheten måtte gjøre bruk av kvinners innsats og innflytelse på et nivå som var uvanlig på hennes tid. USA var et mannsdominert samfunn der kvinners tradisjonelle rolle var i hjemmet.

I en omfattende artikkel i The Review and Herald om hvor viktig misjonsarbeidet er, skrev White at det er mange oppgaver kvinnene kunne utføre. «Våre søstre kan gjøre tjeneste som menighetssekretærer, og menighetens arbeid ville ikke blitt så sørgelig forsømt. Det er mange andre embeter knyttet til Guds sak som våre søstre er bedre kvalifisert til å fylle enn våre brødre, og hvor de kan utføre effektiv tjeneste.» Ellen Gould White, “Address and Appeal, Setting Forth the Importance of Missionary Work”, The Review and Herald, (December 19, 1878).

Artikkelen lovpriser kvinnenes egenskaper, og er åpenbart et innlegg for å gi kvinnene større tillit til egne ferdigheter og en oppfordring til menn om å la kvinnene slippe til i menighetens arbeid. «De frykter Gud og vil ikke bli distrahert av lønnsomme muligheter og attraktive tilbud» (samme).

White sier at kvinnene vil representere menigheten på en god måte. Samtidig er hun tydelig på at hun ønsker at kvinnene skal engasjere seg i evangelisering, ikke i politisk arbeid. White frarådet Adventistkirkens kvinner å engasjere seg i spørsmålet om kvinners stemmerett.

I menigheten kjempet White for at kvinnene skulle få rettmessig betalt for det arbeidet de gjorde der.

HELSEREFORM

Vi er godt kjent med det viktige arbeidet de tidlige adventistene drev innenfor helsereform. De åtte helsenøklene er fremdeles viktige prinsipper å følge for å fremme god helse: Sunn mat, mosjon, vann, sollys, rusfrihet, frisk luft, hvile og tillit.

Alkoholforbruket i samfunnet var skyhøyt. I 1830 lå alkoholforbruket pr person på 26 liter ren alkohol. I 2018 var forbruket i USA på knapt 10 liter ren alkohol per person. (Danmark ligger litt høyere, Norge og Sverige litt lavere.)

Det var helt naturlig at kvinnene i Adventistkirken arbeidet iherdig for å fremme avholdssaken. Her var Ellen G. White en viktig pådriver. Hun var med og tok et viktig samfunnsansvar i dette som i de andre reformsakene menigheten arbeidet for.

Ellen G. White knyttet reformarbeidet i avholdssaken direkte til de tre englers budskap. I en artikkel i The Review and Herald 15. oktober 1914, bare ni måneder før hun døde, skrev hun.

«I vårt arbeid bør det rettes mer oppmerksomhet mot avholdsreformen. Enhver plikt som krever reform, innebærer omvendelse, tro og lydighet. Det betyr at sjelen løftes til et nytt og edlere liv. Slik har enhver sann reform sin plass i arbeidet med den tredje engels budskap. Spesielt krever avholdsreformen vår oppmerksomhet og støtte.»

Hun mente altså at alle de viktige reformene menigheten arbeidet med, var en del av de tre englers budskap, både de teologiske og de praktiske reformene.

Er du vår neste rektor?

Stillingen som rektor/daglig leder ved Østmarka skole blir ledig fra 1. aug. 2023.

Vi søker etter en stødig, initiativrik og engasjert leder for skolen.

Skolen kan tilby et spennende og utfordrende arbeid i et flerkulturelt miljø, blant skolens ca. 75 elever. Østmarka skole er en kristen 1-10 skole, som ligger idyllisk til rett ved marka, og er en skole tilhørende fire Adventistkirker i Oslo-området.

I skolens ledelse er det i dag rektor, inspektør, og en kontorleder. Som rektor vil du få ansvar for skolens læringsresultater, både faglig og sosialt. Du vil som rektor ha ansvaret for skolens totale drift og økonomistyring. Du vil samarbeide med foreldre gjennom uformelle og formelle organer som FAU. I tillegg vil du jobbe tett med skolens styre og arbeide med kvalitetssikring gjennom systemet IK-friskole.

Rektor er den åndelige, administrative og pedagogiske lederen av skolen, med ansvar for å lede alle aktiviteter i eller knyttet til skolen. Rektor skal i sitt virke ved skolen respektere og aktivt fremme alle deler av skolens ideologiske grunnlag og de til enhver tid gjeldende virksomhetsmål, verdidokumenter og andre styringsdokumenter og bestemmelser fastsatt av skolens styre.

Dagens Behov For Reform

Vår tid har også utfordringer. Vi må ikke være passive tilskuere til de utfordringene som finnes i verden. Vi må ta samfunnsansvar og fortsette kirkens tradisjon med å bidra til gjennomføring av nødvendige reformer.

På Ellen Whites tid var alkoholmisbruket et av samfunnets største problemer. I dag er det utvilsomt klimasaken. Like naturlig som kirkens grunnleggere arbeidet for avhold, må vi i dag arbeide for å begrense utslippet av klimagasser som ødelegger skaperverket. Tilbedelsen av han som «skapte himmelen og jorden, hav og kilder», krever det av oss. Også denne typen reformarbeid er en del av de tre englers budskap.

Det er ønskelig at du har godkjent lærerutdanning eller annen relevant erfaring. Det er mulig å tilsette en daglig leder uten det pedagogiske ansvaret, dersom dette kan delegeres til en annen i skolens ledelse. Dette kan være mulig ved Østmarka skole, så søkere uten pedagogisk utdanning er også velkomne.

Lønn etter avtale.

Skolestyret står fritt til å se etter andre kandidater enn de som søker. Det vil vektlegges både formelle kvalifikasjoner og personlig egnethet ved ansettelsen.

Det må fremlegges politiattest ved ansettelse, jfr. Friskolelova §4,3.

Dersom du ønsker mer informasjon, kan du gjerne ta kontakt med rektor Kjetil Myklebust (tlf. nr. 92 67 09 07) eller styreleder Nina Myrdal (tlf. nr. 92 26 21 30).

Se ellers vår hjemmeside: www.ostmarkaskole.no. Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes skolestyret ved Østmarka skole, John G. Mattesons v. 13, 0687 OSLO, eller til epost nina.myrdal@adventist.no.

Søknadsfrist: Snarest.