2 minute read

ADVENTISTKIRKEN, FOLKEHELSE OG

Samfunnsansvar

På helsefeltet har vi lenge engasjert oss.

Så dere er adventister! Dreier ikke det seg helst om sabbat og salat?»

Utfordringen kom fra en tekniker på et platestudio i en pause under plateinnspillingen. Monica og jeg prøvde å svare med tanker fra både teologi og folkehelse. Det er ingen tvil om at vi er kjent for vårt folkehelsearbeid. Ikke minst har kurbadene våre bidratt til det.

HISTORISKE RØTTER

Samtidig med 1800­tallets industrielle revolusjon, hvor hjulene i industrien gikk stadig raskere rundt, gjenoppdaget man også folkehelsehjulet. Vann og kloakk, boforhold, mat og sosiale kår hadde vært store tema i antikken og i middelalderen. Nå våknet man igjen for disse behovene, som legger mye av grunnlaget for folkehelsen. Mye ble hentet fra antikkens egyptiske, greske og bibelske leger, romerske prosjekter og tidlige kristne holdninger.

SAMFUNNSANSVAR BLANT KRISTNE

Altruistiske personer på 1800­tallet våknet for samfunnsansvaret for helsen før myndighetene og industrieierne. Kristne menigheter, avholdsbevegelser og sosia listiske bevegelser gikk foran. Navn som Sebastian Kneipp med sitt Kneippbrød, Sylvester Graham med sitt Grahamsbrød, brødrene John og Charles Wesley med Metodistene, og William Booth med Frelsesarmeens «Suppe, Såpe og Frelse» bidro alle til økt fokus på helse og livskvalitet.

Det var i dette landskapet adventistbevegelsen oppsto. Brødrene Willy og John Kellogg, foruten Ellen White, sto frem med et klart folkehelsebudskap – og særlig med oppstart av Battle Creek Sanitarium i Chicago. Selv Roald Ammundsen reiste dit for å få helseråd til Sydpolprosjektet sitt.

I 1881 kom Sunnhetsbladet ut i Norge, til dels finansiert av John Kellogg, som allerede drev bladet «Good Health» i USA. Ellen G. Whites bok «Helse og Livsglede» med bl.a. de 8 helsenøklene: frisk luft, solskinn, rusfrihet, hvile, aktivitet, sunn kost, vann og tillit, ble også en pådriver.

I Skandinavia engasjerte Mikkel Hindhede og Carl Ottesen seg i temafeltet. Carl Ottosen hadde vært på Battle Creek Sanatoriet og studert, foruten å møte sin fremtidige kone, Pauline, fra Norge. De endte opp med å grunnlegge Skodsborg Badesanatorium, inklusive en fysioterapiskole ledet av Pauline. Kurbadene, både de som er drevet av Adventistkirken og de som er drevet av private adventister, har utgjort en stor bølge av Adventistkirkens helsetilbud til folk. Denne virksomheten førte igjen til behovet for høyskoler og universitet innen relaterte fag, slik som Loma

Linda Universitet og fysioterapiskolen på Skodsborg, som ikke minst har forsynt Norge med mange helsearbeidere med viktig samfunnsansvar.

VEIEN VIDERE MED SAMFUNNSANSVAR Adventistkirkens satsing på helsefeltet –like fra helseinstitusjoner og universitet til avholdsarbeid, grønne matlagingskurs og Dorkastiltak for å hjelpe samfunnets tapere, er noen av de beste eksempler på at vår menighet tar samfunnsansvar på alvor. ADRAs bistand og lokallag har i dag samlet mye av dette arbeidet – inklusive gjenbruksbutikkene «HappyHand». Politiske endringer har gjort det vanskeligere å drive frittstående helseinstitusjoner. De fleste helsearbeidere er derfor engasjert i andre klinikker og høyskoler. Samtidig har vi fått en helsearbeiderforening igjen i Norge i form av SAHA, til dels i samarbeid med NHA. Behovet er stort innenfor disse feltene. I noen land har man valgt å satse på et nærmere samarbeid med relaterte organisasjoner som Frelsesarmeen og andre bymisjonstiltak. Kallet kommer jo fra Herren selv: «Du skal elske din neste som deg selv».

This article is from: