15 minute read

Nyheter

Next Article
ADRA

ADRA

Sykehusutstyr fra Førde til adventistsykehus i Manila

Stor nytte for Adventistkirkens sykehus i Manila.

Av Tor Tjeransen

Den 12. mai mottok Adventist Medical Center Manila en 40 fots container med medisinsk utstyr fra Norge. Utstyret var en gave fra Helse Førde og Hjelpemiddelsentralen, og forsendelsen var organisert av Rotaryklubben i byen.

Begeistrede sykehusansatte på Filippinene tømte containeren og kunne konstatere at Adventistkirkens sykehus i sentrum av Manila hadde mottatt svært mye godt og nyttig utstyr. Forsendelsen bestod blant annet av 10 sykehussenger med elektrisk hev og senk med tilhørende dyner og puter, 70 stoler, 17 bord og 11 smertepumper i tillegg til mye annet.

Wilson Sia II er leder for sykehusets avdeling for samfunnskontakt. I et takkebrev til Rotaryklubben i Førde skriver Sia at «deres gave kommer godt med i å styrke sykehusets fasiliteter og tjenester i pandemiens tid og videre framover.»

Men hvordan havnet overskuddsmateriell fra sykehuset i Førde på et adventistsykehus på Filippinene?

Historien begynte med at Bjørn Inge Geithus, et av medlemmene i Førde Rotaryklubb, var innlagt på Førde sykehus. Mens han lå der, begynte han å tenke på hva som ville skje med alt materiellet som skulle byttes ut i forbindelse med en modernisering og utvidelse av sykehuset.

Førde sentralsjukehus er nemlig i gang med en ombygging og utbygging med en økonomisk ramme på 1,8 milliarder kroner. Mye godt sykehusutstyr vil bli byttet ut. «Det ville vært for galt om mye av dette havnet på dynga, for det kan bety mye for fattige mennesker» tenkte Bjørn Inge Geithus mens han lå i sykehussenga.

Geithus hadde tidligere vært på flere besøk på Filippinene, og han hadde god kontakt med en dataingeniør ved Adventistkirkens sykehus i Manila. At utstyr fra Førde ville være svært kjærkomment i Manila, var ikke Geithus et øyeblikk i tvil om. Han hadde selv sett behovene som fantes.

Andre medlemmer i Rotaryklubben tente på ideen, og i juni 2020 inngikk man en intensjonsavtale med Helse Førde, om å sende materiell som ville bli overflødig ved sykehuset i Førde, til Manila. – På denne måten løser vi et problem for sykehuset, og hjelper andre som har god bruk for utstyret, forteller Geithus.

Ombyggingen av sykehuset i Førde vil foregå helt fram til 2028. I løpet av denne perioden vil mye godt utstyr utrangeres. Det kan med andre ord bli tale om adskillig flere containere som kan ta veien fra Førde til Manila. En interessant side ved dette er at også sykehuset i Manila har planer om å bygge nytt, og de trenger alt det utstyret de kan få.

Geithus i Rotaryklubben i Førde er veldig opptatt av FNs bærekraftsmål nummer 3, som dreier seg om å «sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder». – Denne forsendelsen er et godt bidrag til det målet. Containeren inneholder utstyr til helbredelse, sier Geithus.

Den store utfordringen er selvsagt transportkostnaden. Prisen for å sende en 40 fots container er på ca. 60.000 kroner. Men innholdet i containeren har en verdi på over 15 ganger så mye, så det er vel verd innsatsen. Forsendelsen har vært mulig ved hjelp av bidrag fra andre Rotaryklubber på Vestlandet og private donorer.

Medlemmene i Rotaryklubben i Førde vil sette stor pris på om andre ville være med å dekke kostnader for framtidige forsendelser. I prosessene rundt Nye Førde sykehus blir det stadig materiell tilgjengelig, og dette vil bli sendt så snart det nok til å fylle en container og forsendelseskostnadene er dekket.

Adventistkirken på Filippinene har om lag 1,2 millioner medlemmer.

Adventist Medical Center Manila mottok en stor container med medisinsk utstyr fra Norge i midten av mai. Her er ansatte ved sykehuset i sving med å tømme containeren. Foto: Wilson Sia II/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Fem mattesonelever døpt dette skoleåret

Av Lindis Rasmussen / Foto: Melvin Sandelin

Som muskler trenger motstand for å bli sterkere, kan vi velge å la utfordringer, det være seg ytre eller indre, bli trostrening. Dette skoleåret har vært et år utenom det vanlige, men elevene ved Matteson misjonsskole har vokst og blitt styrket i troen. Mai ble måneden da enda tre mattesonelever valgte å gå i dåpens vann.

Frida Hernehult har benyttet muligheten som misjonsskoleelev til å bli bedre kjent med seg selv og med Gud. (Se artikkel fra Kongsberg). 22. mai ble det festdag i Mysen. Da ble Jehdeiah og Bjeate Catalon døpt i et skogsvann ved Brattfoss. Søstrene forteller at de tilbrakte sin barndom i et nært og trygt adventistfellesskap på Filippinene. Der ble de døpt svært unge, uten å ha et eget forhold til Gud. En av dem sier at hun gjorde det kun på grunn av de andre. I tenårene har de bodd i Norge og hatt mye støtte i menighetsfelleskapet i Larvik. De har hatt mange utfordringer i livet, men i løpet av året på Matteson misjonsskole har de grepet utfordringen om å ta Gud på alvor og har opplevd Gud som bestevenn og helbreder. Derfor ønsket de nå å bekjenne for himmel og jord at de med hjerte og forstand velger Gud som frelser og Herre for sine liv.

Dåpshandlingen i nærheten av en populær tursti tiltrakk seg også ekstra tilskuere. En gruppe ungdommer fra det lokale transittmottaket hadde aldri sett noe slikt før og spurte etterpå hva slags feiring dette var – noe som ga anledning til fine samtaler. Mattesonungdommene gleder seg til å fortsette kontakten med dem.

Til sammen har vi fått overvære denne type begravelse og oppstandelse fem ganger med årets mattesongruppe – i tidligere Adventnytt har vi fortalt om dåpsbeslutningene til Alexander Giger og Benjamin Fuhr. Vi har stor grunn til å prise Gud!

Se film fra dåpsdagen 22. mai her:

Fredheim-kokk i dåpens vann

Av Eirik Eidså

Balazs Buj, en ung mann fra Ungarn, jobber som kokk på Fredheim og muntrer opp rundt seg med smil og sitt gode humør. Sabbaten 29. mai delte han sitt vitnesbyrd, og takket Gud og sine venner for hjelp og ledelse, og spesielt pastor Per Erik Dekkerhus for bibelstudiene de har hatt. Deretter gikk de sammen ut i Øksnevannet utenfor Kongsberg, der Balazs ble døpt. Samme dag ble også Frida Hernehult døpt. Hun har vært Mattesonskoleelev siste året. Kongsberg adventistmenighet får gleden av å ta imot begge som nye medlemmer.

Årets første riktige sommersabbat ble en ekte gledesdag. Både voksne og barn deltok med musikalske bidrag til Guds ære i gudstjenesteprogrammet, og ansikter strålte om kapp med solen. De vakre naturomgivelsene dannet en fin ramme på dagen, perfekt for både piknik og spasertur. Før vi skilte lag, fikk vi del i vitnesbyrd og sang i «Takkehjørnet», et åpent og inkluderende forum som Kongsberg menighet har skapt en kjær tradisjon for. Dagen var så vellykket at det var stor enighet om at dette må vi få til flere ganger gjennom sommeren.

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT?

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Fest i himmelen og Sandnes!

Av Kristoffer Robin Thunem / Foto: Bjørn Knutsen

Den 29. mai fikk alle fremmøtte velsignelsen av å se Evelyn Nødland bli døpt i Hetlandsvannet.

Rett etter påske var pastor Arne Bredesen på besøk hos familien til Evelyn.Da var Evelyn tøff nok til å si at hun ønsket å bli døpt. Det brakte stor jubel. Det er ingen tvil om at dette var en gjennomtenkt avgjørelse som Evelyn var moden for. Evelyn går i 10. klasse på Vatneli skole, og går i Sandnes menighet. Der er hun en stor ressurs. Hun synger, leder gudstjenesten, vasker, stiller dype spørsmål på sabbatskolen og sprer masse positivitet. På selve dåpsdagen var hun også med i lovsangsteamet.

Noen venner av pastorfamilien hadde fått med seg at det skulle være dåp i Sandnes, og fulgte derfor med på streamen fra gudstjenesten. De var forundret over at dåpsbassenget var tomt, og at Evelyn ble tatt opp i menigheten uten å være i kontakt med vann. Hadde pastor Bredesen revolusjonert dåpen? Neida! Evelyn, tøff som hun er, ønsket at dåpen skulle finne sted utendørs, og derfor bar veien videre til Hetlandsvannet etter gudstjenesten.

Det finnes ingen garanti for godt vær på Vestlandet, men denne lørdagen ble de mange fremmøtte fra både Sandnes og Stavanger, velsignet med en av de flotteste dagene så langt i år. Godværet gjorde det kanskje ekstra fristende å hoppe i vannet med en gang, men Evelyn måtte svare på 3 spørsmål før dåpen. Hva betyr: 1) Bibelen, 2) Jesus 3) og menigheten for livet ditt? Hun fortalte blant annet om hvordan menigheten er som en ekstra familie, at Bibelen er stedet hun søker svar på livets mange spørsmål, og at Jesus er hennes beste venn. Både svarene hun gav, og selve dåpen var sterke vitnesbyrd. Da pastor holdt appell etterpå, var det nok flere som kjente kallet til å følge Evelyns eksempel, eller ble påminnet om hvorfor de en gang valgte å bli døpt. Mona Hauge blir døpt. (foto: Arne Dyresen)

Fra venstre: Ole Johnny Uldal, Lasse Strand, Mona Hauge, Eve Uldal og pastor Willy Aronsen. (Foto: Tony Rydland)

Dåpshøytid i Fredrikstad

Av Willy Aronsen

12. juni kunne pastor Tony Rydland endelig ønske velkommen tilbake til kirken i Fredrikstad igjen etter lang tids nedstengning. Han hadde også gode nyheter å annonsere, for denne åpningssabbaten ble det dåpshøytid for fire nye medlemmer.

Pastor Willy Aronsen har i lang tid hatt regelmessige bibelstudier med flere personer på ZOOM. Lasse Strand, som er vokst opp på Strømmen, men i dag bor på Sørlandet, tok for en tid siden kontakt for å fortelle at han lenge hadde ønsket å bli døpt. Willy tok med glede den utfordringen. «Jeg har en kamerat her i Grimstad som også ønsker dåp,» meldte Lasse. Ole Johnnys kone Eve ville også være med. Det ville også Lasses kusine, Mona Hauge. Hun bor i Fredrikstad.

Derfor var det en etterlengtet sabbat som kom den 12. juni, da alle kunne møtes til dåp. Det ble mange hilsener, og gleden var stor i himmel og på jord over at disse gjennom dåpen ville vise at de ville følge Jesus.

Mona ble ønsket velkommen i Fredrikstad menighet, og de andre blir tatt opp i fellesskapet i Arendal menighet litt senere.

Kartet i World Watch List 2021 fra organisasjonen Åpne Dører, viser de 50 landene i verden der det er vanskeligst å leve som kristen. Illustrasjon: Åpne Dører.

Må aldri bli likegyldige vitner til trosforfølgelse

Av Tor Tjeransen

– Vi må aldri bli likegyldige vitner til forfølgelse av troende. Det sa utviklingsminister Dag Inge Ulstein da Åpne Dører presenterte den årlige undersøkelsen som viser hvordan kristne blir forfulgt rundt i verden.

De fem landene som topper listen over de femti landene i verden der det er farligst å være kristen, er: Nord- Korea, Afghanistan, Somalia, Libya og Pakistan.

En glemt urett

– Hver dag blir 13 kristne drept for sin tro. Det er nesten 400 hver måned, forklarte Ole Petter Erlandsen, faglig leder i Åpne Dører, i sin oppsummering av innholdet i årets utgave av World Watch List. 309 millioner kristne lever i områder med svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse. I Asia gjelder dette to av fem kristne.

– Forfølgelse av kristne er en av de store, glemte urettene i verden, sa Erlandsen.

World Watch List – også kalt Forfølgelseslisten – er Åpne Dørers kartlegging av omfanget av kristenforfølgelsen i verden. Listen ble første gang offentliggjort i 1993 og er siden publisert i en årlig oppdatert utgave. Forfølgelse av kristne er en viktig indikator på hvordan det står til med trosfriheten for alle troende.

Rapporten skal være et redskap som hjelper og utfordrer resten av verden til handling for å hjelpe og støtte de mange millioner av forfulgte kristne.

Pandemien har gjort det vanskeligere

Årets rapport viser til flere markante trender i utviklingen. Den første er at pandemien har forsterket problemene for trosminoriteter i mange deler av verden. Det er oftest lokale ledere som diskriminerer dem i utdeling av nødhjelp.

Covid-19 har legitimert overvåkning av minoriteter i totalitære stater.

Voldelige islamister i Afrika utnytter Covid-19, der bander terroriserer lokalbefolkningen. Antall drap på kristne i Afrika har økt med 45 prosent5 på et år. Det utgjør 4 321 drepte.

I sin respons på rapporten minnet utviklingsministeren om at trosfriheten, sammen med ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, er en av bærebjelkene i et samfunn. – For å leve godt sammen, er vi helt avhengige av retten til å tro og til å dele det vi tror på, sa ministeren.

Professor Janne Haaland Matlary trakk en historisk linje i sin respons til rapporten. – Kristne i alle kirkesamfunn forfølges mer nå enn på mange århundre, sa hun.

Hun håpet at dette året vil bringe større oppmerksomhet om forfølgelsen av kristne rundt om på kloden.

Hele rapporten hos Open Doors: https://www.opendoorsusa.org/2021-world-watch-list-report/

Skolestart

Ideer til markering av skolestart

Skole- og studiestart er en viktig begivenhet i barns og unges liv. Kirka kan bidra til disse overgangene ved å markere skole- og studiestart i menighetene. Her er noen forslag til hvordan det kan gjøres:

– Inviter fram alle elever som har begynt/skal begynne i første klasse og alle elever som begynner på ungdomsskolen. Still dem noen enkle spørsmål, f. eks gleder du deg til å begynne på skolen, hvilken skole skal du begynne på osv. Eventuelt så kan dere spørre hvordan de første skoledagene har vært. – Hvis det er noen ungdommer som har begynt på TVS eller har flyttet hjemmefra for å studere, kan dere kanskje vise fram bilder av disse ungdommene (husk å spørre om det er greit først). – Eller kanskje noen tilflyttende studenter har kommet til din by eller menighet? Husk å inkludere også dem. – Hvis man er så heldig at menigheten er med på å drive en

Adventistsskole, kan man eventuelt invitere nye ansatte opp på plattformen. Hvis dere gjør disse mini-intervjuene rett før bønn, kan de du har invitert opp på podiet, bli stående under bønnen der man også ber for dem.

For de menighetene som har en Adventistskole i nærheten, kan man kanskje invitere rektor, styreleder eller en av lærerne til å vise noen bilder og fortelle om skolestart.

Ny rektor

1. august 2021 tar Stian Landsverk tar over som rektor på Sauar friskole etter Wenche Landsverk. Han har vært lærer i tjue år, og gleder seg til å ta fatt på en ny utfordring. Fordi det er travelt å være lærer, har han ikke rukket å tenke så mye over hva han gleder seg mest til i den nye rollen på skolen. Men til spørsmålet hva han ønsker for skolen, har han et tydelig svar: «På Sauar friskolene skal elevene få mulighet til å møte Gud og å få et nært forhold til ham. Det å gå på skole handler ikke bare om gode karakterer. Det er vel så viktig å være et godt medmenneske, å stille opp for hverandre, og å lene seg på Gud.» Han er ivrig når han fortsetter: «Det gir meg mye å jobbe på skole. Det er et privilegium å få lov til å være en viktig person i elevenes liv.»

Videre forteller han om en nylig opplevelse som har betydd mye for ham. Elevene hadde bestemt seg for å overraske ham. Han fikk beskjed om å holde av en kveld, komme pent kledd og å ha med nøkkel til skolens buss. Når kvelden kom, var klassen hans på plass og de ba ham kjøre til en pizzarestaurant. Der hadde de forberedt en hyggelig kveld der han fikk mat, godord og takk, for den jobben han hadde gjort og gjør.

Det gode samarbeidet som han opplever med elevene sine, håper han å videreføre og utvide i den nye rollen som rektor.

De superviktige foreldrene

Foreldrenes viktigste bidrag til barnas trivsel og prestasjoner på skolen, er positive holdninger. For eksempel ved at de gir uttrykk for følgende: – Utdanning og skole bidrar til et spennende liv. – Det er moro å lære! – La oss prøve dette et par dager/uker før vi konkluderer med at det er håpløst.

Foreldrenes positive holdninger til lærerne og de andre ansatte på skolen, kan også ha en positiv innflytelse på barnas skolegang. Her er eksempler på hva du kan si til barna dine: – Så heldig du er som har Trine som lærer. Jeg har hørt at hun er veldig flink til å undervise i norsk. – Så fint at du får hjelp til å gjøre det bedre! – Det høres litt drøyt ut, men jeg er sikker på at læreren din har en plan.

Ved å være interessert i hva som skjer på skolen, viser man også interesse for barnas utdanning.

Her er et eksempel på en mor som prøver å få til nettopp dette.

Mor: Hvordan har du hatt det på skolen i dag?

Sønn: Bra.

Mor: Hva lærte du på skolen i dag?

Sønn: Det vanlige.

Hvis man ikke er fornøyd med generelle svar, kan det være til stor hjelp å stille mer konkrete spørsmål, men da må man kanskje følge med på lekseplaner og annen informasjon fra skolen. Da kan man stille spørsmål av typen: - Hvordan gikk det på matteprøven i dag? - Hva var lettest og hva var vanskeligst. Eller: Hvor gikk dere på turdagen? – Ble dere våte i regnet?

Foreldre bidrar også til å skape trivsel og forebygge mobbing ved å være sammen med andre foreldre og elever. For eksempel ved å invitere både andre elever og foreldre hjem, ved å besøke andre når man selv blir invitert, eller ved å delta når skolen har et arrangement.

Til slutt er det viktig å huske at man ikke trenger å være curlingforeldre for at barna skal få et godt liv. Foreldre hverken kan eller bør beskytte barna for alle utfordringer gjennom dagliglivet. Det er nemlig gjennom utfordringer at vi utvikler den viktige verdien håp og lærer å bli håpefulle.

This article is from: