Vi minnes

Lars Hoem døde av COVID-19 på Drammen sykehus lørdag kveld den 17. april. Tragisk nok ble han smittet mens han var innlagt på Radiumhospitalet. Lars hadde en tøff start på livet, da han ble født med navlestrengen rundt halsen den 1. april 1956. Kunnskap og livserfaring fikk han på Bragernes skole, Børresen skole og Drammen Videregående. Lars tok senere mellomfag i engelsk og en bachelor i oversettelsesarbeid. Lars arbeidet ved Norsk Bokforlag i 10 år, fra 1987 til 1997. Han arbeidet også for Hermon forlag, Agape forlag, og tre år på Visjon Norge. Oversettelse av boken I Paulus' fotspor av Peter Walker var et arbeid Lars var stolt av – på en ydmyk måte. Han var nøye i sitt fag, og kunne lett irritere seg over journalister som ikke skrev riktig. Når alt er sagt og gjort, var det evangeliet i Jesus Kristus som betydde alt for Lars. 1. mai 1981 ble han døpt av pastor Sigvard Sørhus (Troens bevis) i Jordanelven. I Drammen var det en møteserie v/Kjell Aune fra Adventistkirken som i 1986 vakte interessen til Lars og kona Wenche, og de ble begge medlemmer i Adventistkirken. Lars hadde en sterk gudstro. Ingen skulle få ta fra Lars troen på Jesus som frelser – han som er oppstandelsen og livet. Hans to favorittekster i Bibelen var Hab 3,17-19 og 2 Kor 12,9. Lars lærte ut fra disse tekstene at det går an å være superoptimist med stort pågangsmot, midt i nød og motgang. Begravelsen fant sted fra Strømsø kirke i Drammen, fredag 30. april, der undertegnede forrettet. Våre tanker går til Wenche, og barna Bjørn-Arne, Lars-André og Liv-Christine. Vi lyser fred over Lars Hoems gode minne.

Reidar J. Kvinge

Aud Vera Nilsson, født Skaarstad, medlem i Halmstad menighet, døde i Falkenberg i Sverige 19. juni 2020, 91 år gammel. Hun ble født 22. januar 1929 i Oslo og døpt av pastor Tillgren 15. juni 1946. Etter å ha arbeidet på Skodsborg Badesanatorium like etter krigen, dro hun til Sverige for å arbeide hos en familie der. I Falkenberg ble hun kjent med Gøsta Nilsson, som senere ble hennes ektemann. De fikk tre sønner sammen. Vera, som hun helst ble kalt i Sverige, var en frisk og sprek dame, som flittig benyttet seg av skogstiene nær huset. Mosjon og sunt kosthold var en viktig del av livet hennes. Venner forteller at Vera var så positiv og energisk at alle bare ble glad i henne.

Sent på året 2019 fikk hun lungebetennelse, som førte til en vanskelig sykdomstid for henne. På tross av omfattende behandling ble hun stadig svakere – inntil hun døde midt i juni 2020.

Etter hennes eget ønske, var det Bobby Sjølander, Adventistkirkens leder i Sverige, som forrettet ved begravelsen hennes den 16. juli 2020. Vera visste hva hun ville, sier Bobby Sjølander. Hele familien var samlet på denne fine sommerdagen for å ta et siste farvel med Vera. Også hennes bror, Obert Skaarstad, og en del søskenbarn fra Norge var kommet for å være med. Følgende minnedikt stod å lese i lokalavisen:

"Du möter oss ej mer som förr välkomnande därhemma. Vid hemmets kära dörr. där hörs ej mer din stämma Din plats är tom vid fönstrets karm. där du oss väntat ofta. Kring din gestalt, din blick så varm. blott minnets rosor dofta."

Vi lyser fred over Aud Vera Nilssons gode minne. Obert Skaarstad og Per de Lange Eva Irene Gabo ble født 19. november 1940 i Porsgrunn.

Foreldrene var Ludvik og Judith Gabo, og hun hadde to eldre søsken, Georg og Keth. Selv fikk hun fire barn: Arno René, Elsa, Lise og Jan, og i familien er det nå åtte barnebarn og tre oldebarn.

Eva bodde forskjellige steder i Norge og Danmark. Hun verdsatte naturopplevelser, og fotograferte mye av det hun så. Hun hadde også kunstneriske interesser; og var i tillegg kjent som en hjelpsom person.

Eva var barnepleier og utdannet seg også til fotpleier, en jobb hun elsket. Hun hjalp også til som nattevakt ved sanatoriet på Hundorp.

Eva hadde lyst til å bli misjonær. Det lot seg ikke realisere, men hun oversatte sin tante Kezia Linds bok Afrika kalte oss til norsk.

Eva ble døpt av pastor Ingvald Frantzen 26. april 1985, og opptatt i Gudbrandsdalen SDA-menighet. Hun flyttet medlemskapet sitt til Grenland i 2011, og var alltid en ivrig kirkegjenger og hadde nærmest «fast plass» ved midtgangen langt fremme.

Da hun besøkte sin søster Keth i Danmark i 2018 fikk hun slag, og måtte kjøres i ambulanse til Telemark Sentralsykehus.

Eva bodde en tid på Vest-Bamble Sykehjem, og deretter på Bamble Helsehus. De siste dagene ble hun merkbart dårligere, og hun sovnet stille inn til sin sabbatshvile fredag 5. februar, mens hennes datter Elsa holdt henne i hånden og hennes trofaste venninne Turid Nilsen leste fra Guds ord for henne. I løpet av de foregående to dagene fikk hun tatt avskjed per telefon med barna, barnebarna og sin søster.

Undertegnede forrettet ved bisettelsen fra Stathelle kirke 12. februar 2021.

Vi lyser Guds fred over vår troende søster Eva Irene Gabos minne! Roger Robertsen

Harald Hansen, Bø menighet i Vesterålen, døde 7. mai, 78 år gammel. Harald ble født 3. januar 1943 som den eldste i barneflokken på fem til Rolf og Berta Hansen. Familien bodde i Samasvingen 17 (senere Samagata), i Harstad. Krigsårene og tiden like etter, var preget av trange kår og nøysomhet. Foreldrene stod imidlertid på, og fant kreative løsninger for å gi barna den beste oppveksten. Det å komme ut av byen og til øya Måga sommerstid, ble som et lite eventyr for Harald og søsknene. Fra hjemmet fikk Harald med seg samhold, humor med befriende latter, en solid gudstro, kreativitet og arbeidsomhet. For de mindre søsknene fremstod Harald alltid sindig og omtenksom, men også som en ordentlig ertekrok!

Fra tenårene ble turene til Sommerfryd et av høydepunktene. Leirstedet har siden betydd mye for Harald, og Harald har betydd mye for stedet. Trolig har ingen vært der så mye som han. Gang etter gang stilte han opp til dugnad. Det var også her, 13. juli 1957, han ble døpt av Roald Guleng i Rossfjorden.

Han traff Jartrud da han gikk gymnaset på Sortland skoleåret 1960–61. De bestemte seg for å reise sammen til Skodsborg året etter, for å studere fysioterapi. Sommeren 1965 giftet de seg i Bø. Etter noen år i Tromsø, Ålesund og Mo i Rana, bosatte de seg i 1969 i Bø i Vesterålen for å starte opp fysikalsk klinikk i kommunen. De fikk to barn, Lise og Rolf Fredrik. Barn og barnebarn husker Harald som en som virkelig så dem, en som kunne snu uheldige situasjoner til noe positivt og konstruktivt, og som bygde all slags spennende installasjoner som de kunne leke sammen med.

Harald har vært helt sentral i speiderarbeidet både i Vesterålen og i hele Nord-Norge. Her kunne han utfolde sin kreativitet og omtanke for barn og ungdom. Med sin varme og visdom har han satt dype spor i mangt et ungt sinn. Harald har også vært forstander i Bø menighet en årrekke, samt direktør ved Nord-Norges kurbad en kortere tid.

Begravelsen fant sted fra Bø kirke 21. mai. Vi deler sorgen med Jartrud, barna og familien for øvrig, idet vi ser frem til å møtes igjen i oppstandelsen. Vi lyser fred over Haralds kjære og gode minne.

Kenneth Bergland Sigrid Johanne Nilsen de Lange døde den 1.mai 2021 i

Sandefjord.

Sigrid ble født 6. februar 1929 på Stabekk utenfor Oslo. Hun var barn nr 3 i rekken hos Leif Arthur og Maria R Nilsen. Da Sigrid var ett år, flyttet de til Kingosgate 1 i Oslo, hvor hun som fem-åring fikk en lillesøster, Ellen-May. I april 1940 måtte hele familien flykte inn i Nordmarka. Selv om gården ble beskutt, ble ingen skadet i angrepene.

I 1942 ble Leif ansatt som organisasjonssekretær for Adventistkirkens Midt-Norske Distrikt i Trondheim. Her tok Sigrid realskole og gymnas. Som 14-åring ble hun døpt og opptatt som medlem av menigheten, innen de flyttet tilbake til Oslo i 1946.

I Oslo fikk hun jobb som kasserer og sekretær i Adventistkirken, inntil hun sammen med Ellen-May ble elev på Onsrud Misjonsskole i 19481950. Deretter arbeidet hun som barneskolelærer i to år og var også engasjert i menighetens ungdomsarbeid.

I 1952 ble hun som 23-åring, sendt ut til Etiopia/Eritrea som kasserer, bokholder og lærer for misjonærbarn. De fire årene hun arbeidet der, ble betydningsfulle for hennes personlighet.

I 1957 vendte hun hjem igjen til Norge, hvor hun ble ansatt som kasserer i Vestnorsk Distrikt.

I 1965 traff hun Toralv de Lange fra Arendal. Hun kjente godt til hans omsorg for sin første kone, Lilly, som døde noen år tidligere av polio. Han var da blitt eneforsørger for sine barn, Aashild, Tor, Lisbeth og Ingrid. I 1966 ble det bryllup i Bergen. Sigrid flyttet hjem til Toralv og hans fire barn på Haugerød ved Arendal. Et år senere ble Stein Andre født, i 1969 Leif Normann og i 1971 Jon Kjartan. Plutselig var det sju barn i hjemmet, inntil de i tur og orden dro til TVS og siden etablerte seg.

Da barna forlot hjemmet, valgte Sigrid igjen å satse på sin yrkeskarriere, først som bokholder i en forretning, deretter hos Skattefogden i Aust-Agder. Der ble hun i en alder av 66 år avdelingsleder, hvor hun var til pensjonsalder.

I fritiden likte hun å sykle eller gå turer, strikke eller sy bunader. «Livslang læring» var en del av hennes liv. Mye tid og innsats ble benyttet i menigheten, som kasserer, pianist, sanger og mer. Hun var glad i skjønnlitteratur og poesi og skrev også egne dikt, som hun deklamerte ved passende anledninger. Så sent som to uker før hun gikk bort, fikk familie og venner høre henne deklamere utvalgte dikt.

Familietilhørighet ble stadig mer sentralt da Sigrid og Toralvs mobilitet ble nedsatt. Ingrid og Svein Eriks innsats ble den kjærkomne hjelpen i Arendal. De hadde begge stor glede av nærkontakt med barn, barnebarn og oldebarn. Dette ble enda mer tydelig da Toralv døde i 2016, 98 år gammel. Da hun flyttet til Sandefjord, ble denne kontakten enda sterkere – på telefon eller med besøk.

Bisettelsen fant sted i Bjorbekk kirke i Arendal 14. mai 2021, hvor undertegnede forrettet, med vakker musikk ved lokale musikere og med omfattende minneord. Vi lyser fred over Sigrid de Langes gode minne!

Per de Lange