Tvilte Jesus?

Er han virkelig Guds Sønn, og elsker egentlig Pappa ham? Er Han trygg på dette, eller kommer han til å gjøre noe for å bevise framfor seg selv og andre at han er elsket og verdsatt?

Jesus går ut i ødemarka, og djevelen frister ham på akkurat dette punktet. Tenk på det: Jesus blir frista til å tvile. «Hvis du er Guds Sønn, si at disse steinene skal bli til brød,» lyder Satans oppfordring. Instinktet mitt sier at det ville ha vært helt topp å gjøre siden Jesus da kunne fått vist frem hvem han virkelig er! Men nei, Jesus vet bedre. Han er allerede helt overbevist om alt det Pappa sa. Han er Guds Sønn. Han er elsket. Og han trenger ikke å gjøre noe som helst for å bevise det for seg selv eller andre. Han tviler ikke. Gud har sagt det, så da er det bare sånn. «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» Ferdig med den saken.

Det samme går igjen i de to neste fristelsene. Djevelen prøver å få Jesus til å tvile på det Gud har sagt, men Jesus vinner og Satan taper. Jesus kjenner på fristelsen, men velger å skyve tvilen fra seg i det han klynger seg fast til det Gud har sagt.

Vi tenker kanskje at siden Jesus visste alt, så var det lett for han å ikke tvile, men stemmer det? «Jesus vokste i visdom og alder og i velvilje hos både Gud og mennesker.»7 Altså visste han ikke alltid alt. Når Jesus var i himmelen som Gud visste han alt, men som gudemenneske vokste han opp og ble smartere og visere, sånn som oss. Men som mennesker vil det alltid være noe vi ikke forstår, særlig når det kommer til den evige Gud. Hvis vi kunne forstå alt Gud sier og gjør, hadde ikke Gud vært smartere enn et menneske (og da hadde man hatt god grunn til å begynne å lure). Derfor, når du kommer

over noe i Bibelen som du ikke forstår, så slå deg til ro med at det er en mulighet for økt tro og visdom, ikke et grunnlag for tvil.

Av og til kan vi bli redde når vi kommer borti noe vi ikke forstår. Kanskje føler vi et behov for å forsvare oss sånn som Jesus ble frista til å gjøre. Vi tror at vi må bevise at vi er ordentlige kristne og at Gud bør bry seg om sånne som oss! Men vi har ingenting å være redde for. Gud bryr seg allerede om deg, og hvis du trenger hjelp, er det bare å spørre. Gud kommer ikke med anklager og beskyldninger når vi spør om hjelp. Han vil bare at vi tar han på alvor og ikke tviler.7

Ta historien om pappaen som kom til Jesus for å få hjelp. Selv om han ikke var helt sikker på om han kunne hjelpe den syke sønnen hans, kom han til Jesus. Han utfordra Jesus og sa: «…hvis DU makter å gjøre noe, ha barmhjertighet med oss og hjelp oss!» Faren fikk seg litt av en overraskelse. Ikke bare maktet Jesus å gjøre noe, men han hadde allerede inderlig lyst til å hjelpe. Jesus snudde på flisa

og sa, «Hvis DU kan tro; alt er mulig for

den som tror». Faren følte seg avslørt og funnet på samme tid, og han ropte med tårer i øynene, «Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!»8

Men tvilte Jesus når han hang på korset? Han sa jo: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»9 Ja, men han tvilte ikke; Han hadde rett. Gud avskyr all ondskap, og synden skaper et skille mellom oss og Gud.10 Og siden Jesus ble til synd for oss,11 var straffen at han måtte bli avskåret. Jesus sa kort tid før korsfestelsen at hvis det ikke hadde vært for Pappaen hans, hadde han ikke vært den han var.12 Og for første gang noensinne var han nå alene og forlatt.

I tillegg sa ikke Jesus dette ut av det blå. «Min Gud, min Gud…» er begynnelsen på Salme 22. Han hadde ikke nok styrke til å sitere hele salmen, men han sa nok til at vi kan vite hva han tenkte på og hvorfor han lot seg korsfeste. Salmen slutter slik: «En etterslekt [de troende] skal tjene ham. Det skal bli fortalt om Herren til neste slektsledd. De skal komme og forkynne hans rettferdighet til et folk som skal bli født, at han har gjort dette.»13 Jesus tvilte ikke på at vi var verdt det.

Hvis Jesus hadde tvilt, hadde han ikke forblitt på korset. Han ville kommet ned

og reddet seg selv – ikke oss. Istedenfor stolte han på det Pappa hadde sagt, selv om han ikke kunne se det selv.

I Åpenbaringen kjennetegnes den siste rest ved at de har Jesu tro.14 Hvis ikke Jesu tro er stødig som fjell, har vi absolutt ingenting å bygge vår tro på. Hvis Jesus

tvilte, kan vi likeså godt gi opp og pakke sammen før vi i det hele tatt har begynt.

Heldigvis vet vi at Jesus er «troens opphavsmann og fullender», og «på grunn av den gleden som var lagt foran ham, utholdt han korset, aktet ikke på skammen og har nå satt seg ved høyre side av Guds trone. Se på ham som har holdt ut en slik motsigelse fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og motløse i deres sjeler.”15

Derfor, lite troende menighet, hvorfor tviler vi? La oss heller klamre oss fast til Jesus. Han liker det. «Den som kommer til meg, skal Jeg aldri støte ut.»16 1Johannes 10,30 2Markus 11,23 [Egen parafrase] 3Matteus 7,4 4Matteus 14,22-33 5Matteus 3,13-4,11 6Lukas 2,52 7Jakob 1,5-6 8Markus 9,20-24 9Matteus 27,46 10Jesaja 59,2; Ordspråkene 8,13; Habakkuk 1,13a 112 Korinterne 5,21 12Johannes 17,1-8 13Salme 22,31-32 14Åpenbaringen 14,12 15Hebreerne 12,2-3 16Johannes 6,37

Foto: Benjamin Hugget/UNSPLASH