Kan sannheten overvinne det onde

Kan Sannheten vinne over det onde?

Av Lars Dorland

Jeg husker godt første gang jeg kom over noen som argumenterte for at jorden er flat. Som mange andre tenkte jeg at dette måtte være en joke. Men det er ikke en joke. Folk går faktisk på konferanser om dette. De utveksler erfaringer fra eksperimenter de har utført og snakker om hvordan resten av oss har blitt lurt av NASA (blant annet).

Uansett om jorden er rund eller flat, så forteller dette fenomenet oss at sannhet har det vanskelig for tiden. Da kan man godt bli bekymret. Hvor går grensen egentlig? Tilsynelatende er det ingen grenser: Verden styres av illuminati, og koronaviruset spres av 5G-master, og President Trump har allerede importert tusenvis av giljotiner som han vil bruke mot alle som ikke følger miljølovene, som i virkeligheten er romersk-katolske søndagslover … Ja, det finnes slike teorier der ute.

Likevel tror jeg at sannheten vinner til slutt. Jeg tror faktisk vi ikke kan unnslippe den. Vi kan forsøke å flykte fra den og la oss lure av sensasjonelle teorier om hemmelige planer mot menneskeheten, men til slutt vil sannheten vinne over ondskapen i verden, inklusiv løgnene vi har trodd.

En ny lære som åndene hater

I begynnelsen av Jesus sin misjon gikk han rundt i byen Kapernaum og forkynte budskapet sitt og drev ut onde ånder. Han kom til synagogen der, og en mann hadde en uren ånd i seg. Markus forteller

«Jesus truet ånden og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham. Alle ble forferdet; de snakket i munnen på hverandre og sa: «Hva er dette? En ny lære – og med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.» (Markus 1,25-27)

Reaksjonen til folkene er ganske rar, synes jeg. Om du hadde sett en mann drive ut en ond ånd, hadde du da – som det første – kommentert på at læren hans var ny? Hadde du fokusert på undervisningen hans? Hva har det med saken å gjøre? Glem dog læren – mannen kan drive ut demoner!

Dog er det kanskje et poeng her som vi må få med oss. Jesus driver ut onde ånder med en ny lære. Jesus har autoritet og myndighet til å undervise i sannheter som de onde ånder ikke liker å høre. De klarer ikke å høre den! Sannheten til Jesus driver dem ut! Og gir samtidig frihet til mannen som de plaget. Han sitter nå igjen i synagogen. Jesus sin nye lære har frelst ham.

Sannheten med stort S

Sannhet kan frelse mennesker. Men det er ikke en hvilken som helst sannhet vi her snakker om. Vi må skille mellom Sannheten og sannheter. Ikke alle sannheter står like, og ikke alle sannheter kan frelse (heller ikke dem fra Bibelen).

«Sannhet» er et av disse store ordene som Johannes liker å bruke. Johannes siterer Jesus: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» (Johannes 8,31-32) Og et annet sted: «Jeg er veien, sannheten og livet.» (Johannes 14,6)

Sannheten som Johannes snakker om er altså sentrert om Jesus. Den er Jesus. Grunnen til at den nye læren som Jesus kom med drev ut urene ånder, er at læren handlet om ham selv – og Jesus er sterkere enn alle demoner. Spesielle teorier og unike synspunkter kan ikke sette oss eller andre fri. Men Sannheten om Jesus kan noe som ingen av de mange andre «sannhetene» våre kan!

Hva evangeliet egentlig sier

Et annet ord for Sannheten er naturligvis Evangeliet (de gode nyheter). Paulus forteller at dette evangeliet er «en Guds kraft til frelse for hver den som tror» (Romerbrevet 1,16). I Bibelen er evangeliet definert som historien om Jesus – særlig hans død, hans oppstandelse og hans opphøyelse (1 Korinterbrev 15,1-5; Romerbrevet 1,3-4). Altså er noe av oppgaven vår å dele historien med folk.

Hvis man skal prøve å oppsummere evangeliet med en kort setning, så virker «Jesus er Messias» som den bibelske måten å gjøre det på (Apostlenes gjerninger 5,42). «Messias» er en hebraisk tittel som betyr at han er Kongen over alle ting. Så dette er Sannheten og Evangeliet.

Følg Kongen – hold alt han befaler

I Bibelen er sannhet selvfølgelig ikke bare noe man tror på med hodet sitt, men også noe man handler på ut fra hjertet sitt og med hele kroppen. Å tro på at Jesus er Messias er derfor også å være lojal overfor ham og adlyde befalingene hans.

Når vi skjønner dette, så skjønner vi også det siste som Jesus sa til disiplene sine før han sendte dem ut med evangeliet til verden: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28,18-20)

Når man bekjenner at «Jesus er Herre», så forteller man ikke bare hvem som tilfeldigvis har kronen på – man sier også at han bør ha den makten. Jesus er den rettmessige Kongen. Det er ikke en jobb Gud kan gi til hvem som helst. Men etter å ha sett hva Jesus var villig til å gjøre på korset, så kan ingen lengre være i tvil om at tronen bør tilhøre ham. Han er «verdig» til oppgaven (Åp 5,12).

Alle andre konger må underkaste seg Jesus. Hver gang vi vitner om dette, så mister de onde åndene i verden litt av makten sin. For evangeliet er «en ny lære» som har den kraften i seg. Det er sannheten som uunngåelig kommer til å vinne til slutt. Vi kan flykte fra den alt vi vil og drukne oss selv og andre i sensasjonelle konspirasjonsteorier. Men til slutt vil sannheten om Jesus likevel innhente oss alle og overvinne løgnene og alt det onde:

Filipperbrevet 2,10-11 I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!