Den som venter på noe godt

«...da Jesus endelig ble født, fylte himmelen seg med engler som sang til hans ære.»

Den som venter på noe godt Av Marita Traanum

Det gamle testamentet skildrer et folk som venter. Israelsfolket. De venter på Messias, løftets barn. De har ventet lenge før de ble Israelsfolket, helt fra Evas tid har de ventet. Gud har vært med de opp igjennom historien, de har sett store tegn og under. De har hatt profeter som Gud har snakket direkte med. Men så blir det stille. Det er ingen store profeter som kommer med budskap fra Gud lenger. I 400 år er det stille. Men folket går og venter.

Endelig skjer det noe. En fyr kledd i kamelhår med lærbelte rundt livet går rundt i ørkenen. Han spiser gresshopper og villhonning, han lever et enkelt liv. Men han var ikke alene der ute i ørkenen, det står at hele Judealandet og innbyggerne i Jerusalem dro ut til han. Der fortalte folkene alt det gale de hadde gjort, og ba om tilgivelse. Og de ble de døpt i Jordanelva. Johannes forkynner for folket, akkurat slik det gamle testamentet hadde forutsagt, «Se jeg sender min budbærer foran ditt ansikt. Han skal bane din vei foran Deg. Røsten av en som roper i ødemarken: Forbered veien for Herren! Gjør Hans stier rette!» (Markus 1, 2-3). Døperen Johannes gjør klart veien for Messias. Den de har ventet så lenge på.

Ja, endelig var han her. Lukas beskriver det hele som en skikkelig feiring, nesten som en musikal. Han skildrer den gleden som oppleves i dette spesielle øyeblikket da jord og himmel møtes. Det er kanskje en av grunnene til at det er så mange juleforestillinger med sang og musikk, for det var jo litt sånn det var da det skjedde. En stund etter englebesøket, da sjokket hadde gitt seg, brøt Maria ut i vakker lovsang og Sakarja, far til Johannes, brøt ni måneders stumhet med et oppmuntrende dikt. Og da Jesus endelig ble født, fylte himmelen seg med engler som sang til hans ære. Lukas forteller at det er noe stort som skjedde, noe fantastisk. Noe som er verdt å feire; Gud ble menneske.

Slik ble Guds kjærlighet åpenbart, at han kom som et lite barn til vår jord.

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3, 16)

At Jesus kom til verden i en liten stall, er starten på Guds kjærlighetsbrev til deg. Jesus sitt liv, død og oppstandelse er fortsettelsen. Men Guds kjærlighetsbrev til deg er ikke skrevet ferdig enda. For Gud har flere planer for å vise deg sin kjærlighet. Gud vil skape en ny jord, som vil være uten død, sorg, skrik eller smerte. Et fantastisk sted, fylt av kjærlighet og godhet. Men før det skjer skal Jesus komme tilbake og hente oss til himmelen. Han sa at han kommer snart tilbake, og vi venter. Vi har ventet i nesten 2000 år nå. Men du vet hva de sier: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Foto: Tor Tjeransen/AME (CC BY 4.0) Redigert: Sindre Hammersbøen