Innblikket 1-2015 by Ålesund kommune

RESPEKT - REDELIGHET - INITIATIV - HUMOR OG ARBEIDSGLEDE

INNbLIKKET Barn og familie

Om å være ny Lean - hva er det? En fristund fra hverdagen

Glimt fra Fredagskafé

Desember

Profilen Eva Vinje Aurdal

2015

Rådmann har ordet

Kjære alle tilsette i denne fantastisk flotte kommunen vår! Det er no ¾ år sidan eg starta som rådmann i kommunen. Det har så langt vore ei flott tid for meg med ei bratt læringskurve! Mange spør om eg trivst i kommunen - nokre spør på ein måte som gjer at dei forventar eit tvetydig svar. Eg er imidlertid tindrande klar - det er flott å vere rådmann i Ålesund kommune! Bakgrunnen for at eg svarer tindrande klart på dette spørsmålet, skuldast alle dei dyktige medarbeidarane som arbeidar i kommunen og måten eg har blitt tatt imot på. Det er ikkje «farleg» å vere rådmann i ei kommune som har så høg samla kompetanse! Mykje av tida mi sidan april, har eg nytta til å bli kjent i kommunen. Eg håper at når de les dette, at dei fleste av dykk har hatt besøk av meg. Det å lære verksemdene å kjenne, har vore heilt nødvendig for meg for raskt å kunne

forstå alt som kommunen gir av tenester til innbyggjarane våre. Eg takkar alle leiarar og tilsette som har teke imot meg på ein fantastisk flott måte, og med stoltheit har vist fram alle gode tenester som blir gitt. Alle leiarar eg møter er like stolte av jobben som blir gjort og alle dei flotte medarbeidarane dei er leiarar for! Eg er som sagt svært takksam for måten eg har blitt teke imot på og all kunnskapen de har gitt meg med desse besøka mine! Hausten har vore prega av at vi har hatt eit kommuneval med skifte av politisk leiing i kommunen. Eit kommuneval medfører mykje arbeid hjå einskilde av våre tilsette. Valet vart prikkfritt gjennomført! Det er viktig for demokratiet vårt. Eg takkar alle som deltok i gjennomføringa av valet for god planlegging og gjennomføring! Budsjettet som er lagt fram har frå vår side ingen forslag om nedlegging av

tiltak/tilbod i kommunen. Det betyr at vi heldigvis kan leggje fram eit budsjett utan det store dramatiske innhaldet. Det er likevel ikkje til å kome frå at mange vil oppleve budsjettet som svært stramt. Dette vil krevje høgt fokus frå spesielt leiarane våre i året framover, om vi skal lukkast å få eit godt resultat også neste år. Eg har god tru på at vi i fellesskap skal klare dette. Grunnlaget er til stades, med motiverte leiarar, der vi i fellesskap er samde om at det er viktig for kommunen å kome raskt ut av Robek-lista for å få att handlingsfridomen vår. Å vere realistisk på jobben som skal gjerast, er ein viktig del av det å arbeide mot felles mål. Derfor er eg også tydeleg på at det ikkje er ein enkel jobb vi går i møte i året som kjem, til trass for eit såkalla lite dramatisk budsjett. Med bakgrunn i den kjempejobben som er gjort hos alle tilsette gjennom 2015, er eg likevel optimistisk på at vi skal klare dette! Vi må vere stolte av det vi har fått til dette året! Å få kontroll og styring på drifta og kostnadane våre, har vore heilt nødvendig og vi har lykkast i fellesskap. Dette legg grunnlaget for budsjettet for 2016 og resten av økonomiplanperioden. Jula nærmar seg og det er tid for å senke skuldrane og ta ein velfortent ferie! Likevel er det slik at einskilde av våre tilsette held hjula igong også i julehøgtida! Einskilde av tenestene våre krev 24/7/365 tenester. Uansett om du har velfortent ferie eller er av dei som også må vere på jobb delar av jule- og nyttårshøgtida, ønskjer eg dykk alle ei fredfull jule- og nyttårshelg! Eg ser fram til eit fortsatt godt samarbeid i 2016 – eit år eg vil bruke til å bli endå betre kjent med alle dei flotte medarbeidarane vi har i kommunen og som kvar dag gir gode tenester av høg kvalitet til innbyggjarande i Ålesund kommune. Takk for innsatsen i 2015!

Tett på Barn og familie I 2014 ble det vedtatt at en ny virksomhet for barn og familie skulle opprettes. Ved å slå sammen flere tjenester og vurdere samlokalisering skulle man tilby mer robuste tjenester og et helhetlig tilbud for barn, unge og familier. I mars 2015 ble den første samlokaliseringen gjennomført da Sentrum familiesenter var klart for innflytting.

Godt og åpen samarbeid Arbeidet med sammenslåing av virksomheter innenfor Barn og unge startet høsten 2012. Fra januar 2013 startet arbeidsgruppen opp og den var bredt sammensatt av de som arbeider med barn og unge. Gjennom arbeidsgrupper og høringer internt ble de ansatte hørt og fikk gi tilbakemelding på den nye virksomheten og samlokaliseringen. - Vi har hatt en veldig åpen diskusjon med alle ansatte, og i løpet av prosessen ble det enighet om forslaget. Alle så utfordringene med å gi like tjenester uavhengig av bosted i kommunen og å få til samhandling på tvers, forteller Reidun Vikan Trones, leder for VH barn og familie. Etter politisk vedtak 10. april 2014 om sammenslåing av tjenestene startet arbeidet for alvor. 120 ansatte Den nyetablerte virksomheten Barn og familie består av 112 årsverk og ca. 120 ansatte som omfatter barnevern, helsestasjonsvirksomhet, krisesenter og ulike forebyggende tiltak for barn og unge. Reidun Trones Vikan er virksomhetsleder for Barn og familie, mens Vivian Dyb er teamleder for Barnevern, Sylvia Vaage for Ressursbasen, Cecilie Teunissen for Krisesentert og Line Volstad Melbye for helsetjenesten.

Samlokalisering – men hvor? I det politiske vedtaket ble Ålesund kommunale Eiendom (ÅKE) bedt om å skaffe et egnet lokale til å huse den nye virksomheten. Det var en utfordring å finne store nok lokaler for at alle skulle kunne samlokaliseres. Det ble tidlig klart at å samle alle ett sted ikke var mulig, men man ønsket færrest mulig tjenestesteder. - Vi så tidlig at det var veldig viktig med samlokalisering for å oppnå et godt resultat av sammenslåingen, forteller Reidun, men det ble parallelt vurdert muligheter for interne omrokkeringer som midlertidige løsninger for å få til en del av målsettingen. Høsten 2014 ble det klart at det tidligere Posthuset kunne være et mulig lokale i sentrum og 20. desember fikk de årets julegave da Fylkesmannen godkjente at det kunne inngås leiekontrakt for disse lokalene. - Jeg hadde stor hjelp fra Peer Volstad i ÅKE som så mulighetene huset hadde før ombyggingen startet. For oss var det viktig at nabohuset ble ferdigstilt, og vi fikk felles inngang og heis. Da ble Posthuset med en gang mer tilgjengelig. Husets beliggenhet i sentrum er veldig bra; her er det lett å komme med buss og gode parkeringsmuligheter i nærheten, forteller hun. Forts. neste side

Astris Eidsvik, rådmann desember 2015

ÅLESUND KOMMUNE Innblikkets redaksjon denne utgaven: Ansvarlig redaktør Anne Bente Skjellum Kommunikasjonsrådgiver Christine Rørvik Kommunikasjonsrådgiver Anette W. Petersen Kommunalsjef Liv Stette Personalsjef Roar Reiten Rådgiver Arve Lund Representant tillitsvalgte Inger Lise Andreassen Forsidefoto: Christine Rørvik Opplag 3 000

Layout/fotofinish Hustrykkeriet, Ålesund kommune

Unitrykk

Ansatte på Helsestasjonen, fra venstre, Reidun Bjørge, Inger Marie Øwre og Katrin Måseidvåg.

Sju forskjellige flytteprosesser I mars 2015 var alle ansatte klare for å flytte inn i huset. Da hadde tiden etter nyttår blitt brukt til justeringer, som inndeling av kontor og tilpassing til helsestasjoner med vask på alle rom. - Vi hadde hele sju flytteprosesser i mars og de ansatte gjorde en kjempejobb. De kom fra fem forskjellige avdelinger hit til Sentrum familiesenter, samt at to andre kontor flyttet inn til Moa Helsehus hvor resten av virksomhet Barn og familie holder til. Det var viktig å ta hensyn til alle ansatte og brukere. Det var en krevende måned, men vi kom oss i hus, ler Reidun. Allerede fra første dag i de nye lokalene tok de imot brukerne, selv om det ble flyttekasser og babyer om hverandre. - Vi er utrolig stolte over at vi var klare for å ta imot brukerne fra dag én, ved å passe på hverandre. Tjenesten på Moa passet tjenesten til sentrum mens flytteprosessen pågikk. Vi kom raskt i mål. Det har ikke vært stopp i noen av tjenestene, bare litt redusert kapasitet i oppstarten, smiler hun. Stor kommunal innsats Høsten 2014 forteller Reidun om en kjempejobb som ble gjort for å få på plass alt til den nye virksomheten. Et nytt budsjett måtte opprettes, alle ansatte måtte legges inn i systemer for lønn, tidbank og mye mer. Samlokaliseringen krevde mye bistand fra økonomi-, IT- og personalavdelingene, ei hjelp Reidun setter stor pris på at de fikk.

Sentrum familiesenter I det gamle Posthuset ble Sentrum familiesenter åpnet i mars 2015. Her er de gamle postlokalene for lengst bygd om til å huse ca. 60 ansatte. I første etasje holder Vaksinasjonskontor og helsestasjon for utlendinger til. I andre etasje er det blitt en stor helsestasjon hvor tidligere Skarbøvik, Klipra og Ellingsøy helsestasjoner er samlet. Her holder også kommunens jordmødre til. I tredje og i halve fjerde etasje er det Barnevern som har kontorer, samt kantine. - Vi ser at vi får mer robuste tjenester med samlokalisering. Det blir lettere å løse utfordringer rundt fravær, ferieavvikling og mer kompetanse og støtte mellom de ansatte, sier Reidun. Jordmødrene hadde tidligere trefftid på ulike helsestasjoner. På Sentrum familiesenter er det nå samlet tre jordmødre som kan nyte godt av et faglig fellesskap, og det er lege tre ganger i uken, mot kun én gang i uken per helsestasjon før. På sikt ønsker Virksomhet Barn og familie å samlokalisere helstasjonene på indre også til én stor helsestasjon på Moa familiesenter, men dette er litt opp og fram. Moa familiesenter En stor del av virksomheten holder fortsatt til i Moa Helsehus. Helsestasjon og helsestasjon for ungdom med en filial på Blindheim fortsetter som før.

Ressursbasen er et nytt team som er opprettet. Teamet samler de forebyggende tiltakene kommunen har for barn og unge som VIT, PMTO, Marte Meo (ulike verktøy for foreldreveiledning) og hjemkonsulent. I tillegg har Ressursbasen tjenester for barn med funksjonsnedsetting, psykiatriske sykepleiere, spesialpedagoger som jobber i barnehager og grunnskoleteamet. - Dette skal være et lavterskeltilbud. Ressursbasen skal være ei lettere dør inn enn å kontakte barnevernet for de mindre alvorlige sakene, forteller Reidun. VH Barn og familie skal satse enda mer på forebygging og trekker frem den åpne døren hos Ressursbasen som et viktig virkemiddel i tillegg til helsestasjonstjenesten. - Ved å samle alle de forebyggende tiltakene i ett team kan de dra nytte av hverandre, vurdere de forskjellige tiltakene som er satt opp og sette inn flere samtidig. De blir et tettere samarbeid mellom fagpersoner, og det kommer brukerne til gode, sier Reidun. De ansatte på Ressursbasen har nå et mye større tverrfaglig fellesskap, hvor de får til langt bedre samhandling.

Barn og familie

Vi ser at vi får mer robuste tjenester med samlokalisering. Det blir lettere å løse utfordringer rundt fravær, ferieavvikling og mer kompetanse og støtte mellom de ansatte.

Forts. neste side

Trenger du ideer til julegaver eller snarvei til suksess for juleforberedelsen i heimen? Ta en titt her.

Barn og familie

Mange av kommunens virksomheter produserer flotte produkter. Og det kan være nyttig å ta en titt på hva de leverer… Har du skjorter og duker som må vaskes og strykes til jul? Trenger gardinene dine en vask? Og gruer du deg til haugen av sengetøy og håndduker som skal vaskes etter julebesøket? Dette kan Vekst ordne. De leier faktisk ut festduker og servietter også.

Tips til julehandelen

Sydvesten ligger i Brunholmgata 5 b.

Kristina Rogne (fremst) og Camilla Slyngstad.

- Vi jobber alle med de samme barna og familiene. Vi ønsker å få dreid tjenestene over på mer forebyggende tiltak for å unngå ansvarsovertakelse og mer overgripende tiltak, det er målet, forteller Reidun. Krisesenter for kvinner I den nye virksomheten Barn og familie er Krisesenter for kvinner inkludert. De yter en viktig tjeneste til kvinner og barn som har vært utsatt for vold, og Reidun ser på senteret som en naturlig samarbeidspartner og tjeneste i virksomheten. Krisesenter for kvinner vil flytte inn i nye lokaler i 2017. Viktig å bygge felles kultur Reidun trekker frem at det er viktig å bygge felles kultur i virksomheten. Gjennom felles fagdag for alle ansatte i høst fikk alle et bedre innblikk av hva de ulike teamene driver med, de hadde et eget opplegg om arbeidsmiljø og arbeidsglede, samt en sterk presentasjon om Forandringsfabrikkens arbeid av en av barnevernsproffene. Fabrikken er en stiftelse med ansatte der vanskeligstilte barn blir proffer på sin egen situasjon. De er opptatte av at tjenestene er viktige og skal bli enda bedre. Virksomhet Barn

og familie har inngått et forpliktende samarbeid med dem. Sammen skal de jobbe for å «se barna» bedre. En slik fellessamling skal den nye virksomheten gjennomføre årlig. Gode tilbakemeldinger på Sentrum familiesenter Da Innblikket var på besøk en dag i oktober var det flere mødre innom helsestasjonen. Både Kristina Rogne med sin 12 dager gamle gutt Isak, og Camilla Slyngstad med sin jente Isabella på tre måneder, synes samlokaliseringen er flott og liker godt at det er et sentrumsnært tilbud. At tilbakemeldingene er gode kan også Reidun bekrefte: - Et grundig informasjonsarbeid i forkant har ført til få misforståelser om flytting av tjenestene. Vi er mer tilgjengelig for publikum når vi er en så stor virksomhet. Brukerne virker veldig fornøyde og vi har fått gode tilbakemeldinger fra folk som synes det er flott det kommer liv igjen i byens eldre bygninger, avslutter Reidun.

T E K S T O G F O T O : C H R I S T I N E R ØR V I K

Kransekaken eller kransekakestengene kan du bestille hos Brisk. Deres glutenfrie bakeri leverer små og store kaker. Det er også Brisk som leverer jobbfrukt – om noen vil gi en slik julegave til seg selv og kolleger. Om du skal lage julekort eller kalender, om du har vinduer du vil dekorere eller om du vil gi bort dørskilt eller plagg med tekstiltrykk, så har kommunen hele tre proffe trykkerier som kan hjelpe deg. Både Hustrykkeriet, Broen og Brisk kan det være lurt å kontakte i slike anledninger. Men om du vil komme i skikkelig julestemning og finne julegavene selv, så må du ta turen til den koselige butikken til Sydvesten. Der finner du lekre strikkede og tovede plagg som luer, votter og kjoler, samt puter og pledd – og noe keramikk og bruksgjenstander. TEKST: ANETTE W. PETERSEN

Kommunen får ny profil Det er ny logo, nye maler for skilt, visittkort og presentasjoner på gang. Behovet for ny profil har meldt seg blant annet fordi skrifttypen i den logoen vi bruker nå ikke er særlig anvendelig til skilting, på plakater, annonser og til nett. Det har ført til at mange ikke forholder seg til gjeldende profil og velger det de selv synes er best. Ålesund er en stor kommune og en samfunnsaktør som trenger et enhetlig uttrykk både innad og utad for å vise at vi er profesjonelle i alt vi driver med. Vi håper at den nye profilen skal være mer anvendelig. Vi innfører den nye profilen trinnvis og har begynt med overbygget først: Logoen til kommunen, hvordan skiltene på bygg skal se ut og skilt innomhus. Det er nå klart, så om dere skal ha nye skilt så blir det med ny profil! Vi håper å få klart ny mal for annonser, powerpointmal, visittkort og annet materiell vi bruker eksternt, over nyttår.

Det som er nytt er at vi bruker hovedlogoen som heading på alt materiell for å understreke at vi alle er en del av «konsernet» Ålesund kommune. På bygg er det selvfølgelig byggets eller virksomhetens navn som blir det gjeldende. Vi ber om at all bruk av byvåpen på større publikasjoner og skilting utvendig og inne i bygg sendes til godkjenning av Team kommunikasjon slik at vi slipper feil bruk av logo og maler fremover. Team kommunikasjon og Hustrykkeriet samarbeider om den nye profilen. TEKST: ANNE BENTE SKJELLUM

ÅLESUND KOMMUNE Forslag til nytt heisskilt for Ålesund rådhus.

Portrettet

Ny dame på kontoret

Eva Vinje Aurdal

Innblikket treffer en smilende og avslappa ordfører på kontoret i 10. etasje, men å si at kontoret er blitt hjemmekoselig noen uker etter valget, det er å ta hardt i. Fru ordfører ser seg litt rundt. - Jeg har ikke hatt tid til å tenke på hva jeg skal fylle kontoret med, jeg er ikke en person som MÅ ha med seg noe spesielt, men jeg ser at jeg har en jobb å gjøre med å gjøre ordførerkontoret personlig. Tøflene er flytta inn, da, sier Eva smilende, viser frem en tøflekledd fot, ser seg rundt og sier at det nok kommer til å komme bøker fra bokhylla hjemme. - Kommentarene til kommuneloven må jeg ha med meg, og fagbladet Tillitsmannen, nikker det tidligere hovedverneombudet.

- Jeg respekterer todelinga mellom rådmann og ordfører. Hun velger hvordan hun vil drifte og rigge sin organisasjon, samtidig så er jeg jo formelt den øverste arbeidsgiveren og vil gjerne at de ansatte skal føle at jeg er akkurat det. At jeg har kunnskap om dem, snakker dem opp og frem og forstår hvordan ting fungerer. Ordføreren tar seg en gårunde på kontorgolvet igjen. - Jeg vil være en våken arbeidsgiver som ser behova i organisasjonen. Jeg har klare tanker om hvordan jeg vil det skal være og sammen med rådmannen skal jeg finne en god arbeidsmåte.

Selv om hun ikke har fått satt sitt preg på kontoret, er hun klar på hvordan hun vil ha det. - Folk skal føle seg velkomne her. Dette skal være et sted som skal ha rom for alle typer møter for alle i alle aldre. Eva tenker seg om, klar over at hvert ord hun sier vil bli tolket og analysert når hun skal beskrive seg selv som leder.

Jeg var sjokkert! Etter 17 år i Oslo kom vi hjem og opplevde at folk bryr seg i kommunen. For en service!

- Jeg tror jeg er flink til å lytte og god å samarbeide med. Som ordfører må jeg ta innover meg at det er jeg som må ta beslutninger. Jeg tror jeg vil si det at alle skal bli hørt selv om alle ikke får medhold.

- Før vi skulle reise fikk jeg en telefon fra Ålesund kommune der en hyggelig ansatt lurte på om vi ville søke om permisjon fra barnehagen slik at vi slapp å betale perioden vi var utenlands.

Eva reiser seg og går noen runder i rommet mens hun snakker om troa hun har på å jobbe i team og at flere hoder ofte tenker bedre enn ett. Tanker om at god ledelse også er å følge gjeldende regler og se mulighetene ved strukturene og medbestemmelsestrategiene, heller enn begrensningene.

Eva sperrer opp øynene.

- Jeg har tro på en ledelse som er leder, ikke sjef, sier hun, og utdyper: - Erfaringene fra læreryrket og klasserommet bekrefter for meg at vi får bedre måloppnåelse ved å få andre med på laget. Lederen kan gå foran og vise hvordan ting skal gjøres istedenfor å diktere og disiplinere. Kunsten er å beskrive målet slik at du får med deg andre. Hvordan ser du på din rolle i forhold til organisasjonen Ålesund kommune?

8 10

Som mangeårig politiker kjenner Eva Vinje Aurdal godt til organisasjonen og har et positivt inntrykk av den. Hun forteller ei historie om da familien flytta til Ålesund fra Oslo i desember 1995. Like etter at tobarnsfamilien kom hit fikk mannen tilbud om ei stilling utenlands i en periode, og familien valgte å følge med -selv om blant annet barnehageplass var på plass.

- Jeg var sjokkert! Etter 17 år i Oslo kom vi hjem og opplevde at folk bryr seg i kommunen. For en service! Hun legger til at hun til stadighet møter mange hyggelige ansatte og føler seg sikker på at hun har mer i vente der hun ikke har vært enda og skryter av mottakelsen hun har fått i sin nye rolle.

eller mangler. Samtidig er det viktig at ordføreren tar den overbyggende rollen og representerer heile politikerkollegiet. Hvis alle jobber for partipolitikken, mister vi oversikta. Jeg må nok trene på noen statsmannsfakter, ler hun. Så blir hun alvorlig.

rammene vi har. Jeg synes personlig det er tungt å ikke kunne sette i gang oppgraderinga av skolebyggene i kommunen, siden det gjelder barna våre og fremtida. Det er vondt å se forskjellene på skolebyggene, og da er ikke problemet de byggene som er bra, men de som bør løftes.

- Målet for organisasjonen og politikerne er å skape gode tjenester for innbyggerne. Måten vi skaper disse tjenestene på er avhengig av en organisasjon som fungerer optimalt. Da er arbeidsmiljø og arbeidsglede viktig – og at de ansatte føler at de gjør en god jobb som blir sett.

Men ordføreren har ikke mista motet i starten av sin gjerning. Hun er bare realistisk og har mye hun gleder seg til.

Som arbeiderpartipolitiker har du vært i opposisjon lenge, hvordan ser du din nye rolle i forhold til det?

På spørsmålet om hva hun mener blir den største utfordringa som ordfører, er det at hun tar over stafettpinnen i en ROBEKkommune det som bekymrer Eva mest.

- Som opposisjonspolitiker har jeg jo kritisert både dette og hitt, også i organisasjonen. Nå må jeg se heilheten på en annen måte, men jeg må fremdeles kunne ta opp det jeg mener er feil

- Jeg ville heller jobba med videreutvikling. Nå må jeg ta ansvaret for en jobb som må gjøres, utviklinga vi har hatt og

- Jeg gleder meg til å gjøre meg enda mer kjent med det som skjer i byen. Jeg har allerede mange invitasjoner fra folk og aktiviteter som jeg har visst lite om. Som fritidspolitiker er jeg heldig som får drive med dette på heiltid, få påvirke byen fremover. - Kjempeheldig er jeg, smiler hun, og går en glad runde på kontorgolvet. TEKST OG FOTO: ANNE BENTE SKJELLUM

11 9

Bedre tjenester med Lean Tildelingskontoret har testet ut Lean som arbeidsmetode siden april i år. Ønsket resultat er bedre tjenester og mer fokus på hva som er viktig for brukerne. Ved hjelp av rådgiver Ken Blindheim har alle i avdelingen vært med på prosesskart, brunpapir-sesjon, hvitpapir-sesjon og nå er de inne i implementeringsplanen. Ved å kartlegge hva som fungerer og ikke fungerer har de funnet ut hva de bør forbedre. Tildeler 7 000 saker årlig Tildelingskontoret valgte å se på hvordan de saksbehandlet de søknadene som kommer inn om tildeling av tjenester innen helse og omsorg. De så på de ulike arbeidsprosessene frem mot et endelig vedtak. Tildelingskontoret er ansvarlig for tildeling av alle helse- og omsorgstjenester i kommunen, og har en saksmengde på 7 000 saker i året. Siden oppstart av kontoret har de innført elektronisk arkiv og avsluttet fysiske mapper. Det er innført elektronisk meldingsutveksling mellom helseforetak, fastleger og helsetjenesten i kommunen. Tildelingskontoret har en nøkkelrolle

i oppfølging av meldinger, og for å klare nye oppgaver må de frigjøre tid. De opplever stadig større papirmengder og mer omfattende saksutredninger som er arbeids- og kostnadskrevende. De mener fortsatt at de skriver ut for mye papir, noe som både koster mye og ikke er bra for miljøet. Bedre saksbehandling med Lean Gjennom 10 samlinger og fellesmøter har alle ansatte på Tildelingskontoret blitt introdusert til Lean som metode og jobbet med avdelingens problemstillinger. - Tida var inne for at vi skulle se om vi kunne jobbe smartere og lage slankere prosesser, forteller teamleder Birte Vegsund. En arbeidsgruppe har planlagt prosessen før involvering av alle ansatte. Den bestod av teamleder Birte Vegsund, Line Strømsvik, hovedtillitsvalgt Staale Evald Ræstad og ekstern Lean-rådgiver Ken

Arbeidet med Lean, endring av søknadsskjemaet og motiverende intervju som metode har vakt interesse også fra Høgskolen i Ålesund. De ønsker å få følge prosjektet og bli mer informert, noe som Tildelingskontoret synes er spennende.

Blindheim fra Ikaro Solutions. Målet er fornøyde ansatte og brukere Innenfor prosjektperioden skal Tildelingskontoret definere hva som er «godt nok» i forhold til innhold i saksutredning og utforming av vedtak, synliggjøre saksbehandlerprosessen og gjennomføre tiltak fra de ulike gjennomgangene. Målene er å oppnå kortere saksbehandlingstid, ta ned kostnader på papir og kopiering, bedre medarbeidertilfredshet, brukertilfredshet, og frigjøring av tid for de ansatte. Artig metode som gir mersmak Gjennom våren og sommeren har Tildelingskontoret gjennomført møter hvor alle ansatte har vært involvert. Line og Birthe beskriver tilbakemeldingene fra de andre på avdelingen som gode, og alle har vært engasjerte.

- På grunn av Lean har vi gjennomført korte møter og stå-møter. Effekten vi ser er at ingen snakker i munnen på hverandre og vi får møtene gjennomført mye mer effektivt, sier Birte. - Jeg synes Lean har vært en veldig konkret arbeidsmåte som gjør det enkelt å se hva som kan tas vekk av prosesser i saksbehandlingen, legger Line Strømsvik til. Gråpapir-sesjon uten snakking Den aller første sesjonen avdelingen var gjennom kalles gråpapir-sesjonen. På et grått papir er prosessen de ønsker å forbedre tegnet opp og forklart fra A til Å. Alle ansatte blir utstyrt med post-it lapper med tre forskjellige farger som illustrerer om noe er bra, kan forbedres, eller ikke fungerer i det hele tatt. Sesjonen varer i ca 30 minutter, det er ikke lov å snakke, og de ansatte henger opp lapper på de stedene i prosessen de har noe å kommentere på. Etter denne sesjonen blir det tydelig hvor i prosessen det er mest problemer og alle tilbakemeldingene blir systematisert på et eget ark og tatt med videre. - Lean er en veldig visualisert arbeidsmåte. Du går inn i sesjonene og gjør det du skal og går ut igjen. Det blir lettere å se hvor utfordringene ligger, siden fargene på lappene og mengde lapper illustrerer problemområdene, forklarer Line.

Forbedret prosess «på høring» Etter gråpapir-sesjonen kommer hvitpapir-sesjonen, som beskrives som en forbedret prosess «på høring». Et hvitt stort ark henges opp der den nye forbedrede prosessen introduseres, og de ansatte får denne gangen tildelt kun gule postit lapper. Da foreslår de eventuelle bedre løsninger og kommenterer mangler i det nye forslaget. Etter hvitpapir-sesjonen blir tilbakemeldingene systematisert, og forslaget til en forbedret prosess blir justert. Tenker nytt med søknadsskjema Arbeidet med Lean har gjort at Tildelingskontoret tester ut et nytt søknadsskjema. Tre virksomheter, en rekke teamledere og saksbehandlere deltar i prøveperioden for det nye skjemaet og skal gi tilbakemelding til Tildelingskontoret. Skjemaet hadde før avhaking av hvilken tjeneste du som bruker søkte på, nå er det ett spørmål til brukeren: «Hva er ditt behov for hjelp?». Sammen med brukeren kartlegger så Tildelingskontoret hvilke tjenester som bør tilbys. Intervju blir brukt som metode for å motivere til endring og egenmestring, og sammen med bruker finner de felles mål og eventuelle tiltak og bistand. - Før opplevde vi at mange krysset av på mange tjenester og dermed måtte Tildelingskontoret opprette én sak per kryss og saksbehandle hver sak, selv om bruker

hadde krysset feil. Når vi nå spør hva brukeren har for behov og hva de mestrer selv blir det kun én sak å saksbehandle, og prosessen med motiverende intervju fungerer mye bedre, forteller Line. Når det nye skjemaet har vært utprøvd i tre uker skal Tildelingskontoret samle sammen kommentarene og se om noe må forbedres før skjemaet kan tas i bruk fullt ut. Arbeidet med Lean, endring av søknadsskjemaet og motiverende intervju som metode har vakt interesse også fra Høgskolen i Ålesund. De ønsker å følge prosjektet og bli mer informert, noe som Tildelingskontoret synes er spennende. Evaluering og videre prosess Etter å ha deltatt på Lean-prosessen skal Tildelingskontoret levere en evalueringsrapport til rådmannen i januar 2016 om hvordan det har vært å arbeide etter Lean-metoden. - Vi har et ønske om å fortsette å arbeide etter denne metoden. Vi har hektiske dager og dette er en effektiv arbeidsmetode som passer oss bra, sier teamleder Birthe Vegsund. - Det har vært kjekt å forsøke og jobbe smartere, uten et økonomisk trykk på seg. Om det blir et positivt økonomisk resultat ut av det, er det bra, men det er ikke først og fremst det vi er ute etter. Vi ville jobbe bedre og smartere for brukeren, avslutter Line Strømsvik. T E K S T O G F O T O : C H R I S T I N E R ØR V I K

Line Strømsvik (t.v) og Birte Vegsund (t.h) med noen av de ansatte fra Tildelingskontoret bak.

12 10

11 13

skolens kulturkontakt Kari Sørdal og rektor. Kjernetroppen har med sanginstruktøren i forkant av sangseminarene for ansatte. I samarbeid med sanginstruktør jobber kjernetroppen med gjennomføringsplan og de organisatoriske sidene ved prosjektet. På sangseminarene lærer sanginstruktør lærerne nye sanger og sangteknikk, samt hjelper dem med innøving av sanger og gir tips i forhold til hvordan de kan arbeide med dette sammen med elevene. Kjernetroppen møtes jevnlig gjennom året. I desember skal de på regionsamling i vårt distrikt og lære flere sanger sammen med andre «syngende skoler» fra Vestlandet. I januar er det nytt sangseminar på skolen for alle lærerne. Fellessang hver mandag Hver mandag har lærerne fellestid. Etter de startet med prosjektet Syngende skole, starter de fellesøkten med å synge ukens sang. Det er sterkt fokus på kompetanseutvikling i felles- tiden og siden satsingsområdet for skolen også er sang, er det et fint tiltak at lærerne også skal være skjerpet for å jobbe bedre i forhold til alle andre fagområder. - Det har en veldig positiv effekt på stemning og humør når vi synger sammen. Vi blir glade, forteller Ragnhild.

Klasse 4a med lærer Marita Kvalsvik

Hagen.

n e l a d s l o V e l o k Syngende s På Volsdalen skole oppfordres det til sang. Siden kick-off for syngende skole 11. september lærer elever og lærere én ny sang hver uke. Og lærerne har fått en ny forkjærlighet for sang siden oppstarten. Syngende skole er en nasjonal satsing inn mot barneskolen. Organisasjonen Musikk i Skolen ønsker å motivere skolen til å bruke sang i alle fag, og gi barna anledning til å synge hver dag. I tillegg ønsker de at skolen integrerer så mye sang som mulig inn i sin generelle undervisning og at den skaper tradisjoner der sang brukes aktivt. Hensikten med Syngende skole er å la norske skolebarn dra fordel av de positive læringseffektene knyttet til sang. Det er to hovedområder som forklarer hvorfor sang er viktig: • Sang for sangens del, fordi sang har verdi i seg selv, som kunstform og uttrykk. Altså sangens kunstneriske verdi. • Sang som del av kognitiv og språklig utvikling, for individets fysiske og psykisk helse og psykososialt miljø på skolen, og som støtte og verktøy i andre fag. Dette er sangens instrumentelle verdi. (Syngende skole er inspirert av SingUp – et engelsk sangprogram som ble innført i 2007. 40 % av alle barneskoler i England deltar nå i dette programmet.) God hjelp i startfasen For å få hjelp i oppstarten hadde lærerne hadde en samling med

Tone Aarhus, sanginstruktur fra Musikk i Skolen. På samlingen. lærte lærerne en rekke sanger, sangøvelser og stemmeteknikk. - Det at Musikk i Skolen hadde engasjert en profesjonell sanginstruktør for å undervise lærerne, var noe av det vi ble mest overrasket over. Da ble det med en gang litt mer seriøst, forteller rektor ved Volsdalen skole Ragnhild Skodje.

Den første samlingen varte i 2,5 timer og lærerne lærte blant annet en 4-stemt sang fra Løvenes konge som de fortsatt synger i sin fellestid.

- Det er mange musikere og lærere som har en godt utviklet musikalsk intelligens i personalet ved Volsdalen. I gangene våre henger Howard Gardners ni intelligenser, som et bilde på at vi som skole ønsker å arbeide med videreutvikling av alle intelligensene til elevene – det hele mennesket! Ikke alle lærerne har sunget like mye, men Ragnhild forteller at flere har fått opp øynene for sang etter oppstart av prosjektet. - Vi hjelper hverandre når vi starter med nye sanger. Er det noe som er vanskelig, kan vi slå sammen grupper og lære bort sangen i lag flere lærere, sier hun. Møte med 4a Innblikket fikk møte klasse 4a på Volsdalen skole og spurte hvordan de liker å være en syngende skole. Barna stemmer sam-

stemt i at det er kjekt, og de er stolte over å ha lært 10-11 sanger allerede. Enkelte av barna har opptrådt hjemme med sangene, men de har ennå ikke lært foreldrene å synge. - Jeg synes vi bør synge enda mer, kunne en av elevene fortelle. Marita Hagen Kvalsvik er lærer for 4a. Hun forteller at hun selv og elevene blir mer positivt innstilt til sang ved å være med på prosjektet. - Jeg ser at sangambassadørene blir glade og stolte når de får medvirke til syngingen ved å passe litt på, sier hun. To elever er sangambassadører i lag i to uker. De skal minne lærerne på å synge hver dag. Når klassen har sunget ukens sang setter de en note på et eget sangskjema på veggen. Det er konkurranse blant de ulike klassene om hvem som synger mest. Sangambassadørene får diplom når de to ukene er omme. - Vi spør om å synge fordi vi har lyst til det, og det er gøy at vi får lov, sier en elev. Marita forteller at elevene blir mer skjerpet, påkoblet og konsentrert etter dagens sang. Selv var hun ikke så aktiv sanger før prosjektet, men begynner nå å bli en dreven sanger. - Synger du feil note med 4. klasse ler vi bare, og så synger vi videre. Vi skal ha det gøy. Sang er noe alle kan føle mestring i, når man synger sammen i ei gruppe, sier Marita. Skolen velger både moderne og eldre sanger. På lærerrommet henger en liste hvor alle kan sette opp forslag til hvilke sanger de ønsker å ha med i repertoaret til skolen. Opptatt av sang på Volsdalen Volsdalen skole har alltid vært opptatt av sang. Prosjektet de jobber med nå har varighet i ett år, men de håper å videreføre tradisjonen. - Elevene opptrer i midttimen en gang i måneden, og sangene vi lærer hver uke er flotte å ta i bruk der. Før jul skal skolen opptre ved flere anledninger, blant annet på et aldershjem. I 2017 planlegger Volsdalen skole en revy for å markere sitt 60-års jubileum. Da ser Ragnhild for seg at noen av sangene fra prosjektet tas med og dramatiseres på scenen. TEKST OG FOTO: C H R I S T I N E R ØR V I K

- For barn er det naturlig å ha et høyt toneleie, mens det er mange voksne som foretrekker å starte i et lavere stemmeleie. Vi måtte lære oss å gi litt slipp og synge mer på barnas prinsipper, sier Skodje. Viktig med kjernetropp Volsdalen har en egen kjernetropp med ansatte som har ansvar for å følge opp prosjektet, velge ukens sanger og hjelpe til dersom det er nødvendig. Leder av kjernetroppen er Geir Holten, Volsdalens musikklærer som har arbeidet ved skolen i 17 år. I kjernetroppen sitter også Lill Sissel Giske, Britt Helen Norlen,

Rektor Ragnhild Skodje foran Volsdalen skole.

Innovasjon

p ro s j

«Jeg Kan»

ing r e eKommune Sunn-

l Digita

startet opp prosjektet i smedmøre en ny IKT- strategi i 2015, nå

kalt Digitaliseringsstrategi. Den overordna strategien er vedtatt i styret i eKommune Sunnmøre, og det arbeides nå med del to som er den taktiske og operative delen. Denne delen har hovedfokus på tiltaksplan og operative prosesser, samt en plan for gevinstrealisering. Det er fem arbeidsgrupper i gang på som tar seg av de tre områdene Oppvekst, Helse/Velferd og Plan, bygg og geodata, samt Administrative støttesystemer og Arkitektur og standardisering (IKT). Det er ventet at den nye digitaliseringsstrategien kommer opp i bystyret/kommunestyra i løpet av vinteren.

er et prosjekt der en systematisk innfører velferdsteknologi i tjenestene til mennesker med en utviklingshemming. Hvordan kan vi møte brukerens behov i takt med tiden? Kan bruk av velferdsteknologi bidra til økt livskvalitet? Dette er spørsmål en skal forsøke å få svar på via «Jeg Kan, forskning», som er et forskningsprosjekt eid av Ålesund kommune. Prosjektet drives av VH for Bo og Miljøtjenester med delfinanisering fra Fylkesmannen. «Jeg Kan» er etter lang tid med kartlegging og informasjonsinnhenting i gang med utprøving og tilpasning av hjelpemidlene.

CECILIE CAMPBELL

rn a b

og Høgskolen i Ålesund sin Arena for læring om velferdsteknologi, ALV -Møre og Romsdal, skal utvikles videre. Kommunene knyttet til Sunnmøre regionråd har mottatt tilbud om partnerskapsavtale med svarfrist desember 2015. Hvis interessen fra kommunene er stor nok til å sikre videre drift, vil neste steg bli utsending av tilbud om Brit Krøvel partnerskap til kommunene i Romsdal og utviklingssenter for hjemmetjenester på Nordmøre i løpet av 2016. Dette er Tone Kirkhorn - prosjektleiar ALV basert på ein tanke om at regionen Torgeir Michaelsen - helsepolitisk oppnår høyest nytteverdi gjennom talsmann (2. nestl. Stortingets helse- og samarbeid om tjenesteutvikling sosialkomite) og implementering av Eva Vinje Aurdal - ordfører Ålesund velferdsteknologi. Svein Rune Johannesen - leder Ålesund Ove Lars Økland - Ålesund AP

ehage

Ålesund kommune jobber med utviklingsarbeidet «Fremtidens barnehage i Ålesund med fokus på leikende vennskap». 39 barnehager og 600 ansatte deltar på satsinga for kommunale og ikke-kommunale barnehager. Målet for utviklingsarbeidet er at barnehagene skal ha kompetente voksne som er gode tilretteleggere for leikende vennskap. For å få til dette må personalet: • Ha kunnskap om og refleksjon rundt sin egen rolle • Ha kunnskap om leik og vennskap, sosial kompetanse og språk og om barns egen kultur • Ha kunnskap om hvordan det fysiske miljøet innvirker på barns leik og læring • Ha kunnskap om kulturelle likheter og forskjeller

F re m t i d e

samarbeider med Giske, Haram, Sandøy og Sula om kart på web i eKommune Sunnmøre. Den digitale kartløsningen blir tilgjengelig for selvbetjening 24/7. For saksbehandlere i kommunen blir WebInnsyn tilgjengelig og tilpasset for PC. Publikum kan nå bruke kartløsningen GeoInnsyn som er tilpasset for både PC, nettbrett og mobiltelefoner. Det blir pålogging til kartløsningen via MinID som gir alle muligheten til å lage naboliste som inkluderer eierinformasjon for egne eiendommer samt hente informasjon fra grunnboka (f.eks. panteheftelser) for alle eiendommer. Gjennom WebInnsyn kan innbyggerne kjøpe digitale kartdata fra alle fem kommune. I den nye kartløsningen kommer det flere historiske kartdata, Flyfoto og skråbilder blir integrert i løsningen.

Utvikling

er på g n i w n e s Ålesund kommune

N ye kar tl ø

Samarbeid

n o l og i tek s d er Ålesund kommune

Ve l

n a k

KNUT HELGE SKARE OG TOM RIAN

Hver barnehage har utarbeidet en problemstilling som et utgangspunkt for videre arbeid. De har hver satt sammen hver sin arbeidsgruppe bestående av pedagoger og assistenter som skal være pådrivere i arbeidet i barnehagene. SILJE IMS LIED Utviklingsarbeidet avsluttes våren 2017. HØGSKULEN I VOLDA

En fristund fra hverdagen Den første fredagen i hver måned samles en rekke mennesker til en hyggelig fristund på Frivilligsentralen. Fredagskafè er et tilbud for mennesker som er berørt av kreft. Her skal det være glede for en stund, i en ellers kanskje tung hverdag. Latteren sitter løst, og kafeen har rundt 30 besøkende hver gang.

Glimt fra Fredagskafé På hver fredagskafé har det vært i snitt 30 som møter opp i en alder fra 20 år til 90 år Noen er i aktiv behandling, andre er ferdigbehandla, friske men strever med å komme tilbake til hverdagen. Det er nye og andre utfordringer som møter etter endt behandling også. På fredagskafeen har de truffet de likesinnede. - Da jeg var i behandling følte jeg meg dårlig, men når jeg kom hit fikk jeg forståelse og omsorg, det er det jeg føler er viktig med denne treffplassen. Det er et fristed og noe vi gleder oss til. Den fredagen er hellig og står alltid i kalenderen, sier Mariann Hatlø. - Før manglet vi noe, vi hadde ingen plass å møtes. Dette er et kjærkomment og etterlengtet tilbud, forteller Anne Marthe Øverås. En gang i året har de invitert pasientforeninger og andre aktuelle instanser til å ha stand for å gi mer informasjon til de som ønsker det.

Fra venstre er Mariann Hatlø, Anne Marthe Øverås og kreftkoordinator Merete Kløvning. Oppstart høsten 2014

I september 2014 startet tilbudet med Fredagskafé opp. Kreftkoordinator Merete Kløvning så nytten kreftpasienter og andre berørte av kreft hadde av å møte hverandre. Å møte likesinnede som har kjent strålebehandling eller cellegift på kroppen, noen som har det på samme måte som deg. - Jeg var på jakt etter et godt lokale og var her på Frivilligsentralen i Kirkegata og kikket. Da jeg kom tilbake på kontoret fikk jeg en telefon fra Anne Marthe Øverås. Hun lurte på om ikke Ålesund burde ha en kreftkafé, forteller Merete Kløvning. Anne Marthe Øverås er nestleder i Gynkreftforeningen i Møre og Romsdal og styremedlem i foreningen nasjonalt. Merete og Anne Marthe kjente hverandre ikke fra før, men Anne Marthe ble fra da av med i planleggingen av Fredagskafeen i Ålesund. De fikk koblet på kreftkoordinatoren i Sula Tanja Alme, og med det startet arbeidet med Fredagskafé for Ålesund og omegn opp. Nye temaer hver måned

Hver måned har det vært et nytt tema på den to-timers lange samlingen. Det kan være tema relatert til å ha en kreftsykdom, det

å være pårørende, ernæring, humor som mestringsstrategi, økonomiske støtteordninger fra NAV, kreftkoordinators rolle i kommunehelsetjenesten, samt trening og fysisk aktivitet. - Vi skal ikke sitte og gråte i to timer, det skal være kjekt å komme hit og vi vil ha minst like mye latter som gråt. Det handler om og ikke grave seg ned, men få informasjon, støtte, en samtale, være i et fellesskap, her deles det mange gode historier, forteller Merete. Fornøyde brukere

Mariann Hatlø og Anne Marthe Øverås har vært faste besøkende på fredagskafeen. De har satt stor pris på å treffe andre og skape et pusterom i hverdagen. Her har de truffet folk som har gått gjennom det samme og som forstår hverandre. - Det viser igjen på det gode oppmøtet at folk trives og har det kjekt. Vi har en egen grunnstamme som kommer i god tid før kafeen starter for å slå av en prat, forteller Anne Marthe. - Her knytter vi kjennskap og vennskap og lager avtaler med hverandre om å møtes utenom kafeen. Og det er så kjekt å treffe folk igjen fra gang til gang, forteller Mariann.

- For meg er dette en flott måte å nå ut til flere mennesker på enn jeg ellers hadde klart med møter én til én. Dette er en kjekk del av jobben. Mange pårørende finner også veien til Fredagskafeen, det er også en gruppe som trenger informasjon og støtte, sier Merete. Eget ungdomsbord

Merete forteller at det nok er vanskeligere for unge som er berørt av kreft å komme. Derfor får de unge eget ungdomsbord som har ekstra bevertning som potetgull og brus. - Vi må ta litt ekstra vare på dem, det er mer sårbart å finne noen i nærmiljøet som går gjennom det samme når du er ung, sier Merete.

trengt en oppmuntring har det vanket gullmedaljer for både godt humør, oppmøte og de saftigste historiene. - Det er viktig å se hverandre og være der for hverandre. Har noen det tungt forsøker vi å gjøre dagen litt bedre for dem, forteller Merete. Besøkende langveisfra

Fredagskafeen for Ålesund og omegn har hatt besøkende som tar både hurtigbåter, ferger og busser for å komme. De har folk fra Haram, Ulstein, Hareid, Herøy, Giske, Sula og Sykkylven som har brukt mye tid for å komme til kafeen, fordi de har satt pris på tilbudet. - Det er tydelig at det er et behov for et slikt treffsted når folk bruker nesten hele dagen for å få med seg et totimers langt møte. Som kreftkoordinator er det viktig å få ut informasjon om hva som finnes av tilbud, kurs, turgrupper og lignende. På kafeen har de fått denne informasjonen, sier Merete. Fredagskafeen er et lavterskeltilbud som overlever på loddsalg og kafédrift. De som stiller opp med foredrag gjør det gratis. Så gjenstår det å se om det blir flere gullmedaljer for oppmøte, godt humør og saftige historier i 2016. Fredagskafeen drives av Kreftkoordinator i Ålesund Merete Kløvning og kreftkoordinator i Sula, Tanja Alme. Lik fredagskafeaalesundogomegn på facebook, så får du informasjon om hva som skjer der. T E K S T O G F O T O : C H R I S T I N E R ØR V I K

Gullmedaljer for oppmøte og saftige historier

Fredagskafeen vet å sette pris på hver og en, og når enkelte har

Fakta I Ålesund blir det oppdaget nesten 300 nye tilfeller av kreft hvert år, for noen kreftformer ligger Ålesund litt over landsgjennomsnittet. Rundt 2000 mennesker i kommunen, har eller har hatt en kreftdiagnose.

meg til kulturavdelingen i 4. etg. Der var det laget deilig frokost med flotte musikkinnslag og taler! For en idé, for en stemning, for en mottakelse!! Jeg synes rett og slett at å ta imot nyansatte til frokost, der dette er praktisk mulig, er et eksempel til etterfølgelse! Som «ny» er jeg svært takknemlig og glad for «fadderen» min Idar Rotnes og de flotte folka på kulturavdelinga, som med stor tålmodighet og klokskap, veileder og gir råd og tips. De tar meg med rundt i forskjellige avdelinger, spør om jeg vil være med i kantina, byr på kaffepause og introduserer sosiale sammenkomster som avdelingen har tradisjon for.

Kommunikasjonssjef Anne Bente Skjellum ga meg et hyggelig oppdrag: Å skrive om min opplevelse som nyansatt i Ålesund kommune, - hvordan jeg har opplevd å «komme inn», det å være ny.

Det bobler I kulturavdelingen ønsker vi at det skal «boble både oppover og nedover i etasjene». Ta gjerne med «litt gass» og kom «å boble» sammen med oss! Enhver god bedriftskultur er avhengig av involvering! Du er herved utfordret og hjertelig velkommen til kulturavdelingen!

Da Winston Churchill under krigen ble spurt om å kutte i støtten til kultur til fordel for krigsinnsatsen, svarte han ganske enkelt «Hva er det da vi kjemper for?!»

Kanskje har du også erfart det motsatte, det ikke å bli sett, ikke inkludert? Jeg tror at de aller fleste er mer eller mindre bevisst på hvordan vi blir tatt imot på arbeidsplassen, men at det har verdi og påvirkning, både for den enkelte og for bedriften og på det vi kaller bedriftskulturen, ja det er jeg helt sikker på! Å være «nyansatt», er en spesiell, interessant og spennende øvelse. Kanskje kjenner du deg igjen i mine undringer: - Hvordan er den nye organisasjonen, «de nye menneskene»?

Jeg sier ofte at kultur kan sees på som samfunnets indremedisin. Så viktig er det!

Kantina er en flott fellesarena der jeg daglig opplever gode initiativ og inkludering som nyansatt. Jeg håper også at kantina blir et godt møtested for inkludering i det norske samfunnet, at flyktningene som drifter kantina får dele den vennligheten, inkluderingskompetansen og nysgjerrigheten jeg opplever som «ny» i møte med dere. I kantina har jeg også opplevd å bli invitert på besøk til andre avdelinger, noe jeg har satt stor pris på. Min erfaring er at samarbeid og kommunikasjon «på tvers av etasjer og fagfelt», kan skape muligheter som ellers kan gå tapt. Jeg slår et slag for godt samarbeid! Som nyankommet på mannskapslista til Ålesund kommune, tenkte jeg avslutningsvis å dele et dikt av Kolbein Falkeid, som har skrevet mange av tekstene til bandet VAMP.

- Hvordan er prosessene i forhold til oppgaver som skal løses og tjenester som skal leveres? - Hvordan oppnås resultat, sammenhengen mellom intensjon og effekt? Formulert på en annen måte; Hvordan er bedriftskulturen? Vi kjenner utrykket «kultur spiser strategier til frokost». Da er det er lurt å fôre bedriftskulturen med sunne strategier som for eksempel den vennlige og gode mottakelsen jeg har fått. Det er rett og slett klokt. Jeg tror det er vesentlig å bli møtt med respekt, anerkjennelse, nysgjerrighet, utfordringer og gjerne godt humør og god stemning, enten det er på jobb eller i andre settinger.

- Hvordan blir jeg tatt imot, «sett og inkludert»?

Et solid førsteinntrykk!

- Hvordan er dialogen og kommunikasjonene mellom menneskene i avdelingene, på tvers av avdelingene? - Hvordan er stemningen horisontalt og vertikalt i organisasjonen? - Hvordan er bevisstheten i dialog og kommunikasjon?

Det var en flott opplevelse og en ren glede å komme inn i resepsjonen på Rådhuset fra aller første dag. Alle organisasjoner skulle vært pålagt å ha sånne «relasjonelle jobbtalent» i sin førstelinje. Dette gjorde at mitt førsteinntrykk av Ålesund kommune og møte med nye kolleger ble et godt og viktig øyeblikk for meg!

- Er menneskene og dialogen mulighetssøkende, konfliktskapende, eller konfliktdempende?

Kommunalsjef Bjørn Ivar Rødal tok meg godt imot, og fulgte

- Hvilke verdier styrer?

Oskar Skulstad

Kantina

Takk igjen til hver og en av dere!

Jeg ønsker sterkt å bidra til å være en «Kulturgartner» for alle de dyktige folkene som hver dag står på for å bidra til og utvikle et viktig kulturtilbud i Ålesund. Være til stede, være synlig og fremsnakke Ålesund som opplevelse og kulturby. Kanskje er det nettopp i større omstillingstider at kultur er aller viktigst.

Kjenner du den gode følelse og opplevelsen av å være velkommen? Å bli møtt med åpenhet, smil og en hyggelig tone av mennesker som er oppmerksomt og hjertelig tilstede?

Kultur er mangfold og dynamikk, kultur kan bygge identitet, innovasjon, trivsel, og glede. Kultur er også undring, refleksjon og nytenking, det er ikke bare underholdning. Kultur har en fellesnevner; kultur limer både samfunn og organisasjoner sammen.

Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggen i tankene og forgylle dem med lengselen din. Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp en etter en. Det er derfor livet har deg på mannskapslista.

F O T O : FA G E R L I A V G S

Fotokonkurranse

Hvor må du stå for å se denne utsikten?

Delta i konkurransen, og du kan vinne gavekort på kulturopplevelser til en verdi av 200 kroner. Send svar på e-post innen 31. januar 2016: innblikket@alesund.kommune.no

Ordkonkurranse

Finn ti ord?

Delta i konkurransen og vær med i trekningen av et gavekort på kulturopplevelser, til en verdi av 200 kroner. I bokstavmiksen er det gjemt ti ord som man forbinder med temaet jul.

Ordene er gjemt både horisontalt og vertikalt. Klarer du å finne alle? Send ordene på e-post: innblikket@alesund.kommune.no, innen 31. januar 2016.