Kommuneplanens handlingsdel 2017 2020 by Ålesund kommune

Kommuneplan Handlingsdel 2017 - 2020

Ă&#x2026;lesund - urbant midtpunkt pĂĽ Nord-Vestlandet

Innholdsfortegnelse 1. Kommuneplanens handlingsdel 1.1. Handlingsdelens plass i kommuneplanen

1.2. Sammenhengen mellom handlingsdelen og budsjett- og økonomiplanen 1.3. Kommunens plansystem

4 5

1.4. Ålesund kommunes visjon og verdier

2. Utfordringsbildet til Ålesund kommune

2.1. By- og stedsutvikling

2.2. Næringsliv og kompetanse

2.3. Samarbeid i regionen

2.4. Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø

2.5. Barn og unge 11 2.6. Kultur og fritid 12 2.7. Helse og velferd 13 3. Begrepsavklaring 15 4. Økonomiske rammebetingelser 17 5. Leserveiledning 18 6. Tiltaksplanen 19 By- og stedsutvikling 19 Næringsliv og kompetanse 26 Samarbeid i regionen 31 Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø

Barn og unge 40 Kultur og fritid 46 Helse og velferd 51 Figurliste 58 Tabelliste 58

1. Kommuneplanens handlingsdel 1.1. Handlingsdelens plass i kommuneplanen Kommuneplanen er Ålesund kommunes langsiktige overordnede dokument hvor hovedmålene fastsettes. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel med en tilhørende handlingsdel. Dokumentet skal være styrende for kommunens virksomhet de neste 12 årene og skal legge føringer for all kommunal aktivitet og er på den måten med på å sikre forutsigbarhet i planleggingen. Plan- og bygningsloven setter krav om at samfunnsdelen skal ha en handlingsdel. Samfunnsdelen er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging og legger føringer for kommunal drift og danner beslutningsgrunnlaget for kommunens virksomheter. På denne måten er den med på å sikre en forutsigbar planlegging ved at mål og strategier i denne planen skal gjenfinnes i kommunens øvrige planer (som illustrert i Figur 1 og Figur 2). Arealdelen angir hovedtrekkene i arealdisponeringen samt rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Den sier også noe om viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealdelen. Arealdelen omfatter plankart, bestemmelser og planbeskrivelse.

Handlingsdelen viser hvordan kommunen skal følge opp areal- og samfunnsdelen. Den skal vise kommunens prioriteringer og hva kommunen skal arbeide med i løpet av de neste fire budsjettårene (jf. planog bygningsloven § 11-1). Den angir ressursfordeling og spesifiserer tiltak som er tenkt gjennomført for å følge opp målene og strategiene i kommuneplanen. Handlingsdelen rulleres årlig sammen med kommunens budsjett- og økonomiplan og gjelder for samme fireårsperiode (jf. planog bygningsloven § 11-3). For den årlige rulleringen av kommuneplanens handlingsdel (også kalt handlingsplanen) skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføringen av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling (jf. plan og bygningsloven § 11-4). Illustrasjonen nedenfor viser sammenhengen mellom dokumentene.

Figur 1: Oppbygging av kommuneplanen

Ålesunds kommuneplan

Kommunens langsiktige overordnede dokument Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens arealdel

Mål og strategier for utvikling

Kart med bestemmelser og planbeskrivelse

Kommuneplanens handlingsdel Tiltak som gjennomføres for å nå målene som er satt i samfunns- og arealdelen

Budsjett- og økonomiplanen er et fireårig plandokument som rulleres og vedtas årlig og samkjøres med kommuneplanens handlingsdel. Disse dokumentene er kommunens viktigste verktøy for å sikre god økonomisk planlegging og styring. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse, og utgjør også første år av den fireårige økonomiplanen. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige

utgifter og inntekter og prioriterte oppgaver i perioden (jf. kommuneloven § 44). Budsjettet for første år er bindende, mens økonomiplanen for resten av årene er retningsgivende. Innstillingen til økonomiplanen skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i bystyret (jf. kommuneloven § 44).

1.2. Sammenhengen mellom handlingsdelen og budsjett- og økonomiplanen Handlingsdelen og økonomiplanen skal sikre god økonomisk planlegging og styring i den kommende fireårsperioden. Det er i budsjett- og økonomiplanen at kostnadskrevende tiltak vil få sin endelige prioritering. I henhold til kommuneloven § 44 kan økonomiplanen inngå i handlingsdelen. Ålesund kommune har valgt å ha kommu-

neplanens handlingsdel og budsjett- og økonomiplanen som to selvstendige dokumenter, som likevel er samordnet. En av årsakene til dette er at det i handlingsdelen prioriteres tiltak på temaområder, mens det i budsjett- og økonomiplanen bevilges økonomisk ramme per virksomhetsområde.

1.3. Kommunens plansystem Vi har til nå sett på oppbyggingen av kommuneplanen som illustrert i figur 1. Som nevnt i forrige avsnitt er det en naturlig sammenheng mellom kommuneplanens handlingsdel og budsjett- og økonomiplanen. Disse doku-

mentene legger føringer for kommunens øvrige planog styringsdokumenter (Figur 2).

Figur 2: Sammenhengen mellom kommuneplanen og kommunens øvrige plandokumenter Kommuneplanen

Behov for rullering av kommuneplanen

Kommunens handlingsdel

Årsmelding og årsregnskap

Budsjett- og økonomiplan

Driftsavtaler

Kommuneplaner, fag- og temaplaner

1.4. Ålesund kommunes visjon og verdier Tabell 1: Visjon

Ålesund, urbant midtpunkt på Nord-Vestlandet. Ålesund ønsker å være drivkraften i regionen og et attraktivt sentrum for næringsetablering og bosetting.

Tabell 2: Verdier

Respekt

Vi møter hverandre med romslighet og viser hverandre tillit. Som mennesker er vi ulike, og det skal være rom for andres meninger og holdninger.

Redelighet

Utøvelse av vårt arbeid handler ikke bare om hva vi gjør, men også hvordan vi utfører det. Det fordrer derfor at vi er ryddige, at vi er åpne og at vi som kommune er entydige i hvordan vi fremstår.

Initiativ

Vi oppmuntrer hverandre til å være resultatorienterte. Vi utnytter den enkeltes kreativitet og kompetanse.

Humor og arbeidsglede Arbeidsglede er drivstoffet i organisasjonen. Vi har alle et ansvar for å bidra positivt til arbeidsmiljøet, slik at medarbeidere og ledere blir engasjert i forhold til egne og til andres oppgaver.

2. Utfordringsbildet til Ålesund kommune Ålesund kommune er innmeldt i ROBEK-registeret hvilket betyr at tidligere års underskudd skal dekkes inn av positivt netto driftsresultat. Dette får direkte konsekvenser for tjenesteleveransen og er med på å prege utfordringsbildet til Ålesund kommune. Dersom alt går etter planen skal Ålesund kommune være ute av ROBEK etter at regnskapet for 2018 er levert. Fylkesmannen foretar utmelding etter bystyrets behandling av regnskapet i juni 2019. Ålesund kommune har fire gjennomgående perspektiver og sju satsingsområder for kommuneplanperioden 2015 – 2027. Perspektivene folkehelse, bærekraft, universell utforming og likestilling og inkludering,

er gjennomgående for målene og strategiene under hvert av de sju satsingsområdene. Følgelig vil de også være gjennomgående for de tiltakene som blir presentert i dette dokumentet. Målene og strategiene i samfunnsdelen er ambisiøse og har ulik tidshorisont. For å nå disse målene er det viktig at handlingsdelen er et realistisk og oversiktlig styringsverktøy som administrasjonen, virksomhetene og kommunale foretak følger opp. Måloppnåelse blir rapportert i kommunens styringssystem per 30.4, 31.8 og 31.12 hvert år. Før vi går videre til tiltaksplanen er det nødvendig å tegne dagens utfordringsbilde for å forstå de prioriteringer som blir gjort i dette dokumentet.

2.1. By- og stedsutvikling 2.1.1. Utfordringer i dagens situasjon Ålesund kommune står i dag ovenfor en rekke utfordringer knyttet til klima og miljø. For å møte disse utfordringene er god arealplanlegging viktig. Vi må øke fortettingen rundt kommunens lokalsentre og bedre infrastrukturen slik at flere kan slippe å bruke bil. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen viser at kun 6 % av alle reiser i kommunen foregår med kollektivtrafikk, mens 3 % av reisene foregår på sykkel og 21 % til fots. Resten skjer stort sett med privatbil. I konseptvalgutredningen (KVU) er det satt opp langsiktige mål for gang-, sykkel- og kollektivandeler for Ålesund på henholdsvis 15 %, 8 % og 30 %. Det vil være viktig i årene som kommer å legge til rette for gående og syklende både i Ålesund sentrum og rundt de ulike lokalsentrene. Videre må vi bidra til å skape gode vilkår for næringslivet for å sikre tilgang til varierte arbeidsplasser. Vi møter også utfordringer knyttet til byens attraktivitet og visjonen om å være drivkraften i regionen. Utviklingen av Ålesund er avhengig av hvor vi planlegger boligområder, hvor vi legger til rette for næring og servicefunksjoner, og infrastruktur som veier og tekniske anlegg. Kvaliteten på planlegging og infrastruktur er nært knyttet opp mot attraktivitet. Videre står vi ovenfor utfordringer når det gjelder å gjøre bysentrum om til et urbant og levende samlingspunkt i regionen. Ålesund sentrum har mistet store markedsandeler til kjøpesentrene på Moa og det må tilrettelegges for positiv byutvikling som fokuserer på bevaring og utvikling av utfyllende funksjoner som sammen er med på å øke kommunens attraktivitet. Vi må styrke og videreutvikle kulturtilbudet, handels- og servicetilbudet, møteplasser

og viktige offentlige institusjoner i bysentrum og ta vare på dets særegne kvaliteter. Folketallet i Ålesund kommune er forventet å øke i årene som kommer. Hovedårsaken til dette er arbeidsinnvandring. For å imøtekomme den store arbeidsinnvandringen må Ålesund kommune ha en offensiv boligpolitikk. Samtidig er det viktig at miljøet belastes minimalt og naturverdier sikres både når det gjelder boligutbygging og næringslivets rammevilkår. By- og stedsutvikling er et område som krever betydelige investeringer, da spesielt for å bedre infrastrukturen mellom knutepunktene. Den økonomiske situasjonen preger i dag kommunale veier og grøntanlegg, og den vil fortsette å gjøre det til vi finner veien ut av ROBEK. «Hovedplan for veg» som ble utarbeidet i 2009 viste et etterslep på kommunale veier tilsvarende 280 millioner kroner. Det ble i 2009 vedtatt en intensjon om å dekke inn etterslepet innen 2021, men på grunn av kommunens svake økonomi har det ikke vært mulig å oppfylle denne intensjonen. For å utvikle Ålesund kommune som samfunn er det helt nødvendig å bedre samarbeidet mellom kommunale virksomheter for å skape en by både privatpersoner og næringsdrivende ønsker å etablere seg i. Det er tydelig at kommunesektoren opplever et skifte i måten vi planlegger og disponerer ressurser på, fra den tradisjonelle sektororienteringen til brukerorientering. Dette vil kreve noen endringer i etablerte arbeidsprosesser og tankeprosesser.

2.1.2. Mål for fremtiden Tabell 3: Mål for temaområde By- og stedsutvikling (se samfunnsdelen for fullstendig målformulering).

Ålesund sentrum er det urbane samlingspunktet på Nord-Vestlandet med arkitektur, kulturmiljø og aktiviteter som gir konkurransefortrinn for hele regionen. Det er lett å velge miljøvennlig transport. Veksten i transportsektoren skal tas gjennom økning i gang, sykkel og kollektiv.

Et bærekraftig utbyggingsmønster og en tydelig senterstruktur. Ålesund har en boligpolitikk som bidrar til et variert tilbud av boliger. Naturen er en viktig del av byen. Innbyggerne involveres i byutviklingen.

2.2. Næringsliv og kompetanse 2.2.1. Utfordringer i dagens situasjon I 2013 kom Ålesundregionen på tredjeplass i NHOs NæringsNM som er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. Vi har sterkt formaliserte og kompetansekrevende næringsklynger der særlig den maritime klyngen er av internasjonal betydning, men også marine næringer og møbel har sterke klynger. Ålesund er landets fiskterihovedstad, med meget sterke og fremtredende miljøer og selskaper i hele næringskjeden. Det er viktig at Ålesund kommune er aktivt med på å tilrettelegge for en videre positiv utvikling for disse bransjene. 2015 ble et vanskelig år for arbeidsmarkedet i Ålesundregionen. Mange store permitteringer og nedbemanninger i den maritime industrien ble varslet. Mange som ble oppsagt fikk seg jobb innen andre næringer. Bransjer som marine næringer, møbel, mekanisk industri samt mat og fisk har gode tider som følge av svak krone og lav oljepris. Ålesund sjukehus er det største og mest differensierte sykehuset mellom Trondheim og Bergen. Sykehuset har nesten 3 000 ansatte og er følgelig en svært viktig arbeidsplass både i kommunen og regionen. Det er også en viktig kvinnearbeidsplass og den største kompetansearbeidsplassen i regionen. Ålesund ble i 2015 en univer-

sitetsby da Høgskolen i Ålesund fusjonerte med NTNU. Det er en utfordring å få unge som tar høyere utdanning i større byregioner tilbake til Ålesundregionen. Det er derfor viktig å gjøre regionen attraktiv for disse gruppene. Ålesund kommune har få kompetansekrevende arbeidsplasser og har følgelig lav andel personer med høyere utdanning. Det er derfor utfordrende å rekruttere personell med høyere akademisk utdannelse innen en rekke områder. Et viktig tiltak i årene som kommer vil være å etablere flere kompetansekrevende arbeidsplasser for å gjøre Ålesundregionen attraktiv for unge med høyere utdanning. Den maritime og marine næringen og møbelindustrien i regionen kan tilby mange kompetansekrevende arbeidsplasser, men disse begrenser seg til noen få fagområder. Regionen har også underskudd på kvinner i forhold til menn sett i prosent av innbyggertallet, mens vi har et høyere antall kvinner i alderen 20 – 29 år enn landsgjennomsnittet. Vi har også et høyere antall menn i alderen 20 – 39 år, noe som må sees i sammenheng med arbeidsinnvandringen fra utlandet til Ålesund kommune. Økningen i folketallet de siste fire årene skyldes i stor grad nettopp dette. Folketallsveksten var i perioden 2 331 personer, hvor kun 167 personer skyldes fødselsoverskudd.

2.2.2. Mål for fremtiden Tabell 4: Mål for temaområde Næringsliv og kompetanse (se samfunnsdelen for fullstendig målformulering).

Nye og varierte kompetansekrevende arbeidsplasser etableres i kommunen og regionen. Ålesundregionen inngår i et felles arbeidsmarked omfattende både Søre Sunnmøre og Romsdal. Ålesundsregionen har sterke og robuste næringsklynger. Ålesundregionen er et attraktivt område å etablere seg i, særlig for kvinner.

Ålesund har et arbeidsliv som tilbyr et bredt spekter av arbeidsplasser til forskjellige utdanningskategorier. Utdanningsnivået i regionen er høyere enn landsgjennomsnittet, regionen er ledende på forskning og utvikling innen mange fagområder. Ålesundregionen fremstår som et attraktivt område å bo og arbeide i.

2.3. Samarbeid i regionen 2.3.1. Utfordringer i dagens situasjon Ålesund kommune har i dag formelle samarbeid på nesten 60 ulike områder med en eller flere randkommuner. Kommunereformen kan føre til endringer av kommunegrensene i regionen og i de interkommunale samarbeidene i re-

gionen. Dette kan det ikke forskutteres for i denne planen. Dersom det fattes vedtak på kommunesammenslåing vil en ny kommune tre i kraft fra 2020.

2.3.2. Mål for fremtiden Tabell 5: Mål for temaområde Samarbeid i regionen (se samfunnsdelen for fullstendig målformulering).

Ålesund tar lederskap i samarbeid for å skape utvikling i regionen.

Raushet og inkludering skal prege samarbeidet.

Ålesund har avklart sin plass i en fremtidig kommunestruktur.

2.4. Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø 2.4.1. Utfordringer i dagens situasjon Ålesund kommune har per i dag ikke god nok oversikt over kommunens risiko og sårbarhet til å prioritere hvilke tiltak som må settes i verk for å forebygge uønskede hendelser og skadeomfanget av hendelsene. Kommunen har heller ingen reservevannforsyning hvilket byr på utfordringer dersom det skulle oppstå akutt forurensning av Brusdalsvatnet. For å skaffe en oversikt over dette gjennomføres det nå en ROS-analyse som skal kartlegge

kommunens risiko og sårbarhet. Store deler av vannledningsnettet er gammelt, og lekkasje inntreffer oftere enn ønskelig. Fornyingstakten på vannledningsnettet er betydelig lavere enn nasjonalt anbefalt fornyingstakt. Videre har vi noen mindre avløpsanlegg som ikke holder mål. Det er også en utfordring at utbyggingen i enkelte områder blir stoppet av manglen-

de avløpsanlegg. Kommunens avløpsnett består delvis av fellessystemer for overvann og spillvann, og delvis av separatsystemer. Ved høy vannføring slipper fellessystemene avløp urenset ut i fjorden. Fornyingstakten på avløpsnettet er også betydelig lavere enn nasjonalt anbefalt fornyingstakt. Andel av avfall fra husholdninger som går til materialgjenvinning er noe lavere enn nasjonalt mål. I Ålesund kommune er kabler til strøm, telefon og fiber lagt i samme grøft som vann- og avløpsledningene. Dette kompliserer og fordyrer nødvendig drift og vedlikehold i disse grøftene og krever bedre samordning mellom kommunale virksomheter og private aktører slik at man kan utføre vedlikehold på flere kabler og ledninger når grøften først åpnes. På denne måten vil man ikke bare redusere kostnadene, men også tiden gaten er stengt. Ålesund havn er blant de mest forurensede havneområdene i Norge og har miljøgifter over anbefalte nivåer flere steder i fjordene rundt byen. Med støtte fra Miljødirektora tet er det iverksatt et prosjekt for opprydding av de mest forurensede områdene.

I den siste kartleggingen av helsetilstanden i Ålesund viser det seg at en relativt høy andel av befolkningen opplever støy over anbefalte grenseverdier. Selv om det ikke er mer enn 35 døgn med overskridelser av nasjonalt mål for luftkvalitet er det likevel mange overskridelser når det gjelder svevestøv PM10. Det er en utfordring for Ålesund kommune som vertskommune at IKT-infrastrukturen i de andre kommunene ikke er utbygd i samme grad, eller er av samme kvalitet. Utbygging av IKT-infrastrukturen har vært et prioritert område helt siden samarbeidet ble startet opp, og det registreres en god framgang i dette arbeidet ut i kommunene, selv om det er store lokale variasjoner. Det er også plassmangel til oppbevaring av servere som skal drifte datanettet og kommunen må finne andre og sikrere løsninger for datasentralen. Det er inngått en tjenesteleveranseavtale mellom Ålesund kommune og eKommune Sunnmøre. Virksomhet IT skal levere både i henhold til tjenesteleveranseavtale og etter bestilling fra rådmannen.

2.4.2. Mål for fremtiden Tabell 6: Mål for temaområde Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø (se samfunnsdelen for fullstendig målformulering).

Ålesund skal sikre lokalsamfunnet ved kriser og alvorlige hendelser. Ålesund har god oversikt over risiko og sårbarhet, jobber forebyggende og har god beredskap. Ålesund har en robust og sikker vannforsyning og trygge avløpsløsninger som ivaretar miljø og helse. Det er nok slikkvann med tilstrekkelig trykk. Ålesund er godt rustet for å håndtere klimaendringene og har gode løsninger for håndtering

av økte nedbørsmengder og havnivåstigning. Ålesund har en miljø- og klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggere og næringsliv også skal ha det. Ålesund har sikre og stabile IKT-tjenester. Fjordsystemene i og rundt Ålesund har en tilfredsstillende forurensningssituasjon

2.5. Barn og unge 2.5.1. Utfordringer i dagens situasjon De fleste trenger ikke hjelp ut over hva felles tilbud som barnehage, grunnskole, helsestasjon, og videregående skole gir, men på grunn av nedsatt funksjonsevne eller andre utfordringer, trenger andre mer hjelp og støtte. Det er viktig at barn med hjelpebehov fanges opp tidlig, aller helst før skolestart. I Ålesund er det vekst i behovet for spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole. Dette utfordrer ressursene. I et langtidsperspektiv kan tidlig innsats gi økt livskvalitet og redusere hjelpebehovet senere i livet. Barn som opplever omsorgssvikt skal gis et trygt liv i trygge omgivelser. Kommunen har et lovfestet ansvar for å sikre tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og deres foreldre slik at de kan leve et normalisert liv i hjem, barnehage, skole og fritid. Barnefamilier kan være utsatte i en situasjon med et stadig strammere arbeidsmarked. I juni 2016 er 746 personer, det vil si 2,9% av arbeidsstokken, helt arbeidsledig. Høye boligpriser fører til at økonomisk og sosialt vanskeligstilte, både enslige, familier og ungdom, kan oppleve vansker med å betale boutgiftene sine. Flere yngre barn opplever omsorgssvikt og gis mangeårige tilbud fra barnevernet. Stadig flere barn med nedsatt funksjonsevne trenger et permanent eller midlertidige heldøgnstilbud utenfor foreldrehjemmet. Det er kommunens ansvar å oppfylle retten til barnehageplass. Både kommunale og private barnehager skal ha god kvalitet og kostnadseffektiv drift. I forhold til større enheter er de minste barnehagene for små til å drive kostnadseffektivt. Hovedopptakene viser at det er samsvar mellom barnehagekapasitet og barnetall i alle bydeler, med unntak av Ellingsøy som er et pressområde med stor utbygging. Flere barn med ulike behov skaper vekst i behovet for spesialpedagogisk hjelp. De kommunale barnehagene ble i 2015 redusert tilsvarende gjennomsnittbemanningen i kommunegruppe 13. Det er en utfordring for barnehagene å forsvare kvaliteten etter at barnehagene reduserte bemanningen. Ålesund skårer høyt sammenlignet med landet for øvrig i en levekårsundersøkelse foretatt i ungdomsskolen i

desember 2013. Tre av fire ungdommer er fornøyd med egen helse, 96 % av ungdommen sier at de trives i skolen og 86 % ønsker å ta høyere utdanning. Over 60 % er aktive i ulike fritidsorganisasjoner og en stor andel trener regelmessig. Men Ålesund kommune har likevel utfordringer. I samme undersøkelse kommer det frem at 9 % av ungdomsskoleelevene hadde depressivt stemningsleie og at enkelte grupper sliter med f.eks. mobbing i skolen eller på fritiden. Spesielt skolehelsetjenesten har for få ressurser til å håndtere alle henvendelsene for helsehjelp fra elever, foreldre og skolene der elevene går. Ressursmangel har også kommunens svangerskapsomsorg. Begge tilbudene er sentrale i kommunens mulighet til å iverksette tidlig hjelp. Psykisk helse og en vanskelig situasjon hjemme er hyppige tema når barn, unge eller foreldrene deres henvender seg til helsesøster. Utfordringene innenfor grunnskolene i Ålesund, kan grovt sett deles i to. På den ene siden det som går på de fysiske rammene, utstyr og fasiliteter, mens en på den andre sider har utfordringer som går mer direkte på innholdet knyttet til undervisningen. Knyttet til det fysiske, er et mindretall av skolebyggene er godkjent i forhold til forskrift om miljøretta helsevern. En ser også at nødvendig fornying av IT-utstyr, lærebøker og inventar blir utsatt grunnet den økonomiske situasjonen. Når det gjelder områdene innenfor mer direkte innhold, meldes det for 2015 at skolene må bruke ressursene tiltenkt tilpassa opplæring for å fylle opp vedtak om spesialundervisning. Det er også en faglig og økonomisk utfordring at omfanget av språkopplæringen til minoritetsspråklige har økt mye de siste årene. Ungdomskolene trekker i tillegg fram den økningen de opplever de siste årene i elevsaker innenfor psykisk helse. Barna i Ålesund er en dyrebar ressurs. Faglig og bemanningsmessig sterke allmenntjenester har stor forebyggingsverdi. I all planlegging må kommunen legge til grunn hva som forebygger uheldig utvikling og hva som fremmer mestring. Dette betyr at kommunen både må prioritere ressurser og kompetanse i de ordinære tjenestene og i veiledningstiltakene.

2.5.2. Mål for fremtiden Tabell 7: Mål for temaområde Barn og unge (se samfunnsdelen for fullstendig målformulering).

Det er sammenheng mellom demografi, lokalisering og dimensjonering av tjenester. Barn og unge involveres aktivt i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester.

Helsestasjoner, barnevern, barnehager og skoler har tilfredsstillende grunnbemanning og riktig kompetanse. Frafallet fra videregående skole er redusert.

Kommunen har system og ordning for dialog med foreldre og barn slik at deres interesser og behov ivaretas.

Kommunen har godkjente skoler med tilstrekkelig areal, tidsmessig riktig utstyr og trygge uteområder som stimulerer til fysisk aktivitet.

Grunnskolene gir elevene tilpasset opplæring og motiverende læringsmiljø. Det er god utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

Tverrfaglig samarbeid, tidlig innsats og forebygging hjelper barn, ungdom og foreldre til å mestre og overvinne vansker i hjem, barnehage og skole.

2.6. Kultur og fritid 2.6.1. Utfordringer i dagens situasjon Kultur- og fritidstilbudet i Ålesund kommune består av aktiviteter og tilbud til mennesker i alle aldre. Kommunen som aktør på kultur- og fritidsarenaen favner om et vidt område fra barneteater til idrettsarenaer og seniorkultur. Innbyggerne i nabokommunene benytter også kulturtilbudene i Ålesund. For at Ålesund kommune skal være et urbant midtpunkt, må det være et kulturelt midtpunkt og de kommersielle tilbudene spiller også en viktig rolle. Frivilligheten er en pilar i bydelene våre. Ålesund kommune har få arenaer hvor frivilligheten kan komme i dialog med lokale politikere og kommunen. Idrettsrådet er et unntak hvor en har etablert god dialog. Det samme gjelder nyetablerte Ålesund musikkråd. Det etterspørres kultur- og fritidslokaler i alle bydelene. Sentrale normtall tilsier at det bør være én hall per 5 000 innbyggere. Per i dag har Ålesund en hall per 6 500 innbyggere. Det er planlagt en ny hall i Osane i Skarbøvik, men bygging er ikke tidfestet. Moa svømmehall er fullt utnyttet og klarer ikke å dekke behovet i befolkningen. Svømmehallen benyttes både av publikum, skolene, svømmeklubbene og dykkerklubben og andre organisasjoner. Parken kulturhus og Arbeideren dekker flere aktiviteter, men Norsk Kulturindeks viser at Ålesund har relativt sett få konserter og forestillinger i kommunal regi sammenlignet med både fylkesog landsgjennomsnittet. Terminalen Byscene ble etablert våren 2015, og har bidratt til å øke antall konserter. Mange mener at

det er behov for et større konsert- og kulturhus og en intimscene. Ålesund bibliotek møter nye utfordringer pga. økt publikumstilstrømning, nye digitale behov og ønsker fra brukerne. Det er behov for å utvikle lokaler som er tilpasset tjenestene som et moderne bibliotek skal levere. Kulturskolen trenger nye lokaler som er tilpasset praktiske behov og elevtallet. Skolen klarer ikke å gi tilbud til alle som ønsker det, verken i omfang eller når det gjelder bredde i tilbudene. I dag har skolen en dekningsgrad på 18 % av elevene i grunnskolealder. Sentralt måltall er 30 %. Ny kulturskole er planlagt på Prestebrygga, sammen med ny videregående skole. Her blir det plass til 2000 kulturskoleelever. I dag har kun 40 % av innbyggerne i kommunen trygg tilgang til nærturterreng. Tilrettelegging og sikring av «nærturen» er svært viktig, nye undersøkelser viser at 75 % av befolkningen foretrekker «gåturen» som daglig trimaktivitet. Kommunen arbeider aktivt med mangfold og inkludering. Mange er arbeidsinnvandrere. Hvert år bosettes nye flyktninger, og Ålesund er vertskommune for asylmottak med desentraliserte boliger. Det er behov for bedre inkludering i lag og organisasjoner og benyttelse av tilbudene der. Behovet for tilrettelagte kultur- og fritidsaktiviteter for ungdom og voksne personer med nedsatt funksjonsevne og spesielle behov, i eller utenfor organisert fritid, er ikke dekket godt nok opp.

2.6.2. Mål for fremtiden Tabell 8: Mål for temaområde Kultur og fritid (se samfunnsdelen for fullstendig målformulering).

Kommunen bistår og legger til rette for organisert og uorganisert frivillighet. Det legges til rette for at innbyggerne motiveres for økt fysisk aktivitet. Ålesund er et kulturelt midtpunkt på Nordvestlandet for alle aldersgrupper.

Kommunens kulturtilbud skal være tilgjengelig for alle. Levekår skal ikke være til hinder for deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter. Kommunen utvikler og tilpasser kultur og fritidsaktiviteter til behov og etterspørsel.

De barna og ungdommene som ønsker det, har et tilbud i regi av kulturskolen.

2.7. Helse og velferd 2.7.1. Utfordringer i dagens situasjon Forebyggende innsats overfor alle aldersgrupper i befolkningen og innenfor de enkelte kommunale tjenestene får stadig mer oppmerksomhet. Rådmannens årlige melding Helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Ålesund kommune viser at folkehelsen generelt er god, men at det likevel er flere utfordringer å gripe fatt i. Psykisk helse blant barn, unge og voksne, rusproblemer, hjerte- og karsykdommer, kreft og overvekt er alle viktig innsatsområder. Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver. Kommunen må regne med vekst i befolkningen, vekst i antall eldre som trenger tjenester, vekst i antall innbyggere med kompliserte sykdommer/funksjonsnedsettelser som kommunen har ansvar for, og endring i forholdstallet mellom antall voksne i arbeidsstyrken og antall pensjonister/trygdede. Fremtidens utfordringer innen helseog omsorgssektoren kan ikke møtes med å gjøre mer av det vi alltid har gjort. Ressursene må forvaltes slik at vi får mest mulig ut av dem. Dersom vi skal få mer ut av en begrenset ramme, må det arbeides mer med folkehelse og tiltak som understøtter befolkningens evne til å mestre egen hverdag enn det som blir gjort i dag. De kommunale tjenestene skal også legge til rette for, promotere og støtte opp under frivillig innsats blant annet ved å samarbeide med ideelle organisasjoner om rekruttering, organisering, koordinering, opplæring, motivasjon og veiledning. Satsing på re-/habilitering og folkehelse er sentrale virkemiddel til å møte framtidige utfordringer, forutsatt at tjenestene organiseres og dimensjoneres riktig.

Kommunens Re-/habiliteringsplan 2016-2020 har mange tiltak som må gjennomføres for å få dette til (vedtatt av bystyret i mars 2016). De aller fleste ønsker å klare seg selv og bo i egen bolig så lenge som mulig. Kommunen må derfor legge til rette for dette med ulike typer løsninger (forebygging, aktiviteter, hverdagsrehabilitering, bokollektiv, velferdsteknologi m.m.). En faglig omlegging fra passiv hjelp til mer aktiv mestring gir omsorgstjenesten flere verktøy å arbeide med. Utfordringen blir å dreie tjenestene fra kompenserende tiltak i pleie- og omsorg til aktivisering og egenmestring i hverdagen. Samhandlingsreformen har medført et økt tempo i utskrivingen av pasienter fra helseforetakene, noe som gir faglige og økonomiske utfordringer for alle kommunens helseog omsorgstjenester. Kommunen tar imot pasienter/brukere som er sykere og med et mer komplekst sykdomsbilde enn tidligere. I tillegg skal kommunene ta en større del av oppgavene som helseforetakene har ivaretatt før, for eksempel innen re-/habilitering, psykisk helse og rusområdet. Medisinsk behandling og oppfølging skal flyttes til kommunene, for eksempel ved at fastlegene får flere arbeidsoppgaver. Det skjer også endringer i den formelle ansvarsfordelingen ved at kommunene får overført en del av ansvaret for øyeblikkelig hjelp fra sykehusene. Dette krever økt kapasitet, stor fleksibilitet og økt kompetanse hos de ansatte i kommunens helseog omsorgstjenester. En fremtidsrettet tjeneste er en tjeneste som tar beslut-

ninger i samråd med brukeren, som er opptatt av hva som er brukerens mål, behov og ønsker for eget liv, og som legger dette til grunn for hvilke tjenester som leveres og hvordan de er utformet. Det er en utfordring for kommunen å gjennomføre dette i alle ledd av tjenestene. Dagens tjenester er ofte fragmenterte og det er utfordrende å gi samordnede tilbud, tilgjengelige nok tjenester og riktig bruk av personellressursene. En mer teambasert organisering med samlokalisering av tjenester vil kunne løse noen av disse utfordringene (primærhelseteam og oppfølgingsteam). Det vises til Meld.St.26 Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet hvor dette utdypes nærmere.

behov har betydning for kompetansebehovet i hele den kommunale helseog omsorgstjenesten. Dette krever gode planer med hensyn til rekruttering, kompetanse, fagutvikling og ledelse. Den kommunale helseog omsorgstjenesten er stor og kompleks og legger beslag på en stor del av samfunnets ressurser, og i årene fremover vil det være et stort behov for innovasjon og utvikling for at tjenesten skal være bærekraftig. Teknologi vil bli en av bærebjelkene i fremtidens helseog omsorgstjeneste og det må arbeides videre med implementering og uttesting av ulike typer teknologi. Kommunen må ha nødvendige IKT-verktøy som understøtter tjenestens arbeid på en god måte.

Flere brukere med større og faglig sett mer komplekse

2.7.2. Mål for fremtiden Tabell 9: Mål for temaområde Helse og velferd (se samfunnsdelen for fullstendig målformulering).

Samfunnet legger til rette for å gi innbyggere mulighet til å mestre egen hverdag og være ressurs i eget liv lengst mulig. Hver enkelt har innflytese over eget liv og tar ansvar for egen helse og alderdom. Det er god dialog mellom brukere og tjenesteutøvere. Det er god legedekning i hele kommunen. Ålesund og samarbeidskommunene på Sunnmøre har god legevaktordning og et stabilt og sikkert nødnett hele døgnet. Forebyggende tiltak i alle sektorer legger til rette for gode oppvekst- og levekår og gjør det lettere å ta de sunne valgene. Kommunen har tilstrekkelig med lavterskeltilbud og akuttilbud innen rus- og psykisk helse. Utviklingen av omsorgstjenestene svarer til behovsendringene i befolkningen fremover. Kommunen

har riktig nivå og omfang av institusjonsplasser og omsorgsboliger. Det legges til rette for at de som kan og ønsker det, bor i eget hjem og mottar nødvendige helseog omsorgstjenester der. Boligkapasiteten for personer som ikke er i stand til å skaffe seg bolig på det åpne boligmarkedet, eller som spesielt trenger bolig i et livslangt perspektiv, er tilpasset behovet. Alle har mulighet til å disponere egen bolig – eid eller leid. Kommunen møter framtidens helseutfordringer med kunnskap, faglig og teknologisk utvikling og nytenking. Frivillighet er en ressurs i omsorgssektoren, og kommunen har gode rutiner for samarbeid med frivilligheten.

3. Begrepsavklaring Før vi tar fatt på tiltaksplanen er det nødvendig å avklare noen begreper som vil bli nevnt.

Bolig for velferd

En nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Visjonen for det boligsosiale arbeidet er at alle skal bo godt og trygt. Dette er viktig for at vi skal kunne stå i et utdanningsløp, danne familie, ha en stabil tilknytning til arbeidslivet og ta vare på helsen vår. Boligen er også en ramme for et sosialt liv og gir en tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn.

Byen som regional motor

Byen som regional motor er et utviklings- og samarbeidsprosjekt i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune som skal bidra til å styrke byene Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale senter.

Bymiljøavtale

Bymiljøavtalene er et av statens viktigste virkemidler for å nå regjeringens mål om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektiv¬transport, sykkel og gange. De statlige midlene i de helhetlige bymiljøavtalene kan brukes til gang- og sykkelveier på riksvei, kollektivtiltak på riksvei og kollektivinfrastrukturtiltak av nasjonal interesse. Midlene kan ikke brukes til drift av kollektivtransport.

Bypakken

Bypakken skal medvirke til helhetlig og framtidsrettet byutvikling, der hensynet til klimautfordringene blir ivaretatt. Gjennom bypakken er det startet et arbeid for å møte både transportutfordringene og miljøutfordringene som byen og regionen står ovenfor. Arbeidet med bypakken bygger blant annet på Konseptvalgutredning (KVU)for transportsystemer i Ålesund. I bypakkesøknaden er det lagt opp til å bedre fremkommeligheten på veiene. Kollektivtilbudet skal styrkes vesentlig og utbyggingen av et sammenhengende gang- og sykkelveinett skal prioriteres.

Byregionprogrammet – Region Ålesund

Byregionprogrammet som har som mål å utvikle et regionalt partnerskap. Programmet skal legge til rette for en fremtidsrettet og attraktiv byregion for både nærings- og samfunnsliv. Region Ålesund er et utviklingsprosjekt i regi av kommunene Giske, Haram, Skodje, Sula, og Ålesund. Prosjektet er en del av Byregionprogrammet i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

DSB-CIM®

DSB-CIM® er web-basert krisehåndteringssystem som systematiserer og organiserer rutinemessige oppgaver,

slik at Ålesund kommune får bedre kontroll og mer tid til ledelse og beslutninger. Verktøyet gir kommunen full kontroll med informasjonsflyten internt og eksternt under en hendelse, noe som sikrer kommunen et optimalt grunnlag for å fatte riktige beslutninger og koordinere ressursene.

Frivilligsentralen

Formålet er at Ålesund frivilligsentral skal bidra til å gjøre Ålesund kommune til en enda bedre kommune å bo i ved å kartlegge, synliggjøre og ta i bruk de frivillige ressursene i kommunen. Sentralen skal også være et kontaktpunkt og et bindeledd mellom de som ønsker å yte en ubetalt innsats, og de som ønsker å ta imot slik innsats.

Hoppid

hoppid.no skal gjøre det lettere å bli gründer i Møre og Romsdal. Både for de som ønsker å etablere en bedrift og for de som allerede har startet for seg selv, er hoppid.no et naturlig punkt å begynne. I dag finnes det 30 hoppid. no-kontor, i nesten hver kommune.

Hverdagsrehabilitering

Et tilbud for mennesker som bor hjemme og som tidligere har klart seg med lite eller ingen hjelp fra hjemmetjenesten, men som nå har behov for hjelp på grunn av sykdom eller skade, mennesker som har et ønske om i størst mulig grad å klare seg selv i hverdagen og personer som er villig til å gjøre en ekstra innsats for å bli mer selvhjulpen. Hverdagsrehabilitering er en intensiv innsats som i samarbeid med bruker settes inn for at vedkommende skal kunne klare seg best mulig i hverdagen. Teamet rundt brukeren vil bestå av ergoterapeut, fysioterapeut, sjukepleier og hjemmetrenere fra Åpen omsorg og vil bidra med oppfølging i inntil fire uker. Innsatsen består hovedsakelig av trening og tar utgangspunkt i de aktivitetene brukeren selv mener er viktig å mestre i hverdagen. Oppfølgingen vil skje hjemme hos bruker eller i brukers nærmiljø.

Intensjonsavtale

En intensjonsavtale er en avtale mellom to eller flere parter hvor de uttrykker enighet om å forhandle om en endelig avtale. Avtalen er inngått for å se om kommunene klarer å skape én felles ny kommune. Innen 1. juli 2016 skal alle kommuner ha fattet vedtak om mulige sammenslåinger. Innen denne fristen har Ålesund, Skodje og Sandøy kommuner vedtatt å danne en nye kommune – Ålesund kommune. Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal innen 1. oktober 2016 komme med sin tilråding. Stortinget gjør

sitt endelige vedtak våren 2017. Den nye kommunen skal være i drift fra 2020.

Motiverende intervju

Motiverende intervju (MI) er en samtaleteknikk som brukes for å hjelpe en bruker/pasient til å endre atferd/mobilisere egne ressurser. Motiverende intervju baserer seg på kunnskapen om hvordan en persons motivasjon for å endre seg kan økes gjennom samtale.

NOU

Står for Norges offentlige utredninger og er utredninger som publiseres av utvalg eller arbeidsgrupper nedsatt av regjeringen eller et departement. En utredning kan også komme i form av en rapport. NOU-er danner gjerne grunnlag for forslag som regjeringen sender over til Stortinget og er ofte sitert og gjengitt i stortingsmeldinger. NOU-er er en av flere lovforarbeider og blir tillagt stor vekt ved tolkning av en lovtekst da det kaster lys over hva som var lovgivers hensikt med lovteksten.

Næringsfond

Ålesund kommunes næringsfond skal bidra til å styrke nyskaping, innovasjon og næringsutvikling i kommunen og legge til rette for å utvikle et mer variert nærings - og jobbtilbud i kommunen. Tjenesten forvaltes av Ålesund Kunnskapspark (ÅKP) gjennom Hoppid-kontoret. Næringsfondet i Ålesund kommune er finansiert av statlige midler, tildelt fra Møre og Romsdal fylkeskommune, renter og avkastning av fondskapitalen og eventuelle egne midler som kommunestyret vedtar avsatt i fondet.

Opplevelseskortet

Opplevelseskortet er et samarbeid mellom private aktører, NAV og kommunene som gir barn og unge mellom 2 og 16 år gratis adgang til kultur- og fritidsaktiviteter. Barn som vokser opp i en familie med lav inntekt bør kunne delta på aktiviteter på lik linje med andre.

Den kulturelle skolesekken (DKS)

Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

ROS-analyse

Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til

å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum for øvrig og for arbeidstakere i omstillingsarbeid.

Spillemidler

Spillemidler er overskudd fra spillene til Norsk Tipping. Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av anlegg, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet, både egenorganisert og i regi av frivillige organisasjoner. Den viktigste målgruppen er barn og unge i alderen 6 - 19 år. I tillegg er tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne og fysisk inaktive statlige fokusområder. Anlegg det skal søkes spillemidler på må stå i handlingsprogrammet i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet.

Storby marin

Storby Marin er en nasjonal forening som består storbyene Oslo, Stavanger, Bodø, Trondheim, Tromsø og Bergen. I tillegg ble Ålesund tatt opp som medlem fra 1. mai 2016. Foreningen arbeider for bedring av rammebetingelsene og vekst av en internasjonalt ledende marin næring som har vitenskap, mangfold, langsiktighet og tilpasningsdyktighet som bærebjelker. Storby Marin utgjør et nettverk mellom storbyene med universitet og høgskoler som har tydelige biomarine kompetansemiljøer.

Utviklingsforumet for Ålesund lufthavn Vigra

En interesseorganisasjon som i over 10 år har som formål å bidra til at Ålesund lufthavn, Vigra fungerer best mulig til beste for brukerne, dvs. næringslivet og innbyggerne. Forumet består av representanter fra næringslivet, offentlige myndigheter, kommuner og Møre og Romsdal fylkeskommune. Flyplassen har 1 million reisende per år og er den syvende største flyplassen i landet og av de få som går med overskudd. Ålesund lufthavn er den desidert største flyplassen i fylket.

Ålesundsmodellen

Ålesundsmodellen er et samarbeidsprosjekt mellom Ålesund kommune, NHO, Maritimt Forum Nord-vest, Åle sundregionens næringsforening, Sunnmøre regionråd , Ungt entreprenørskap og 3 rektorer og 1 representant for skoleeier. I Ålesundsmodellen bruker Ålesund kommune flere undervisningsprogram som er utviklet og levert av Ungt Entreprenørskap (UE) – fra 5. trinn i barneskolen. Eleven får muligheter til å orientere seg mot og begynne å planlegge egen framtid med utgangspunkt i vårt lokale arbeidsliv, de får kunnskaper og kompetanse som hjelper

dem videre i denne planleggingen og de får erfaringer til å ta et mer kunnskapsbasert valg av utdanning og yrke. Arbeidslivet får gjennom deltakelse i dette samarbeidet

synliggjort sine behov for kompetanse og arbeidskraft, og vist hvilke muligheter som finnes i arbeidslivet i Ålesund kommune.

4. Økonomiske rammebetingelser Noen av tiltakene krever økonomiske ressurser og Ålesund kommune har ikke nok ressurser til å gjennomføre alle disse tiltakene i planperioden. Når sentrale myndigheter øremerker varige ressurser til bestemte formål, iverksettes tiltak fortløpende og innen andre tidsfrister enn i tiltaksplanen.

nen. Den økonomiske situasjonen er forventet å bedre seg i 2019, da kommunen etter planen skal være ute av ROBEK. Det økonomiske handlingsrommet vil da øke.

Ålesund kommune befinner seg per dags dato på ROBEKlisten, og det økonomiske handlingsrommet er lite. Tiltak som har økonomiske konsekvenser vil ikke kunne gjennomføres uten å ha fått plass i budsjett- og økonomipla-

Tiltakene i handlingsplanen følges opp gjennom blant annet driftsavtaler og kommunens målstyringssystem. De er også førende for øvrig kommunal planlegging.

Det vises til budsjett- og økonomiplan 2017 – 2020 for mer informasjon om de økonomiske rammebetingelsene.

5. Leserveiledning Tiltaksplanen tar for seg mål og strategier definert i kommuneplanens samfunnsdel og knytter tiltak til dem for å legge føringen for hvordan Ålesund kommune skal arbeide for å nå de overordnede målene vi har satt oss. Tiltaksplanen tar for seg de sju temaområdene som ble presentert i kommuneplanens samfunnsdel: 1. By- og stedsutvikling 2. Næringsliv og kompetanse 3. Samarbeid i regionen 4. Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø 5. Barn og unge 6. Kultur og fritid 7. Helse og velferd Nummereringen angir hvilket temaområde, mål og strategi tiltaket er knyttet til. Noen tiltak er knyttet opp mot flere mål og strategier. Istedenfor å gjengi tiltaket i sin helhet er det henvist til der hvor tiltaket først ble nevnt. Innenfor hvert temaområde har vi i tabellen sju ulike kolonner: • Mål • Strategi • Tiltak • Indikator • Tidsfrist • Status • Kostnad Målet og strategien (kolonne 1 og 2) er som nevnt hentet fra kommuneplanens samfunnsdel; «slik vil vi ha det» og «slik kommer vi dit». Den tredje kolonnen angir tiltak(ene) som må gjennomføres for å nå de ulike strategiene som er knyttet til de overordnede målene. Den fjerde kolonnen forteller oss hvordan vi skal måle om tiltaket er gjennomført. Denne kolonnen må ikke forveksles med kolonnen «status», som forteller oss hva som var status når denne planen ble skrevet. Den femte kolonnen angir hvilken tids-

frist som er satt for å gjennomføre tiltaket. Tidsfristen er angitt med årstall. De tiltak som har tidsfrist «etter 2020» er det ikke funnet rom for i denne økonomiplanperioden. Den sjette kolonnen angir tiltakets estimerte kostnad. Dette er kun den direkte kostnaden. Indirekte kostnader, følgekostnader og eventuelle sparte utgifter er ikke tatt med i tiltaksplanen. Den sjuende kolonnen forteller oss som nevnt tidligere hva som var status når denne planen ble skrevet.

6. Tiltaksplanen By- og stedsutvikling Mål 1.1: Ålesund sentrum er det urbane samlingspunktet på Nord-Vestlandet med arkitektur, kulturmiljø og aktiviteter som gir konkurransefortrinn for hele regionen. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

1.1.1 Ålesund sentrum skal utvikles på en måte som styrker og viderefører Ålesunds særlige identitet og karakter med utgangspunkt i den eksisterende bystrukturen, jugendstilbebyggelsen og nære forhold til fjorden og havet.

1.1.1.1 Utarbeide områdeplan for Aspøya.

Områdeplan utarbeidet og vedtatt.

2018

2,6 millioner kroner, men kommunen skal ikke betale alt.

Har planlagt oppstart høst 2016/vår 2017.

1.1.1.2 Utarbeide områdeplan for sentrum.

Områdeplan utarbeidet og vedtatt.

Etter 2020.

I utgangspunktet ingen.

Avventer.

1.1.1.3 Videreføre arbeidet i prosjektet Byen som regional motor.

Tiltak gjennomført.

2018

Egeninnsats ihht. prosjektplan.

BRM-prosjekter er i gang og er planlagt ferdig innen 2018.

1.1.2.1 Områdeplan for Aspøya skal omfatte vern av trehusbebyggelsen på Aspøya. Se tiltak 1.1.1.1

Se tiltak 1.1.1.1

1.1.2.2 Det skal utarbeides en temaplan for kulturminner.

Temaplan er utarbeidet og vedtatt.

2017

Ingen.

Krever samarbeid mellom Plan og bygning og Kultur.

1.1.2.3 Kulturminnearbeid skal prioriteres ved styrking av kapasitet og kompetanse.

Tiltak gjennomført.

Etter 2020.

Må utredes nærmere.

Krever samarbeid mellom Plan og bygning og Kultur.

1.1.2.4 Samordne arbeidet i kommunen for å hindre tap av kulturminner.

Ansvarsfordeling er avklart.

2017

Ingen.

1.1.3.1 Videreføre arbeidet i prosjektet Byen som regional motor (herunder Gatebruksplan mv). Se tiltak 1.1.1.3

Tiltak gjennomført.

2018

Egeninnsats ihht. prosjektplan.

Arbeidet med en gatebruksplan er i gang.

1.1.3.2 Samordne arbeidet med lekeplasser og grøntområder i kommunen.

Arbeidet er samordnet.

2018

I utgangspunktet ingen.

Kommuneadvokaten har startet et arbeid for å samkjøre arbeidet med lekeplasser og opparbeiding.

1.1.3.3 Hovedplan for vei skal revideres.

Hovedplan er revidert og vedtatt.

2018

I utgangspunktet ingen, men det kan være behov for bruk av konsulent.

Dagens hovedplan for veg følges. Arbeidet vil starte i 2017.

1.1.3.4 Utarbeide en egen hovedplan for parker og friområder. Denne skal bl.a. inneholde oversikt over tilstanden sett opp i mot ønsket utvikling.

Hovedplan er utarbeidet og vedtatt.

2020

I utgangspunktet ingen, men det kan være behov for bruk av konsulent.

Arbeidet vil starte i 2018.

1.1.2 Ålesund skal ha god oversikt over alle verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i jugendstilbebyggelsen og annen verneverdig bebyggelse. Det årlige tapet skal minimaliseres. Innen 2020 skal tap som følge av fjerning, ødelegging eller forfall ikke overstige 0,5 prosent årlig.

1.1.3 Byens gater, grøntområder og plasser skal bevares, utvikles og utformes på en måte som inviterer til sosial kontakt, mangfold og fysisk aktivitet.

By- og stedsutvikling Mål 1.1: fortsettelse fra forrige side Ålesund sentrum er det urbane samlingspunktet på Nord-Vestlandet med arkitektur, kulturmiljø og aktiviteter som gir konkurransefortrinn for hele regionen. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

1.1.4 En avlastningstunnel øst-vest gjennom bysentrum prioriteres for å redusere trafikk- og miljøbelastningen i de sentrale delene av Ålesund sentrum.

1.1.4.1 Se tiltak om byplanlegging i By-pakken som omhandler planlegging og utredning av Brosundtunnelen.

Se tiltak om byplanlegging i Bypakken.

Etter 2020.

Se tiltak om byplanlegging i Bypakken.

Planlagt som en del av en senere fase av bypakken.

Mål 1.2 : Et bærekraftig utbyggingsmønster og en tydelig senterstruktur. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

1.2.1 Utbygging av nye boliger skal i stor grad skje ved fortetting og endring av allerede bebygde områder. Fortettingen bør skje i områder som også er tilgjengelige uten bruk av privatbil:

1.2.1.1 Innholdet i fortettingsstrategien konkretiseres i arealdelen som vedtas høsten 2016.

Arealdelen er vedtatt.

Løpende.

Ingen.

Arealdelen vedtas høsten 2016.

1.2.1.a Fortettingen skal konsentreres i en 500 meters sone langs hovedkollektivaksen bysentrum-Moa, og i tilsvarende soner rundt lokalsentrene i de øvrige delene av kommunen.

1.2.1.a.1 Utarbeide områdeplan for Campus.

Områdeplan utarbeidet og vedtatt.

20172018

I utgangspunktet ingen.

Påbegynt.

1.2.1.a.2 Utarbeide områdeplan for Kverve.

Områdeplan utarbeidet og vedtatt.

2016

I utgangspunktet ingen.

Påbegynt.

1.2.1.a.3 Utarbeide områdeplan for Moa.

Områdeplan utarbeidet og vedtatt.

2018

I utgangspunktet ingen.

Ikke påbegynt.

1.2.1.a.4 Utarbeide områdeplan for Sykehuset.

Områdeplan utarbeidet og vedtatt.

20182020

I utgangspunktet ingen.

Ikke prioritet før de ovenfor nevnte er ferdig.

1.2.1.a.5 Utarbeide områdeplan for Emblem.

Områdeplan utarbeidet og vedtatt.

2020

I utgangspunktet ingen.

Ikke prioritet før de ovenfornevnte er ferdig.

Se tiltak 1.1.1.1., 1.1.1.2 og 1.2.1.1 om utarbeiding av områdeplan for sentrum og Aspøya.

Se tiltak 1.1.1.1., 1.1.1.2 og 1.2.1.1

1.2.2 Utbyggingen nær kollektivknutepunktene skal skje med høy tetthet, og høy urban kvalitet.

1.2.2.1 Dette skal ivaretas i områdeplanene nevnt ovenfor.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

1.2.3 Ålesund skal få en tydeligere senterstruktur, med definerte og innholdsrike sentre. Samspillet mellom det historiske sentrum og handelssenteret Moa skal utvikles videre for å gi innbyggerne et mest mulig variert og mangfoldig tilbud:

1.2.3.1 Senterstrukturen skal ivaretas i områdeplanene nevnt ovenfor.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

1.2.3.2 Senterstrukturen skal ivaretas i alt kommunalt strategiarbeid mot aktuelle utbyggere.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

1.2.3.a Bysentrum er hovedarena for urbane funksjoner som detaljhandel, tjenester, kulturopplevelser samt alle offentlige funksjoner med symbolverdi som ikke kan dupliseres.

1.2.3.a.1 Skal ivaretas i løpende planarbeid og strategiarbeid mot utbyggere og utviklingsaktører.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

By- og stedsutvikling Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

1.2.3.b Moa er største handelssenter og et naturlig kommunikasjonsknutepunkt. Moa-området skal utvikles gjennom urban fortetting og ved innpassing av mer varierte offentlige og private tjeneste- og aktivitetstilbud. Utvidelse av senteret med disse funksjonene skal primært skje innenfor det etablerte kjerneområdet som handelssenteret dekker i dag, og ved sanering av overflateparkering innenfor området.

1.2.3.b.1 Skal ivaretas i løpende planog byggesaksarbeid.

Tiltak er gjennomført.

Løpende.

Ingen.

Se tiltak 1.2.1.a.3 om utarbeiding av områdeplan for Moa.

Se tiltak 1.2.1.a.3

1.2.3.c De etablerte lokalsentrene skal videreutvikles slik at dekker de daglige handels- og servicebehovene for de som bor i nedslagsfeltet.

1.2.3.c Skal ivaretas i løpende planog byggesaksarbeid.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

1.2.3.d Utenom disse senterområdene skal det i hovedsak ikke etableres ny handel og service.

1.2.3.d Skal ivaretas i løpende planog byggesaksarbeid.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Status

Se tiltak 1.2.1.a.3

Mål 1.3: Det er lett å velge miljøvennlig transport. Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

1.3.1 Alle senterområdene skal være tilrettelagt slik at det er lett og naturlig å velge å gå til viktige funksjoner.

1.3.1.1 Skal ivaretas gjennom områdeplaner for lokalsentrene og Byregionprogrammet.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1 om arbeidet med prosjektet "Byen som regional motor".

Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1

Status

Mål 1.4: Gangandelen skal økes til 30 %, sykkelandelen skal økes til 8 % og kollektivandelen skal økes til 15 %. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

1.4.1 Kommunen skal aktivt legge til rette for å bedre forholdene for sykkel gjennom:

1.4.1.1 Skal ivaretas gjennom områdeplaner for lokalsentrene.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1 om arbeidet med prosjektet ”Byen som regional motor”.

Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1

1.4.1.a.1 Det skal utarbeides en trafikksikkerhetsplan.

Plan utarbeidet og vedtatt.

2017

I utgangspunktet ingen, men det kan være behov for bruk av konsulent.

Arbeidet med en trafikksikkerhetsplan er i gang.

1.4.1.a.2 Skal ivaretas i løpende planog byggesaksarbeid.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

1.4.1.a Prioritere trygg gang- og sykkelveg til alle skoler.

By- og stedsutvikling Mål 1.4: fortsettelse fra forrige side Gangandelen skal økes til 30 %, sykkelandelen skal økes til 8 % og kollektivandelen skal økes til 15 %. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

1.4.1.b Trinnvis utbygging av et trygt og sammenhengende sykkelveinett langs hovedsykkelaksen Hessa – sentrum – Moa – Blindheim – Magerholm.

1.4.1.b.1 Se Bypakkens vedtak for gående og syklende. Tiltak utredes videre.

Se bypakkens vedtak for gående og syklende.

Se bypakkens vedtak for gående og syklende

Se bypakkens vedtak for gående og syklende.

1.4.1.b.2 Det skal utarbeides en sykkelplan.

Plan er utarbeidet og vedtatt.

Ukjent.

I utgangspunktet ingen, men det kan være behov for bruk av konsulent.

Arbeidet med en sykkelplan er i gang.

Se tiltak 1.4.1.a.1 om utarbeiding av trafikksikkerhetsplan.

Se tiltak 1.4.1.a.1

Se tiltak 1.1.1.1 om utarbeiding av områdeplan for sentrum og Aspøya.

Se tiltak 1.1.1.1

Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1 om arbeidet med prosjektet "Byen som regional motor".

Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1

Se tiltak 1.4.1.b.2 om utarbeiding av sykkelplan.

Se tiltak 1.4.1.b.2

1.4.2 Kommunen skal aktivt bedre forholdene for kollektivtrafikk gjennom utvikling av knutepunktstrategien, slik at hastigheten og framkommeligheten for buss bedres mellom knutepunktene. Det skal være prioriterte kollektivfelt/ sambruksfelt på innfartsvegen og ved flaskehalser som hindrer god trafikkflyt for kollektivtrafikken. Kantstopp og andre virkemidler som prioriterer buss i bygatene skal etableres. Det skal innpasses en ny tidsmessig kollektivterminal i bysentrum.

1.4.2.1 Etablere et forpliktende samarbeid med fylkeskommunen, nabokommunene og andre relevante aktører om et kollektivløft.

Samarbeid er etablert.

2017

Ingen.

Region Ålesund har tatt initiativ til et slikt samarbeid.

1.4.2.2 Se bypakken.

Se bypakken.

1.4.2.3 Skal ivaretas gjennom områdeplaner for lokalsentrene, prosjektet «Byen som regional motor» og Byregionsprogrammet.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Løpende.

1.4.3 Muligheten for ”superbuss” og eventuelt bybane, skal utredes.

1.4.3.1 Muligheten for "superbuss" og eventuelt bybane skal utredes. Se tiltak 1.4.2.1

Tiltak er utredet.

2017

1,2 millioner kroner inkl. eksterne tilskudd.

Har søkt klimasatsmidler for å kunne utrede dette.

1.4.3.2 Se tiltak 2 i Bypakken som omhandler ny kollektivterminal.

Se tiltak 2 i bypakken.

1.4.1.c Tilrettelegge for sykling i sentrum.

By- og stedsutvikling Mål 1.4: fortsettelse fra forrige side Gangandelen skal økes til 30 %, sykkelandelen skal økes til 8 % og kollektivandelen skal økes til 15 %. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

1.4.4 Kommunen skal arbeide aktivt med relevante aktører for å bedre busstilbudet, innad i, og til og fra kommunen. Økt frekvens, økt framføringshastighet, bedre billetteringssystem og bedre korrespondanse er viktige stikkord. Busstilbudet bør være universelt utformet. En eventuell bymiljøavtale bør utredes.

Se tiltak 1.4.2.1 som omhandler forpliktende samarbeid med fylkeskommune og nabokommunene om et kollektivløft.

Se tiltak 1.4.2.1

Se tiltak 1.4.2.1 Ivaretas også gjennom prosjektet "Region Ålesund".

1.4.5 Restriktive tiltak for å begrense biltrafikken, slik som fjerning av gateparkering, enveiskjøring eller tilsvarende tiltak skal gjennomføres.

Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1 om arbeidet med prosjektet "Byen som regional motor" og utarbeidelse av gatebruksplan.

Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1

1.4.5.1 Det skal utarbeides en parkeringsstrategi.

Parkeringsstrategi er utarbeidet og vedtatt.

Ukjent.

Avventes. Samarbeid med Ålesund parkering. Drøftes i ledergruppen for tekniske virksomheter.

1.4.6 Ved utbedring av smale og vanskelige vegstrekninger der det ikke er mulig å oppnå ideelle løsninger for alle trafikanter, skal ”smarte” løsninger som trygger myke trafikanter velges.

1.4.6.1 Skal ivaretas i løpende planog byggesaksarbeid, samt løpende veivedlikehold.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

1.4.7 Avsetting og tilrettelegging av arealer til kaier skal bidra til å få trafikk over fra veg til sjø, og til å videreutvikle Ålesunds identitet som kystby.

1.4.7.1 Plan for området Skutvika/ Flatholmen i kommuneplanens arealdel følges opp.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

1.5.1 Involvering av barn skal skje i alle arealplansaker, blant annet gjennom aktiv bruk av barnetråkk og utvidede medvirkningsopplegg i større saker.

1.5.1.1 Skal ivaretas i løpende planog byggesaksarbeid. Se bestemmelser om barnetråkk i kommuneplanens arealdel.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

1.5.2 Kommunen skal utvikle en kultur og gode metoder for medvirkning fra innbyggerne.

1.5.2.1 Levekårsundersøkelse gjennomføres på sonenivå med påfølgende medvirkning fra lokalbefolkningen i de sonene som blir valgt ut.

Tiltak er gjennomført.

Første fase i 2017, andre fase i 2018 og siste fase i 2019.

Finansieres av tilskuddsmidler.

Tiltaket er igangsatt med gjennomføring av levekårsundersøkelse og utvelging av soner.

1.5.2.2 Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1 om arbeidet med prosjektet «Byen som regional motor».

Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1

Mål 1.5: Innbyggerne involveres i byutviklingen. Status

By- og stedsutvikling Mål 1.6: Naturen er en viktig del av byen. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

1.6.1 Kommunen skal sikre allmennhetens tilgang til strandsonen ved å begrense utbygging som hindrer tilgang og som privatiserer strandsonen. Naustbygging skal fortrinnsvis skje i sammenheng med småbåthavner.

1.6.1.1 Skal ivaretas i løpende planog byggesaksarbeid.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

1.6.2 Det skal etableres fjellveg og utfartsparkering til noen sentrale utfartsområder.

1.6.2.1 Utrede eventuell fjellvei og utfartsparkering.

Fjellvei og utfartsparkering er utredet.

Ukjent.

I utgangspunktet ingen, men det kan være behov for bruk av konsulent.

1.6.3 Det skal etableres sammenhengende turstier gjennom kommunen på fjell og ved sjøen. Tilkomst til sjøen og fjellet skal sikres gjennom å ta vare på og merke snarveger og ved behov etablere nye tilkomster.

1.6.3.1 Skal ivaretas i løpende planog byggesaksarbeid.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

1.6.3.2 Prosjekter med særlige midler skal gjennomføres løpende.

Vedtatte prosjekter er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Se tiltak 1.1.3.4 om utarbeidelse av plan for park og friområder.

Se tiltak 1.1.3.4

1.6.4 Byutviklingen skal bidra til et renere miljø og ta vare på viktige naturkvaliteter. Biologisk mangfold og vassdrag skal ivaretas i all planlegging.

1.6.4.1 Skal ivaretas i løpende planog byggesaksarbeid.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

1.6.4.2 Det skal utarbeides egne forvaltningsplaner for bevaring av verdier i områder hvor det er nødvendig.

Plan er utarbeidet og vedtatt.

Løpende

300 000 ,-

Det er ikke totaloversikt over hvilke områder dette gjelder. Områder med mest aktivitet: Aksla, Borgundgavlen, Tueneset og Spjelkavikvassdraget.

1.6.5 Mulighetene for etablering av bydelsparker på Aspøya (Skutvikområdet) og på Moa skal utredes.

1.6.5.1 Skal utredes og inngå i områdeplan for de aktuelle områder. Se tiltak 1.1.1.1 og 1.2.1.a.3

Se tiltak 1.1.1.1 og 1.2.1.a.3

Her er det potensielt mange prosjekter, skal man tidfeste trenger man konkrete prosjekter.

Se tiltak 1.1.3.4

By- og stedsutvikling Mål 1.7: Ålesund har en boligpolitikk som bidrar til et variert tilbud av boliger. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

1.7.1 Kommunen skal legge til rette for økt boligbygging, kommunen skal særlig stimulere til at det blir bygd flere boliger med universell utforming, flere rimelige boliger og boliger tilpasset ulike husstandstyper

1.7.1.1 Skal ivaretas i løpende planog byggesaksarbeid.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

1.7.1.2 Skal inngå i planen "Bolig for velferd".

Plan er utarbeidet og vedtatt.

Løpende

Ingen.

1.7.2 Kommunen skal ha en aktiv boligpolitikk og bruke ulike verktøy som utbyggingsavtaler og Husbankens virkemidler for å stimulere til ønsket boligbygging.

1.7.2.1 Skal ivaretas i løpende planog byggesaksarbeid.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Se tiltak 1.7.1.2 om planen "Bolig for velferd.

Se tiltak 1.7.1.2

Status

Planarbeid avsluttes og politisk behandling september 2016. Tiltak fremmes løpende i samsvar med mål og strategi.

Se tiltak 1.7.1.2

Næringsliv og kompetanse Mål 2.1: Nye og varierte kompetansekrevende arbeidsplasser etableres i kommunen og regionen. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

2.1.1 Kommunen skal bidra til og legge til rette for at det kommer flere og varierte kompetansekrevende arbeidsplasser til regionen. Det skal legges særlig vekt på flere arbeidsplasser for kvinner med høyere utdanning.

2.1.1.1 Utarbeide en interkommunal strategisk næringsplan i samarbeid med nabokommunene.

Strategisk næringsplan er utarbeidet og vedtatt.

2018

Ukjent.

Må sees i sammenheng med strategisk næringsplan i Sunnmøre regionråd.

2.1.1.2 Ha dialog og jevnlige møter med næringslivet.

Antall gjennomførte møter med næringslivet.

Løpende

Ingen.

Løpende. Ivaretas dels gjennom prosjektet Region Ålesund.

2.1.1.3 Delta på relevante møteplasser lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Antall deltakere og antall møteplasser.

Løpende

Ingen.

Løpende. Ivaretas dels gjennom prosjektet Region Ålesund.

2.1.1.4 Gjennomføre prosjektet "Region Ålesund" der målet er å styrke omdømmet og attrativiteten til regionen.

Prosjektet er gjennomført ihht. prosjektplan.

Løpende

Ingen.

I gang.

2.1.2 Kommunen skal jobbe for at flere offentlige institusjoner legges til Ålesund.

2.1.2.1 Ålesund kommune skal være en aktiv pådriver når fylkeskommunale, statlig og andre offentlige institusjoner skal etableres eller flyttes.

Antall statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser i kommunen.

Løpende

Ingen.

2.1.3 Kommunen skal bidra til at Ålesund sjukehus kan utvikle seg videre, og opprettholdes som det største og mest differensierte sjukehuset mellom Bergen og Trondheim.

2.1.3.1 Ålesund kommune skal være offensiv i prosesser som gjelder funksjoner til sykehuset i den hensikt i å bevare og utvikle sentrale funksjoner.

Antall arbeidsplasser ved sykehuset.

Løpende

Ingen.

Se tiltak 1.2.1.a.4 om utarbeiding av områdeplan for sykehuset.

Se tiltak 1.2.1.a.4

Mål 2.2 : Ålesundregionen har sterke og robuste næringsklynger nasjonalt og internasjonalt som mestrer omstilling og innovasjon og utvikling av nye markeder. Strategi

Tiltak

2.2.1 Kommunen skal støtte opp om og bidra til å styrke de etablerte næringsklyngene innen marine og maritime fagområder og møbel.

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

2.2.1.1 Kommunen skal være en aktiv Antall deltakere og antall deltaker i nettverket "Storby marin". møteplasser.

Løpende

Ingen.

2.2.1.2 Se tiltak 2.1.1.1 om utarbeidelsen av en interkommunal strategisk næringsplan.

Se tiltak 2.1.1.1

Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1 om arbeidet med prosjektet "Byen som regional motor".

Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1

Se tiltak 2.1.1.4 om gjennomføringen av prosjektet "Region Ålesund".

Se tiltak 2.1.1.4

Næringsliv og kompetanse Mål 2.2: fortsettelse fra forrige side Ålesundregionen har sterke og robuste næringsklynger nasjonalt og internasjonalt som mestrer omstilling og innovasjon og utvikling av nye markeder. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

2.2.2 Ålesund kommune skal styrke kompetanse og kapasitet til å drive regional næringsutvikling i Ålesundsområdet med fokus på: dialog med næringslivet, markedsføring av regionen mot bedrifter og utvikling av vertskapsattraktivitet.

Se tiltak 2.1.1.1 om utarbeidelse av en interkommunal strategisk næringsplan.

Se tiltak 2.1.1.1

Se tiltak 2.1.1.2 om dialog med næringslivet.

Se tiltak 2.1.1.2

Se tiltak 2.1.1.3 om deltakelse på relevante møteplasser.

Se tiltak 2.1.1.3

Mål 2.3: Den sterke maritime kompetansen i regionen utnyttes på nye måter og arbeidsledigheten er lav. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

2.3.1 Den maritime klyngen på Møre har foreslått at en OECD-studie følges opp av en norsk mulighetsstudie i løpet av 2016 og på litt lengre sikt må det utarbeides en havroms-NOU som danner grunnlaget for langsiktig politikk og satsinger. Ålesund kommune vil følge dette arbeidet, og legge til rette for videre satsninger.

2.3.1.1 Kommunen skal være aktiv i høringsprosessen av havroms-NOU i tett samarbeid med næringslivet og gjennom nettverket Storby Marin.

NOU foreligger.

Ingen.

Avventer.

Se tiltak 2.2.1.3 om deltakelse i nettverket "Storby Marin".

Se tiltak 2.2.1.3

Mål 2.4: Sunnmøre og Ålesund har sørget for at Norge kom raskt i gang og ble en premissleverandør for en bærekraftig utnyttelse av havrommet og det er framvekst av nye havnæringer i regionen. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

2.4.1 Det må satses på entreprenørskap og gründere for å mestre omstilling i næringslivet innenfor det grønne skiftet. Ålesund kommune må støtte opp om dette.

2.4.1.1 Delta i samarbeidet om Hoppid.no for å støtte opp om gründere i regionen.

Antall innvilgede tilskudd.

Løpende

Ingen.

I gang.

2.4.1.2 Støtte opp om og styrke nyskaping, innovasjon og næringsutvikling gjennom kommunens næringsfond.

Antall innvilgede tilskudd.

Løpende

Ingen.

I gang.

Næringsliv og kompetanse Mål 2.5: Ålesundregionen har et arbeidsliv som tilbyr et bredt spekter av arbeidsplasser til forskjellige utdanningskategorier. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

2.5.1 Det er et strukturert og godt samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Kommunen skal invitere til jevnlige lyttemøter, ha god dialog med næringslivet, og delta på aktuelle arenaer.

2.5.1.1 Skolene skal bruke den vedtatte Ålesundsmodellen vedrørende samarbeid med skole og næringsliv.

Skolene har gjennomført de ulike tiltakene Ålesunds modellen har fra 5. trinn til 10. trinn.

2017

Ingen.

Årshjul utarbeidet. Avtaler med næringsliv og Ungt entreprenørskap er gjort.

2.5.1.2 Samarbeidsarenaer med næringslivet, herunder Næringsforeningen, NHO, sentrumsforeningen m.fl. skal formaliseres.

Antall etablerte arenaer.

2017

Ingen.

Under etablering. Ålesundskonferansen er etablert.

Mål 2.6: Ålesundregionen fremstår som et attraktivt område å bo og arbeide i. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

2.6.1 By- og sentrumsutviklingen skal bidra til å gjøre Ålesund og regionen mer attraktiv for ulike typer arbeidstakere (se kapittel om byutvikling). Flere og varierte arbeidsplasser skal bidra til å gjøre regionen mer attraktiv.

2.6.1.1 Oppnås ved å gjennomføre tiltak i kapittel 1 og 2 og gjennom prosjektet «Region Ålesund».

Se det enkelte tiltak.

2.6.2 Kommunen skal støtte opp om utvikling av Ålesund lufthavn Vigra som flyplass for regionen.

2.6.2.1 Kommunen skal være en aktiv Tiltak er gjennomført. deltaker i flyplassforumet.

Løpende

Ingen.

Mål 2.7: Utdanningsnivået i regionen er høyere enn landsgjennomsnittet, regionen er ledende på forskning og utvikling innen mange fagområder. Strategi

Tiltak

2.7.1 Utdanningstilbudet skal utvides og forsterke Ålesund som en attraktiv studentby, og med flere tilbud på masternivå. Det skal bli en bedre sammenkobling med studietilbud i andre deler av landet eller utlandet, og et behov for etter og videreutdanning som dekkes gjennom et utvidet tilbud ved NTNU.

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

2.7.1.1 Kommunen skal være en aktiv Tiltak er gjennomført. deltaker i samhandlingsgruppen for campus.

Løpende

Ingen.

2.7.1.2 Ålesund kommune skal aktivt arbeide med å utvikle byen som en tydelig universitetsby.

Tiltaket er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Se tiltak 1.2.1.a.1 om utarbeidelse av områdeplan for Campus.

Se tiltak 1.2.1.a.1

Status

Se tiltak 1.2.1.a.1

Næringsliv og kompetanse Mål 2.7: fortsettelse fra forrige side Utdanningsnivået i regionen er høyere enn landsgjennomsnittet, regionen er ledende på forskning og utvikling innen mange fagområder. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

2.7.2 Kommunen skal støtte opp under videreutvikling av Campus Ålesund.

2.7.2.1 Kommunen skal være en pådriver og aktiv medspiller i utviklingen av studietilbudet, og i dialogen mellom NTNU og offentlig og privat sektor.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

2.7.2.2 Kommunen skal ta initiativ til å etableres en fast møteplass mellom Ålesund kommune og studentorganisasjoner ved NTNU.

Tiltak er gjennomført.

2017

Ingen.

Se tiltak 2.7.1.1 om deltakelse i samhandlingsgruppen for campus.

Se tiltak 2.7.1.1

Mål 2.8: Ålesundregionen er et attraktivt område å etablere seg i, særlig for kvinner. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

2.8.1 Kommunen skal bidra til at Ålesundregionen, næringslivet og kvalitetene i regionen, profileres både nasjonalt og internasjonalt.

Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1 om arbeidet med prosjektet "Byen som regional motor".

Se tiltak 1.1.1.3 og 1.1.3.1

Se tiltak 2.1.1.1 om utarbeidelse av en interkommunal strategisk næringsplan.

Se tiltak 2.1.1.1

Se tiltak 2.1.1.4 om gjennomføringen av prosjektet "Region Ålesund".

Se tiltak 2.1.1.4

2.8.2.1 Øke intensiteten med promotering av kommersielle og offentlige kulturaktiviteter på nett og sosiale medier. Se 6.2.7.1.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Må sees i sammenheng med utarbeidelse av "Kommunedelplan for kultur og fritid".

2.8.2.2 Opprette kulturnettverk for Ålesund og omegn, et samarbeid mellom kommune, næringsliv og frivillig sektor.

Kulturnettverk er opprettet.

Løpende

Ingen.

Må sees i sammenheng med utarbeidelse av "Kommunedelplan for kultur og fritid".

2.8.2 Formidling av kulturtilbud på nasjonalt og internasjonalt nivå, som virkemiddel for rekruttering og attraktivitet.

Næringsliv og kompetanse Mål 2.9: Ålesundregionen inngår i et felles arbeidsmarked omfattende både Søre Sunnmøre og Romsdal. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

2.9.1 Det skal jobbes for å utvide arbeidsmarkedets utstrekning mot Søre Sunnmøre og Molderegionen gjennom Hafast og Møreaksen.

2.9.1.1 Ålesund kommune skal være en aktiv pådriver i arbeid som gjøres av fylkeskommunen og regionrådet.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

2.9.1.2 Gjennom "Kollektivløftet" i prosjektet Region Ålesund skal kommunen arbeide for å få på plass et kollektivtilbud som binder regionen sammen.

Kollektivtilbudet i regionen er styrket.

Løpende

Ingen.

2.9.1.3 Det skal utarbeides en interkommunal areal- og transportplan.

Areal- og transportplan er utarbeidet og vedtatt.

2018

Ingen.

Status

Har søkt klimasatsmidler. Forarbeidet har startet.

Samarbeid i regionen Mål 3.1: Ålesund tar lederskap i samarbeid for å skape utvikling i regionen. Raushet og inkludering skal prege samarbeidet. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

3.1.1 Ålesund skal ta lederskap i regionsamarbeid om:

3.1.1.1 Drifte prosjektet Region Ålesund i samarbeid med nabokommunene og ta initiativ til samarbeid om kommunale planstrategier.

Prosjektet er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Minimumkommunene i Region Ålesund har vedtatt å utarbeide en til to interkommunale planer.

3.1.1.a Areal- og transportplanlegging i regionen, særlig når det gjelder kollektivtrafikk og knutepunktutvikling.

Se tiltak 2.9.1.3 om utarbeidelse av areal- og transportplan.

Se tiltak 2.9.1.3

3.1.1.b Styrking av næringslivet i regionen, for eksempel gjennom en felles strategisk næringsplan.

Se tiltak 2.1.1.1 om utarbeidelse av en interkommunal strategisk næringsplan.

Se tiltak 2.1.1.1

3.1.1.c Styrking av viktige arbeidsplasser for regionen, slik som sykehuset.

3.1.1.c.1 Arbeide for å få etablert nytt soningssenter på Digerneset.

Prosjektet er vedtatt prioritert i statsbudsjettet.

Løpende

Ingen.

I gang.

Se tiltak 1.2.1.a.4 om utarbeiding av områdeplan for Sykehuset.

Se tiltak 1.2.1.a.5

Se tiltak 2.1.2.1 om etablering og flytting av offentlige institusjoner.

Se tiltak 2.1.2.1

Se tiltak 2.1.3.1 om bevaring og utvikling av sentrale funksjoner ved sykehuset.

Se tiltak 2.1.3.1

Se tiltak 2.1.1.4 om gjennomføringen av prosjektet "Region Ålesund" for å styrke regionens omdømme.

Prosjektet er gjennomført.

Løpende

Ingen.

I gang.

3.1.1.d.1 Ivaretas gjennom Sunnmøre kommunale opplæringskontor.

Tiltaket er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Interkommunalt samarbeid.

3.1.1.d.2 Være en aktiv deltaker i faglige samarbeid om kompetanseutviklingstiltak i regi av Sunnmøre regionråd.

Tiltaket er gjennomført.

Løpende

Ingen.

3.1.1.e.1 Arbeide for å få realisert Bypakken.

Bypakken er realisert.

Løpende

Ingen.

3.1.1.e.2 Det skal utarbeides en energi- og klimaplan.

Energi- og klimaplan er utarbeidet.

2017

Ukjent.

3.1.1.d rekruttering av kompetansearbeidskraft og fagpersonell.

3.1.1.e Bærekraftig utvikling og miljøutfordringer som går på tvers av kommunegrensene.

Arbeidet med utformingen av bompengesøknad pågår.

Samarbeid i regionen Mål 3.1: fortsettelse fra forrige side Ålesund tar lederskap i samarbeid for å skape utvikling i regionen. Raushet og inkludering skal prege samarbeidet. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

3.1.1.f utviklingsprosjekter som bidrar til å øke attraktiviteten til regionen.

Se tiltak 2.9.1.3 om utarbeidelse av areal- og transportplan.

Se tiltak 2.9.1.3

Se tiltak 1.1.1.3 om arbeidet med prosjektet "Byen som regional motor".

Se tiltak 1.1.1.3

Se tiltak 2.1.1.4 om gjennomføringen av prosjektet "Region Ålesund".

Se tiltak 2.1.1.4

Se tiltak 1.1.1.3, 1.1.3.1 og 3.1.1.f.1 om arbeidet med prosjektet "Byen som regional motor".

Se tiltak 1.1.1.3, 1.1.3.1 og 3.1.1.f.1

Se tiltak 2.7.1.1 om deltakelse i samhandlingsgruppen for campus.

Se tiltak 2.7.1.1

3.1.1.g Kommunen skal bidra til at det skapes gode samhandlingsareanaer for utvikling i regionen, der både offentlig og privat sektor, utdannings- og forskningsinstitusjoner og sivilt samfunn er med.

Mål 3.2: Ålesund har avklart sin plass i en framtidig kommunestruktur. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

3.2.1 Ålesund skal være en aktiv deltaker i arbeidet med kommunereformen

3.2.1.1 Inngå en intensjonsavtale og fatte beslutning i bystyret.

Intensjonsavtale er inngått og vedtak om sammen-slåing er fattet.

2016

Ukjent.

Intensjonsavtale med Skodje og Sandøy kommune er vedtatt.

3.2.2 Kommunen er åpen for dialog om å etablere en ny og større «byregionkommune».

3.2.2.1 Ålesund kommune er åpen for dialog med andre kommuner. Se tiltaket over.

Se tiltak 3.2.1.1

3.2.3 Når ny kommunestruktur er på plass, skal dagens interkommunale samarbeid vurderes og gjennomgås på nytt.

3.2.3.1 Gjennomføres som et ledd i det videre arbeidet med den nye kommunestrukturen.

Avventer.

Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø Mål 4.1: Ålesund skal sikre lokalsamfunnet ved kriser og alvorlige hendelser. Ålesund har god oversikt over risiko og sårbarhet, jobber forebyggende og har god beredskap. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

4.1.1 Helhetlig ROS-analyse skal gjennomføres for Ålesund kommune.

4.1.1.1 Gjennomføre en ROS-analyse basert på politisk forankring.

Rapport med resultat av analyse foreligger.

2016

Ingen.

Planlagt oppstart august 2016 og ferdigstilles november 2016.

4.1.2 Funn fra ROS-analysen skal følges opp gjennom kommunal planlegging.

4.1.2.1 ROS-analysen skal være førende for all kommunal planlegging.

Andel av kommunale planer som baserer seg på ROS-analysen.

Løpende

Ingen.

4.1.3 Beredskapsplaner skal gjennomføres og holdes oppdatert.

4.1.3.1 Årshjul for oppdatering av beredskapsplaner skal følges.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Planlagt fulgt opp i driftsavtale.

4.1.3.2 Virksomhetsleder har ansvar for å oppdatere beredskapsplaner i henhold til særlovgivning.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Planlagt fulgt opp i driftsavtale.

4.1.4.1 Krisestøtteverktøyet DSB-CIM benyttes for utarbeiding av ROSanalyse i forbindelse med krisehåndtering.

DSB-CIM er i bruk.

Løpende

Ingen.

4.1.4 Relevant krisehåndteringsverktøy skal benyttes aktivt for forebygging og oversikt.

Mål 4.2 Ålesund har en robust og sikker vannforsyning og trygge avløpsløsninger som ivaretar miljø og helse. Det er nok slukkevann med tilstrekkelig trykk. Strategi

4.2.1 Drikkevannskilden skal sikres mot akutt og kontinuerlig forurensningsfare fra aktivitet i nedslagsfeltet. På lang sikt er det et mål at E39 legges utenom nedslagsfeltet til Brusdalsvatnet.

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

4.2.0.1 Revidere kommunedelplaner for vann og avløp; Hovedplan for vannforsyning 2014-2024, og Hovedplan avløp 2011-2020. Tilhørende handlingsprogram skal revideres hvert år som grunnlag for økonomiplan.

Planer er revidert og vedtatt.

2017

Ingen.

Det er behov for revidering av hovedplanene, planlagt oppstart høst 2016, vedtak i 2017. Planlegger å lage en felles hovedplan for vann og avløp.

4.2.1.1 Gi innspill til statlige myndigheter ved planlegging av ny E39.

Innspill er gitt.

Løpende

Ingen.

Er i dialog med Statens vegvesen.

4.2.1.2 Innføre hensynssoner i kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer.

Arealplan foreligger og det er fattet vedtak i bystyret.

2016

Ingen.

Har vært på høring. Arealplan, bestemmelser og retningslinjer vedtas høsten 2016.

4.2.1.3 Løpende oppfølging av kapittel 22 i Bestemmelser og retningslinjer for arealplan, inkludert Brusdalsskjønnet 1972, forurensningsloven, planog bygningsloven samt øvrig relevante lover og forskrifter. Se tiltak 4.2.1.2

Tilsyn i nedslagsfeltet er gjennomført, og tiltak iverksatt ved eventuelle funn. Bygninger og avløpsanlegg er godkjent.

Løpende

Ingen.

Registrering av eiendommer i nedslagsfeltet er utført. Løpende kontroll av forurensningskilder i nedslagsfeltet.

Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø Mål 4.2 fortsettelse fra forrige side Ålesund har en robust og sikker vannforsyning og trygge avløpsløsninger som ivaretar miljø og helse. Det er nok slukkevann med tilstrekkelig trykk. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

4.2.2 Reservevannforsyning skal etableres.

4.2.2.1 Bygge nytt vannbehandlingsanlegg , se tiltak i Hovedplan for vannforsyning 2014-2024, kapittel 3.2.3.

Anlegg er bygd.

2020

Selvkost.

Planlegging i gang. Sak til Bystyret høsten 2016.

4.2.3 Drikkevannsforsyningen på Ellingsøya må avklares gjennom ROS-analyse.

4.2.3.1 Gjennomføre ROS-analyse, se tiltak i Hovedplan for vannforsyning, kapittel 3.8.3.

At rapport med resultat av analyse foreligger.

2016

Ingen.

Ikke startet opp. Utarbeides i samarbeid med de private vannverkene på Ellingsøya.

4.2.4 Takten på rørfornying i både vann- og avløpsnettet skal være minst på anbefalt nasjonalt nivå.

4.2.4.1 Gjennomføre rørfornying, minst 1,2 % fornying for vann og 1 % fornying for avløp. Se kapittel 3.3.3 i hovedplan vannforsyning og kapittel 3.2.3 i hovedplan avløp.

Prosentvis rørfornying hvert år.

Løpende

Selvkost.

4.2.4.2 Utarbeide plan for ledningsfornying.

At planen er utarbeidet og revideres årlig.

Løpende

Selvkost.

Arbeidet er i gang og planen skal revideres hvert år.

4.2.5.1 Gjøre nødvendige tiltak på kommunale renseanlegg slik at krav i utslippstillatelsen er oppfylt.

Renseanleggene oppfyller kravene i utslippstillatelsen.

Løpende

Selvkost.

I gang. Har søkt om ny utslippstillatelse for kap. 14-anlegg. Utreder samarbeid med Sula kommune.

4.2.5.2 Sanere kommunale direkteutslipp av avløpsvann.

Kommunale direkteutslipp er sanert.

2020

Selvkost.

I gang. Krav i utslippstillatelsen.

4.2.5.3 Utarbeide ROS-analyse for kommunale avløpsanlegg.

Rapport med resultat av analyse foreligger.

2019

Selvkost.

Ikke startet opp.

4.2.5.4 Utarbeide plan for systematisk tilsyn med avløpsanlegg.

Plan er utarbeidet.

Løpende

Selvkost.

Ikke startet opp. Forskrift om gebyr er på høring.

4.2.5.5 Kontrollere eksisterende avløpsanlegg og gi eventuelle pålegg om utbedringer. Tilsynsordning i egen regi eller samarbeid med andre.

Tilsyn er utført.

Løpende

Selvkost.

Forskrift om gebyr er ute på høring. Felles tilsynsordning for flere kommuner er under utredning.

4.2.6 Kommunen skal etablere nye avløpsrenseanlegg eller utvide eksisterende anlegg/nett.

4.2.6.1 Bygging av nye renseanlegg eller etablere overføringsledninger til andre renseanlegg. Gjelder Ellingsøy, Tørla og Emblem.

Anlegget er bygd.

2020

Selvkost.

Flere tiltak i Hovedplan avløp 2011-2020, se kapittel 3.3.3. Utredning er i gang, bl.a. samarbeid med Sula kommune. Avklaringer om dette blir et tema i arbeidet med rullering av hovedplan avløp.

4.2.7 Kommunen skal i størst mulig grad kreve at eiendommer tilknyttes felles avløpsanlegg.

4.2.7.1 Kreve at eiendommer tilknyttes felles avløpsanlegg der det er etablert og det er fornuftig i kost/ nytte perspektiv.

Eiendommer er tilknyttet offentlig eller felles privat avløpsanlegg.

Løpende

Selvkost.

Nye retningslinjer for kostnadsgrense for krav om tilknytning til offentlig anlegg er utarbeidet.

4.2.5 Kommunale renseanlegg skal oppgraderes for å oppfylle gjeldende rensekrav, og kommunen skal ha rutiner for å sikre at alle avløpsanlegg, både private og kommunale, fungerer godt.

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

4.2.8 Slukkevannskapasitet må vurderes i alle plansaker.

4.2.8.1 Løpende plansaksbehandling. Viser til Bestemmelser og retningslinjer for arealplan, se kapittel 7. Det er også krav om utarbeidelse av VA-rammeplan.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

4.2.9 Tilgangen for framføring av offentlig og privat infrastruktur i veg og gategrunn skal være sikret.

4.2.9.1 Regulert og sikret gjennom Veglova §32 med forskrift.

Loven følges.

Løpende

Ingen.

4.2.9.2 Samordningsportalen og samordningsprosedyrene skal utvikles og benyttes, slik at kostnadene og ulempene ved tiltak blir minst mulig.

Kostnadene og ulempene er redusert.

Løpende

Ingen.

4.2.9.3 Alle nye tekniske anlegg skal bygges på en slik måte at det ikke skaper unødvendige kostnader for samfunn eller andre aktører ved senere reparasjon eller utbedring.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ukjent.

4.2.9.4 Få på plass avtaler som bedre regulerer kostnader mellom ledningseiere.

Ny avtale foreligger.

Avventer

Ukjent.

Status

Mål: 4.3: Ålesund er godt rustet for å håndtere klimaendringene og har gode løsninger for håndtering av økte nedbørsmengder og havnivåstigning. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

4.3.1 Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt, og på en miljømessig riktig måte. Lokal overvannshåndtering skal skje i tre trinn; fange opp og infiltrere alt regn, forsinke og fordrøye, sikre trygge flomveger.

4.3.1.1 Skal ivaretas i løpend planog byggesaksarbeid. Viser til Bestemmelser og retningslinjer for arealplan, kap 7.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

4.3.1.2 Oppdatere lokale normer og reglement med hensyn til klimatilpasninger.

Normer og reglement er revidert.

Løpende

Selvkost.

I gang. VA-norm er revidert. Revidering av sanitærreglement er ikke startet.

4.3.1.3 Tverrfaglig overvannsprosjekt med fokus på problemstillingene knyttet til overvannshåndtering.

Rutiner mellom ulike virksomheter er etablert.

Løpende

Ingen.

I gang.

Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø Mål 4.3: fortsettelse fra forrige side Ålesund er godt rustet for å håndtere klimaendringene og har gode løsninger for håndtering av økte nedbørsmengder og havnivåstigning Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

4.3.2 Krav til klimatilpasninger skal stilles tidligst mulig i arealplanprosessene. Naturlige vannveier, små bekker og elver skal sikres i utbyggingsområder.

4.3.2.1 Sikres gjennom løpende plan og byggesaksbehandling. Viser til Bestemmelser og retningslinjer for arealplan, se kapittel 6-7.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

4.3.3 Nye utbyggingsprosjekter skal ta høyde for havnivåstigningen, og eldre bebyggelse i faresonen må vurderes.

4.3.3.1 Havnivåstigningen skal vurderes i alle reguleringsplaner hvor det er relevant.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

4.4.1 IKT-løsningene skal lokaliseres i sikre og riktige lokaler.

4.4.1.1 Etablere et felles serverrom for E-kommune Sunnmøre i lokaler som tilfredsstiller Uninett/ Statsbygg sine forskrifter for viktige offentlige datarom og med reservelokasjon for «Disaster Recovery». Løsning for backup og backupmedia etableres fysisk atskilt og minst 300m fra hovedserverrom.

Felles serverrom er etablert.

2019

8 millioner kroner.

Prosjektet er selvfinansierende og gir leieinntekter til avdrag og renter. Er lagt inn i økonomiplanen.

4.4.2 IKT-infrastrukturen skal være slik at det ved brudd i en forbindelse ikke fører til nedetid for brukerne.

4.4.2.1 Det kommunale data- og telenettet bygges ut for høy oppetid og god kapasitet, og der det er gjennomførbart etableres redundans for kontinuerlig service også ved fiberbrudd.

Nettet er utbygd og nedetiden er redusert.

Løpende

1-2 millioner kroner per år.

Innarbeidet i økonomiplanen.

Mål 4.4: Ålesund har sikre og stabile IKT-tjenester.

Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø Mål 4.5: Ålesund har en miljø- og klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggere og næringsliv også skal ha det. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

4.5.1 Ålesund kommune skal sikre et bærende kompetansemiljø innenfor avfallshåndtering. Ressursene i avfallet skal utnyttes best mulig og i tråd med nasjonale og lokale miljømål. Andelen av avfallet som blir sortert til materialgjenvinning skal økes til 50 % i 2020. Beste tilgjengelige løsninger for innsamling av avfall skal velges. Fellessystemer for innsamling av avfall, slik som nedgravde løsninger, skal foretrekkes i tettbygde strøk.

4.5.1.1 Ha en rullerende kompetanseplan for å sikre kompetansemiljøet innenfor avfallshåndtering.

Ha en gjeldende kompetanseplan. Deltakelse på kurs/ konferanser.

Løpende

Ingen.

4.5.1.2 Andel avfall til materialgjenvinning og energigjenvinning skal samlet sett være over 80 %. Materialgjenvinningen skal ha nådd 50 % i 2020.

Andel av avfall som blir gjenvunnet.

2020

Ingen.

4.5.1.3 I nye reguleringsplaner skal fellessystemer for innsamling av avfall, slik som nedgravde løsninger vurderes. Uttale fra relevante faglige enheter, herunder ÅRIM, skal innhentes i slike saker.

Fellessystemer for innsamling av avfall velges der dette er formålstjenlig.

Løpende

Selvkost.

4.5.2.1 Bruke ny teknologi for å øke sorteringsgrad av avfallet.

Økt gjenvinningsgrad.

Løpende

Ukjent.

4.5.2.2 Alle nye bygg i Ålesund kommunes regi skal ha lavenergistandard.

Hvor stor andel av nye bygg som har lavenergistandard.

Løpende

Ukjent. Må utredes.

4.5.2.3 Alle nye bygg i Ålesund kommunes regi skal være tilknyttet fjernvarmenettet. Se fjernvarmebestemmelsene i arealplanen.

Hvor stor andel av nye bygg som er tilknyttet fjernvarmenett.

Løpende

Ukjent. Må utredes.

4.5.2.4 Ansette en miljøvernleder som har det overordnede ansvaret for at Ålesund har en miljø- og klimavennlig drift og forvaltning og som samarbeider med innbyggere og næringsliv for at de også skal ha det.

Miljøvernleder er ansatt.

Etter 2020.

700 000 ,-

Miljøvernoppgavene er per i dag fordelt i organisasjonen.

Se tiltak 3.1.1.e.2 om utarbeidelsen av en klima- og energiplan.

Se tiltak 3.1.1.e.2

Se tiltak 1.4.2.1 som omhandler forpliktende samarbeid med fylkeskommune og nabokommunene om et kollektivløft.

Se tiltak 1.4.2.1

Se tiltak 1.4.2.1. Ivaretas også gjennom prosjektet "Region Ålesund".

4.5.2 Ålesund skal være en ledende ENØK-by. Ålesund kommune skal være en foregangskommune for bygging av hus med lavenergistandard. Kommunen skal drive utstrakt enøk-arbeid i egne bygg. Tilknytning til fjernvarmenettet er prioritert.

4.5.3 Ålesund kommune skal aktivt bidra til å nå Stortingets klimamål fra 2015 om 40 prosent reduksjon av klimagasser innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Status

Er i gang med etablering av slagganlegg på Bingsa.

Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø Mål 4.5: fortsettelse fra forrige side Ålesund har en miljø- og klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggere og næringsliv også skal ha det. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

4.5.3 Ålesund kommune skal aktivt bidra til å nå Stortingets klimamål fra 2015 om 40 prosent reduksjon av klimagasser innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

4.5.3.1 Ålesund kommune skal arbeide for å komme med i statlig støtteordninger for å sikre finansiering av miljøvennlig transport, eksempelvis bymiljøavtale, belønningsordning ol. Se også tiltak 1.4.2.1

Er med i statlig støtteordning.

Løpende

Ingen.

Har hatt møte med SD og KMD om bymiljøavtale. Har sendt høringsinnspill til NTP om dette.

4.5.3.2 Se Bypakkens tiltak for miljøvennlig transport. Se også tiltak 1.4.2.2

Se Bypakken.

Løpende

Se Bypakken.

I Bypakken jobbes det med flere tiltak for miljøvennlig transport.

4.5.3.a.1 Det må avklares hvor stor andel av befolkningen som opplever støy og luftforurensning over anbefalte grenseverdier.

Tiltaket er avklart.

2017

500 000,-

Noen tall er tilgjengelig i offentlige databaser.

4.5.3.a.2 Utrede hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere andel av befolkningen som utsettes for støy over 38db utendørs.

Forslag til tiltak foreligger.

2018

200 000,-

Tall er tilgjengelig i offentlige databaser.

4.5.3.a.3 Utrede hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere andel av befolkningen som utsettes for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM10) over nasjonale mål.

Forslag til tiltak foreligger.

2018

150 000,-

Tall er tilgjengelig i offentlige databaser.

4.5.3.a.4 Utrede hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere andel av befolkningen som utsettes for timemiddelkonsentrasjoner av NO2 over nasjonale mål.

Forslag til tiltak foreligger.

2018

150 000,-

Tall er tilgjengelig i offentlige databaser.

4.5.4 Tiltak i den foreslåtte bypakken slik som bygging av miljølokk og tunnel samt andre støyreduserende tiltak vil bidra til å redusere antallet som opplever støy og luftforurensing.

4.5.4.1 Se Bypakken.

Se Bypakken.

4.5.5 Fortetting fører til at flere bor i byområdet der det allerede er høye støynivåer og luftforurensing. Kommunen skal synliggjøre områder med potensielle støy- og luftforurensingsproblemer, og utbyggere bevisstgjøres på at spesielle hensyn er nødvendig.

4.5.5.1 Synliggjøringen er gjort i kommuneplanen. Må synliggjøres i den løpende planog byggesaksbehandlingen.

Tiltaket er gjennomført.

Løpende

Ingen.

I gang.

4.5.6 Ålesund kommune skal treffe tiltak på dager og perioder med høy luftforurensing.

4.5.6.1 I perioder med høy luftforurensning skal de mest trafikkerte gatene i sentrum kostes tre ganger i uken.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Økning i budsjettramme.

Per i dag skal de mest trafikkerte gatene kostes to ganger i uken.

4.5.3.a Ålesund skal redusere andelen av befolkningen som opplever støy og luftforurensing over anbefalte grenseverdier.

Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø Mål 4.6: Fjordsystemene i og rundt Ålesund har en tilfredsstillende forurensingssituasjon. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

4.6.1 Borgundfjordprosjektet skal fullføres i samarbeid med Miljødirektoratet og Fylkesmannen.

4.6.1.1 Jevnlige prosjektmøter med Miljødirektoratet, Fylkesmannen og Kystverket. Mudring/ tildekking og etablering av strandkantdeponi oppstart høsten 2018.

Ta analyser av prøver fra sjøbunnen for å sjekke om man har redusert nivået av miljøgifter til ønsket nivå.

Må trolig gå over flere år.

Usikkert. I tiltaksplanen er kostnaden for selve oppryddingen oppgitt til 70 - 180 millioner kroner, der Miljødirektoratet vil bidra med inntil 75 % av kostnadene.

I 2016 skal det utredes hvilken av de aktuelle deponilokalitetene som er mest aktuell. Det skal også utføres marinarkeologiske undersøkelser i de aktuelle tiltaksområdene i henhold til tiltaksplanen. Planlagt oppstart høsten 2018.

4.6.2 Tiltak for opprydding av miljøgifter skal søkes gjennomført i samarbeid med Kystverket og grunneiere.

4.6.2.1 Inngå en bindende samarbeidsavtale med Kystverket i forbindelse med deres farledsprosjekt.

Avtalen er inngått.

2016

5 000,-

Dialog med Kystverket for å utarbeide en samarbeidsavtale er i gang.

4.6.3 Det skal søkes å oppnå samnytte mellom byutviklingsprosjekter og opprydding av miljøgifter.

4.6.3.1 Ved valg av lokalitet for strandkantdeponi vil man søke å oppnå samnytte med byutviklingsprosjekter.

Endelig valg av lokalitet for strandkantdeponi vil bestemme hvilket byutviklingsprosjekt man kan oppnå samnytte med.

2016

25 000,-

Prosjektbeskrivelse for konsulent ang. utredning av deponilokalitet er under arbeid.

Barn og unge Mål 5.1: Det er sammenheng mellom demografi, lokaliseringer og dimensjonering av tjenester. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

5.1.1 Skolekretsgrensene kan justeres med tanke på riktig ressursutnyttelse.

5.1.1.1 Skolekretsgrensene tas opp til vurdering annet hvert år.

Utredet og administrativt og politisk behandlet.

2017

Ingen.

Oppstart 2017.

5.1.2 Kommunen skal sørge for at boligområder ikke utbygges før barnehageog skoletilbudene og andre velferdstjenester er sikret.

5.1.2.1 Helsestasjons- og skolehelsekapasiteten, sosiale og andre hjelpetiltak skal inngå når tjenestedimensjonering i boligområder utredes, detaljreguleres og vedtas.

Vurderinger og anbefalinger er innarbeidet i utredningsog plandokumenter.

Løpende

Ingen.

5.1.2.2 I bydelene skal nødvendig barnehageog skolekapasitet følge og være i samsvar med befolkningsutviklingen. Når nye boligområder planlegges/reguleres skal VH Plan og bygning informere Team kultur- og oppvekst og Team helse og velferd.

Vurderinger og anbefalinger er innarbeidet i utredningsog plandokumenter.

Løpende

Ingen.

5.1.3.1 Status for barnehagekapasiteten rapporteres ved hvert hovedopptak. Barnehagene rapporterer tertialvis.

Rapport foreligger.

Løpende

Ingen.

5.1.3.2 Status for skolekapasiteten rapporteres per 1. oktober hvert år.

Rapport foreligger.

Løpende

Ingen.

5.1.4.3 Alle med rett til plass skal tilbys plass i egen kommune.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Se tiltak 5.1.3.1 om rapportering på barnehagekapasitet.

Se tiltak 5.1.3.1

5.1.5.1 Legge til rette for kostnadseffektive bygg og drift av kommunale barnehager.

Kostnadseffektiv drift kan dokumenteres.

Løpende

Ingen.

5.1.5.2 Gjennomføre en felles brukerundersøkelser blant foreldre i barnehagene for å måle kvaliteten hvert tredje år. De private barnehagene inviteres til å delta.

Brukerundersøkelse er gjennomført.

Løpende

Ingen.

5.1.3 Kommunen skal fortløpende analysere barnehageog skolekapasiteten.

5.1.4 Det skal være full barnehagedekning med geografisk spredning av tjenestetilbudet.

5.1.5 Kommunale og private barnehager skal ha god kvalitet og kostnadseffektiv drift.

Se tiltak 5.1.3.1

Skal benyttes i kvalitetsarbeid.

Barn og unge Mål 5.1: fortsettelse fra forrige side: Det er sammenheng mellom demografi, lokaliseringer og dimensjonering av tjenester. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

5.1.5 Kommunale og private barnehager skal ha god kvalitet og kostnadseffektiv drift.

5.1.5.3 Bygge ut og drifte barnehagekapasiteten på Ellingsøy, først og fremst med en utegruppe på 18 barn i 2017.

Bygg kan disponeres og drift er iverksatt.

2017

80 000 ,- per plass, totalt ca. 1,4 millioner kroner per år.

Egen sak høst 2016

5.1.5.4 Kvennaneset barnehage videreføres med ny 10-års leiekontrakt .

Ny leiekontrakt er inngått senest desember 2016.

2017

Drift og husleie er innarbeidet i økonomiplanen.

Egen sak høst 2016.

5.1.5.5 Alle barnehagene i Ålesund skal oppfylle norm for pedagogisk bemanning.

Pedagognormen er oppfylt i alle kommunale barnehager.

2017

Ca. 870 000 ,-

Det er laget tiltak for 2017 der alle skal oppfylle pedagognorm i løpet av 2016.

Mål 5.2: Kommunen har system og ordninger for dialog med foreldre og barn slik at deres interesser og behov ivaretas. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

5.2.1 Kommunen skal gjennomføre brukerdialog, utøve og utvikle tjenestene med utgangspunkt i barn og foreldres behov.

5.2.1.1 Virksomhetene utfører brukerundersøkelser. Målgrupper er foreldre og barn. Undersøkelse og metodebruk tilpasses barn og unge.

Brukerundersøkelse er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Skal benyttes i planer og tiltak.

5.2.1.2 Skolen oppretter samarbeidsutvalg og foreldrearbeidsutvalg per 15. september hvert år.

Tiltaket er gjennomført.

Løpende

Ingen.

5.2.2.1 Foreldre, barn og ungdom sine personlige behov, ønsker og forslag til løsninger og personlige ansvar, legges til grunn når tjenester ytes.

Personlige tjenestebehov kan dokumenteres og er benyttet.

Løpende

Ingen.

5.2.2.2 Virksomhetene skal dokumentere at "Barns rett til medvirkning" § 3 i barnehageloven, er iverksatt.

"Barns rett til medvirkning" følges opp og er iverksatt.

Løpende

Ingen.

5.2.3.1 Tverrfaglig og helhetlig planlegging sikres gjennom interne og fastsatte samarbeidsprosedyrer.

Tverrfaglig samarbeid og medvirkning kan dokumenteres.

Løpende

Ingen.

Se tiltak 1.2.1.2 som omhandler dialog med fagpersonell ved områdeplaner utredes.

Se tiltak 1.2.1.2

5.2.2 Kommunen skal utvikle rutiner og systemer for å lytte til barn og ungdom ved utforming av individuelle og generelle tjenestetilbud.

5.2.3 Det skal tilrettelegges for helhetlig planlegging som sikrer boliger for ulike husstandstyper, lekeområder, trafikale forhold, nærhet til barnehage, skole og fritidstiltak (se også kapitlet om by- og stedsutvikling).

Se tiltak 1.2.1.2

Barn og unge Mål 5.2: fortsettelse fra forrige side: Kommunen har system og ordninger for dialog med foreldre og barn slik at deres interesser og behov ivaretas. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

5.2.4 Foreldre fra andre kulturer skal ivaretas gjennom informasjon om norske samfunnsforhold, ansvar og hvilke muligheter som finnes for familier og barn.

5.2.4.1 Skilting, papir- og nettbasert informasjon oversettes til relevante språk og vedlikeholdes. Utarbeides også i dialog med innbyggere fra andre land og kulturer.

Informasjonen finnes, er oppdatert og er gjenstand for brukertester.

Løpende

Ingen.

5.2.4.2 Det skal utarbeides en integreringsplan for minoritetsspråklige barn og unge.

Plan er utarbeidet og vedtatt.

2017

Ingen.

Egen sak høsten 2017.

Mål 5.3: Helsetjenester, barnevern, barnehager, skoler og SFO har tilfredsstillende grunnbemanning og riktig kompetanse. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

5.3.1 Kompetansen i tjenestene for barn og unge skal styrkes og tilpasses behov og samfunnsforhold.

5.3.1.1 Psykiske helsetjenester ovenfor barn og unge styrkes i samsvar med sentrale føringer, tilskuddsordninger, og ved tilsetting av relevant kompetanse. Behov 3 årsverk.

Tiltaket er trinnvis iverksatt.

2020

2 millioner kroner.

Eventuell statlig medfiansiering søkes.

5.3.1.2 Helsesøstertjenesten styrkes med 6 årsverk.

Tiltaket er trinnvis iverksatt.

2019/ 2020

3,9 millioner kroner.

Eventuell statlig medfinansiering søkes.

5.3.1.3 Jordmortjenesten styrkes med 2 årsverk.

Tiltaket er trinnvis iverksatt.

2019/ 2020

1,3 millioner kroner.

Eventuell statlig medfinansiering søkes.

5.3.1.4 Barnevernet styrkes med 4 årsverk.

Tiltaket er trinnvis iverksatt.

2020

2,6 millioner kroner.

Eventuell statlig medfinansiering søkes.

5.3.1.5 Det skal legges til rette for å beholde og rekruttere kompetanse innenfor psykisk helse i tjenester for barn og unge.

Ressurser og kompetanse kan dokumenteres.

Løpende

Ingen.

5.3.1.6 Rekruttere miljøterapeuter til skolen - spesielt med tanke på utfordringer i forhold til barn og unges psykiske helse.

Ressurser og kompetanse kan dokumenteres.

Løpende

Ingen.

5.3.1.7 På barnehageområdet skal det til en hver tid være utarbeidet kompetanseplan i samsvar med konseptet "Fremtidens barnehage". Denne revideres årlig.

Kompetanseplanen er revidert.

Løpende

Ingen.

Barn og unge Mål 5.3: fortsettelse fra forrige side: Helsetjenester, barnevern, barnehager, skoler og SFO har tilfredsstillende grunnbemanning og riktig kompetanse Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

5.3.1 Kompetansen i tjenestene for barn og unge skal styrkes og tilpasses behov og samfunnsforhold.

5.3.1.8 Barnehageområdet utvikles i samsvar med "Strategiplan for kvalitet" i barnehagene.

Rapport foreligger. Strategi følges opp årlig.

Løpende

Ingen.

Danner grunnlag for årlig oppfølging.

5.3.1.9 Videreutdanning for lærere i henhold til ny kompetanseforskrift. 30 studiepoeng i basisfag barneskole og 60 studiepoeng basisfag ungdomsskole.

Rapport foreligger.

Løpende

Ingen.

Danner grunnlag for årlig oppfølging.

5.3.1.10 Videreutdanning i henhold til kompetanse for kvalitet.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

5.3.1.11 Styrke skolenes bemanning/ kompetanse for løpende mottak av minoritetsspråklige elever.

Tiltak er gjennomført.

2017

1 million kroner pr. år.

5.3.2.1 VH Barn og familie ved Ressurs- Tiltak er gjennomført. basen videreutvikler sitt lavterskeltilbud til barn og ungdom med psykiske lidelser ved styrket bemanning, organisering og samarbeid med andre.

Løpende

Ingen.

Se tiltak 5.3.1.1 om styrking av psykiske helsetjenester ovenfor barn og unge.

Se tiltak 5.3.1.1

5.3.2 Det skal etableres kommunalt lavterskeltilbud til barn med psykiske lidelser (helsesøstre og psykolog).

Se tiltak 5.3.1.1

Egen sak høst 2017.

Se tiltak 5.3.1.1

Mål 5.4: Tverrfaglig samarbeid, tidlig innsats og forebygging hjelper barn, ungdom og foreldre til å mestre og overvinne vansker i hjem, barnehage og skole. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

5.4.1 Samlokalisering av tjenester skal styrke det tverr-faglige samarbeidet rettet mot barn og unge.

5.4.1.1 Moa og Blindheim helsestasjon slås sammen og bli en del av Moa familiesenter med ansvar for helsestasjon for ungdom og skolehelse tjenester i indre bydeler og andre tjenester.

Nye lokaler er tatt i bruk i samarbeid med VH Barn og familie ved ressursbasen.

2018

Ingen.

5.4.1.2 Det etableres et alternativt opplæringstilbud for barnetrinnet. Tiltaket gis navnet Løftet.

Tiltak er etablert.

2017

Uavklart, utredes i forslaget.

5.4.1.3 Tverrfaglig forebyggingssystem utarbeidet i samsvar med BySak 00/16; Forebygging og tidlig innsats barn, unge og foreldre, iverksettes.

Systemet er iverksatt med praktiske tiltak, riktig kompetanse, resultatkrav og oppnådde effekter.

2017

Ingen.

Status

Egen sak høst 2016.

Barn og unge Mål 5.5: Frafallet fra videregående skole er halvert. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

5.5.0.1 Videreføre pågående prosjekt og samarbeidstiltak mellom kommunen og fylkeskommunen/lokale skoler mht. å forebygge at ungdom faller ut.

Tilstandsrapport foreligger per september hvert år.

Løpende

Ingen.

Status

Mål 5.6: Grunnskolene gir elevene tilpasset opplæring og motiverende læringsmiljø. Det er god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

5.6.1 Skoleeierstrategien, som er kommunens styringsdokument for skolen, skal ha gode mål og tiltak for å nå målet om tilpasset opplæring og et motiverende læringsmiljø.

5.6.1.1 Det skal utarbeides felles kommunale strategier for opplæring i grunnleggende ferdigheter.

Strategi er utarbeidet og vedtatt.

2017

Ingen.

Egen sak høst 2017.

5.6.1.2 Kvalitetskriteriene for skole og PPT rulleres og konkretiseres gjennom målbare indikatorer.

Kvalitetskriteriene er utarbeidet og vedtatt.

2018

Ingen.

Egen sak høst 2018.

5.6.1.3 Skolene skal årlig evaluere/ vurdere effekten av egen organisering av spesialundervisning og tilpasset opplæring.

Rapport med analyse foreligger 1. oktober hvert år.

Løpende

Ingen.

Egen sak hver høst.

Mål 5.7 Kommunen har godkjente skoler med tilstrekkelig areal, tidsmessig riktig utstyr og trygge uteområder som stimulerer til fysisk aktivitet Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

5.7.1 Kommunen skal ha rutiner for ansvarsfordeling som bidrar til raskere godkjenning av skolebygg etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.

5.7.1.1 Alle barnehager og skoler i Ålesund skal være godkjente etter forskrift om miljørettet helsevern.

80 % av skolebyggene og 100 % av barnehagene er godkjente etter forskrift om miljørettet helsevern.

2020

Ukjent.

5.7.1.2 Forum for vedlikehold utarbeider årlig handlingsplan med ansvarsfordeling i arbeidet med oppfylling av forskrift om miljørettet helsevern i skoler.

80 % av skolebyggene er godkjente etter forskrift om miljørettet helsevern.

20172020

Ingen.

5.7.2.1 Rullering av handlingsplanen for investering i undervisningsbygg.

Handlingsplan med balanse mellom behov og investeringsramme.

2018

Ingen.

5.7.2 Det skal legges til rette for at skolebygningene og skolenes uteareal har mer likeverdig kvalitet, og at skolene har tilgang på ulike spesialrom.

Status

Rulleres årlig.

Barn og unge Mål 5.7: Fortsettelse fra forrige side: Kommunen har godkjente skoler med tilstrekkelig areal, tidsmessig riktig utstyr og trygge uteområder som stimulerer til fysisk aktivitet. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

5.7.3 Uteområdene skal være en likeverdig del av skoleanlegget, og skal opparbeides, driftes og utvikles samtidig med skolene.

5.7.3.1 Det skal utarbeides en prioriteringsliste mellom de forskjellige skolenes uteområder.

Ha samme syklus og oppfølging som skolekapasitetsplanen.

2018

Ingen.

5.7.4 Uteområdene skal ha god kvalitet og stimulere til fysisk aktivitet og bidra til et godt skolemiljø. Elevene skal involveres i utforming av uteområdene.

5.7.4.1 Skolen skal i samarbeid med FAU og elevrådet, utarbeide en plan for hvilke aktiviteter og lekeapparat de ønsker i skolens uteareal. Denne planen skal si noe om deres prioritering mellom de ulike tingene de setter opp. Den skal ligge fast til alt er utbedret.

Plan er utarbeidet og vedtatt.

2020

Ingen.

5.7.5 Kommunen skal sørge for at barnehager og skoler, uansett bygningsmessig alder, har likeverdige tekniske og IKT-baserte fasiliteter og hjelpemidler.

5.7.5.1 Det skal opprettes en sentral IKT-pott for skolene, som også har føringer på ulike fordelingsnøkler mellom midler fra potten og midler skolen selv må avse.

IKT-pott er opprettet.

2019

Ingen.

Status

Mål 5.8: Barn og unge involveres aktivt i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

5.8.1 Ungdomsrådets rolle i lokaldemokratiet skal styrkes. Barn og unges stemme i politiske beslutningsprosesser skal styrkes.

5.8.1.1 Ungdomsrådet skal være høringsinstans i alle saker som gjelder barn og unge.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

5.8.1.2 Når planer eller tiltak som gjelder barn og unge skal utarbeides bør ungdomsrådet kontaktes som rådgivende organ for å gi innspill før planer legges ut på høring og tiltak iverksettes.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

5.8.2.1 Skolene skal bruke den fastlagte "Ålesundsmodellen" - der skole, arbeidsliv og demokrati er sentralt i opplæringen for 5. - 10. trinn.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

5.8.2 Lokaldemokratiet skal være et viktig tema i elevrådsarbeidet ved skolene. Elevene skal få praktisk erfaring i hvordan de kan delta i lokaldemokratiske beslutningsprosesser. Se også kapittel om by- og stedsutvikling.

Status

Kultur og fritid Mål 6.1: Kommunen bistår og legger til rette for organisert og uorganisert frivillighet. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

6.1.1 Frivilligsentralen skal være en viktig aktør i arbeidet med å utvikle organisert og uorganisert frivillighet.

6.1.1.1 Ålesund frivilligsentral styrkes med ett årsverk for tilrettelegger.

Ansettelse er foretatt.

2020

700 000 ,-

I gang. Se tiltak 7.5.2.1

6.1.2 Kommunen skal ha systematisk dialog med frivilligheten og tilby opplæring i frivillighets- og organisasjonsarbeid.

6.1.2.1 Kommunen skal minst to gang i året ha dialog med musikkråd, idrettsråd og andre frivillige.

Dialogmøter er gjennomført.

Løpende

Ingen.

I gang.

6.1.3 Kommunen skal legge til rette for at frivilligheten kan være et supplement til helse og omsorgstjenestene, blant annet gjennom forpliktende samvær mellom frivillige og brukere av kommunale tjenester og ulike dagaktivitetstilbud. Se også kapittel om helse og velferd.

6.1.3.1 Frivilligsentralen og enkeltvirksomheter inngår gjensidige samarbeid og utvikler nye eller styrker eksisterende velferdstilbud der frivillige bidrar.

Innarbeidet i alle relevante driftsavtaler

2020

Ingen.

Iverksatt i noen driftsavtaler.

6.1.3.2 Frivilligsentralen eller andre kommunale instanser tar ansvar for rekruttering av frivillige, ved behov opplæring. Ansvaret for eventuell medfinansiering av tiltak har den enkelte virksomhet som også er ansvarlig for tiltaket.

Tiltaket er gjennomført.

2017

Ingen.

Iverksatt.

Mål 6.2: Ålesund er et kulturelt midtpunkt på Nord-Vestlandet for alle aldersgrupper. Kulturarven brukes aktivt og videreføres til kommende generasjoner. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

6.2.1 Kommunen skal samarbeide med nabokommunene om regionale kulturtiltak og kulturfaglig kompetanse. Kommunen skal samarbeide med regionale og sentrale kulturinstitusjoner. (Se også kapittel om samarbeid i regionen.)

6.2.1.1 Ålesund kommune skal samarbeide med fylkeskommunen om kjøp av kulturkvartal.

Samarbeid er etablert og innarbeidet i kulturplan.

2020

Ingen.

I dialog.

6.2.2 Byens kulturarv skal ivaretas og brukes gjennom samarbeid mellom offentlige og private. Kulturarven skal videreføres til kommende generasjoner. (Se også kapittel om by- og stedsutvikling.)

6.2.2.1 Ålesund kommune skal prioritere kulturminnearbeidet ved å ivareta bygningsmassen og styrke kompetansen på området.

Kompetanse på området er styrket.

2019

Uavklart.

Under utarbeidelse i ny kulturplan.

6.2.3 Kommunen skal legge til rette for etablering av profesjonelle fritids- og kulturtilbud.

6.2.3.1 Bidra til å etablere et kunstnerfellesskap på gateplan i Ålesund sentrum.

Plan om kunstner-fellesskap er utarbeidet og vedtatt.

2020

Ingen.

Under utarbeidelse i ny kulturplan.

6.2.3.2 Bidra til at Barne- og ungdomsteateret fortsatt har fast scene i Ålesund sentrum.

Etablert fast scene for ungdomsteateret.

2020

Ingen.

Løpende.

Kultur og fritid Mål 6.2: Fortsettelse fra forrige side Ålesund er et kulturelt midtpunkt på Nordvestlandet for alle aldersgrupper. Kulturarven brukes aktivt og videreføres til kommende generasjoner. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

6.2.3 Kommunen skal legge til rette for etablering av profesjonelle fritids- og kulturtilbud.

6.2.3.3 Det skal utarbeides en plan for lokale og regionale kulturbygg der en setter eksisterende bygg i sammenheng med ny kulturhavn. V H Kultur styrkes for utredning.

Plan for kulturbygg er utredet og vedtatt.

Etter 2020.

Uavklart.

Under utarbeiding i ny kulturplan.

6.2.3.4 Bidra til fortsatt kinodrift i Ålesund sentrum.

Plan for kulturbygg, herunder kino, er utredet og vedtatt.

Løpende

Ingen.

Løpende.

6.2.4 Kommunen skal legge til rette for samarbeid med 6.2.4.1 Være en aktiv samarbeidsprivate om formidling av kultur og fritidstilbud på nasjonalt partner i forbindelse med festivaler, og internasjonalt nivå. arrangement og mesterskap mm.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Løpende.

6.2.5 Biblioteket skal utvikles til et moderne og tidsriktig tilbud og være en arena for kunnskap, dannelse, formidling og debatt.

6.2.5.1 Opprette en skolebibliotekkoordinatorstilling som skal ha base på hovedbiblioteket.

Ansettelse er foretatt.

Etter 2020.

700 000 ,-

Skal vurderes i neste økonomiplanperiode

6.2.5.2 Etablere en ungdomsavdeling på hovedbiblioteket i sentrum med tanke på at ungdom skal føle seg ivaretatt og ha et egnet sted utenom klasserommet .

Ungdomsavdeling er etablert.

Etter 2020.

50 000 ,-

Egen sak. Vurderes i neste økonomiplanperiode.

Mål 6.3: Kommunens kulturtilbud skal være tilgjengelig for alle. Levekår skal ikke være til hinder for deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

6.3.1 I egen regi eller sammen med frivilligheten, skal det drives kultur- og fritidsaktiviteter for innbyggere som trenger spesiell tilrettelegging.

6.3.1.1 I kommunedelplanene for idrett og kultur skal det inngå egne og integrerte tiltak for barn, unge og voksne med spesielle tilretteleggingsbehov. Planer og tiltak utarbeides i samråd med brukerrepresentanter.

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er utarbeidet og vedtatt.

2017

Ingen.

Under arbeid.

6.3.1.2 Ansette ett årsverk musikkterapeut ved Ålesund musikkskole.

Ansettelse er foretatt.

Etter 2020.

700 000 ,-

Ikke vurdert.

Kultur og fritid Mål 6.3: Fortsettelse fra forrige side Kommunens kulturtilbud skal være tilgjengelig for alle. Levekår skal ikke være til hinder for deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

6.3.2 Kravene til universell utforming i kulturarenaer og kulturtilbud skal ivaretas.

6.3.2.1 ÅKE lager tiltaksliste for kommunale kulturbygg i samarbeid med leietaker. Både fysisk utforming og teknisk infrastruktur for betjening av ny teknologi/ velferdsteknologi skal ivaretas.

Tiltaksliste er utarbeidet og vedtatt.

2020

Ingen.

Ikke vurdert.

6.3.3 Kommunen skal bidra til at alle kan delta i sosiale og kulturelle aktiviteter, blant annet gjennom videreføring av opplevelseskortet, ledsagerbevis, ferieturer mv.

6.3.3.1 Opplevelseskortet gjeninnføres i 2017.

Gjeninnføring av Opplevelseskortet er vedtatt.

2017

20 000 ,-

Iverksatt.

6.3.3.2 Det skal opprettes/ øremerkes ett årsverk innenfor VH Kultur og flyktning til arbeidsoppgaver rettet mot kulturelt mangfold og Ålesund som internasjonal by, herunder integrering og kulturell utveksling med/ mellom innvandrere og evt. bosatte flyktninger.

Ansettelse er foretatt.

Etter 2020.

700 000 ,-

Mål 6.4: Det legges til rette for at innbyggerne motiveres for økt fysisk aktivitet. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

6.4.1 Hele befolkningen skal ha god tilgang til lokale aktivitetsanlegg for idrett og friluftsliv.

6.4.1.1 Innarbeide dette i handlingsprogrammet i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet.

Planen er politisk behandlet, tiltak er budsjettert og iverksatt.

2017

Redegjort for i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet.

Løpende.

6.4.2 Kommunen skal legge til rette for egenorganiserte aktiviteter.

6.4.2.1 Prosjektere minimum en aktivitetsflate for ungdom i sentrum og i alle ungdomsskolekretser.

Aktivitetsflate for ungdom Etter er prosjektert. 2020.

Ukjent.

6.4.3 Boligområder og nærmiljø planlegges med trygge gang- og sykkelveier og god tilkomst til tur- og friområder. (Se også kapitlet om by- og stedsutvikling.)

6.4.3.1 Videreføre turveien langs Borgundfjorden fra Spjelkavik til Borgundgavlen.

Turveien fra Spjelkavik til Borgundgavlen er fullført.

Ukjent.

Etter 2020.

Vurderes i neste økonomiplanperiode.

Kultur og fritid Mål 6.5: Ålesund kommune skal spille en aktiv rolle for å sikre kvalitet og mangfold i kulturlivet. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

6.5.1 Ålesund skal ha en koordinatorrolle mellom ulike kulturaktører.

6.5.1.1 Tilsette ett årsverk som skal arbeide med koordinering av kulturprosjekt.

Ansettelse er foretatt.

Etter 2020.

700 000 ,-

Vurderes i neste økonomiplanperiode.

Mål 6.6: De barna og ungdommene som ønsker det, har et tilbud i regi av kulturskolen. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

6.6.1 Kulturskolen sitt tilbud skal utvides og utvikles som et sentralt og desentralisert tilbud i bydelene.

6.6.1.1 Øke kapasiteten ved å bygge nytt kulturskolebygg samlokalisert med videregående skole/MD (musikklinja).

Prosjekt på sørsiden er realisert i samarbeid med Fylkeskommunen.

Etter 2020.

Uavklart.

Egen sak. Vurderes i neste økonomiplanperiode.

6.6.1.2 Utvide med tre årsverk lærere som kan undervise i dans, teater og slagverk, der ventelistene er lengst.

Ansettelse er foretatt.

Etter 2020.

2,1 millioner kroner.

Vurderes i neste økonomiplanperiode.

6.6.1.3 Gjeninnføre søskenmoderasjon og friplassordning på kulturskolen.

Gjeninnføring av søskenmoderasjon og friplassordning er vedtatt.

Etter 2020.

150 000 ,-

Vurderes i neste økonomiplanperiode.

6.6.1.4 Prosjektere og tilrettelegge for Desentraliserte kulturdesentraliserte kulturskolebaser skolebaser er prosjektert. i tilknytning til grunnskoler.

Etter 2020.

6.6.2.1 Kulturskolen skal utvikle og tilby fordypningstilbud innenfor alle fag og disipliner, alene eller i samarbeid med andre kulturskoler.

Fordypningstilbud i kulturskolen er etablert.

Etter 2020.

Uavklart.

Vurderes i neste økonomiplanperiode.

6.6.2.2 Kulturskolen bør inngå stillingssamarbeid med andre offentlige institusjoner for å sikre kompetanse og bygge stillinger i Ålesund og i regionen

Samarbeid er etablert.

Etter 2020.

Ingen

6.6.2 Kulturskolen skal være et ressurs- og kompetansesenter innenfor estetiske fag i regionen.

Kultur og fritid Mål 6.7: Alle barn og unge i Ålesund skal ha et rikt tilbud av kulturaktiviteter og kulturopplevelser. Kommunen utvikler og tilpasser kultur og fritidsaktiviteter til behov og etterspørsel. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

6.7.1 Kommunen skal utnytte mulighetene i statlige og fylkeskommunale tilskuddsordninger og kommersielle tilbud for å styrke kultur- og fritidstilbudene.

6.7.1.1 Kommunen avsetter midler for påkrevd egenkapital, for å kunne utnytte statlige og fylkeskommunale tilskuddsordninger.

Tiltak er gjennomført.

Etter 2020.

500 000 ,-

Vurderes i neste økonomiplanperiode.

6.7.2 Kommunen skal informere innbyggerne i alle aldre om kultur og fritidstilbudene i kommunen. Vektlegge informasjon for innflyttere og vise hvilke muligheter, kulturelle, sosiale og helsemessige verdier som kan ligge i medvirkning og aktivitet sammen med andre.

6.7.2.1 Opprette en digital kulturportal som bla inneholder samlet oversikt over alle lag og organisasjoner og kulturaktiviteter i kommunen.

Tiltak er gjennomført.

2017

Uavklart.

Vurderes i neste økonomiplanperiode.

6.7.3 Kommunen skal styrke grunnskolens ansvar for å stimulere verdien av estetikk og kulturopplevelser.

6.7.3.1 Bidra til å heve kompetansen innenfor estetiske fag i skolen og SFO.

Tiltaket er gjennomført.

Løpende

Tilskudd/ kompetanse-midler.

6.7.3.2 Grunnskolene gjennomfører tiltak knyttet opp til utarbeidet plan for lokale kulturtiltak i skolen, jf. DKS.

Plan utarbeidet og vedtatt.

Løpende

Ingen.

6.7.3.3 Biblioteket skal være en del av kulturuttrykket i foajeen på Parken kulturhus.

Tiltaket er gjennomført.

2016

Uavklart.

Under arbeid.

6.7.4.1 Etablere økt samarbeid med "egenorganiserte" og selvdrevne aktiviteter bla. i ungdomsmiljøene.

Samarbeid er etablert.

2017

Ingen.

Under arbeid.

6.7.4.2 Bidra med tilskudd og lokaliteter til barn og unge.

Tiltaket er gjennomført.

Etter 2020.

2 millioner kroner.

Vurderes i neste økonomiplanperiode.

6.7.4. Kommunen skal legge til rette for ulike kommunale og ikke-kommunale fritidstilbud.

Helse og velferd Mål 7.1: Samfunnet legger til rette for å gi innbyggere mulighet til å mestre egen hverdag og være ressurs i eget liv lengst mulig. Hver enkelt har innflytelse over eget liv og tar ansvar for egen helse og alderdom. Det er god dialog mellom brukere, pårørende og tjenesteutøvere Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

7.1.1 Habilitering og rehabilitering skal være sentralt i kommunens tjenestetilbud.

7.1.1.1 Vedtatt handlingsplan i Re-/habiliteringsplan 2016-2020 skal følges opp.

Handlingsplanen følges opp.

20172020

Blir fulgt opp årlig i budsjettarbeidet.

7.1.1.2 Ergoterapi og fysioterapi ressursen må styrkes.

Ansettelse er foretatt.

20172020

2,2 millioner kroner.

Virksomheten har meld inn avvik i tjenesten på grunn av ressursmangel.

7.1.1.3 Alle sykehjem og hjemmetjenester skal ha brukerutvalg og det skal arbeides med ulike metoder for bruker-medvirkning. Kommunen skal også ha et felles sentralt brukerutvalg for sykehjem, utvalgte bokollektiv og hjemmetjenestene.

Brukerutvalg er etablert.

20162017

50 000 ,-

Følges opp i driftsavtalen. Det felles sentrale brukerutvalget er opprettet.

7.1.1.4 Kommunen medvirker til etablering av arbeidsog aktivitetstilbud. Jf. aktivitetsplikten sosialhjelpsmottakerne har.

Tilbud er etablert.

2020

Ukjent.

7.1.2.1 Hverdags-rehabilitering skal implementeres i samsvar med Re-/ habiliteringsplan 2016-2020.

At hverdags-rehabilitering er innført i hjemmetjenesten og andre virksomheter

Løpende

Er delvis finansiert.

7.1.2.2 Alle kommunale omsorgsbygg og boliger for personer med tilretteleggingsbehov skal ta i bruk velferdsteknologiske løsninger.

Har tatt i bruk velferdsteknologiske løsninger.

2020

500 000 ,Videre opptrapping nødvendig.

7.1.2.3 Alle kommunale omsorgsbygg og boliger for personer med tilretteleggingsbehov skal ha oppgradert trådløst nett.

Har fungerende trådløst nett.

20172020

500 000 ,- Videre opptrapping nødvendig.

7.1.2.4 Det skal være aktivitet og fokus på egenmestring i sykehjemmene og i hjemmetjenestene.

Tiltaket er gjennomført.

Løpende

Innarbeides i budsjettet uten økte rammer.

7.1.2.5 Elektronisk individuell plan skal benyttes.

Antall planer.

Løpende

Er finansiert.

7.1.2.6 For at innbyggere skal kunne nyttiggjøre seg av boligen sin livet ut skal rådgivningstjenestene til hjemmeboende eldre styrkes med ett årsverk.

Ansettelse er foretatt.

2020

650 000 ,-

7.1.2 Kommunen skal videreutvikle satsingen på hverdagsrehabilitering, aktivisering og mestring. Velferdsteknologi er en viktig del av denne satsingen.

Status

Hverdags-rehabiliteringsteam er opprettet.

Følges opp i driftsavtalen.

Helse og velferd Mål 7.1: Fortsettelse fra forrige side Samfunnet legger til rette for å gi innbyggere mulighet til å mestre egen hverdag og være ressurs i eget liv lengst mulig. Hver enkelt har innflytelse over eget liv og tar ansvar for egen helse og alderdom. Det er god dialog mellom brukere, pårørende og tjenesteutøvere. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

7.1.2 Kommunen skal videreutvikle satsingen på hverdagsrehabilitering, aktivisering og mestring. Velferdsteknologi er en viktig del av denne satsingen.

7.1.2.7 Den kommunale teknisk hjelpemiddelservice styrkes med to årsverk.

Ansettelse er foretatt.

20172020

1,3 millioner kroner.

7.1.2.8 Kommunen skal aktivt informere og motivere innbyggerne til å utnytte egne ressurser og eget potensiale.

Tiltaket er gjennomført.

20172020

Utviklingssenteret har utarbeidet brosjyrer. Ansatte i tjenestene informerer og veileder.

7.1.2.9 Det skal vurderes om et lærings- og mestringssenter skal opprettes.

Opprettelsen av et lærings- og mestringssenter er utredet.

20172020

Dette vil være tema i Omsorgsplanen.

7.1.3 Funksjon heller enn alder skal avgjøre hvilke tjenester som gis.

7.1.3.1 Alle søknader skal behandles individuelt. Brukerens behov, ressurser og mestringsevne skal ligge til grunn for de tjenester som gis.

Individuell søknadsbehandling kan dokumenteres.

Løpende

Innarbeides i budsjettet uten økte rammer.

7.1.4 Kommunen skal utvikle god kompetanse og gode rutiner for få fram ressursene i hvert enkelt individ som mottar tjenester.

7.1.4.1 Ansatte skal tilbys opplæring i Motiverende Intervju.

Antall deltakere på gjennomførte opplæringer.

Løpende

Vil variere ut fra antall ansatte på kurs.

7.1.4.2 Spørsmålet "hva er viktig for deg?", jf. Re-/habiliteringsplan 2016-2020, skal ligge til grunn for alle tjenester. Ansatte skal tilbys opplæring.

Antall deltakere på gjennomførte opplæringer.

Løpende

Innarbeides i budsjettet uten økte rammer.

7.1.4.3. Virksomhetene skal utarbeide årlige kompetanseplaner.

Kompetanseplan er utarbeidet og vedtatt.

Løpende

Ingen.

7.1.5 Personer med utviklingshemning og andre med behov for bistand i et lengre perspektiv, skal sikres sammenhengende, forutsigbare og livslange tjenester.

7.1.5.1 Tjeneste- og støttebehov kartlegges og registreres tidligst mulig og behovene fremskrives i tid.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Avhengig av tjenestevolum.

7.1.6 Det må tenkes nytt om oppgaveløsning og arbeidsog samarbeidsformer. Det må legges til rette for at tjenestene i større grad kan inngå i et samspill med brukernes familie og annet sosialt nettverk, ideelle virksomheter, frivillige aktører og næringslivet. Kommunen skal inngå avtaler med pårørende og frivillige slik at ressurser og nettverk rundt den enkelte blir sterke og gode.

7.1.6.1 Virksomhetene skal bidra til at ressurser rundt den enkelte blir sterke og gode. Dette kan også gjøres ved samarbeid med pårørende og frivillige.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

7.1.6.2 Det skal vurderes om helseog omsorgstjenesten i større grad kan organiseres i team; Primærhelseteam og Oppfølgingsteam. Her vil fastlegene få en sentral rolle.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Må utredes.

Arbeid med omsorgsplan er påbegynt. Temaet skal inngå i omsorgsplanen. Bør også inngå i Plan for legetjenester.

7.1.6.3 Brukere, pårørende og frivillige aktører skal involveres ved utvikling av kommunens tjenestetilbud.

Tiltak er gjennomført.

20172020

Ingen.

Følges opp i driftsavtalen.

Helse og velferd Mål 7.2: Forebyggende tiltak i alle sektorer legger til rette for gode oppvekst- og levekår og gjør det lettere å ta de sunne valgene. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

7.2.1 Alle kommunens virksomheter skal legge folkehelseperspektivet til grunn i sin planlegging. De skal også rapportere om sine folkehelsetiltak i årsrapportene og årsmeldingene.

7.2.1.1 Alle virksomheter skal prioritere - og kommunen skal ha systemer for forebyggende tiltak og tidlig intervensjon.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Følges opp i driftsavtalen.

7.2.1.2 Virksomhetene skal rapportere om folkehelsetiltak i årsrapportene og årsmeldingene.

Tiltaket er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Er lagt inn som indikator i Corporater. Følges opp i driftsavtalen.

7.2.1.3 Kommunen skal aktivt opp- muntre til sunne valg og fysisk aktivitet. Den årlige folkehelsemeldingen skal danne grunnlag for tiltak.

Tiltaket er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Følges opp i driftsavtalen.

7.2.1.4 En mat- og måltidsstrategi skal vurderes utarbeidet. Dette for å sikre en god matomsorg til kommunens eldre.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Innarbeides i budsjettet uten økte rammer.

Følges opp i driftsavtalen.

7.2.1.5 Rusmiddelpolitisk handlingsplan skal følges opp.

Tiltaket er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Følges opp i driftsavtalen.

7.2.2.1 Det skal til enhver til arbeides med å få alle kommunale bygg godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern.

Andel godkjente kommunale bygg.

Løpende

Ingen.

7.2.2.2 Kommunen skal ha oppdaterte planer innen smittevern og beredskap.

Plan utarbeidet og vedtatt.

2020

Avhengig av omfang på utbedringstiltak.

7.2.2 Kommunen skal forebygge utbrudd av allmennfaglige sykdommer. Smittevernkompetansen skal styrkes, og smittevernplaner oppjusteres.

Helse og velferd Mål 7.3: Utviklingen av omsorgstjenestene svarer til behovsendringene i befolkningen fremover. Kommunen har riktig nivå og omfang av institusjonsplasser og omsorgsboliger. Det legges til rette for at de som kan og ønsker det, bor i eget hjem og mottar nødvendige helseog omsorgstjenester der. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

7.3.1 Veksten i helse og omsorg må i første omgang tas ut i hjemmetjenestetilbud, rehabilitering og forebyggende innsats. Dette innebærer blant annet at: • Det bygges flere boliger med heldøgnsomsorg. • Kapasiteten i hjemmetjenesten og dagaktivitetstilbu dene bygges ut. • Det skal legges til rette for at det bygges flere boliger i kommunal og privat regi tilpasset individuelle behov, og flere eksisterende boliger og omgivelser bør gjøres funksjons- og aldersvennlige gjennom universell utforming

7.3.1.1 Boligplanen skal følges opp.

Tiltaket er gjennomført.

Løpende

Ukjent

7.3.1.2. Etablere dagsentertilbud for personer med demens i samsvar med sentrale krav fra 2020.

Dagsenter-tilbud er etablert.

2017 2020

Ukjent.

7.3.1.3. Kapasitet og kompetanse i den åpne omsorgen skal økes for å møte befolkningsutvikling, alderssammensetning og tjenestebehov.

Ansettelse er foretatt.

2017 og løpende ihht. økonomiplan.

10 - 13 millioner kroner.

Omsorgsplan som er under arbeid.

Mål 7.4: Kommunen møter framtidens helseutfordringer med kunnskap, faglig og teknologisk utvikling og nytenking. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

7.4.1 Kommunen skal utarbeide et innovasjonsprogram som skal utforme nye løsninger for framtidas helseog omsorg sammen med brukere, pårørende, andre kommuner, ideelle organisasjoner, forskningsmiljøer og næringslivet.

7.4.1.1. Det skal utarbeides en felles strategiplan for innføring av velferdsteknologiske løsninger i kommunen.

Plan er utarbeidet og vedtatt.

2017

Ingen.

Planlagt ferdigstilt innen 30. juni 2017.

7.4.1.2 Arbeid med kvalitet i tjenestene og internkontroll skal prioriteres og videreutvikles.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Er finansiert.

Det er ansatt rådgiver med ansvar for interkontroll/ tilsyn.

7.4.1.3 Ansatte skal inneha prosesskompetanse innen tjenestedesign og LEAN.

Antall deltakere på gjennomførte opplæringer.

Løpende

Vil variere ut fra antall ansatte på kurs/ utdanning.

7.4.1.4 Kommunen skal samarbeide med eksterne aktører innen forskning og utvikling.

Samarbeid er etablert.

Løpende

Vil variere ut fra type samarbeid og prosjekt.

7.4.1.5 Digitaliseringsstrategien for E-kommune Sunnmøre skal implementeres i alle kommunale virksomheter.

Digitaliseringsstrategien er implementert.

2020

Innarbeides i budsjettet uten økte rammer fordi en må ta ut gevinster ved implemering av nye systemer.

Noe samarbeid er etablert, men må videreutvikles.

Helse og velferd Mål 7.4: fortsettelse fra forrige side Kommunen møter framtidens helseutfordringer med kunnskap, faglig og teknologisk utvikling og nytenking. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

7.4.2. Velferdsteknologi skal benyttes for å forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag, øke brukernes og pårørendes trygghet, forsterke sosiale nettverk, og mobilisere til økt samspill med tjenestene, nærmiljøet, familie og frivillige.

7.4.2.1 Alle sykehjem, bemannede boliger og hjemmetjenestene skal ha ressurspersoner innen velferdsteknologi.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Innarbeides i budsjettet uten økte rammer.

Følges opp i driftsavtalen.

7.4.2.2. Det skal etableres en ordning med velferdsteknologiske trygghetspakker for hjemmeboende brukere.

Ordning er etablert.

2020

Er finansiert. Må trappes opp.

7.4.2.3 Sykehjem, bemannede boliger og hjemmetjenestene skal samarbeide med ALV Møre og Romsdal om utprøving og implementering av teknologi.

Samarbeid er etablert.

Løpende

Vil variere ut fra type Følges opp i driftsavtalen. samarbeid/ utprøving.

7.4.2.4 Det skal alltid vurderes om velferdsteknologi kan benyttes for å bistå en bruker til å mestre egen hverdag før andre typer tjenester vurderes.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

7.4.2.5. Kommunens analoge trygghetsalarmer skal skiftes ut med digitale alarmer.

Andel digitale alarmer.

2018

Er finansiert. Må trappes opp.

7.4.2.6. Ålesund kommune skal bidra til etablering av et interkommunalt heldøgnsbemannet responssenter for mottak av digitale varsler fra velferdsteknologiske trygghetspakker.

Responssenter er etablert.

2017

Er finansiert.

7.4.3 Etisk refleksjon er en nødvendig del av arbeidet med utvikling og utprøving av nye arbeidsmetoder og teknologiske løsninger. Kommunen skal styrke den etiske kompetanse innen helse og omsorg og gjennomføre systematisk etisk refleksjon i tjenestene.

7.4.3.1. Ansatte i sykehjem, bemannede boliger og hjemmetjeneste skal benytte etisk refleksjon som metode for å utvikle nye og smarte måter å utøve tjenestene på.

Etisk refleksjon er benyttet når nye løsninger utvikles.

Løpende

Vil variere ut fra antall ansatte på kurs/ utdanning.

Etisk refleksjon som metode er etablert. Innovasjonssirkler er etablert.

7.4.4 Det skal vurderes å etablere nye typer spesialiserte avdelinger på sykehjem. Disse kan også fungere som kompetansesenter for andre tjenester.

7.4.4.1 Muligheten for etablering av nye typer spesialiserte avdelinger på sykehjem skal utredes. Disse kan også fungere som kompetansesenter for andre tjenester.

Muligheten for etablering av nye typer spesialiserte avdelinger på sykehjem er utredet.

2020

Ukjent.

Arbeid med omsorgsplan er påbegynt. Temaet skal inngå i omsorgsplanen.

7.4.5 Vi må ha gode samhandlingsrutiner mellom det kommunale tjenesteapparatet og spesialisthelsetjenestene

7.4.5.1. Virksomhetene skal gjøre seg kjent med, og benytte, etablerte samarbeidsavtaler.

Andel av samarbeidsavtaler som benyttes.

Løpende

Ingen.

Følges opp i driftsavtalen.

Tildelingskontoret må utarbeide en prosedyre.

Helse og velferd Mål 7.4: fortsettelse fra forrige side Kommunen møter framtidens helseutfordringer med kunnskap, faglig og teknologisk utvikling og nytenking. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

7.4.6 Kommunen skal styrke kompetansen innen aktiv omsorg, rehabilitering, omsorg ved livets slutt.

7.4.6.1. Virksomhetene skal styrke kompetansen innen aktiv omsorg, rehabilitering og omsorg ved livets slutt.

Antall personer med gjennomført utdanning.

Løpende

Vil variere ut fra antall ansatte på kurs/ utdanning.

Status

Mål 7.5: Frivillighet er en ressurs i omsorgssektoren, og kommunen har gode rutiner for samarbeid med frivilligheten. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

7.5.1 De kommunale tjenestene skal legge til rette for, promotere og støtte opp under frivillig innsats blant annet ved å samarbeide med ideelle organisasjoner om informasjon, rekruttering, organisering, koordinering, opplæring, motivasjon, veiledning og gjennomføring av tiltak.

7.5.1.1. Kommunen skal ha jevnlig dialog med frivillige og ideelle organisasjoner om etablering av samarbeidstiltak til nytte for tjenestemottakere. Eksisterende strategi for samarbeid med frivillige revideres.

Strategi er revidert og vedtatt.

2020

Ingen.

Følges opp i driftsavtalen.

7.5.2 Frivilligsentralen skal være en viktig aktør for rekruttering til og oppfølging av frivillig innsats.

7.5.2.1. Frivilligsentralen styrkes med ett årsverk.

Ansettelse er foretatt.

2020

700 000 ,-

Se tiltak 6.1.1.1

Mål 7.6: Kommunen har tilstrekkelig med lavterskeltilbud og akuttilbud innen rus- og psykisk helse. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

7.6.1 Det skal etableres og videreutvikles lavterskeltilbud og tjenester som er tilgjengelige for innbyggerne når behovet er der, også utenfor normal arbeidstid.

7.6.1.1. Det skal etableres nytt lavterskel aktivitetstilbud innen rusområdet. Kan også skje i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Aktivitetstilbud er etablert.

2017

Ukjent. Avhenger av eventuelle nye tiltak.

Kirkens bymisjon har påbegynt et arbeid.

7.6.1.2. Det skal etableres et lavterskeltilbud for brukere og pårørende innen psykisk helse uten henvisning, venting eller saksbehandlingstid.

Tilbud er etablert.

2020

2 millioner kroner. Statlige tilskuddsmidler kan søkes.

Følges opp i driftsavtalen.

7.6.2.1 Gode rehabiliteringstilbud etter behandling skal videreføres eller etableres for å forhindre tilbakefall.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Ingen.

Tilbud er etablert. Følges opp i driftsavtalen.

7.6.2 Gode ettervernstilbud skal forebygge tilbakefall.

Helse og velferd Mål 7.7: Det er god legedekning i hele kommunen. Ålesund og samarbeidskommunene på Sunnmøre har god legevaktordning og et stabilt og sikkert nødnett hele døgnet. Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

7.7.1 Det skal jobbes for en jevnere geografisk fordeling av legesenter i kommunen.

7.7.1.1 Det skal utarbeides en plan for legetjenester.

Plan er utarbeidet og vedtatt.

2020

Ingen.

7.7.1.2 Kommunen skal sikre tilstrekkelig personell og kompetanse slik at nødnettet opereres på en trygg måte døgnet rundt.

Tiltak er gjennomført.

Løpende

Er finansiert.

7.7.2 Det skal utarbeides gode opplegg for legevarsling.

7.7.2.1 Det skal utarbeides gode opplegg for legevarsling.

System for legevarsling er etablert.

2020

Ukjent.

7.7.3 Legevakta skal være tilstrekkelig bemannet og godt utstyrt. Ansatte på legevakta skal ha god kompetanse i legevaktmedisin.i legevaktmedisin.

7.7.3.1. Legevakta skal være tilstrekkelig bemannet og godt utstyrt. Ansatte på legevakta skal ha god kompetanse i legevaktmedisin. Se tiltak 7.7.4.1 under.

Antall personer med gjennomført utdanning.

Løpende

Ukjent.

7.7.4 Det skal utarbeides rutiner for utrykning og hjemmebesøk.

7.7.4.1 Det skal kjøpes inn/leases en legevaktsbil og utarbeides turnus for å betjene den. Se tiltak 7.7.3.1 over.

Bil anskaffet og betjent.

2020

3,2 mill.kr

7.7.4.2 Det skal utarbeides en prosedyre for utrykning og hjemmebesøk.

Prosedyre er utarbeidet og vedtatt.

2017

Ingen.

Status

Nødnett er etablert. Følges opp i driftsavtalen.

Bil er leaset. Men kjørelege må vurderes i samarbeid med nabokommunene. Ønsker i første omgang et prosjekt i fire år.

Mål 7.8: Boligkapasiteten for personer som ikke er i stand til å skaffe seg bolig på det åpne boligmarkedet, eller som spesielt trenger bolig i et livslangt perspektiv, er tilpasset behovet. Alle har mulighet til å disponere egen bolig - eid eller leid. (Se også kapittel om by- og stedsutvikling). Strategi

Tiltak

Indikator

Tidsfrist

Kostnad

Status

7.8.1 Kommunen skal ha oversikt over boligsosiale behov. Kommunen skal disponere allsidige og varierte boliger spredt i alle deler av Ålesund kommune.

7.8.1.1 Boligtilbud for utsatte grupper på boligmarkedet følges opp i samsvar med boligplanen.

Boligplanen følges.

Løpende

Ingen.

7.8.2 Private aktører på boligmarkedet skal stimuleres til engasjement når det gjelder boliger for vanskeligstilte.

Se tiltak 7.8.1.1 over.

Se tiltak 7.8.1.1

7.8.3 Boligsosiale behov skal vurderes tidlig i planprosessene.

Se tiltak 7.8.1.1 over.

Se tiltak 7.8.1.1

7.8.4 Vanskeligstilte på boligmarkedet skal tilbys rådgiving og bistand for å kunne eie eller leie egen bolig.

Se tiltak 7.8.1.1 over.

Se tiltak 7.8.1.1

7.8.5 Kommunen skal sørge for utarbeiding av tildelingskriterier og et helhetlig tildelingssystem av kommunale boliger.

Se tiltak 7.8.1.1 over.

Se tiltak 7.8.1.1

Figurliste Figur 1: Oppbygging av kommuneplanen ........................................................ 2 Figur 2: Sammenhengen mellom kommuneplanen og kommunens øvrige plandokumenter................................................... 3

Tabelliste Tabell 1: Visjon ...................................................................................................... 4 Tabell 2: Verdier...................................................................................................... 4 Tabell 3: Mål for temaområde By- og stedsutvikling ..................................... 5 Tabell 4: Mål for temaområde Næringsliv og kompetanse .......................... 6 Tabell 5: Mål for temaområde Samarbeid i regionen .................................... 7 Tabell 6: Mål for temaområde Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø ............................................................. 8 Tabell 7: Mål for temaområde Barn og unge ................................................... 9 Tabell 8: Mål for temaområde Kultur og fritid................................................10 Tabell 9: Mål for temaområde Helse og velferd..............................................12

Kommuneplan Handlingsdel 2017- 2020

En stor takk til alle som har bidratt til tilvirkningen av dette dokumentet. Forfattere Oda Ødegaard Revheim, Njål Bele, Anne Kristin Bryne, Mette Gro Håberg, Harald Endresen, Per Åge Løvseth og Birgitte Johanne Sætre Bonesmo.

Grafisk design og trykk Hustrykkeriet, Ålesund kommune

Politisk behandling Bystyret 27. oktober 2016

Ålesund - urbant midtpunkt på Nord-Vestlandet