Utropia nr. 13–2007

31. oktober 2007

Studentavisa i Tromsø

Nr 13 • Uke 44 • årgang 32

Vellykket arbeidslivsdag

Mørkemedisin

Arrangørene er fornøyd med årets Arbeidslivsdag.

Barentsjazz jazzer opp mørketiden.

Nyheter side 5

Kultur side 18-19

Ny vår for utdannings-Norge?

Mens SV-erne er positive, er studentpolitikerne mer avventende.

Hva skjer i Kunnskapsdepartementet?

NYHETEr side 8-9

Filosof på frifot Elin Svenneby, en kvinne med bein i nesen og vett i pannen.

Magasinet side 12-13

News in english Finnish in Tromsø Page 15

www.utropia.no

2

Leiar

Onsdag 10.

oktober

2007

TALE SEVERINA HALSØR Ansvarleg redaktør Ansvarlig redaktør Tale Severina Halsør redaktor@utropia.no Nyhetsredaktør Jørn Normann Pedersen nyhet@utropia.no Kulturredaktør Inge Steine inge@utropia.no Fotosjef Marius Hansen foto@utropia.no Layoutsjef Alexander Prestmo alexander@utropia.no IT-ansvarlig Pål Andreas Tomter it@utropia.no Redaksjonen Andreas Willersrud Ane Elene Askild Gjerstad Johanesen Benedikte Anni MaritAas Norman Franceline Benedikte Aas Ramalho Frithjof Dragica Vidovic Eide Fjeldstad Ida EirikWalenius Hovde Bye Ingvild Erlend Grimsrud Buhaug Jens Franceline HaraldRamalho Kielland Joep Frithjof Aarts Eide Fjeldstad Kjell-Sture Gaute B. Holmslet Johansen Kristin Gry Elisabeth Torgersen Mortensen Marit HaraldOpsahl B. Zeigler Marie HeleneS.Skjeggestad Johansson Mats Ida Walenius Aas RoteMagnus Inga B. Tøllefsen Ingvild Rune Alexandersen Buhaug Jens Sigrid Harald M. Hohle Kielland Joep Siri Gaski Aarts Kjell-Sture Tora Alexandersen Johansen Kristin Torgersen Lone Utropia Dybdal Universitetet i Tromsø Magnus A. Holte Hovedgården Marit Opsahl Marie 9037 Tromsø S. Johansson Mats Telefon: Aas 77645900 Rune Telefaks: Alexandersen 77645199 Sigrid www.utropia.no M. Hohle utropia@utropia.no Siri Gaski Sirin S. Ovesen Tora Alexandersen Trygve Sørensen

9037 Tromsø Trykk Telefon: Nr1 Trykk77645900 Tromsø Telefaks: 77645199 ISSN: 0806-9611 www.utropia.no utropia@utropia.no Pressens faglige utvalg (PFU) Trykk er et klageorgan oppnevnt av Nr1 Trykk Tromsø Norsk Presseforbund.

Organet ISSN: 0806-9611 behandler klager mot pressa i presseetiske spørsmål. AdresPressens faglige (PFU) se: Rådhusgt.

17, utvalg Postboks 46 er et klageorgan oppnevnt av Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: Norsk Presseforbund. Organet 22405040 behandler klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

AdresUtropia arbeider etter reglene se: Rådhusgt.

17, Postboks 46 i Vær varsom-plakaten for god Sentrum, 0101 Oslo.mener Telefon: presseskikk.

Den som seg 22405040 ramma av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte Utropia arbeider etter reglene redaksjonen. i Vær varsom-plakaten for god presseskikk.

Den somstøtte menerover seg Utropia utgis med ramma av urettmessig avisomsemesteravgifta hver 14. dag tale, et oppfordres å kontakte med opplag påtil4000 eksemredaksjonen. plarer.

Utropia utgis med støtte over Si din mening semesteravgifta hver Kronikk maks 5000 tegn14. dag med mellomrom. et opplag på 4000 ekseminkl. plarer.

Kommentar maks 3000 tegn Si din mening inkl. mellomrom.

Kronikk maks 5000 tegn inkl. mellomrom.

Debattinnlegg maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kommentar maks 3000 tegn inkl. mellomrom.

Tips oss!

De to beste tipsene dette seDebattinnlegg maks 2500 mesteret blir belønnet medtegn gainkl. mellomrom. vekort fra Akademisk Kvarter.

Tips oss!

Redaksjonsmøte De to beste tipsenekl.dette Onsdag 10. oktober 20:00,se3. mesteret blir belønnet med gaetasje på Driv. vekort fra Akademisk Kvarter.

Mandag 22. oktober kl. 16:15 Redaksjonsmøte på desken like ved Café Bodega, Onsdag 31. oktober Teorifagsbygget, huskl.2.20:00, 3. etasje på Driv.

Mandag 5. november kl. 16:15 på desken like ved Café Bodega, Teorifagsbygget, hus 2.

Leiar Er lokomotivet på skinner?

Eit og eit halvt år etter at Høgskolen og Universitetet vedtok ein intensjonsavtale om å fusjonere, vedtok dei 18. oktober å sende søknaden om fusjon til Kunnskapsdepartementet. For å bruke fusjonstilhengarane sin favorittmetafor, er lokomotivet på skinner. Fusjonsprosessen følgjer planen og det ser ut til at vi får eit nytt Universitet i Tromsø januar 2009. Og kva vil det seie?

Det er det framleis litt vanskeleg å sjå. I intervju med studentrepresentantane i Universitets- og Høgskolestyra i denne utgåva av Utropia kjem det fram at heller ikkje dei er heilt sikre på kva dei har stemt for.

Men dei meiner alle at det er håp for at fusjonen kan ha somme positive effektar.

At Universitetet og Høgskolen til dømes vil bli meir synlege utover, slik at fleire studentar vil velje å studere i Tromsø. Eller at små fagmiljø kan styrkast ved å samle kompetanse frå begge institusjonar og sikre meir heilskaplege utdanningar. Likevel er dei påfallande meir uroa over kor galt det

kan gå. Mykje av kritikken mot fusjonen går på at han har eit forankringsproblem, at dei som blir råka av fusjonen, sjølv ikkje har noko innvirking på prosessen. Særleg dei tilsette har vore særs skeptiske til korleis prosessen er driven. Det blir hevda at prosessen har vore udemokratisk, ein har sakna ein brei debatt og ein konsekvensanalyse (Utropia, 26.4.06), ikkje minst undrar ein seg over kva for nokre problem ein fusjon skal løyse.

Eit anna viktig aspekt er det økonomiske.

Forarbeidet til og sjølve fusjonen krev pengar og vil krevje endå meir i tida som kjem.

På same tid som basisstøtta frå staten blir mindre, aukar dei administrative kostnadane, og som samtlege studentrepresentantar peikar på: det må gå utover nokon. Truleg vil det gå utover studentar og forskinga.

Når dei midla institusjonane står fritt til å disponere sjølv minkar, må det gå utover kvaliteten i utdanninga at desse midla går inn i administrative oppgåver. Særleg sidan store menneskelege ressursar blir brukt i arbeidet med fusjonen. Mennesker som i utgangspunktet skal vere ressursar for stu-

dentar i utdanning.

Men lokomotiv kan som kjent spore av.

Særleg eit lokomotiv i høg fart utan ei klar retning. No når einstemmige styrer har sett lokomotivet på skinnene, får vi berre håpe at dei har gjort det med bakgrunn i fakta dei kjenner, som seier at dette er eit godt val. Når då Studentrepresentantane i Universitetsstyret seier at vi får sjå i framtida om ein fusjon med Høgskolen var det rette svaret på Universitetet sine problem, er det lett å bli utrygg på kva grunnlaget for denne fusjonen eigentleg er. Det kan høyrast ut som ein har vedteke å gå inn for noko før ein veit kva det er. Det er å starte i feil ende.

No ventar vi berre i spenning på å sjå når det nye lokomotivet kjem tøffande ut av tunnelen 1. januar 2009, om det kjem med positive endringar og eit edrueleg syn på kva fusjonen kan fikse og kva som må ordnast på anna vis. Så får vi håpe at ikkje for mange studentar og tilsette har hoppa av toget før det kjem inn til stasjonen.

Utropia Universitetet i Tromsø Hovedgården

Uakseptabel sensur i Trondheim KOMMENTAR

tekst: Jørn Normann Pedersen illustrasjon: Pia Urto For de som har fulgt med i studentmediene i det siste, har man kanskje fått med seg at det har oppstått en svært kritikkverdig situasjon i Trondheim fra presseetisk hold.

Det hele begynte med at finansstyret i Samfundet i Trondheim truet med økonomiske sanksjoner om studentavisen Under Dusken avslørte deler av UKA 07s program.

Det viser nok engang at studentmediene har uheldige og skjøre eierforhold. Konsekvensene av det som har foregått i Trondheim er et godt eksempel på dette. Studentmedier finansierers i stor grad over tilskudd fra aktører som skal stimulere studentaktivitet. I Tromsø får Utropia midler gjennom blant annet studentstyrets fordeling av semesteravgiften. For oss virker det helt utenkelig at studentstyret på bakgrunn av disse pengene skulle kommet med krav i forhold til Utropias redaksjonelle innhold. I Trondheim er situasjonen dessverre annerledes. Eiere trår over grenser og prøver å påvirke avisen redaksjonelle innhold gjennom trusler og økonomisk press. Bjørn Romestrand,

tidligere redaktør i Under Dusken, følte at situasjonen var så uholdbar at han valgte å trekke seg fra vervet.

I etterkant har situasjonen utviklet seg.

UKA-leder Lise Alund Skjølås har fjernet siste utgave av Under Dusken fra Samfundet i Trondheim. Når bakgrunnen for dette var en kritisk reportasje om UKA, ser vi på dette svært alvorlig. At Lisa Alund Skjølås selv presterer å si at hun ikke synes dette er en sak som bør slås opp i media, viser at hun har en total mangel på innsikt i pressens oppgaver. Skjølås viser mangel på respekt for arbeidet mange studenter gjør frivillig for å utgi Under Dusken annen hver uke. Dette er sabotasje av en studentorganisasjons arbeid og undergraving av pressefrihet. Under Dusken representerer ikke Samfundet eller UKA, de representerer 30 000 studenter i Trondheim. De har full rett til å avdekke kritikkverdige forhold ved arrangementer som arrangeres av studenter eller for studenter. Årsaken til at vi skriver om dette i Utropia, er at vi i likhet med svært mange andre studentavisredaktører i Norge ønsker å vise hva vi synes om situasjonen i Trondheim.

Dette kan ikke aksepteres. Vi har en nullto-

leranse ovenfor enhver form for mediesensur, redaktørpress eller forsøk på redaksjonell inngripen fra eiere som ikke ønsker forhold avdekket, om enn hvor «ubetydelige» de måtte oppfattes.

UKA og Under Dusken har i etterkant fått etablert en dialog, og avisene er nå tilbake på Samfundet. Likevel mener vi fremdeles

dette har vært en svært kritikkverdig situasjon. Samfundets trusler om økonomiske sanskjoner på bakgrunn av en av Under Duskens reportasjer er også fullstendig uakseptabelt. Utropia støtter at tidligere redaktør Bjørn Romestrand trakk seg i forbindelse med denne saken.

Enhvert forsøk på sensur kan ikke aksepteres.

Onsdag 31.

oktober

3

Nyheter

2007

Flere kvinner tar doktorgrad Av 561 doktordisputaser gjennomført i første halvdel av 2007, var 47 prosent av disse kvinner.

– Gledelig, sier Gerd Bjørhovde, prorektor ved Universitetet i Tromsø.

som er ansatt til faste vitenskapelige stillinger, og særlig toppstillinger og professorater, økt noe særlig. Dette vitner om at vi har en lang vei å gå før vi har nådd målene om kjønnsbalanse innenfor akademia, sier Bjørhovde. Øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner er et aktuelt virkemiddel for å få opp andelen kvinner som er ansatt, mener prorektoren. Bjørhovde leder komiteen for integrering av kvinner i forskning og forteller de har skrevet brev til Kunnskapsdepartementet med ønske om redegjørelse for mulighetene for dette.

– Jeg synes det er synd at hver man trekker frem denne saken begynner folk å påstå at man skal ansette kvinner bare fordi de er kvinner. Dette er helt feil, hevder Bjørhovde. – Kvinner utgjør en stor og viktig ressurs som høyere utdanning ikke utnytter godt nok. Dette har ikke samfunnet råd til. Kvinneandelen blant ansatte ved norske utdannings- og forskningsinstitusjoner må opp og den bør gjenspeile de tallene som nå har kommet fra NIFU STEP om antall avlagte doktorgrader, fortsetter hun. – Vi har enda en stor jobb foran oss og det er ingen grunn til å legge seg på latsiden, avslutter Bjørhovde.

Tall fra Studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) viser en markant økning av antall avlagte doktorgrader ved norske institusjoner for høyere utdanning.

Denne økningen skyldes særlig at flere kvinner nå avlegger doktorgrader. Gerd Bjørhovde, prorektor ved Universitetet i Tromsø, mener dette er svært gledelig. – Når vi ser på tallene, ser man at Universitetet i Tromsø er blant de beste når det gjelder andelen kvinner som har avlagt doktorgrad. Dette er vi svært fornøyde med, sier Bjørhovde. Universitetet i Tromsø hadde i første halvår av 2007 51 avlagte doktorgrader.

– Hvis denne trenden fortsetter ligger vi an til å slå rekorden på 70 fra 2005 med god margin, fortsetter Bjørhovde.

Studentstyreleder ved UiT, Øyvind Mikalsen, er også svært positiv til tallene fra NIFU STEP. – Det er svært gledelig at andelen kvinner som tar doktorgrad har økt såpass betrakelig uten at man har tatt i bruk radikale virkemidler, forteller Mikalsen, som mener økningen er en naturlig konsekvens av at flere kvinner tar høyere utdanning.

Tekst: Jørn Normann Pedersen Foto: Kjell-Sture Johansen

Færre menn, flere kvinner

Tallene fra NIFU STEP viser en nedgang på to stk menn som har avlagt doktorgrad på landsbasis, mens antallet kvinner har økt med 66. Tallene viser imidlertid ikke kvinneandelen ved de forskjellige utdanningsinstitusjonene, men Bjørhovde mener det er rimelig å anta at tendensene ved Universitetet i Tromsø er de samme som på landsbasis.

– Det blir svært interessant å se på slutten av året hva tallene faktisk blir, men jeg tror vi ligger veldig godt an, forteller hun.

Bjørhovde mener videre det er gledelig at tradisjonelle «mannsfag», som matematikk og naturvitenskap, også har fått en økning i antall kvinner. – Spesielt positivt er det at man har fått en markant økning antall kvinner som tar doktorgrad innenfor medisin, noe som gjenspeiler studentmassen ganske godt. Vi er selvfølgelig ikke i mål, men det er godt på vei, sier Bjørhovde. Øyvind Mikalsen mener økningen innenfor matematisk-naturvitenskapelige og medisinske fag er positiv, men mener også man har en lang vei å gå. – Vi ser fremdeles den tradisjonelle kjønnsfordelingen innenfor disse fagene, noe som selvfølgelig er synd.

Jeg tror denne situasjonen gjenspeiler de generelle kjønnsrollene i samfunnet, og at mye av forbedringene også må tas der, sier han.

FAKTA FORNØYD: Gerd Bjørhovde er fornøyd med økningen av antall kvinner som avlegger doktorgrad.

Doktorgrader første halvår 2007 per fagområde og kjønn ͫ​ͫ Ved første halvår av 2007 ble det gjen-

– Driv på gang

Bjørhovde forteller at det blant stipendiater er en fordeling på ca. 50/50 mellom kvinner og menn, og at dette nok er grunnen til

at man har satt inn konkrete tiltak. – Det er nok delvis en naturlig konsekvens av at man rett og slett har flere kvinnelige studenter.

Bjørhovde tror at utfasingen av de eldre gra-

« Det er ingen grunn til å ligge på latsiden. at man har sett en økning i antallet avlagte grader blant kvinner.

– Det er et driv på gang, uten tvil. Samtidig må man være veldig forsiktig med å anta at kjønnsbalansen i akademia vil utjevne seg selv over tid. Dette er ikke nødvendigvis tilfellet bare fordi man har ett år med gode tall, så man må være på vakt for å overtolke disse tallene, poengterer hun. Men hun er fornøyd med at økningen har kommet uten

nomført 261 doktordisputaser i Norge.

Dette er en økning på 64 fra første halvår 2006. ͫ​ͫ Det er et flertall av kvinner som har tatt doktorgrad innenfor alle fagområder, bortsett fra matematikk, naturvitenskap og teknologi.

dene og strømlinjeformingen inn til PhDprogrammer kan være en av grunnene til at man ser en økning i antall doktorgrader.

ͫ​ͫ Tallene viser en økning av kvinneande-

Viktig forskjell

ͫ​ͫ Andelen doktorander med uten-

Bjørhovde poengtere videre at det en svært viktig forskjell på å avlegge doktorgrad og få en fast stilling som vitenskapelig ansatt.

– Enda det er flere kvinner som avlegger doktorgrad, så har ikke andelen kvinner

len med 25 prosent, dvs. 66 kvinnelige doktorander, fra første halvår av 2006.

landsk statsborgerskap var på 18 prosent. Dette er noe lavere enn de to foregående årene.

(Tall: NIFU STEP)

4

Nyheter

Onsdag 31.

oktober

2007

mer penger til studentene Studentstyret deler hvert år ut penger til studentorganisasjoner. Nå er innstillingen for 2008 klar. Øyvind Mikalsen, studentstyreleder ved Universitetet i Tromsø (UiT), forteller at studentstyret i år har over to og en halv million å dele ut til studentorganisasjonene ved UiT. – I forhold til at studenttallet har gått ned har vi faktisk mer penger enn tidligere år, forteller Mikalsen.

Midlene stammer fra semesteravgiften hver student betaler inn ved semesterstart. Mikalsen forteller at hvor mye hver organisasjon får, avhenger av flere faktorer. – De sender inn søknader med budsjett og den slags. Så vurderer vi aktivitetsnivået, medlemsmassen og ikke minst om de har tatt til seg de signalene som har blitt sendt ut ved tidligere fordelingsrunder, sier han.

I tillegg til midlene til de forskjellige organisasjonene, er det innstilt på 61 000 til et investeringsfond, hvor studentorganisasjonene fortløpende kan søke etter midler.

Mindre enn man søker

Stort sett alle studentorganisasjonene får

færre midler enn de søker om. International Students’ Union (ISU) og Studentsamfunent har opplevd store kutt i forhold til hva de søkte om. Studentsamfunnet har svært mange undergrupper, som koret Fullt på høyde, Homo Polaris, Ompagniet og Teater Aksen. Bjarne Rohde, president i Samfunnet, er derfor skuffet over innstillingen fra studentstyret så langt. – Dette er andre året på rad vi får reduserte midler, forteller han.

– Vi har måttet ta ganske store administrative kutt som følge av dette. Dette leder til at det er ganske vanskelig å holde driften vår oppe, særlig i år hvor vi har fått økt aktivitet.

Ved siste telling hadde vi 470 medlemmer, en økning fra ca. 280 medlemmer i januar, fortsetter Rohde.

– Grei innstilling

Studenthuset Driv søkte om 660 000 og er innstilt på 600 000. Tony Winkler, styreleder ved Driv, synes dette er greit, enda det er en nedgang på 10 000 fra ifjor. – Selvfølgelig håper vi på økte midler når fordelingen endelig vedtas, men så langt synes jeg innstillingen er OK, sier Winkler, som forteller at midlene fra semesteravgiften står for om

lag én fjerdedel av Drivs tilskudd. – Sånn sett er de veldig viktige, sier han.

Winkler fremhever også at studentstyret i sine papirer omtaler Drivs økonomiske drift som positiv.

– Dette er vi veldig glade for og jeg kan røpe at vi går mot et rekordbra resultat i år, avslutter Winkler.

Tekst: Jørn Normann Pedersen

Søker

FAKTA ͫ​ͫ For 2008 er det satt av 2 561 000 kroner som studentstyret fordeler på studentorganisasjoner ved Universitetet i Tromsø. ͫ​ͫ Pengene stammer fra semesteravgiften på 420 kroner studenter ved UiT betaler hvert semester. ͫ​ͫ Endelig vedtak om fordelingen faller på studentstyremøte 31. oktober.

Søknad 2008

Innstilling 2008

Utropia

600 000

400 000

UKA

100 000

70 000

Studentstyret

220 000

Samfunnet

470 000

320 000

Driv

660 000

600 000

TSI

750 000

645 000

ISU

118 500

55 000

30 000

10 000

130 000

100 000

Int.sem.

Jusshjelpa Investeringspott

61 000

Andre Sum

300 000 300 8500

256 1000

NOTISER Vil varme kalde studentar

Studentstyret i Tromsø, i samarbeid med Studentrådgivinga og ISU vil sikre at dei internasjonale studentane ikkje frys i den kalde Tromsøvinteren. Dei har difor starta inndamling av vinterklede som dei skal gi vekk, mot ein frivillig donasjon til Amnesty International ved UiT. Cathrine Tuft, internasjonal ansvarleg i Studentstyret oppmodar alle studentar og tilsette å rote i skapa, finne varme klede og levere dei på Studentstyrekontoret innan 6. november.

Kaster studentleder

Studentrådet ved Universitetet i Bergen (UiB) vedtok 10. oktober å kaste lederen i rådet, Sofus Kjeka, fra Radikal liste. Kjeka måtte gå grunnet økonomisk rot over lang tid, hevder andre studentpolitikere til Studvest. Blant annet hadde han gått til

innkjøp av datautstyr for over 50 000 kroner uten å konferere med resten av arbeidsutvalget. Sofus Kjeka mener han ikke har brutt regelverket og hevder han er utsatt for politisk spill. Birte Berg fra Blå liste mener dette ikke er tilfellet. – Vi er uenige med Kjeka i mye, men dette handler ikke om politikk. Det handler om Sofus Kjekas tillit som studentleder. Vi har ikke mistet tillitten til Radikal liste, men til enkeltpersonen Sofus Kjeka, sier Berg til Studvest.

å bombe landet, er med på å helle bensin på bålet. – Selv om Iran skulle vært i gang med et atomvåpenprogram, er de minst et par år unna å ha atomvåpen, sier ElBaradei med henvisning til vurderinger fra amerikanske tjenestemenn. – Akkurat nå må vi jobbe videre med diplomatiske løsninger.

Jeg ser ingen andre løsninger enn gjennom diplomati og videre inspeksjoner, sier ElBaradei videre.

– Iran har ikke atomvåpen

Det er ingen planer om ytterligere samtaler mellom Tyrkia og irakiske diplomater som er i Ankara for å forhindre at Tyrkia innleder en større militæroffensiv mot kurdiske opprørere i Nord-Irak. Ifølge tjenestemenn som ønsker å være anonyme, kommer den irakiske delegasjonen til å forlate Tyrkia i dag. Også fredag angrep tyrkiske kamphe-

Nobels fredsprisvinner og direktør for Det internasjonale atomenergibyrået, Mohamed ElBaradei, nekter for at Iran lager atomvåpen, melder NRK. Samtidig advarer han mot at USAs trusler mot Iran, som de siste månedene har lignet mer og mer på forberedelsene på at USA kommer til

Forhandlingene brutt sammen

likoptre og jagerfly PKK-stillinger på tyrkisk side av grensen, og enda flere soldater ble fraktet til grensen mot Nord-Irak. Det anslås at det står omlag 100 000 tyrkiske soldater ved grensen, melder NRK.

Ber om Mongstad-hjelp

Statsminister Jens Stoltenberg tror ikke EU stanser prosjektet med CO2-rensing på Mongstad, selv om det skulle stride mot reglene om statsstøtte i EU/EØS-området.

Under møtet i Nordisk Råd i dag, bad Stoltenberg sine nordiske og baltiske kollegaer i EU om hjelp til å få igjennom CO2-prosjektet på Mongstad. – Jeg kan ikke tro at stivbente regler kan hindre de politiske visjonene, sa Jens Stoltenberg til NRK.

Onsdag 31.

oktober

5

Nyheter

2007

God deltagelse på Arbeidslivsdagen

5 PÅ GATA

?

1. Hva har vært mest interessant på Arbeidslivsdagen?

2. Har du funnet noe som er relevant for dine studier?

Remi Iversen, juss 1. Hydro og Sparebank1 Nord-Norge var veldig interessant. De har interessante fagområder og de er store bedrifter hvor man kan jobbe innenfor veldig mye forskjellig.

2. Både óg. De store bedriftene har gjerne mange forskjellige fagområder, mens de mindre gjerne er veldig spesifikke innenfor ett område.

Anne-Katrine Meland, fiskerifag 1. Statistisk sentralbyrå var veldig interessant.

Det er en jobb jeg gjerne kunne tenke meg i fremtiden.

2. Det er mye som er relevant for meg, siden fiskerifag er et veldig tverrfaglig studium med mye forskjellig å gå til.

FORNØYD: André Skrivervik fra Karrieresenteret er fornøyd med deltagelsen ved årets Arbeidslivsdag.

Torsdag 25. oktober arrangerte Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø Arbeidslivsdagen 2007.

Opp mot 1000 studenter deltok, noe arrangørene er fornøyd med.

Med 39 virksomheter på stand, fra Eksportutvalget for fisk til StatoilHydro, foredrag og bedriftspresentasjon var årets Arbeidslivsdag den største arrangert ved Universitetet i Tromsø (UiT). André Skrivervik, karriereveileder ved Karrieresenteret ved UiT, som arrangerer Arbeidslivsdagen, er fornøyd med deltagelsen og poengterer viktigheten av en slikt arrangement.

– Det er viktig å skape en møteplass mellom studenter og fremtidige arbeidsgivere. Dette tilbudet har man tidligere stort sett arrangert ved instituttene og fakultetene, mens den felles møteplassen hvor alle kan delta, har uteblitt. Det er dette vi vil etablere gjennom Arbeidslivsdagen, forteller han.

Enig i kritikk

I tillegg til å skape en møteplass, forsøker også Arbeidslivsdagen å ha et regionalt perspektiv.

– Dette er et veldig viktig aspekt av arrangementet. Vi håper at det kan bidra til å bevare noe av kompetansen i regionen.

Dette er bakgrunnen for at vi forsøker å få flest mulig lokale og regionale bedrifter, sier Skrivervik, som kan opplyse om at Nord-Norge-baserte bedrifter i år utgjorde ca. halvparten av de som deltok. – Vi skulle selvfølgelig ønske at flere deltok, men siden arrangementet har økt fra 24 bedrifter i fjor, til 39 i år, synes vi dette er et greit tall, fortsetter han.

Studentstyret ved Universitetet i Tromsø har tidligere kritisert næringslivet i Tromsø for å være uengasjert i forhold til byens store studentmasse. Skrivervik er enig i deler av denne kritikken.

– Det er desverre enda slik at det er lettere for oss å få Oslo-baserte bedrifter til å stille på denne typen arrangementer. Det er synd. Jeg mener Tromsøs og landsdelens næringsliv ikke kan sitte og se på at viktig kompetanse flytter sørover, sier Skrivervik, som også mener Arbeidslivsdagen kan være en god arena for å bygge seg opp et navn som studentene kjenner igjen. – Dette gjør bedrifter mer attraktive for fremtidige jobbsøkere. Jeg mener det er bedre å ta seg råd til å drive aktiv rekruttering enn å tape på at kompetansen forsvinner, fortsetter han.

Mye igjen til studentene

Det ble arrangert en rekke foredrag under

Arbeidslivsdagen. Skrivervik vil særlig fremheve skribent Elin Ørjasæters foredrag om "de fem største feilene du gjør i møte med arbeidslivet" som et klart høydepunkt.

– Jeg tror nok mange studenter fikk mye igjen av dette foredraget. Hun var veldig konkret og gikk rett på sak. Jeg overhørte faktisk noen studenter hviske at dette burde vært obligatorisk, sier Skrivervik stolt.

Det deltok også sju ulike departementer ved årets Arbeidslivsdag, noe Karrieresenteret er svært fornøyd med. – Det er veldig bra at vi får et tilbud ved dette arrangementet som er differansiert. Tradisjonelt sett har denne typen arrangementer vært mest aktuell for noen få fagområder, så det er bra at vi får utvidet tilbudet, sier han og håper på et enda bredere tilbud neste år. – Vi har selvfølgelig et forbedringspotensiale på å nå ut til flere studenter fra ulike fag. Uansett tror jeg studentene får mye igjen av bare å snakke med bedrifter, om hva som vektlegges i ansettelsesprosesser også videre. Det handler litt om å selge seg selv, noe akademikere ikke alltid er like flink til, ler han.

Tekst: Jørn Normann Pedersen Foto: Jørn Normann Pedersen

Fredrik S. Nilsen, økonomi 1. Ja, det har vært mange interessante bedrifter å snakke med. Det eneste som er litt synd er at det virker som det er få lokale bedrifter.

2. Økonomer er jo noe som trengs i de fleste bedrifter, så det er mye som er relevant for meg her.

Heidi Klemetsen, sosialantropologi 1. Synes Finnmark fylkeskommune og Utenriksdepartementet virker veldig interessant.

2. Er endel stander for utveksling og lignende, noe som er interessant for meg. Åsne Høgetveit, Russlandsstudier 1. Har ikke sjekka så veldig mange, men Utenriksdepartementet virker kult. Der kunne jeg godt tenke meg å jobbe.

2. Jo, men spesielt utenrikstjeneste er relevant for meg siden jeg studerer Russlandsstudier. Også Finnmark fylkeskommune er relevant i forhold til Russland.

6

Nyheter

Onsdag 31.

oktober

2007

Høyeste strykprosent i landet?

Forrige uke kunne avisen Nordlys melde at Universitetet i Tromsø hadde landets desidert høyeste strykprosent.

Denne konklusjonen hadde avisen basert på talldata hentet fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) sine nettsider.

Ledelsen ved Universitetet i Tromsø (UiT) deler på sin side ikke Nordlys’ bekymring om at UiT-studenter er dårligst i klassen Espen Kristensen ved Forsknings- og studieavdelingen ved Universitetet ser alvorlig på den høye strykprosenten, men kan berolige studentene med at strykprosent i seg selv ikke er en pålitelig indikator på kvaliteten ved en enkel utdanningsinstitusjon.

– På den ene side har UiT og NTNU den høyeste strykprosenten innen sektoren, men det finnes en rapport som tilsier at UiT og NTNU faktisk er de institusjonene som produserer desidert flest studiepoeng, sier Kristensen.

Hvorvidt studiepoengsproduksjon eller strykprosent er gode indikatorer på kvaliteten til en institusjon ønsker han ikke å spekulere i, men legger vekt på at strykprosenten alene ikke definerer kvaliteten på studentmassen.

– Å bruke strykprosent som kvalitetsindikator blir tveegget, da en lav strykprosent ikke nødvendigvis korrelerer med høy kvalitet på studentene, strykprosenten kan være et resultat av at listen for å stryke ligger høyt eller lavt, legger han til.

Kristensen informerer også om at UiT legger veldig stor vekt på å opprettholde et sterkt nivå på studentene som består eksamen.

– Vi bruker veldig mange eksterne sensorer for å oppretholde det nivået vi mener en bestått eksamen skal holde, sier han.

Han mener også at lav strykprosent ikke nødvendigvis er noe å strebe etter, da det ikke er et kvalitetstegn i seg selv.

Statistikk til besvær

Et punkt hvor Nordlys bommet i sin beskrivelse av tilstandene ved UiT, var gjennom bruk av informasjon utelukkende basert på statistikk fra én kilde, hevder Kristensen.

NSDs database viser strykprosenten for alle som møtte opp til eksamen, den sier dermed ikke noe om hvor mange studenter som meldte seg av eksamen, og dermed ikke kommer inn i kategorien stryk.

– Det kan jo bety at de som har lavest strykprosent er flinkere til å veilede studenter som ikke er klare for eksamen til å melde seg av og heller ta den på et senere tidspunkt, sier Kristensen samtidig som han presiserer at dette kun er en mulig forklaring på gapet mellom Tromsø og Oslo.

Samtidig som universitetet ser nøye på strykprosenten er det som tidligere nevnt

REKORD FOR STRYK? Flere studenter ved Universitetet i Tromsø stryker enn før, melder Nordlys. mange elementer som spiller inn på kvaliteten til en institusjon. Å påstå at Tromsø er dårligst i klassen basert på strykprosent sier igrunn ingenting om kvaliteten på institusjonen. Samtidig som det er ønskelig med en lav strykprosent må, dette ikke gå på bekostning av kravene til hva en student skal kunne etter endt semester.

Tar statistikken til etterretning

Kristensen understreker at universitetet

hvert år evaluerer seg selv, i denne evalueringen blir det foretatt en analyse av de fleste elementene som kan reflektere institusjonens kvalitet. Her blir også strykprosenten tatt med. Det er først når strykprosenten blir satt opp i mot alle de andre elementene at regnestykket går opp og en kan si noe om den faglige kvaliteten på henholdsvis universitetet og studentene. Dermed avskriver Kristensen tesen om at UiT er dårligst i klassen. – Vi kan ikke fastslå at UiT er noe

bedre eller dårligere enn andre institusjoner før vi har gått gjennom studieåret i sin helhet, sier han.

Den endelige evalueringen vil gi studentene et endelig svar på hvordan tilstandene ved Universitetet egentlig er.

Tekst: Andreas Willersrud Foto: Marius Hansen

Onsdag 31.

oktober

7

Nyheter

2007

Klikk på regjeringen De to fagforbundene har regnet seg fram til at et nøkternt, gjennomsnittlig månedsforbruk for en student ligger på 11.230 kroner.

Derfor krever de nå at regjeringen øker studiestøtten betraktelig, og at de legger frem en opptrappingsplan for å realisere heltidsstudenten.

– Vi vil nå at regjeringen må fortelle oss hva vi skal leve av og levere det senest høsten 2009, sier STL-leder Olav Øye og NSUleder Per Anders Torvik Langerød i en pressemelding.

Millioner av klikk

NSU og STLs regnestykke er satt sammen av tall fra Statens institutt for forbruksforsknings beregninger for et nøkternt månedsforbruk, og Statistisk sentralbyrås tall fra levekårsundersøkelsen i 2005 for studielit-

teratur- og boligutgifter.

De to foreningene mener tallenes tale er klar nok: «Nå må regjeringen enten innrømme at de lyver når de holder festtaler om heltidsstudenten eller sørge for en studiestøtte det er mulig å leve av,» heter det på studentkravet. no.

Så langt har studentene klikket 1,6 millioner på regjeringen (du kan klikke så mye du vil).

Støtter aksjonen

Studentstyreleder i Tromsø, Øyvind Mikalsen, stiller seg fullt og helt bak studentkravet, men sier de ikke har planlagt noen aksjoner lokalt.

– Vi henger opp plakater, deler ut flyers og har en poster på hjemmesiden, men noen ren protestaksjon har vi ikke planlagt. Vi stiller oss bak aksjonen og er positiv til den, men vi har rett og slett ikke hatt kapasitet til å arrangere noen aksjon, sier Mikalsen.

Tekst: Rune S. Alexandersen

KLIKK: På www.studentkravet.no kan du klikke for økt studiestøtte.

GZ`aVbZWng Igdbh³

Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (STL) har opprettet ei nettside der du bokstavelig talt kan klikke på regjeringen.

Målet er å øke studiestøtten.

En utopi blir virkelighet! Å reise kollektivt er noe av det mest effektive hver og en av oss kan gjøre for miljøet.

Derfor lanserer vi rute 21. En ny stor ekspressbuss, med plass til 80 passasjerer.

Sammen med rute 20 går denne mellom Breivika og sentrum, med avganger ca. hvert 5. minutt hele uken. For eksempel har du nå hele 23 avganger mellom kl. 06.30 og 09.30!

Aldri har det gått flere busser, akkurat når du trenger det mest. Til jobb, såvel som til skolen.

Rute Rute

20 20+ +21 21

Én dag i uka.

8

Nyheter

Onsdag 31.

oktober

2007

Regjeringskabalen legges om

POSIVTIV ENDRING: Lena Jensen (t.v.) og Åsa Elvik, Stortingsrepresentanter for SV, er glade for at man nå har to statsråder i Kunnskapsdepartementet.

Etter storstilt kritikk mot regjeringens innsats innenfor forskning og høyere utdanning, skjer det nå drastiske endringer i Kunnskapsdepartementet.

18. oktober fikk den rødgrønne regjeringen nye statsråder. Øystein Djupedal gikk av som Kunnskapsminister og ansvarsområdet hans ble fordelt på to nye statsråder: Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og Forsknings- og utdanningsminister Tora Aasland, begge fra Sosialistisk Venstreparti (SV). Djupedal har måttet tåle mye kritikk siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005 for det mange mener er manglende satsning på forskning og høyere utdanning.

Etter fjorårets kutt i basisbevilningene til universiteter og høgskoler ble videreført i statsbudsjettet for 2008, er det kommet krav fra flere hold om at Djupedal må gå. Åsa Elvik, Stortingsrepresentant for SV i utdannings- og forskningskomiteen, mener likevel Djupedal har lagt et godt grunnlag for de nye statsrådene. – Jeg mener det er viktig å fokusere på at vi har en rød tråd i forhold til utdannelse som går fra basisutdanningen i barnehagen til man eventuelt er på et universitet eller en høgskole. Sånn sett

er det en styrke at vi har samlet alle disse under ett departement, sier Elvik.

Hun forteller videre at man har gjort endel erfaringer som tilsier at arbeidsmengden ble for mye for én statsråd, og er derfor glad for at man nå har fått en klar ansvarsfordeling mellom de to nye statsrådene i Kunnskapsdepartementet.

Både Jensen og Elvik er glad for at utdannings- og forsknings-Norge kommer med innspill.

– Det er viktig med en utålmodig og ikke minst konstruktiv sektor som kan komme med innspill. Dette er et viktig grunnlag for den politikken om formes, sier Lena Jensen.

«

Det går en rød tråd fra barnehager til høyere utdanning

Dialog med sektoren viktig

Elvik får støtte fra sin partikollega i Stortingets utdanningskomité, Lena Jensen, når det gjelder ansvarsfordelingen i det «nye» Kunnskapsdepartementet. – Nå som vi har fått delt opp ansvaret mellom høyere utdanning og forskning på den ene siden og lavere utdanning på den andre, så får man større mulighet til å jobbe med begge, poengterer Jensen, som tror dialogen mellom utdannings- og forskningssektoren og departementet vil bli bedre. – Nå som statsrådene har fått klarere ansvarsområder, vil det bedre mulighetene for en fortløpende og god dialog med sektoren, fortsetter hun.

SV-erne på Stortinget er ikke enig i alle kritikken regjeringen har måttet gjennomgå.

– Jeg er genuint uenig i at vi ikke har fått til ting på utdanningsfronten. Jeg mener man må ha et perspektiv hvor man ser en sammenheng i læring fra barnehagenivå til høyere utdanning. Her har vi fått til svært mye, bare se på den enorme barnehagesatsningen, sier Elvik.

– Regjeringen har gjennomført mye innenfor utdanning og forskning. Vi har bevilget midler til flere stipendiater, indeksregulert studiestøtten, nå for tredje året på rad, vi har fordoblet forskerfondet og bygget flere studentboliger. Ingenting av dette skjedde under den forrige regjeringen, utdyper Lena

Jensen.

Det vil neste vår komme tre Stortingsmeldinger fra regjeringen, alle knyttet til utdannings- og forskningssektoren. Det gjelder evaluering av Kvalitetsreformen, Kunnskapsløftet og Barnehagereformen. – Dette er store og omfattende meldinger, sier Elvik som mener disse vil bidra til å løfte den offentlige debatten om regjeringens satsning innenfor feltet. – Jeg håper disse vil bidra til å motbevise det jeg mener er en feilaktig analyse av at vi har hatt et manglende fokus på utdanning og forskning, fortsetter hun.

Positiv, men avventende

Norsk Studentunion (NSU), som representerer universitetsstudenter i Norge, er i likhet med SVs Stortingsrepresentanter glad for man har fått en egen statsråd for høyere utdanning og forskning.

– Det er bra at man har innsett at dette ikke er en deltidsjobb, så vi er veldig glad at regjeringen nå velger å prioritere dette i større grad, sier Per Anders Langerød, leder i NSU, som også synes det er gledelig at statsråden i likhet med sin statssekretær og rådgiver, har bakgrunn fra sektoren.

– Det er klart det er positivt at de har erfaring med det de skal jobbe med og har følt

Onsdag 31.

oktober

9

Nyheter

2007

utfordringene man står ovenfor på kroppen.

Jeg tror nok dette bidrar til at de står bedre i stand til å fatte beslutninger, fortsetter Langerød.

Han er imidlertid klar på at det ikke er nok med nyutnevnelser for å vinne NSUs gunst.

– Det vi krever nå, er at målene faktisk blir gjennomført. Det er viktig at SVs utdanningspolitikk og Soria Moria-erklæringen jobbes mer aktivt opp mot. Spesielt viktig er det å gjøre noe med basisbevilgningene, det vil si de frie midlene de ulike institusjonene disponerer. Disse har det vært kuttet i to år på rad, noe som er fullstendig uakseptabelt, sier Langerød, som mener kuttene i basisbevilgningene går utover grunnforskningen, fri forskning og kvaliteten på studietilbudene.

Han poengterer likevel at NSU har troen på den nye Forsknings- og utdanningsministeren.

– Hun har sagt at hun vil lytte på sektoren og hvis hun oppfyller dette, så har jeg tro på at vi kan se mange forbedringer fremover.

ner om en positiv endring. Samtidig kan det ikke poengteres nok at dette må følges opp med konkret politikk, forteller Olav Øye, leder i StL. I tillegg til kuttene i basisbevilgningene er Øye svært skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp løftene sine om full studiefinansiering. – Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lovet full studiefi-

Studentenes Landsforbund (StL), forbundet for Høgskolestudenter, er også positivt innstilt til endringene i Kunnskapsdepartementet. – I likhet med NSU mener vi dette viser at regjeringen tar grep i forhold til høyere utdanning. Så vi mener uten tvil at dette vit-

Studenttinget ved Høgskolen i Tromsø (STiT), håper også Tora Aasland vil satse på en dialog ikke bare med sektoren nasjonalt, men også med studenter lokalt. – Vi håper jo selvfølgelig at det skjer noe mer enn at man bare utnevner en ny minister. Aasland har

«

Det kan ikke bli verre enn det er nå

nanisering, noe som er langt fra tilfellet pr. idag. Tall fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) viser at en gjennomsnittstudent trenger 11 200 kroner i måneden for å dekke boutgifter og levekostnader. Ved regjeringenes manglende vilje til å følge opp Soria Moria-løftene på dette området, ligger det i undertonene at heller ikke målet om heltidsstudenten fra Kvalitetsreformen er gjennomført, sier Øye.

Krever handling

jo også sagt hun vil satse på å bedre dialogen med oss studenter, noe vi også håper vil skje på lokalt plan, sier Jonas Soo Holm, leder i Studenttinget.

Han får støtte fra sin kollega ved Universitetet: – Tora Aasland virker som en veldig kompetent person, som også har bakgrunn fra sektoren. Jeg har troen på at sektoren som helhet vil bli mer inkludert i politikkutformingen. Jeg tror nok det vil skje endel forbedringer, for det kan faktisk ikke bli verre enn det er nå, sier Øyvind Mikalsen, studentstyreleder ved UiT. De lokale studentpolitikerne er klare i sin tale til det omformede Kunnskapsdepartementet: – Her må det store forbedringer til. Studiestøtten må økes og ikke minst må kuttene i basisbevilgningene føres tilbake, lyder det fra Mikalsen og Holm.

Per Anders Langerød fra NSU sentralt utdyper med at det er fullstendig meningsløst å snakke om fokus på høyere utdanning og forskning når man kutter i de frie basismidlene. – Nye stipendiatstillinger, forskningsfond og lignende er helt meningsløse å snakke om hvis man samtidig kutter i institusjonenes basisbevilgninger. Disse frie midlene er alfa omega for utdannings- og forskningsinstitusjonene, slik at de selv kan vurdere hvor man vil satse. Dette er penger som finansierer veiledning, sikrer fri grunnforskning og kvalitet. Uten dette kommer

man ingen vei, avslutter NSU-lederen.

Tekst: Jørn Normann Pedersen Foto: Marius Hansen

FAKTA ͫ​ͫ 18. oktober fikk den rødgrønne re-

gjeringen bestående av Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) nye statsråder:

ͫ​ͫ Kunnskapsminister Bård Vegar Sol-

hjell (SV) og Forsknings- og utdanningsminister Tora Aasland (SV) tar over for Øystein Djupedal (SV). Dette betyr at man nå har to statsråder i Kunnskapsdepartementet.

ͫ​ͫ Erik Solheim (SV) tar over for Helen

Bjørnøy (SV) som Miljø- og utviklingsminister.

ͫ​ͫ Manuela Ramin-Osmundsen (Ap)

tar over for Karita Bekkemellem (Ap) som Barne- og likestillingsminister.

ͫ​ͫ Helen Bjørnøy og Øystein Djupedal

skal selv ha bedt om å fratre fra stillingene.

Studentbarnehagene

Studenter søkes!

Studentbarnehagene trenger tilkallingsvikarer til å fylle lengre og kortere vikariater.

Alle må være over 18 år og kunne stille på kort varsel. Tidligere erfaring er en fordel, men opplæring vil bli gitt, så det er ikke et krav. Vi oppfordrer gutter og samisktalende til å søke.

Ta kontakt med:

Kjerstin Carlson 77 64 90 37 eller styrer i aktuelle barnehager Info på www.sito.uit.no

Ledig husvertstilling i Ørndalen studentboliger!

Lyst på jobb? Glad i å bli kjent med nye mennesker?

Da er kanskje en jobb som husvert noe for deg!

Fra 1. januar 2008 starter vi en prøveordning med husverter ved Ørndalen studentboliger. I den forbindelse trenger vi 2 husverter som kan fungere som et bindeledd mellom SiTøs boligavdeling og beboerne i studentboligene.

Som husvert vil oppgavene dine blant annet bestå i å informere om livet i studentboligene og bidra til et godt bomiljø mellom beboerne.

Som husvert vil du få opplæring i konflikthåndtering, kundebehandling m.m. Denne opplæringen vil foregå fortløpende ved hjelp av kurs for husvertene.

Husvertstillingen vil være på 13 % (5 t/uke), og kan fint kombineres med studiene. Noe kveldsjobbing må påregnes. Stillingen avlønnes iht. tariff, for tiden 124,72 kr/time.

Husvertene må være beboere ved Ørndalen studentboliger, være minst 2. års studenter og beherske norsk og engelsk, skriftlig og muntlig. Vi ser etter initiativrike, engasjerte og hyggelige husverter som både vi og beboerne kan stole på.

Søknadsfrist: 15. november 2007.

Har du spørsmål om stillingen kan du kontakte boligsjef Guri Anne Nilsen på telefon 77 64 90 34 eller på e-post guri.nilsen@sito.uit.no Send søknad og CV på e-post til guri.nilsen@sito.uit.no

10

Nyheter

Onsdag 31.

oktober

2007

Fusjonen vedteke Trass stor skepsis stemde studentane for ein fusjon 18. oktober. No ventar berre ei stadfesting frå Kunnskapsdepartementet før Høgskolen i Tromsø er ein saga blott.

18. oktober vedtok styra ved Universitetet og Høgskolen einstemmig å gå inn for den lenge omdiskuterte fusjonen av dei to institusjonane. Dei vil no sende ein søknad til Kunnskapsdepartementetet og be om å få fusjonere til det som i følgje planen skal bli eit nytt Universitet i Tromsø i januar 2009.

Representant for studentane i Universitetsstyret, Øyvind Johnson, har fram til nyleg vore ei kritisk røyst mot fusjonen, og då han tidlegare i år satt som studentstyreleiar, sto han i bresjen for eit prinsippvedtak imot fusjonen. Eit vedtak som framleis står ved lag.

Johnson meiner endringa i ståstad kjem av at han no veit meir om kva fusjonen er.

– Ein ikkje kan sei ja til noko ein ikkje veit kva er, då må ein seie nei. Eg er nok ein av dei i styret som er mest kritiske til fusjonen.

Men som styremedlem har eg fått tilgang på dokumentasjonen beslutninga blir fatta på og no veit eg meir om tanken bak, forklarar han.

Konsensuspress

– Etter at studentstyret gjekk inn for eit vedtak mot fusjon, vart vi teke med i prosessen i mykje høgare grad enn før, held han fram. Her får han støtte frå noverande studentstyreleiar, Øyvind Mikalsen. – No når vi er meir inkludert i prosessen fell mykje av grunnlaget for motstanden bort, seier han, og legg til: – Vi tek omsyn til vedtaket Studentstyret har gjort, og har komme med innspel på det vi var kritiske til. Det er ikkje vits i å vere imot berre for å vere imot, då vil vi bli stilt på sidelinja i prosessen som kjem.

Han var ikkje overraska over at fusjonsskeptikaren Johnson stemte for fusjon på Universitetsstyremøtet.

– Det er nok eit konsensuspress i Universitetsstyret, men eg trur styremedlemma stemmer etter sitt eige samvet og ikkje etter press frå andre representantar. Vi har hatt ein open og god dialog med representantane heile vegen og eg trur at om studentane stemt i mot i styret ville dei svekka sin eigen posisjon i styret, seier Mikalsen.

Anja Bjørsvik som også er studentrepresentant i Universitetsstyret, stadfestar at det er eit visst konsensuspress i styret. – Universitetsstyret prøver i store saker å vere einstemmig. Alle får seie si meining og bli høyrt, så diskutrerer vi oss fram til ei løysing vi kan vere einige om, forklarar ho.

Skeptisk optimist

FOR FUSJON: Fusjonsskeptikar Øyvind Johnson, trassa tidlegare utsegner og stemde for fusjonen.

Mikalsen sjølv erklærer seg som ein skeptisk optimist til fusjonen og kjenner seg utrygg på kva konsekvensane av ein fusjon vil bli.

Også Johnson meiner informasjonen om konsekvensane av fusjonen er for dårleg.

– Tanken bak fusjonen har vore underkommunisert før og framleis er lite kjend for dei som blir råka av han, seier Johnson.

Universitetet har gjort ein svak jobb når det kjem til å forankre prosessen og det har eg sagt gong på gong. Prosessen har vore for dårleg, med ein altfor utydeleg visjon. No er tida inne for å fylle han med innhald, legg han til.

Har Universitetet brukt for store ressursar på fusjonen?

– Ja, og difor eg er kritisk til prosessen.

Fusjonen vil koste mykje pengar framover.

Om finansieringa ikkje blir betre vil det gå utover nokon. Større miljø og større budsjett vil gjere det mogleg med satsingar på enkelte felt, så får vi håpe at dei andre miljøa ikkje blir så påverka i negativ forstand, seier Johnson.

Her får Johnson støtte frå studentrepresentanten i Høgskolestyret, Andreas Øv-

ringmo. I Høgskolestyret har det vore mindre usemje om fusjonen og også på møtet 18. oktober krinsa diskusjonen seg kring tekninske detaljar. Øvringmo er likevel uroa over kor store ressursar fusjonsprosessen tek i frå den vanlege drifta.

– Ein brukar så mykje faglege og menneskelege ressursar i denne prosessen og at det kan komtme til å gå utover rettleding og oppfølging av dagens studentar, seier han.

– Eg trur det vil bli ein gevinst på lang sikt, men er uroa for det som skjer på kort sikt.

Mykje blir lagt på is i denne perioden, medan ein ventar. Det er synd om det går utover dei som studerar no, held han fram.

Kompetanseløft

Øvringmo ser fusjonen som ein sjanse til å gjere viktige endringar for å halde kompetansen i regionen.

– Eg har alltid vore positiv til ein fusjon fordi det vil gagne studentane og få samla små fagmiljø. Det er også lettare å halde fram med utdanninga innanfor same institusjon, enn å byte. Slik det er i dag må høgskolestudentar over på Universitetet for å ta master, og mange vel då å reise sørover

i og med at dei må byte institusjon likevel.

Fusjonen kan på den måten hjelpe med å halde kompetansen her oppe.

Alle fire er samde om at ein ikkje må ha for store draumar om kva fusjonen kan føre med seg.

– Eg trur kanskje ikkje Universietet er førebudd på alt arbeidet som står framfor oss, seier Bjørsvik. – I starten kjem det til å vere store kostnadar og ein får mindre inn enn ein hadde trudd. Ein plass må ein ta pengar i frå, det er heilt sikkert, så får vi krysse fingrane for at det ikkje blir frå studentane, seier ho.

– Universitetet er allereie pressa økonomisk etter kutta i statlege overføringar og må gjere nokre grep for å rekrutere studentar og finansiere forsking. På kort sikt vil nok fusjonen gå utover både studentar og forskinga, men ein er nøydd til å ha eit langsiktig perspektiv. Så vil tida vise om fusjonen var det rette grepet, avsluttar Mikalsen skeptisk.

TEKST: TALE SEVERINA HALSØR FOTO: MARIUS HANSEN

MAGASINE

T

20 e d i s » te 26 s e d ne i s a » E u ropr T ro m s ø en » side 28 Su r fe c a l l e d sv y A lad

12

Portrettet

kvinne for sin filosofi TEKST LONE DYBDAL FOTO TORA ALEXANDERSEN

D

et begynte med den lille jenta på den varme steinen som var vendt mot både himmel og jord med sine spørsmål.

Barndommens tenkestein Da Utropia hadde gleden av å intervjue Elin Svenneby kom jeg til å spørre henne om hvordan hun endte opp som 1. amanuensis i filosofi: Dette satte i gang en taleflom av en annen verden.

Fra barndommens tankestein der de dype samtalene med Gud fant sted, til den guttedominerte realfagslinja på gymnasiet, kunstvitenskap og etnologi før det ble magistergrad i filosofi. Faren min er naturviter og moren min et litterært interessert åndsmenneske. Han sa ofte at hun var ”dum”, noe jeg aldri kunne være enig i. Tilliten til at det gikk an å være jente og likevel kunne lykkes i et akademisk yrke fikk jeg likevel fra dem begge, men det skyldes kanskje rett og slett min mors tro overbevisning om at hun hadde fått et intelligent barn - pluss de gode bøkene hun valgte å lese høyt for meg fra da jeg var liten.

Gymnaset Da hun ikke ville bruke dagene på å lakkere negler og snakke om ekteskapet falt valget på realfagslinjen med 27 gutter og 3 jenter i klassen. Gymnasietiden var frustrerende: Innholdet skuffet, og det var ingen sammenheng mellom fagene. - Når jeg lurte på hva en formel eller et verb var fikk jeg ikke svar. Som 17-åring hadde Svenneby problemer med øynene. Legen sa at med det synet kunne hun bare glemme å studere medisin – hadde han sagt det hvis jeg var gutt? Dette gjorde sitt med motivasjonen og karakterene.

Okkupasjonen på Blindern - Tidlig 70-tall var en svært politisk periode, og jeg ble student primært for å være med der det skjedde. Ex.phil var bra: Der var plutselig svarene - eller i hvert fall de spørsmålene jeg hadde lurt på i alle år. Det var virkelig en ahaopplevelse! Høsten ’75 ble det filosofistudier i Oslo, og jeg var solgt! Dette var rett etter okkupasjonen av filoso-

fisk institutt på Blindern. Professorene fikk ikke lov til å si noe og studentene tok over undervisningen og forandret pensum. Allmøtedemokrati og lange diskusjoner om hvilke temaer og tekster som skulle tas opp var en del av hverdagen. - Jeg blir oppkava over hvor lite innflytelse studentene har i dag! Marxismen var en tidlig inspirasjonskilde. - Min grunnfagsoppgave baserte seg på en leninistisk kritikk av Kant og Platon: Et svært påståelig essay: ”Vi må lese kritisk, vi må ikke la oss lure av borgerlig ideologi”.

Kvinneperspektiv?

Magisteravhandlingen var uten kjønnsperspektiv. Den gikk på grunnbegreper i etnologien, og hun brukte Heideggers fundamentalontologi.

Det gikk ikke så bra første gangen, da veilederen hadde sendt feil signaler. Komiteen, bestående av Wyller og Skirbekk skjønte at noe var helt feil.

De hjalp Svenneby mens veilederen sviktet. Og andre gangen gikk det bra!

Da Svenneby fikk jobb på universitetsbibliotekets innkjøpsavdeling pendlet

etablert et nordisk nettverk av kvinner i filosofi: Nordic Symposium of Women and Philosophy, og i tillegg ble Svenneby medlem av nettverket IAPH, The International Association of Women Philosophers. Begge nettverk er av stor betydning for kvinnene innen filosofien.

Miraklet i nord - Så skjedde det som aldri skjer (bare i hvert fjerde liv). Jeg søkte en stipendiatstilling i Tromsø som gikk på kjønns- og likestillingsperspektiv, som det ene av flere temaer. Prosjektbeskrivelsen ble skrevet og sendt. Svenneby ble innstilt på delt førsteplass og fikk stillingen ved bruk av moderat kjønnskvotering. Hun har hatt dårlig samvittighet overfor han som ikke fikk stillingen like siden - sikkert en typisk kvinneting. En sen kveld i slutten av mai ringer hun en venn i Tromsø, nei han var på skitur. – Jeg dro opp til Tromsø i noen dager for å finne ut om dette var noe for meg. Jeg kom til noe helt spesielt og det var ikke tvil i min sjel!

«

Jeg blir oppkava over hvor lite innflytelse studentene har i dag!

hun mellom dameverdenen på biblioteket og mannsverdenen på instituttet. Det var først da hun begynte å tenke mer seriøst på kjønnsforskjeller.

- På grunnfag i filosofi var vi 5 jenter.

Vi hjalp hverandre med å lese pensum og legge det fram for hverandre. Målet var at alle skulle få laud, noe som lykkes. Kvinneperspektiv var ikke-eksisterende og pauserommet var dominert av kranglende menn.

Kvinnekamp før klassekamp!

Da hun tok magistergraden var det 3 jenter på grunnfag som etterlyste kjønnsperspektiver i filosofifaget! De ble ofte avspist med ”ingen kvinnekamp uten klassekamp”, men jentene ville ikke vente til etter revolusjonen.

Svenneby jobbet en periode som redaksjonssekretær i regi av NFR. Nytt om kvinneforskning skulle fremme kvinne- og kjønnsperspektiv i forskningsrådet. Alle fag skulle være representert og tidsskriftet fungerte som et strategisk redskap. Det ble

Varm velkomst Sigmund Nesset, daværende instituttleder brukte en hel dag på å ta henne med rundt til alle ansatte på instituttet. Den første arbeidsoppgaven var å veilede 3 mannlige arkeologistudenter, ganske utfordrende for en ung kvinne fra sør. Det kom stadig nye ekstrajobber, og undervisning hvert eneste semester. – Det var mangel på kvinneperspektiver overalt, men jeg ble likevel veldig overrasket over interessen utenfra. Jeg ble plutselig en veldig populær foredragsholder. Det tok mye tid, men var svært lærerikt.

Det ble rett og slett for liten tid til å skrive avhandling.

Boka som ikke ble doktorgrad - Jeg ble ikke ferdig med avhandlinga i tide, og endelig punktum for avhandlingen ble ikke satt før i 94-95.

Sin nåværende stilling søkte Svenneby parallelt med at avhandlingen var til vurdering, søknaden ble sendt dagen

før fristen gikk ut, da det var rent flaks at hun fikk høre om utlysningen.

Mens den ene komiteen tildelte henne stillingen refuserte kommisjonen doktorgradsavhandlingen. Men den refuserte avhandlingen ble til boken Også kvinner, Glaukon! som utkom i 1999. Boka er velegnet som innføring i - og som et oppslagsverk i filosofihistorie med kvinneperspektiv. Svennebys stilling i Tromsø innebærer ansvaret for feministisk filosofi, - det blir regnet som mitt fag, da slipper de andre å sette seg inn i det. Det er på tide å integrere feminismen i det andre vi gjør; som et naturlig perspektiv som bare er med. Nå kjører hun kurs med

Portrettet

tre engasjerte studenter, i tillegg til å holde hovedforelesningene i ex.phil. Det er veldig utfordrende! Studentene er lydhørte og interesserte.

Inspirasjon Etter noen timer med veien til filosofisk institutt i Tromsø er det på tide å spørre litt om hva som inspirerer.

- Det er nok ikke mulig for en selv å vite hva som har ført en hit eller dit i livet, men møtet med spesielle personer har antageligvis vært avgjørende.

Hvem har inspirert meg og gitt meg forbilder? Mange lærere og forelesere fra folkeskolen til universitetet, helt sikkert. Mange menn! Wyllers Platon-

forelesninger har gjort inntrykk.

- Mitt største ønske akkurat nå er Platons samlede, jeg har lyst til å lese alle dialogene i rekkefølge. Svenneby er også påvirket av Heidegger, Husserl, Hannah Arendt, og generelt den kontinentale filosofien.

1999 og etterlot seg et avsluttet materiale bestående av 26 romaner og en rekke filosofiske verker, bl.a. ”Metaphysics as a Guide to Moral”, at Svenneby fattet sin store interessen for henne: - Nå vil jeg egentlig bare sitte og skrive om Murdoch hele tiden.

The Sea, the Sea En dag for mange år siden kom kusinen trekkende med The Sea, the Sea, en roman av Iris Murdoch, men det var ikke før etter at hun hadde stiftet bekjentskap med Murdochs filosofi at hun klarte å lese boken til endes.

Da ble det plutselig klart; - her er mitt prosjekt! Det var da Murdoch døde i

Mellom fiksjon og filosofi Murdoch er opptatt av forholdet mellom fiksjon og filosofi, og stiller filosofiske spørsmål om moral, eksistens, tenkning og språk på overraskende og forfriskende måter. Hun har enda ingen status i filosofien, og romanene hennes er lite tilgjenglig i bokhandlene. Svenneby ble skilsmissebarn og

13

brukte mye tid på å få foreldrene til å kommunisere igjen uten at det lyktes.

- Kanskje har filosofien vært mitt forsøk på å forene dem igjen tankemessig, slik de er forent i min kropp og sjel, og kanskje er interessen for Iris Murdochs filosofi og fiksjon også et slikt forsøk!

FAKTA Hvem: Elin Svenneby Stilling: 1.Amenuensis Aktuell: Foreleser i ex.phil og feministisk filosofi

14

Inn og ut

Kremen av Finland Tekst Anni Marit Norman Foto Helsinki bildebank/comma image Oy

D

a jeg reiste fra lille Tromsø i nord til Helsinki i sør, trudde jeg aldri at overgangen kom til å bli så stor.

Hovedstaden i Finland er egentlig en ganske liten hovedstad, med ca 500 000 innbyggere. Men siden Helsinki ikke bare er én by, men består av Espoo, Vantaa, Helsinki og Kauniainen blir det hele en metropol på 1,2 millioner mennesker! Universitetetet er tilsvarende større enn UiT og har ca 45 000 studenter. Hovedbygget er plassert midt i tjukkeste Helsinki og likner forbløffende mye på Slottet i Oslo.

Hvis vi skal ha forelesninger i den nye delen, står salene nummerert etter 1,2,3 osv. På den gamle delen brukes romertall og klasserommene kalles auditorium. Bare det å gå inn i den gamle delen gir en majestetisk følelse.

Inne ser vi statuer av gamle finske forfattere eller flotte statuer av engler.

På den nye siden er det mer triste farger, haller og trapper. Hvor stort universitet er, er det vanskelig å si, men daglig bruker jeg fire av universietets bygninger. I hver av bygningene finnes det en unicafe (studentkafeteria), der man kan spise middag eller varm lunsj hver ukedag for 2,35 euro! Det tilsvarer 19 kr. For noen av de over 700 utvekslingsstudentene som kommer til Finland hvert år, er det mye penger.

For meg er det himmelen!

Kremstudenter Finland er kjent for å være landet med den beste utdanningen i hele verden.

Det er kjempevanskelig å slippe inn i HY. De fleste studier tar bare noen få prosenter av alle søkere. Det er altså kremen av studentene som studerer i Helsinki. Universitetet er det nærmeste man kommer til et Ivy League universitet i Finland, og det er kjent langt utover Nordens og Europas grenser.

Det er lite akseptabelt å komme for seint til timene. Og hvis du er tre ganger borte fra timen stryker læreren navnet ditt av listen sin for godt og du blir ekskludert fra å delta på kurset mer. Eksamensdato er hver måned, ikke kun på slutten av hvert semester som i Tromsø. Og du kan gå opp til eksamen neste måned hvis det gikk dårlig første gang.

MORRO I METROPOLEN: Helsinki anbefales av Anni Marit Normann. Byens katedral er noe av det man kan hvile øynene på.

Billig å reise Som storby har Helsinki et kjempegodt kollektivtransporttilbud. For 41 euro (328 kr) pr mnd kan du få et reisekort og kan reise så mye du vil rundt i Helsinki med tog, ferge, trikk, buss eller metro. Men vær obs på å komme tidsnok til bussen! Sekundet etter at busssjåføren har lukket døren, så er den lukket, og man må vente på neste buss. Bussene går ofte, for finlendere er ikke så glade i å gå. Men visste du at folkene i Helsinki likevel går fortere enn folk i New York? Og når de er innendørs så går de overalt!

Byplanleggerne i Helsinki har gjort det enklere for folk i sentrum å gå fra sted til sted uten å være ute. De har laget en underjordisk by, under selve byen. Så hvis du en gang kommer til Helsinki, så kan du gå fra det ene kjø-

pesenteret til det andre og tilbake til busstasjonen eller jernbanestasjonen uten å bli våt i håret, selv om det skulle regne.

Festløver Jeg trives i Helsinki, men menneskene er stille og kan virke utilnærmelige.

De snakker til deg hvis de blir snakket til, men de er ikke interessert i å starte noen samtale med deg av den grunn. Utenom når de drikker. Da kan de ofte være for snakkesalige. Og det er sant at finlendere elsker å feste. Det finnes en pub eller diskotek på hvert gatehjørne. Bare som utvekslingsstudenter har vi tre utesteder å velge mellom. I Finland er det også innført røykelov på alle resturanter og utesteder/puber. Men for de som fortsatt ønsker å ta seg en røyk innendørs, er heller ikke dette en umulighet, for

flesteparten av de største utestedene har et innebygd røykerom.

Spennende og tilgjengelig Hvis du har hørt rykter om at finske folk ikke kan engelsk så glem det, det stemmer ikke! Her i Helsinki er det en selvfølge at nesten alle kan engelsk.

Dessuten kan du også bruke norsk her, siden 5% av Finlands befolkning er svensksprålige. Dette betyr at alt er svensk, skilt, gater, steder, bydeler osv. På tog og metroen blir stasjonene oppropt på både svensk, finsk og engelsk, og tilogmed på kino kommer du ikke unna svensk. For på hver utenlandsk film er det tekstet på både finsk og svensk. Jeg anbefaler å reise på utveksling til alle, og Helsinki er et spennende og interessant alternativ!

Inn og ut

A stroke of luck

15

DICTIONARY/ SURVIVAL KIT ͫ​ͫ Money - raha ͫ​ͫ Food – muona ͫ​ͫ Drink – imeä ͫ​ͫ Beer – kalja ͫ​ͫ Room – asua ͫ​ͫ Prevention – ehkäisy ͫ​ͫ Coffee - kahvi

RECOMMENDED ͫ​ͫ Music

Zen Café

Don Johnson Big Band

ͫ​ͫ Literature Anna-Lena Härkönen

NO REGRETS: Tina Thesslundfrom Finland has been studying at NFH this fall.

ate, luck, coincidence. Sometimes these things matters. For one girl it meant going to Tromsø. She never looked back.

F

she just looked at the map to see where it is and after two days travelling by car she finally arrived safely. During one semester, she is going to study “fish diseases and farming” but, in a more ecological part, she’s also going to learn how to deal with and prevent those diseases.

Tina Thesslund came from Finland the 3rd of August to continue her studies in the Norwegian College of Fishery Science (NFH). She said that she would like to go studying abroad earlier but she couldn’t find anything interesting in her field of studies. By chance, destiny or rather one of her teachers in Finland, she found out about this amazing university in Tromsø, which covers the majority of subjects such as fisheries, marine resources, ecology. So, without thinking, she said “I’m going in Norway”. Indeed, before coming, she didn’t know anything about Tromsø,

Tromsø and its magic The first impression Tina had deals with the fact that Norwegian people are very friendly and helpful and, as she said, even bus drivers are very nice. This couldn’t happen in any other country.

She was also very surprised by how people can be so active in Norway. They live with the nature, they take care of their garden during the summer, they do lots of mountain trips and so on. For Tina Norwegian people, by doing all those kind of activities, are more peaceful than Finish people and it’s a good feeling. But

TEXT FRANCELINE RAMALHO PHOTO YANNICK VAILLE

Tromsø is not beautiful just because of people. Indeed, Tina fell in love with the wooden houses, which are again a proof of the connection between Norway and nature. The fact that in Tromsø you can have the advantages of the sea and the mountain at the same time gives her an amazing feeling of freedom and serenity.

What about the weather?

Even though it could be a problem for lots of people, Tina is used to deal with the type of weather we can find in Tromsø, because she has the same in Turku, the town where she lives in Finland. The only difference is that it’s not very usual , for Tina, to see snow in October, but as she says - it’s much better, because you can see more the change of the season.

By the way, she is not afraid of the “dark period”, on the contrary, she’s waiting

for this event which makes Tromsø more special.

Great expectation As you can read, it sounds like Tina has no regrets to having made the travel from Turku in Finland to Tromsø in Norway.

The only exception is that she applied for just for one semester, and so she will have to go home pretty soon. Tina has to go home because she has to do some courses for her major subject. Then, she has to work on her master thesis, which deals with fieldwork and laboratory work on fish. The only thing that makes Tina feel a little bit sad is that if she had known about NFH earlier, she would have done her five years of studies in Norway. But she’s already planning to come back to Tromsø after Christmas for skiing, a trip to Svalbard, and of course, seeing her friends. Travel broadens the mind!

16

studenten

Fjellet som fritidsarena de med størst avslapningsbehov. Er det ikke noen tur arrangert av fjellgruppa en helg, reiser de ofte av sted likevel. - Det er klart det er et visst tiltak å dra på tur, det er jo enklere å bli værende i byen. Men nå er det en rutine, sekken står ferdig pakket, fortsetter Rune. - Jeg tror naboene mine begynner å bli litt lei av teltlukt – det er alltid et telt som henger til tørk hjemme, ler Øystein.

TEKST SIGRID M. HOHLE FOTO SIGRID M. HOHLE & ØYSTEIN SKARI

L

ars Monsen? Hvem er det?

Perplekse og sjokkerte blikk flakker og prøver å være overbærende. Et lite øyeblikk senker det seg en noe dyster stillhet over hytta, men snart runger latter og engasjerte forklaringer til det ferske medlemmet.

- Hvorfor vi drar på fjellturer nesten hver helg? Nei, si det. Øystein, Koen og Rune ser på hverandre. – Når det er det en liker best å gjøre, så vil en jo prioritere det. Alle har sine hobbyer og interesser. Kanskje går turene litt på bekostning av studiene… Koen dveler litt ved dette. - Det hadde sikkert vært lurt å bruke noen helger på lesing. Men andre bruker jo hver helg ute på byen.

Fjellgruppa er på tur, og en ny spire har akkurat innrømmet en litt for alvorlig uvitenhet i disse kretser. Men heldigvis vil veteranene mer enn gjerne forklare hvem Lars Monsen er og hva slags bragder han har gjennomført (Monsen er en kjent norsk friluftlivssmann med mange imponerende turer på CV-en, for dem som måtte dele spirens uvitenhet).

Rune Mattingdal er leder i Tromsø Fjellgruppe, som er én av idrettsgruppene i TSI. Fjellgruppa arrangerer om lag ti fjellturer i løpet av et semester, stort sett helgeturer hvor en sover i hytter eller telt. Turene går oftest til plasser i Troms, og stort sett er det rundt ti stykker med på hver tur, med stadige utskiftninger.

Ikke bare Nordens Paris - Jeg kom hit til Tromsø utelukkende på grunn av naturen, sier Rune. Og føyer etter hvert til noe om at studiene selvfølgelig også var viktig. Også Koen sier naturen vr en svært viktig faktor når studiested skulle velges.

- Unikt med Troms er at naturen er så karrig: i motsetning til lenger sør i landet trenger man ikke å reise langt før en er oppe på høyfjellet, forklarer Øystein. – Dessuten er det mye mindre folk! Sjansen er liten for å møte på andre, og vi får nesten alltid hyttene for oss selv, tilføyer Rune.

- Står valget mellom en kveld på byen eller en fjelltur er valget enkelt, sier Rune. - Men det går selvfølgelig an å kombinere fest og tur!

Koen Van Nieuvwenhove og Øystein Skari, også ivrige fjellgruppemedlemmer, er enige. Denne helgas tur er av det mer fest- og kosepregede slaget, med bare tre kilometer gåing fra bilene og inn til Jeger- og fiskeforeningens hytte på Molnes ved Kaldfjorden. Oftest innebærer turene mer svette og mindre vin enn denne – går vi mye orker vi heller ikke å ta med så mye tungt å bære på, forklarer gutta.

Avhengighetsskapende - Går det et par helger uten tur merker en suget og rastløsheten, sier Rune. I høst var han på tur hver helg to måneder i strekk, og sier det var bare deilig. Eneste aber er at det blir dårlig med helger til å sove ut. Men denne gjengen er tilsynelatende ikke

gutta på tur: Over fra venstre: Koen Van Nieuvwenhove, Pål Christian Dybvik, Øystein Skari og Rune Mattindal. Bak: fjellet Blåmann. Under: oppvask i elven a la Pål..

En tur i regi av fjellgruppa er en gyllen mulighet til å utvide vennekretsen. Når en reiser på turer sammen kommer man tett inn på hverandre med én gang. Dette er en fordel når man kommer til hytter som Molnes-hytta, hvor utedoen mangler en vegg. Når man allerede har nakenbadet, snorket og vandret rundt i superundertøy sammen, finnes ingen sjenanse.

- Du må få med at vi gleder oss til vinteren, sier Rune. - Til å gå lange turer med fjellski og ligge i telt. - Og at vi er en kjekk gjeng, tilføyer Øystein.

18

Kultur

Musikalsk lykkepille TEKST SIRIN STORJORD OVESEN FOTO GRY ELISABETH MORTENSEN & PRESSEFOTO

D

e av oss som har opplevd mørketida før vet at mørket kommer krypende sakte, i stedet for at lysbryteren skrus brått av i det sola forsvinner under horisonten i slutten av november. Da er det godt vi har Barentsjazz.

Lys i mørket Festivalen, som går av stabelen 1. til 3. november, har som mål å være et lyspunkt for Tromsøfolk ved inngangen til mørketida, akkurat som Nordlysfestivalen og TIFF er det når vi passererer nyttår.

- Vi vil at festivalen skal være en musikalsk lykkepille. Jeg tror at musikk og kulturopplevelser kan være en bra medisin mot mørketidsdepresjon, forteller festivalsjef Eirik Bræin Gikling. - Vi tror vi kan bidra til å få ned sykefraværet gjennom å gi folk gode kulturopplevelser.

De jobber også bevisst med lysdesignet rundt konsertene på festivalen. I følge festivalsjefen blir det mye stearinlys.

Ser østover Dermed ikke sagt at Barentsjazz er en festival kun for mørketidsdeprimerte.

Den er først og fremst en festival for jazzinteresserte, særlig de som vil høre jazz fra Barentsregionen.

- I Norge i dag finnes det omtrent 25 jazzfestivaler. Barentsjazz skiller seg ut fordi vi har Nord-Norge og Barentsregionen som satsningsområde.

Vi ønsker å speile den regionen vi er i og se østover, i stedet for vestover slik mange av de andre norske jazzfestivalene gjør, forteller Gikling.

I følge festivalsjefen er dette et stort og uoppdaget område på jazzfronten der det finnes mye nytt og spennende å hente. Spesielt i Russland som ligger så nært, men likevel kan oppleves som veldig fjernt.

Samarbeid med Arkhangelsk Nettopp Russland er et av årets sterke markeringsområder og kommer nok også til å være det i årene framover.

Festivalen har derfor innledet et samarbeid med Arkhangelsk jazzfest, en av de viktigste jazzfestivalene i russisk del av Barentsregionen. Festivalsjefen kan fortelle at samarbeidet har satt sitt preg på årets festival:

Medisin: Barentsjazz og Eirik Bræin Gikling skriver ut resept mot mørket. Torgeir Vassvik (under) inngår.

- Dette har bidratt til at vi i år har tre russiske band på programmet i tillegg til en del samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland.

Gjennom sitt samarbeid med festivalen har de spesielt vært på jakt etter band som speiler russisk kultur gjennom jazzen sin.

- På samme måte som norsk jazz også har sitt kjølige særpreg representert ved artister som Nils Petter Molvær og Jan Garbarek, var vi ute etter å finne noen som spilte jazz med russisk særpreg.

Russisk jazzbule på Verdensteatret Samarbeidet har også bidratt til at Arkhangelsk jazzfest ”flyttes” til Tromsø en dag i anledning Barentsjazz. Begivenheten foregår på Verdensteatret som for anledningen skal forvandles til russisk jazzbule. Hva dette konkret innebærer vil ikke Gikling si så mye om annet enn at både kafeen og salen på Verdensteatret skal konseptualiseres i russisk ånd, i tillegg til at det selvsagt blir russisk jazz på programmet denne kvelden.

Kultur

19 INGE STEINE Kulturredaktør

KulturLeiar

E

tter å ha lagt igjen tre år i Tromsø, er det visse tankar som vender tilbake med sporadiske mellomrom. Kva gjer eg egentleg her oppe? Ein kunne ha vore so mange andre stader. Spesielt når regnet kjem vannrett og slapsen siklar oppetter beina. Kva tenkte eg på? Etter å dvelt i den djupe dal, kan du vedde ti tusen tommeltottar på at eit irriterande muntert innslag kjem og vekker deg.

Her har du lulla deg inn i ein god mørk melankoli og so kjem eit eller anna lystig smell og øydelegg alt. Esj, so blir alt morro igjen. Typisk.

Visse folk driv sport i å halde på med denne sabotasjen. Dei rottar seg saman og går inn for å gjere Tromsø lystig. Tenk å ha det som jobb. Nokre er til og med so ihuga at dei gjer det utan å ta betalt for det. Ja, dag og natt er det nokon som, i rein skadefryd, andar for å gjere byen til ein betre stad å vere. Slikt gjer seg utslag i so mangt.

Festivalfrekvensen er eit døme. Her poppar den eine søtsaken opp etter den andre. Korleis skal ein klare å halde seg i moll då? Stikke frå Tromsø?

- Ein får jo lyst til å bli. Makan!

i spranget: Puma kommer og tar deg.

- Vi ville samle den russiske jazzen på en dag, i stedet for å spre den utover hele programmet, forteller han. Slik tror vi det kan bli enklere for Tromsøfolk å forholde seg til den, ettersom russisk jazz for mange er ganske ukjent.

Et av bandene som spiller i jazzbula fredag kveld er Second Approach, et band som skal ha gitt festivalledelsen både bakoversveis og hakeslepp på konsert i Arkhangelsk tidligere i vår.

Variert program

Det blir ikke bare russisk på årets Barentzjazz. På programmet står også Puma, et band som ble kåret til Årets unge jazzmusikere i 2006. Kammerkoret Mimas skal i samarbeid med store lokale og nasjonale jazzmusikere som blant andre Marit Sandvik og Vigleik Storaas ha konsert basert på låtmaterialet til den amerikanske jazzvokalisten Abbey Lincoln. Lørdag kveld spiller det helt nye tromsøprosjektet MoJE. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom musikere og platesnurrere, som festivalsjef Gikling har store for-

ventninger til.

-De kommer til å løfte taket.

Alt i alt mener han programmet bærer preg av god kvalitet, slik festivalsjefer skal gjøre.

FAKTA Barentsjazz: 1-3. november Program: barentsjazz.no Billetter: Fokus kino / 77663366 / www.billetten.as

Fucking North Pole er eit festivalnavn som sit som eit skudd i min trufaste tilbakevendande frustrasjon. Jammen har eg ikkje rukke å gå hen å bli glad i folka som står bak også. Utgjort. Jævla Nordpolen. Men andre drypp gjer også sitt. Ein hyper Insomnia har nett gitt deg prikkedøden.

På ein underhaldande og frisk måte sjølvsagt. I November kjem Barentsjazz og eglar seg innpå. Den vil ikkje vere noko verre. Oktober har før den tid vore full av konsertar som skviser seg inn mellom festivalkjøret. Er det ikkje musikk, so er det utstillingar, litteratur, teater og i det heile tatt det som måtte dukke opp.

So til desse sjelene som prakkar på oss desse lysglimta. Takk skal de faen meg ha! De har gjort det unødvendig vrient å stikke her ifrå. Ikkje nok med det, de har øydelagt mykje godt deppepotensiale undervegs. Kortid skal eg få være emo? Skal alle liksom sprette rundt og være fornøgde heile tida? Kva slags gal, gal by er det eg bur i? No må eg stikke å deppe litt, dette blir for trivelig. - Og so er det på an igjen..

20

Kultur

Erobrer Europa

Frå Norden til Paris: Jardar Westvik (23), Torje Helland Graff (25), Jon Eirik Boska (21) og Ola Rokkones (24) i DripP! skal på turné i det store utland.

TEKST INGE STEINE FOTO MARIUS HANSEN

K

ommunehus, Paris, infosenter, jazz. Korleis passer dette ilag?

Som hand i hanske! Iallefall viss du heiter DripP! og skal på Europaturné.

Tidleg i haust blir DripP! invitert til den knøttlille byen Wittstock aust i Tyskland. - Ja! Det er jo ein glimrande anledning til å gjere ein turné i Europa, tenker Ola Rokkones. Nokre venar av han jobbar med å pusse opp kommunehuset og nyttar høvet til å trekke i nokre trådar for sin norske kamerat.

Brått kjem ein invitasjon til å spele under åpninga av huset. Arbeidarane set so bandet i kontakt med arrangørar i nærområdet. Slik ballar det på seg.

- Han har snakka vel so mykje fransk og tysk som norsk i det siste, smiler Jardar Westvik. Sidan invitasjonen har Ola lege på telefonen for å få spelejobbar nedover kontinentet. I Ravensbrück skal dei spele under åpninga av eit holocaust-informasjonssenter.

Nok ein spelejobb ventar i Neuruppin, men ikkje berre småbyar blir turnért, desse er berre mellomspel til nokre rett store. Dei andre stoppa er nemlig Berlin, Hamburg, Paris og Rouen, med Oslo først ut.

Europa kallar - Det er ei utfording å få spelejobbar når ein er totalt ukjente, seier Ola med tanke på Paris og Berlin. Bandet er ganske ferskt på jazzscena i europeisk samanheng. I Paris har dei fått drahjelp av franske musikarar som har

lista opp dei beste stadene å kontakte. - Dette er ein mulighet til å vise oss fram på nokon av dei kulaste scenene i Europa, forklarar Ola. I tillegg til spelepengar gjer støtte frå Nord-Norsk Jazzsenter og Høgskulen i Tromsø turnéen til ein realitet. Dei trur på å gå i null og i beste fall få eit lite overskudd. - Ingen har ambisjonar om å bli kjente, det viktigaste er at me kan spele for nokon, seier Ola. - Men, det er eit fint frynsegode å få reise til Paris og Berlin. Det blir spennande å sjå kva reaksjonar me får der, legg Jardar til.

Håpet er at folk skal like det dei hører og at bandet slik blir invitert nedover igjen. Sjølv om storbyane lokkar, trur Ola likevel det er på småstadane bandet får mest musikalsk utbytte: - Der er det ikkje so ofte konsertar, so folk blir kanskje veldig glade!

Danning og dvale Med Jardar Westvik på gitar, Ola Rokkones på saksofon, Torje Graff som kontrabassist og Jon Eirik Boska bak slagverket, er DripP! eit særs velutdanna band. Alle har bakgrunn frå Musikkonservatoriet, det var også der

dei møttes. Jardar Westvik kan fortelje at bandet har gjort masse forskjellig innafor jazzsjangeren før dei endte opp med det dei kjører no. - Riffbasert jazz, skyt Ola Rokkones inn. I halvanna år har dei halde på, men bandet har ikkje vore i rampelyset på ei stund. - Etter me spelte på Barentsjazz i fjor, har me gått inn i ein jobbedvale.

Me har jobba beinhardt med heile uttrykket vårt, forklarar Ola. - Me ville finne vår eigen stil og findyrke den, legg han til. I haust har bandet byrja å spele konsertar att.

Tromsø Rock City Knapt nokon andre jazzband i byen driv med musikk slik DripP! gjer. - Det er berre ei handfull band som lagar eigen musikk, forklarar Ola. Musikaren framhevar på den andre sida Tromsø som ein legendarisk rockeby med mange band som kan utveksle idéar seg i mellom. Slik er det ikkje med jazzen. - Det spruter ikkje akkurat over av ulike musikkmiljø her i byen, ler Jardar. - Eg trur mange byrjar å spele rock fordi ein ikkje har andre muligheter, hevdar Ola. Begge er enige om

at Musikkonservatoriet har hjulpe på i so måte. Med eiga jazzlinje føler dei at skulen har styrka både jazzmiljøet og mangfaldet i byen.

Er dette jazz?!

Eg er lei av det skal vere so stort fokus på jazz som bakgrunnsmusikk. Energien som som er i musikken vår er like sterk som i rock til dømes, seier Ola. Bandet er opptatt av å lage noko nytt.

Det er ikkje eit poeng for oss å lage musikk som kan puttast i samlesekken jazz. Me er ikkje stilpuristar, me prøver berre å lage musikk slik me vil den skal vere, understrekar Jardar. Ola meiner dei befinn seg i ei bølge av ny norsk jazz og at dei er inspirerte av artistar som eksperimenterer med klang og lyd. - Det er ein trend å kombinere jazz med til dømes til dømes elektronika. Me prøver ut den nye norske stilen, men bruker kun akustiske instrument, forklarar Ola. Bandet fokuserar mindre på soloevner og improvisasjonselement, men meir på heilskapen i lydbiletet. Naturleg nok smell Europaturnéen i gong i Nordens Paris, nærare bestemt på Circa 5. november. - Eg trur mange kjem til å bli overraska over at det me spelar blir kalla jazz, avslutter Ola.

FAKTA ͫ​ͫ DripP! Circa, 5.november ͫ​ͫ Europaturné: 6 – 16. november ͫ​ͫ Heimeside: myspace.com/drippjazz

Kultur

21

Levende bilder

TEKST: DRAGICIA VIDIDOVIC FOTO: PRESSE

E

n litt annerledes utstilling venter deg i Kafé Eka i kjelleren på Tromsø Kunstforening. Der vises nemlig videoer av Vibeke Steinsholm og Elin Andreassen. Prosjektet heter «Tell me no lie».

Begge kunstnerne kommer fra Nord Norge og har laget et prosjekt knyttet til steder, mennesker og hendelser i Nord Norge. Art Anløp, Joint Venture og Hjem kjære hjem er ulike stedsrelaterte prosjekter som kunstnerne har gjennomført i Nord Norge over 6 år, fra 1999 til 2005. Miljøene er knyttet til egen bakgrunn og egne livserfaringer. Kunstnere har laget videoer om steder de har besøkt og mennes-

KULTURKOMMENTAR tekst: Helene Skjeggestad

En røykfylt salong på 1950-tallet, tunge og mørke blondegardiner og stive mannlige kelnere, med rendyrkete engelske aksent, som alle heter James.. Damer med munnstykker og hvite hansker, menn i pingvindress og klokke i lomma.

Danser som danses, høflige fraser som frases og kortspill. ”Kortspill? Hva med et slag bridge a’ dere?!?!”

For ca to dager siden var bridge et spill som spiltes før i tiden, en slags høyere form for sosial sosialisering og klasse.

Dette var oppfatningen helt til jeg, i fravær av noe bedre å ta meg til, leste et gammelt Dagbladet. På siden motsatt fra tegneseriene finnes det en egen bridge-

ker de har møtt.

- Folkene og stedene vi arbeider med er valgt ut fra et personlig motiv. Vi har ønsket å gi. Vi har ønsket å gå inn i hendelser som engasjerer oss, og mennesker vi har lyst til å arbeide med. Vi har laget prosjekter på hjemstedene våre, og på fremmede steder har vi oppsøkt mennesker vi føler oss hjemme med, sier Elin Andreassen.

Videoene ble vist på ulike utradisjonelle steder, som arbeidsplasser, butikker, offentlige veier. Arbeidene ble samlet til et videoprogram og deler av dette vises i Kafé Eka i helgene mellom 26. oktober og 2. desember.

Det er ellers ingen andre utstillinger utover høsten i kunstforeninga, bortsett fra noen enkeltarrangementer,

spalte. Dette er fra nå av min yndlingsdel av Dagbladet, og min tidligere oppfatning av bridge er herved knust. Den varter opp med fantastiske setninger som ”Hvis du tester ruteren først, blir det kanskje ikke nødvendig å ta kløverfinessen.” Jeg elsker kløverfinessen. I tillegg informerer den meg om at det foregår et verdensmesterskap i bridge! Det står at Egypt har slått Norge, men at ”Resultatet ville vært motsatt - 6vp i sving (å bare 6vp?)dersom Tor Helness ikke hadde bommet et utspill mot en slem (å så utrolig typisk av Tor!). Det ga spillefører et stikk, og egypteren må i tillegg gjøre rett på konge-knekt valg! (å det typiske kongeknekt valget!) Et annet dyrt spill var at Sælensminde-Brogelande brente en bra minorslem (å jeg hater når det skjer).”

Noen må tydeligvis ha fått på plass konge-knekt valgene og minorslemmene for

fikk jeg vite fra konstituert intendant Monica Grini.

kan du lene deg tilbake i sofaen, stolen eller et annet sted i kaffèen, kjøpe deg noe å drikke og se på videoene fra en annen vinkel og muligens lese senere. Det kan kanskje sees på som en betraktning av det vanlige mennesket i det moderne samfunnet. Det er et kunstnerisk ansikt til noe og noen som kanskje ikke er sett på med kunstnerisk blikk til vanlig.Utstillingen kan også vekke ulike opplevelser, det være seg at man kjenner igjen mennesker, hendelser eller lignende situajsoner.

Du får se tre ganske forskjellige videoer i kaféen spilt av på tv-skjerm og prosjisert på veggene. En av videoene du får se er fra Art anløp Myre 2003. I bakgrunnshistorien forteller kunstnerne at Myre Fiskeindustri er nedlagt og 160 ansatte mistet jobben.

De bestemte seg da for å lage oppmerksomhet rundt denne hendelsen akkurat på ettårsdagen etter nedleggelsen. Det ble for eksempel samlet inn og prosjisert bilder av de ansatte.

Visnings- og happeningsted var inne i bedriften.

- Vi ønsker å snakke via bilder. Hvor stemningen er avgjørende, sier Elin Andreassen.

Du kan lese mer om prosjektet i en bok i kaféen eller du kan kjøpe et eksemplar. Men hvis du ikke gjør det,

Denne utstillingen, som hovedsakelig består av visuelle virkemidler, vil kanskje få dine egne tanker i gang.

på fredag 12. oktober spilte Norge finale i verdensmesterskapet i bridge mot USA. Det var et høydepunkt. Det ble en overraskelse, en sensasjon, en verdensnyhet!

Norge vant nemlig.

er fornøyd med at jeg kan legge stemmeleiet et hakk ned og si ”Mennesket lever ikke kun av trumf alene”, og så ler alle.

Bridge kan deles opp i to faser, melding og spilling. Det er taktikk og lurendreierier på høyt nivå så følg med. I den første delen av spillet, den såkalte meldingen, er det viktig å ha tunga beint i munnen.

En må se på sine kort og telle såkalte punkter. Punkter er noe du får for honørkort (hø honørkort?? Åja de kortene med bilder på!). Har du over den magiske grensen tretten punkter kan du begynne å melde. Det finnes mange forskjellige systemer en kan melde innenfor: ”gården”, ”presisjonskløver” og min favoritt, ”Lillistrømsystemet”. Jeg har ingen anelse om hva de forskjellige betyr, men jeg

Neste fase skal man prøve å leve opp til meldingene. Det vil si ta så mange stikk en har sagt en skal ta. Dette er mye mer logisk fordi en ikke trenger å være så utspekulert for å forstå at hvis man klarer det en har sagt, får en bonuspoeng, og klarer en det ikke, får en minuspoeng.

Nesten som å sitte i regjering. Likevel fant jeg fort ut at det finnes også her mange forskjellige måter å gi hemmelige beskjeder og koder til sin makker. Hvis du derimot prøver å plukke opp noen av disse tipsene, og bruker litt lang tid, vil du antageligvis få beskjed om å spille en farge som slutter på r.

22

Kultur

Høst med Picasso av grafiske teknikker som streketsning, koldnål, skrapejern, akvatint, skavjern, stikkel og litografi. Bortsett fra svart-hvite trykk, bl. a. Italienerinnen, etter Victor Orsel (1953, litografi), Det enkle måltid (1904, streketsning og skrapjern), får man også se noen fargelinoleumsnitt med ulike nyanser av brunt, bl. a. Farol (1959, fargelinoleumsnitt).

Tekst Dragicia Vidovic Foto Pressefoto

F

abler og Fortellinger" heter utstillingen av Picassos grafiske blad, som åpnet 13 oktober på Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø sentrum.

Besøkende denne lørdagen fikk høre 1800 og 1900 talls strykekvartetter av Anton von Webern og Bedrich Smetana, spilt av fire medlemmer av Tromsø Symfoniorkester. Tromsø var først ute med å låne utstillingen fra Oslo. Pablo Picasso (1881-1973) er for de fleste kanskje kjent for krigsmaleriet «Guernica». Han var født i Spania, men levde mestparten av sitt liv i Frankrike. Han er ansett som en av de største og mest innovative kunstnere på 1900-tallet, og er kjent som en av grunnleggerne av kubismen (rundt 1907). I løpet av sin nesten 80 år lange kunstneriske karriere gikk han gjennom ulike perioder og skapte malerier og skulpturer, men også en rekke gra-

fiske blad. Nasjonalmuseet har 505 av hans grafikker i sin samling.

Utstillingen dekker arbeider fra den tidligste perioden rundt 1905 til sent i 1960-årene. Mange av de er knyttet til

de berømte Suite Vollard og Suite 347seriene. Trykkene tar deg på reise med kunstner-, modell- og andre menneskefigurer, fra mytologi med Minotaur til Bacchus, Faun, Pulcinello m. fl. De er skapt ved hjelp av kombinasjoner

Du kan også la deg inspirere av Picasso og lage ditt eget kunstverk for en uformell utstilling på tavla. Det går også an å kjøpe en utstillingskatalog med illustrasjoner. Du har tid frem til 18 november før utstillingen vandrer videre.

Om du tar deg en tur til Sjøgata 1, ta deg også tid til å besøke museets øvrige utstillinger som Den ville natur – Sveitsisk og norsk romantikk, Norske kunstnere i Alpene (til 30 desember) og permanent utstilling med norsk billedkunst fra 1800 til i dag. Alt det får du – gratis.

Dødelig fra satellitt TEKST: MARION MUEHLBURGER & KRISTIN TORGERSEN FOTO Martin Nordstöm

mot sin opphavsmann. Stemningene Strindberg formidler i sitt drama, er i aller høyeste grad tilstedeværende.

Dramaten, Nordens mest anerkjente teaterscene, byr på en tolkning, godt underbygd av kulisser, lyssetting og kostymer. Ekte og gripende skuespillerprestasjoner er med på å skape en tradisjonell, men tett og merkverdig teateropplevelse.

V

erdensteatret kino viste forrige lørdag August Stringbergs Dødsdansen via satellitt fra Stockholm. Som den eneste kinoen i Norge tilbyr Verdensteatret denne formen for direkteoverførte kulturopplevelser fra de prestisjetunge scenene i verdens kulturelle høyborger.

På en dunkelt belyst scene sitter et ektepar og spiller kort, dette en beskjeftigelse de bedriver hver kveld. Allerede i de første replikkvekslingene aner vi en viss uro, som skal sy seg gjennom de bortimot fire timene forestillingen varer. Dette er starten på stykket Dødsdansen, den svenske forfatteren August Strindbergs dystre oppfatning av et mislykket, borgelig ekteskap.

Dialogen mellom de to hovedpersonene, Alice og Edgar, er av det tunge, anklagende slaget, og stykkets begynnelse og midtpart består fortrinnsvis av dialog mellom en mann og en kvinne

som sakte men sikkert er i ferd med å suge livsgnisten ut av hverandre. Som et desperat forsøk på å slippe unna, seg selv, eller den forhatte ektefellen, einer de begge et håp i deres felles bekjente Kurt. Han får den utakknemlige oppgaven som mellommann i ekteparets beksvarte dødsdans. Alice og Edgars nokså usosiale oppførsel, og Edgars generelle menneskeforakt, har ført til at paret har levd et avskjermet liv i et tårn på en liten øy, som av folk

bare blir kalt ”lille helvete”. Det dras derimot tvil om denne ensomheten er så selvforskyldt. Ensomheten er, i likhet med andre dramatiske elementer, en del av det som utgjør stykkets innebygde bruk av symbolikk og mystikk.

I en tid hvor gamle teaterstykker gjerne blir ”jazzet opp” for å tekkes nye publikummere, er det befriende å kunne se ett stykke som er såpass tro

Å kunne se et satellittoverført teaterstykke på direkten, åpner for uante muligheter for den kulturhungrige i Tromsø. Det som imidlertid er problematisk med stykket er, hvilke føringer som blir gjort i forhold til filmingen.

Er man tilskuer på originaloppsetningen kan man selv bestemme hvilke deler av handlingen man vil fokusere på. Denne muligheten forsvinner til en viss grad i direkteoverføringen.

Man veksler mellom å ha oversiktscener, hvor alle skuespillerne er synlige, til close-ups hvor bare den som avgir replikk blir filmet. Slik mister man mye av den ordløse dramatikken som utgjør et av teatrets viktigste kjennetegn.

Kultur

23

Oktoberfest i bilder Foto Kjell-Sture Johansen

24

Kultur

Tilbake til framtida TEKST INGE STEINE FOTO MARIUS HANSEN

K

va er framtidsmusikk egentleg?

Fulle av forventing, men også ein smule pling-plong fordommar, entrar Utropia Driv. Dette må testast ut.

Insomniafestivalen er godt i gong, når me fasjonabelt (også kalla sløvt) seint sluttar oss til mengda som har stima til utover kvelden. Vel inne er det tett i tett og Joakim & The Ectoplasmic Band hausar opp trykket. Det blir hoppa og dansa, hender flyg i været og øla er høgt og lavt. Jaggu slår ikkje bandet til med ein eminent versjon av The Cures «A Forest» også. Her er det ikkje berre datatrykking, men raffe gitarar og smekre synthar. Fengande, rett og slett. Lite pling plong.

På jakt Etter ein god start, er me klare til å sjekke ut meir. Som seg hør og bør, er trakking ein naturleg del av festivallivet. Me svinsar rundt mellom slenglys og feststemte. Overalt stilige kunstnerier, fargane er mange og sterke. Folk er glade, men forskjellige.

Her er det visst ikkje berre studentar, også litt meir inngåtte mennesker har funne veien. Overraskande, men artig. Mykje tyder på at det er fleire med same utgangspunkt som oss. Me trakkar på. Opp trapper, ned trapper, litt til sida og etterkvart litt på skrå.

Et hei og litt prating her og der. Ikkje all musikken fell like godt i smak, men då er det berre å rusle vidare til neste arena. Lydar jallar ut frå alle kantar, her er det berre å velge sin.

Hett og godt Varmen stig i takt med klokka. Ein tur ut gjer seg. Frå caféen glir ein rett over i eit telt rigga opp ære for Laika, den russiske stjernefararen. Reggae flyt over kosmonautiske sengepostar og danseglade «friluftsmennesker».

Insomnia er ein einaste stor fest. Med litt vond lyd, men mest god. 120 Days og Monomen er nok mine favorittar, utanom nevnte Joakim. Moder Jords Massiva er artige å sjå på, men klarer ikkje heilt å dra med seg folket. Sir Alice har virkelig taket på massen, men eg blir aldri heilt sikker på om det er pågrunn av hennar småfrekke vesen eller musikken hennar. Alt i alt seier Utropia seg særs nøgd med festivalen. Ikkje berre på grunn av musikken, men heile stemninga og alt rundt. Om me har funne framtida veit eg ikkje, men me har iallefall hatt det morro undervegs.

Mads Eriksens ‘M’, nå endelig i bokform!

Dette er humor på flere plan: • fra hysteriske øyeblikk i det urbane parforholdet • den nerdete hverdagen med kompisene • populærkulturelle referanser • artige detaljer • hyllest til Star Wars • kaffenevroser • gummihøna • t-skjorter (pris 298,- )

(.% efm1 8j_

" ?\c\ [i`m bfej\gk\i )% Efm Dlj`bbhl`q *% EFM C¯i[X^j[`jZf -% efm K`ij[X^jm`e .% EFM C`cc\ C¯i[X^ 0% EFM =i\[X^jhl`q ('% EFM C¯i[X^j[`jZf (*% EFM K`ij[X^jm`e (+% EFM C`cc\ C¯i[X^ (-% Efm =`cdhl`q " [pi`jbÀ'.

nnn%[i`m%ef

26

Sport

Den perfekte bølgen FAKTA TSI SURF Nystarta surfegruppe Info: Espen Sagen, tsisurf@gmail.com

tar bølgen: Høsten er høysesong for suring i Tromsø. Espen Sagen og TSI Surf koser seg i bølgene.

Tekst Mats A. Aas & Eirik H. Bye Foto Ragnar Lillevoll, TSI Surf

G

år det an å drive med surfing når man bor i Tromsø, her oppe i isødet?

– Ja visst, er det kontante svaret fra TSIs siste undergruppe: TSI Surf.

Alle har vel sett surfing på film og TV, der solbrune gutter i lange shortser drar de beste damene fordi de er de beste surferne. Og for ikke å glemme alle ”duellene” som har blitt skapt i slike filmer eller serier, der den beste surferen får den beste dama, og stemningen gutta i mellom er mildt sagt amper. Men alt dette skjer jo i varmere strøk, som California, Australia og New Zealand, der bølgene er mye mer medgjørlige enn her hjemme, og der det i mange år har vært slike miljøer.

På gata i en gjennomsnittlig australsk by vil du finne både surfeklubber, kafeer, barer, og ikke minst sjapper som selger brett og annet utstyr.

Men hva med Norge da? Kan man drive med slikt her? Det er jo så kaldt, og bølgene er så små? Og man kan da vel ikke med respekt for seg selv surfe i noe annet enn lang shorts – sånn som de gjør på TV? Ifølge Espen Sagen i TSI Surf byr ikke dette på problemer i det hele tatt. – Potensialet i Nord-Norge har lenge vært tilstede, kan han fortelle.

Drømmen om bølgen - Vi er en gjeng som begynte å dra ut til Grøtfjorden (nordvestsiden av Kvaløya, ”bak” fjellet Store Blåmann, journ. anm.) for noen år tilbake, og som har gjort det siden. Dette er stort sett folk som har begynt med surfing andre steder, vært rundt og reist, for så å komme tilbake til Nord-Norge. Vi

er bare en gjeng med folk som er gira, og som vil surfe selv om man holder til i Tromsø. Etter hvert så noen muligheten til å starte en klubb, og selv om klubben ikke er formelt stiftet enda, har vi allerede rundt 30 personer som er interessert i å være med, så interessen er der, forteller Sagen videre. – Det er nok mange som sitter hjemme med et brett og drømmer om bølger, sier han, før han tar en liten pause, som for å drømme litt om bølgene selv.

Han var i Lofoten for et par helger siden. – Lofoten har lenge vært et kjent surfeområde, der er det bølger av verdenskvalitet. Vi har et uttalt mål om å arrangere fellesturer for studenter til Lofoten for å oppleve dette, og både der og her i byen vil vi arrangere kurs.

Planen er å samle miljøet, slik at de som er interessert kan treffes.

Profesjonell kursholder På direkte spørsmål om hvorvidt hvem som helst kan være med, kommer svaret kjapt: - Det kreves en del utstyr som ikke er tilgjengelig her i utgangspunktet – som brett, våtdrakt og lignende. Med en klubb er mulighetene tilstede for flere til å prøve seg. Vi ønsker å tilby ferske surfere utstyr som passer for dem, og gi dem en skikkelig introduksjon fra folk som vet hva de driver med.

Det koster rundt 3-4000 for et skikkelig brett, og omtrent det samme for en våtdrakt, og i tillegg må det påregnes reisekostnader, blant annet til Lofoten for å lære seg surfing på en skikkelig måte. – Det vil være gunstig for nye surfere å ha muligheten til å prøve dette før man investerer i utstyr, forteller Espen Sagen videre. Den som står bak det meste av opplæringen er brasilianeren Dudu Melao, som har surfet i over 25 år, og som har vært

profesjonell i en årrekke. – Han vil gi den beste opplæringen som er tilgjengelig, mener Sagen.

Høst og vinter; kaldt, men vindfullt og spennende - Her i nord er høsten høysesong for surfing. Da har vi de beste forholdene, med gode bølger og mye vind, kan Sagen berette. På spørsmål om

hvorvidt man kan trekke paralleller til snøbrett-kjøring og skating sier han: - De fleste har vært aktive innen andre idretter, som snøbrett og skating, men også skikjøring, der jeg selv har vært mest aktiv.

- Til vinteren håper vi å reise til en Surf Camp i utlandet, enten i Marokko eller i Brasil. Neste sommer blir det en tur til Portugal, håper vi i hvert fall.

Dette er planer som jobbes kontinuerlig med. Vi prøver å få til et samarbeid med andre som har Surf Camps i disse områdene, slik at man sånn sett har ei gulrot å tilby til de som er interessert i å surfe. Vi vil tilby noe annet enn å bare surfe her oppe, det blir nesten som tørrtrening å regne i forhold til sydligere strøk, avslutter Espen Sagen, leder i TSI Surf.

Studentplass nr. 1 i Tromsø Salater: 95,Baguetter & Bagels: 55,Vi har ferskpresset juice, smoothies, øl og vin samt et stort utvalg forskjellige kaffesorter, latte, mocca, varm sjokolade mm.

20%

Jimmis gir 20% avslag ved fremvisning av studentkort

Bli medlem av Jimmis-gruppen på Facebook og få ekstra fordeler og superbra tilbud. Bynes fineste uteservering! www.jimmis.no

anmeldelser

27

Streit Switch Tekst Gaute Beckett Holmslet SWITCH Ole Martin Hafsmo

D

et er et par ting i livet som virker ubestridelig. Det regner liksom alltid når du minst trenger det, du blir alltid syk i den travleste eksamenstiden, og norsk ungdomsfilm går nesten alltid på trynet. Switch er det siste bidraget til norsk film rettet mot ungdom. Regissøren debuterer med sin første langfilm, de to hovedrollene spiller i sin første film og det er en actionfilm med snowboard som viktigste element. Dette kan jo umulig bli bra? Njo. Historien handler om Mikkel, en ung skater som flytter fra Oslo til Voss (jf. “bondelandet”) og blir mottatt på den sedvanlige, gjestfrie måten. Det vil si, det kunne kanskje skjedd, hadde det ikke vært for den andre tilflytta Oslogutten, Gaute, som har bodd der enda lenger. Eiere av hus tilknyttet boligbyggelag vil nok bekrefte det

Mikkel får kjenne på kroppen: ansiennitet teller! Når Mikkel så ser Nina som også er tilflytta fra Oslo (!) og er dama til Gaute, er det kjærlighet i lufta. I løpet av filmen synes jeg litt synd på Mikkel. Ikke fordi jeg føler sympati for karakteren, men fordi det må være utrolig kjipt å flytte fra Oslo til Voss bare for å finne at skolen stort sett består av Osloutflyttere og Bergenspatrioter. Noen fine panoramabilder av norsk fjellheim og knotete “jeg-liker-deg-men-er-sammen-medhan-andre” scener senere går lyset på og du forlater salen, vel vitende om at filmen snart vil være like glemt som pensum etter eksamen. For det er problemet med denne filmen. Den er ikke dårlig nok til å bli husket, men heller ikke god nok. Den er enkelt og greit midt på treet. I det som vi på fotballspråket kaller “ingenmannsland” Grunnen til at Switch havner her er stort sett skuespillerprestasjoner. De uttrykksløse og umotiverte prestasjonene til Sebastian Stiger (Mikkel) og de like skremmende forsøkene til

Espen Klouman Høiner (Gaute) er det som i all hovedsak trekker filmen ned.

Ida Elise Broch derimot gjør en bra rolle til å være hennes første film og jeg venter spent på den kommende andrefilmen Mannen som elsket Yngve. Peter Stormare, heretter omtalt som “Redningsmannen”, er den som

Alt om min star Tekst Tale Severina Halsør Natural Born Star Even G. Benestad

L

ivet, lukka, havet og den store kjærleiken er evig populære tema på film. I dokumentaren Natural Born Star har regissør Benestad klart å skildre alle tema i livet til ein og same person. Fred Robsahm er sjølvaste inkarnasjonen av ein som hadde alle ingrediensane i det gode liv, og mista alt. Filmen er likevel ikkje sentimental, truleg takka vere Robsahm, som tek overgangen frå å vere lukkeleg gift med filmstjernestatus til å vere uføretrygda og sosialt utstøtt, med høgt refleksjonsnivå og stor ro. I filmen treff vi Fred Robsahm i ein liten hybel i heimbyen Lillesand, der han er uføretrygda grunna HIV. I klipp får vi sjå Robsahm som filmstjerne i store spaghettiwesternfilmar på tidleg 80talet. Han hadde i grunnen aldri nokon draum om stjernelivet, men ville tene seg pengar til å kjøpe seg ein seilbåt som han kunne oppdage verda i. Han

vart meir og meir populær og gifta seg etterkvart med ei stjerneskodespillerinne. Dei to var lukkeleg gift i 15 år, før Robsahm vart arrestert for hasjsmugling, varetektsfengsla, og smitta med HIV i fengselet. Då han vart frikjend og kom ut igjen, var filmkarrieren over, ekteskapet og helsa kaputt.

Dokumentaren er prega av ein fascinasjon over westernfilmar, og regissør Benestad blir til tider litt vel entusiastisk i sin bruk av virkemiddel frå westernsjangeren. Likevel er dei leikne og energiske triksa, saman med masse gamle filmklipp og veldig bra filmmusikk frå Kaada, med på å friske opp filmen, som så altfor lett kunne blitt veldig tung og kjip.

Benestad slo gjennom med ein dokumentar om sin eigen far, Espen Esther Pirelli Benestad, for fem år sidan. Den nærgåande, uhøgtidelege portrettstilen har han teke med seg vidare i denne filmen og får fram eit ærleg bilde av korleis livet kan vere veldig urettferdig innimellom.

trekker filmen opp. En morsom, om enn litt parodisk rollefigur som er lett å like og lettere å le av, sørger for flere lyspunkt i løpet av filmen. Bussjåføren i filmen gjorde også en morsom rolle, i en film som sikkert blir sett av en del, men husket av få.

28

Anmeldelser

Setter Zetterlund i sentrum - Det var en veldig spesiell stemning siden flere av lærerne der kjente henne personlig, men det var først i etterkant at jeg fikk et ordentlig sterkt forhold til henne og at jeg kom på ideen om å lage en forestilling. Jeg syntes det hadde vært gøy å lage en hyllest til henne, blant annet fordi veldig mye av det hun har gjort er såpass ukjent i Norge.

TEKST FRITHJOF EIDE FJELDSTAD FOTO OLA RØE

H

ålogaland Teaters nye oppsetting ”A Lady Called Sven” blir bejublet fra et enstemmig kritikerkorps. Det får hovedrolleinnehaver Ida Holten Worsøe på humør, og Utropia kan nesten kjenne hennes brede smil tvers i gjennom telefonrøret.

Og responsen?

- Den har vært utelukkende positiv, noe som er utrolig gøy!

Det betyr ekstra mye for meg denne gangen siden dette på en måte er mitt hjertebarn, et prosjekt jeg har gått inn for selv.

Ida er spesielt glad for at barn helt ned i 14-årsalderen liker stykket.

- Det går jo tydeligvis hjem hos alle generasjoner - litt uventet - men forferdelig moro. Dette er jo noe jeg har veldig lyst til å formidle!

Cabareten om den svenske jazzsangerinnen Monica Zetterlund, ”A lady called Sven”, er inne i sin tredje uke og er nok et bevis på at Hålogaland teater (HT), med teatersjef Nils Johnson i spissen, fører høy originalitet så vel som kvalitet. Ida Holten Worsøes tolkinger på HTs scener er for lengst dokumentert som sentrale komponenter for teaterets voksende suksesskurve.

Ida virker en smule stresset i det hun tar telefonen, men hun forsikrer om at - Det går bra, jeg er bare på vei til jobb (les: teateret), og hun tar et lett, sjarmerende og vintertypisk snufs gjennom nesen.

Skummel setting I ”A Lady Called Sven” gjør Ida nok en særdeles overbevisende sceneopptreden. På en intim scene beretter hun energisk om Zetterlunds liv og supplerer med et repertoar på 28 sanger fra den svenske sangerinnens utgivelser. Med stor fortellerevne og imponerende stemmekontroll drar hun cabareten trygt i havn for en liten forsamling publikummere. Scenen er innredet med instrumenter, tre musikere og Ida, samt et meget karismatisk portrett av Zetterlund. Publikum er plassert ved små bord med te-lys, og det hele bærer preg av en idyllisk bakgårdskonsert.

Hva er det mest utfordrende med denne typen regi?

- Det er veldig skummelt med publikum så tett på, innrømmer Ida. - Jeg kan jo se alt som skjer i salen.

Det skaper forsåvidt nye muligheter for kommunikasjon, men å se hver person inn i øynene er likevel…veldig

skummelt.

- Forstillingen oppstår jo i det de og jeg møtes, noe som gjør at publikum selv blir en del av stykket. Dette er også første gang jeg driver en fortelling frem på denne måten. Men Sverre (bass), Inge (piano) og Odda (gitar, kontrabass og trommer) er jo like mye med i forestillingen som meg, så det hjelper godt på.

Enkelt og dynamisk Noe av det mest imponerende med forestillingen er dynamikken. Det veksles hyppig mellom ville og rolige partier, alvorlig og lystbetont, høyt og lavt og ikke minst mellom replikk og sang.

- Det er jo en slags musikalsk monolog, forklarer Ida og gir all ære til Maryon Eilertsen, som med utgangspunkt i noen av Idas sangpreferanser har stått for mesteparten av manuset, og ikke minst til Ragnar Olsen, som har oversatt tekstene om til nordnorsk.

Hjertebarn Hvor kom ideen til oppsettingen fra?

- Dette er egentlig min egen idé. Jeg har hatt et forhold til Zetterlunds musikk siden jeg var liten, men da jeg gikk på Statens teaterhøgskola i Gøteborg fikk jeg et fornyet forhold til henne.

Det siste året jeg gikk der var også det året hun døde.

Hvordan husker du den dagen?

Sven i tre døgn Bakgrunnen for forestillingens tittel stammer fra en gang da Monica Zetterlund møtte skuespilleren Marlon Brando. Etter iherdig forsøk fra Brando sin side måtte han gi opp å gjette på den svenske skjønnhetens navn.

Hun måtte derfor si, som sant var, at hennes navn var Monica.

- Monica, hadde visst Brando sagt litt morskt og skuffet.

- I don`t like that. It’s too international. Can I call you Sven?

Og slik gikk det til at Monica Zetterlund ble hetendes Sven i tre døgn.

A lady called Ida Føler du at du kan kjenne deg igjen i Zetterlunds liv?

- Jeg kjenner meg vel ikke igjen i hennes liv. Men jeg føler heller at jeg kan forstå henne på mange måter, spesielt nervøsiteten hennes og at hun slet med å aldri bli ordentlig bekreftet.

Ida innrømmer at hun vet hva Zetterlunds nervøsitet innebærer, men noen ulykkelig skjebne tror hun neppe er i vente. Hun har fått pressens og publikums krystallklare bekreftelse, og en gang i fremtiden vil det kanskje til og med bli naturlig å kalle den unge piken fra vestre Bærum en lady!

Anmeldelser

Streit Six

The Scaramanga Six The Dance of Death Wrath (2007) TEKST FRITHJOF EIDE FJELDSTAD

H

er hjemme er The Scaramanga Six per definisjon et lite profilert band. Dette til tross for at de har sånn røfflig ti-tolv utgivelser på CV-en og at generøse kritikere fra det store utland har sett seg mer enn villige til å spre smigrende lovord utover betydelig med spalteplass. Deres aktuelle utgivelse bærer den noe tvilsomme tittelen The Dance of Death. Skrekk og gru, tenker jeg og legger herligheten varsomt inn i stereoanlegget. Lydhjulet heller mot min-markø-

ren. Noen strykere åpner litt eksperimentelt før en aldri så liten kaotisk og svevende kraftsalve går av, for så å droppe ned i et rytmisk gitarbasert tema. Og her har vi altså fundamentet klart. The Scaramanga Six eksperimenterer, bryter ut og leker med gamle etablerte regler. Til tider høres det ut som noe så avleggs som rock`n roll (!), hvis det fremdeles er å regne som et seriøst begrep. Et besøk på hjemmesiden deres forteller at tittelen på albumet (gjentas ikke her) bare var en slags spøk, en sånn vi-ønsker-å-provoserepå en-ikke-provoserende-måte-aktig humor. Puh. Men man får inntrykk av at de er svarte (ikke i rasemessig forstand), blodige (billedlig sett) og skumle (seriøst!). Musikken, derimot, er langt mer sofistikert. Med undertoner fra Motorpsycho, Rolling Stones, Yes, Symphony X og Pearl Jam drar The Six (som de liker å kalle seg selv) oss ut i et semiprogressivt rock`n roll landskap og slikker den avdøde grungebølgen rundt navlen. Legg merke til Eddie Vedder-klangen til vokalist Paul Morricone! Alt i alt en knakande fin og streit plate, hverken mer eller mindre.

Men lydhjulet har rykket noen prikker oppover mot max-markøren.

Musikk som ellers ikke blir omtalt i Utropia

DJ Spinbad FabricLive 14 Fabric/Playground 2004 Tekst Gaute Beckett Holmslet

I

hovedstaden i England ligger en nattklubb som har forstått ideen om å selge et konsept. De har et eget label, hvor de gir ut musikken til artistene som spiller på klubben.

Londonklubben Fabric spiller det meste av musikk, men på fredags-

Boot Camp Clik Casualties of War Duck Down/VME 2007 Tekst: Jørn Normann Pedersen

Trøbbel ved alteret Cloroform Clean Kaada recordings TEKST TRYGVE SØRENSEN

D

en opprinnelige jazz-trioen Cloroform gav ut sin første plate Deconstruction i 1998.

De beveget seg så bort fra jazzen og over mot mer eksperimentell, kjemisk rock. Låtene ”Special Needs” og tittelsporet på platen Hey You Let’s Kiss viser den kunsteriske kraften som bor i trioen. Det særegne var at de klarte å balansere fengende melodi og galskap.

Den samme balansen holdt de på pla-

ten Cracked Wide Open, særlig låtene ”Public Pervert”og ”Come With Me Please”. Med dette i bakhodet er det veldig synd å se at Cloroform virker å ha tatt en blindvei på den helt ferske platen Clean. I blant virker platen uferdig og mer som et eksperiment enn en seriøs ytring. Den balansen de tidligere mestret har glidd over i bare galskap og støy med knapt noen melodier. Dette forsterkes ytterligere av at det er lite vokal og tekst på platen.

Noen ganger er låtene fremmede og provoserende på den kjipe måten, slik som ”Feedo” og ”Kristi Brud”. Åpningssporet ”WEN-T” likner på sadisme i betydningen glede over å påføre andre smerte. Av låter med snev av storhet og balanse vil jeg nevne ”White Meat Fixation” og ”Trouble At The Altar”.

29

New York-veteranene og midschoolheltene i Boot Camp Clik (BCC) kom tidligere i år ut med skiva Casualties of War. BCC er en såkalt “supergruppe” som består av ganske mange rappere fra labelen Duck Down, med bakgrunn fra grupper som Black Moon, Smif-N-Wessun og Heltah Skeltah. Lineupen er altså sterk som fy, med flere klassiske album fra 90-tallet på CV-en, som f.eks. Black Moons Enta da Stage og Smif-N-Wes-

Sorggruppe?

Når noen vi er knyttet til dør...skjer det noe med oss. Noen opplever sterke følelser, andre kjenner seg helt tomme. Ikke alle har familie og gode venner å i nærheten. Det kan være godt å snakke med andre i en tilsvarende situasjon.

Kontakt

Stud.prest Tor Stranda 77 64 40 97 / 913 42 023 tor.stranda@adm.uit.no

kveldene har de hovedfokus på hiphop, breakbeat og drum & bass. Resultatet av disse fredagskveldene er serien FabricLive. Platen jeg anbefaler er DJ Spinbad sitt bidrag til denne serien. Skiven inneholder svært mange representative referanser til det jeg vil karakterisere som “god gammel hip-hop”. Sangene er mikset sammen av to kyndige hender og er i all hovedsak et finpusset live-set, ikke en “samleplate“. Denne platen er for alle de som liker hip-hop, men også for de som liker hip-hop men ikke er klar over det enda. Løp og lytt, og liker du det du hører så sjekk ut de andre skivene i FabricLive serien med det samme. De er verdt en gjennomlytting!

suns Da Shinin’. Casualties of War er visstnok satt sammen av låter som ikke kom med på BCCs skive fra 2006, The Last Stand. Det synes jeg virker litt merkelig, for denne plata er faktisk bedre! Det er et par svake låter, men flesteparten av låtene funker skikkelig bra. Produksjonen varierer fra bangere til mer rolige låter, og plata er sånn sett ganske variert.

Skal jeg trekke fram et par høydepunkter, må det nok bli introsporet “The Hustle”, Boot Camp Clik-anthemen “BK All Day” og “Jailsong”.

Sistenevnte har kanskje noe av den kuleste introsamplingen jeg har hørt på ganske lenge. Er man bare litt hiphop-interessert, er Casualties of War et sikkert kjøp. Det anbefales forøvrig å sjekke ut gjengens øvrige utgivelser, spesielt overnevnte skiver fra 90-tallet og Jesus Price Supastar av Sean Price som kom tidligere i år.

Derfor inviterer Studentpresten og Studentrådgivningen til SORGGRUPPE. Gruppen vil møtes annenhver uke, og du kan være med så lenge du har behov. Det er ingen forutsetning at tapet er av helt ny dato.

Psykolog Hanne Rieber 77 64 90 52 hanne.rieber@sito.uit.no

30

Anmeldelser

Faen i steike så tøft!

The Cynics Blårock 24. oktober Tekst Benedikte Aas Foto Tora Alexandersen

F

orrige uke gjestet Pittsburg-bandet the Cynics byen for tredje gang, og som de to gangene tidligere ble begivenheten holdt på Blårock, til stor glede for mange av byens rock’n’roll-elskere. De plateaktuelle garasjerockerne, som debuterte med Blue Train Sessions i 1986, består av originalmedlemmene Michael Kastelic på vokal og Gregg Kostelich på gitar, pluss en lånt trommis og bassist, sistnevnte fra Kvaløya-bandet Thee Mono Sapies.

Tromsø-bandet The Considerate Lovers varmet opp med velkjent og god rock’n’roll, og klarte på glimrende vis å gjøre nettopp det et oppvarmingsband skal gjøre, nemlig å varme opp publikum. Stemninga og forventningene var på topp blant det bayer-slurpende publikummet. Blårock var ikke ubehagelig fullstappa, men hadde mer enn nok publikum til å gjøre stemninga god.

The Cynics entrer scenen ut i fra intet og åpner primalt og brølende, og intensiteten de er kjent for live var der

fra allerede første akkord. Man skjønner raskt at dette bandet akter ikke å skuffe publikummet sitt. Michael Kastelic er en skrikende energibombe, og til tross for at hen er gammel nok til å være faren til mesteparten av de fremmøtte, hindret det ham ikke fra å være den mest hyperaktive i lokalet.

Trommesett, høyttalere og publikum får gjennomgå av Kastelics spretne lille kropp. Gregg Kostelich står i bakgrunnen som Kastelics motstykke, en mafiabosslignende rolig gitarist som sørger for å servere publikum det ene tighte gitarriffet etter det andre. De to innlånte medlemmene ser også ut til å klare oppgaven bra, for låtene sitter som de skal og holder et høyt intensitetsnivå.

Vi får presentert både nye og gamle låter, en kombinasjon som ser ut til å tilfredsstille publikum perfekt. Det hoppes, sprettes og rockes som bare det både på og foran scenen, man blir dusjet i øl og svette, man blir albua i ribbeina og trampet på tærne, men disse små lidelsene er så absolutt verdt det. Da «Love Me then Go Away» ble dratt mot slutten var i alle fall lykkerusen komplett for undertegnede. Jeg må bare bøye meg i støvet og si meg helt enig med min tilstedeværende venninne: Dette var rett og slett en langvarig musikalsk orgasme!

Eksperimentelt univers Cloroform Håkon scene onsdag 17 .oktober TEKST Trygve Sørensen Foto Pressefoto

K

ledd i sine særegne, blå uniformer startet Cloroform med et sammensurium av støy. Da støyen hadde vart i et minutt snudde folk seg mot hverandre for å forstå hva bandet holdt på med. Sangen de spilte heter «WEN-T» og er hentet fra den nye platen Clean. Lyssettingen var mørk og blå, noe som passet bandet veldig godt. I det hele oste de av energi og spilleglede. Dette smittet over på den noe tynne folkemengden som had-

de tatt turen. Bandet hentet raskt inn de av publikum som ikke så humoren i åpningsseansen. Cloroform spilte flest låter fra den nye platen deres og det gjorde konserten til en spesiell opplevelse. De varierte mellom rolige partier, raskt avbrutt av enorme kjemiske reaksjoner. Kadaa beveget seg som en lang og sort greve, med store armbevegelser, tydelig inspirert og scenevant.

Han hylte inn i mikrofonen og flørtet på en mørk måte med publikum. Den harde og stive musikken passet godt inn med dette. Da konserten var ferdig tenkte jeg ”kom tilbake snart”, selv om jeg vet at ikke alle er enige med meg.

Dette er snål musikk for en mindre gruppe.

Anmeldelser

31

Behagelig, men en smule kjedelig

Brant Bjork Kaos 11. oktober Tekst Jørn Normann Pedersen Foto Jens Kielland

B

rant Bjork bør være et kjent navn for de fleste som på et eller annet tidspunkt har vært interessert i amerikansk stoner- og desertrock. Med en karriere som trommis, i Kyuss og Fu Manchu, gitarist i Ché, bidrag til Josh Hommes Desert

Sessions og Nick Oliveris Mondo Generator, er dette en mann som har CV-en i orden. Etter han forlot Fu Manchu etter 2002-albumet deres California Crossing, har han for det meste syslet med sine egne greier. Han har gitt ut et par skiver under navnet Brant Bjork & the Bros, hvor blant annet Alfredo Hernandez, med bakgrunn fra band som overnevnte Kyuss og Queens of the Stone Age, har bidratt. Disse greiene er litt mer stonerrock slik jeg liker det, med en fin og tung rytmeseksjon

uten at nødvendigvis låtene trenger å være så vanvittig harde. Behagelig, med andre ord. Bjorks aukustiske prosjekter, som utgivelsen Local Angel fra 2004, har jeg synes var hakket mer kjedelig. Derfor var det litt nedtur for meg når jeg fikk høre at Bjork var i det aukustiske hjørnet denne kvelden på Kaos. Men, men. Man vet aldri hva man får når det kommer til denne karen, kanskje drar han faktisk kule låter, eller kanskje bare står han og jammer for seg selv i halvannen time.

Konserten åpner interessant med en ganske behagelig versjon av Kyuss’ “Gardenia” fra klassikeren Welcome to Sky Valley fra 1993. Problemet er bare at det raskt blir ganske kjedelig, enda han faktisk styrer unna de verste jam-tendensene. Jeg har ikke så mye til overs for singer/songwritersaker uten rytmeseksjon, og det ble rett og slett litt for engasjerende for min del. Enda det til tider dukker opp kjente riff fra både Kyuss og Mondo Generator, og man kjenner igjen noe av solomaterialet fra skivene, så blir det rett og slett for kjedelig. Behagelig, ja – men ikke stort mer. Det er helt OK og sitte å nyte en kald pils til denne konserten, men ikke noe særlig mer enn helt OK. Brant Bjork er kul, han – for all del.

Men tenk hvor mye kulere det faktisk hadde vært med trommer og kanskje en bass? For de som husker konserten på Bukta-festivalen ifjor, så synes jeg den var langt bedre. Det irriterer meg litt når jeg tenker over hvor sinnsykt fett det hadde vært å hatt den konserten, hvor både bass og trommer var tilstede, på Kaos.

Rom for lengsel

Å

Frode Grytten Rom ved havet, rom i byen Samlaget TEKST SIRI GASKI

lese Frode Grytten er litt som å meditere. Det er noe med språket og måten det flyter på, noe som gjør at det føles tvingende nødvendig å roe ned når du leser ham, å heller la språket komme i den farten det selv finner for godt. Der ligger kanskje også noe av grunnen til at jeg stadig utsatte lesingen: jeg har da ikke tid til meditasjon, ting skal jo helst gå fort. På samme måte er det også noe nært søvndyssende i å lese den nyeste novellesamlingen hans, Rom ved havet, rom i byen, særlig om du leser hele samlingen på en gang. Det er kanskje både enklere og bedre å lese én og én novelle, slik at de alle får tid til å slå seg til ro.

Dette er hovedsaklig fordi hele novellesamlingen er preget av stillhet, men det er ikke ro - som man kanskje kunne forvente - det er først og

fremst anspente pauser, som om alle karakterene venter på at noe skal skje - og dermed venter du som leser også - de venter på at forhold skal ta slutt, at de skal begynne, eller så venter de på muligheten til selv å avslutte dem.

Det er kanskje den typen dirrende stillhet kritikere skriver om, den som høres utrolig pretensiøs ut, helt til du selv blir slått av den når du leser noe, som for eksempel denne novellesamlingen.

Samtidig er det også slik at det føles litt som om de fleste karakterene er akkurat litt for godt voksne til at jeg kan forstå dem; jeg sitter igjen med en følelse av at jeg er minst tyve år for ung til å lese denne boka. Den er utenfor det jeg er i stand til å forstå, men i stedet for å føle meg utestengt blir jeg mest glad. Ikke av glede for at jeg ikke er så gammel ennå, men fordi jeg er

så heldig at det er så mye igjen av livet mitt - eller noe i den retningen, men som høres litt mindre banalt ut.

Mens jeg leste boka tok jeg meg selv i å stryke på boksidene, de er merkelig blanke og behagelige, og tykke som bare det. En rask gjennomgang av bøker jeg eier viste at mens Rom ved havet... er trykket på 120 g papir, ligger de fleste andre bøker på cirka 100 g, og det er tydelig at de 20 grammene gir denne boka en ekstra tyngde, om ikke bokstavelig, så ihvertfall metaforisk. Det, og maleriene av Edward Hopper, som har gitt navn til novellene, gjør at jeg sitter igjen med en følelse av at inntil videre er denne boka for gammel for meg, men den er villig til å vente - den er av en kvalitet som gjør at ventetiden ikke vil forringe den - på at jeg før eller senere skal ta den igjen. Det fungerer fint for meg.

Utropia treng tøffe heltinner og snille heltar!

Tida er inne for å få inn nye krefter i redaksjonen og Utropia søkjer etter Ansvarleg redaktør – 100% stilling

Nyhetsredaktør – 100% stilling

Sjefen for avisa, har ansvar for den daglege drifta og hovudansvaret for alt som kjem på trykk. Vi søkjer ein energisk og ryddig person, med klare tanker for korleis ei studentavis bør vere. Søkaren treng ingen forhåndskunnskapar, men grunnleggande kjennskap til korleis ei avis fungerer og noko skrivetrening er ein fordel.

God nyhetsteft og eit sterkt samfunnsengasjement er viktige egenskapar i denne jobben. Som nyhetsredaktør skal du grave fram spennande og viktige saker og arbeide tett med dei frivillige journalistane i avisa. Du treng ikkje nokon utdanning innanfor journalistikk, men noko erfaring er ein føresetnad.

Stillinga er lønna med 110.000 kr. i året.

Stillinga er lønna med 110.000 kr. i året.

IT-sjef – 25% stilling

Alle stillingane er på åremål, med start 1. januar 2008.

Som IT-ansvarleg må du ha kompetanse til å drifte Utropia sine maskiner. Du vil også ha ansvaret for å legge avisa på nett, videreutvikle websida utropia. no, vedlikehalde infrastrukturen på desken og vere tilgjengeleg i løpet av semesteret når det oppstår problem i domenet.

Stillinga er lønna med 27 500 kr/år.

Søknadsfrist er 5. november. Send søknad med CV og arbeidsprøver til Utropia v/ansvarleg redaktør Tale Severina Halsør, Hovedgården – UiT, 9037 Tromsø. For spørsmål eller nærare informasjon om dei ulike stillingane, ring 776 45 900, eller send e-post til tale@utropia.no

Morosiden

Portrettet TEKST TYG REV Navn: Tupac Shakur Artistnavn: 2Pac, Makaveli eller Pac Intervjuobjekt: Gjengmedlem, rapper og gullsmed-lærling Alder: 36

Hvorfor er du i Norge?

Jeg var jaget av snuten i Unaiten og så hørte jeg at Mullah Krekar var i ferd med å få statsborgerskap her.

Også er alt gratis. Sweet.

Har du funnet et sted å bo?

Mullah fortalte meg at i Norge kunne en okkupere hus midt i Oslo sentrum, hate alle, gå med skinnjakker, piercing og slåss med snuten. Sitte i fengsel i to døgn, slippe ut og gjøre nøyaktig det

samme om igjen. Det er dette jeg driver med nå. Ingen sier fra her.

I Unaiten sender de oss i jointen (fengsel) og gjør oss til man ho’s (mannehorer).

Hvorfor var du ettersøkt av politiet?

Snuten skal alltid plukke på oss svarte. Over there begynner de ”racial profiling” allerede før vi begynner i barnehagen. De kunne ikke vite at den gunneren i lomma faktisk var en pistol. Det var bare flaks. Jeg ga tydelig beskjed om at det var min ”love-stick”. De hadde ingen rett til å ransake me. Det var bare fordi jeg var kjendis og svart.

Trives du som gullsmed-lærling?

Ganske chill jobb. Jeg får gnikke og gnokke på gullkjeder, ikke ulikt det jeg drev med i USA. Dessuten er det

Familien Høstkrabbe av Harald B. Zeigler

AB VIA Hørt på desken - Om æ hadde træft mæ sjøl, ville æ blidd homo på flekken!

Hørt på desken II: – Klart jeg skal være ubehagelig!

Hørt på desken III: – Pass deg eller sender eg høna mi på deg!

Utropia om 10 år:

Etter regjeringsskiftet er leiar ved Studenttinget, Johnny So What, klar i sine krav. – Om ikkje den nye ministaren kjem opp hit sporenstreks og helser på meg, har eg ikkje tillit til henne. Då veit eg ikkje om eg gidd å studere meir i det heile tatt, seier So What.

Utropia om 25 år: No som Barents har erklært seg ein suveren stat er det stor

splid om kor hovudstaden skal ligge.

– Klart vi skal vere hovudstad, seier Barentslokomtivførar i Tromsø, Ruffe Kissmansen. – Vi har ein sterkt Barentsidentitet i befolkninga her. Heilt frå Barents-OL har vi jobba mot dette å bli ein eigen stat, og vi er jo byen for dei heilt spesielle anledningar.

33

en del ho’s fra Juridisk Fakultet som stikker innom daglig. Da flekser jeg de trimmede overarmene mine og de faller som fluer.

Jeg hører du skal begynne å studere. Hvilke fag skal du ta?

Jeg skal selvfølgelig bli jurist, så får jeg treffe masse ho’s, pimpe rundt og irritere snuten i ordnede former.

Mulig jeg tar noen del-emner i psykologi, ho-andelen er 90%. Jeg holder meg unna realfag. Nope.

Bare svette, kvisete, blekfeite menn i islender på realfag.

Men er det ingen ho’s på SVfakultetet?

Yes, of course, men de shaver seg aldri så jeg gidder ikke. Holder meg unna eastside’en (østsida) på universitetet.

34

Kronikk

Onsdag 31.

oktober

2007

KRIMINALISERING AV SEXKJØP

KRONIKK

tekst: Kirsti Bergstø illustrasjon: PIA URTO For snart ti år siden fikk et lite bygdesamfunn i Finnmark stor oppmerksomhet i riksmedia. Åstedet var Skiippagurra i Tana, årsaken var massiv prostitusjon. Busslass av fattige kvinner fra Russland ble sendt over grensa for å brukes i prostitusjonsvirksomhet ved campingplassen i Skiippagurra. Andelen prostituerte i kommunen på rundt 3000 innbyggere preget det lille samfunnet betydelig. Russiske jenter som bodde i Tana og omegn opplevde massiv trakassering og ble stemplet som horer.

I dag gir hovedstatens gater assosiasjoner til Skippagurra. Omfanget av prostitusjon har økt kraftig de siste årene, særlig stor er økningen av afrikanske prostituerte.

Afrikanske jenter bosatt i Oslo utsettes for trakassering og kalles for horer.

Bygdesamfunnet i Skippagurra klarte å slå tilbake prostitusjonen gjennom aksjoner og organisert arbeid. Det lille og gjennomsiktige samfunnet ønsket verken prostitusjon som en del av hverdagen eller å forbindes med salg av kvinner, og den lokale halliken ble krevd stilt for retten. Bygdesamhold og nabosolidaritet kan ikke slå tilbake prostitusjon i landets byer. Det finnes ingen synlig lokal hallik, og horekunder kan kjøpe kvinner uten å bli avslørt av naboen.

Men det blir lettere å slå tilbake prostitusjonen når menn ikke lenger kan kjøpe tilgang til kropp med lovverket i

ryggen, både i Oslo og Skiippagurra.

Kriminalisering av horekunder vil plassere ansvaret der det hører hjemme: hos de som kjøper andre mennesker. Det er kundene som er ansvarlig for at prostitusjonen eksisterer og opprettholdes. Uten kunder vil ingen trenge å bli nedverdiget til å selge kroppen sin. Kriminalisering vil gjøre Norge til et mindre attraktivt mål for trafficking av utenlandske prostituerte.

Kundene må ansvarliggjøres og straffes for overgrepene de bidrar til. Kriminalisering av horekunder kan også bidra til å endre og bevisstgjøre menns holdninger.

I typiske pubdiskusjoner om prostitusjon hører jeg ofte argumentet ”jeg trenger ikke å gå til prostituerte, jeg får meg jo dame på andre måter”. Med andre ord ville det å kjøpe tilgang til en annens kropp vært et alternativ han kunne vurdert dersom han selv var mindre attraktiv på kjønnsmarkedet. Jeg ønsker at gutter i framtiden skal begrunne at de ikke er horekunder med at de ikke ønsker å bidra til undertrykking og fornedrelse av kvinner. Da er det viktig at menn både blir informert om skadevirkningene av prostitusjon, og at kjøp av andre mennesker anses som en kriminell handling. Det bør være kriminelt å krenke andre grovt, slik horekunder faktisk gjør.

Det er åpenbart flere enn de 200 000 horekundene her til lands som trenger en markant endring i kvinnesynet. Det har nylig vært høringsrunde på lovforslaget om å kriminalisere horekunder. Truls Fyhn, politimester i Troms, meldte at han ikke ønsker å bruke begrensede ressurser

til å avdekke kjøp av ”ordinære seksuelle tjenester”. Politiets ressurser kan gjerne diskuteres. Derimot er det noe uvisst hva Fyhn definerer som ”ordinære seksuelle tjenester”. Det kan med tydelighet konstanteres at også politiet trenger en holdningsendring når det gjelder prostitusjon. Dersom politiet skal finne vilje til å bekjempe salg av mennesker gjennom å stille horekundene til ansvar kan ikke Fyhns holdninger være de rådende.

Prostitusjon er faktisk en stor trussel mot kvinners liv og helse. Internasjonal forskning kan dokumentere at kvinner i prostitusjon, i tillegg til fysiske skader, ofte får alvorlige depresjoner, angst, søvnproblemer, traumer, og oftere begår selvmord. Selvmordstanker er vanlig for de som utsettes for denne type krenkelse, noe som en også finner igjen i forskning på kvinner som utsettes for vold av samlivspartner. Undersøkelser viser også at 65 – 90 % av prostituerte kvinner har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen av menn som de har nære relasjoner til. Hvordan kan noen likevel mene at kjøp og salg av kropp skal være lovlig?

Eller akseptere ”kjøp av ordinære seksuelle tjenester”? Jeg tviler på at selv horekundene ønsker å finne sine egne mødre, kjærester eller døtre til salgs på gata eller i bordeller. Synet på prostituerte henger tett sammen med et forkastelig syn på kvinner. Det er godt dokumentert at man blir skadet av å bli penetrert både fysisk og følelsesmessig. Prostituerte må hjelpes ut av prostitusjon og tilbys alternative leveveier. Mange har fått ødelagt helsa av å være til disposisjon for menn og vil

trenge medisinsk behandling i tillegg til bearbeidelse av opplevelser. Kvinner som er fraktet til Norge for å brukes i prostitusjon må få beskyttelse fra bakmenn og rett til lovlig opphold. Tilbud om bolig, arbeid eller utdanning er avgjørende.

Horekundene har få offentlige forsvarere, likevel er mange skeptiske til å kriminalisere dem. Det mest brukte argumentet er at prostitusjonen vil gå under jorda og de prostituerte utsettes for enda mer omfattende vold. Ettersom få moldvarper er avslørt som horekunder regner jeg med at under jorda må bety innendørs.

Mesteparten av prostitusjonen foregår i dag innendørs. Dessuten tror jeg ikke den gjennomsnittlige horekunde er smartere enn den gjennomsnittlige politibetjent.

Klarer kunden å spore opp prostituerte klarer politiet å spore opp kunden.

Russiske jenter opplevde økt stempling og trakassering da busslaster med russiske prostituerte ankom Finnmark. Afrikanske jenter opplever økt stempling og trakassering når hundrevis av afrikanske prostituerte sendes til Norge. Selv om disse gruppene opplever økt spesifikk trakassering rammes alle kvinner av at kvinnekroppen lenge har blitt ansett som tilgjengelig og legitim salgsvare. Kriminalisering av horekunder vil ikke alene stoppe all form for seksualisert vold og trakassering. Men det vil innebære en forflytning av ansvar fra prostituert til horekunde. Og det ville være et sterkt signal om at vi ikke ønsker et samfunn der kvinnekroppen kan kjøpes.

Utropias guide

til inner & outer Space

fra A til Å av GEIR SKATDALEN

Aum Og slik vart verden skapa, og slik skal verden att gå til ende. Fra stillhet til stillhet, fra intet til intet. Eller kanskje ikke. En ting er sikkert: sier du det mange nok ganger trur du på det sjøl.

Buddha Merkelig at folk tenker på en spesifikk person når man nevner ordet, men Buddha er altså en tittel og ikke et navn. Buddhaens metode beviser det omstridte temaet mennesket har lurt på gjennom hele sin eksistens: det er faktisk mulig å bli like fjern uten dop som med.

Chandra …eller månen på godt norsk. Ved første øyekast kan man lett få for seg at månen er menneskets første møte med rommet, men månen er selvfølgelig bare det fysiske legemet som peker på det første møte med det virkelige space: det finnes saker du ikke har kontroll over, og alt går i bane.

Dommedag Alt tyder på at timen er innen rekkevidde: Polene smelter, mayakalenderen tar slutt rundt 2012, og populærmusikkens lister toppes av mennesker som ikke hylles for deres vokale eller instrumentelle genialitet, men for det ansiktet og den kroppen de er født inn i. Count your days.

Eksistens Hva er vi laget av? Hva er bevissthet?

Hvordan kan man si at noe er? Hvordan kan man si at noe ikke er? Kanskje det er begge delene? Kanskje du bare skulle drite i å tenke så mye og heller gå og se på tv. Eller kanskje ikke? Alle disse spørsmålene, født ut av det eneste svar man får. Vi er her. Nå.

Filosofi Nevnt over, men mens man snakker om det, som mennesker er vi programmert til å spise, puste, pule osv., men ved sunne vekstvilkår kan man vel også si at mennesket er programmert til å tenke, selv med god hjelp fra tv og liknende media for å dysse ned dette. Hvorfor skal vi tenke så mye hvis man insisterer på det biologiske livssyn og den sterkestes overlevelse? Hvis organismen gjør det som er i ens makt

for å overleve er det vel mer gunstig med automatisert handling uten innblanding av bevissthet? Se, der var man i gang igjen.

Goa Det siste hippieparadis med tilgang til strender, trivelig rusmisbruk og tung trance-musikk er i god gang med å bli et charterturistmål. Legges til under dommedagsprofetiene.

Himmel …og helvete. Velkommen til verden. Husk at alle fenomener er tomme, og det er en selv som bestemmer mening og verdi av det man blir tildelt. Slik kan man være rik uten eiendeler og fattig på toppen av et gullfjell.

Invader Zim Fet animasjonsserien om det mycket egosentriske romvesenet Zim og den lille hjerneløse robothunden hans, Gir, som til stadighet prøver å ta over den ufattelig teite menneskerasen og den stygge planeten deres. Kraftig kritikk til populærkultur, det indoktrinerte syn på dyr som kjøtt og i det hele tatt menneskelig lært dumskap. Lastes lett ned på nettet fra disse Torrent-sidene.

Fungerer perfekt for de røyk- og bakfulle søndagene der man helst vil slippe å bevege seg ut i lyset.

Jesus Og sannelig jeg sier dere, det er mange som driver og disser Jesus for alt mulig rart, helt uten innsikt i sakens natur. Hør så mine ord: Jesus var mest sannsynligvis en av de mest likendes og opplyste folka som noen gang har trasket rundt på vår moder jord. Man kan ikke skylde på Demokrit for at folk driver og bomber japanesere, akkurat som man ikke kan skylde på foreldregenerasjonen for at ungdommen nu til dags er helt på bærtur. Det er tolkningen av det som blir lagt frem og de ideene som skapes ut ifra dette som perverterer. Så skyld ikke på Jesus for andres handlinger, men se heller på menneskene som følger etter og som med sine begrensede kognitive evner prøver å gjøre opp sine egne meninger om saken. Som de sier på kontinentet: People inhabit space, Jesus was space.

Kvantefysikk Man, det er så speisa at det er helt sjukt

egentlig. Eksistens er partikler i tilfeldige baner som oppfører seg bølgeaktig. Greit å ta seg en tur inn i tankeland i ny og ne, men man kan spørre seg om det virkelig er viktig å se så nøye på saken. Man står i stor fare for å blir gal, og det eneste som blir bevist er at alt er forhåndbestemt. Det er som vi alle vet ingen nyhet.

LSD Hvis man tar alt som står skrevet på sidene her, gjør det flytende og drypper denne væsken på små papirlapper så får man et stoff som gjør deg ufatterlig fjern i en begrenset periode. Litt som en begrenset opplysthet, der man i det ene sekundet har innsett alt, mens man i neste øyeblikk ikke helt husker hva man innså, og hvorfor det var så viktig. Ikke for de med dårlig hjerte, men kanskje noe for de som tror de har skikkelig peiling på hva som er hva.

Matematikk Tall har ingen videre mulighet for tolkning, og er derfor et bedre språk å overføre meninger på enn ord, men skulle man bruke dette som språk hadde man selvfølgelig måtte legge meninger til tallene, og man ville derfor vært like langt. Livet er fullt av paradokser.

Namaste Det betyr noe sånt som “hallo” og hallo er jo den perfekte eksistensfilosofiske setning, nesten desperat i sitt uttrykk. JEG ER HER! Egentlig er Namaste en fornektelse av egoet, i den grad av at alt tilhører Krishna, eller hva du vil kalle hva enn som måtte ligge bak alt man sanser. Så sånn er det med den saken.

Ozric Tentacles Space-rock født ut av det mange nok vil kalle misbruk av psykedeliske rusmidler.

Særdeles dyktige mennesker som fører hjernen inn på alternative tankebaner og som setter rommet i spinn med sin melodiøse lydmagi. Hodetelefoner og en god sigg anbefales for litt musikalsk bøying av tid og rom.

Perspektiv Noe man har rimelig lite av i dagens samfunn, selv om man hedrer seg selv for å være så utviklet og fin en rase man til tider gjør. Nyheter, websider og det mora di har fortalt deg er en snever del av sannheten, så ikke døm noe uten å sjekke greia skikkelig ut på egen hånd først.

Qaballah Den funky siden av jødedommen. Verden og Gud er et legeme i nivåer av utfoldelse, der den materielle verden selvfølgelig eksisterer som den siste instans, og derfor den sfære lengst vekk fra den rene ideen om Gud. Alt pent og pyntelig arrangert som nummer i et skjema som kalles livets tre.

Treet skal opprinnelig ha stått ved siden av visdommens tre i Edens hage og blir sett på som en av de bedre forklaringene på livet siden det er bygget opp av de matematiske tegnene vi kaller tall. Artig.

Rom Rom er det nok av, men hvor blir det av

kjærligheta?

Shiva-Space-Technology.

Meditasjon, spiritualisme og kjærlighet.

Merkelig når man ligger på ryggen og ser opp på himmelvevningen at det nærmeste vi kommer stjernene er gjennom å lukke øynene.

Tid. Finnes vel egentlig ikke. Alt skjer vel egentlig i samme øyeblikk? Hæ? Se her da: Når var i går? Var det ikke nå? I dag er det nå. I morgen er det nå. Alltid befinner vi oss her og nå.

Uranus Er den feteste planeten hvis du syns det, og nok et bilde på vårt kjære liv: Like verdifullt som man bestemmer seg for at det skal være.

V for Vishnu.

Vishnu er sammen med Brahma og Shiva et av det gudommeliges tre aspekter i hinduismen. Også kjent som den ultimate realitet. For enkelte er Vishnu kun et at Tromsøs mange band.

We Norsk psykedelisk spacerockband som er opptatt av kosmos og galakser. Med låttitler som ”Cosmic Bound”, ”Galactic Racetrack”, ”From the Spaceways” og ”Freak Capitol of the Universe” har de definert behovet for romforskning i norsk rock.

X-files The truth is out there, eller in here som dem sier i statene.

Yoga Når folk sier ordet Yoga tenker man ofte på de forskjellige stillingene man kan innta i det som heter Asana Yoga, men ikke alle vet at Yoga er et paraplybegrep for, om jeg ikke tar feil, 8 former av kroppslig og mental beherskelse. Alt velkalkulert for å fremprovosere den tilstand av eksistens man kaller Samadhi. Frigjørelsen. Very spacey stuff.

Zero Universet går i sirkler, alt er energi som bytter plass og ingenting skjer. Det bare virker veldig aktivt.

Æsj I motsetning til mm og ah. Tillagt mening til tomme fenomener.

Øh…

Det er riktig som du sier. Man vet ikke en skit. Men vi er flinke til å late som om vi har peiling på både det ene og det andre.

Full kontroll! Øh…

Åsgård Stedet man står i fare for å havne hvis man tenker for mange speisa tanker og ikke kommer seg helt tilbake til de jordlige, sunne banene av mental aktivitet. Husk, det er bra å tenke, men det er viktig å la hodet hvile også. Muskler trenger tid for å vokse, eller rekker av øyeblikk om du vil.

Mens vi venter på Nord-Norgebanen Onsdag 31. oktober

Kammermusikk er for de rike.

KulturHuset, 19.00

Redaksjonsmøte i Utropia Driv, 20.00

Fredagsquiz Tatt av vinen Den prislønna komikaren, Anne Kath

Ta tt av vi ne n

Dri pP!

Vet du det? Jeg vet det ikke.

Driv, 20.00

Hærland, vil harslere med alle. Kanskje også med deg?

Folkemusikkpøbb

KulturHuset, 21.00

KulturHuset, 21.00

Egil Olsen Show

Lørdag 10. November

Snurrig fyr spiller snurrige små låter

Lørdagsuniversitetet

for snurrige og andre.

Om vi ikke vet hvor grensene i Barents

Kaos, 22.00

Pu m a

Torsdag 1. November

Tro nd Viggo Torgersen

går, hvordan skal vi kunne sette grenser for våre egne barn?

Driv, 13.00

Barentsjazz

I disse Barentstider er det ikke så dumt

Hvor er egentlig Barents? Her får du

å høre litt barentsjazz

kanskje et svar.

KulturHuset, 20.00

Hele byen fra 15.00

Circa, 22.00

Tirsdag 6. November Tirsdagsvin

Internasjonalt seminar

Tromsø - Brann

Vin smaker som kjent best på tirsdag.

Nepal er ikke et land man kjenner så

Gullet ska hem! Bli med på feiringa,

Driv, 18.00

godt, Her kan du få en oppdatering.

om du finn ein billett, då.

KulturHuset, 20.00

Alfheim, 18.00

Onsdag 7. November

Trond Viggo Torgersen med band

Fredag 2. November

Søndag 4. November Tromsø Storm - Asker Aliens

tenna?

Mer jazz for Barentsører

I det utradisjonelle hjørnet? Se en

KulturHuset, 19.00

Verdensteatret, 16.00

basketkamp, da vel!

Barentsjazz

Tromsøhallen, 16.00 Musikkquiz Plutselig blir den evninnelige festplageren som alltid skal bytte plater, den mest populære i gjengen.

Mandag 5. November Blåmandag

Barentsjazz

Trond Viggo Torgersen med band Syng gamle sanger om igjen.

KulturHuset, 19.00

Har alltid villet bli grafisk designer, sånn som Picasso Nordnorsk kunstmuseum, 14.00

Søndag 11. November Tromsø Storm - Harstad Vikings De er lange og løper fort.

Tromsøhallen, 16.00

Mandag 12. November To kvinner

To kvinner i hånden er bedre enn ti på taket KulturHuset, 19.30

Tirsdag 13. November Tirsdagsvin

Internasjonalt seminar

Om det er svin eller vin er usikkert,

Navnedag: Egil og Egon

Setter politikerne i Tromsø profitt

men det går vel ut på det samme utover

Kjøp Egon en øl!

foran miljøhensyn?

kvelden.

KulturHuset, 20.00

Driv, 18.00

Lørdagsuniversitetet Driv, 13.00

Torsdag 8. November

Blårock, 20.00

Driv, 20.00

Lørdag 3. November

Flode, hvor er flode? Har han pussa

Picasso

DriPp!

dripp, drapp, drypp, pipp, papp, pypp.

Fredag 9. November Kork