1 minute read
Hilsen fra generalsekretæren
Håp i grenseland
I januar i 2019 reiste jeg og en gruppe Amnestykolleger til grensen mellom USA og Mexico. Vi skulle lære mer om hvordan myndighetene i de to landene behandler flyktninger og migranter. Det ble en reise som satte spor.
Vår delegasjon fra Amnesty ble bedt om å følge tre enslige mindreårige asylsøkere fra Honduras til grenseovergangen. De var alle LHBT-personer. Som enslige mindreårige hadde de nesten ingen mulighet til å nå grenseovergangen alene. Håpet var at dersom de ble fulgt av Amnesty-aktivister fra mange land ville de nå grensen og få søkt asyl i USA.
Vi ble fortalt om triksene. Vaktene på meksikansk side ville forsøke å trekke guttene vekk fra oss. De amerikanske grensevaktene kom til å true og trakassere oss. Alt dette skjedde. Jeg vet ikke hvordan de tre unge guttene opplevde det. Men de visste at hvis de som hadde uniformer og våpen fikk viljen sin, ville de være overlatt til en uviss skjebne i Mexico eller bli tvangssendt hjem.
Det viste seg at rett vant over makt. Selv i et USA som i 2019 har fått en strengere flyktningpolitikk og en mer fiendtlig innstilling mot mennesker på flukt. Guttene bor nå hos det vi kaller sponsorer i USA, hvor de får hjelp til å komme i kontakt med sine familiemedlemmer. De kan leve livene sine uten frykt for volden som de rømte fra.
Guttenes reise over grensen fra Mexico til USA viser at det finnes håp. Og det er nettopp håp du kan lese videre om i dette magasinet. For i 2019 har du bidratt til at mange mennesker har fått håpet tilbake. Takket være støttespillere som deg kan Amnesty fortsette å beskytte rettighetene til mennesker i nød, som de tre unge guttene.
Takk for at du styrker håpet!
Vennlig hilsen,
John Peder Egenæs Generalsekretær i Amnesty International i Norge
