2 minute read
Menneskerettighetslov for næringslivet
5 kjappe om næringslivets ansvar
Ingrid Stolpestad, politisk rådgiver i Amnesty, forteller hvorfor vi trenger en menneskerettighetslov for næringslivet i Norge.
Hva er en menneskerettighetslov for næringslivet? En menneskerettighetslov for næringslivet er en lov som forplikter norske selskaper til å respektere menneskerettigheter og miljø i sin virksomhet. 1
Loven plikter dem også til å gjøre det de kan for å unngå menneskerettighetsbrudd og miljøskader. I dag finnes det retningslinjer for dette. Problemet er at det er frivillig for selskaper å følge dem. Da slipper fort de slappeste selskapene i klassen unna. Det er ikke greit. Vi ønsker å gå fra frivillige prinsipper til bindende lov.
Hvis man skal si det på den litt mer tekniske og presise måten er det en lov som forplikter norske selskaper til å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med de mest kjente retningslinjene på feltet, som er FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Hvorfor er dette aktuelt nå? Mange land vi liker å sammenligne oss med har allerede innført, eller er i ferd med å innføre, lover som gjør det bindende for selskaper å ta ansvar for menneskerettighetene. 2
Her har vi noen eksempler: Den britiske moderne slaveriloven som ble vedtatt i 2015, den franske aktsomhetsloven som ble vedtatt i 2017, og den sveitsiske aktsomhetsloven som har gått flere runder i parlamentet og skal stemmes over av det sveitsiske folk i 2020. I tillegg diskuteres slike lover i Finland, Danmark, Tyskland – og i Norge.
Den norske regjeringen har sagt at de vil utrede en anti-slaverilov. Dette er bra, men vi må legge press på regjeringen for at Norge skal få den beste loven! Vi vil ha en lov som dekker både brudd på menneskerettighetene og miljøskade. Hva vil det bety i praksis for norske selskap? Konkret vil loven kreve at alle selskapene gjør grundige risikovurderinger der de undersøker risikoen for at de bidrar til menneskerettighetsbrudd eller miljøødeleggelser. 3
Der det dukker opp «røde flagg», skal de gjøre det de kan for å hindre at brudd skjer. Dersom overtramp skjer, skal de ha en mekanisme for oppreisning for ofre. Og informasjon om hvordan selskapene gjør dette må være offentlig slik at vi – vanlige mennesker, forbrukere, organisasjoner, journalister – får innsyn i hva selskapene gjør.
En slik prosess tilsvarer det som i FN-språk kalles “aktsomhetsvurderinger”. I noen sammenhenger kan en slik lov derfor også bli kalt en aktsomhetslov. I Amnesty i Norge har vi valgt å kalle det en menneskerettighetslov for næringslivet.
Hva vil det bety for meg som forbruker? En slik lov vil bety at du kan være tryggere på at norske selskaper ikke tjener penger på ulike miljøødeleggelser eller menneskerettighetsbrudd. 4
Vi mener også at du som forbruker skal kunne få tilgang på informasjon om hvordan en vare er laget. En menneskerettighetslov for næringslivet vil gjøre slik informasjon lettere tilgjengelig.
Vil en slik lov føre til færre menneskerettighetsbrudd? 5
Ja, fordi denne loven skal være forebyggende! Formålet er først og fremst at selskaper skal gjøre det de kan for å hindre at menneskerettighetsbrudd skjer.
Vi har lenge jobbet for at næringslivets ansvar for menneskerettigheter skal gå fra frivillighet til bindende lov. Vi har også gjort research på blant annet barnearbeid ved koboltutvinning i Den demokratiske republikken Kongo og farlige arbeidsforhold ved palmeoljeplantasjene i Indonesia. Etterforskningen har skapt oppmerksomhet rundt menneskerettighetsbrudd som skjer i møte med næringslivet.
Sammen med flere andre organisasjoner har Amnesty tatt initiativ til en bred koalisjon som står sammen om å få på plass en slik lov.
