3 minute read
Kampanje mot voldtekt i Norden
I 2019 lanserte Amnesty rapporten «Time for change. Justice for rape survivors in the Nordic Countries», med historiene til 45 voldtektsutsatte kvinner i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Rapporten inneholder også analyser, statistikker og andre intervjuer.
Rapportens nøkkelfunn: - Voldtektsutsatte opplever en grunnleggende mangel på rettstrygghet. - Verken Danmark, Finland eller Norge har en voldtektsbestemmelse i straffeloven som har mangel på samtykke som sitt definerende element, tross krass kritikk fra FN og Europarådet. - Svakheter i den strafferettslige forfølgelsen av voldtekt resulterer i nær straffefrihet.
Håper historien kan hjelpe andre
Elisabeth ble voldtatt på fest av en venn. Nå bidrar hun til Amnestys arbeid for å stanse voldtekt ved å fortelle sin historie.
Det var nyttårsaften for seks år siden. Elisabeth* fikk en drink av en venn. Så gikk alt i svart. - Etter dette husket jeg ingenting på fem timer. Jeg fikk vite dagen etter at han som hadde gitt meg drinken hadde tatt meg med opp på et rom og hatt sex med meg.
Dette er starten på Elisabeths historie. Hun er én av 45 kvinner som har fortalt sin historie til Amnestys etterforskere i forbindelse med en ny rapport om voldtekt i de nordiske landene. - Det er jo litt rart å ta opp alt dette igjen, men det føles riktig å gjøre det nå. Det ble en mulighet for meg til å ta litt tak i ting jeg har tenkt på lenge, men aldri turt å gjøre. Det føles litt som jeg har tatt tilbake kontrollen over min egen historie, og at jeg kanskje kan bruke det til noe positivt slik at det kan hjelpe andre, forteller hun.
Ble ikke tatt seriøst på legevakten Elisabeth ble kjørt til legevakten samme kveld fordi venninnen hadde mistanke om at hun kunne være dopet. Etter fem minutter ble hun sendt ut alene i kulden, med bare føtter i gummistøvler, uten at helsepersonellet hadde tatt blodprøve. - De tok meg ikke seriøst. Hadde det blitt tatt en blodprøve, så kunne saken min forløpt veldig annerledes, forteller Elisabeth. Hun har i senere tid bestemt seg for å sende en klage til fylkesmannen om behandlingen hun fikk. Hun håper at ingen flere voldtektsutsatte blir behandlet på den måten.
I en sårbar posisjon Dagen etter festen fortalte venninnen hennes at Elisabeth var blitt voldtatt. De ringte til politiet, som satte i gang etterforskning med en gang. Elisabeth dro på et overgrepsmottak, hvor hun fikk god hjelp. Så ble hun avhørt hos politiet. - Jeg følte at saken min var ganske solid med en gang. Det var jo veldig mange som hadde sett det som hadde skjedd. Og jeg visste at han blandet en drink til meg før det gikk i svart, forteller hun.
Samtidig var Elisabeth i en sårbar posisjon. Hun hadde blitt voldtatt av noen hun kjente og stolte på. Nå skulle hun anmelde ham, til tross for at hun ikke husket voldtekten. Bistandsadvokaten hennes virket ikke særlig overbevist. - Han ga uttrykk for at han ikke helt trodde på saken, og ikke helt trodde på meg. Hadde han backet meg opp ville jeg vært tryggere på at det var et riktig valg, forteller hun.
Elisabeth fikk heller ikke vite av advokaten sin at hun kunne søke om voldsoffererstatning. Etter at hun hadde delt historien sin i Amnestys rapport, tenkte hun over dette. Nå har hun bestemt seg for å søke om erstatning.
Norge svikter voldtektsutsatte Ifølge politiet var ikke Elisabeths venninner gyldige vitner, ettersom de var alkoholpåvirket på festen. Saken ble henlagt etter seks måneder. - Jeg kan jo ikke si at jeg fikk rettferdighet. Det var ikke det jeg hadde forventet når jeg anmeldte. Så jeg var skuffet, men samtidig også lettet da saken ble henlagt. Da det var ferdig, slapp jeg å forholde meg noe mer til det, forteller hun.
Elisabeths historie viser hvor vanskelig det er å få rettferd etter overgrep i rettssystemet. Altfor ofte knyttes fordommer til voldtekter, saksbehandlingstiden er for lang, og nesten ingen saker fører til domfellelse. Dette resulterer i tilnærmet straffefrihet for voldtekt i Norge.
Likevel angrer ikke Elisabeth på at hun anmeldte voldtekten til politiet. - Jeg synes det er viktig å anmelde. Det er ikke den enkleste løsningen, men det er riktig, sier hun.
Elisabeth har et råd til andre voldtektsutsatte. - Ta imot den hjelpen du får selv om du kanskje tror at du ikke trenger det. Innse at du kommer til å bli preget av en slik situasjon. Det kommer en reaksjon uansett.
