Et politisk løft for menneskerettighetene

ET POLITISK LØFT FOR MENNESKERETTIGHETENE Innspill til partiprogram 2021 – 2025

Første utgave, januar 2020.

Menneskerettighetene er under økende press. Autoritære og populistiske regimer over hele verden setter respekten for menneskerettighetene i spill. Denne konteksten er viktig å være bevisst på når norske partier skal utvikle nye partiprogram.

Amnesty International er verdens største menneskerettighetsorganisasjon. Vårt oppdrag er å avsløre brudd på menneskerettighetene slik at overgripere kan holdes til ansvar. Vi arbeider også for å få på plass menneskerettighetsvennlige lover og politikk, for å hindre at menneskerettighetsbrudd skjer.

Stortingsvalget i 2021 er en viktig anledning til å styrke norsk menneskerettighetspolitikk, både nasjonalt og internasjonalt. Amnesty International Norge ønsker å bidra til dette.

Menneskerettighetene har heldigvis bred oppslutning i norsk politikk og offentlighet. Alle partier omtaler menneskerettigheter som et viktig verdigrunnlag og som forpliktelser de vil arbeide for å innfri. Denne enigheten er verd å ta vare på. Den utgjør et viktig grunnlag for det politiske verkstedet som partiprogramarbeid er. Menneskerettigheter er prinsipper som kan realiseres politisk på mange ulike måter. Samtidig har politikk konsekvenser, som kan være mer eller mindre menneskerettighetsvennlig.

Menneskerettighetene er udelelige. Det innebærer at ingen menneskerettigheter er viktigere enn andre. I dette dokumentet løfter vi likevel frem fem tydelige anbefalinger til norske partier.

Dette er konkrete politikkforslag som vi ønsker at norske partier programfester og forplikter seg til å gjennomføre i kommende stortingsperiode. Vi har valgt å fremheve politikkområder der norske politikere har mulighetsrom til å gjøre endringer som betyr mye internasjonalt, enten direkte eller indirekte, ved at Norge kan vise vei med foregangspolitikk.

De fem forslagene er knyttet til: 1. Oljefondet 2. Menneskerettighetslov for næringslivet 3. Rettstrygghet for voldtektsutsatte 4. Mennesker på flukt 5. Ytringsfrihet og personvern på nett På de neste sidene begrunner vi disse forslagene. Helt til sist kommer vi med flere konkrete forslag innen flere politikkområder. Vi oppgir også vår kontaktinfo og er tilgjengelige for programkomiteer og andre som ønsker dialog med oss.

Politikk handler om makt og ofte om konflikt. At vi er enige om menneskerettighetene utvisker ikke interessekonflikter, men gir et felles fundament for å vekte ulike hensyn mot hverandre. Vi ønsker norske partier lykke til med programarbeid og politikkutvikling.

Vennlig hilsen,

2

John Peder Egenæs Generalsekretær i Amnesty International i Norge

Erik Burås/Studio B14

Innledning

Oljefondet Det etiske rammeverket for Oljefondet er utdatert. Vi trenger politiske grep som sikrer at fondets investeringer ikke er i strid med menneskerettighetene.

Bakgrunn Oljefondet er verdens største statlige fond og Norges største menneskerettslige fotavtrykk. Fondet forvalter over 10 000 milliarder kroner, og er investert i mer enn 9000 selskaper over hele verden. De etiske retningslinjene for fondet ble vedtatt i 2004, da fondet var vesentlig mindre. Siden da har fondet investert i stadig nye land, inkludert en del land der det skjer grove og systematiske brudd på menneskerettighetene.

Når Oljefondet investerer i land med store menneskerettslige utfordringer, som Kina og Saudi-Arabia, klarer ikke fondet å leve opp til sine egne etiske rammer i disse markedene. Rammeverket bygger på en forutsetning om at man har tilgang til informasjon om kritikkverdig virksomhet og at Etikkrådet til Oljefondet kan gjøre egne undersøkelser. Dette er risikabelt eller umulig i land der kritisk presse og sivilsamfunn er kneblet eller forbudt, og der landets lovverk er i strid med menneskerettighetene.

Dette har Stortinget sett, og regjeringen har satt ned et utvalg som leverer sin rapport i juni 2020. Norske politikere må tenke nytt og ta beslutninger som sikrer et etisk forsvarlig oljefond for fremtiden.

Menneskerettslig utfordring Oljefondet risikerer å bli medansvarlig for grove eller systematiske brudd på menneskerettighetene som medeier i selskaper involvert i menneskerettighetsbrudd. Det kan handle om at et selskap selv krenker retten til liv, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet eller privatliv, at selskapet må operere under en lovgivning som diskriminerer på grunnlag av kjønn eller religiøs tilhørighet, eller at myndighetene i land med svak rettssikkerhet tvinger selskapet til å oppgi informasjon om sine kunder som blir brukt som bevis i urettferdige rettsprosesser – for å nevne noen eksempler.

At næringslivet har et menneskerettighetsansvar, ble slått fast da FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv ble vedtatt i 2011. Oljefondets virksomhet bør bygge på disse prinsippene og fondet må selv foreta aktsomhetsvurderinger av selskaper i særlig risikoutsatte land. Selskaper med høy menneskerettslig risiko bør filtreres bort i forkant av at fondet investerer.

Norges rolle Oljefondet var tidlig ute med å innføre etiske retningslinjer. Mange investorer følger fondets utvikling. Fondet bør fortsatt spille en viktig rolle ved å sette standarden for etiske investeringer internasjonalt.

Amnesty International Norge anbefaler derfor følgende for stortingsperioden 2021 - 2025: - Sikre at Oljefondet opptrer etisk forsvarlig i alle land, også når fondet investerer i land med omfattende brudd på menneskerettighetene. Det innebærer at fondet må filtrere ut selskaper med uakseptabel høy menneskerettslig risiko i forkant av investeringen.

4

ANBEFALNINGER TIL STORTINGSPERIODEN 2021-2025: - Sikre at Oljefondet opptrer etisk forsvarlig i alle land, også når fondet investerer i land med omfattende brudd på menneskerettighetene. Det innebærer at fondet må filtrere ut selskaper med uakseptabel høy menneskerettslig risiko i forkant av investeringen.

Menneskerettighetslov for næringslivet Det finnes dessverre flere eksempler på hvordan norske og internasjonale selskaper ikke respekterer menneskerettighetene. Norge bør bli et foregangsland i arbeidet med å sikre et ansvarlig næringsliv.

Bakgrunn: Næringslivet spiller en avgjørende rolle i arbeidet for en verden som respekterer menneskerettigheter og miljø. De utvikler produkter og tjenester vi er avhengige av, og sikrer både arbeidsplasser og skatteinntekter. Men noen ganger bidrar selskaper til det motsatte av positiv utvikling.

Til nå har det i stor grad vært frivillig for bedrifter å respektere menneskerettighetene. Dessverre viser avsløringer verden over at frivillighet ikke er nok. Dette handler om barnearbeid i koboltgruvene i Kongo, farlige arbeidsforhold ved tekstilfabrikker i Bangladesh, oljeutslipp i Nigerdeltaet som ødelegger livsgrunnlaget til folk, trusler mot og drap på urfolk i Ecuador som står opp mot næringsinteresser, og sjøfolk fra Indonesia som utnyttes grovt i norske farvann. Vi trenger en lov som forplikter selskapene til å ta menneskerettighetene på alvor.

Slike lover er allerede vedtatt eller under utvikling i en rekke europeiske land. Storbritannia har vedtatt en moderne slaveri-lov, mens Frankrike har innført en lov som forplikter selskaper til å foreta aktsomhetsvurderinger og respektere menneskerettigheter og miljø.

Mange andre land har nå prosesser for å innføre liknende lover, og det diskuteres også på EU-nivå. Også her i Norge er det prosesser for en slik lov.

Amnesty står sammen med en rekke andre aktører for en lov som forplikter norsk næringsliv til å gjøre aktsomhetsvurderinger og respektere menneskerettighetene, i tråd med FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).

Menneskerettslig utfordring: FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv ble vedtatt i 2011, og slår fast at næringslivet har et medansvar for menneskerettighetene. Dette var en viktig milepæl, men det at prinsippene er frivillig for selskapene har vist seg å være utilstrekkelig.

Menneskerettighetsforpliktelsene må gjøres bindende gjennom lov.

Norges rolle: I november 2019 la Etikkinformasjonsutvalget frem et lovforslag som er et godt utgangspunkt for en menneskerettighetslov for næringslivet. Norge var instrumentell i å få på plass FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv i 2011. Ved å vedta den beste loven på feltet kan Norge bidra til den internasjonale lovutviklingen og igjen bli en ledestjerne i arbeidet med næringslivets menneskerettighetsansvar.

Amnesty International Norge anbefaler derfor følgende for stortingsperioden 2021 - 2025: - Innføre en menneskerettighetslov for næringslivet som dekker alle menneskerettigheter og miljø. Loven må forplikte norske selskaper til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og de nødvendige tiltak for å hindre overtramp, ivareta muligheten for at ofre for næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd kan få oppreisning, og være åpne om hva de gjør. Loven bør være i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

6

ANBEFALNINGER TIL STORTINGSPERIODEN 2021-2025: - Innføre en menneskerettighetslov for næringslivet som dekker alle menneskerettigheter og miljø. Loven må forplikte norske selskaper til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og de nødvendige tiltak for å hindre overtramp, ivareta muligheten for at ofre for næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd kan få oppreisning, og være åpne om hva de gjør. Loven bør være i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Rettstrygghet for voldtektsutsatte Det er nær straffefrihet for voldtekt i Norge i dag. Vi trenger en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i straffeloven som entydig fastslår at seksuell omgang uten fritt samtykke er voldtekt.

Bakgrunn: Det er en grunnleggende menneskerett å bestemme over egen kropp og seksualitet. Likevel opplever nesten én av ti kvinner i Norge å bli utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet, halvparten før de fyller atten år. Omfanget av voldtekt går heller ikke ned over tid, og yngre kvinner rapporterer å ha vært utsatt for voldtekt før fylte atten år i like stor grad som eldre kvinner. Menn blir også utsatt for voldtekt, men i langt mindre grad (NKVTS 2014). Voldtekt har ofte omfattende og dramatiske konsekvenser for den som blir utsatt.

Omfanget av voldtekt i Norge og de alvorlige konsekvensene som voldtekt har gjør at voldtekt må betraktes som et folkehelseproblem.

Menneskerettslig utfordring: En person som begår voldtekt i Norge blir sjelden stilt til ansvar og straffet for overgrepet. Det høye antallet henleggelser på hvert eneste trinn av rettsprosessen er ikke bare et uttrykk for en omfattende kjønnsbasert diskriminering av kvinner i Norge. Det er også et alvorlig angrep på kvinners rettstrygghet, og på deres rett til rettslig beskyttelse og på likhet for loven på linje med menn.

Mange voldtektssaker vil stå ord mot ord, og vurderingen av tiltaltes og fornærmedes troverdighet spiller en avgjørende rolle for utfallet av saken. Vurdering av troverdigheten påvirkes av normer og verdier både hos politiet, påtalemyndighetene og i retten.

En tydelig bestemmelse i straffeloven som entydig fastslår at voldtekt er seksuell omgang uten fritt samtykke er en forutsetning for et målrettet forebyggende og holdningsskapende arbeid, og for en effektiv strafferettslige forfølgelse av voldtekt. Politi, påtalemyndighetene og domstolene må ha nødvendig kapasitet og kompetanse til å kunne gjennomføre en rask og grundig etterforskning av voldtektsanmeldelser.

En samtykkebasert voldtektsbestemmelse skal ikke føre til at en tiltalt blir dømt før retten har funnet både den objektive gjerningsbeskrivelsen og subjektiv straffeskyld bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil. Det vil derimot føre til at det kan dømmes for voldtekt der retten finner det bevist at tiltalt forsto eller burde ha forstått at fornærmede i saken ikke har samtykket til den seksuelle omgangen.

Norges rolle Norge er internasjonalt kjent som en aktiv forkjemper for jenters og kvinners rettigheter. Det er viktig at Norge fremstår som et eksempel til etterfølgelse for bekjempelsen av kjønnsbasert vold mot jenter og kvinner ved å sette en tydelig standard for den strafferettslige forfølgelsen av voldtekt.

Amnesty International Norge anbefaler derfor følgende for stortingsperioden 2021 - 2025: - Sikre at straffelovens kapittel om seksuallovbrudd definerer voldtekt som seksuell omgang uten fritt samtykke, slik at bestemmelsen kommer i overenstemmelse med internasjonale menneskerettigheter som Norge har forpliktet seg til å følge, inkludert Artikkel 36 i Europarådets Istanbulkonvensjon.

8

ANBEFALNINGER TIL STORTINGSPERIODEN 2021-2025: - Sikre at straffelovens kapittel om seksuallovbrudd definerer voldtekt som seksuell omgang uten fritt samtykke, slik at bestemmelsen kommer i overenstemmelse med internasjonale menneskerettigheter som Norge har forpliktet seg til å følge, inkludert Artikkel 36 i Europarådets Istanbulkonvensjon.

Mennesker på flukt Hellas tar fortsatt et svært stort ansvar for å ta imot de mange som flykter til Europa. Vi har kapasitet til å bidra med mer enn vi gjør i dag for mennesker på flukt.

Bakgrunn Siden andre verdenskrig har det aldri vært så mange mennesker på flukt som nå. Ved starten av 2019 var det hele 70,8 millioner på flukt, hvorav 29,4 er på flukt utenfor eget land.

EU vedtok i 2015 at til sammen 160 000 asylsøkere skulle relokaliseres fra Italia og Hellas. Dette var et viktig solidaritetsinitiativ for å avlaste de første ankomstlandene, stanse den irregulære migrasjonen gjennom europeiske land, og bidra til en jevnere fordeling av asylsøkere i Europa. Det var positivt at Norge deltok frivillig i EUs relokaliseringsordning og tok imot 1510 asylsøkere i 2016-2017.

Hellas tar fortsatt et svært stort ansvar for å ta imot de mange som flykter, mens altfor mange land tar et for lite ansvar. I 2019 var det i underkant av 70.000 ubehandlede asylsøknader i det greske asylsystemet, og asylsøkere venter i opptil 4-6 år på å få sin søknad behandlet.

Menneskerettslig utfordring Konsekvensen av den urettferdige ansvarsfordelingen er at Hellas ikke er i stand til å gi asylsøkerne adgang til et fungerende asylsystem, den nødvendige beskyttelsen eller å dekke grunnleggende behov som et tak over hodet, mat og medisin. Dette rammer i særlig grad de mest sårbare som enslige barn, gravide, familier med små barn og babyer, torturoverlevere, kronisk syke og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

De tusener av flyktninger som ankommer Hellas hvert år flykter vanligvis fra krig eller forfølgelse og kommer fra land som Afghanistan, Syria og Kongo.

Ifølge UNHCR har flere enn 44.000 mennesker krysset Egeerhavet i 2019, og over 16.000 av dem har ankommet den lille øya Lesvos. Overbefolkningen på de greske øyene har nådd de verste nivåene siden 2016. Lesvos og Samos huser nå opptil seks og ti ganger deres respektive kapasitet.

Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter Dunia Mijatovic besøkte de greske øyene høsten 2019. Hun omtaler forholdene som katastrofale, og ber om mer solidaritet fra andre europeiske land.

Norges rolle Med de siste årenes svært få asylankomster til Norge har vi kapasitet til å bidra mer enn vi gjør og bør følge oppfordringen om å vise mer solidaritet.

Amnesty International Norge anbefaler derfor følgende for stortingsperioden 2021 – 2025: - Norge forplikter seg til årlig å relokalisere 2000 av de strandede asylsøkerne i Hellas frem til det greske asylsystemet er i tråd med internasjonale standarder og asylsøkernes rettigheter blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

10

ANBEFALNINGER TIL STORTINGSPERIODEN 2021-2025: - Norge forplikter seg til årlig å relokalisere 2000 av de strandede asylsøkerne i Hellas frem til det greske asylsystemet er i tråd med internasjonale standarder og asylsøkernes rettigheter blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Ytringsfrihet og personvern på nett Facebook og Google truer retten til privatliv. Netthets er den største trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag. Norske myndigheter må beskytte menneskerettighetene i det digitale rom.

Bakgrunn Internett har endret verden på en måte som vi ikke har sett siden oppfinnelsen av elektrisitet. I dag bruker mer enn halvparten av verdens befolkningen nettet til å lese nyheter, sende meldinger til de de er glade i, finne en jobb eller søke frem svaret de trenger akkurat nå. Det er bred erkjennelse av at internett i dag er et helt sentralt verktøy for at menneskerettighetene skal innfris.

Samtidig ser vi store utfordringer. For det første, er de aller fleste som bruker internett i dag avhengige av to giganter: Facebook og Google. Svært mange av tjenestene vi bruker er kontrollert av disse selskapene. Disse selskapene driver overvåkning som innebærer store trusler mot grunnleggende rettigheter – retten til privatliv, ytringsfriheten, tros- og tankefriheten og retten til ikke å bli diskriminert.

Dette medfører store menneskerettslige utfordringer som krever politisk nytenkning, både globalt og nasjonalt.

Den andre store utfordring dreier seg om ytringsrommet på nett, og særlig hvordan den blir innskrenket av netthets. Amnesty mener at netthets er Norges største ytringsfrihetsproblem. Vi vet at kvinner, LHBTI-personer, og etniske og religiøse minoriteter er særlig utsatt for netthets, og spesielt personer fra disse gruppene holder seg unna debatten av frykt for å bli hetset. Hatefulle ytringer basert på kjønn er per i dag ikke omfattet av straffeloven, noe som gjør det vanskelig å straffeforfølge hatytringer mot kvinner fordi de er kvinner.

I denne debatten står enkeltes (hetserens) ytringsfrihet mot andres (den som blir hetset til stillhet). Dette gjør det til et krevende politisk farvann å navigere i. Men desto viktigere er det at vi har politikere som går inn i denne problematikken.

Menneskerettslig utfordring Selskapsmodellen til internettgigantene utfordrer retten til privatliv, ytringsfriheten, tros- og tankefriheten og retten til ikke å bli diskriminert. Netthets innskrenker ytringsrommet og begrenser deltakelsen i det offentlige ordskiftet for svært mange, og særlig kvinner og minoriteter. Derfor utfordrer netthets ytringsfriheten.

Norges rolle Norge har til nå ikke tatt en aktiv rolle i den internasjonale diskusjonen om regulering av internettgigantene. Regjeringen som tiltrer etter valget 2021 bør ha som ambisjon å ta en aktiv rolle i relevante prosesser internasjonalt, i tillegg til å gjøre nødvendige tiltak på nasjonalt nivå.

Amnesty International Norge anbefaler derfor følgende for stortingsperioden 2021 - 2025: - Norge tar grep, både på nasjonalt og internasjonalt nivå, for å beskytte norske internett-brukere mot uønsket overvåking og påvirkning gjennom internettselskapers datainnsamling og sikre dem full kontroll over hva deres personlige data brukes til.

- Inkludere kjønn i straffelovens §185 om hatefulle ytringer, og tilføre politi og domstoler nødvendige ressurser og kompetanse for å straffeforfølge hatefulle ytringer på nett.

12

ANBEFALNINGER TIL STORTINGSPERIODEN 2021-2025: - Norge tar grep, både på nasjonalt og internasjonalt nivå, for å beskytte norske internett-brukere mot uønsket overvåking og påvirkning gjennom internettselskapers datainnsamling og sikre dem full kontroll over hva deres personlige data brukes til.

- Inkludere kjønn i straffelovens §185 om hatefulle ytringer, og tilføre politi og domstoler nødvendige ressurser og kompetanse for å straffeforfølge hatefulle ytringer på nett.

Flere innspill I tillegg til de fem prioriterte sakene ønsker vi å spille inn følgende forslag til partienes programmer: Utenriks og forsvar

Kommunal

• Opprettholde et sterkt fokus på beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere både i FN og i bilateralt samarbeid. Prioritere dette arbeidet tydeligere blant oppgavene til Norges utenriksstasjoner.

• Støtte etableringen av en fribyordning for menneskerettighetsforkjempere.

• Sikre at Norge fortsetter å være en uredd forkjemper for jenters og kvinners rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet, inkludert retten til trygg, lovlig og selvbestemt abort.

Justis • Legge frem tilleggsprotokollene om individklageordninger til FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter for Stortinget til ratifisering.

• Arbeide for et internasjonalt forbud mot autonome våpensystemer, såkalte drapsroboter.

• Nedsette et offentlig utvalg som skal gjennomgå kontrollregimet for eksport av forsvarsmateriell med sikte på at hensyn til folkeretten ligger til grunn for alle eksporttillatelser.

• Opprettholde prinsippet om at all bruk av skjulte tvangsmidler eller andre inngrep i enkeltes menneskerettigheter må godkjennes av en uavhengig, offentlig domstol.

• Opprette hatkrimgrupper i alle politidistrikter.

• Innføre eksportkontroll på nye typer overvåkningsteknologi, som ansiktsgjenkjenning og andre typer biometrisk overvåkning, samt jobbe for at disse teknologiene legges til Wassenaars liste for eksportkontroll.

• Vurdere tiltak som ansvarliggjør formidlere av netthets, uten å innskrenke ytringsfriheten.

• Sikre at digitale løsninger i samarbeidsland for norsk bistand ikke bidrar til ulovlig overvåking, diskriminering eller andre menneskerettighetsbrudd.

• Iverksette tiltak, inkludert organisatoriske grep og tilføying av nødvendige ressurser, for å sikre at ingen innsatte i norske fengsler blir utsatt for isolasjon i strid med menneskerettighetene.

• Avvise alle forsøk på å innføre såkalt tilrettelagt innhenting eller andre former for masseinnsamling og -lagring av norske kommunikasjonsdata (digitalt grenseforsvar) gjennom hemmelige tjenester.

• Sikre at psykisk syke fanger i norske fengsler får ivaretatt sin rett til forsvarlig medisinsk og psykisk behandling.

• Gjeninnføre rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker.

Helse- og omsorg

• Øke den årlige flyktningekvoten til 5000 personer i tråd med UNHCRs oppfordring.

• Sikre at transpersoner og andre med kjønnsinkongruens har et tilbud om tilpassede helsetjenester, uavhengig av hvor i landet de bor.

KONTAKTINFORMASJON Tale Hungnes, politikk- og samfunnssjef i Amnesty International i Norge.

Epost: thungnes@amnesty.no 14