Hvor går Tromsø? - Del 1: Til nå by Amund Schweder

FJ EL LH EI SE N 47

TR O M

SØ

LÆ

O LI G

EP LE IE R

SY K

TF A

EL LE SA VU M E VI R M 44 T K EG 48 R 52 FY OM Å 53 M R LK SØ D TR OR EN ES BR 55 O T H U H MS EN 5 U A AV D S 0 SE 4 N AL NE TR 5 T 43 EG E S O M 49 (N KO M AT N 51 Å K Y S A KIR TR Ø ÅS P KS RE FU K O LU G OL K N 58 LL E MS FT ÅR IT OL G H Å FØ 54A Ø HA D IHU EN PE R LF MA VN SY SE T ES H R K 59 EI IT LA EH T) 56 FO M TR S IME NG US K U O VØ S NE S M M K S K SØ M O IN 63 L 57 O F EH E SA N EN AL 60 N K G L N D L S O N L R ES A EL 61 D G SU B LY ER A S N 62 P B D H TIS YG B AV T G R U K N IR ET 70 A 66 EB K ST B 64 YG EN R A SA E K G 67 IV K S ET I H EV K KA O R O O H 65 TE LL K A K L EN V R L A N E N 74 A EA OK T 69 68 SV L R KV PI VS EN -O EA A N N 73 SE IT L G L U FA ØY N T H N U SL TE IV M 71 G ER -F TO SBY ET R A SI K M G TA 80 T B ET A G A 78 Y LF SA G SB 72 SJ ET G H M IB HA OR ET EI IS LI M D M K 75 O N ST S TE A P R A EN 76 K I D T ET K XL IO E N R 77 UL AN TU G 81 79 S K 83 FJ V A RH NE EI R U S B 82 E 95 88 O P LA LLP TAS HA SE PO TR IN N AR EN LL T O O LA G K T E M R 86 N E E N R D S ES R R M M Ø IL ED 85 84 YS TU IN ET 91 JØ U IS RE PO K N GE N SE A N N IN G ST D R EL N TU M & IO TE TE EN E N H N 87 E S RM K LI R N R TT ET EL BR LS SY IN Æ K M EN EI EF KE AL O L ER O V A 96 G ST 90 89 IK GB HU EN PO B ER FIS BO AT Y SE R LA PO YG ET KE TA UN GG T R LI GE 10 I R N NE ET A 92 7 I I TI ? PA PA HØ SK LE ST 94 SS N A K R GS HA N 93 E SJ Y IV R J KG KO G O ST S H 10 TR EK ATA LE E N E U 1 ? N S FO A TA 1 N ST S N S 7 K D E -1 ST HU O U 97 A N 9 R SK R S SE TE EL A ? 9 V N 8 VA N R A D S TE R G M EN TA 10 R AT E 8 TR FA 10 103 LE A IE 5 K R U T T G B VA IK M ER RE OM 102 100 V R A EN IV AS HÅ TE 99 TER TA R G AN JO LO OR TIN RA LE TA G R G IF G S T? LE 10 9 T? G VG DN AL AG HU SE YL S E A B S PR LE 106 S 1 ND YG ET M O E N ST 04B TE GE ST L VA R Y A T N AN N AN PO TE ES G G D R R ET E 11 B K T 0 A A E B TE HO R N N R N T A R TE EH E M L 11 N 1 N IN L? A N K S G A 1 TA E L? M S A TO SJ JE C O K K R N T T -K H E EK A A N VA N N ST D R O O EL LO R IK TAL EA E G SE I N T B ? ? YG TE G R ET VE ST G U R LL RV A N EG ET D ? B YE GE T? N ?

A ST

1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969

1960

1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959

1950

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029

2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039

2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029

2030

2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039

2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

2000

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

1990

1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

1980

1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979

1970

2010

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

2000

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

1990

1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

1980

1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979

1970

1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969

1960

1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959

1950

R Å

del 1 : til nå 0 25

HVOR GÅR TROMSØ ? Y B

1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949

24564

SØ M O TR

O LE

ES LE

1940

ID A

U M

1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949

E O

SE IT

1940

S AT

FØ

EL E

B EL

R Æ

PÅ

N N A R YB B

TØ

R G TU

45833 5833

32664

L -O K K A SJ ER TT R LY Å I F NS RS ER E U G R K G TU ON LEN RY K K O SE B TE K I K I G S R C K LA G K E A R S Ø S D M , A TT H AN RÅ SØ E ED N M M R M , FI IO R O O Å R B ER ES STR S N IT ER K U EN E G N K D G L O RE IN IN N VA 7 N SJ T G LI TI N N U UR - O A IK S PA A F I E T AT NE TD TV AF RO MN U TE DIT AV YU KT EU SO R TE N H , B BU TU IN A SI A IL K G T SØ EK G ER L- S M IT IV O E O K RY R N R B TR U ØS LE A D SØ S N PS M M U ER A O RD SU K O EG G Ø SK TR O TR R N D ES A IL EK SØ ES N B T IB A S R M LA SN Ø O N T, EL ER TE N R S T R D T N TØ R Y N P M Å FØ 8, A Å O FL 0 L N M 01 IV IN 20 A ET N TT R I2 E Y IV U O D LL L B ST M IT T O LS PI IS E ST SE IL SØ FE R ,S N N T U FF I M TA H IC LL R Y TI O T A A B R S EN D U L EN TB R ,T M M ER D O O Ø PO K U ES R LA IF IN S R G LA SØ SK ST E A O M R R EG PO B O EN S, ES O ,P L E G N N TR AL TE D ,N R R E E S AV ES O G ER IV N LE E H N T B IN K ST S SM A L R R Ø U LL E K TA A H IL S FE LI A G E E T VI S B S ST R TB S IT EI O TS l B LY O TE EN R SØ IB N U l D PP M M IF R A G L R L IB TV M SO O LI U O E TA G TI M O K R R S G O PA N R D Y Y B S ,T G Ô TE TO BR E FO N R LL ED N ES N D U TT VI M AN M CA UN N LA 2 G ES L S ES H I O E A Ø G EP B G IT J N R AT ,D C E LJ O , A G O I R AV N IJK I B A R M K TE P LI W R U IN G B ES E O TR L E PN ,W N N TI VR Å N S SE LE AV IS U A EL R H D EL H ES FO N N S SØ A R N N YR M H O E O K K LA ST C M R M O Y ES EP B B AV O IT F N R R U E K GD R E E K B R A SØ N VE ER U ET E R L TO PE D LB B K TI U Å VE TI R K O R ES G A R K M I T ER A H O O NV S S O TE SL O M M Å TS IN TE R R ER O T B E D G TE ET ET A E FO TA & R G K SI ET PR VIK N E E N IS B U EN ER IT P EI EN TE ST B SS R IV S O BR NN Ø PP AT B U N R FØ R U IVE ER S A S SE TO R N AT GE BR OM FO , U TE G R R N 72 D LE TO IL T LA 19 AN ET S T N SP V L T ES N A A E LE G O EN OG SIT A G G SJ N L R SD IN LE SI JO HÅ IVE M Å T O L N PO S TE R NS U IS EN TE IT E ,D V SI E MM N ON ER VU A LA EK IV LE ES N EP IT U EL UN N E B R NB M VE EI PÅ OM R R K LE N

ER TT U TN SL BO IG Y R KØ ES SK HÅ ED EN I R D S

81843

? ?

75693

68239

59145

INNHOLD “Hvor går Tromsø?”

del 1: til nå

byens fysiske vekst om kartene det bygde tromsø 1870-2011 tidslinje tromsø 1823 bruksanvisning tidslinje kart over utvalgte prosjekter utvalgte prosjekter og hendelser

6 7-15

17 18-19 20-23 24-27 28-60 61

takk

”HVOR GÅR TROMSØ?” Utstillingen «Hvor går Tromsø?» er Tromsø kommunes bidrag til Arkitekturens år, som er en landsomfattende markering av Norske Arkitekters Landsforbunds 100-årsjubileum. Hele året har det blitt arrangert små og store prosjekter som søker å utfordre, utvide og berike folks forhold til arkitektur. Det overordnede temaet for markeringen, «Endringsrom», handler om endringene i samfunnet og hvordan disse forandrer arkitekturens rolle. Forhold som urbanisering og klimaendringer er i større grad enn tidligere med på å påvirke utformingen av våre bygde omgivelser. Urbaniseringen i Norge har kommet langt, men fortsatt opplever byer som Tromsø en sterk vekst. Byene representerer opphopninger av blant annet miljømessige utfordringer, men er også i stor grad nøkkelen til å løse disse. Det er bakgrunnen for prosjektet «Framtidens byer», som finansierer denne utstillingen. «Framtidens byer» er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge hvor hovedmålet er å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. «Hvor går Tromsø?» er en tredelt utstilling. Del 1 handler om Tromsø bys historiske utvikling, del 2 tar for seg noen forhold ved den aktuelle urbane situasjonen, og del 3 spekulerer i hvordan framtidas Tromsø kan komme til se ut. Den røde tråden gjennom alle de tre delene er hvilke krefter som har vært, er, eller vil være styrende for arkitekturen og byutviklingen i Tromsø, og hvordan ulike interesser, motiver og ideologier manifesterer seg i fysisk form. Utstillingen er et innspill i den kontinuerlige debatten om Tromsø, og hva denne byen er og kan bli. Hensikten er ikke å fremme argumenter for en bestemt sak, men heller å bidra til en felles kunnskapsplattform som argumentasjon kan baseres på. «Hvor går Tromsø?» søker å styrke den kollektive urbane hukommelsen og øke bevisstheten om aktuelle og potensielle framtidige problemstillinger knyttet til arkitektur og byutvikling. En forståelse for hvordan politiske og økonomiske interesser gir seg fysiske utslag i byen er avgjørende for å kunne diskutere byens framtid. Tromsø har etter hvert skapt en kultur for inkluderende og åpen byutvikling, som også har blitt lagt merke til internasjonalt, og vi ønsker at kommunens bidrag til arkitekturens år skal bygge videre på og følge opp denne kulturen. Det er meningen at materialet i utstillingen skal være så nøytralt og objektivt som mulig, men det er likevel viktig å huske på at all informasjon har en avsender.

Del 1: TIL NÅ Hvorfor ser Tromsø ut som den gjør i dag? Og hvorfor er det i det hele tatt en by her? ... Utstillingens første del handler om hvordan og hvorfor Tromsø har blitt slik vi kjenner den i dag. Vi må studere historien for å forstå hvorfor ting er som de er, og for å kunne spekulere i framtida. Byen er i konstant endring, og det ligger alltid mer eller mindre komplekse prosesser bak disse endringene. Lover og regler, idealisme, økonomiske interesser, allianser og konflikter, politiske motiver, tilfeldigheter, kortsiktige mål og langsiktige strategier er blant kreftene som former byen. Ved å studere noen prosesser som har hatt betydning for byen kan vi forhåpentligvis lettere forstå dynamikken i byutviklingen. Det kan dessuten være nyttig å se seg tilbake bare for å få en følelse av hvor store forandringer vi kan komme til å møte i framtida. De som husker Tromsø fra midten av forrige århundre vil kanskje si at at byen har forandret seg så mye at den nesten ikke er til å kjenne igjen, når det gjelder både størrelse, form, befolkningssammensetning og innbyggernes levesett. Hva kan vi da vente oss av la oss si de neste femti år? Den grafiske framstillingen som omfatter tidslinja, collagen og utvalget av hendelser og byggeprosjekter er ment å fortelle historien om det bygde Tromsø på en relativt nøytral og overfladisk måte. Betrakteren skal kunne få informasjon på forskjellige nivåer, avhengig av hvordan han eller hun leser plansjen. Den skal raskt kunne gi et inntrykk av de store linjene i byens utvikling for de som er ute etter det, men inneholder også mer detaljert informasjon om tid og sted for et utvalg sentrale hendelser og prosjekter i byens historie. Plansjen danner et bakteppe for materialet som vises i filmsnuttene. Her blir noen få utvalgte temaer presentert mer i dybden ved hjelp av intervjuer. Temaene er valgt fordi de har hatt stor betydning for byen og fordi de viser byutviklingsprosesser på en interessant måte. Utstillingen gir på ingen måte et fullstendig bilde av Tromsø bys utvikling til nå. En by er en kompleks entitet, og det finnes like mange betraktningsmåter som det finnes betraktere. Utvalget av prosjekter og hendelser er gjort med tanke på å gi en oversikt over byens fysiske utvikling og et lite innblikk i prosesser som har vært med å forme byen.

TROMSØS FYSISKE VEKST Kartene som er vist her er satt sammen av tre forskjellige kart. Hovedsaklig består de av kart som er laget ut i fra matrikkelen. Bygningsmatrikkelen inneholder informasjon om byggeår for alle hus som står i dag. Ved å bare vise hus som er bygget fram til et visst punkt kan man danne seg et bilde av hvordan byen så ut på det gitte tidspunktet. Men bygninger som nå er revet er ikke er representert i dette kartmaterialet, så bildet blir mindre presist jo lenger tilbake i tid man går. I tillegg kan bygninger være registrert med feil årstall, slik at de ikke dukker opp til riktig tid i kartet. Eldre byområder (i dette tilfellet Tromsø sentrum) som har gjennomgått store forandinger vil bli presentert veldig mangelfullt når man går litt tilbake i tid på denne måten. Derfor har vi supplert med kart over sentrum fra forskjellige perioder som ble produsert i forbindelse med en analyse av sentrumsområdet i 1987 kalt “realistisk byanalyse”. Siden “realistisk byanalyse”-kartene bare dekker sentrum har vi i tillegg supplert med gamle bykart for de eldre kartene. Kombinasjonen av disse kartmaterialene sammen gir et godt bilde av hvordan byens utstrekning, struktur og tetthet har endret seg fram til i dag.

1870

1980

1950

1990

Stadig fortetting på sørøya. Håpet er ferdig utbygd, og utbyggingen av Hamna og Stakkevollan er i gang. Byggingen av universitetet i Breivika har såvidt kommet i gang. Boligbyggingen på Kvaløya har kommet langt. Kroken er ferdig utbygd, og Tomasjord og Tromsdalen er ytterligere fortettet.

Empirebyen er ferdig bygget og Tromsø by omfatter omtrent dagens sentrum.

Stakkevollan og Skattøra er utbygd, og næringsparken på Langnes har tatt form. Universitetet er kraftig utvidet og det nye sykehuset er bygget. Boligfeltene på Kvaløya er etablert.

Tromsøs bebyggelse er fortsatt for det meste konsentrert rundt det historiske sentrum. Sjøflystasjonen på Skattøra har generert endel bebyggelse.

1960

2000

Byen har vokst både mot nord, sør og vest på Tromsøya, og Tromsdalen fortettes. Byggingen av Gimle på nordøya har begynt. Tromsøbrua forbinder Tromsøya med fastlandet.

Hamna er utbygd, universitetet utvider i Breivika og næringsparken uutvides på Langnes.

1970

Gimle og Mortensnes er ferdig utbygd, Boligbygging på Tomasjord og Kroken/Lunheim er i gang. Åsgård sykehus er bygget og boligområdene Norrøna og Sorgenfri bygges ut. Bybrannen i 1969 ødelegger store deler av sentrum. Flyplassen er etablert på Langnes. Tromsø kommune har fått sin nåværende utstrekning.

2011

Universitetet er ytterligere utvidet, store kjøpesentre på Langnes bygges.

1870

1950

1960

1970

1980

1990

2000

2011

TIDSLINJE Den følgende illustrasjonen er en grafisk superkomprimert historiefortelling om byen Tromsø, med spesiell vekt på det bygde. Illustrasjonen består i hovedsak av 6 elementer: Tidslinje, bygg/ anlegg, historiske hendelser, collage, befolkningsgraf og kart. Fortellingen er bygget rundt en tidslinje som starter i middelalderen og går fram til i dag, og enda litt videre. Utvalgte enkeltbygninger, større utbygginger og infrastrukturelle anlegg er representert med en egen “lapp” under tidslinja og alle disse er kodet med farger som forteller når og hvor prosjektet ble bygget. Prosjektene er også nummerert slik at man kan finne dem igjen på kartet som hører til, og i listen hvor det står litt om prosjektene og de historiske hendelsene. Over tidslinja er det et tilsvarende utvalg hendelser som enten har hatt stor betydning for byen, eller som sier noe om den tiden de fant sted. Hendelsene er delt i to kategorier; hendelser som har med byutvikling/arkitektur og gjøre og hendelser som ikke har det. Collagen inneholder mange av byggene og noen av hendelsene som er representert med tekst. På collagen er det en kurve som viser befolkningsutviklingen i byen fra slutten av 1700-tallet og fram til i dag, og slik den forventes å være fram mot 2030. I tillegg er det kart som viser byen, kun representert ved bebyggelsen, på forskjellige stadier av byens nyere historie. For å få fullt utbytte av denne grafiske framstillingen må alle disse elementene leses i sammenheng og fargekodene må forstås slik at man kan koble de utvalgte prosjektene til tid og sted. Den siste delen av heftet består av en liste over de utvalgte byggene og historiske hendelsene, som alle har fått en kort beskrivende tekst. Underveis i lista er det lagt inn sider hvor intervjuobjektene kommenterer hendelser eller perioder som de har vært delaktige i eller som de har stor kunnskap om. Den grafiske framstillingen som omfatter tidslinja, collagen og utvalget av hendelser og byggeprosjekter er ment å fortelle historien om det bygde Tromsø på en relativt nøytral og overfladisk måte. Betrakteren skal kunne få informasjon på forskjellige nivåer, avhengig av hvordan han eller hun leser plansjen. Den skal raskt kunne gi et inntrykk av de store linjene i byens utvikling for de som er ute etter det, men inneholder også mer detaljert informasjon om tid og sted for et utvalg sentrale hendelser og prosjekter i byens historie. Byggene er valgt ut med tanke på å få med et balansert utvalg prosjekter som representerer både høy arkitektonisk kvalitet, noe tidstypisk og noe viktig for byen og byens befolkning.

TromsĂ¸ by ca. 1823 etter en akvarell av Kristine Aas. 17

LA A

EI VI

SØ

SE N TR U M

& ES

STED

TID

19 80

19 50

19 00

-1 98 0

-1 95 0

-1 90 0

BRUKSANVISNING:

graf for befolkningsutvikling

45833

BEFOLKNINGSGRAF

folketall på ett tidspunkt

EN N O SJ N VE N O K TE EI B N EI R

svart skrift= hendelser som er historisk viktige eller interessante

AV , 72 19 IV N U

HENDELSER

ER T

hvit skrift = hendelser som er direkte relatert til byutvikling

1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979

1970

TIDSLINJE MED KART

SA N D N ES SU N D B R U A

1980

1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979

O 65 TE K LL R E O T K EN

1970

kart som viser bebyggelsen på slutten av det aktuelle tiåret

PROSJEKTER

år

cyan bakgrunn = boliger hvit skrift = prosjektet er lokalisert i tromsø utenom sentrum/breivika/langnes hvit sirkel på grå sirkel forteller om henholdsvis lokalisering og periode prosjektet er nummerert så det kan finnes igjen på kartet på gulvet og i heftet

svart bakgrunn = generelt bygg/anlegg gul skrift = prosjektet er lokalisert i sentrum/ gul sirkel på grå sirkel forteller om henholdsvis lokalisering og periode prosjektet er nummerert så det kan finnes igjen på kartet på gulvet og i heftet

svart bakgrunn = generelt bygg/anlegg delt blå/hvit skrift = prosjektet forbinder langnes med tromsø utenom sentrum/breivika/langnes delt blå/hvit sirkel på grå sirkel forteller om henholdsvis lokalisering og periode prosjektet er nummerert så det kan finnes igjen på kartet på gulvet og i heftet

1680

1480

1530

1620

N O A PA G JU XT A S M U TR E D IA R

1380

1490

1520

1630

1660

815

825

1350

1360

1370

1500

1510

1640

1750

1382

1670

1252

1390

1740

1771 1772

1610

1690

1730

1770

1540

1600

1700

1771 1772

1470

1550

1590

1770

1400

1460

1560

1720

1240

1250

1340 1230

1410

1450

1710

1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769

1330

1420

1580

1252

1250

1240

1230

1260

1320

1440

1760

1270

1310

1570

1430

1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769

1280

1300

1760

1290

1650

815

8153

8145

FT D SG O A M T K A IR K A

R Å D VA ST N U N A R ES ER VO 8165 A SJ R Ø G A

8115

SK IP

K VE E R

K IR

SØ

885

RY G

LL B

K E

FO K LK JE ET LD S SE H TH U S G Å R D EN

FR U

8150

895

875

LL B U A

EL VE

LS K

855

AT O

TV A

VÅ

8152

865

845

835

1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789

1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799

1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809

1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819

1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829

1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839

1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849

1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859

1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868

1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799

1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809

1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819

1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829

1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839

1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849

1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859

1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868

1780

1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789

1780

B ES

1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779

SØ

ES R LE B A ET N M IU VE R O A SL IN G N M IN SE EN N IR ES YG SØ B SK ID M V O LE LE T TR A VI U N SI E O E EN SJ ST S A R N EN E FØ GR S BY N LA YP

FØ

1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779

G TE ES

R ,P ES

FØ

ER TT U ES SL N E EG EN EN RT NN A IG E A N R ND TM M SK U M A N N A EH O E R LS LE OV FO PØ L PO N E A N T D N U SE VE R G LIR ET B AG L SØ S

5066

E R L. YG ,B ES T G M G A S LE N EN N K U R R A G M M N U N FI SE A U E R M G F R T SØ O N U M -N E S O D Y LE R IB TR IL O T, K N ES U S R M T IS VE M M G A O LE E T N LI R N SØ S A I M A K ET O N S TR SK E JO FI N A T AV R S ” G O O R EL N ÅP M ET P SA T N U U E “S IR RD G Å G IIS E R K . F IR A K J. OG EN

LM PA

SØ

O TR

TR PS

TA ET SL M A G N R N TE FI R A PÅ ST R E LE EN TA IG E R G K U S A N H O LE EN R LS PO IE A IE N N EG S IL N IV A R H YP B R FÅ SØ ET M EV O H AN TR PP L O P L BY PO S O T N D O FEL SM ER EL D M N M A O H S S N M AN EI H TM D N AM

2220 220

8153

LL H

FJ E

M EI ER

Ø N AT A

EN IN

N ST FO

D A M PS K IP A A SK R D A IA B RY G G ER

A A

EP A

K U

R IK

EL EI

FI LE TF A B

TA SJ

FL YS

M ER

ER SK

EB ER

LÆ

AT TØ

B EL LE SA VU M E VI U 44 R M T K EG 48 R 52 FY OM Å 53 M R LK SØ D TR OR EN ES BR 55 O T H U H MS EN 5 U A AV D S 0 SE 4 N AL NE TR 5 T 43 EG E S O M 49 (N KO M AT N 51 Å K Y S A KIR TR Ø ÅS P KS RE O L F U KE OM UF GÅ LI KO NG 58 LL R T L H Å FØ 54A SØ THA D IHU EN PE R LF MA VN SY SE T ES H R K 59 EI IT LA EH T) 56 FO M TR S IME NG US K V U O Ø S NE S M M K S K SØ M O IN 63 E LE SØ

SØ N R O JE R T D È R JE E K TÈ N EN 29 EN TR 24 LØ O M K SØ K EK ID IO R ET SK TS EN 27 PL VE 26 A SS R R D Ø (V EN D A ST BA LH EA NK A 31 L TE EN G L) YM R 28 ET 3 N 0 ST A G SE YL . H T LE A (K N NS O B H N O A 32 G R U G G R SB EG A SK EN 34 K I O O K TR LE N E SS N O M YK SK SØ O EH L EN U E) S 33 SE O TR T LJ O E M O S G Ø SI K LD U LK EM R A EL N FA B R IK K

8185

1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899

1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909

1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919

1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929

1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939

1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949

1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959

1960 1961 1962 1963

1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909

1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919

1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929

1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939

1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949

1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959

1960 1961 1962 1963

1890

1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899

1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889

1880

1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889

24564

A G G E O S SJ N L R SD IN LE SI JO HÅ VE M Å T I O L N PO S TE R NS U E IS EN T IT E ,D V SI E MM N ON R E VU A LA EK IV LE ES N EP IT U EL N N E B MU R NB VE EI PÅ M O R R K LE N IL LE

S AT

B EL

1880

E ST

FØ

PÅ

N N A R YB B

N YE

EN IS

R YE

LB RY G

1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 L

1870

1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 SØ

1870

TA U R G TI R U H

8175

1868 1869

10 -2 9

F T,

D EI

13973

ER TT U TN SL BO IG Y R KØ ES SK Å H ED EN I R D S F R E D ER AN VE NK G 2. SE L R IN ” N SK NE TZ YG TY YN PI B IR AV EG E B R “T E ES T R RIG FL TE PE SK ”, U ET TT K N N K DE VE O EG U R E G SV G E O R .V IK T O 2 R N L ET TI “V S T U TE IR YT E G N IS K R FE SK SØ PF N M A ZA O ES L IN TT TR F E SE R ” ES B PP W O O K R T IE TE JA R G PE O O AT TE N RV ER SE SE N B LB A R “A SO R T U LY U K S D N R IR TE O O G K ET 9 L N ,N E R 91 D ET LA PP 1 R N AV YP O AV TE H SA B A IS E A G EN UT ER R R IN N L R S O O PÅ O Ø C SL J ST R S RIG PH ER A N EN K P EN ES IN D RV V S O ID Æ ON EN EN SV TV R R , V K RD EL U TØ E FO N UK ES IT E D N G E V N SE ND G B 1. HA SE EN O R D LE IN R SK O N N E U M N R YG D M U O B TA P A R G S LD L R A TI LI O B R N SE D N U M A S ET N SE R A LØ ER PP O ET E ,P N IG N R ET A E D R N SV U EB G YS ED G M SØ RY M EN O ,B N S IO TR SØ N LY R M U D O YS R VE O O TR EL N SE ET T AV D GA EL E D LA E AV B K IN S I B TG AV TR R U O E K ES TE EF AV LE R S G R TG E LE Ø ER U R B E FÅ A ST N ET R YE FØ B

LØ

18707

TØ PP

,F R TE R A ST

G RY

EN R

AT A

IG R SK EN D R VE

KNING

BEFOL

Ø ME LE N 57 O F H SA N EN AL 60 N K G L N D L S O N LA E R ES 61 D G L SU B LY ER A S N P 62 B D T Y H IS G B AV T G R U N KIR ET 70 A 66 EB K ST B 64 YG EN R A SA EI K G 67 V K S ET H EV K IKA O R O O H 65 TE LL K A K L EN V R L A N E N 74 A EA OK T 69 68 SV L R KV PI VS EN -O EA A N N 73 S L I G LF Ø E TT U H N A YS NT U IV M L E 71 G ER -F TO SBY ET R A S K IT M G TA 80 B ET A G A 78 Y LF SA G SB 72 SJ ET G H M IB HA OR ET EI IS LI M D M K 75 O N ST S TE A PR E A N 76 K I D T ET K XL IO E N R 77 UL AN TU G 81 79 S 83 FJ V KA RH NE EI R U S B 82 E 95 88 O P LA LLP TAS HA SE PO TR IN N AR EN LL T O O LA G M R 86 N KE TE EN R D S ES R R M M Ø IL ED 85 84 YS TU IN ET 91 JØ U IS RE PO K N GE N SE A N N IN G ST D R EL T N T I M & O U TE EN EL H NS ER N K 8 EL S M 7 R N R I T B ET EL R S Y IN Æ TK M EN EI EF KE AL O L ER O V A 96 G ST 90 89 IK GB HU EN PO B ER FIS BO AT Y SE R LA PO YG ET KE TA UN GG T R LI GE 10 IA R N NE ET 92 7 I I TI ? PA PA HØ SK LE ST 94 SS N A K R GS HA N 93 E SJ Y IV R J KG KO G O ST ST E A L E H 10 N E U 1 R KT TA EN ? N S FO A A 1 ST S N S 7 K D E -1 ST HU O U 97 A N 9 R SK R S SE TE E A ? LV 98 VA N N R D A S TE R G M EN T 1 R AT E 08 A TR FA 10 103 LE A IE 5 K R U G B TO T VA IK M ER RE M 102 100 T R VA T EN IV AS HÅ E 99 ER TA R G AN JO LO OR TIN RA LE TA G R G IF G S T? LE 10 9 T? G VG DN AL AG HU SE YL S E A B S PR LE 106 S 1 ND YG ET O ME N ST 04B TE GE ST L VA R Y A T N AN N AN PO TE ES G G D R R ET E 11 B K T 0 A A E B TE HO R N N R N T T A R E EH E M L 11 N 1 N IN L? A N K ST G A 1 E L? M ST AS A JE O JO C K K R N T T -K H E EK A A N VA N N ST D R O O EL LO R IK TAL EA E G SE IB N ? T? T YG E G R ET VE ST G U RV R L A LE ET N G D ? B YE GE T? N ?

N SE

1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

2000

1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

2000

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029

2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039

2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049

2050 2051 2052 2053 2054 2055 2056 2057 2058 2059

2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029

2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039

2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049

2050 2051 2052 2053 2054 2055 2056 2057 2058 2059

2010

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

2010

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

1970

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

1964 1965 1966 1967 1968 1969

N Å

A ST 0

R 25

PY Y

EN B

EN SØ

ID M

M O

A TR

L -O K K A SJ ER TT R LY Å I F NS RS ER E U G R K G TU ON LEN RY K K O SE B TE K I K I G S R C K LA G K E A R S Ø S D M , A TT H AN RÅ SØ E ED N M M R M , FI IO R O O Å R B ER S TR S N R KE S IT U E EN E G N K D G L O RE IN IN N VA 7 N SJ T G LI TI N N U UR - O A IK S PA A F I V FE O N T T E TD T A R N A M U TE DIT AV YU KT EU SO R TE N H , B BU TU IN A SI A L G R -K TI SØ EK G L E S M IT V O E I O K RY R N R B TR U ØS E A D L SØ S N PS M M U ER A O RD SU K O EG G Ø SK TR O TR S R N D L K Ø ES A E N B B TI E S I A S ØR OM LA SN N T, EL ER TE N R S T R D T N TØ R N P M Å LY FØ 8, A Å O F 0 L N M 01 IV IN 20 A ET N TT R I2 E Y IV O D LL L TU B T M O LS PI TI ET IS Ø S E L S S I S R FE ,S N N T U FF I M TA H LL R Y TI O IC T A A B R S N EN D U L B E T R ,T M M O ER D O O Ø P K ES R LA IF TU IN S R G A SØ SK E A G OL O M ,S R B RO EN ES O ,P LE P ER ES L G N T ,N R R EN T A ED AV ES O G N ER IV LE ES H N T B IN K ST S SM A L R R Ø U LL E K TA A H IL S FE LI A G E E T VI S B S ST R TB S IT EI O TS l B LY O TE EN R SØ IB N U l D PP M M IF R A G L R L IB TV M SO O LI U O E TA G TI M O K R R S G O PA N R D Y Y B S ,T G Ô TE O R T E FO B N R LL ED N ES N D U TT VI M N M CA UN N S A LA 2 G ES L S IE OH A Ø G E G EP T J B I N R AT ,D C E LJ O , A O IG R AV N IJK I B A R M K TE P LI W R U IN G B ES E O TR L E PN ,W N N TI VR Å N S SE LE AV IS U A EL R H D EL H ES FO N N S SØ A R N N YR M H O E O K LA ST C MM SK R O Y E EP B B AV O IT F N R R U E K D E E K Ø NG ER R B A V E ET ER O ES U L T P D LB B ER K TI U Å TI R K R ES O G RV A R K M I T E A H O O NV S S O TE SL O M M Å TS IN TE R ER O T B ER D G TE ET ET A E FO TA & G K SI ET PR VIK N E ER N IS B U EN ER IT P EI EN TE ST B SS R IV S O BR NN Ø PP AT B U N R FØ R U VE ER S A S SE TO R NI AT GE BR OM FO , U TE G R R N 72 D LE TO IL T LA 19 AN ET S T N SP V L T ES N A A E LE G O EN OG SIT A D NG EG SJ N L R

81843

? ?

75693

68239

59145

45833 5833

2664

70 68

90 52

100 73 74

107

66 50 57

105

67 89

38 93

34 111

108

103 71

87 82

29 110

28 104

1 10 48 8 3 11 60 79 27 55 20 7 14 12 6 42 21 30 25 101 76 81 92 59 4 16 31 98 45 26 64 5 13 62 2 61 19

85 85 85

85 85 8 5 85 85 85 85

85 85 85

85 85

80 54

53 40

78 23 94

85 85

17 41 18 32

102

109

97 106

39 24 47

87 82

29 110

28 104

1 10 8 3 11 60 79 7 20 27 55 14 6 42 12 21 30 25 101 76 81 92 59 4 16 31 98 45 26 64 5 13 62 2 61 19 48

85 85 85

85 85 8 5 85 85 85 85

85 85 85

85 85

80 54

53 40

78 23 94

85 85

17 41 18 32

102 97 106

90 52

100 73 74

66 58

105 89

38 83

108

37 103

50 57

75 111

82 27

SKANSEN ca 1250

Skansen er et festningsverk fra middelalderen og ble trolig anlagt av Håkon Håkonsson omtrent samtidig med det kongelige kapellet. Dateringene varierer fra 1000-tallet til 1400tallet. Borganlegget er sirkelrundt, og består av et kunstig platå som er omgitt av en 3-4 meter høy voll. Anlegget ligger på grunn av landhevingen i dag godt oppe på land, men opprinnelig lå det på et nes omgitt av hav i sør, øst og nord. Mot vest var det tidligere en vollgrav. Festningsverket ble trolig bygget for beskyttelse mot russiske angrep. http://no.wikipedia.org/wiki/Skansen_%28Troms%C3%B8%29

ECCLESIA SANCTA MARIA IN TRUMS JUXTA PAGANOS

1252

Kong Håkon Håkonsen fikk bygget et kongelig kappell rundt 1252, nær der hvor domkirka står i dag. Kirken ble nevnt i et pavebrev noen tiår senere som “Ecclesia Sancta Maria in Trums Juxta Paganos”, som betyr “Hellige Maria i Troms nær hedningene”. Kirken markerte at dette var kongelig, norsk, kristent land.

1788

AMTMANN SOMMERFELDTS BYPLAN I 1788 ble Tromsø oppmålt med tanke på bebyggelige tomter for en kjøpstad. Planen omfatter området fra Strandskillet til Hansjordnesbukta og opp til Vestregata, Kongsbakken, Dramsveien. Amtmann Sommerfeldt, som utførte oppmålingen, tenkte seg torg og rådhus i nedre del av dagens Fredrik Langes gate. http://www.tromso.kommune.no/en-kjoepstad-blir-til.4560266.html

TOLLBUA

1789

Tollbua på Skansen er sannsynligvis Tromsøs eldste hus. Tollbodanlegget ble bygget i 1789 for å administrere skatter og avgifter fra den nye handelen som fulgte av at Bergen og Trondheims handelsmonopol ble opphevet. Fra 1873 fungerte bygningen som skole før den ble epidemilasarett i 1886, og siden gamlehjem i 1950. På 60-tallet ble bygningene på Skansen overtatt av Tromsø bymuseum, som drev museum der til 1996.

BERGEN OG TRONDHEIMS HANDELSMONOPOL OPPHEVET I 1789 ble Bergen og Trondheims handelsmonopol opphevet, og handelsprivilegier ble gitt til lokale handelsmenn. Tollbua på Skansen ble bygget for å administrere skatter og avgifter fra den nye handelen. Samme år ble byene Vardø og Hammerfest grunnlagt. Det skulle være en by i Troms også, men det var ennå ikke avgjort hvor den skulle ligge.

1794

TROMSØ FÅR BYSTATUS Det var bestemt at det skulle være en tredje by i Nord-Norge ved siden av Vardø og Hammerfest som fikk bystatus i 1789. Striden sto mellom Gibostad på Senja, Gausvik og Kjøtta utenfor dagens Harstad, og Tromsø. Valget falt til slutt på Tromsø som fikk bystatus ved kongelig resolusjon underskrevet av Christian VII, kongen av Danmark-Norge. På dette tidspunktet bodde det rundt 80 innenfor bygrensene. Blant de ivrigste pådriverne for at Tromsø skulle bli by var Ole Hannibal Sommerfeldt som var amtmann i Finnmarkens Amt som omfattet dagens Finnmark og Troms. Kirken eide på dette tidspunktet nesten hele Tromsøya, og avga grunn til kjøpstaden.

FIGENSCHOUS GÅRD

1800

NAPOLEONSKRIGENE STARTER Danmark-Norges deltagelse på Frankrikes side under Napoleonskrigene førte til nedgangstider. Pomorhandelen blir styrket i denne perioden.

Omkring år 1800 bygde kjøpmennene Hans A. Giæver og Peder Figenschou sine gårder etter amtmann Sommerfeldts byplan fra 1788. I dag er det bare Figenschous gård i Storgata 84 (i dag ligger Burger King her) som har beholdt plasseringen. Indirekte fikk disse bygningene stor betydning for Tromsøs byplan ettersom senere bygninger ble lagt i en rett linje, og dermed definerte Storgatas løp. Huset var bolig for amtmannen i mange år på 1800-tallet. http://no.wikipedia.org/wiki/Storgata_%28Troms%C3%B8%29

TROMSØ KIRKE (ELVERHØY KIRKE)

1803

HANS NIELSEN HAUGE TALER PÅ FINNGAMSLETTA Østfoldingen Hans Nielsen Hauge var en norsk lekpredikant og industrigründer. Han grunnla den kristne bevegelsen kjent som Haugianerne. Hauge reiste til fots rundt i hele landet, og i 1803 var han i Tromsø. Her besøkte han kirken, og etterpå talte han og benyttet tolk for de som ikke forsto norsk. I Skanckes prospekt over Tromsø fra 1806 er det tegnet inn gammer sør for Prostneset, med teksten: “H. N. Hauge prædiket her 1803”.

Tromsø kirke ble vigslet i 1803, og stod opprinnelig der hvor domkirka står nå. Da dagens domkirke ble bygget, ble kirken flyttet litt sør for datidens bygrense og ble kalt Tromsøysund kirke, eller landskirka. I 1974 ble den flyttet til der den står i dag, og fikk navnet Elverhøy kirke. Den opprinnelige kirken hadde ikke kirketårn. I koret i kirken står en Madonnastatue som kan ha vært del av inventaret i det kongelige kapellet fra middelalderen. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=287&l=norwegian

1812

SLAGET VED PØLSEHAMNA I 1812 ble byen angrepet av engelske styrker, men i slaget ved Pølsehamna (nord for brua) satte den lille dansk-norske garnisonen seg så kraftig til motverge at engelskmennene ikke våget å gå inn i selve byen. Angrepet skjedde den 2. august 1812, og datoen er fortsatt en merkedag i det danske sjøforsvar. Det verdifulle kornlageret på Skansen ble reddet. http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8

DET VAR STOR STRID OM HVOR BYEN SKULLE LIGGE Fogd Holmboe, som tok initiativet til å kolonisere Barduskogen, ville ha byen så nært dette jordbruksområdet som mulig for å skape et marked for landbruksproduktene herfra. Han ville etablere byen på øya Kjøtta utenfor Trondenes. Amtmann Sommerfeldt, ville at byen skulle ligge i Tromsø. Tromsø lå gunstig til i skipsleia, og Pomorene hadde allerede valgt Tromsø som hovedhavn i Troms. Derfor var det etablerte kjøpmenn der.

DET VAR INGEN SENTRAL PLANLEGGING AV TROMSØ I BEGYNNELSEN

BYENE I NORD-NORGE BLE ETABLERT SOM DEL AV ET ØKONOMISK EKSPERIMENT Merkantilismen var basert på monopoler, privilegier, og sterk statlig styring, og kom i krise utover på 1700-tallet. Bergen, Trondheim og Kjøbenhavn klarte ikke å leve opp til kravene de hadde som monopolister i Nord-Norge, som blant annet var å forsyne landsdelen med nødvendighetsartikler. Pomorhandelen var ulovlig, men representerte en nødvendighet, og ble tolerert. Liberalismen var basert på prinsippet om at frie mennesker og fri handel ville få handelen til å blomstre, og ble populær på regjeringshold i Danmark-Norge, men man turte ikke å innføre systemet sentralt. Man ville først teste ut

Staten ville at folk bosatte seg i Tromsø, men la seg ikke opp i planleggingen av byen. Enkelte borgere engasjerte seg, men de hadde ikke noe apparat, og heller ingen fagfolk til å planlegge. Sommerfeldts plan var en amatørmessig konseptskisse for byen.

prinsippet om frihandel i periferien av det Dansk-Norske riket, og valgte å gjøre det i Troms og

Finnmark.

Bodil Ruud

Einar A. Niemi

Arkitekturhistoriker. Jobber i Byggesak i Tromsø kommune

professor i historie ved Universitetet i Tromsø. 29

1814

TROMSØ BLIR SETE FOR AMTMANNEN I 1814 ble Tromsø sete for amtmannen i Finnmarkens amt.

1814

GRUNNLOVEN I Kielfreden i 1814 ble Norge avstått til kongen av Sverige. Riksforsamlingen på Eidsvoll ga landet en liberal grunnlov den 17. mai 1814. På grunn av knapp tid og store avstander var Nord-Norge ikke representert. Etter en kort krig med Sverige ble det forhandlet frem en personalunion med Sverige.

1815 6

DEN KATOLSKE BISPEGÅRDEN

NAPOLEONSKRIGENE SLUTTER

1820

Gården ble i utgangspunktet bygd som privatbolig, men ble overtatt av den katolske kirke i 1860. Tidligere lå bygningen med hovedinngangen mot Storgata, hvor det var en dobbeltløpet trapp og en høy rundbuet portal i senempirestil. Portalen står fortsatt, men trappa er fjernet. Bygningen ble sterk brannskadet i 1969, men ble gjenoppbygd i sin opprinnelige form etter forslag fra arkitekt Harry Gangvik. Pave Johannes Paul ll overnattet her under sitt besøk i Tromsø i 1989. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=744&l=norwegian

TOLLBODBRYGGA

1833

Tollbodbrygga er den eneste av de gamle bryggene i Tromsø som står i sin opprinnelige sammenheng på stolper i fjæra. Den naturlige fjæra ved det gamle tollstedet er den siste i hele sentrumsområdet - ellers består sjøkanten av utfyllinger med kaier og bebyggelse. Tollbodbrygga fra 1833 ble bygd som pakkhus for tollstedet, og den har fra 1978 gitt rom for Polarmuseet med en rik samling av gjenstander tilknyttet næringsliv og forskning i Arktis. Tollbodbrygga ble, sammen med de øvrige bygningene på det gamle tollstedet Skansen, fredet i 2000. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=388&l=norwegian

1834

TROMSØ BLIR BISPESETE

1837

MARINELØYTNANT DUES BYPLAN Kvartalsstrukturen fastsettes.

1837

FORMANNSKAPSLOVEN Formannskapsloven skulle sikre en større grad av lokalt selvstyre, og det ble opprettet nye folkevalgte organer både i bygder og byer. Styreformen ble avløst av parlamentarisme i Tromsø i 2011.

FOLKETS HUS

1838

Folkets hus, eller Storgata 95, er bygget i empirestil, og har trekk som forteller om en betydelig påvirkning fra arkitekturen i Bergen. Folkets hus ble opprinnelig bygget som kjøpmannsbolig, og mellom andre forfatteren Cora Sandel bodde her fra 1901-1905. Bygningen ble et forsamlingslokale med stor historisk betydning for byen da Arbeiderforeningen overtok i 1911. Her ble det drevet kafe, blant annet Samfunnskafeen. Etter at kafedriften ble lagt ned, sto huset tomt inntil Perspektivet Museum tok i bruk lokalene etter årtusenskiftet. Bygningen ble fredet i 1942. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=95&l=norwegian

KJELDSETHGÅRDEN

1840

Kjeldsethgården ligger i en husrekke langs Skippergatas østside, et av de gamle gateløpene nord i Tromsø sentrum. Bygningen er en del av den eldre bebyggelsen i byen og området den ligger i (Skansenområdet) består i stor utstrekning av eldre trehus. Kjeldsethgården var en stor og påkostet gård, og tidligere var det flere uthus i bakgården til ulike formål som fjøs og stall, verksted, stabbur og lignende. Bygningen er et eksempel på empirestil med tilknytning til Trondheim og Trøndelag, og ble fredet i 1942. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=96&l=norwegian

TROMSØ VAR SELVGRODD, MEN “REGULERT” AV BYENS BETRODDE BORGERE Tromsø var i starten selvgrodd, men “regulert” av byens betrodde borgere. Med formannskapsloven i 1837 tok kommunen grep om byplanleggingen, og Marineløytnant Due tegnet kart over Tromsø med bygrenser. Den nasjonale bygningsloven av 1845 førte til opprettelsen av tverrgater. “Empirebyen”, med tette rekker av trehus i en til tre etasjer i kvartaler, var ferdigbygd ca 1865. Fra 1800-tallet kjenner vi navnet på arkitektene Grosch, Holtermann og Solberg. Etter bybrannen i Ålesund i 1904 ble det innført murtvang i en del av sentrum. Peter Arnet Amundsen ble som den første arkitekt bosatt i Nord-Norge, ansatt som stadskonduktør i 1914, og fikk stor innflytelse.

KIRKEN GJORDE TROMSØ TIL ET REGIONALT SENTER FØR DET BLE BY Det var kirkested på Tromsøya, og det gjorde at øya var senter for et stort omland før det ble by her. I starten var Tromsø ganske uordentlig. Kirkestuene i nærheten av kirken var overnatting- og omkledningsstuer for kirkegjengere, men det foregikk brennevinssalg og prostitusjon her. For å få litt orden på byen ble Kirkestuene flyttet til utenfor bygrensene før 1820. Tidlige tegninger av Tromsø by viser gammer rett sør og nord for byen.

Erling Steenstrup Arkitekt. Rådgiver kulturminner og bygningsvern, Tromsø kommune 31

1842

BYGRENSENE UTVIDES Første utvidelse av bygrensene. Grenseutvidelsene i Tromsø hadde i hovedsak to motiv: Etter hvert som befolkningen i de bynære områdene vokste og det ble reist tettere bebyggelse inn mot bygrensen, fikk man behov for å ordne disse områdene i henhold til reguleringskravene for byen - særlig av hensyn til brannnvernet. Det var også et sterkt ønske om å inkludere de som nøt godt av byens goder som skattebetalere til byen (mange av byens velbeslåtte borgere reiste hus i landkommunen Tromsøysund, like utenfor bygrensen, nettopp for å unngå beskatning). Dette indikerer at flere av disse utvidelsene ble gjort nettopp for å inkludere bymessig bebyggelse, og utvidelsene gir derfor et godt bilde av hvordan Tromsøs bymessige bebyggelse vokser.

1843 1845

VERDENS FØRSTE SIVILE SKIRENN DEN FØRSTE NASJONALE BYGNINGSLOVEN Hovedformålet med den nasjonale bygningsloven var å sikre byene mot brann. Størrelsen på husklyngene ble begrenset og det ble lagt til rette for god framkommelighet i gatene. Loven hadde ingen regler om estetikk, men kom til å bety mye for byens fysiske utforming.

TROMSØ SKIBSVERFT

1848

Tromsø Skibsverft, som i dag heter Tromsø Mekaniske, har vært en av Tromsøs store industribedrifter, og ett av landemerkene i byen helt siden starten i 1848. Verftet har drevet med bygging, ombygging og reparasjoner av skip. Tromsø Mekaniske har lenge hatt planer om å flytte, og tomteeieren, Vervet eiendom, har utbyggingsplaner.

TROMSØ SEMINARIUM ETABLERES Tromsø Seminarium (etablert som Trondenes Seminarium i Trondenes) ble etablert i 1824, som det første offentlige lærarseminar i Norge. I 1848 ble seminaret flytta til Tromsø. Det var plass til ni elever ved seminaret, en plass til hvert prosti. Øst-Finnmark og Vest-Finnmark prosti fikk to plasser hver og av dem skulle halvparten komme fra den samiske befolkningen. Kvinner fikk tilgang til utdanningen i 1890. Seminaret er forløperen til Tromsø Lærerhøgskole, som senere ble en del av Høgskolen i Tromsø og til slutt Universitetet i Tromsø http://nn.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8_Seminarium

VERFTSGATA

ca 1860

På 1850-tallet ble det bygget boliger i Verftsgata for arbeiderne på skipsverftet. Arbeiderboligene er godt bevart i dag.

TROMSØPALMEN INNFØRES Opprinnelig kommer planten trolig fra Kaukasus, hvor den vokser vilt. På 1860-tallet skal planten ha blitt tatt med til Mack-familiens sommerhus på Elvebakken i Tromsø av Nanna Sabine Mack (født Klerck). Planten vokste raskt, og var dekorativ, og dermed ble den plantet både i bysentret og på «støkkan» (sommerhusene) rundt om på Sør-Tromsøya, som etterhvert ble omgitt av veritable palmeskoger. Ennå i dag er tromsøpalmen konsentrert der hvor det en gang sto et sommerhus. http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B

1860

PRESTEGÅRDEN OG KIRKEGÅRDEN INNLEMMES I BYEN Før 1860 var ikke prestegården og kirkegården på prostneset formelt en del av Tromsø by.

VÅR FRUE KIRKE

1861

Vår Frue kirke er den katolske kirken i Tromsø og sete for Tromsø katolske stift, verdens nordligste katolske bispedømme. Kirken er bygget i tre og er i nygotisk stil. Vår Frue kirke ligger med koret mot nord og inngangen fra Torgallmenningen i sør, en litt uvanlig orientering. Kirken ble skumlagt under den store bybrannen i 1969, og ble reddet fra flammene. 13

DOMKIRKA

1861

Tromsø domkirke ligger midt i sentrum på stedet som har vært kirkested i Tromsø siden middelalderen. Kirken er en stor trekirke i nygotisk stil. Kirken ble bygget i 1861 og er tegnet av arkitekten Christian Heinrich Grosch, som tegnet mange kirker i Norge midt på 1800-tallet. Kirken er den eneste domkirken i Norge som er bygget i tre, og bygningens størrelse tøyer laftekonstruksjonen til det ytterste. Bygningen er den første i Tromsø hvor arkitekten er kjent. 14

RÅDSTUA

J. A. FRIIS GIR UT ETNOGRAFISK KART OVER NORD-NORGE Jens Andreas Friis var en norsk språkforsker og forfatter og regnes som en av grunnleggerne av samisk språkvitenskap. Friis utga tre tematiske kartserier over Norge nord for Ofotfjorden der etnisiteten og bo-standarden i alle husstandene ble plottet inn med symboler. Med et lett overblikk på kartene kunne en se i hvilke områder befolkningen var henholdsvis samiske, kvenske eller etnisk norske. Det ble også markert om befolkningen bodde i “jordhytte” (det vil si gamme) eller tømrede hus. Dessuten ble symbolene ytterligere finfordelt i henhold til hvorvidt et eller flere av medlemmene i husstanden også behersket andre språk. Friis sine kart fra 1861 og 1888/1890 er derfor av de mest detaljerte kulturhistoriske kilder til etnisk sammensetning, språkkunnskaper og boforhold i Nord-Norge før assimilasjons- og fornorskningspolitikken satte inn for alvor i tiårene etter at kartene ble laget. Ettersom informasjonen på kartene er basert på språkkriteriner ut fra faktisk språkbruk i husholdene, utfyller de folketellingene fra 1865, 1875, 1891 og 1900. http://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Andreas_Friis

1864

Rådstua ble bygget i 1864 som rådhus og politistasjon med fengsel i kjelleren. I 1967 hadde alle disse funksjonene flyttet ut, og i 1968 utlyste Tromsø Kommune en arkitektkonkurranse for nytt bibliotek på tomten til Rådstua. Dette prosjektet ble skrinlagt, og huset sto tomt til 1971, da Hålogaland teater flyttet inn. Dette ble starten på Rådstua Teaterhus, som det heter i dag. Bygningen er tegnet av arkitekten P. H. Holtermann og byggmester var D.G. Evjen. http://www.raadstua.no/om-oss/historikk/

1866 15

PRESTVANNET VANNRESERVOAR

TROMSØ AMT SKILES UT FRA FINNMARKENS AMT

1867

Prestvannet ble demmet opp i 1867 for å kunne forsyne Tromsøs befolkning med drikkevann. Vannverket på Slettaelva ble tatt i bruk i 1921, og avløste Prestvannet som drikkevannskilde. Prestvannet er et populært turmål, og har et rikt fugleliv. 16

SJØGATA 10-29

1870

Det gamle trehusområdet sør for Torghuken i Tromsø sentrum ble hardt skadet ved bybrannen i 1969, men Sjøgata 10-29 ble berget. Sjøgata var i første halvdel av 1800-tallet byens hovedgate, og her holdt byens mektigste kjøpmenn til. Gateløpet fulgte strandlinjas naturlige krumming, der bryggene/lagerbygningene lå på stolper ut i sjøen med krambodene mot gata. På øversiden av gata lå de staselige kjøpmannsboligene, med uthus og sidebygninger i bakgårdene opp mot Storgata. Bygningene som nå står her ble bygget i løpet av 1800-tallet og har vært gjennom ombygginger for å tjene nye formål. I dag preges miljøet av restaurant- og kafedrift. Aunegården ble bygget på 1870-tallet for slakter O. L. Aune. Gården ble brukt både som bolig, slakteri, produksjonslokale og butikkutsalg, og det var drift her i over 120 år - til butikken ble nedlagt i 1995. Bygningen ble fredet i 1991 og huser i dag en resturant. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=183&l=norwegian

1872

JONAS LIES “SUSAMEL” Forfatteren Jonas Lauritz Idemil Lie vokste opp i Tromsø fra han var fem år gammel. I fortellingen “Susamel” i Fortellinger og skildringer fra Norge, får leseren et glimt av Tromsø fra midten av 1800-tallet, både på et ytre og mellommenneskelig plan. http://www.fjordgaten.no/forfatter/jonaslie.shtml

1872

BYGRENSENE UTVIDES Skjærene i sundet og en del grunnstykker ble lagt under byen. Utvidelsen skjedde både mot nord, sør og vest.

1872

TROMSØ MUSEUM GRUNNLEGGES Tromsø Museum ble etablert i 1872, som den første vitenskapelige institusjonen i NordNorge. Museet holdt først til i leide lokaler og senere i et nybygg i Muségata (1894). Dagens museum i Folkeparken ble bygget i 1961. Tromsø Museum ble i 1976 en del av Universitetet i Tromsø. I dag omfatter museet avdelinger for geologi, botanikk, zoologi, arkeologi, nyere kulturhistorie og samisk etnografi. http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8_Museum

L. MACKS ØLBRYGGERI

1877

Ludwig Mack oppførte i 1877 den første bryggeribygningen, som da var stor og ruvende, og byens første murbygning. Anlegget omfattet brygghus, gjærhus, skyllebod, tapperi, rom for utlevering av øl, rom for mottagelse av tomgods og store kjellere for lagring av øl. Mack flytter nå produksjonen sin til Nordkjosbotn, og tomta til den gamle fabrikken vil bli gjenstand for massiv utvikling. Et stort kjøpesenter, nordområdemuseum og hotell er planlagt.

MACK BRYGGERIER GRUNNLEGGES Ludwig Markus Mack startet L. Macks Ølbryggeri høsten 1877. Bryggeriet skulle senere bli Tromsø bys største industrielle bedrift.

1881

SELSKABET TIL TROMSØ BYES VEL STIFTES Foreningen ”Selskabet til Tromsø Byes Vel” var svært aktiv i arbeidet med byens fellesgoder. De ryddet parkareal av kratt og stod for mye av beplantningen, de lagde lekeplasser, og trottoar (fortau) der det tidligere bare hadde vært plankeverk i vårløsningen. De bidro også til utbyggingen av byens veinett. Velforeninga bygde for eksempel Dramsveien for samlagsmidler – derav navnet. http://www.tromso.kommune.no/folk-og-felleskap.4624909.html

TROMSØ MUSEUM (KUNSTFORENINGA)

Tromsø museum ble stiftet i 1872, men fikk først et eget bygg i Musègata i 1894 i forbindelse med Tromsøs 100-årsjubileum. Bygningen ble i 1981 overtatt av Tromsø kunstforening. Bygningen er i nyklassisistisk stil og ligger fritt plassert i et hellende parkdrag sør i sentrum. Musèet er tegnet av arkitekt Lars Solberg, som har tegnet flere andre monumentale bygninger i Tromsø.

1892

1893

HURTIGRUTA ETABLERES I 1893 forpliktet Vesteraalens Dampskibsselskab seg til å gjennomføre ukentlige seilinger mellom Trondheim og Hammerfest i sommerhalvåret, og mellom Trondheim og Tromsø om vinteren. Ruten hadde ni anløp. Dette ble starten på en kommunikasjonsmessig revolusjon. Norskekystens mange bosettinger ble knyttet sammen for første gang også vinterstid. Postgangen fra Trondheim til Hammerfest hadde i vinterhalvåret tatt opp til fem måneder, men med Hurtigruten ble den redusert til bare noen få dager. Hurtigruteleia ble en hovedpulsåre for hele kystbefolkningen. http://www.hurtigruten.no/Utils/Om-Hurtigruten/Om-Hurtigruten/Hurtigrutens-historie/

1897

ELEKTRISKE GATELYS

1898

FØRSTE UTGAVE AV BLADET TROMSØ Bladet Tromsø ble etablert av Tromsø Venstreforening for å få spredt sine politiske synspunkter, og ble etterhvert en populær avis i hele Nord-Norge. Avisa skiftet navn til iTromsø i 2009. http://no.wikipedia.org/wiki/ITroms%C3%B8

DAMPSKIPSKAIA

1900

Tidligere dro kirkegjengere opp båtene sine på stranda på Prostneset når de skulle til gudstjeneste. Rundt år 1900 sto den nye dampskipskaia klar til å ta i mot større skip. Prostneset har siden vært byens viktigste knutepunkt for passasjertrafikk til sjøs.

BANGSUND, RIEBER OG AAGAARD BRYGGER

Bryggerekka nord for Torghuken, som består av fire brygger (pakkhus), er den siste bryggerekka i Tromsø som har kontakt med sjøen. Tollbodbrygga ble bygget i 1833, mens Bangsund, Rieber og- Aagaard brygger ble bygget i 1902 for å erstatte bryggene som brant ned i brannen samme år. Bryggene var i utgangspunktet lagerhus for varer som kom og gikk sjøveien - i dag er det kontorer i Rieberbrygga, studenthus i Bangsundbrygga, kontorer i Aagaardbrygga/Kjærbrygga og polarmuseum i Tollbodbrygga. Kaiene ble bygd og utvidet etter hvert, i hovedsak etter 2. verdenskrig.

1902

BRYGGEBRANN I 1902 brant det i bryggene nord for torghuken.

1902

NORDLYS ETABLERES Nordlys er i dag Nord-Norges største avis. Avisa ble startet på Karlsøy av presten Alfred Eriksen i 1902 etter at redøktøren av Bladet Tromsø hadde nektet å trykke leserinnleggene hans, hvor han kritiserte nessekongeveldet. Etter ett år ble avisen flyttet til Tromsø, samtidig som Eriksen tok sete på Stortinget. Nordlys har historisk hatt avgjørende betydning for fagforeningsbevegelsen i Troms.

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=194&l=norwegian

http://snl.no/Nordlys http://no.wikipedia.org/wiki/ITroms%C3%B8

1902

SKUDD LØSNET UNDER ARBEIDSKONFLIKT Den eneste gangen det har vært løsnet skudd under en arbeidskonflikt var i Hansjordnesbukta 13. desember 1902. Det skjedde under tumulter ute på reden under forsøket på lossing av kullbåten ”Lionel” av Kristiania, da kapteinen fyrte av et skudd mellom beina på en lossearbeider. Neste morgen kom 120 soldater og befal fra underoffisersskolen i Harstad for å gjenopprette ro og orden. Men da var aksjonen allerede avblåst, og forhandlinger innledet. Konflikten ble omtalt i Morgenbladet under overskriften ”Anarkiet i Tromsø – der trues med revolver”. http://img.custompublish.com/getfile.php/929855.1308.vecdrwpsyx/Delutredning+Kulturminner++150409.pdf?return=www.tromso. kommune.no

1905 SØRJETÈEN NORDJETÈEN

21 22

1906 1907

Den sterke strømmen gjennom Tromsøysundet skapte problemer både for båter som lå ved anker og de som kom seilende og skulle snu inn mot havneområdet. På dager med sterk vind innebar dette fare for både mannskap, båter og last. Jetèene sørger for å beskytte indre havn fra strøm og sjø. At de kalles jetèer, og ikke moloer, skyldes fransk kulturpåvirkning. http://www.tromso.kommune.no/folk-og-felleskap.4624909.html

MEIERIET

1907

Det gamle meieriet på hjørnet av Grønnegata og Strandskillet var byens første meieri, og har hatt stor betydning for byen, både for næringsutviklingen og folkehelsen. Bygningen ble tatt i bruk i 1907, og her var meieridrift til på 1950-tallet, da det nye meieriet på Strandveien ble bygget. Bygningen brukes i dag til kafé i første etasje og kontorer i andre etasje. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=534&sessionid=dada5a9abda43de59b1de4bd884f43fd&l=norwegian

FOLKEPARKEN

1911

Folkeparken er statlig eid, men har blitt leid ut til Tromsø kommune siden 1911. Parken er regulert som friluftsområde, men er foreslått regulert til bydelspark. 25

LØKKEKIOSKEN

1911

Løkkekiosken, også kalt “Raketten”, ble bygget i 1911 og er fortsatt i bruk. Kiosken er tegnet av byggmester J.R. Erlandsen på oppdrag fra den da 18 år gamle Margit Løkke. Kiosken er åttekantet med et kuppelformet tak med spir og er utformet i klassisistisk stil ligger sentralt til i krysset mellom Tromsøs hovedgate, Storgata og byens største og viktigste allmenning. http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kulturhistoriske-bygninger-i-tromsoe-sentrum/loekkekiosken

UNIONEN MED SVERIGE OPPLØST Det at Norge ikke hadde egne utenriksstasjoner, men var underlagt Sverige i utenrikspolitiske spørsmål, var et tydelig tegn på Norges underlegenhet i unionen. Striden om et eget norsk konsulatvesen førte til at Stortinget vedtok å oppløse unionen i 1905. http://www.kongehuset.no/c26975/seksjonstekst/vis.html?tid=27815

1914

FØRSTE VERDENSKRIG STARTER

1914

FERGEFORBINDELSE OVER TROMSØYSUNDET

1914

PETER ARNET AMUNDSEN BLIR STADSKONDUKTØR Peter Arnet Amundsen var den første profesjonelt utdannede arkitekt som praktiserte i Nord-Norge, og han var stadskonduktør i Tromsø i 30 år. I 1914 kom Amundsen hjem til Norge etter sitt opphold i USA, og tiltrådte en nyopprettet stilling som stadskonduktør i Tromsø. Byen var i sterk ekspansjon, og det var stort behov for regulering og utbygging. I stillingsinstruksen inngikk oppgaver som kommunearkitekt, reguleringssjef, bygningssjef og forvalter av kommunens bygninger. Amundsen var en dyktig administrator, men var likevel mest opptatt av den arkitektoniske delen av arbeidet. http://snl.no/.nbl_biografi/Peter_Arnet_Amundsen/utdypnin

RØDBANKEN

1915

BYGRENSENE UTVIDES Byen ble kraftig utvidet særlig mot vest, men også mot sør.

Rødbanken ble bygget for Tromsø Sparebank og sto ferdig i 1915. Bygget brukes i dag som hovedkontor for SpareBank 1 Nord-Norge. Navnet kommer av den karakteristiske rød-oransje fargen som bygget har hatt gjennom hele sin historie. Bygningen, som ble tegnet i 1909 av arkitekt Henrik Nissen i Kristiania, er i jugendstil, med preg av ny-Louisseize. Byggearbeidene ble påbegynt av entreprenør Theodor Amundsen i 1910. I tillegg til Sparebankens lokaler inneholdt bygget kommunale kontorer, samt bibliotek, festsal og lokaler for Frimurerlosjen og leseforeningen Athenæum. Tromsø bibliotek holdt til i bygningen fra 1915 helt fram til 1973. Bygningen var en av de første murbygningene i Tromsø sentrum, og er oppført i pusset teglstein, levert av teglverket i Tromsdalen. Bygget har tre etasjer på en høy granittsokkel, samt en høy mansardetasje. Bygget har karakteristiske runde hjørner. http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dbanken

VERDENSTEATRET

1916

Verdensteatret ble åpnet i 1916, og er tegnet av stadskonduktør Peter Arnet Amundsen. Bygningen skulle huse “Tromsø kommunale kinomatografer” og fikk navnet Verdensteatret, et navn som henspeiler på at den skulle være et redskap i opplysningens tjeneste og bringe den store verden til Tromsø. Bygningen er todelt; et 2 1/2-etasjes byhus mot Storgata, med kinosalen i et bakenforliggende volum, godt synlig i Havnegata. Verdensteatret er Norges eldste kinobygning som fortsatt er i drift. Den er i hovedsak intakt både utvendig og innvendig. Bygningen ble fredet i 1994, og var da landets første fredete kino. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=197&l=norwegian

1917 1917

1. VERDENSKRIG SLUTTER POMORHANDELEN OPPHØRER Pomorhandelen ble offisielt opphevet som følge av den russiske revolusjonen i 1917. Dette fikk negative konsekvenser for den nord-norske økonomien, og kystbygdene ble særlig rammet. Fiskerne fikk ikke lenger avsetning på sommerfisket. Det kom fremdeles en og annen pomorskute med handelsvarer vestover langs kysten etter at pomorhandelen offisielt var avsluttet. Den siste kom i 1929, da Stalins kollektivisering satte inn for fullt med oppheving av privat eiendomsrett og forfølgelse av kjøpmenn. http://no.wikipedia.org/wiki/Pomorhandel

ST. HANSHAUGEN

1919

REINBEITEKONVENSJONEN AV 1919 Etter unionsoppløsningen i 1905, intensiverte man fra norsk side arbeidet for å få nomader med svensk statsborgerskap vekk fra norsk territorium, og ved reinbeitekonvensjonen av 1919 mellom Norge og Sverige fikk reindriftssamene som flyttet over grensen ikke lenger adgang til Kvaløya.

St. Hanshaugen i den nordvestre delen av sentrum ble i hovedsak bygget ut i perioden 1900-1920. Det er et rent boligområde, regulert i tradisjonelt kvartalsmønster og med enkle frittliggende bolighus som opprinnelig inneholdt flere leiligheter. Den åpne bebyggelsen med de små private hageflekkene og noen felles grøntområder var et uttrykk for tidens planleggingsideal - hagebyen. Arbeidsfolk og lavere funksjonærer fikk sine kompakte hagebyer nord og sør for den gamle bykjernen, mens de høyere sosiale lag trakk oppover i den grønne skråningen ovenfor byen og utenfor bygrensen.

http://www.tromso.kommune.no/samisk-historie.121091.no.html

Analyse av St. Hanshaugen, side 3, Byantikvaren i Tromsø, Tromsø kommune.

TROMSØ IDRETSPLASS (VALHALL)

Tromsø idrettsplass var byens første sportsarena. Anlegget ble brukt til fotball og friidrett om sommeren og som skøytebane om vinteren. Etter krigen fikk idrettsplassen navnet Valhall stadion. Musikkfestivalen Døgnvill har i de siste årene brukt stadion som konsertarena.

1920

TIL GRUNNLEGGES

1920

VÆRVARSLINGA OPPRETTES I 1918 ble bygget til det nyopprettede geofysiske institutt ferdigstilt. Bygget ligger i Langnesveien og er i dag vernet. I 1920 ble værvarslinga opprettet med hovedformål å sørge for en stormvarslingstjeneste for de nordlige landsdeler, noe som var viktig for blant annet fiskeriene.

http://www.bul-tromso.no/friidrett/asp/default.asp?ID=179&show=17

GYLLENBORG SKOLE

1921

Steinskolen ble bygget som barneskole for gutter, og er tegnet av murmester og arkitekt Theodor Amundsen. Treskolen, som var jenteskole, ble bygget i 1900 og revet i 1978. http://gyllenborg.tromsoskolen.no/index.php?pageID=82&page=Historikk

KONGSBAKKEN SKOLE

1923

DEN STORE BYPLANKONKURRANSEN I 1922 utlyste Tromsø kommune konkurranse om ny byplan. Hovedhensikten med den nye planen var å få en sunnere by, med skille mellom boliger og industri. I tillegg ønsket man en plan som var tilpasset øyas topografi, ettersom den gamle empireplanens rette linjer skapte unødig bratte stigninger i veiene. Sverre Pedersen vant konkurransen med planen “Jampaa paa jagt efter ulven”. Planen ble vedtatt i bystyret i 1928, og videresendt til departementet. Sverre Pedersens visjoner krevde enorme investeringer, og Tromsø var i likhet med resten av verden, på full fart inn i økonomiske nedgangstider. Departementet avviste planen.

Kongsbakken videregående skole, som da den var ny gikk under betegnelsen Den høiere skole, ligger høyt og fritt på oversiden av Tromsø sentrum. Beliggenheten, med skolegård og park på nedsiden, gjør at den er godt synlig fra øst - fra sentrum og fastlandet / Tromsdalen. Bygningen er tegnet av Stadskonduktør Peter Arnet Amundsen. Bygningen har både klassisistiske og barokke trekk, og stilartene er her smeltet sammen til et harmonisk og tiltalende hele, noe som var typisk for arkitekten og for 1920-tallet. http://gyllenborg.tromsoskolen.no/index.php?pageID=82&page=Historikk

http://www.tromso.kommune.no/byplankonkurransen-1923.4588322.html

REGIONSSYKEHUSET

1924

Det gamle regionssykehuset, som nå er en del av fylkeshuset, er tegnet av arkitekt Lars Solberg. Sykehuset ble erstattet av et nytt sykehus i Breivika i 1991.

1926

CORA SANDEL GIR UT “ALBERTE OG JAKOB” Romanen “Alberte og Jakob” er den første i Cora Sandels delvis selvbiografiske Albertetrilogi. Bøkene regnes som et hovedverk i Sandels forfatterskap. Hovedpersonen Alberte vokser opp i et embetsmannshjem i en nordnorsk by, etter alt å dømme Tromsø, hvor forfatteren vokste opp. http://no.wikipedia.org/wiki/Alberte_og_Jakob

TROMSØ KULKRAN

1928

ROALD AMUNDSEN LEGGER UT PÅ LETING ETTER NOBILE

Tromsø Kulkran A/S på Hansjordnes ble etablert i 1928. Selskapet Tromsø Bunkerdepot ble etablert to år etter. Krananlegget var ett av Norges største. I 1932 hadde anlegget 85 anløp for kull og is. Tankanlegg for olje stod ferdig i 1940. Selve kullkranen ble revet i 1980. Tromsø Kulkran var starten på industrivirksomheten på Hansjordnes. Berg betong startet produksjon av ferdigblandet betong i samme område i 1966.

Den italienske generalen og ingeniøren Umberto Nobile, som hadde konstruert luftskipet “Norge” og deltatt i Nordpolekspedisjonen i “Norge” med Roald Amundsen i 1926, havarerte med luftskipet “Italia” under en ny polekspedisjon. Roald Amundsen forlot Tromsø i sjøflyet “Latham” for å delta i søket etter Nobile. Amundsen forsvant under denne redningsaksjonen.

http://www.oddberg.no/odd-berg-gruppen/tradisjon-for-innovasjon/

http://no.wikipedia.org/wiki/Roald_Amundsen

1928

NORDLYSOBSERVATORIET OPPRETTES Geofysisk Institutt i Tromsø ble opprettet i 1918 for værvarsling og nordlysobservasjoner. I 1928 skilte så vær og nordlys lag: ”Geofysen” ble til Værvarslinga for Nord-Norge og nordlysforskning sammen med målinger av magnetfeltet ble lagt til det nybygde Nordlysobservatoriet i Tromsø. I 1972 ble Nordlysobservatoriet innlemmet i det nyopprettede Universitetet i Tromsø. Da Nordlysobservatoriet ble anlagt var Tromsø en liten by som ikke sjenerte observatoriets målinger, men etterhvert omringet byen observatoriet og forstyrret målingene. Dessuten oppsto behov for plass til nye store radioantenner. Tidlig på 1970-tallet bygget Universitetet sin MF-radar i Ramfjordmoen og noen år etter kom EISCAT. http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=28713&p_document_id=215508&p_lang=2&p_dimension_id=88136

TROMSØENS OLJE OG SILDEMELFABRIKK

1930

Etablering av Trankokeriet på Nordheim (mellom Trofi og Breivika) på 1920-tallet, Nordolje – Nordnorsk Oljeselskap & Fiskeindustri AS i 1933 og Tromsøens Olje og Sildemelfabrikk i Stillebugt (nord for dagens Trofi) på 1930-tallet bidro til industrivekst i den nordlige delen av Stakkevollvegen. Etablering av disse fabrikkene er noen av de ytterst få større byggeprosjektene i de verste kriseårene i mellomkrigstiden. Disse fabrikkene fikk etterhvert store siloer for olje og mel som preger bybildet i dag. Produksjonen av tran og sildolje førte til tjukk illeluktende røyk, som igjen førte til stor motstand i befolkningen som var rammet. Råstoffmangel som følge av stopp på loddefiske har ført til at produksjonen ved sildoljefabrikkene er nedlagt. p://img.custompublish.com/getfile.php/929855.1308.vecdrwpsyx/Delutredning+Kulturminner++150409.pdf?return=www.tromso.kommune.no

FINANSKRISE Høsten 1930 slo for alvor den store verdenskrisen som hadde begynt med krakket på New York-børsen i oktober 1929, inn i den norske økonomien. Prisene falt kraftig, og industriproduksjonen gikk ned.

1936

TROMSØ KNYTTET TIL RIKSVEGNETTET Ferdigstillelsen av Balsfjordvegen knyttet Tromsø til riksvegnettet i 1936.

SKATTØRA SJØFLYSTASJON

1938

Skattøra ble i 1938 opprettet som stasjon for Marinens Flyvevåpens 3. Avdeling og hovedbase for militær sjøflyvirksomhet i Nord-Norge. Den tyske okkupasjonsmakten videreførte utbyggingen av anlegget. Etter krigen overtok det Norske Luftforsvaret Skattøra som base sjøfly som drev havovervåking samt ambulanse- og postflyving til Svalbard og ishavstasjonene. I 1947 ble Skattøra utpekt som en av fem hovedflystasjoner og den eneste faste sjøflystasjon i Norge. Skattøra ble også utbygd som en av to hovedsentre for luftkontroll i Norge med ansvar for luftrommet mellom Island, Jan Mayen, Spitsbergen, Russland og Trøndelag. I 1957 ble hovedsentralen overført til Bodø. Flyværtjenesten ble i 1964 flyttet til Langnes. Kontrolltårnet på Skattøra var i drift til 1967. Høsten 1945 startet Det Norske Luftfartselskap sjøflyrute mellom Skattøra og Sola. SAS og Widerøe videreførte ruten fram til 1971. http://no.wikipedia.org/wiki/Skatt%C3%B8ra

SVERRE PEDERSENS PLAN BLE AVVIST, MEN HAN FIKK LIKEVEL STOR INFLYTELSE Sverre Pedersen vant byplankonkurransen i 1923 med planen “Jompaa paa jagt etter ulven”. Planen begeistret politikerne i Tromsø, men ble avvist av departementet fordi det var for ambisiøst. Men Pedersen hadde en høy stjerne og han ble brukt som konsulent helt fram til 1950-tallet. Sverre Pedersens ideer om landskapet omkring byen, akser, bevaring av karrèbebyggelsen sto sterkt. For Pedersen var småbyen idealet. Han var også inspirert av hageby-bevegelsen, og han innarbeidet også elementer fra funksjonalismens prinsipper i sin byplantenkning, som for eksempel funksjonsmessig soneinndeling av byen.

PEDERSENS PLANER BLE ALDRI GJENNOMFØRT I SIN HELHET Sverre Pedersen plan var veldig ambisiøs, men blant annet bru, jernbanestasjon, og universitet på Alfheim. Det var krefter i Tromsø som hadde store ambisjoner for framtida, men så kom de vanskelige økonomiske tidene i mellomkrigstida. Pedersens planer ble

nesten aldri gjennomført i sin helhet.

Hallvard Tjelmeland and

Ingebjørg Hage

Professor i historie og instituttleder er for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Kunstviter og Førsteamanuensis ved institutt for Kultur og litteratur ved Universitetet i Tromsø

1939

2. VERDENSKRIG BEGYNNER

1940

NORGE OKKUPERES I 1940 var Tromsø det frie Norges hovedstad i tre uker mens Oslo og Sør-Norge var okkupert. Den 7.juni 1940 ble det i statsråd besluttet at man ønsket å oppgi forsvaret i Norge. Beslutningen ble tatt i “statsrådssalen” i bispegården i Tromsø. Kong Haakon og regjeringen forlot Tromsø med krysseren «Devonshire» samme dag. Norges gullbeholdning ble fraktet via Tromsø til England i Mai 1940. http://no.wikipedia.org/wiki/Gulltransporten http://www.kirken.no/nord-haalogaland/tekstsider.cfm?id=110781 http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_andre_verdenskrig

KRØKEBERSLETTA FANGELEIR

1942

I 1941 bygget tyskerne fangeleiren Sydspissen, som snart ble for liten. Den ble i 1942 etterfulgt av Krøkebærsletta i Tromsdalen. Om lag 2500 nordmenn var innom Sydspissen og Krøkebergsletta i løpet av krigsårene. Antall fanger var på det meste rundt 250. Det var utelukkende menn som satt på Krøkebærsletta, de fleste var norske. Dette var i all hovedsak politiske fanger og folk som var arrestert for militær motstand. Hard og brutal behandling av fangene forekom jevnlig. Fanger med dødsdom ble henrettet i nærområdet. http://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/1940-45/norske_politiske_fanger.htm#fengsler, http://www.aktive-fredsreiser.no/ biblioteket/1940-45/kz-leirene/krokebaersletta.htm

PETER WESSEL ZAPPFE GIR UT “VETT OG UVETT” Filosofen, fjellklatreren og forfatteren Peter Wessel Zapffe ble født i Tromsø og vokste opp i Storgata 42. I 1942 ga han ut “Vett og uvett. Stubber fra Troms og Nordland” sammen med forfatteren Einar K. Aas. Filologen Nils M. Knutsen har betegnet boken som en av de viktigste bidragsytere til forståelsen av nord-norsk kultur, på linje med Petter Dass’ Nordlands Trompet. Boken kalles også “nordnorsk humor-bibel”. http://no.wikipedia.org/wiki/Vett_og_uvett

1942

FLERE BYGNINGER FREDES Quisling-regjeringen fredet i 1942 Kjeldsethgården, Møllergården, Skansen og Tollbua, Folkets hus, den Katolske Bispegården og Rådstua. Riksantikvar Harry Fett hadde jobbet med dette siden 1933.

1944

“TIRPITZ” SENKES I HÅKØYBOTN “Tirpitz” og søsterskipet “Bismarck”, var de største slagskipene i den tyske Kriegsmarine under andre verdenskrig. Skipet var en stor trussel mot blant annet allierte handelsfartøyer i ishavet. I september 1943, mens skipet lå i Kåfjorden i Alta, lyktes det engelskmennene å skade skipet slik at det ikke lenger var sjødyktig. Engelske bombefly senket til slutt «Tirpitz» ved Håkøya utenfor Tromsø den 12. november 1944. 916 av mannskapet ble drept. http://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABTirpitz%C2%BB_%281939%29

1945

2. VERDENSKRIG SLUTTER Etter krigen var Tromsø full av flyktninger fra Nord-Troms og Finnmark, som var ofre for den brente jords taktikk. Tromsø hadde sluppet unna uten de mest dramatiske krigshandlingene. http://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABTirpitz%C2%BB_%281939%

KRÆMER FILETFABRIKK

1948

Firmaet Hagbart Kræmer var opprinnelig et ishavsfirma med egen utrustningskai. Firmaet startet med fiskeinnkjøp i 1938, og var en av flere Tromsøvirksomheter som etablerte fryseanlegg før og under krigen. I 1948 sto det moderne filetfabrikken ferdig, og firmaet kunne drive samlebåndproduksjon av frossen fiskefilet. Anlegget ble flere ganger utvidet og modernisert, med blant annet nytt anlegg for tørrfrysing av sild på 50-tallet og stor betongkai på 1000m² i 1967. Tromsø gjennom 10000 år, bind 4, s. 160-161

BORGTUN SKOLE

1952

Borgtun skole er tegnet av Peter Arnet Amundsen Jr. og sto ferdig i 1952. Den er typisk for skolebygninger fra 50-tallet. Skolen var en viktig årsak til videre utvikling av området. Skolen er sammen med Lærerskolen og Samvirkegården det eneste eksempelet på den første etterkrigstidas moderne betongbygg i Tromsø. http://img.custompublish.com/getfile.php/929855.1308.vecdrwpsyx/Delutredning+Kulturminner++150409.pdf?return=www.tromso. kommune.no

LÆRERSKOLEN

BYBRANN Brannen begynte i en lagerbygning ved havna og spredte seg til en nabobygning med dynamittlager. Flere Kvartaler brant ned i sentrum.

1952

Lærerkolens historie går helt tilbake til 1826 og lærerseminaret på Trondenes i Harstad. Seminaret ble flyttet til Tromsø i 1886 og i 1939 ble det avholdt en arkitektkonkurranse om nybygg for skolen som ble vunnet av Georg Rhode og John G. Horntved. Bygningskomplekset ble ikke realisert før i 1952. Skolen fikk et tilbygg i 1990, og de eldste delene ble samtidig ombygd. Arkitekt Terje Jacobsen var ansvarlig for begge deler. Bygningskomplekset ligger i nordøst-sørvestlig retning, med en rektangulær hoveddel som ligger på tvers av terrengfallet. Fra hoveddelen springer det ut tre smalere fløyer. Nybygget ligger nordøst for den gamle skolen og de to har forbindelse via en gangtunnel under marknivå. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=157&l=norwegian

BELLEVUE

1952

Bellevue ble bygget i 1952 som grendehus og kino av UK Freidig, som senere ble Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag (TUIL), og revet i 2000. Mange viktige møter og legendariske forestillinger og konserter ble holdt i huset. Arthur Arntsen opptrådte som Oluf for første gang her i 1957, og i 1965 spilte The Pussycats her. http://www.tuil.no/om_tuil/historie.asp

SYKEPLEIERBOLIGENE

1955

Sykepleierboligene i Mellomveien, eller “Tripptrappen”, er to rekkehus som ligger ved siden av hverandre i sentrum av Tromsø. Boligene er tegnet av arkitekt Kirsten Sand, som var Husbankens distriktsarkitekt i Tromsø. Rekkehusene ligger like ovenfor det gamle regionsykehuset i Tromsø, i dag Fylkeshuset. De to rekkehusene består av henholdsvis fire og seks boligenheter som er satt i trappetrinnsformasjon ned den sørøstvendte skråningen, og de to husene er stilt parallelt ved siden av hverandre.

BYGRENSENE UTVIDES Byen ble igjen kraftig utvidet, særlig mot vest, men også mot sør og nord.

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=463&l=norwegian

SAMVIRKEGÅRDEN

1955

Samvirkegården, eller domusbygget, ble bygget i 1955 av Tromsø Samvirkelag. Bygget er tegnet av NKLs arkitektkontor ved Børre B. Ulrichsen. Bygningen inneholdt lager og butikk i første etasje og kontorer i etasjene over. Snarkjøpet var Tromsøs første handelshus der varene var ferdig oppveid og priset. Den store funksjonalistiske bygningen var på en måte en moderne versjon av de eldre bryggene langs kaikanten. Bygningen ble mottatt som et positivt framskritt da den ble bygget, men har blitt utskjelt i ettertid. Nå skal bygningen rives og erstattes av “Kystens Hus”.

1957

OLUF DEBUTERER PÅ BELLEVUE I TROMSDALEN Arthur Andreas Arntzen er en norsk komiker, forfatter, dramaturg, skuespiller, entertainer, journalist og musiker, bosatt i Tromsdalen i Tromsø. Arntzen skapte på slutten av 50-tallet komifiguren “Oluf Rallkattli”, først for lokalrevyer og fra 1965 for TV og siden 1967 bøker og skuespill. Arthur bestemte seg for å avslutte skuespillet om “Oluf” i 2007. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=209&l=norwegian

MYRENG

1959

På 1950-tallet var det stor boligmangel i Tromsø og dette skulle blant annet løses ved en større utbygging på toppen av øya. En utbyggingsplan signert arkitekt Peter Arnet Amundsen ble vedtatt av kommunestyret sommeren 1955, denne inneholdt foruten de tre punkthusene også rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger. Myrengblokkene er tegnet av Peter. A. Amundsen jr. og Kr. Wilhelmsen. Borettslaget består av tre 8-etasjers blokker som ligger etter hverandre i nord-sør retning På grunn av blokkenes høyde måtte det søkes om dispensasjon hos departementet. Byggearbeidet for blokkene drøyde derfor til 1958. Blokkene skjøt i været i rekordfart - dette var første gangen glideforskaling ble benyttet i Nord-Norge. I 2002 ble blokkene ombygd og det ble bygd nye balkonger med glass. Dette har endret bygningenes utseende noe. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=209&l=norwegian

TROMSØBRUA

1960

Da brua stod ferdig i 1960 ble Tromsøya veifast, og den tidligere ferjen som hadde sørget for all transport over sundet ble overflødig. Den permanente forbindelsen til fastlandet har hatt stor betydning for utviklingen av byen. Plasseringen av brua, i den smaleste delen av sundet, med feste i Storsteinnes på Tromsdalssida, og ved Nansenplass på Tromsøya, har skapt et av de mest karakteristiske og gjenkjennbare motivene fra Tromsø. Det dannes av brua, Tromsdalen kirke (Ishavskatedralen) og Tromsdalstinden. Bruas totale lengde er 1036 meter og midtspennet er 36 meter høyt. Da brua ble åpnet var den Nord-Europas største, og ble et forbilde for alle bruer av forspent betong som ble bygget i Norge. Brua er en bjelkebru. Spennet bæres av slanke søyler og gir en svak bueform. Erling Viksjø var involvert som rådgivende arkitekt i prosjektet. Tromsømannen Erling Kjeldsen, populært kalt Bru-Kjeldsen, presenterte ideen om brua allerede i 1927, og jobbet siden for å realisere den. I 1955 godkjente Tromsø bystyre planene. Brua er en av Tromsøs mest trafikkerte veistrekninger, og hadde i 2010 en trafikkmengde på gjennomsnittlig 19000 biler i døgnet. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=209&l=norwegian http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8brua

KOKKSKOLEN

1960

Bygningen til tidligere Tromsø Kokk- og Stuertskole er tegnet av arkitektene K. Ugland og H. P. Thorne. Tromsø Kokk- og Stuertskole var en av de første moderne betongbygningene med høy arkitektonisk kvalitet i byen. Bygningen var med å varsle den store omdanninga av trehusbyen som skulle prege Tromsø sentrum fram til årtusenskiftet. (http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=535&l=norwegian)

FJELLHEISEN

1961

Fjellheisen åpnet i 1961, og er en av Tromsøs største turistattraksjoner. Byggherren var Brødrene Jakobsens Rederi, som den gang drev stort innen polar fangst, fiske og ekspedisjoner i Arktis og Antarktis, noe vi i dag ser på utsmykningen av selve gondolene. Arkitekt var Gunnar Haugen. Kaféen brant ned i 1979, men en ny kafè ble bygget i 1992 i en mer tradisjonell stil. (http://no.wikipedia.org/wiki/Fjellheisen)

TROMSØ MUSEUM

1961

Tromsø museum ligger i folkeparken sør på Tromsøya, og er tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas Arkitektkontor. Bygningen er oppbygd av strenge geometriske former, som kvadrat, sirkel og rektangel, og har et monumentalt uttrykk. Museet er landsdelens største museum og inneholder utstilinger om nordlys, fossiler og dinosaurer, steinalder og vikingtid i Nord-Norge. Museet har utstillinger om samisk historie og kultur, og en samling kirkekunst fra nordnorske kirkebygg. (http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=120&l=norwegian) (http://www.tromso.kommune.no/museer.123146.no.html)

FYLKESHUSET (NÅ POLITIHUS)

1961

Det gamle fylkeshuset er tegnet av arkitekten Jan Inge Hovig. Det ligger majestetisk og litt tilbaketrukket i kvartalsstrukturen nord i Tromsø sentrum. Bygningen har en robust materialbruk og relativt tung karakter og utstråler autoritet og tyngde. I 1994-1996 ble fylkeshuset ominnredet og tatt i bruk som politihus. Toppetasjen ble utvidet under taket og det ble bygd et nytt parkeringsanlegg under bakken. Det nye politihuset i Stakkevollveien vil trolig stå ferdig i 2014. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=363&l=norwegian

ÅSGÅRD SYKEHUS

1962

Arkitektene Ketil Ugland og Hans P. Thorne vant arkitektkonkurransen om utformingen av Åsgård psykiatriske sykehus i 1954, med de sju fremste sykehusarkitektene i landet som deltagere. Åsgård kan kort karakteriseres som et langstrakt paviljonganlegg med syv pasientbygninger samt administrasjon og service av forskjellig slag, bundet sammen av en langsgående enetasjes korridor. Åsgård ble innviet for bruk i 1962 og er i dag en del av Universitetssykehuset Nord-Norge. Anlegget brukes fortsatt til det formålet det ble bygd for. (http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=479&l=norwegian)

TROMSØ LUFTHAVN LANGNES

1964

(http://snl.no/Troms%C3%B8)

(http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8_lufthavn)

TROMSØ MARITIME SKOLE

1964

Bygningen som huser Tromsø Maritime Skole stod ferdig i 1964, og er tegnet av arkitektene K. Ugland og H. P. Thorne. Skolen ligger majestetisk til på utsiktspunktet Rambergan rett utenfor sentrum. Skolens historie går tilbake til 1864, da Tromsø Navigasjonsskole startet opp og holdt kurs byens rådhus. http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8_maritime_skole

MORTENSNES

KOMMUNESAMMENSLÅING Tromsø fikk sine nåværende grenser i 1964 da kommunene Tromsøysund, Hillesøy (unntatt Hillesøys del av Senja) og Ullsfjord (unntatt Svensbyområdet på østsiden av Ullsfjorden) ble lagt til Tromsø. Etter sammenslåingen ble Tromsø etter areal større enn Vestfold fylke og fem ganger større enn Oslo kommune.

Flyplassen åpnet offisielt i 1964 som Tromsø lufthavn, Langnes. Terminalbygget har blitt modernisert flere ganger (i 1977, 1985 og sist i 1998), og deler av den eldre bygningsmassen er fortsatt i bruk. I forbindelse med de siste moderniseringene fikk flyplassen et nytt kontrolltårn, en tunnel for å lede nærliggende veitrafikk under en noe forlenget rullebane, og for første gang gangbroer direkte fra terminalbygget til oppstillingsplassene. Flyplassen hadde 1 557 255 passasjerer i 2006, og var med det den største lufthavnen i Nord-Norge og den femte største i landet.

1964

Mortensnes var den første virkelig store koordinerte boligutbyggingen på jomfruelig mark. Mortensnes kan godt kalles Tromsøs første drabantby fordi den var planlagt som en satelitt og representerte et brudd på skikken med å utvide byens ytterkanter. 40

KOMMUNIKASJONSREVOLUSJONEN FØRTE TIL KOMMUNESAMMENSLUTNINGEN Tromsø hadde veldig trange bygrenser, og mesteparten av byveksten skjedde utenfor grensene. Det var strid mellom Tromsøysund kommune og Tromsø kommune om hvor de nye grensene skulle gå. Det var ikke på noe tidspunkt før

1964 aktuelt at Tromsø skulle bli en stor kommune, fram til da var ideen at byer skulle være konsentrerte. Tanken bak kommunesammenslutningen var at man måtte ha bedre forutsetninger for å tilpasse seg

kommunikasjonsrevolusjonen som hadde funnet sted.

DEN RADIKALE OMLEGGINGEN AV BYPLANLEGGINGEN KOM I 1961 Den radikale omleggingen av byplanleggingen kom med Helge Johnsen som reguleringssjef i 1961. Han var den moderne trafikkingeniøren som mente at byen måtte formes etter de behov som bilen skapte. Brua kom i 1960, og førte til at Tromsø fikk en mer plutselig vekst i privatbilismen enn i andre norske byer. Det ble laget radikale saneringsplaner for sentrum, blant annet for Havnegata (som ble gjennomført), Sjøgata og Storgata. Han ville fjerne karrèbebyggelsen og bygge lameller i kjernen av kvartalene med plass til parkering på sidene. Bybrannen i 1969 gjorde at man kunne realisere en del av reguleringsplanen fra begynnelsen av 60-tallet.

Hallvard Tjelmeland professor i historie og instituttleder ved institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

TROMSDALEN KIRKE

1965

Tromsdalen kirke som er tegnet av Jan Inge Hovig, har en storslått beliggenhet på høyden over Tromsøbruas fastlandsfeste. Den ligger godt synlig for sjøfarende både fra nord og sør og fra byen på østsiden av Tromsøya. Tromsøbrua, kirka og Tromsdalstinden framstår som en helhetlig komposisjon i landskapet. Kirka har en monumental karakter og dominerer bebyggelsen i området. Den fikk raskt tilnavnet “Ishavskatedralen”. Den skulpturale formen er modulert over et trekanttema der betongskiver er satt mot hverandre i spiss og danner lameller som er asymmetrisk plassert fra et lavpunkt og med stigende høyder ut mot endeveggene. Tak og vegger er en og samme konstruksjon.

THE PUSSYCATS SPILLER PÅ BELLEVUE I TROMSDALEN The Pussycats fra Tromsø var blant Norges viktigste popgrupper på 1960-tallet. Gruppa var en av Norges første som spilte hovedsaklig egenkomponert rock. Bandet bestod av Sverre Kjelsberg, Ottar Aasegg, Trond Graff, Friedel Brandt og Ingemar Stjerndal ble dannet under navnet The Artics i Tromsø i 1964. http://no.wikipedia.org/wiki/The_Pussycats

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=192&l=norwegian

ALFHEIM SVØMMEHALL

1965

Alfheim Svømmehall er tegnet av Jan Inge Hovig, og ligger på toppen av en bratt skrent i villabebyggelsen ovenfor Tromsø sentrum, godt synlig fra Tromsøysundet og fastlandet i øst. Bygningen utmerker seg både med en klar planløsning og en sterk formgiving. Den har et skulpturelt preg og markerer seg klart i forhold til den lavereliggende boligbebyggelsen. To volumer overlapper hverandre - det ene rommer bassenget og det andre garderober, gymnastikk- og forsamlingssal. Alfheim har siden 1800-tallet vært et samlingspunkt for Tromsøs befolkning. Avholdsforeningen fikk i 1895 bygd et forsamlingslokale på stedet der svømmehallen ligger idag. Området var en kombinasjon av friluftsteater, forlystelsessted og folkepark. Under 2. verdenskrig ble det slutt på forlystelsene i “byens storstue”, lokalene forfalt og ble etterhvert revet. Svømmehallen er i dag også preget av mangel på vedlikehold. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=91&l=norwegian

HAVNEGATA FULLFØRES

1966

Bebyggelsen på det som i dag er Ingvald Jaklins plass ble revet og Havnegata ble en forlengelse av Skippergata. 56

TROMSØ FENGSEL

1966

Tromsø Fengsel på nord-øya ble bygget i 1966. Det nye anlegget erstattet fengselet på Kvamstykket som igjen hadde avløst fengselet i kjelleren i Rådstua. Fengselet har normalt plass til 73 insatte. I 2000-2002 ble det gjennomført en oppgradering av eksisterende bygningsmasse og utvidelse av fengselet, utført av Borealis arkitekter. http://www.kriminalomsorgen.no/index.php?id=328441 http://www.borealisark.no/prosjekt.php?pid=5&kid=9

NKL LAGER

1967

I 1967 ble Norges Kooperative Landsforenings store lagerbygg på Langnes bygget. Dette frigjorde mye areal for Tromsø Samvirkelag i Samvirkegården, og det ble mulig å etablere Domus Varehus her. Lagerbygget skulle bli det første av mange store næringsbygg på Langnes.

1968

UNIVERSITETET LEGGES TIL TROMSØ Ideen om å legge et universitet i Tromsø ble lansert i 1918 av Hans A. Meyer, en politiker og næringslivsmann fra Mo i Rana. Hensikten var å sikre bedre dekning av leger og prester til landsdelen. Tromsø museum (1872) og Nordlysobservatoriet (1928) drev tidlig vitenskapelig forskning i byen, noe som ble grunnstammen til universitetsetableringen. I 1962 kom opprettelsen av et universitet i nord-norge på dagsordenen, og Narvik og Tromsø var blant de aktuelle byene. Regjeringen foreslo i 1967 at universitetet skulle legges til Tromsø, og dette ble vedtatt i stortinget året etter. Denne beslutningen har hatt enorm betydning for Tromsø. http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Troms%C3%B8

HÅPET

1969

Boligene på Håpet ble bygget rundt 1969-1970 av Tromsø Boligbyggelag. Bebyggelsen består av blokker og rekkehus, og ble bygget som en utvidelse av det etablerte boligområdet Mortensnes som ble bygget rundt 1964.

DEN STORE BYBRANNEN Natt til 14. Mai 1969 begynte det å brenne i Tromsø sentrum. Brannen spredte seg raskt, og den ene bygningen etter den andre gikk opp i flammer. Først etter seks timers innsats fikk brannmannskapene kontroll over ilden. Da var 25 forretningsgårder og gamle brygger fullstendig nedbrent, og sju andre bygninger hadde fått store skader. http://www.lundblad.no/gunnar-graff-storbrannen-i-tromso-14-mai-1969.4532316-116039.htm

FOKUS KINO

1969

Fokus kino var tegnet av arkitekt Gunnar Bøgeberg Haugen etter en lokal arkitektkonkurranse i 1966. Gamle Fokus kino ble revet i 2004, mens takskallet ble beholdt og gjenoppsto som byens bibliotek. Betongskallet i 12 centimeters tykkelse, med fire støttepunkter, er inspirert av en hyperbolisk paraboloid. Under takskallet hadde den gamle kinoen en tett vegg som dannet et rundt fotavtrykk, og inngangen var markert med en stor baldakin. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=330&l=norwegian

BREIVIKA BLE VALGT FOR Å DIRIGERE BYVEKSTEN NORDOVER PÅ ØYA

UNIVERSITETET VAR STATENS PROSJEKT IKKE BYENS

Det ble en bitter og intens strid om plasseringa av Universitetet på Tromsøya. Det ble lansert tre alternativer: (1) sørvest på øya mellom Folkeparken og Holt, (2) på toppen av øya nord for Prestvannet og Nordlysobservatoriet, og (3) Breivika. Alle universitetsinteressene gikk for det første alternativet på grunn av nærhet til Tromsø Museum. Kommunen vakla, og gikk først for alternativ 2, men etterhvert ble kommunen innstilt på å bruke universitetsutbygginga til å dirigere byveksten nordover på øya, og gikk for Breivika. Kommunens argumentasjon fikk etterhvert gehør i departementet, og stortinget vedtok til slutt å legge universitetet til Breivika.

Spørsmålet om et nytt universitet i Norge kom for fullt på 60-tallet på grunn av en sterk vekst i studenttallet. Stavanger og Kristiansand jobbet mest aktivt for å få universitet på denne tida, men departementet gjorde det klart at NordNorge måtte få universitet først. Det var først og fremst legeutdanningen som var viktig å få på plass i nord. Det at det allerede fantes akademiske institusjoner i Tromsø gjorde at det aldri ble noen lokaliseringsstrid i Nord-Norge. Etableringen av universitetet i Tromsø var statens prosjekt - ikke byens. Det har gjort at koblingen mellom universitetet og byen ikke har vært så sterk.

Narve Fulsås Professor i historie ved Universitetet i Tromsø

NORDLYSBYGGET

1969

Nordlysbygget ligger ved Torgallmenningen i sentrum av byen, og er tegnet av arkitekt Harry Gangvik. Bygget er preget av tiden den ble oppført, i behandlingen av eksteriøret og i at den viser funksjonen som kontor- og produksjonslokaler. Avisen Nordlys disponerer i dag en større bygningsmasse i bakkant av arkitekt Gangviks opprinnelige bygning. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=114&l=norwegian

BAPTISTKIRKEN

1970

Baptistkirka i Tromsø ligger midt i Strandskillet, en av de brede branngatene i sentrum, og er tegnet av arkitektene Magda og Vidar Corn Jessen. Baptistmenigheten har hatt tilhold i Tromsø siden 1870. Den gamle kirka lå på samme sted, og ble revet da den nye skulle bygges. Kirka er ei arbeidskirke, med både kontorer og kirkerom under samme tak. Bak den inntrukkede fasaden på gateplan mot Storgata er det forretningslokaler.

Samtidig med debatten på statlig hold om hvilken by som skulle få universitet, foregikk diskusjonen om hvor i Tromsø et eventuelt universitetet skulle bygges. Det sto mellom tre alternativer: et område sørvest på Tromsøya mellom Folkeparken og Holt, et langstrakt område mellom Prestvannet og Nordlysobservatoriet, og et område i Breivika. I 1970 slutt falt valget på Breivika.

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=343&l=norwegian

HAVNEBYGGET

UNIVERSITETET LEGGES TIL BREIVIKA

1971

HÅLOGALAND TEATER OPPRETTES

Havnebygget ble oppført i 1971 som administrasjonsbygg for Tromsø Havnevesen, og er tegnet av arkitektene Harry Gangvik, Jan Østgaard og Borealis Arkitekter. Bygningen ligger i sentrum av Tromsø, på Prostneset, der både hurtigbåter og hurtigruta legger til kai, og der bussterminalen er. Kontorbygningen er en moderne fortolkning av bryggehusene på kaia med sitt lange, smale volum og utformingen av blant annet ventilasjonsrør gir maritime assosiasjoner.

Hålogaland Teater ble opprettet i 1971 som det første regionteater i Norge og det første profesjonelle teater i Nord-Norge. Teateret holdt først til i Rådstua, men flyttet over i Kulturhuset i Tromsø da det åpnet i 1984. Nytt teaterbygg åpnet i 2005. Læreren, forfatteren og kulturpersonligheten Lars Berg kjempet hele sitt liv for et nordnorsk teater, med nordnorsk dialekt i bruk på scenen. Hålogaland ble i starten styrt kollektivt, med allmøtet som høyeste organ. Teatret fikk sin første sjef, Bernhard Ramstad, i 1986.

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=503&l=norwegian

http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5logaland_Teater

1972

UNIVERSITETET INNVIES Kong Olav V foretok den offisielle åpningen i 1972 i Tromsø Domkirke. Fiskerikandidatstudiet ble etablert dette første året og profesjonsstudiet i medisin ble etablert året etter. De første årene var kontorer og undervisning i leide lokaler i Tromsø sentrum. http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Troms%C3%B8

1972

REINBEITEKONVENSJONEN AV 1972 Etter unionsoppløsningen i 1905, intensiverte man fra norsk side arbeidet for å få nomader med svensk statsborgerskap vekk fra norsk territorium, og ved reinbeitekonvensjonen av 1919 mellom Norge og Sverige fikk reindriftssamene som flyttet over grensen ikke lenger adgang til Kvaløya. Under siste verdenskrig tok de svenske samene ikke sjansen på å komme til sommerlandet i Troms. Norske myndigheter brukte tomrommet til å sette skiller mellom reindriftssamer med norsk og reindriftssamer med svensk statstilhørighet. Reinbeitekonvensjonen av 1972 satte et definitivt punktum for at samer med svensk statstilhørighet kunne vende tilbake til sine gamle sommerbeiteland. http://samenes-historie.origo.no/-/bulletin/print/631381_samenes-historie-i-tromsoe

SANDNESSUNDBRUA

1973

Sandnessundbrua (også kalt Kvaløybrua), er ei fritt frambygg-bru som krysser Sandnessundet mellom Tromsøya og Kvaløya i Troms. Sandnessundbrua er 1220 meter lang, lengste spenn er 150 meter, og seilingshøyden er 41 meter. Brua har 36 spenn. Den er Nord-Norges lengste veibru. I takt med økende utbygging på Kvaløya har trafikken vært stigende, og bruas kapasitet er i ferd med å overskrides.

DISPOSISJONSPLAN FOR UNIVERSITETSOMRÅDET Disposisjonsplanen for universitetsområdet i Breivika var ferdig i 1973. Planen ble utarbeidet av arkitektkontoret Tromsø plangruppe i et samarbeid med rådgivende ingeniører. Videreutviklingen av planen har vært koordinert av plandirektøren ved universitetet. Den konkrete videreføringen av planen har i hovedsak vært utført av Dalsbøe og Østgaard Arkitektkontor (disposisjonsplan 1980), John Kristoffersen Arkitektkontor, Borealis Arkitekter samt Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor. Universitetet ble etablert på jomfruelig mark i et fra naturens side svakt skålformet amfi, med utsikt mot øst og Tromsøysundet. Universitetsområdet ble tenkt som en bydel og planen som en byplan. Disposisjonsplanen fra 1973 bygger på et rutenett med kvartaler på 60 x 60 meter, som i Tromsø sentrum. Rutene er samlet i striper eller parseller som følger terrengfallet. Hver tredje stripe er i utgangspunktet åpen, for å kunne brukes som park, bilparkering eller reserveareal for uforutsette funksjoner. De åpne parsellene svarer til de brannbegrensende allmenningene i Tromsø sentrum, og de gir på universitetet som i sentrum en karakteristisk rytme. Planen ga mulighet for en additiv utbyggingsform - en fleksibilitet som viste seg å være meget gunstig i forhold til utbygging i etapper, ulik vekst innen fagene og finansieringsmulighetene.

http://no.wikipedia.org/wiki/Sandnessundbrua

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=450&l=norwegian http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=207&l=norwegian

1973

OPPTØYER I SENTRUM Natt til 17. Mai 1973 brøt det ut voldsomme opptøyer i sentrum, der hundrevis av ungdommer var involvert. Dommerfullmektig Trygve Fjeld d.y. utpekte Tromsø som “Norges pøbelby nr. 1”.

VI VILLE UNNGÅ EN UNIVERSITETSGHETTO Studentboliger ble bygget rundt omkring i byen, og ikke i Breivika, fordi man ville unngå en universitetsghetto. Nå er det imidlertid

BYGGINGEN AV UNIVERSITETET VAR TILPASSET DET LOKALE PLANLEGGINGS- OG PRODUKSJONSAPPARATET

planer om å etablere studentboliger i Breivika for å få mer liv i campusområdet. Universitetet ville være nærmere sentrum, men sånn ble det ikke. Derfor er det satset på attraktive tilbud som botanisk hage og planetariet, for å “invitere byen” til

universitetet.

Etableringen av universitetet skulle blant annet bidra til at man fikk en oppegående planleggerbransje i Nord-Norge. De første byggetrinnene var planlagt og bygget av lokale arkitekter/entrepenører, og byggetrinnenes størrelse var tilpasset

kapasiteten til det lokale planleggingsog produksjonsapparatet. Materialer ble valgt etter preferanser og kunnskaper i den lokale byggebransjen.

UNIVERSITETET VOKSER I NEDGANGSTIDER Universitetet får stort sett penger til å realisere prosjekter når det er økonomiske nedgangstider i Norge. Derfor sørger vi for å ha planer klare i skuffen, så vi kan bygge når vi får penger. Vi vil investere i varige verdier, og ikke bygge midlertidige bygg, det har vært en strategi fra starten av.

Unni Grøneng Sjefarkitekt og plandirektør ved Universitetet i Tromsø

SASHOTELLET

1974

BYENS FØRSTE VERNEPLAN

SAS-hotellet ble bygget i 1974 og er tegnet av arkitekt Gunnar B. Haugen. Hotellet ligger på Prostneset i et av “hotellstrøkene” i sentrum. Hotellet har ti etasjer, og er en av Tromsøs høyeste bygninger. Hotellet fikk i 2007 en stor utvidelse mot øst. 65

KROKEN

1974

Tromsø Boligbyggelag startet utbyggingen av Kroken i 1970. Opprettelsen av universitetet førte til stort behov for nye boliger. I 1974 ble de første borettslagene, Blåkollen og Glimmerveien, fullført. Boligbyggingen fortsatte til 1980, og tilsammen 1137 boliger ble bygget i denne perioden. Bebyggelsen består stort sett av rekkehus og blokker. Arkitekt var Cappelen og Rodahl, som også tegnet blokker på Lunheim og Stakkevollan. http://www.ikroken.no/index.php?option=com_content&view=article&id=16&Itemid=36

BREIVIKA HAVNEAVSNITT

1975

Breivika havneavsnitt er dagens industrihavn i Tromsø, og de store cruiseskipene anløper også her. 67

KROKEN ALPINSENTER

1976

Alpinanlegget ble helt ferdig i 1976, men alt i 1972 ble der arrangert Nord-Norsk Mesterskap i alpine grener. Da var ikke skitrekket ferdig, og man måtte klare seg med et mobilt skitrekk.

SEPP BERGER SERVERER UFESK I 1975 gjorde Sepp Berger, den østerrikske kjøkkensjefen ved resturanten Fiskekrogen i Tromsø, en avtale med kystfiskerne om at de skulle ta vare på og levere “ufesk” på resturantkjøkkenet. Fiskeslag som breiflabb og steinbit ble sett på som ubrukelig til matlaging og ble kalt “ufesk”, og derfor fikk resturanten fikk denne fisken gratis. Berger serverte tromsøværingene lekre retter av ufesken, og Bergers åpenbaring er et udiskutabelt tidsskille i den lokale restauranthistorien. http://www.nftr.no/wp-content/uploads/2011/05/110415-Sentrumsl%C3%B8ftet.pdf http://www.batmagasinet.no/baatweb/cms.nsf/BladarkivoversiktWeb/3DC87B6970180769C125761800482119?OpenDocument

http://www.ikroken.no/index.php?option=com_content&view=article&id=16&Itemid=36

KVALØYSLETTA

1977

ATTENTAT MOT OKTOBER BOKHANDEL Oktoberbokhandlene var en kjede bokbutikker i drift på deler av 1970-tallet og 1980tallet, opprettet i regi av ml-bevegelsen. Det var brannstiftelser og hærverk mot mange av bokhandlene, men det alvorligste angrepet kom mot Oktober i Tromsø. Natt til 13. mars 1977 ble det gjennomført et dynamittattentat mot lokalene i Grønnegata. Det ble sprengt hull i veggen, vinduene blåst ut og bokhandelen ødelagt. Etter attentatet stilte AKP i Tromsø store spørsmål ved politiets rolle.

Boligbyggingen på Kvaløya skjøt fart etter at Sandnessundbrua var ferdig i 1973. Feltene med eneboliger på den øvre delen av Kvaløysletta ble bygget i 1977, samme år som den nye barneskolen. Gjennom hele 80-tallet var det kraftig boligbygging sør for og like nord for brua på Kvaløya. Frislippet av prisreguleringene som Willoch satte i gang etter 1980 førte til at eneboliger framfor rekkehus/blokker preget bolygbyggingen, og ferdighusprodusentene hadde sin storhetstid.

http://no.wikipedia.org/wiki/Oktoberbokhandlene

REALFAGBYGGET

1978

Den første bygningen som ble oppført på universitetsområdet i Breivika var for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - ofte benevnt som 1.byggetrinn. Bygningen er tegnet av John Kristoffersen Arkitektkontor, og ble tatt i bruk i 1978. Anlegget er tredelt, med sørfløyen som inneholder generelle kontorer, mellombygget kantine og auditorier og nordfløyen laboratorier med høye krav til tekniske installasjoner. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=423&l=norwegian

STAKKEVOLLAN

1978

Bydelen Stakkevollan ble bygget ut på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, og består av terrasserte rekkehus. Borettslaget “Utsikten” ble bygget i 1982, og har forretninger og offentlige funksjoner som svømmehall og idrettshall som en integrert del av bygningsstrukturen. Aritekt er Cappelen og Rodahl. 71

TOMASJORD

1979

En del av boligbebyggelsen er eldre, men i 1978-79 var det stor utbygging av eneboliger på Tomasjord. 72

HAMNA

1980

Byggingen av eneboliger på nord i Hamna startet på slutten av 70-tallet, og fortsatte utover 80-tallet. Fra ca 1990 og fram mot 2000 ble Hamna sør også bygget ut. Hamnatoppen Borettslag ble etablert mot slutten av 2006, og gikk konkurs i 2009.

UNIVERSITETSBIBLIOTEKET

1981

Den årelange kampen for å få et ungdomshus kulminerte høsten 1981 da ungdommer okkuperte bystyresalen.

Universitetsbiblioteket ble tatt i bruk i 1981 og er tegnet av Arkitektkontoret Dalsbøe & Østgaard i samarbeid med arkitekt Leif Olav Moen. Bygningen har en tilnærmet kvadratisk form og det åpne trappeløpet midt i bygningen gir lett adkomst og korte interne avstander. Få indre vegger gir i tillegg stor fleksibilitet i disponeringen av arealene. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=410&l=norwegian

SV- OG HUM-FAK

UNGDOM OKKUPERER BYSTYRESALEN OG KAIGATA 2

1983

Bygningene for Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskaplige fakultet ble tatt i bruk i 1983 og er tegnet av Arkitektkontoret Dalsbøe & Østgaard. Bygningsmassen er organisert i to fløyer som er lagt rundt hvert sitt indre gårdsrom - den søndre delen disponeres i dag av Humfak. og den nordre av Svfak. De to delene har en felles sentralhall. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=408&l=norwegian

PLANLEGGINGSIDEALER OG STERK BYVEKST FØRTE TIL DEN MASSIVE DRABANTBYUTBYGGINGEN Blokkbebyggelse var oppfatta som framtidas boform, og Myrengblokkene var modernismens triumf. Myrengblokkene var tenkt som et sted å bo for folk som ble ramma av saneringa i sentrum, for eksempel Nerstranda. Den største vekstperioden var på 60-tallet, før universitetet ble etablert. Så begynte de nye planleggingsmetodene med generalplaner, hvor man tenkte by og land i en større sammenheng enn tidligere, og prisippet om soneinndeling av byen sto sterkt. Da kom tankene om drabantbyer. Det begynte med Håpet på slutten av 60-tallet, så kom Kroken, Kvaløysletta, Hamna og Stakkevollan. Da begynte man for alvor med industriell boligbygging i Tromsø, men Tromsø Boligbyggelag som organiserende kraft. Det var en massiv drabantbyutbygging i kjølvannet av den sterke veksten på 60-tallet. På 80-tallet ble de industrielt utviklede boligprosjektene utsatt for ideologisk kritikk, og eneboligbyggingen tok over, noe som førte til enda sterkere byspredning.

Hallvard Tjelmeland professor i historie og instituttleder ved institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

PRIX LANGNES

1983

I 1983 åpnet Tromsø samvirkelag den store Prix-butikken på Langnes. Butikken var et typisk bilbasert “big box”-varehus med stort lager, varemottak direkte tilgjengelig for lastebiler og store utvendige parkeringsarealer. I 1986 ble bygningen utvidet og det 6000 kvadratmeter store varehuset OBS! åpnet. Kjøpesenteret Jekta blir senere bygget som en utvidelse av varehuset. http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Troms%C3%B8_Samvirkelag

KULTURHUSET

1984

UNGDOMMENS HUS ÅPNER I BANGSUNDBRYGGA Ungdommens hus - oftest omtalt som “Brygga” - ble regnet som et svært kreativt kulturelt miljø. Øvningslokaler og nærradiostasjon hadde tilhold her. Mange senere kjente Tromsøartister utsprang fra dette miljøet. Etter flere problemer relatert til indre stridigheter og rusmisbruk ble huset endelig nedlagt i 1994.

Kulturhuset ligger ved Torgallmenningen, og er tegnet av John Kristoffersen Arkitektkontor. Bygningen åpner seg med en stor glassvegg mot nord, mot Torget og med kontakt til den indre havna. Huset rommer en stor og en liten teatersal, kafé samt produksjonslokaler og rom for utleie. Disse er organisert over flere etasjer. Storsalen er en kombinert konsert- og teatersal med 620 sitteplasser fordelt på amfi og galleri.

http://no.wikipedia.org/wiki/Studenthuset_driv

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=193&l=norwegian

SKARPHALLEN

1985

TOBBEN & ERO HAR BESØK AV CORNELIS VREESWIJK Tobben & Ero er en norsk viseduo fra Tromsø. Duoen bestod av Torbjørn Willassen og Jan Ero Olsen. I det musikalske landskapet kan de karakteriseres som Norges svar på Simon & Garfunkel, mens de på den lyriske siden søkte til gamle mestere for å finne tekster de kunne sette melodier til. De skapte musikkhistorie med et knippe plater som alle regnes for å være norske klassikere. De ble kjent med Cornelis Vreeswijk da de bodde i Sverige, og da Cornelis kom til Tromsø i 1985 spilte de inn album og opptrådte sammen.

Skarphallen, Norges første innendørs fotballhall, ble finansiert og bygget av IF Skarp, men forsvant ut av foreningens hender i 1989/90 av økonomiske årsaker. Grunnetasjen huser Jekta Øst, som blir en del av det nye storsenteret. http://no.wikipedia.org/wiki/Idrettsforeningen_Skarp

http://no.wikipedia.org/wiki/Tobben_%26_Ero

1985

BEL CANTO STARTET Bel Canto ble startet i 1985 av Nils Johansen, Anneli Drecker, og Geir Jenssen. Gruppen var en av de første i Norge til å benytte datamaskiner som et hovedelement i musikken, både i studio og på konserter. Geir Jenssen forlot bandet forut for det spellemansprisbelønnede albumet Shimmering, Warm & Bright (1992), men opptrådte sammen med Bel Canto under Døgnvillfestivalen i 2010. http://no.wikipedia.org/wiki/Bel_Canto_%28band%29

SAMISK SENTER

1986

På to små tomter i Grønnegata i sentrum er det oppført tre familieboliger, et lite hybelbygg og et samisk senter, nærmest som en gammel bygård. Boligene er orientert rundt et gårdsrom og alle har inngang fra dette. Mot Grønnegata har bygningene saltak og formmessig er de nært knyttet opp til tradisjonell bybebyggelse i Tromsø. Byggene er tegnet av Blå Strek arkitekter.

TIL BLIR NORGESMESTERE I FOTBALL Året etter at klubben rykket opp i den øverste divisjonen klarte TIL å spille seg helt til finalen i cupen. TIL vant sensasjonelt 4-1 over Lillestrøm på Ullevål og ble norgesmestere i fotball for første gang. http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8_IL

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=109&l=norwegian

VEITASENTERET

1986

Veitasenteret er det første kjøpesenteret av en viss størrelse i Tromsø Sentrum. Hovedinngangen til senteret er gjennom det som har vært en veit mellom to gamle trehus i Storgata, og fremstår som en integrert del av den gamle bystrukturen, noe som var typisk for kjøpesentre fra denne tida. Nybygget har fasader mot Grønnegata. Senteret åpnet i 1986 og er tegnet av Wilhelmsens arkitektkontor (Arkitektkontoret Amundsen). 80

ALFHEIM STADION

1987

Alfheim Stadion ble bygget i 1987. Stadion hadde da en ståtribune på vestre langside med plass til 5000 mennesker, og en tribune på østre langside med sitteplasser for 2500.

NORDLYSFESTIVALEN Nordlysfestivalen er en musikk- og kunstfestival som avholdes årlig i januar i Tromsø. Festivalens formål er å profilere samtidsmusikk, verdensmusikk, klassisk musikk, folkemusikk og jazz. Hvert år deles Nordlysprisen ut til en nordnorsk kunstner. http://no.wikipedia.org/wiki/Nordlysfestivalen

FJELLPARKERINGEN

1987

Fjellparkeringen ligger tildels under Tromsø sentrum og har plass til 900 biler. Anlegget startet som en beskjeden idè på kommunens byplankontor men ble realisert etter privat initiativ fra ingeniør Bjarne G. Nilsen og Anders Aagaard. Det er nå planer om å utvide parkeringshuset for å gjøre sentrum enda mer tilgjengelig med bil, og demed styrke næringslivet i sentrum. 82

LANGNESTUNNELEN

Langnestunnelen er en del av fylkesvei 862, og krysser Tromsøya mellom Sentrumstangenten og Langnes. Den er 1710 meter lang og ble åpnet i 1988. Veitunnelen hadde i 2010 en trafikkmengde på ca 12 000 kjøretøy i døgnet. Langnestunnelen ble anlagt i samme operasjon som Fjellparkeringen, etter initiativ fra Bjarne G. Nilsen og Anders Aagaard.

1988

1989

PAVE JOHANNES PAUL II BESØKER TROMSØ Pave Johannes Paul II besøkte Tromsø i forbindelse med sin nordiske pastoralreise i 1989. Han er den eneste pave som har besøkt Norge.

http://no.wikipedia.org/wiki/Langnestunnelen

http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Troms%C3%B8

«KOMMUNEN SKAL FÅ DET SLIK DEN HAR BEGYNT Å TEGNE. KOMMUNEN SKAL FÅ MYE MER» Bjarne G. Nilsen tok initiativet til å anlegge fjellparkeringen som privatperson etter å ha sett kommunens tegninger til et beskjedent parkeringsanlegg i fjellet i et utkast til sentrumsplanen i 1982/83. Den gangen sa han til meg: «Kommunen skal få det slik den har begynt å tegne. Kommunen skal få mye mer». Da fjellparkeringen var ferdig, fortsatte Nilsen å sprenge en veitunnel mot Langnes. Tunnelen var først eid av Sparebank 1, og fikk med ett 2.500 betalende kjøretøy i døgnet. Siden ble veien kommunal, og til slutt overtatt av staten og opprustet. Bompengeordningen ble tatt bort og Langnestunnelen fikk straks 12.000 kjøretøy i døgnet. Parkeringsanlegget og Langnestunnelen har hatt stor betydning for byen. Disse anleggene ble på slutten av 1980-tallet også en drivkraft for å løse

andre store kommunikasjonsoppgaver ved bruk av fjellet. Tromsøysundtunnelen, Breivikatunnelen og Sentrumstangenten kom senere, og kostet tilsammen 700 millioner 1990-kroner.

Per Hareide plansjef i Tromsø kommune

BO I NORD

1990

WINTER CITIES MED BOLIGUTSTILLINGEN BO I NORD The Livable Winter Cities Association (nå The Winter Cities Institute), er en internasjonal, interdisiplinær organisasjon som jobber for å fremme klimatilpasning og “klimautnyttelse” i byer med kaldt klima. Blant medlemmene i organisasjonen er byer og representanter fra reiselivsnæringen og individuelle arkitekter, ingeniører og planleggere. Fra 1982 til 2005 ble det holdt årlige konferanser rundt i verden, og i 1990 Tromsø var vert for Winter Cities. En del av arrangementet var boligutstillingen hvor det nye boligfeltet Bo i Nord ble vist fram.

“Bo i nord” er et variert og relativt tett bebygd trehusområde som ligger i en nordvestvendt skråning på Tromsøya. Her er mer enn 200 boliger, delt opp i felter, omgitt av parkbelter og forbundet med gangveier. Boligene er en blanding av eldreboliger, bofellesskap, ungdomsboliger, leiligheter, rekkehus og eneboliger. Her er også lekeplass, barnehage og nærmiljøhus. Ved planleggingen av området var klimatilpassing et nøkkelord. To sammenhengende øst-vestgående parkdrag ligger som allmenninger mellom boligene, og andre mindre klimavernsoner beskytter mot framherskende vinder. Hvert boligområde er formet som en klimaskjerm i seg selv ved at bygningskroppene i stor grad er utformet som “vegger” mot nordvest. Området har sitt navn fra, og ble etablert for, boligutstillingen Bo i nord i 1990. Boligutstillingen var et samarbeid mellom Tromsø kommune og Norske Boligutstillinger og var et ledd i arrangementet Winter Cities i Tromsø i 1990. Bebyggelsesplanen for området ble utarbeidet av Tromsø kommune under ledelse av byplansjef Kai Bertheussen. Den arktiske parken ble utformet av de finske arkitektene Kimmo Kuismanen og Veli Karjalainen, Oulu. Forskjellige arkitektfirmaer utformet bolighusene.

http://www.wintercities.com/Winter_Cities_Institute_About.html

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=429&l=norwegian

POSTTERMINALEN

1990

RUSSISKE BÅTER TILBAKE I TROMSØ HAVN Byen Tromsø er på mange måter et resultat av norsk-russisk handel. Før den russiske revolusjonen var russiske handelsskip et vanlig og kjærkomment syn i Tromsø, russerne byttet norsk fisk mot russisk korn. Etter Sovjetunionens sammenbrudd var russerne tilbake til Tromsø, men nå kommer de stort sett som fiskere, og blir kanskje ikke tatt like godt imot som tidligere.

Postterminalen på Langnes ble bygget i 1990, og er tegnet av Steinsvik Arkitektkontor.

http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Troms%C3%B8

REGIONSSYKEHUSET

Det nye sykehuset i Breivika, som fram til 2002 het Regionssykehuset i Tromsø og som nå heter Universitetssykehuset i Nord-Norge, sto ferdig i 1991. Motzfeldts Arkitektkontor prosjekterte fra 1982 til 1988 og Arkisana i samarbeid med Borealis Arkitekter as tok over etter 1988. Sykehuset har også fått flere til- og påbygg etter ferdigstillelsen i 1991, med flere arkitekter involvert. Sykehusanlegget er organisert som fløyer eller lameller som ligger i retning nord-sør, med en tverrgående midtkorridor som binder sammen anlegget. Anlegget trappes av både i høyde og bredde med det fallende terrenget. UNN er byens største arbeidsplass, med ca 5000 ansatte. De fleste av disse jobber på sykehuset i Breivika.

1991

http://www.tiff.no/?go=page&id=19

1991

MEDISIN- OG HELSEFAGBYGGET

AUNEGÅRDEN FREDES Aunegården ble fredet i 1991. Aunegården og de andre trehusene i Sjøgata som overlevde bybrannen skulle egentlig rives for å kunne rette ut gateløpet, men dette ble avverget. de gamle trehusene og det opprinnelige gateløpet er bevart.

p://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=433&sessionid=89e0ac91455e6ff61d4c501617ef2efb&l=norwegian

TIFF Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) blir avholdt hvert år i januar. Første festival var i 1991. Festivalen hadde over 50000 besøkende i 2011, og er Norges største filmfestival. Fra 2006 kunne festivalen ta i bruk Fokus Kino, og ellers vises filmer i KulturHuset, Hålogaland Teater, Verdensteatret, en improvisert snøkino på torget, Tvibit, Rådstua og Studenthuset driv. Filmfestivalen er et årlig lyspunkt i mørketida i Tromsø.

1992

Medisin og helsefagbygget (MH) er tegnet av Borealis Arkitekter og John Kristoffersen Arkitektkontor. MH er bundet sammen med UNN på fem plan, men er skilt på bakkeplan av kollektivåren Hansine Hansens veg. UNN og MH utgjør til sammen over 100 000 m2 golvflate. Lysgården som er åpen gjennom alle etasjene og følger bygningens lengdeakse i øst-vest retning, deler anlegget i to. Lysgården fungerer ofte som universitetets storstue. Mot sør og resten av universitetsområdet ligger biblioteket og alt som har med undervisningen å gjøre, mens laboratoriene ligger mot nordøst, nærmest UNN. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=430&l=norwegian

BREIVIKATUNNELEN

1993

Breivikatunnelen går under Tromsø sentrum nord for Tromsøbrua, og er en del av fylkesvei 862. Tunnelen er 2634 meter lang og ble åpnet i 1993. Fra Breivikatunnelen tar Sentrumstangenten av sørover, med rundkjøring inne i tunnelen.

POLAR MUSIC FESTIVAL Polar Music Festival ble arrangert for første gang i 1993.

http://no.wikipedia.org/wiki/Breivikatunnelen

TROMSØYSUNDTUNNELEN

1994

UNGDOMMENS HUS NEDLEGGES Etter flere problemer relatert til indre stridigheter og rusmisbruk ble huset ungdommens hus nedlagt i 1994.

Tromsøysundtunnelen er en undersjøisk veitunnel på europavei 8 og går under Tromsøysundet mellom Tomasjord på fastlandet og Breivika på Tromsøya. Tunnelen har to løp, er omtrent 3,5 km lang og når 102 meter under havet. Den ble bygget i 1994 for å avlaste den svært trafikkerte Tromsøbrua.

http://no.wikipedia.org/wiki/Studenthuset_driv

http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8ysundtunnelen

BOTANISK HAGE

1994

Tromsø arktisk-alpine botaniske hage ble åpnet i 1994 og er verdens nordligste botaniske hage. Hagen er prosjektert av Multiconsult og landskapsarkitekt Bjarne Aasen. Hagen drives av Tromsø Museum, og har spesialisert seg på planter fra arktiske og alpine strøk. Hagen er på 18 dekar, og ligger i det sør-østlige hjørnet av universitetsområdet, med utsyn til fjellene i øst og sør. Den største delen av hagen er bygd opp etter organiske prinsipper, med slyngende stier og kurver i terrenget, mens feks. krydder- og nytteveksthagen er anlagt etter mer formale prinsipper, med ganger og bed i geometriske mønstre. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=254&l=norwegian

TROMSØ BY 200 ÅR

AUNEGÅRDEN BLE REDDET AV EN TRAFIKKANALYSE Den gamle trehusbebyggelsen var nedslitt, og man hadde planer om å erstatte mye av denne bebyggelsen, men også mange av de gamle gateløpene. Reguleringsplanen som ble laget etter bybrannen forutsatte at Sjøgata skulle rettes ut fram til SAS-hotellet, og at Aunegården og de gamle trehusene i Sjøgata skulle rives. Hensikten med å rette ut Sjøgata var å gjøre den mer bilvennlig. På 80-tallet begynte bevaringskreftene å våkne, og en del aktive debattanter tok til orde for å ta vare på Aunegården og ikke minst Sjøgatas opprinnelige gateløp. Den “tause majoriteten” tok det som en selvfølge at de skulle rives. I 1984 viste trafikkplankontoret ved analyser at det ikke var nødvendig å rette ut gateløpet, og det bidro sterkt til at det ikke ble noen riving. Aunegården ble fredet i 1991.

Per Hareide plansjef i Tromsø kommune

FISKERIHØGSKOLEN

1995

Norges fiskerihøgskole er en egen institusjon som har fått plass øverst i Realfagsparsellen. Bygningen sto ferdig i 1995 og er tegnet av Steinsvik Arkitektkontor. Det er en høy og slank bygningskropp under et stort samlende saltak, der spesielt utformingen av bærekonstruksjonene i stål gir et ekspressivt uttrykk til bygningen. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=428&l=norwegian

KARMELITTKLOSTERET

1996

TIL NORGESMESTERE I FOTBALL TIL kom til cupfinalen, som de gjorde ti år tidligere, og møtte erkerival Bodø/Glimt på Ullevål. TIL vant 2-1 og ble norgesmestere for andre gang.

Karmelittnonnenes kloster “Totus tuus”, er tegnet av Lund & Slaatto Arkitekter ved Kjell Lund, og ligger i en skogkledd vesthelling på Tromsøya, med utsikt mot Sandnessundet og fjellene på Kvaløya. Karmelitterordenens sterkt innadvendte karakter forutsetter avsondrethet og ro, og dette kommer klart fram i organiseringen av de ulike funksjoner i klosteret og i anleggets form og materialbruk.

http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8_IL

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=343&l=norwegian

PARKGATA 17-19

1996

SPILLET OM TROMSØ Arkitektene Knut Eirik Dahl og Kjerstin Uhres prosjekt, “Spillet om Tromsø”, ble gjort på oppdrag av Tromsø Kommune, og var en strategisk mulighetsstudie for framtidig byutvikling i Tromsø. Prosjektet tok for seg strategiske områder på begge sider av Tromsøysundet, og viste alternative utviklingsmuligheter og utbyggingsprinsipper for disse områdene. Konklusjonen var at gjennom å forvalte disse arealene godt, har byen langt på vei de arealene som trengs for å møte veksten i havn og næring, og arealer som kan dekke behovet for sentrumsnær, bymessig boligbygging. Arbeidet med Spillet om Tromsø la grunnlag for et prinsippvedtak om arealdisponering langs Tromsøysundet, og dette ble brukt som grunnlagsmateriale til kommuneplanens arealdel. Prosjektet var inspirert av litteratur og spillteori, som er en matematisk teori som anvendes for å simulere atferd og valgsituasjoner for aktører som står overfor gitte handlingsalternativer, og hvor hensikten er å simulere komplekse prosesser og utviklingsforløp.

Parkgata 17-19 er tegnet av arkitekt Knut Eirik Dahl. Den 6-etasjes høye boligblokka ligger i sentrum av Tromsø like ved Kongeparken, et av byens største parkområder. Bygningen ligger i et kvartal med tilsvarende høy og lavere sentrumsbebyggelse, og fasaden følger formen på tomta. Blokka rommer leiligheter som hver vender mot flere himmelretninger og har fra en til tre terrasser. På vestsiden fremstår bygningen som et lukket volum. Fasaden mot gata er kledd med liggende panel av sibirsk lerk og har smale vindusbånd. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=111&l=norwegian

http://img.custompublish.com/getfile.php/834770.1308.brvdytdqdc/Byrapport%20for%20Troms%C3%B8,%20ss.%201-22. pdf?return=www.tromso.kommune.no

JEKTA SENTER

1997

SNØREKORD Snødybderekorden i Tromsø er fra 29.04.1997 med 240 centimeter.

Jekta senter, det som i dag er Jekta vest, er tegnet av Wilhelmsen Arkitektkontor. Kjøpesenteret er en videre utvidelse av bygningen fra 1983 som da huset Prix. Kjøpesenteret hadde over 14000m² forretningsareal.

http://www.nordlys.no/nyheter/article2389657.ece

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=343&l=norwegian

NERSTRANDA SENTER

1998

Röyksopp består av duoen Svein Berge og Torbjørn Brundtland som begge kommer fra Tromsø, og gruppen ble offisielt dannet i 1998. Året etter debuterte de med singelen «So Easy». Röyksopp fikk stor oppmerksomhet og kommersiell suksess med sitt første album Melody A.M. i 2001.

Nerstranda senter ble bygget i 1998 og er tegnet av AMB Arkitekter og John Kristoffersen Arkitektkontor. Senteret ligger sør i sentrum og har hovedinngang ut mot Strandtorget. Senteret har ca 12300m² butikkareal over tre etasjer, en kontoretasje og tre boligetasjer på toppen med 21 leiligheter. Etableringen av dette kjøpesenteret flyttet tyngdepunktet lenger sørover i sentrum. 95

POLARMILJØSENTERET OG POLARIA

http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B6yksopp

1998

Polarmiljøsenteret (nå Framsenteret) og Polaria er tegnet av JAF arkitektkontor og ligger sør for Tromsø sentrum ved sjøkanten. I Polarmiljøsenteret er de ulike fagmiljøene som bedriver forskning, miljøovervåking og rådgiving i forhold til polarområdene samlet. Polaria er et opplevelses- og informasjonssenter som samler inn og formidler kunnskap om polarområdene. Anlegget består av to bygninger, med forskjellig formgivning som reflekterer ulik funksjon. Polarmiljøsenteret er en langstrakt bygning som er tverrstilt i forhold til strandlinjen, med syv etasjer og en stram form. Polaria derimot har et sterk skulpturelt preg. Den karakteristiske formen spiller opp mot ideen om et arktisk landskap. Fem “isflak” er på vei til å skru seg opp på land.

SENTRUMSTANGENTEN

http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Polarinstitutt

1999

Sentrumstangenten går parallellt med sentrum sør for Tromsøbrua, og er en del av fylkesvei 862. Tunnelen er 1628 meter lang. Sentrumstangenten tar av fra Breivikatunnelen med rundkjøring inne i tunnelen, og kommer ut ved Polaria på sørsiden av sentrum. Langnestunnelen mot nordvest tar av fra Sentrumstangenten. http://no.wikipedia.org/wiki/Sentrumstangenten

PYRAMIDEN

NORSK POLARINSTITUTT FLYTTES TIL TROMSØ Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Miljøverndepartementet med ansvar for forskning, miljøovervåkning og kartlegging i polarområdene. Instituttet planlegger og gjennomfører ekspedisjoner i Arktis og Antarktis. Polarinstituttet bistår Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensningstilsyn, Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard som faglig rådgiver. Polarinstituttet er myndighetsorgan for oppfølging og gjennomføring av norsk miljølovgiving i Antarktis. Etter tidligere å ha vært lokalisert i Oslo, flyttet Norsk Polarinstitutt i 1998 inn i Polarmiljøsenteret (nå Framsenteret) i Tromsø.

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=121&l=norwegian

RÖYKSOPP STARTET

1999

Den opprinnelige møbelbutikken på Hungeren fra slutten av 80-tallet ble utvidet og ombygget til Pyramiden kjøpesenter i 1999. Senteret har 16000 m² butikkareal. 52

SPILLET OM TROMSØS VIKTIGSTE KONKLUSJON VAR “VEKST INNOVER” Spillet om Tromsø ble satt igang fordi byplankontoret ikke hadde redskaper til å takle byens omdanning, vekst og byspredning. Erik Øwre, som var ny byutviklingssjef, sa han ville gå av hvis ikke Spillet om Tromsø ble igangsatt. Spillets “A, B og C” kalte vi “utgravninger i den framtidige byen”. Vår påstand var at det er mulig at vi som forfattere kan bevege oss relativt fritt i fortid, nåtid og framtid, dersom vi får alle folk i tale. Spillet hadde som målsetning å undersøke delområder: ”Spillebrikken Strandveien”, som førte til Strandkanten, “Spillebrikken Stakkevollveien”, som førte til den lineære byutvikling, “Spillebrikken Brohodet”, og “Spillebrikken Fastlandet”. Det å

forstå de forskjellige bydelenes betydning og forandringskraft er kjempeviktig. Den store oppdagelsen var at Tromsø gikk fra å være en industriby og en fiskeriby, til å være et akademisk senter. Vi klarte å lage en form for strategi for byen ved sundet. Spillet la fram et sett av muligheter for tenkning.

Knut Eirik Dahl og Kjerstin Uhre er arkitekter og driver arkitektkontoret Dahl&Uhre, Dahl er også professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

2000

TVIBIT ETABLERT Tvibit er et ungdomshus i Tromsø for ungdom mellom 15 og 25 år, og er et sted for kulturproduksjon. Tvibit kom til gjennom sterke ønsker fra ungdom i Tromsø, etter at Brygga - Ungdommens hus ble endelig nedlagt i 1994. http://no.wikipedia.org/wiki/Tvibit

2000

STUDENTHUSET DRIV ÅPNER I BANGSUNDBRYGGA Studenthuset driv er eid av Studentsamskipnaden i Tromsø og drevet på dugnadsbasis av studenter. Etter en lang prosess åpnet studenthuset i Bangsundbrygga i 2000. Stedet har utmerket seg med et høyt aktivitetsnivå og dårlig økonomi. Leieavtalen løper ut i 2012, og studenthuset vil sannsynligvis flytte til Mackkvartalet. http://no.wikipedia.org/wiki/Studenthuset_driv http://www.driv.no/omlokalisering-av-studenthuset-driv-4511

SENTRUM TERRASSE

2002

TINGHUSET

INSOMNIA Insomniafestivelen er en årlig musikkfestival for elektronisk musikk og har blitt arrangert hver høst siden starten i 2002. Ved siden av Numusic i Stavanger og Ekkofestival i Bergen, er Insomnia den viktigste festivalen for elektonisk musikk i Norge. Etterhvert har festivalen begynt å booke artister fra andre sjangre.

Sentrum Terrasse ligger i Grønnegata midt i sentrum, ble bygget i 2002 og er tegnet av John Kristoffersen Arkitektkontor. Prosjektet fyller nesten et helt kvartal og er 10 etasjer høyt på det høyeste. Bygget inneholder kontorer og ca 2000 m² næringsareal i grunnetasjene og 78 leiligheter. Sentrum Terrasse er ett av de mest omdiskuterte prosjektene i Tromsø de siste ti årene.

http://en.wikipedia.org/wiki/Insomnia_Festival

2003

EUROPAN 7 EUROPAN er en organisasjon med hovedsete i Paris og nasjonale forgreninger i 19 europeiske land som jobber for å fremme nye ideer og visjoner for utviklingen av våre byer. Hvert tredje år lanseres konkurransen på mer enn 60 forskjellige tomter i hele Europa. I 2007 var Stenberg-tomta i Kroken åsted for konkurransen. Prosjektet “Lights in Tromsø” av spanske Exe Arquitectos vant. Det ble jobbet med å få realisert prosjektet en stund, men det har blitt lagt på is.

Tinghuset i Tromsø er tegnet av Bergersen Arkitekter og Lusparken Arkitekter, og ligger i utkanten av Tromsø sentrum, like ved Tromsøbrua. Bygningen er i tre etasjer med sokkel. Fasaden har store glasspartier, både mot vrimlehallen og rettssalene, noe som er i tråd med ønsket om å skape et visuelt åpent tinghus. Både Nord-Troms tingrett, Hålogaland lagmannsrett og statsadvokatene i Troms og Finnmark har tilhold i bygningen. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=113&l=norwegian

http://www.tromso.kommune.no/europan-7-europeisk-arkitektur-og-byplankonkurranse.121294.no.html

100

TEORIFAGBYGGET

2004

Teorifagbygget er det sist oppførte og det største på universitetsområdet, med et bruttoareal på omlag 40 000 m2 (inkludert nye magasiner for Statsarkivet). Arkitekter er Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor. Bygningsanlegget er organisert i 6 hus som er bundet sammen med en stor og kraftig søylerekke med tak, utført i betong. Den følger aksen gjennom bygningen og kommer ut over hovedinngangene, nærmest som en baldakin.

BUKTAFESTIVALEN Musikkfestivalen Bukta arrangeres hver sommer i Telegrafbukta i Tromsø. Buktafestivalen er en ideell stiftelse, alt overskudd som festivalen generer brukes til å utvikle den videre. http://www.bukta.no/2010/01/5/om_buktafestivalen http://no.wikipedia.org/wiki/Buktafestivalen

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=412&l=norwegian

101

FOKUSKVARTALET

2005

Tromsø byforums folkemøte om sentrumsplanen i februar 2005 ble startskuddet til Byutviklingens År. Folkemøtet kom i stand med bakgrunn i en erkjennelse av at utkast til sentrumsplan datert 18.10.04 ikke burde vedtas pga store mangler. Planutvalget i Tromsø kommune fattet deretter vedtak om å etablere ”Byutviklingens År” som en slags “timeout” i byutviklingen. Det ble et år spekket med oppmerksomhet på byutvikling som tema gjennom utstillingen Tromsø x-files, kronikker, tekster, seminarer, byvandringer, folkemøter og en sluttrapport som oppsummerte det hele. Tromsø x-files var en utstilling i rådhuset der kommende byggeprosjekter i sentrum ble vist fram av de ansvarlige arkitektene. Byen Tromsø ble presentert på arkitekturbiennalen i Venezia i 2006 - verdens mest omfattende og betydningsfulle arkitekturarrangement, blant annet på grunn av byutviklingens år.

Fokuskvartalet stod ferdig i 2005, og er tegnet av HRTB Arkitekter. Komplekset som inneholder rådhus, bibliotek og kino, ligger inntil Grønnegata - byens mest trafikkerte gate. Mens bibliotek og kino har sine publikumsinnganger fra Grønnegata, ligger rådhusets hovedinngang mot Torgallmenningen. Kulturhuset fra 1984 og rådhuset ligger langs allmenningens sørside, og området har slik en sterk offentlig karakter. De tre hovedfunksjonene er forbundet med et sammenhengende innvendig gangareal. Bibliotekets glasskledde fasader og spesielle takform er sentrumsområdets mest karakteristiske bygning, som den har vært det siden den ble bygd som kino på begynnelsen av 1970tallet. Den gjennomgikk imidlertid en sterk forvandling i prosessen mot ny bruk. De tette veggene og alt innvendig ble revet, kun takskallet og de fire støttepunktene stod igjen. Det gamle rådhuset ble også fjernet for å gi plass til et rasjonelt rådhusanlegg.

http://www.tromso.kommune.no/oppsummerer-byutviklingens-ar.4544304-121025.html http://img8.custompublish.com/getfile.php/834649.1308.vpsdurtrst/Byutviklingens%20%C3%85r%20-%20BY05%20%28PDF%29,%20 15MB.pdf?return=www.tromso.kommune.no

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=330&l=norwegian

102

HÅLOGALAND TEATER

BYUTVIKLINGENS ÅR

2005

NELSON MANDELA BESØKER TROMSØ 46664 er en serie med veldedighetskonserter for kampen mot AIDS spilt til ære for Nelson Mandela. I juni i 2005 ble det arrangert en “46664 arctic”-konsert på det som senere ble kalt Mandelasletta på den gamle fyllinga i Tromsdalen. Nelson Mandela var tilstede og holdt en tale hvor han utnevnte Tromsø til første 46664 ambassadørby.

Hålogaland teaters bygning ligger ved sjøkanten i sørlige del av Tromsø sentrum, og er tegnet av Vulkan arkitekter. Den mørke, renskårne bygningen, med scenetårnet som et vertikalt høyt element som hever seg over det horisontale lavere volumet, er godt synlig for alle som kommer sørfra mot byen. Den mørke, glasserte teglsteinen som er brukt i fasadene gjør at den halvblanke overflaten på avstand varierer i farge med skiftende lys og værforhold fra svart til sølv, fra matt til blankt. Hålogaland teater ble etablert allerede i 1971 som det første regionteater i Norge og det første profesjonelle teater i Nord-Norge. Teatret er i dag både et teater for Tromsø by og et regionteater med mye turnevirksomhet i landsdelen. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=329&l=norwegian

BYUTVIKLINGENS ÅR VAR ET RADIKALT EKSPERIMENT Bakgrunnen for “Byutviklingens År” var misnøye med den nye sentrumsplanen, og det ble bestemt at vi skulle ta en “timeout” i et år, og ha en bred diskusjon om hva vi vil med sentrum. Til utstillingen “Tromsø x-files” fikk vi nesten alle byens arkitekter til å vise hva som lå på tegnebordene. Det var for mange et relativt sjokkerende møte med framtida. Det var også kronikker i Nordlys i hver uke i 40 uker, hvor stemmer som vanligvis ikke uttaler seg om byutvikling kom til orde. Ideen om kystens hus og nordområdemuseum ble begge lansert her. Forskeren John Pløger mener at Tromsø ikke er bevisst

sin egen radikalitet i denne åpne tilnærmingen til byplanlegging.

Knut Eirik Dahl og Kjerstin Uhre er arkitekter og driver arkitektkontoret Dahl&Uhre, Dahl er også professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

103

TOMASJORDNES

2006

Tomasjordnes er et nytt boligområde i Tromsø som etter planen skal bestå av 650 boliger når det er ferdigstilt. Involverte arkitekter er blant annet Borealis arkitekter og Acona Technopole. Pir 1-3, og lamell 1 og 2 sto ferdig i 2006, og nå er også pir 4-5 og lamell 3-4 bygget. Pirene har på det meste 7 etasjer og er boliglameller som ligger på tvers av strandlinjen og som stikker delvis ut i vannet, enten på påler eller på nye fyllinger. To av pirene har et bearbeidet uterom mellom seg. Lamellene ligger innenfor pirene på den andre siden av en ny vei, enten i forlengelsen av pirene eller på tvers av dem. En barnehage er også bygget i området. Noen av boligblokkene er satt sammen av ferdige volummoduler i tre som ankom sjøveien fra Estland. http://www.borealisark.no/prosjekt.php?pid=6&kid=1

104

BYPORTEN

2006

Byporten er et bolig- og næringsbygg som fyller store deler av brohodekvartalet i sentrum. Bygget er tegnet av Borealis Arkitekter. Bygget ligger midt på Tromsøbruas akse, og er derfor veldig eksponert for alle som ankommer byen denne veien. Hovedgrepet ved prosjektet er at bygningsmassen er lav i bruaksen, og man derfor kan se fra brua inn i kvartalet og inn i byen. Prosjektet er omstridt og har vært mye diskutert. http://www.borealisark.no/prosjekt.php?pid=1&kid=2

105

BREIVANG VGS

2007

Breivang videregående skole ligger i en østvendt skråning like sør for universitetsanlegget. Skolen er tegnet av Contur arkitektur og design. Bygningen er plassert og utformet slik at den åpner seg med store glassflater mot øst og sør. Anlegget består av tre rektangulære blokker som delvis er skåret inn i hverandre. Dette gir et storlinjet, men samtidig komplekst og rikt ytre uttrykk.

DØGNVILL Døgnvillfestivalen er Nord-Norges største musikkfestival og arrangeres årlig i Tromsø. Konsertene spilles på Valhall. I 2010 var det mer enn 35000 besøkende på festivalen. http://www.dognvill.no/?page=117

http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=376&l=norwegian

106

STRANDKANTEN

Strandkanten er et nytt boligområde like sør for sentrum, beliggende på en tidligere industritomt langs Tromsøysundet. Dette området er en viktig del av byens utviklingsstrategi, der en konsentrert vekst innenfra vil styrke aktiviteten i sentrum og redusere behovet for transport. Området ble foreslått utviklet til boliger i “Spillet om Tromsø” fra 1996. Når det er ferdig utbygd vil hele området inneholde 900 boliger fordelt på på 88 dekar. Utbyggingsplanen konsentrerer seg om å opparbeide utearealer av høy kvalitet samt opprettholde en høy tetthet. I 2007 sto område III ferdig, med 70 ° N Arkitektur som arkitekt. K9 i området V, også av 70 ° N Arkitektur, ble ferdig i 2009. I tillegg til område III, har byggingen også blitt startet i område II, IV, VII og VIII, med bygninger av forskjellige arkitekter som Dahl + Uhre Arkitekter, Boarc, Voll Arkitekter og Code: Arkitektur så vel som 70 ° N Arkitektur.

2007

TROMSØ BLIR NORGES SØKERBY TIL OL I 2018 I Norge var det tre arrangører som konkurrerte om å bli Norges søkerkandidat til vinter-OL i 2018. Disse var Lillehammer/Oslo, Trondheim og Tromsø. I 2007 besluttet Idrettsstyret ved Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité at Tromsø skulle bli Norges kandidat. http://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_2018

2007

TØNSNES REGULERES TIL HAVNE- OG INDUSTRIOMRÅDE Det nye havne- og industriområdet ligger en mil nord for Tromsø sentrum og representerer betydelige arealreserver for Tromsø Havn. Området skal utvikles for å betjene det maritime markedet knyttet til utviklingen i nordområdene, i første rekke petroleumsaktivitet. Det nye havneavsnittet skal være et supplement til Breivika havneområde, og skal dekke funksjoner som ikke søkes lagt til Breivika. Planlagt byggestart for ny industripark og dypvannskai er i 2012.

http://www.archdaily.com/5695/strandkanten-70%C2%BAn-arkitektur/

http://www.tromso.havn.no/no/forretningsstrategi-/forretningsutvikling/grotsund/

107

PASSIVHUS STORELVA

2008

Prosjektet i Storelva i Tromsø består av syv boenheter i rekke, og er tegnet av Steinsvik Arkitektkontor. Boarealet er fordelt på tre plan med en privat takterrasse. Det er i stor grad arbeidet med å prøve ut passivhuskonseptet fra i-BOX som rekkehus, og energi- og miljøaspektet har veid tungt. Satt sammen til en lang rekke blir bygningskroppen svært kompakt, noe som bidrar til å redusere varmetapet, og holder energinivået på et oppsiktvekkende lavt i nivå i norsk sammenheng. Kontoret ferdigstilte i 2005 prototypen i-BOX 120, et selvbygger- og læringsprosjekt hvor arkitektene benyttet anledningen til å utvikle et konsept for en lufttett, fuktsikker og kuldebrofri ytterveggskonstruksjon basert på massivtre. Tilsvarende passivhus er også bygget i Doktordalen på Tromsøya.

TROMSØS OL-KANDIDATUR TREKKES I september 2008 ble det gjennomført en kontrollrapport av Veritas som viste at de statlige utgiftene ville bli dobbelt så høye som arrangørene hadde budsjettert. Tromsø 2018 hadde siden Brennpunkt-dokumentaren “Bak lukkede dører - spillet om et OL” i februar 2008 slitt med lav oppslutning i befolkningen, og kultur- og kirkeminister Trond Giske uttalte at det er opp til idretten å bestemme skjebnen til OL. I oktober ble det besluttet at NIF skulle trekke søknaden om Tromsø som OL-kandidat. 9 av 12 representanter i idrettsstyret stemte for å trekke søknaden. http://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_2018

http://www.arkitektur.no/?nid=87482

108

GYLLENVANG BARNEHAGE

2008

Gyllenvang er en av seks kommunale barnehager av samme type som ble bygget i 20072008. Barnehagene er tegnet av 70˚ Nord som vant arkitektkonkurransen. Barnehagene har en enkel grunnplan hvor fire baser er knyttet sammen langs en felles innegate. Basene har dreibare skillevegger som gjør at planløsningen kan varieres. 109

FAGERENG

2008

Fagereng boligområde ligger på sørvestre del av Tromsøya. Området er totalt 150 dekar. Reguleringsplan ble utarbeidet i samarbeid med grunneierne, og ble godkjent i 1997. Det er bygd ca 700 boliger, fordelt på eneboliger, kjedehus, rekkehus og leilighetsbygg. Barlindhaug sto for byggingen av de 400 boliger. Borealis Arkitekter tegnet de fem lamellblokkene. Fagereng barneskole sto ferdig i 2006 og er tegnet av Arkitektlaget. http://www.barlindhaug.no/showarticle.aspx?ID=1400 http://www.alaget.no/prosjekter-vis.php?idx=7#

FINANSKRISE Høsten 2008 brøt deler av det internasjonale finansmarkedet fullstendig sammen, da mange av verdens største forretningsbanker kviet seg for å låne hverandre penger. Krisen hadde sitt utspring i at prisen på mange gjeldspapirer, særlig knyttet til det amerikanske boligmarkedet, hadde blitt for høy - en typisk finansboble. En alvorlig lavkonjunktur i de fleste industrialiserte land startet. Norge, og spesielt Nord-Norge, slapp relativt billig unna, men opplevde blant annet en nedgang i byggeaktiviteten. no.wikipedia.org/wiki/Finanskrisen_2007–2010

110 BRANNSTASJONEN

2009

UNIVERSITETET FUSJONERES MED HØGSKOLEN

2010

BORETTSLAG KONKURS

Brannstasjonen ligger i Kullkransvingen, langs Stakkevollvegen nord for sentrum. Anlegget er tegnet av Stein Halvorsen arkitekter, som vant arkitektkonkurransen. Den nye brannstasjonen erstatter de gamle stasjonene i sentrum og i Tromsdalen. Bygget er delt i to horisontale lag, med hver sin hovedfunksjon og med adkomst fra hver sin kant av bygget. Den nederste, mest industrielt pregede delen inneholder blant annet garasjer for kjøretøyer. Her står brannbilene klare bak store glassporter, som på utstilling. Den øverste delen inneholder arealer for mannskapene, er kledd i orange gjennomskinnelig kanalplast og har et lettere preg. Branntårnet, anleggets eneste vertikale element, er forbundet med hovedbygningens andre etasje. Tårnet står lengst ut mot Stakkevollvegen og danner en dialog med sementsiloen på andre siden av veien. 111

K1 STORHANDEL

Tomasjord Amfi borettslag gikk konkurs i 2010 på grunn av på grunn av forhold relatert til etableringen av borettslaget i 2006. Det var blant annet høy kontraktssum og misvisende informasjon til kjøperne om framtidige felleskostnader. Andelseierne mistet sine innskudd. Tomasjord Amfi er et stort borettslag i Tromsø-sammenheng, med totalt 156 boliger. Konkursen i borettslaget er landets største, der anslaget for felles innskudd og gjeld nærmer seg 300 millioner kroner. Hamnatoppen borettslag gikk konkurs året før. http://www.itromso.no/nyheter/article397044.ece http://www.nbbl.no/aktuelt-fra-nbbl/ID/14504/Borettslag-konkurs-i-Troms

2011

OLJEPLATTFORM I BREIVIKA HAVN Oljeriggen Polar Pioneer lå i Breivika havn noen uker på våren for å utføre nødvendig vedlikehold og reparasjoner. Riggen hadde vært på boring på Skrugardfeltet nord for Finnmarkskysten, og skulle brukes på Skarvfeltet utenfor Helgelandskysten. Det er første gang siden 1980 byen har hatt besøk av en oljerigg.

Det nye kjøpesenteret K1 storhandel ligger på tomta til det gamle Farmen kjøpesenter, som nå er revet. Nybygget har et areal på totalt 45.000 kvadratmeter hvorav 30.000 kvadratmeter fylles av butikker. Kjøpesenteret inneholder hovedsaklig store butikker som tradisjonelt har holdt til i egne bygg utenfor sentrumsområdet.

http://www.nordlys.no/kronikk/article5622217.ece http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7536623

2011

ARKITEKTURENS ÅR Norske Arkitekters Landsforbunds 100-årsjubileum markeres med Arkitekturens År. Markeringen foregår i form av publikumsrettede prosjekter i hele landet. I Nord-Norge, og særlig i Tromsø, har det vært mange arrangementer: Konferansen ”Landscapes in Change”, “Tromsø åpne hus”, “Spireboks”, “Geriljahager”, “film+arkitektur”, “Urban natur”, “Hovig i nord”, “Pecha Kucha Night”, “Hvor går Tromsø?”. http://www.arkitektnytt.no/nord-norge-paa-banen-i-arkitekturens-aar

2011

LANDSKAPSARKITEKTURUTDANNING I TROMSØ I samarbeid med Universitetet i Tromsø starter AHO opp et nytt videreutdanningstilbud i landskapsarkitektur. Studiet er rettet mot ingeniører og sivilingeniører, samfunnsvitere, landskapsarkitekter og arkitekter som jobber med by- og landskapsplanlegging i privat eller offentlig sektor i Nord-Norge. Studiet skal gi deltagerne en forståelse av de særegne utfordringene i nordlige og arktiske byer og landskap. Undervisningen tilbys ved Universitetet i Tromsø, mens AHOs Institutt for urbanisme og landskap er faglig ansvarlig for studiet. Den arkitekturfaglige og landskapsteoretiske kompetansen kommer fra AHO, mens de naturvitenskapelige og samfunnsfaglige komponenter av studiet kommer fra Universitetet i Tromsø. http://www.arkitektnytt.no/nord-norge-paa-banen-i-arkitekturens-aar

2011

PARLAMENTARISME INNFØRT I 2011 innføres parlamentarisme som styringsform i Tromsø kommune. Ordningen med organisering etter formannskapsmodellen, som byen har vært styrt etter siden formannskapsloven ble innført i 1837, erstattes med en byregjering. Der skal en byrådsleder og fem byråder for henholdsvis 1) finans og næring, 2) utdanning, 3) kultur og idrett, 4) helse og omsorg og 5) byutvikling styre i stedet for formannskapet der rådmannen har iverksatt vedtakene. Den første byregjeringen ledes av byrådsleder Øyvind Hilmarsen. Han vil stå ansvarlig overfor kommunestyrets 43 representanter, og kan avsettes om han mister kommunestyrets tillit. Ordføreren blir ikke lenger kommunens fremste politiker.

2011

PERMANENT SETE FOR ARKTISK RÅDS SEKRETARIAT De åtte medlemslandene i Arktisk råd er enige om å gjøre Tromsø til permanent sete for sekretariatet. Arktisk råd ble etablert i 1996 og består av de åtte landene rundt Arktis: USA, Canada, Russland, Norge, Sverige, Island, Finland og Danmark/Grønland og representanter fra urfolksorganisasjoner. Den regionale samarbeidsorganisasjonen er et forum for samarbeid innen bærekraftig utvikling, fra økonomi og miljø til hvordan en best kan legge til rette for de sosiale behovene til befolkningen i nordområdene. Det midlertidige sekretariatet har siden 2007 vært plassert hos Norsk Polarinstitutts hovedkontor i Framsenteret i Tromsø. http://www.npolar.no/no/om-oss/nyheter/arkiv/2011/2011-05-13-arktiskraad.html

2011

AKER SOLUTIONS ETABLERER INGENIØRKONTOR Aker Solutions skal etablere et stort ingeniørkontor i Tromsø som et ledd i selskapets strategi for Nord-Norge. Det nye kontoret skal samle kompetanse og ekspertise knyttet til nordområdene. Kontoret vil arbeide med ingeniøroppgaver knyttet til nye feltutbygginger samt vedlikeholds- og modifikasjonsprosjekter på norsk sokkel og i resten av verden. Kontoret kan få 200-300 ansatte i løpet av tre til fem år. Etableringen vil ha store ringvirkninger både for Tromsø-regionen og for landsdelen. http://www.akersolutions.com/en/Global-menu/Media/Press-Releases/All/2011/Aker-Solutions-satser-i-nord/

2012

MACK ØLBRYGGERI FLYTTER Mot slutten av 2012 vil Mack Ølbryggeri flytte produksjonen fra Tromsø sentrum til nye fabrikklokaler i Nordkjosbotn.

JEKTA STORSENTER

2013

Jekta øst og Jekta vest bygges sammen til et nytt gigantisk kjøpesenter som vil stå ferdig i 2013. Det nye senteret er tegnet av AMB arkitekter. Jekta Storsenter vil inneholde 150 butikker fordelt på ca 64.000 m². Når senteret er ferdig vil det være mer handelsareal på Langnes enn i sentrum, og omsetningen vil også være høyere. http://www.jekta.no/byggeweb/galleri.html

KRÆMER BRYGGE?

2013

Den nye kommunedelplanen for Stakkevollveien-Tromsømarka åpner for en fullstendig omdanning av industriområdet langs Stakkevollveien til en ny bydel med boliger langs sjøsida, forretninger og kontorer. I tillegg blir det grøntarealer, bedre trafikkløsninger og promenade. Ett av de største prosjektene som planlegges nå er Kræmer Brygge, som består av boliger i blokker på utfyllinger i sundet, samt arealer for butikker, restauranter, torg, barnehage, lekeplass og store uteområder. Planlagt byggestart er 2012-2013. http://www.itromso.no/nyheter/bt_web_itromso/article338903.ece

MEIERIKVARTALET?

2013

Meierikvartalet er planlagt som et kjøpesenter og hotell på 15000 m² fordelt på åtte etasjer. Planlagt ferdigstillelse er i 2013. AMB Arkitekter har tegnet prosjektet. http://www.nordlys.no/nyheter/article5792921.ece

MELANGE HOTELL?

2013

Ved Strandtorget mot sjøen foreligger det planer om å bygget et hotell på 12 etasjer med 250 rom. I dette hotellet er det planlagt konferansesal med plass til 1.000 deltakere. Ifølge planene skal hotellet kunne åpne i 2013. Arkitekt Niels Torp har tegnet hotellet. http://www.nftr.no/wp-content/uploads/2011/05/110415-Sentrumsl%C3%B8ftet.pdf

KYSTENS HUS?

2013

Kystens hus skal erstatte Samvirkegården (Domus-bygget). Prosjektet skal inneholde virksomheter som er relatert til mat, opplevelser og næringsutvikling. Ifølge planene skal Kystens hus står ferdig i 2013. 70˚ Nord har tegnet prosjektet. http://www.nftr.no/wp-content/uploads/2011/05/110415-Sentrumsl%C3%B8ftet.pdf

TEKNOLOGIBYGGET

2014

Universitetets nye teknologibygg er ferdig prosjektert og vil påbegynnes i 2012 og er planlagt ferdigstilt i 2014. Bygget er tegnet av Arkitektstudio. Byggets 8200m² skal gi rom til 560 studenter og over 200 ansatte. UiT har bedt om å få igangsette utvidelsen av Medisin- og helsebygget, men har ikke fått bevilgninger fra regjeringen til dette.

SJAKK-OL Den internasjonale sjakkongressen avgjorde at Tromsø får arrangere sjakk-OL i 2014. Regjeringen har stilt 70 millioner kroner til disposisjon for å få begivenheten til Tromsø. Den bulgarske byen Albena var eneste motkandidat. Planen var at sjakk-OL i 2014 skulle arrangeres i den nye, planlagte havneterminalen på Prostneset, men brudd i forhandlingene med riksantikvaren har utsatt bygging av terminalen. Et alternativ er å arrangere sjakk-OL i lokalene til bilbutikken Biltrend i Tromsdalen.

http://www2.uit.no/ikbViewer/page/nyheter/artikkel?p_document_id=259171&p_dim=88205

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7763690

STRANDGATAKVARTALET?

2014

I Strandgata foreligger det planer om et forretningsbygg på 5.000 m² med handel på gateplan og kontorlokaler i de øverste etasjene. Takflatene er tenkt utnyttet til parkanlegg. Arkitekt er Acona Technopole. http://www.nftr.no/wp-content/uploads/2011/05/110415-Sentrumsl%C3%B8ftet.pdf

NYTT POLITIHUS?

2014

Statsbygg har kjøpt Stakkevollveien 7b til 9 i Tromsø og er i gang med planleggingen av nytt politihus. Det nye politihuset vil dermed bli liggende skrått overfor den nye brannstasjonen. Målet er at politihuset skal stå ferdig i 2014. http://www.statsbygg.no/Aktuelt/Nyheter/Tomt-for-nytt-politihus-i-Tromso/

KJØPESENTRENE VIL OVERTA GÅGATAS ROLLE I BYEN Kjøpesentre kan ha både positive og negative konsekvenser for en by, men er uansett en sterk byformende kraft. Kjøpesentrene har kommet for å bli, men de er hele tiden i utvikling, og vil se annerledes ut i framtiden.

KJØPESENTRENE SKAPER OMDISKUTERTE, SEMI-OFFENTLIGE BYROM

Kjøpesentrene vil ta over mange av de rollene gågatene har hatt i norske byer.

Kjøpesentrene skaper en type semi-offentlige byrom som er svært omdiskuterte. Disse byrommene er privateide og regulerte, men oppleves nærmest som offentlige uterom. Reguleringen av disse rommene er en forutsetning for at de er trygge og behagelige steder å ferdes. Ofte skaper sentrene attraktive, befolkede rom der de ellers ikke finnes.

Peter Hemmersam er arkitekt og førsteamanuensis ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Han har skrevet Ph.D-avhandlingen “Fra shoppingcenter til by - en undersøgelse af det integrerede shoppingcenter” 59

PROSTNESET TERMINAL?

2014

Tromsø Havn har i lang tid jobbet med planer for modernisering av havna, og planene har inkludert både opprydding av forurenset havbunn, utvidet kaistruktur og bygging av et terminalbygg med «flyplasstandard». Prostneset er et svært viktig knutepunkt, og hvert år tar Prostneset imot ca 1,2 millioner reisende fordelt på Hurtugruten, hurtigbåtene, cruisebåter og ulike bussreiser. Terminalbygget er planlagt til 3.000 kvm, og er tenkt å bestå av både kontorlokaler, forretninger og servicefunksjoner. Anlegget er tegnet av Space Group i samarbeid med West 9, etter en arkitektkonkurranse. Byggestart for terminalbygningen er planlagt i 2012, med ferdigstillelse i 2014. Prosjektet kan bli utsatt på grunn av innsigelse fra riksantikvaren. http://www.nftr.no/wp-content/uploads/2011/05/110415-Sentrumsl%C3%B8ftet.pdf

MACK-KVARTALET? Mack flytter i 2012 produksjonen sin til Nordkjosbotn, og tomta til den gamle fabrikken vil bli gjenstand for massiv utvikling. Et stort kjøpesenter, nordområdemuseum og hotell er planlagt. Utbygger vil forlenge Musèparken ned til sundet ved å legge et lokk over Storgata. Acona Technopole har tegnet planene.

VERVET? Det tradisjonsrike skipsverftet skal flytte ut av sentrum, og på verftstomta mellom Tromsøbrua og Skansen planlegges det utvikling av handel, kontor, hotell og bolig innenfor en ramme på 60.000 m². Arbeidet med prosjektet startet i 2001, og Acona Technopole har ledet arbeidet siden 2008. Tromsø kommune stilte krav om at prosessen skulle være åpen og tilrettelagt for offentlighet og medvirkning, og “Åpen runde” ble gjennomført en mulighetsstudie for alternative strategier for området utført av inviterte arkitektkontorer. Resultatet av dette arbeidet ble stilt ut i Rådhuset i 2009. Arbeidet med reguleringsplanen for eiendommen startet i 2010. http://www.vervet.no/?page_id=2

GULLEGGET? I 2010 ble planene for Tromsøs nye storstue presentert. Planene består blant annet av innendørs idrettsanlegg med fotballarena for TIL, badeland og næringspark, og er tenkt plassert på den gamle søppelfyllinga i Tromsdalen. Acona Technopole var ansvarlige for utformingen av forslaget. På grunn av blant annet tomtespørsmål og økonomiske og eierskapsmessige forhold har planene stått stille en stund, men sterke krefter jobber fortsatt for å få realisert planene. Et alternativ til Tromsdalen er å legge fotballstadion på en fylling i sundet utenfor Mack-kvartalet.

IKEA? I 2011 kunngjorde IKEA sin interesse for etablering av et nytt varehus i Tromsø kommune. Samtidig ble det også presisert at Tromsø er det eneste alternativet for varehusetablering i Nord-Norge. Verken lokalisering eller åpningsdato er fastsatt.

STRANDBYEN? Strandbyen er en ny bydel planlagt av Lund Hagem Arkitekter på vegne av Veidekke Eiendom / Einar Sørensen. De ser for seg at bydelen skal kunne utvikles over en periode på 10-15 år, og at den vil kunne romme 2500 til 3000 nye boliger, næringsvirksomhet og småbåthavn. Strandbyen skal tilknyttes infrastrukturen ved at det etableres et nytt planskilt veikryss mellom E-8 og Solstrandveien ved Isbjørnveien. Det etableres i tillegg gangbroforbindelser mellom eksisterende bolig- og næringsområder og Strandbyen. Eksisterende områder får gjennom dette tilgjenglighet til strandsonen som i dag er blokkert av E-8. Det planlegges etablert båtforbindelse til Dampskipskaia med rute-/taxibåt. Den nye bebyggelsen er foreslått i fra 3 til 6 etasjer med eget parkeringsdekke under bebyggelsen. Den nye bebyggelsen vil bli oppført på utfylte masser og peler. Prosjektet er illustrert med tre ulike scenarier for bygningsstruktur. http://strandbyen.no/media/Strandbyen_Prospekt.pdf

“Hvor går Tromsø?” er laget av Amund Schweder, Anniken Romuld, Anne Cathrine Arnesen og Erling Steenstrup. Prosjektet er finansiert av Tromsø Kommune med midler fra Framtidens Byer. Prosjektet er en del av Arkitekturens år 2011. Takk til: Gudmund Sundlisæter, Berit Steenstrup, Trygve Hardersen, Trine Holm, Hanne Hammer Stien, Nina Mathisen, Heidi Bjøru, Sveinulf Hegstad, Gro Stokke, Maren Thorstensen, Marit Trana, Marit Engseth og NRK Troms og Finnmark v/ Nina Einem og Jørn Inge Johansen. Intervjuobjekter: Einar Niemi, Bodil Ruud, Erling Steenstrup, Ingebjørg Hage, Hallvard Tjelmeland, Narve Fulsås, Unni Grøneng, Per Hareide, Knut Eirik Dahl, Peter Hemmersam. 61