Langnes returstasjon by Amund Schweder

LANGNES RETURSTASJON en undersøkelse i lokalisering, utforming og programmering av ny returstasjon for avfall på Langnes i Tromsø

plankontoret, byutvikling, tromsø kommune amund schweder, november 2010

innholdsfortegnelse

prinsipper

koblingen forbruk -avfall arealbruk og fleksibilitet anleggets omfang hva kan en returstasjon være? designstrategi referanser

5 6, 7 8, 9 10, 11 12, 13 14-17 18, 19

langnesområdet

21 22 23 24 25 26 27

skisserte forslag

29 30 31 32 33

ortofoto Tromsø 1:50000 ortofoto Langnes 1:7500 kart Langnes 1:7500 kart Langnes med planlagte bygg og veier 1:7500 kart Langnes med planlagte bygg og veier og foreslåtte tomter 1:7500 ortofoto Langnes med foreslåtte tomter 1:7500

tomt#1 vurdering og beskrivelse tomt#1 situasjonsplan 1:3000 tomt#1 situasjonsplan 1:500 tomt#1 modellbilder tomt#2, forslag#1 vurdering og beskrivelse tomt#2, forslag#1 situasjonsplan 1:3000 tomt#2, forslag#1 situasjonsplan 1:500 tomt#2, forslag#1 plan parkeringsetasje 1:500, snitt 1:500 tomt#2, forslag#1 modellbilder

34 35 36 37 38, 39

tomt#2, forslag#2 vurdering og beskrivelse tomt#2, forslag#2 situasjonsplan 1:3000 tomt#2, forslag#2 situasjonsplan 1:500 tomt#2, forslag#2 snitt 1:500 tomt#2, forslag#2 modellbilder

40 41 42 43 44, 45

tomt#3 vurdering og beskrivelse tomt#3 situasjonsplan 1:3000 tomt#3 situasjonsplan 1:500 tomt#3 modellbilder

46 47 48 49

tomt#4 vurdering og beskrivelse tomt#4 situasjonsplan 1:3000 tomt#4 situasjonsplan 1:500 tomt#4 modellbilder

50 51 52 53

prinsipper Returstasjoner slik vi kjenner dem i dag er en relativt ny oppfinnelse. De har oppstått som et resultat av kombinasjonen større avfallsmengder og større behov/vilje til å behandle avfallet. Mange slike anlegg bærer preg av å være lite påkostede “minimumsløsninger” av midlertidig karakter, plassert på uattraktive arealer. Noen grunner til dette kan være stigmatisering av avfall, dårlig økonomi i kommunene og akutte behov som skal avhjelpes. Det er behov for å utvikle returstasjonen som anleggstype - både når det gjelder utforming, logistikk, estetikk og programinnhold. Returstasjoner burde planlegges som mer permanente anlegg og finne sin naturlige plass og funksjon i byen. De kan kombineres med andre programmer og de kan være fleksible med mulighet for forskjellig typer bruk. Det burde også utvikles bedre måter å utnytte avfallet som blir levert på slike stasjoner, gjerne på stedet. Myndighetene burde strebe etter å være forbilledlige byggherrer også når det gjelder avfallsanlegg.

koblingen forbruk-avfall Langnes vil snart passere Tromsø sentrum både når det gjelder handelsareal og omsetning. Området er også et viktig senter for logistikk og lagervirksomhet i Tromsø. Handelsvirskomheten på Langnes er i all hovedsak bilbasert. Veksten i detaljhandelen kommer som følge av befolkningsvekst og økt forbruk, som igjen resulterer i mer avfall. Returstasjoner for innsamling av grovavfall er et relativt nytt fenomen, og har oppstått på grunn av større avfallsmengder og større vilje/strengere krav til å håndtere avfall på en ordentlig måte. Det er også et uttalt mål fra myndighetenes side å redusere avfallsmengdene, selv om lite blir gjort i praksis for å oppnå det. Den sentrale beliggenheten, de gode infrastrukturelle forholdene og det at Langnes er Tromsøs viktigste sted for logistikk, lagring og distribusjon av forbruksvarer (som blir til avfall) gjør Langnes til et naturlig sted å plassere en returstasjon. Dette er et sted folk bruker, og et besøk på en returstasjon kan derfor kombineres med andre ærender i området. En returstasjon vil i all hovedsak være bilbasert - akkurat som alt annet som foregår på Langnes. På Skattøra driver Tromsprodukt en bruktbutikk i REMIKS sine lokaler. Der selger de bruktartikler som enten doneres til butikken, eller som hentes ut av avfallet som blir kastet på returstasjonen der. Problemet med denne butikken er at den ligger veldig usentralt og isolert til. Kundene er enten brukere av returstasjonen eller folk som kommer ens ærend for å besøke butikken. På Langnes vil en slik butikk ha helt andre forutsetninger for å tiltrekke seg kunder og drive lønnsomt. Her vil man befinne seg i Tromsøs mest aktive handelsområde hvor folk kjører mellom kjøpesentre og varehus på jakt etter nyttige og unyttige ting. En populær bruktbutikk, kanskje kombinert med andre tilbud til publikum, vil gjøre returstasjonen til noe mye mer enn bare et industrielt avfallsmottak. En god bruktbutikk vil også tilføre handelsområdet noe som ikke finnes der fra før.

KONSUM

kassasjon

distribusjon

PRODUKSJON

arealbruk og fleksibilitet En returstasjon er arealkrevende, med store flater av asfalt, betong eller liknende. Disse flatene skal først og fremst tjene returstasjonens hovedformål som er inn/ut-kjøring av privatbiler og kasting/ sortering av grovavfall (publikumsdelen), og avfallskomprimering og inn/utkjøring av containere (driftsdelen). Publikumsdelen og driftsdelen av anlegget burde være tydelig skilt fra hverandre, helst med en nivåforskjell som også gjør at containerne er lett tilgjengelige for publikum. Ellers må disse delene av anlegget være mest mulig fleksible og tillate ulike former for møblering og forskjellige kjøremønstre. Denne fleksibiliteten gjør at det er lett å tenke seg at også andre funksjoner kan ta i bruk disse flatene: Det kan være andre deler av returstasjonen - som bruktbutikken, eller helt andre aktiviteter som det er behov for i området, for eksempel ballspill eller parkering. Et loppemarked kunne leid anlegget for en helg - med tilgang på verksted, garderobe og toaletter i bygningen, overdekte uteområder for utstilling og salg i publikumsdelen av anlegget, og lagring, avfallshåndtering og parkering i driftsdelen.

avfallsmottak

drift

administrasjon

verksteder

marked

ballspill

parkering

oppleves som tryggere og mer mer ryddig, samtidig som det gjør containerne lettere tilgjengelige for publikum. Funksjoner for ansatte og publikum kan samles i en bygning, og utearalene for publikum kan være under tak. Et stort tak vil gjøre anlegget mer helhetlig og beskytte besøkende mot regn og snø. Videre kan det tenkes at nivåforskjellen kan oppnås ved å bygge et parkeringshus under publikumsdelen. Returstasjonens bygning trenger ikke bare være for returstasjonen. Lokaler kan selges eller leies ut til helt andre formål. Det er interessant å tenke returstasjonen som en del av et større kompleks både fordi det betyr en effektiv tomteutnyttelse og kan derfor være økonomisk lønnsomt, men også fordi man da fjerner seg fra tanken om at avfallshåndtering er noe som alltid må skje “et annet sted”. En bedre integrering av avfallsindustrien i byen vil kanskje også gjøre at folk blir mer bevisste når det gjelder forbruk og avfall.

anleggets omfang “Minimumsløsningen” for en returstasjon er en tilstrekkelig stor flat tomt som er koblet til veinettet. En brakke eller to kan sørge for nødvendige funksjoner for de ansatte, og ellers trengs bare containere og plass. Det fins mange eksempler på denne typen provisoriske returstasjoner rundt i landet. Grunnen til det er kanskje at avfallshåndtering ofte blir sett på som et nødvendig onde som man helst ikke skal bruke for mye penger på og som ingen vil ha i nærheten av seg. Ofte er disse anleggene tenkt som midlertidige i utgangspunktet, og derfor er viljen til å investere liten. Men hvis man ser på avfallshåndtering som en nødvendig del av byen, og er villig til å investere i denne infrastrukturen, kan man lage anlegg som oppleves som positive. En nivåforskjell mellom publikumsdelen og driftsdelen vil gjøre at anlegget

hva kan returstasjonen være? Returstasjonens kjernefunksjoner er avfallsmottak og drift. Mottaket kan bestå av en utendørs asfaltert flate, tilgjengelig fra vei, med kjørefelt, parkeringsfelt og fotgjengerfelt. Ved siden av, to meter lenger ned, er driftsarealet hvor containere står oppstilt slik at de er tilgjengelige fra publikumsarealet (avfallsmottaket). Her er det store maskiner som komprimerer avfall og flytter containere. Det er også behov for midlertidig lagring av containere og avfall. Videre trenger de ansatte pauserom, garderober og toaletter. En returstasjon kan også inneholde andre funksjoner ved siden av det som har direkte med kasting og behandling/transport av avfall å gjøre. Hvis man virkelig er ute etter å utnytte avfallet som ressurser og bevisstgjøre folk i forhold til forbruk og avfall, så er det en rekke utvidelser man kan vurdere. En bruktbutikk kan selge brukbare gjenstander og materialer som ellers ville blitt kastet og dermed bidra til mer gjenbruk. Dette vil gjøre returstasjonen til et sosialt sted hvor man ikke bare kan kvitte seg med ting, men også skaffe seg noe “nytt”. Mange vil kanskje ta turen kun for å besøke bruktbutikken, noe som gjør at man burde vurdere anleggets sentralitet og tilgjengelighet for andre enn bilister. En bruktbutikk kan trenge et verksted for å gjøre i stand gjenstander for salg, men man kan også tenke seg verksteder som kan leies ut eller lånes ut til publikum. For folk som ikke har tilgang til all verdens verktøy hjemme kunne det vært et kjærkomment tilbud. Man kan også leie ut lokaler til for eksempel nystartede bedrifter som kan benytte seg av verksteder og andre felles fasiliteter i bygningen. En returstasjon kan også inneholde undervisningslokaler - kanskje særlig for barn, men også for yrkesopplæring og kurs av forskjellige slag. I forbindelse med bruktbutikken og undervisningsrommene kan man ha lokaler med permanente og skiftende utstillinger med forbruk, avfall, gjenbruk og gjenvinning som aktuelle temaer. Tomta/bygningen kan også deles med brukere som i utgangspunktet ikke har noe med returstasjonen å gjøre, noe som kan gi gjensidig utbytte til partene av praktisk eller økonomisk art.

RETURSTASJON + avfallsug

teknisk infrastruktur avfall i rør fra næringanlegg til returstasjon. effektivt synlig, så man kan se hvordan det virker Vil kreve økt kapasitet (plass, containervolum, tekniske installasjoner, drift) vil gi noe til næringen - hva gir de tilbake?

nettsider

driftsareal

presentasjon av senteret, aktivitetene og utvalget lenker, tips, info, statistikk, nettbutikk, livekamera... tilgjengelig

komprimering av avfall, inn/utkjøring av containere, standby-containere, maskinpark effektivt

lager/verksted

lagring og reperasjon av driftsmateriell

administrasjon kontorer, møterom, kjøkken, pauserom, toaletter, garderober... enkelt, fleksibelt

avfallsmottak

drivethrough mottak for husholdningsavfall og næringsavfall. Helst under tak. Effektivt og estetisk godt utformet. Overdekket areal kan tjene flere formål (marked, utstilling, parkering). Flerbruks

parkering

for ansatte og brukere av anlegget (bruktmarked++)

bruktmarked andre programmer

returstasjonen del av et større anlegg arealeffektivt shopping/idrett/parkering/lager/kontor/ hva kan være gjensidig utbytte av dette? timeshare, fleksibilitet, muligheter for utvidelse...

sosialt salg av bruktartikler, redesignede produkter, kunst, bøker... variert utvalg og ulike prisnivåer gjenbruk

åpne verksteder

lukkede verksteder reparasjon av defekte gjenstander redesign, kunstproduksjon gjenbruk

utstillingslokaler

snekring, reparasjon tilgjengelig for publikum kan lånes/leies ut gjenbruk

permanente og skiftende utstillinger om forbruk/gjenbruk/resirkulering/miljø opplysende inspirerende

undervisningsrom

kursopplegg, demonstrasjoner, informasjon skolebarn, yrkesundervisning, eldre... opplæring

designstrategi Utforming En returstasjon er plasskrevende, og aktiviteten på et slikt anlegg genererer en del støy. Anleggets bygning, som kanskje inneholder funskjoner som er tilgjengelige og attraktive for publikum, kan med fordel legges mellom en eventuell vei og det store asfalterte avfallsmottaket og driftsområdet hvis forholdene ligger til rette for det. Det vil gi anlegget et ansikt ut mot veien samtidig som man skjermer for støy. Avfallsmottaket, som er utendørs, burde beskyttes med et tak. Det vil gjøre at anlegget oppleves som behagelig og ryddig. Taket kan spenne over både avfallsmottak og bygning, og binde sammen hele den “myke” delen av anlegget. Taket kan også beskytte fotgjengere og syklister på fortauet mot veien, og på den måten gi noe til omgivelsene samtidig som det også binder sammen de to sidene av bygget. Taket burde slippe lyset gjennom. Materialbruk Byggeindustrien står for nesten 14% av de totale avfallsmengdene i Norge, og er dermed en av de største produsentene av avfall. Selv om det har skjedd positive endringer i folks bevissthet og praksis når det gjelder bærekraftig materialbruk og avfallsforebygging, så er det fortsatt rom for store forbedringer. Blant annet kastes det enorme mengder materialer som er fullt brukbare. I tillegg til å være en viktig “miljøinstitusjon” burde returstasjonens anlegg i seg selv være et foregangseksempel for bærekraftig arkitektur og planlegging. Her kan man demonstrere hvordan man kan bruke både nye og brukte materialer på bærekraftige, innovative og estetisk tiltalende måter. Budskapet som ligger i navnet “REMIKS” kan være et prinsipp for byggets utforming og materialbruk: gammelt blir til nytt, stygt blir til pent, verdiløst blir til verdifullt, problem blir til løsning. I noen situasjoner kan presise løsninger være å foretrekke, mens man andre steder kan velge å gå for en mer røff bruk av materialene. Avfall kan bli verdifulle byggematerialer hvis det brukes på estetisk og funksjonelt gjennomtenkte måter. Gjenbruksmaterialer burde bare brukes der det er hensiktsmessig, ellers bruker man beste nye alternativ. Anlegget burde bygges med tanke på at det i løpet av sin levetid sannsynligvis kommer til å renoveres og at det en gang skal demonteres.

innganger fra gata

bussholdeplass?

m rå

de kk et o

fortau innganger fra mottaket parkering kjørefelt avkjøringsfelt stoppefelt fortau ov

parkering eller køavvikling

bruktmarked, verksteder, kontorer, garderober, pauserom, lager +++

containeroppstilling

driftsområde

Takkonstruksjonene i Olympiapark i München består av strekkbelastede stålwaiere som blir holdt oppe av store trykkmaster. Taket er dekket med gjennomsiktige akrylplater som ligger oppå waierene. En duk kan fungere som både strukturelt element og værbeskyttelse på samme måten som waierene og akrylplatene gjør her. Konstruksjoner hvor man utnytter materialenes strekkfasthet er de mest effektive til å spenne over store arealer. Olympiapark ble bygget til OL i 1972 og takene er konstruert av den tyske ingeniøren Frei Otto. De ble regnet som revolusjonerende da de ble bygget og blir fortsatt vurdert som de mest avanserte konstruksjonene i verden av denne typen.

Mange togstasjoner har spektakulære takkonstruksjoner. Dette bildet er fra hovedbanestasjonen i Köln i Tyskland som ble bygget på slutten av 1800-tallet. Primærkonstruksjonen i taket er krysshvelv i stålfagverk, med et grid av sekundærbjelker i stål i mellom som bærer glassplater.

Over en del av Theaterplein (teaterplassen) i Antwerpen i Belgia ble det i 2008 bygd et stort kvadratisk tak stående på et grid av slanke søyler. Ved siden av å beskytte mot været gjorde taket plassrommet mer definert. Plassen er et populært møtested i byen. Studio Associato Secchi-Viganò er arkitektene bak prosjektet.

Reiulf Ramstads vinnerforslag for ny gjenbruksstasjon i Bærum er dominert av en takkonstruksjon av limtre som løper rundt hele publikumsdelen av anlegget. Sekundærkonstruksjonen skal bære translusente plastplater, og skal bestå av restplank i en tilsynelatende kaotisk organisering - noe som vil filtrere lyset på en fin måte.

Le Courbusiers Heidi Weber paviljong utenfor Zürich er en veldig kjent bygning hvor taket (værbeskyttelsen) er løsrevet fra resten av bygningskroppen.

Bildet viser veskeprodusenten Freitags butikk i Zürich, tegnet av Spillmann Echsle Architekten. Freitag lager veskene sine av brukte lastebilpresenninger, bilbelter og sykkelslanger. Nesten alt av varer som kommer inn i Norge fraktes i containere, og siden Norges eksporterer så lite fraktes de ofte tomme ut av landet igjen. Siden de er lite etterspurt her i landet er de også relativt billige. En pent brukt 40-fots container selges for ned mot 15000 kr. Containere kan modifiseres og kombineres for å skape større rom, noe som kan gi rimelig og symboltung arkitektur: en sann returstasjon!

Det australske arkitektkontoret Room11 har spesialisert seg på containerarkitektur, og har laget en katalog med modifiserte containere som kan settes sammen på ulike måter for å tilfredsstille ulike behov.

Den nederlandske møbeldesigneren Piet Hein Eek er kjent for å bruke kasserte materialer i møblene sine. Disse møblene kjennetegnes av enkel og presis formgivning, høy håndtverksmessig kvalitet og overflater med rik tekstur og nærmest grafisk utrykk.

En vegg kledd med malte og slitte trebord fra revne bygninger. Også Eeks arbeid.

langnesområdet Langnes er et stort næringsområde like ved flyplassen i Tromsø. Området er preget av asfalterte flater, “big box”varehus, kjøpesentre og store lagerbygninger. Det foregår en voldsom utbygging av handelsvolum. Rett nord og sør for Langnes er det også planlagt nye næringsområder. Langnes vil snart passere sentrum både når det gjelder handelsareal og omsetning. Området er også et av Tromsøs viktigste sentre for logistikk og lagervirksomhet. Handelsvirskomheten på Langnes er i all hovedsak bilbasert. Langnes egner seg godt for en returstasjon fordi det er lett tilgjengelig med bil, funksjonene der er allerede bilbaserte, det ligger sentralt til for store deler av Tromsøs befolkning, og fordi det er et robust område som vil tåle et slikt anlegg. Vi gikk bredt ut og vurderte stort sett alle ledige tomter i Langnesområdet med en viss størrelse som potensielt aktuelle for plassering av en returstasjon. Så begynte en ekskluderingsprosess hvor faktorer som byggeforbud, veisituasjon, naboskap og eksisterende planer gjorde endel tomter uaktuelle. Til slutt satt vi igjen med fire tomter - en i Langnes handelspark Nord, en sentralt i Langnes handelspark, og to tomter i Langnes Søndre/Workinn. Tomtene er relativt forskjellige når det gjelder sentralitet, attraktivitet, nabobebyggelse og terreng, noe som er bevisst fordi det var ønskelig å undersøke hvordan en returstasjon kunne integreres i forskjellige situasjoner. En etablering av en returstasjon i området kan være i konflikt med interesser, reguleringsplaner og konkrete utbyggingsplaner. Denne rapporten er ment som en mulighetsstudie og som et inspill til ny områdereguleringsplan for Langnes.

returstasjon SkattĂ¸ra

returstasjon Tromsdalen

ortofoto 1:50000 22

ortofoto 1:7500 23

kart 1:7500 24

kart 1:7500

planlagte veier og bygg markert med rĂ¸dt

4 3

kart 1:7500

planlagte bygg og veier markert med rĂ¸dt foreslĂĽtte tomter markert med gult

4 3

ortofoto 1:7500

foresl책tte tomter markert med gult

skisserte forslag Alle de fire foreslåtte tomtene er i privat eie. Det er utarbeidet èn skisse til utforming av returstasjon for tre av tomtene, og to skisser for èn av dem. På grunn av kompleksiteten i situasjonen var det mer omfattende å løse oppgaven på den mest sentrale tomta. Skissene er basert på enkle prinsipper som ble definert tidlig i prosessen og deretter tilpasset veisituasjonen og topografien på de enkelte tomtene. Tegningene og modellene er veldig enkle, og skal først og fremst si noe om den overordnede organiseringen av anleggene på sine respektive tomter. De skisserte anleggene som er rene returstasjoner har en størrelse på rundt 5000m², noe som var Remiks’ høyeste anslag for hva de trenger av plass. Anbefalinger og krav fra avfallsselskapet når det gjelder lokalisering og utforming av anlegget har vært på et overordnet nivå. Mer detaljerte, tekniske krav er noe som må tas hensyn til i en eventuelle prosjekteringsprosess. Romplaner er ikke tegnet fordi det ikke er laget noe detaljert program for hva bygningen skal inneholde. Det er derfor heller ikke klart hvor stor bygningen skal være.

tomt#1 I Langnes handelspark Nord ligger et forholdsvis stort område som ikke er utbygd. Denne delen av handlesparken er ikke direkte knyttet sammen med resten av handelsparken lenger sør. Dette vil endre seg med den nye internveien som er planlagt på Langnes og som vil gå parallelt med Ringveien som en forlengelse av Ærfuglvegen. Internveien skal krysse Ørnevegen og fortsette nordover til det som skal bli Ringveien næringspark. Denne veien vil bli hovedåre for kollektivtransport i området. I det sørvestlige hjørnet som dannes der hvor den nye Internveien møter Ørneveien kan være en god lokalisering for en returstasjon. Tomta vil bli sentral på grunn av den nye internveien og framtidig utvikling av områdene lenger nord. Det ubebygde arealet er så stort at man kan tenke seg utvidelsesmuligheter for returstasjonen. Terrenget har også en gunstig helning. De nærmeste naboene er viktige representanter for hvert sitt ledd i “forbrukssystemet”; i øst ligger et stort varehus som blant annet inneholder Biltema og Bohus, i vest ligger Coop’s enorme varelager.

Forslaget viser et anlegg med samlet areal på ca 5250m². Anlegget er organisert med en lang bygningskropp langs med og tett opptil den nye interveien. Bygningen vil være anleggets “ansikt” utad og vil skjerme for avfallsmottaket som ligger bak. I tillegg til nødvendige funskjoner for de ansatte er bygningen tenkt å inneholde bruktmarked som kan være direkte tilgjengelig fra fortauet, kanskje også med en bussholdeplass i nærheten. På vestsiden av bygningen ligger avfallsmottaket og driftsarealet. Driftsarealet ligger på et lavere nivå. Innkjøring til anlegget skjer via Ørnevegen både for publikum og for transport i forbindelse med drift, og man kommer ut igjen på den nye internveien. Arealet ved innkjøringen i hjørnet av tomta kan brukes til parkering for ansatte og besøkende, eller for å hindre at Ørnevegen belastes med kø på spesielt travle dager.

situasjonsplan 1:3000 31

situasjonsplan 1:500 32

tomt#2, forslag#1 Denne tomta ligger midt i smørøyet i Langnes handlespark. Kjøpesentre og “big-box”-varehus omkranser tomta. Etter sammenbyggingen av Jekta-sentrene og opprettelsen av nye veiforbindelser i området blir tomta bare enda mer sentral. Et supermarked er planlagt på eiendommen, så en eventuell returstasjon her må tenkes i kombinasjon med en slik forretning. Både den sentrale beliggenheten og det at returstasjonen må kombineres med et annet program gjør denne lokaliseringen interessant. Det vil representere en helt annen holdning til denne typen anlegg enn den som har vært rådende til nå, fordi man godtar og ønsker å ha den på en sentral og attraktiv tomt i tett sammenheng med de samme forretningene som representerer forbruket som er årsaken til at avfallet oppstår. Sentraliteten gjør at man er nødt til å utforme anlegget på en estetisk og logistisk god måte for at det ikke skal lage problemer, men det gjør også at anlegget kan gjøre oppgaver som ikke er mulig med en perifer beliggenhet. Innsamling av næringsavfall med avfallssug vil være mest effektivt med ett sentralt oppsamlingspunkt. Også et bruktmarked vil få helt andre forutsetninger for lønnsom drift hvis det er plassert midt i et levende handelssenter. Forslaget viser et anlegg med samlet areal på litt over 6300m². Anlegget er organisert slik at alle returstasjonens funksjoner ligger på bakkeplan, supermarkedets parkering ligger i planet over, og selve supermarkedet ligger øverst. Bygningen er like lang i alle plan, men er smalest i plan 1, blir litt bredere i plan 2, og dekker nesten hele tomtas bredde i plan 3. Utkragningene skaper overdekkede uterom på siden av bygningen, både for Stormåsvegens fortau, og for de utvendige delene av avfallsmottaket. Innkjøring til avfallsanleggets publikumsdel og driftsdel skjer via Heilovegen sør. Før utkjøringen til Stormåsvegen i nord har returstasjonens besøkende muligheten til å kjøre direkte opp til supermarkedets parkering og handle når de har levert avfallet sitt. Slik kan returstasjonen forsyne supermarkedet med kunder mot at de får ha anlegget sitt der. Andre besøkende til supermarkedet kjører opp til parkeringsetasjen fra Stormåsvegen i det sørvestlige hjørnet av bygget, og ut via den samme rampen. Heiser og rulletrapper i nordenden av bygget sørger for vertikal kommunikasjon.

situasjonsplan 1:3000 35

situasjonsplan 1:500 36

plan 2 (parkering) 1:500

snitt 1:500 37

tomt#2, forslag#2 Denne tomta ligger midt i smørøyet i Langnes handlespark. Kjøpesentre og “big-box”-varehus omkranser tomta. Etter sammenbyggingen av Jekta-sentrene og opprettelsen av nye veiforbindelser i området blir tomta bare enda mer sentral. Et supermarked er planlagt på eiendommen, så en eventuell returstasjon her må tenkes i kombinasjon med en slik forretning. Både den sentrale beliggenheten og det at returstasjonen må kombineres med et annet program gjør denne lokaliseringen interessant. Det vil representere en helt annen holdning til denne typen anlegg enn den som har vært rådende til nå, fordi man godtar og ønsker å ha den på en sentral og attraktiv tomt i tett sammenheng med de samme forretningene som representerer forbruket som er årsaken til at avfallet oppstår. Sentraliteten gjør at man er nødt til å utforme anlegget på en estetisk og logistisk god måte for at det ikke skal lage problemer, men det gjør også at anlegget kan gjøre oppgaver som ikke er mulig med en perifer beliggenhet. Innsamling av næringsavfall med avfallssug vil være mest effektivt med ett sentralt oppsamlingspunkt. Også et bruktmarked vil få helt andre forutsetninger for lønnsom drift hvis det er plassert midt i et levende handelssenter. Forslaget viser et anlegg med samlet areal på litt over 6300m² inkludert supermarked. Returstasjonen og supermarkedet er i dette forslaget organisert mer ved siden av hverandre enn oppå hverandre, men med en felles bygningsdel. Innkjøringen til returstasjonen skjer fra Stormåsvegen i tomtas nordvestlige hjørne. Man kjører rundt en sentral forsenkning hvor containere er plassert. Dette driftsområdet er også koblet til Stormåsvegen. I likhet med det første forslaget for denne tomta kan returstasjonens besøkende kjøre direkte opp til supermarkedets parkering når de er ferdig med runden. Parkeringen er plassert på supermarkedets tak, og har en egen inn/utkjøring for andre kunder som er koblet til Heilovegen i sør. Ved siden av rampen er innkjøringen til butikkens varelevering. Bygget har èn høy etasje bortsett fra den nordligste delen som vender mot returstasjonen hvor det er to etasjer. Her finnes rulletrapper og heiser for å ta kunder mellom parkeringen og butikken, og returstasjonens lokaler er også plassert her. Siden supermarkedet ligger på bakkeplan er det lett tilgjengelig for fotgjengere og syklister, og ved at bygningskroppen legges tett inntil veiene kan man oppnå en mer “urban” situasjon i området enn hvis det ligger en stor parkeringsplass i forkant. Den nye rundkjøringen som er planlagt her i forbindelse med utvidelsen av Jekta blir ett av de mest sentrale punktene på Langnes. 40

situasjonsplan 1:3000 41

situasjonsplan 1:500 42

43 snitt1:500

tomt#3 Mellom kontorutstyrsforretningen Arnesen og postterminalen ligger en ubebygd tomt som både når det gjelder størrelse og beliggenhet passer godt for en returstasjon. Tomta er tilgjengelig fra en egen vei som forbinder nabovirksomhetene til Kvaløyvegen. Det går en gang/sykkelvei forbi tomta, og det er en også en busstasjon like ved hvor tre busslinjer stopper, så de infrastrukturelle forutsetningene for en returstasjon er veldig gode her. Dette strekket er i dag en ren transportetappe og ikke et område hvor folk oppholder seg. Tomta er sammen med store ubebygde arealer i øst regulert til erverv, og dette området vil bli åsted for omfattende næringsutvikling i framtida. Derfor vil en returstasjon her etterhvert ligge veldig sentralt til i forhold til annen næring, det betyr selvfølgelig at den aktuelle tomta også vil være attraktiv for næringsutvikling.

Forslaget viser et anlegg med samlet areal på oppunder 4900m². Inn- og utkjøringen til både publikumsdelen og driftsdelen av anlegget skjer via en avstikker til Kvaløyvegen. Containere er oppstilt langs to sider av en sentral nedsenkning. Her er anlegget organisert slik at avfallsmottaket og driftsarealet ligger i forkant, og bygningen i bakkant i forhold til de viktigste veiene som tangerer tomta. Ellers har det vært et førende prinsipp og alltid ha bygningskroppen langs veien og de støyende funksjonene i bakkant. Grunnen til at det er tenkt annerledes her skyldes delvis helningen i terrenget på stedet og delvis hvordan man best kan kjøre ut og inn fra anlegget. I tillegg så oppfattes ikke dette stykket av Kvaløyvegen som stort mer enn en transportetappe, da er det kanskje mer interessant å spekulere i en mulig framtidig utvikling av områdene som ligger øst for tomta. Når det skjer noe her vil returstasjonens bygning i likhet med både Arnesen og Postterminalen ligge inntil veien som sannsynligvis blir en viktig internvei for næringsområdet Langnes Søndre.

situasjonsplan 1:3000 47

situasjonsplan 1:500 48

tomt#4 Tomta ligger på nedsiden av Kvaløyvegen, der hvor Kvaløyvegen møter Langnesvegen i en rundkjøring. Fra rundkjøringen går det også en arm vestover som ender blindt nede ved fjæra hvor det foregår deponering og sortering av løsmasser. Denne veien brukes nå kun til anleggstrafikk. Langsmed vestsiden av Kvaløyvegen er det en liten skog med storvokste trær, men mellom anleggsveien og Postterminalen bussholdeplass er det et opphold i vegetasjonen. Her har også tomta en helning som lett kan tilpasses til en returstasjon med nivåforskjell mellom publikumsområdet og driftsområdet. Anleggsveien kan utbedres og brukes til adkomstvei for returstasjonen. Tomta ligger nærme rullebanen til Langnes flyplass, i såkalt rød flystøysone, og det er derfor begrensninger på hva man kan bygge der. En returstasjon vil ikke rammes av disse begrensningene. Hvis returstasjonen plasseres her, vi den ligge relativt isolert til og ikke sjenere noen. Den vil ligge sentralt til i forhold til veinettet og være lett tilgjengelig med bil og buss (tre busslinjer stopper her), men vil ikke være så lett tilgjengelig for gående og syklende. Både logistikk, lagring og salg av forbruksvarer er representert i det nærmeste området, ved Postterminalen og Arnesen. Forslaget viser et anlegg med samlet areal på oppunder 4200m². Returstasjonen er lagt tett opptil Kvaløyvegen. Besøkende med bil kjører av i rundkjøringen ut på det som nå er en anleggsvei. Videre må man kjøre rundt anleggets bygning før man kommer til avfallsmottaket, og kjøre ut samme vei som man kjørte inn. Driftsområdet er også kun koblet til denne veien. Både nedenfor og ved siden av det foreslåtte anlegget er det gode muligheter for utvidelse. Det foreslåtte anlegget vil i svært liten grad berøre skogen på tomta som det er ønskelig å bevare.

situasjonsplan 1:3000 51

situasjonsplan 1:500 52