Kretsløpsurbanisme

kretsløpsurbanisme diplomoppgave arkitekthøgskolen i oslo institutt for urbanisme

jakob rønn hedegaard petersen amund schweder veileder: peter hemmersam

1

2

5

8 9 10 11 12-13

16 17 18 19 20 21 23 24 25 26-27 28 29 30 31

34 35 36 37 38 39 40-42 43-45 46-55

58 59 60-61 62-63 64 65 66-67 68 69-71 72-73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84-87

90 91 92 93 94 95 96 97

100 101

introduksjon

Problemstilling depot-depot kretsløp paradigmeskifte, kretsløpsbyen “kretsløpsbyen” avfallspyramiden og behandlingsmåter

Avfallssituasjonen i Oslo historisk og mulig framtidig vekst i BNP og avfallsmengder i Norge (1995-2050) årlige avfallsmengder i Oslo - skala 1:1 geografisk framstilling av genererte og håndterte avfallsmengder i Oslo materialstrømmene i Oslo avfallshåndtering i Oslo avfallshåndteringsanlegg i Oslo avfallshåndtering - prosesskjede og transport transport av avfall: lastebil vs tog sammenlikning av godsmengder: Alnaterminalen vs Oslos avfallsindustrien maskiner og utstyr sitater fra staten og gjenvinningsindustrien sitater fra Oslo kommune sitater fra nasjonal transportplan og transportnæringen sitater fra forskere og forfattere

Studieområde og tomt ortofoto verdidiagram dalbunnen i nedre Groruddalen og Brobekk/Haraldrud kabelgata, nye økern senter gjenbruksstasjonen veolia miljø, sølvsuper panoramabilder observasjoner sorteringer

Prosjekt overlapp mellom “by” og avfallsindustri prinsipielt intensjonsdiagram kart over midlertidige og permanente avfallsanlegg i nedre groruddalen relokalisering/konsentering av avfallsindustrien de foreslåtte avfallssorteringsanleggenes kapasitet isometrisk oversiktsperspektiv over masterplan gjenbrukssenteret - tekst og tegninger tropisk hage - illustrasjon gjenbrukssenteret - illustrasjoner nye sorteringsanlegg og terminaler - tekst og tegninger takutnyttelse trafikkflyt avfallshåndtering: prosesskjede og transport 2 t-baneterminal - illustrasjon togterminal - illustrasjon skraphandel - illustrasjon “kretsløpssti” - illustrasjon miljøfyrtårn - illustrasjon foreslåtte anlegg - isometri “kretsløpsbyen” - isometri modellfotografier

Referanser emscher park, gjennomsiktig fabrikk masdar, konstam at the prince albert payatas, industriell økologi glitne, miljø & energicentret i høje taastrup custom bikes, cradle to cradle gjenvinn grønmo, waste-by-rail kinesisk atriumshus, the eco rainforest a city made of waste, intolerable beauty

Ressurser og epilog folk vi har snakket med, litteratur epilog

3

4

HVOR Vi har valgt som vårt studieområde og tomt, det stedet i Norge hvor de enorme materialstrømmene som genereres av vårt materielle konsum er mest intense og konsentrerte, og slik håper vi å

belyse konsekvensene av - og bidra til en kritisk diskusjon om norsk forbruk og avfallspolitikk. Samtidig vil vi gjennom radikalisering av situasjonen søke å utvikle innovative løsninger som peker framover.

Den nedre del av Groruddalen, og spesielt området Brobekk/Haraldrud, er Osloregionen (og Norges) største tyngdepunkt for avfallshåndtering. Her finnes to forbrenningsanlegg, byens største gjenbruksstasjon og alle de største private avfallshåndteringsbedriftene.

Mesteparten av avfallet som blir produsert i regionen er innom her. Samtidig som området er veldig sentralt og har Norges mest velutbygde infrastruktur, er dette er et sted som på mange måter er isolert fra resten av byen, og hvor folk ikke ferdes. Oslo er i sterk vekst, og særlig Groruddalen er under press, så denne delen av byen vil derfor være attraktiv for storstilt kommersiell utvikling. Vi mener imidlertid at det fortsatt burde være plass til avfallsindustrien her uten at det nødvendigvis utelukker enhver form for annen bruk. Fra å være den miljøbelastede delen av byen, kan nedre Groruddalen påberope seg å være den sterkeste bidragsyteren til å løse byens miljøproblemer.

“Kretsløpsurbanisme”

HVA Vi vil utforske en ny type urbanisme, en “Kretsløpsurbanisme”, som forsøker å implementere kretsløpstankegangen i byens fysiske struktur. Temaet for oppgaven er det mest synlige og fysiske biproduktet av vårt ekstreme konsum - avfall, et problem som har blitt skjøvet vekk, både når det gjelder måten det behandles på og hvor det behandles. Vi mener at byen burde strebe etter å utvikle systemer for å ta seg av avfallet sitt selv, og utnytte det som ressurser. Vi vil forbedre Oslos bidrag til det store globale materielle kretsløpet, men også i størst mulig grad forsterke kretsløp av regional og kanskje helt lokal art. Målet må være et samfunn uten unyttig avfall, hvor alle ressurser inngår i lukkede kretsløp som helst skal være så små som mulig.

HVORDAN Oppgaven er delt inn i en analyse og et designforslag. Designforslaget prøver å svare på to overordnede problemstillinger. Vi vil legge til rette for en effektivisering av avfallsindustrien, og vi vil integrere den bedre i sin urbane sammengheng.

Avfallsindustrien i Norge er fortsatt relativt umoden, og vi vil sannsynligvis se at de ulike aktørene blir mer spesialiserte. Det forutsetter økt samarbeid og økt utveksling av avfall og tjenester. En ytterligere samlokalisering av private og offentlige aktører i Brobekk/Haraldrudområdet er en forutsetning for økt samarbeid mellom aktørene, både når det gjelder prossessering av avfall og med tanke på logistikk. Når det gjelder logistikk, så sender sorteringsanleggene ut (og tar imot) så store mengder avfall at det er en reell mulighet å koble dem direkte til en egen jernbaneterminal for å få mer av godset over på tog, uten kompliserende og fordyrende mellomledd. En stor konsentrasjon av avfallsindustrien vil i større grad enn nå definere det aktuelle området som “avfallsbyen”, eller “kretsløpsbyen”. Det vil gjøre det mulig å “presentere” denne viktige byfunksjonen for Oslos befolkning. Opplagte programmer som kan ligge i overlappen mellom byen og avfallsindustrien, og dermed fungere som bindeledd og inngangsporter til området, er gjenbruksstasjonen og yrkesskolen. Vi ønsker også å gjøre de store sorteringsanleggene tilgjengelige og synlige på en helt annen måte enn de er i dag. Vi tror at en høy utnyttelse av området er troverdig, men også ønskelig for å oppnå en god integrasjon av avfallsindustrien. Vi vil derfor også undersøke hvordan programmer som boliger, kontorer og rekreasjonsarealer kan leve parallellt med den industrielle virksomheten.

Vi foreslår en masterplan for Brobekk/Haraldrud som inneholder strategiske delprosjekter av både tung og lett karakter. Designen er basert på undersøkelser av avfallssystemet, det aktuelle området, og Oslos framtidsutsikter generelt. Vi har hatt kontakt med private og kommunale aktører i avfallsindustrien, miljøvernsorganisasjoner, transportnæringen og uavhengige transportforskere. Vi har utforsket studieområdet på egenhånd og fått guidede turer fra sentrale aktører innen logistikk og avfallshåndtering.

byutvikling i nedre Groruddalen, som konsoliderer, utvikler og utnytter den omfattende avfallshåndteringsvirksomheten som finner sted der i dag, samtidig som denne integreres bedre i byen forøvrig.

Vi vil undersøke en framtidsrettet

Vi vil bruke design som et verktøy for å undersøke potensialer og vise nye og alternative urbane virkeligheter.

HVORFOR Vi vil utfordre den rådende “alt skal skje et annet sted”-holdningen som er gjeldende i mange aspekter av vestlige samfunn, og som også manifesterer seg fysisk i våre bystrukturer. Vi i den vestlige verden har gått langt i å skjerme oss fra alt som betraktes som ubehagelig, skittent og slitsomt, men så lenge utfordringene vi står overfor ikke er synlig tilstede i folks hverdag, vil det bli vanskelig å løse dem. Byen blir ofte sett på som en opphopning av problemer, men vi mener at byene kan være en vesentlig del av løsningen på mange viktige globale spørsmål.

Avfallsindustrien er en viktig byfunksjon som burde regnes med når vi utvikler byene våre for bedre å kunne løse samtidige og framtidige utfordringer. Avfallsmengdene er i sterk vekst, og andelen som skal gjenvinnes blir stadig større. Dette krever en sterk gjenvinningsindustri, som vi mener i størst mulig grad burde være der hvor avfallet produseres.

Samtidig er det et uttalt mål å forsøke å bremse avfallsveksten, og en måte å gjøre det på er å

gjøre avfallssystemet mer transparent, og å legge til rette for økt gjenbruk av produkter.

5

6

Problemstilling

7

utvinning

produksjon

distribusjon

konsum

sluttbehandling

20 milliarder fat olje og gass utvunnet 책rlig

050

8

010

950

10 milliarder fat olje og gass utvunnet 책rlig

distribusjon

produksjon

konsum

9

Paradigmeskifte De enorme avfallsmengdene er en direkte konsekvens av vårt materielle konsum. Avfall er på mange måter det mest synlige og fysiske uønskede biproduktet av forbrukersamfunnet, og tjener ofte som symbol på hvordan menneskeheten utarmer og forurenser jorda. Det blir flere og flere mennesker på jorda og millioner av fattige streber etter og er på vei til å oppnå et forbruk som likner det vi har i den rike delen av verden. Det er bred enighet om at vi ikke kan fortsette med det samme ressursforbruket som nå. Noen forskere har kommet fram til at vi i den vestlige verden må redusere vårt materielle konsum med 90%. Det vil innebære dramatiske samfunnsmessige og økonomiske forandringer.

Ettersom miljøbelastningen (blant annet avfallsmengdene) går i takt med den økonomiske veksten, er det noen som mener at vi må forkaste den kapitalistiske økonomiske modellen fordi den har en innebygget tvang til vekst. Andre mener at problemene kan la seg løse innenfor det økonomiske systemet vi har, og at markedsmekanismer og teknologisk utvikling må brukes for å oppnå økonomisk og miljømessig gevinst, som Tor Nørretranders uttrykker det: “vi skal få flest mulig penge for miljøet”.

Uansett er det umulig å komme utenom og umulig å ikke la seg engasjere av ideen om kretsløpet som det ultimate mål når det gjelder vårt forhold til det materielle. Kretsløpet skal erstatte det lineære depot-til-depot-systemet som lenge har vært rådende i moderne tid. Fra å basere oss på depoter av energi og stoff som kan utvinnes og brukes opp, noe som åpenbart ikke kan fortsette i det uendelige, skal vi tilbake til å være en del av det store naturlige kretsløpet hvor “den enes lort er den andres mad” og så videre.

Kretsløpsbyen Diagrammet på motsatt side viser en ønsket situasjon i en ikke for fjern fremtid. Det meste av gjenstandene og materialene vi omgir oss med stammer fra ikkefornybare ressurser og ender opp i et avfallsdeponi eller forbrenningsovner etter bruk, noe som betyr massiv forurensing og sløsing av ressurser. Dette systemet er utdatert og ikke holdbart i lengden. Istedet må tingene produseres på en måte som gjør at man holder materialstrømmene i en lukket syklus. Produkter som klær og emballasje kan lages av nedbrytbare organiske materialer. Etter endt livsløp komposteres og tilføre jorda næringsstoffer, noe som vil redusere behovet for kunstig gjødsling. Mer kompliserte produkter satt sammen av flere komponenter, som sko eller en datamaskiner, må konstrueres slik at det lett kan demonteres, sorteres og gjenvinnes. Kasserte produkter kan tas tilbake av produsentene som bruker delene til å lage nye produkter, noe som blant andre nike, IBM og xerox praktiserer i dag. Materialene kan fungere som en slags legoklosser som kommer sammen og danner nye produkter i en evig syklus.

10

REDUKSJON PRODUSERE MINDRE AVFALL

OMBRUK LENGRE LIVSLØP FOR PRODUKTER

MATERIALGJENVINNING

ENERGIGJENVINNING DEPONERING

11

Avfallspyramiden og behandlingsmåter Avfallspyramiden er et diagram hvor ulike tiltak for å behandle og forebygge avfall er rangert. I teorien er førsteprioritet reduksjon av avfall, altså å hindre at avfall oppstår. Det kan gjøres ved statlige tiltak (avgifter, forbud og påbud osv.), ved en endring av forbrukeres holdninger og vaner, eller ved å gjøre det lettere å reparere eller oppgradere produkter. I praksis gjøres det lite for å oppnå en betydelig avfallsreduksjon.

Det lave prisnivået på materialer og nye forbruksvarer, kombinert med en kort levetid på mange av produktene fører til mye bruk og kast. Loppemarkeder, bruktbutikker og nettbaserte bruktmarkeder er store arenaer for gjenbruk, men det aller meste av handel og bytte av bruktartikler foregår trolig uformelt og det er derfor vanskelig å anslå hvor store mengder bruktgjenstander som omsettes. I andre land vi kan sammenlikne oss med er brukthandelen mer omfattende enn her, og i f.eks Sverige og Danmark har enkelte kommuner opprettet sentere hvor man, i tillegg til å kvitte seg med avfall, kan hente ting andre har satt fra seg og få gjenstander sjekket og reparert.

Når det gjelder materialgjenvinning er situasjonen mer oversiktlig og satt i system. Næringslivet har selv ansvar for inssamling av næringsavfall, og det er opprettet materialselskaper for alle de store avfallsfraksjonene som eies av næringslivet og som organiserer innsamlingsordningene for alle de store avfallsfraksjonene. Råvarer som er direkte lønnsomme å gjenvinne blir samlet opp, sortert og gjenvunnet av private bedrifter og går inn i de ordinære råvarestrømmene, mens ”ulønnsomme” materialer blir håndtert av de samme bedriftene på avfallsprodusenetens bekostning. Det er dette nesten alle avfallshåndteringsbedriftene i Groruddalen baserer seg på. Et stort problem er at det brukes (og kastes) store mengder materialer (komposittmaterialer eller kjemisk behandlede materialer) som enten er vanskelige eller helt umulige å gjenvinne og som derfor må destrueres eller deponeres, noe som både er kostbart og miljøfiendtlig. Materialgjenvinning foregår enten i egne anlegg som produserer “mellomprodukter” (f.eks plastgranulat) av de ulike sorterte avfallsfraksjonene som igjen selges som råvare til industrien, eller ved at produkter framstilles direkte fra sorterte avfallsfraksjoner (f.eks i papirindustrien). Et problem er at noen råvarer svekkes i kvalitet på grunn av slitasje eller fordi de blir blandet med andre materialer i gjenvinningsprosessen (trefibrene i papir blir kortere, metaller blir forurenset av maling og plast). Dette kalles “downcycling”. Uansett bidrar materialgjenvinning enormt til å minske forurensende og utarmende utvinning av jomfruelige råvarer.

Det nest nederste trinnet i pyramiden er energiutnyttelse ved forbrenning av avfall.

Brenning av avfall skaper giftige klimagasser og burde begrenses til det absolutt minimale, men det er i alle fall bra at energien utnyttes når avfallet likevel skal destrueres. Omfattende filtreringssystemer må til for å få hindre at de mest skadelige partiklene slippes ut i lufta, men det er også problematisk å håndtere det resulterende slagget.

Deponering er den formen for avfallshåndtering som er den minst miljøvennlige, og som derfor må begrenses så mye det lar seg gjøre. Før miljøproblemene ble tatt ordentlig på alvor, var dette (og vilkårlige utslipp direkte i naturen) den mest vanlige måten å kvitte seg med avfall på. Det har skapt store problemer blant annet i form av forurensede grunnmasser, vassdrag og hav, som vi fortsatt sliter med i dag. Store deler av dalbunnen i Groruddalen er sterkt forurenset som følge av gamle deponier, og det gjør blant annet at det ikke uten videre kan bygges f.eks boliger i disse områdene. Energiutnyttelse kan også foregå på fyllinger, ved at man kontrollert tar ut og brenner gassene som oppstår når organisk materiale brytes ned, men dette er ikke en effektiv måte å utnytte avfallet på.

12

reduksjon

gjenbruk

materialgjenvinning

forbrenning med energiutnyttelse

deponering

13

14

Avfallssituasjonen i Oslo

15

Historisk og mulig framtidig vekst i BNP og avfallsmengder i Norge (1995-2050) I regjeringens mål for avfall og gjenvinning heter det at: “Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. (...) ...mengden avfall til gjenvinning* skal være om lag 75 prosent** i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent...” (nasjonale resultatmål, stortingsmelding 2004-2005, Miljøverndepartementet).

3000 milliarder 1999-kroner Vi har brukt informasjon om avfall og avfallsbehandling (1995-2007) og en framskrivning av BNP fra ssb de nevnte nasjonale målsetninger for å skissere en mulig utvikling i avfallsmengder og be3000kombinert milliarder 1999-kroner handlingsformer fram mot 2050. Med tanke på at den siste utviklingen har vist en utvikling hvor avfallsmengdene øker raskere enn BNP, viser vår framskrivning en relativt beskjeden avfallsvekstvekst som forutsetter at denne trenden snur. Poenget med denne grafen er å vise en mulig framtidig utvikling som er i tråd med hva myndighetene ser for seg. *Gjenvinning er definert som materialgjenvinning, biologisk behandling (f.eks biogass-produksjon), og forbrenning med energiutnyttelse. **Gjenvinningsandelen i er definert som andelen som gjenvinnes av alt vanlig avfall (ikke farlig avfall) som går til kjent behandling. Det er altså ikke andel gjenvunnet av total avfallsmengde.

framskrevet BNP (1999-kroner)

16 millioner tonn

2000 milliarder 1999-kroner

g n i l d n

95% gjenvinning?

95% gjenvinning?

2040

gjenvinning? gjenvinning?

16

2030

90% 90%

gjenvinning? gjenvinning?

80% 80% 2015

5% 75%

gjenvinning gjenvinning

100%**

gjenvinning? gjenvinning?

100%**

2010

iste sikre (siste tall forsikre avfallsmengder og behandling) 2007 tall for avfallsmengder og behandling)

fall totalt vfall totalt

tjent behandling behandling

ll til kjent behandling (100%**) (100%**) anlig avfall til kjent behandling

inning* jenvinning*

2000

100%**

85% 85%

100%**

1500 milliarder 1999-kroner

2020

1500 milliarder 1999-kroner

1995

e b t t slu g n t n e i n l n e j d n n ga uk a n i + h l e d g nrin tb se a t h u e l e n s l b o e n t t p t e n e y nn giutn a ukje d 100%** + ng d ener i r e e s n l e o e t g ep ing m ndlin utnyt d 100%** a nergi nn h e e r b b k ed e for s i g g lo ing m n i o l i d b + renn an h e b b k for s i g o l o i b + ing n n i v n e j g l a i r mate ng i n n i v n e j g l a i mater beha

2000 milliarder 1999-kroner

g n i l d han

16 millioner tonn

12 millioner tonn 12 millioner tonn

8 millioner tonn 8 millioner tonn

4 millioner tonn 4 millioner tonn 2050

framskrevet BNP (1999-kroner)

restavfall brent i Oslos forbrenningsanlegg 256 000 tonn volum (komprimert): 580 000 m³ søyle: 1000m² x 580m

Årlige avfallsmengder i Oslo Årlige genererte mengder av utvalgte avfallstyper i Oslo representert ved faktiske volumer plassert ved siden av det 60 meter høye kabeltårnet på Brobekk. Volumene representerer komprimert avfall, og noen av avfallstypene har mye større volumer før de blir komprimert.

Ukomprimert metallavfall ville for eksempel utgjøre en haug med nesten åtte ganger så stort volum som søylen vist i diagrammet.

tre 137 000 tonn volum (komprimert): 470 000 m³ søyle: 1000m² x 470m

kilder: Renovasjonsetaten, Energigjenvinningsetaten og de største sorteringsanleggene i Oslo

papir 217 000 tonn volum (komprimert): 360 000 m³ søyle: 1000m² x 360m

betong/tegl 100 000 tonn volum: 196 000 m³ søyle: 1000m² x 196m

metall 147 000 tonn volum (ukomprimert): 1 130 000 m³ volum (komprimert): 73 500 m³ søyle (komprimert): 1000m² x 74m

plast 45 000 tonn volum (komprimert): 90 000 m³ søyle (komprimert): 1000m² x 90m

kabeltårnet 60 meter høyt

17

Geografisk framstilling av årlige genererte og håndterte avfallsmengder i Oslo Diagrammet viser at mengdene generert husholdningsavfall er beskjedne i fohold til næringsavfall, og at de er spredt relativt jevt utover byen. Næringsavfall er det mye mer av, og mesteparten av det oppstår i indre by og i Groruddalen. Avfallet håndteres nesten utelukkende i noen få områder: mesteparten i den nedre delen av dalbunnen i Groruddalen (Brobekk/Haraldrud/Alnabru/Alfaset/Breivoll), en del på Klemetsrud og på Grønmo, og en del på Bondkall.

husholdningsavfall

(Diagrammet som viser husholdningsavfall er basert på informasjon om folketetthet og årlige genererte mengder husholdningsavfall per innbygger fra ssb. For å anslå mengder næringsavfall generert per km2, har vi kombinert informasjon om godstetthet i Oslo fra TØI, og informasjon om totalt genererte mengder næringsavfall i Oslo. Diagrammet som viser totale mengder generert avfall, er en kombinasjon av de to foregående diagrammene. Informasjon om håndterte avfallsmengder har vi fått fra bla. REN, EGE, og de største sorteringsanleggene. Diagrammene som viser næringsavfall, totale mengder generert avfall og håndterte mengder avfall er basert på en del usikker og mangelfull informasjon og er nok ikke helt nøyaktige, med de gir en god grov illustrasjon av avfallsituasjonen i Oslo.)

en rute representerer 1x1km

1 - 200 tonn 200 - 1400 tonn 1400 - 6000 tonn

håndtert avfall

avfall totalt

næringsavfall

1 - 1000 tonn 1000 - 3000 tonn 3000 - 8000 tonn 8000 - 20000 tonn

1 - 1200 tonn 200 - 4400 tonn 1400 - 14000 tonn 8000 - 26000 tonn

20000 - 100000 tonn 100000 - 200000 tonn 200000- 400000 tonn

18

12000

bioenergi

10000

fossilt brensel

8000

elektrisitet

6000

avfall

energi

totalt stasjonært energiforbruk i Oslo i 2007 var 11385 GWh

4000

energi

2000

6548,6 GWh (tall for elektrisitetsforbruk fra 2007 og andre energikilder fra 2005, stasjonært forbruk)

0 Stasjonær energibruk i Oslo 2007 fordelt på energikilde (GWh)

energi

4621,6 GWh (tall for elektrisitetsforbruk fra 2007 og andre energikilder fra 2005, stasjonært forbruk)

næring

fjernvarme

vannbåren varme til oppvarming av bygninger 1684 GWh (2007)

miljøgifter i luft og vann (Energigjenvinningsetaten)

tjenesteytende næring, industri, jordbruk, bygg/anlegg og kommunal virksomhet

Stoff Suspendert Stoff Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Sink Arsen Tallium Nikkel Avløpsvann (m3)

husholdninger

Brobekk utslipp i vann 2007 (kg) 229,1 0,0012 0,0056 0,0945 0,2496 0,2112 0,3406 0,2164 0,0031 0,3406 11617,1

Klemetsrud utslipp i vann 2007 (kg) 382,3 0,0116 0,0137 0,1707 0,0907 0,3979 0,6377 0,5205 0,0062 1,1499 24063,0

Brobekk Klemetsrud Stoff totale utslipp i luft 2007 (kg) totale utslipp i luft 2007 (kg) Støv 56,4 152,7 Totalt organisk Karbon 705,6 1437,5 Hydrogenklorid 317,5 625,1 HydrogenFluorid 4,4 13,7 Karbonmonoksid 14552,32 13604,87 Svoveldioksid 321 5921 Nitrogenoksider 39776,3 71361,4 Kadmium 0,0256 0,0141 Kvikksølv 0,284 2,49 Antimon, Arsen, Bly, Krom, Kobber, Kobolt, 0,5 0,8599 Mangan, Nikkel, Vanadium Dioksiner 0,004 0,0352

husholdninger per 1.januar 2009: 306 017 total befolkning per 1. januar 2009: 575 475

restavfall

125841 tonn (2007)

energi fra metangass

bla. ca 30% våtorganisk avfall 26% papir 11% plast

16 GWh (2003)

Private selskaper utfører årlig over 5,5 millioner tømminger av restavfallsbeholdere i Oslo på vegne av Renovasjonsetaten.

jord

restavfall

Brobekk (Hafslund) Brobekk (Energigjenvinningsetaten) Klemetsrud (Energigjenvinningsetaten)

levert energi (MWh) produsert energi (MWh)

1500000

1000000

500000

650 tonn (2007) (utgjør ca 60% av Oslos årlige forbruk av metallemballasje)

2040 tonn* (2003) *totalt fra husholdninger

2000000

avfallsmengde (tonn)

Hafslund Fjernvarme kjøper energi av de kommunale forbrenningsanleggene og distribuerer dette til kunder via fjernvarmenettet sammen med egenprodusert energi.

metallemballasje

elektronisk avfall

32100 tonn (2003) hentet av renovasjonsetaten

forbrenning

hageavfall matavfall

hjemmekompost

0

glassemballasje

Klemetsrud Brobekk

Hafslund

importert restavfall

Samlet

Avfallsmengder brent og produsert og levert energi fra forbrenningsanleggene i Oslo

farlig avfall

5482 tonn (2007) (utgjør ca 90% av oslos årlige forbruk av glassemballasje)

ca 20000 tonn (2003) fra andre kommuner

951 tonn* (ren2007) *866 tonn levert på miljøstasjonene, 79 tonn fra bydelsinnsamling 6 tonn fra prøveordning med innsamling fra 25 borettslag og sameier

elektrisitet spillvarme

kompost

5415 tonn (2007)

returpunkter

flis og bark

40771* (2007) *totalt fra husholdninger

parkavfall

oljer

9044 tonn (2007)

papp/papir

ca 570 steder over hele Oslo (2008)

gass

hageavfall elektronisk avfall

avfall

2040 tonn* (2003) *totalt fra husholdninger

5087 tonn (2007)

grovavfall 2437 tonn (2007)

Brenselmiks i norsk fjernvarmeproduksjon i 2006

grovavfall

farlig avfall 111 tonn (2007)

utsortert hageavfall 150 tonn (2003)

39541 tonn (2007)

kompost

1805 tonn (2007)

elektronisk avfall 9400 tonn (2003)

papp/papir

gjenbruksstasjoner

185000 tonn

elretur

4322 tonn innsamlet av kommunen (2007)

Brobekk***, Grønmo*, Grefsen* **, Smestad* **, Sofienbergparken**, Pilestredet park** (*=hageavfallsmottak, **= minigjenbruksstasjon, ***tar i mot farlig avfall fra næringslivskunder)

Alle forretninger som selger elektriske artikler er forpliktet til å ta i mot kasserte elektriske produkter.

farlig avfall

miljøstasjoner

flyveaske, filterstøv og slam 14700 tonn (2003 - kun EGE)

37 miljøstasjoner plassert hovedsaklig på bensinstasjoner (og gjenbruksstasjonene) tar i mot farlig avfall

30000 tonn (2006)

metall

650 tonn (2007)

plast

45000 tonn (returplast)

glass

5482 tonn (2007)

glass

elektronisk avfall

23000 tonn (kvalifisert gjetning)

grovavfall

11440 tonn* (2003) totalt oppsamlet i Oslo

39541 tonn (2007)

metaller 3756 tonn papp/papir 514 tonn brennbart 16882 tonn ikke brennbart 7433 tonn treverk 7077 tonn dekk 265 tonn betong/tegl+ 2688 tonn løsmasse 790 tonn til gjenbruk (NMF) 67 tonn EE-avfall til RENAS 51 tonn ruskenavfall 28 tonn

treavfall 137000 tonn

metaller 140000 tonn

restavfall

39940 tonn til deponi (2003)

31000 tonn (2007)

metall fra slagg

plast

betong, tegl 100000 tonn

slagg

35000 tonn (2007)

papp/papir

6550 tonn til materialgjenvinning (2003)

14000 tonn (31% av returplast)

farlig avfall

1062 tonn (2007) fra næring og husholdninger oppsamlet av kommunen

utsortert fra grovavfall

termisk destruksjon

19800 tonn (2007) (fra gjenbruksstasjonene)

treflis

50000 tonn (49% av total mengde treavfall)

farlig avfall

sortering

2000 tonn (7% av total mengde)

utsortert fra elektronisk avfall 120 tonn

farlig avfall

5500 tonn (17% av total mengde)

Veolia (papir, treavfall, blandet avfall, metaller, farlig avfall, plast) Wilhelmsen & Sønner (papir, treavfall, blandet avfall, metaller, farlig avfall, plast) Franzefoss - Sandvika (asfalt, pukk...)

Metallco (metaller) Tomwil (papir, treavfall, blandet avfall, metaller, farlig avfall, plast) Stena metall (papir, treavfall, blandet avfall, metaller, farlig avfall, plast) Fretex (papir, tekstiler) Miljøtransport (papir, treavfall, blandet avfall, metaller, farlig avfall, plast) Brødrene London (bildestruksjon og lager/utsalg av bildeler) BA gjenvinning (betong, asfalt...)

Ragnsells - Lørenskog (innsamling av restavfall, sortering og transport)

utsortert fra grovavfall 15000 tonn (2007) (fra gjenbruksstasjonene)

Stena miljøs anlegg på Ausenfjellet tar i mot det meste elektroniske avfallet fra Oslo

deponering

farlig avfall

22500 tonn (72% av total mengde)

utsortert fra elektronisk avfall 1400 tonn

Grønmo (skal avvikles innen 2012) Deponier i Akershus fylke Langøya utenfor Holmestrand (farlig avfall)

plast

14000 tonn (29% av total mengde)

materialer/råvarer/nye produkter tre

14500 tonn (10% av total mengde)

utsortert fra grovavfall

4750 tonn (fra gjenbruksstasjonene - sannsynligvis mestmetaller og plast)

glass

12000 tonn (41% av total mengde)

papp/papir

31000 tonn (14% av total mengde)

118000 tonn (52% av total mengde)

plast

8400 tonn (14% av total mengde)

farlig avfall 1000 tonn (4% av total mengde)

produksjon

metaller

materialmarkedet papir/papp 2-300 kr/tonn (avhengig av kvalitet) Bly 10,80 kr/kg Aluminium 14,60 kr/kg Kobber 14,60 kr/kg Sink 9,75 kr/kg Skrapjern 1350kr/tonn Matavfall (brød++) 3-400kr/tonn Kompost 350kr/m3 (i mindre mengder opptil 1kr/l) Trebriketter 1000-1800kr/tonn (i mindre mengder opptil 3-4000kr/tonn)

4040 tonn (til Grønmo 2003)

36000 tonn (16% av total mengde)

plast

10500 tonn (18% av total mengde)

tegl, betong

34000 tonn (24% av total mengde)

Stålsmelteverk (Celsa Mo i Rana) Aluminiumssmelteverk (Høyanger, Holmestrand...)

Plastgjenvinningsanlegg (Folldal gjenvinning Hedmark) Papir/pappfabrikker (M. Peterson & Søn i Moss, Fiskeby Board Norrköping Sverige) ++

metaller

papir

135000 tonn (93% av total mengde)

tre

materialgjenvinning

11000 tonn (38% av total mengde)

blandet avfall

33000 tonn (24% av total mengde) forbrenning utenfor oslo

tegl, betong

Aluminium, bly, stål, jern Papir, papp, kartong Plast (granulat) Treflis Kompost Kraftfòr +++

glass

4500 tonn (3% av total mengde)

treflis

12000 tonn (12% av total mengde)

råmaterialer

tegl, betong 29000 tonn (28% av total mengde)

papp/papir

48000 tonn (47% av totalmengde)

?

annet/ukjent Bla. forbrenning utenfor Oslo

Materialstrømmer i Oslo Diagrammet viser materialmengdene som forbrukes i Oslo i løpet av ett år, og hvordan de behandles når de har blitt til avfall. Piltykkelsen indikerer mengden. Noen av tallene er hentet direkte fra sikker statistikk for Oslo, mens andre er beregnet ut fra bla. oppgitte mengder fra de største sorteringsanleggene og avfallsstatistikk fra ssb (hele landet).

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Renovasjonsetaten, Energigjenvinningsetaten, Veolia Miljø, m.fl.

19

Avfallshåndteringen i Oslo Avfallshåndteringen i Oslo er grovt sett delt mellom private selskaper som tar i mot avfall fra næringslivet, og kommunen som tar seg av avfall fra private husholdninger.

Renovasjonsetaten er Oslo kommunes forvaltningsetat innen avfallshåndtering. Tømming og transport utføres av private renovasjonsfirmaer etter anbud. Etaten driver Grønmo avfallsanlegg, gjenbruksstasjonene, miljøstasjoner og returpunkter, og mottak for farlig avfall på Brobekk.

Energigjenvinningsetaten har ansvar for drift og utvikling av kommunens forbrenningssanlegg på Haraldrud og Klemetsrud som brenner alt restavfall fra private husholdninger, og fra næringslivet mot betaling. Energien fra forbrenningsprosessen utnyttes til å varme vann distribueres via Hafslund gjennom fjernvarmenettet. Hafslunds forbrenningsanlegg (som er delvis kommunalt eid) bruker treflis og mer bearbeidet restavfall som avfallsbasert brensel i tillegg til olje, gass og elektrisitet. Det er akkurat bygget et optisk sorteringsanlegg på Brobekk, og 2012 vil det bli innført kildesortering av plast og matavfall for alle Oslos innbyggere slik at disse avfallstypene kan henholdsvis materialgjenvinnes og komposteres/bli til biogass. Det forventes at rundt 5000 tonn husholdningsplast vil bli samlet inn hvert år i Oslo. Alle miljøvernsorganisasjonene untatt Bellona er i mot avfallsforbrenning, og en forening som kaller seg “Steng giftfabrikken” jobber iherdig for å avslutte virksomheten på Brobekk.

Grønmo deponi like ved Klemetsrud er Oslos største deponi i bruk, men er nå under avvikling. Deponier i Akershus tar i mot det meste av avfallet fra Oslo som deponeres. På Langøya i Oslofjorden er det et deponi for farlig avfall i et gammelt steinbrudd.

Private aktører tar betalt for å ta i mot eller samle inn avfall som de sorterer etter materialtype.

Avfallsfraksjonene blir enten solgt videre til bedrifter som gjenvinner materialene til råvarer som igjen selges til produserende industri (eller direkte til produserende industri), eller solgt som brensel til forbrenningsanlegg. Avfallshåndteringsbedriftene tar også imot ”ulønnsomt” avfall mot betaling som sorteres og som de igjen må betale noen for å destruere eller deponere. Mens noen av aktørene er totalleverandører (f.eks Veolia, Wilhelmsen & Sønner, Miljøtransport) og driver med avfallstransport, containerutleie, rådgivning, avfallssorteringen, og produksjon av brensel, har noen spesialisert seg på bestemte avfallsfraksjoner eller tjenester (Brødrene London driver med bilvrak og Tomwil driver med transport og containerutleie). De store metallsortererne (f.eks Metallco, tidligere Bakke) startet gjerne som skraphandlere, men er nå rene sorteringsanlegg.

20

Avfallshåndteringsanlegg i Oslo

wilhelmsen&sønner norsk sikkerhet viken forbrenningsanlegg haraldrud gjenbruksstasjon haraldrud forbrenningsanlegg veolia brødrene london grefsen minigjenbruksstasjon mr pukk enviropac

renonorden tomwil bnscontainer østre aker vei 100 metodika metallco norsk resirk brenden&co

bånkall pukkverk ba gjenvinning franzefoss wilhelmsen&sønner

kommunale anlegg (energigjenvinningsetaten og renovasjonsetaten) private anlegg

bygdøy hageavfallsmottak franzefoss

sofienbergparken minigjenbruksstasjon

eurovironment gjenvinning

veolia miljøtransport

pilestredet park minigjenbruksstasjon

21

aktiv ryddecentral

wilhelmsen&sønner

grønmo deponi grønmo gjenbruksstasjon klemetsrud forbrenningsanlegg

fretex stena miljø

stokstad

ragn-sells prima gjenvinning

22

Avfallshåndtering - prosesskjede og transport Diagrammet nederst viser forenklet den prosesskjeden som gjelder for håndteringen av nesten alt avfall.

Så godt som all transport av avfall innad i Oslo og ut av byen går på vei med lastebil.

innveiing avfallsprodusent

utveiing

transport

utskipning mottak

transport

mellomlagring sortering/fraksjonering 23

behandling

60

gCO2/tonnkm

20 000 lastebiler vs 1000 tog

20000 lastebiler vs 1000 tog

Mengden avfall avfall transportert transportert ut ut av av byen byen fra fra Oslos Oslos avfallssorteringsanlegg avfallssorteringsanlegg i 2003 var ca 400 000 tonn.

Mengden alt ca dette gikk på lastebil.

Enalt lastebil kan ta 20 tonn TEU), så dette tilsvarer ca 20 000 iNesten 2003 var 400000 tonn.

Nesten dette gikk påcaa lastebil.

En (2 lastebil lastebilturer.

Et godstog ta ca 40 TEU, så 1000 tog kan transportere den samme lasten som 20 000 kan ta ca 20 tonn (eller 2 TEU), så dette tilsvarer ca 20000 lastebilturer. lastebiler. belaster miljøet myetransportere mindre, og er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn Et godstogTogtransport tar ca 40 TEU, så 1000 tog kan den samme lastebiltransport.

Hvis avfalletmiljøet kan lastes vil man redusere tungtrafikken på veiene og lasten.

Togtransport belaster mye direkte mindre på enntog lastebiltransport. blant annet bedre forholdene i en sterkt miljøbelastet bydel.

Hvis avfallet kan lastes direkte på tog vil man slippe mye lokal lastebiltrafikk og dermed forbedre forholdene i en sterkt miljøbelastet bydel.

(TEU står for “twenty foot equivalent” og tilsvarer volumet til en standard 20-fots container)

24

4 gCO2/tonnkm

Sammenlikning av godsmengder: Alnaterminalen vs Oslos avfallsindustri Alnaterminalen, som egentlig består av flere terminaler med felles skiftespor, er en av Europas største godsterminaler. I 2007 ble 470 000 TEU transportert til, fra eller gjennom Alnaterminalen. Til sammenlikning ble det i følge Renovasjonsetaten transportert ca 400 000 tonn (hovedsaklig sortert avfall til materialgjenvinning) ut av Oslo i 2003. Dette tilsvarer ca 40 000 TEU. Dette anslaget er antakeligvis lavt, og siden avfallsmengdene har økt betraktelig siden 2003 kan vi regne med at minst 50 000 TEU blir transportert ut i dag. Nesten alt dette blir fraktet på lastebil.

(TEU står for “twenty foot equivalent” og tilsvarer volumet til en standard 20-fots container)

40000 TEU

470000 000 TEU

mengden avfall transportert ut fra Oslos avfallssorteringsanlegg i 2003 var ca 400000 tonn (antakelse: 1 TEU=10 tonn)

total mengde gods transportert til, fra og gjennom Alnaterminalen i 2007

25

26

27

“Siden aktører i området har felles prosess-kjede med sammenfallende operasjonelle oppgaver, vil økt form for sambruk kunne bidra til at kommunedelplanens ulike målsettinger oppnås.

Et samarbeid innen prosessering og logistikk vil være naturlig.” (avfallsplan for oslo kommune 2005-2008)

“Når beslutningene i avfallssektoren er for desentraliserte, kan det i mange tilfeller bidra til løsninger som ikke gir optimale miljøgevinster.” (gjenvinningsindustrien – et miljølokomotiv, norsk industri)

“Sterk vekst i avfallsmengdene vil bidra til fortsatt vekst i bransjen i Norge. SSB anslår at avfallsmengdene vil øke mot 2010 i takt med den

økonomiske utviklingen i Norge. (...) Norge

har ambisjoner om å gjenvinne 80% av alt avfall. En realisering av disse ambisiøse målene forutsetter en sterk gjenvinningsindustri.”

(gjenvinningsindustrien – et miljølokomotiv, norsk industri)

...mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent” “Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.

(Nasjonale resultatmål for avfall og gjenvinning St.meld. nr. 21 (2004-2005))

28

“Oslo skal ha et kretsløpsbasert

avfallssystem.”

Hovedmålet i avfallspolitikken skal være å hindre at avfall oppstår.

“ (...) Samlet avfallsmengde søkes redusert gjennom bevisstgjøring av Oslos innbyggere og næringsliv i forhold til eget forbruk og produkters levetidskostnader, gjenbruks- og reparasjonsmuligheter.”

“...videreføre samarbeidet med kompetansemiljøer og frivillige organisasjoner om utvikling av miljøkompetanse.” “...videreføre samarbeidet med Universitetet i Oslo, Miljøinstituttene og andre forskningsmiljøer i Osloregionen om bruk av Oslo

som arena og pilotby for miljøforskning.”

“Oslo vil arbeide for at staten utvikler en helhetlig miljøpolitikk for Hovedstadsregionen slik at statlige rammebetingelser for arealbruk, transport, energibruk, bymiljø, produksjon og forbruk blir sett i sammenheng.”

“Oslo kommune vil samarbeide med miljøkompetansebedrifter i Oslo og Østlandsregionen om

utprøving og demonstrasjon av nye metoder og miljøteknologi med potensiale for det internasjonale marked.” (alle sitatene er fra “byøkologisk program 2002-2014”) 29

“Myndighetene ønsker å redusere de samlede klimagassutslippene fra transportsektoren. En

viktig samferdselspolitisk målsetning er derfor å øke bruken av intermodal transport, ved at sjø og bane i økende grad erstatter lastebil.”

(Betydningen av effektive intermodale knutepunkt, produsert av Econ Pöyry for Cargonet AS)

”Alnabruterminalen fungerer som nav for godstransport på jernbane i Norge, siden dette er eneste sted hvor samtlige baner har direkte tilgang.”

(NTP byanalyse 2006)

”Det er et overordnet mål at Alnabru godsterminal skal være et nasjonalt logistikksenter og at andelen godstrafikk på bane skal økes. Det er et mål at terminalen skal moderniseres og effektiviseres.”

(NasjonalTransportPlan, planforslaget 2009-2019)

”Siktemålet er å bygge ut kapasiteten slik at godsmengdene på hovedstrekningene kan dobles fram mot 2020 og minst tredobles fram mot 2040.”

(NasjonalTransportPlan, planforslaget 2009-2019)

30

“Experts have calculated that the industrial nations would have to reduce 90 per cent in order to stop over-exploitation of the environment.”

their output by

(“Rachel Cracknell, “daylight and architecture - magazine by velux” høst 2009)

“Less than 1% of the materials embodied in the products we consume are still in our possession six months after purchase” (“Rachel Cracknell, “Daylight and Architecture - magazine by velux” høst 2009)

“Our enormously productive economy …demands that we make consumption a way of life …We

need things consumed, burned up, worn out, replaced and discarded at an ever-increasing rate.”

(Victor Lebow, “Journal of Retailing” 1955)

“We spend money that we do not have to buy things that we do not need to impress people we dont like.” (ukjent)

“

Den enes lort er den andres mad”

(“Tor Nørretranders, “Civilisasjon 2.0”)

“Vi kan i de kommende årtier tjene massevis av penge på miljøet... Miljøproblemer drivkraft for teknologisk og sociologisk udvikling.” (“Tor Nørretranders, “Civilisasjon 2.0”)

31

er en

32

Studieomr책de og tomt

33

bjerke

alnaelva

NRF-tomta

vollebekk t-banestasjon

cramo

alfaset

risløkka

alfaset gravlund

villastrøk risløkka t-banestasjon byggmakker

biltilsynet

økern aldershjem

alna stasjon

forbrenningsanlegg

østre aker vei

alnaterminalen metallco

forbrenningsanlegg

brobekk

hotell 33

økern senter økern t-banestasjon toyota

økern

kabelgata planlagt gjenbruksstasjon planlagt politiets hundetjeneste yrkesskole t-banestasjon kabeltårnet brødrene london

mr pukk

ring 3

tomwil

stubberud

alnabru

haraldrud

polakker i brakker

metodika

veolia miljø

nordeuropas største sedumtak

miljøtransport

alnasenteret

alnabanen wilhelmsen & sønner sikh-tempel sivilforsvarsbunker hells angels oslo liftutleie

transformator

valhall

valle hovin

øde øy

østre aker kirke gravlund

norges breieste veisystem

E6

planlagt t-banestasjon nytt knutepunkt

breivoll

stena metall

ulven 34

smartclub

haugerud

Verdidiagram

Vurdering av noen store anlegg i nedre Groruddalen med tanke på lokal, regional og global miljømessig og økonomisk påvirkning.

Faktorer som ligger til grunn for vurderingen er bla: generert veitrafikk, støy, luftforurensning, jordforurensning, tilgjengelighet, estetikk, positiv miljøeffekt, økonomisk betydning, sosial betydning osv. Tur/retur-merkelappen refererer til om det aktuelle anlegget i hovedsak tar seg av nye eller kasserte materialer/produkter.

tur/retur

GLOBAL+ REGIONAL+ LOKAL+ LOKAL÷ REGIONAL÷ GLOBAL÷

alfaset gravlund

alna godsterminal

metallco brobekk forbrenningsanlegg

kabelgata

veolia

alnasenteret

wilhelmsen & sønner e6

østre aker gravlund

35

Dalbunnen i nedre Groruddalen og Brobekk/Haraldrud Vårt studieområde har vært den nedre delen av dalbunnen i Groruddalen. Området rundt Alnabru, Brobekk/Haraldrud og Økern er et kjerneområde for logistikk, lagring og avfallshåndtering, og er Oslos og Østlandets infrastrukturelle tyngdepunkt. Samtidig som denne delen av byen er hypersentral, er den også på mange måter avskåret fra byen rundt, tildels på grunn av nettopp de store infrastrukturelle anleggene. Her gwjelder andre regler og en annen logikk, og her kan det skje ting som ikke er mulig noen andre steder i Oslo. Den grove og litt tilfeldige strukturen og de mange midlertidige installasjonene gjør at området har en enorm fleksibilitet og mulighet til omorganisering og forandring. “Byen” er i ferd med å ekspandere nordøstover inn i Groruddalen, noe som vil skape en spenning her mellom det “bymessige” og det infrastrukturelle og industrielle.

Brobekk/Haraldrud er et av de gråeste og mest industrielle områdene i Oslo. Arkitekturen i området er dominert av store lagerbygninger, midlertidige telt og haller. De to store forbrenningsanleggene med sine 80 meter høye skorsteiner, pipa til den gamle kabelfabrikken og det 60 meter høye kabeltårnet er karakteristiske landemerker som er synlige fra store deler av byen. Det er vanskelig å orientere og bevege seg i området, en del av veiene i området tjener først og fremst de forskjellige firmaene som holder til her, de er ofte blindveier og av en privat karakter. Det er mange barrierer som togspor, gjerder og enorme bygninger som gjør området lite oversiktlig og tilgjengelig, de store landemerkene som tårnet og pipene kan i flere situasjoner minne om Kevin Lynch’s ”bottomless tower”. Virksomhetene i området genererer ekstremt mye tungtrafikk. Mange av programmene her er typisk upopulære byfunksjoner som de fleste gjerne ville sett flytte ut av byen. Det har vært endel motvilje, særlig fra bydelenes side, til å la enkelte aktørerer etablere permanente anlegg. Typisk for avfallshåndteringsbedriftene er at de ofte lever på midlertidige tillatelser i midlertidige installasjoner. Usikkerheten knyttet til fremtidig drift er derfor med på å hindre større investeringer i nye og bedre anlegg. Forbrenningsanleggene, avfallshåndteringsanleggene og logistikkfirmaene utgjør de utilgjengelige delene av området.

Gjenbruksstasjonen er det kanskje flest forbinder med Brobekk, og er en interessant møte mellom industri og offentlighet. Ellers er det etablert en stripe med nye næringsbygg og store forretninger langs østre aker vei, nord for Kabelgata.

I Oslo kommunes “arealstrategi mot 2025” er Økern markert som et område for knutepunktsatsing.

Brobekk/Haraldrud er markert som et transformasjonsområde som skal oppgraderes miljømessig og estetisk. Breivoll er oppført som et nytt knutepunkt med blandet arealbruk. Det er skissert en ny t-banetrasè fra Økern stasjon til Furuset, med underjordiske stasjoner på Brobekk/Haraldrud og på Breivoll. Groruddalen vil ta i mot mesteparten av Oslos vekst i tiden framover, både når det gjelder befolkning og arbeidsplasser. Diagrammet til høyre illustrerer hvordan ti områder i dalbunnen kan ta i mot tilsammen 70 000 boliger og 170 000 arbeidsplasser, hvert av områdene har sitt eget bydelssenter med t-banestasjon.

36

Kabelgata Kabelgata går parallelt med Øster Aker vei, mellom de gamle fabrikkbygningene til Standard Telefon og Kabelfabrikk. Denne gata er den mest urbane situasjonen i området, men er isolert fra resten av Brobekk/Haraldrud med et gjerde. Her er det et nytt hotell i det gamle administrasjonbygget til fabrikken, tegnet av Erling Viksjø, og mange små og mellomstore foretak, blant annet skiltmakere, trykkeri, lager/ logistikk, bilverksted og en kiosk. Yrkesskolen Risløkka videregående skole skal oppføres i Kabelgata 6.

Eiendomsselskapet Oxer-gruppen eier den delen av Kabelfabrikken som ligger på sør-øst siden av Kabelgata. De har allerede bygd et stort kontorbygg i Østre Aker vei 31, og har utarbeidet et forslag til en stor utbygging på eiendommen i Kabelgata. “Oslo Tower”, som de kaller prosjektet, viser en lamellbebyggelse med plass til opptil 2500 kontorer på en felles service-sokkel med kafeer, auditorier, butikker osv. Det hvite tårnet, som tidligere ble brukt til å tørke kabler i, skal inneholde pendlerleiligheter og “smarthotell”. Fabrikkens teglstegnsfasader skal bevares for å gi anlegget “en base av kontiuitet og tradisjon”, som det heter i prospektet. Oxer framhever områdets sentrale beliggenhet og velutbygde infrastruktur i sin presentasjon av prosjektet. Den urbane situasjonen i Kabelgata og nærheten til framtidige Økern sentrum er viktig for å gjøre “Oslo Tower” attraktiv for potensielle leietakere.

Bortsett fra teglsteinsfasadene som bevares, er “Oslo Tower” helt generisk i sin utforming, og typisk for denne typen kommersielle utbygginger i både skala og uttrykk. Østre Aker vei 31 kunne vært hvor som helst og inneholdt hva som helst. Det er ikke overraskende at nærheten til Økern blir lagt stor vekt på i prospektene, mens forbrenningsanleggene, avfallsindustrien og logistikkvirksomheten som dominerer rett over gjerdene øst og nord for Kabelgata ikke blir nevnt med ett ord. Disse naboene blir også effektivt sensurert fra illustrasjonene i prospektet.

Risløkka yrkesskole er en planlagt ny videregående mellom Kabelgata og Østre Aker vei. Den

nye videregående skolen skal erstatte store deler av Sogn videregående skole, som skal legges ned/ relokaliseres. Det er også planlagt at utdanningsprogram fra Bjerke videregående skole, Stovner videregående skole og Sofienberg videregående skole skal relokaliseres til Risløkka. Skolen vil få rundt 1 000 elever i tillegg til ca. 350 elever ved Fagskolen. Plasseringen på Økern tett på bedrifter og opplæringskontor er tenkt å legge til rette for samarbeid. Skolen vil bli om lag 35 000 m². Byggestart blir sannsynligvis i 2012.

Nye Økern Senter Det er en stor utvikling planlagt på Økern med et av nordeuropas største shoppingsentre, kino, bibliotek, badeland, hotell, spasenter, kontorer og boliger. Initiativtaker og utbygger er Steen & Strøm og Storebrand, Ghilardi-Hellsten/Spacegroup gikk av med seiren i arkitektkonkurransen. Prosjektet er forventet ferdigstilt i 2015. I forbindelse med denne utviklingen vil store deler av veisystemet bli overbygd, og nye fotgjengerforbindelser vil bli etablert.

37

Gjenbruksstasjonen Gjenbruksstasjonene drives av Renovasjonsetaten og er et tilbud til Oslos befolkning hvor alle kan kvitte seg med avfall som grunnet størrelse eller type ikke kan kastes i søppeldunken hjemme. Stasjonene er effektivt organisert, med egen inn- og utkjøring for besøkende og et serviceområde som ikke kommer i konflikt med besøksområdet. Brukerne kan kjøre bilen sin inn i en «sløyfe» og kaste avfallet i merkede containere som står i det nedsenkede «service»-området innenfor, hvor trucker og lastebiler kan hente containerne. Både merkingen av containerne og det at man kan se containernes innhold, gjør det lett å treffe riktig. Stasjonene er et viktig og populært tilbud og har mange besøkende, spesielt i helger, helligdager og i begynnelsen av ferier. I tillegg til å være en kjærkommen mulighet for å kvitte seg med skrot, har vi inntrykk av at mange det er gøy og sosialt å dra på gjenbruksstasjonen. Menn er sterkt overrepresentert både blant de besøkende og blant de som jobber der. Haraldrud Gjenbruksstasjon er Oslos største og hadde 230 000 besøkende i 2007, nå som kapasiteten er utvidet er dette tallet trolig en del høyere. Til sammenlikning hadde Storo-senteret i 2008 2,3 millioner besøkende.

Navnet «gjenbruksstasjoner» er litt misvisende, i og med at de i all hovedsak handler

om materialgjenvinning og forbrenning av det kastede avfallet, og ikke om gjenbruk av gjenstander.

«Gjenbruksdelen» av disse stasjonene består av en container i et hjørne av stasjonene, hvor folk kan legge fra seg eller ta med seg brukbare gjenstander. Det som ikke folk tar med seg blir enten gitt til Fretex eller kastet til materialgjenvinning, forbrenning eller deponering. Det er strengt forbudt å ta med seg ting som folk ikke har lagt i “gjenbrukscontaineren”, og de ansatte forteller at tyverier av elektronikk er et stort problem. Vi mener det burde være mye friere og til og med lagt opp til at folk kan ta med seg de de finner brukbart. Gjenbrukstasjonene er allerede en slags uformelle sosiale møteplasser, men vi tror at de har potensiale til å bli det i enda større grad. Da tenker vi spesielt på den delen som faktisk dreier seg om gjenbruk, og som i dag er mindre viktig. Dette er den eneste delen av stasjonene hvor effektivitet på en måte ikke er det viktigste, men hvor man kan bruke tid på å lete, undersøke og diskutere for å finne ut om noe er verdt å ta med seg. Vi ser for oss at gjenbruksdelen kan utvides enormt, fra å være henvist til et lite hjørne av stasjonen, til å bli et stort marked, eller til og med et slags kjøpesenter, hvor brukte gjenstander kunne kjøpes og selges. Dette markedet kunne fortsatt være sterkt tilknyttet «gjenbruksstasjonen», men på en måte som fortsatt gjorde det mulig å effektivt kvitte seg med avfall.

Gjenbruksstasjonene er i dag steder med èn spesiell funksjon, hvor folk kommer, kvitter seg med skrotet sitt og drar igjen. Det er få andre grunner for folk til å dra til området i umiddelbar nærhet til gjenbruksstasjonen på Brobekk, det er ingen funksjoner tilknyttet stasjonen som folk kan bruke eller ha glede av. Dermed er gjenbruksstasjonen en ensom offentlig tilgjenelig øy i et hav av tung industri og private utilgjengelige tomter. Denne situasjonen kan utnyttes slik at gjenbruksstasjonen blir et slags

brohode for offentlige, sosiale funksjoner i området.

38

Veolia Miljø Veolia Miljø, tidligere Norsk Gjenvinning, er den største private aktøren innen avfallshåndtering i Norge. På Haraldrud har de nylig bygget en 28 000 m² stor hall for sortering av avfall og produksjon av avfallsbasert brensel, tegnet av arkitektkontoret GASA. Anlegget har rundt 50 ansatte. Hvert år sorteres det over 200 000 tonn avfall i anlegget, hovedsaklig tre, papir, plast, og metaller. Det er i gjenomsnitt 300 lastebiler innom anlegget hver dag. Hallen fungerer som en terminal for avfallet, det kommer inn, blir sortert og skippet videre til materialgjenvinning, forbrenning eller deponering. Transporten skjer i all hovedsak med trailere, og videre med skip hvis det skal fraktes langt.

Hallen er den største private investeringen i denne bransjen i Oslo, og er det eneste anlegget som prøver å gi noe tilbake til omgivelsene. De støyende og støvgenererende sorteringsprosessene foregår inne i hallen som har et grønt sedumtak (ikke offentlig tilgjengelig) og elegante fasader.

Ved siden av forbrenningsanleggene, er dette den mest permanente installasjonen som har med avfallshåndtering å gjøre.

Sølvsuper Oslo Bystyre vedtok i mai 2004 å utlyse ”en konkurranse for utsmykking og estetisk oppgradering av forbrenningsanlegget på Brobekk.” Bakgrunnen for bystyrets vedtak er å finne i ”Forslag til kommunedelplan for Økernområdet”, der det i høringsrapporten heter blant annet: – Områdets karakter er visuelt sett kaotisk. Utfordringene i lokal sammenheng er å skape en positiv identitet for Økernområdet, få til en statusmessig oppgradering og en byplanmessig opprydding.

L2 arkitekter vant konkurransen med sitt utkast “Sølvsuper”, hvor de foreslår å dekke forbrenningsanleggets fasader med en delvis gjennomskinnelig metallskjerm. Både konkurransens uttalte formål og de innsendte forslagenes karakter sier mye om den rådende holdningen til nedre Groruddalen, og til industri generelt. Industri ses på som stygt, truende og noe noe vi helst ikke vil ha i byen. Industri er allerede nesten utryddet i Oslo by, og vi vil gjemme bort det som er igjen. Denne holdningen representerer det motsatte av den åpenheten og transparensen vi mener må til for å øke folks bevisthet rundt avfallshåndteringen.

39

Kabelgata

Ă˜stre Aker Vei -KabeltĂĽrnet og hotell 33 ses i bakgrunnen 40

Alnaterminalen, en av nordeuropas største godsterminaler.

Skiftesporene i forgrunnen.

E6 ved Breivoll - Norges breieste veisystem.

Persveien til høyre i bildet gür mot Brobekk/Haraldrud 41

Panorama mot nord/vest/sør sett fra kabeltårnet

Metallco på Stubberudfeltet

Brobekk/Haraldrud sett fra sør-øst 42

Disse boligene har en mer permanent karrakter.

Alle boligene blir leid ut av et firma til sine ansatte, i hovedsak svensker.

Klemt inn mellom lagertelt og Alnaelva finner man disse bebodde brakkene, det eneste som skiller dem fra alminnelige arbeidsbrakker er parabolantennen.

Oslos slum, skriver Dagbladet om brakkeriggen på Stubberudfeltet.

Brakkene står på et dårlig tildekt avfallsdeponi, sprekker i grunnen slipper gasser fra forråtnelsesprosessen opp i feltet. Beboerne er stort sett gjestearbeidere fra Polen, Tyskland og andre land. Brakkene står ulovlig på utleid kommunal grunn.

Langs Østre Aker vei, like øst for Økern, har det blitt bygd mange store næringsbygg de siste årene. Her ser vi Oxer-prosjeketet Østre Aker vei 33, og den nye Toyotabutikken.

Alnasenteret er et digert bilbasert kjøpesenter med over fem millioner årlige besøkende.

På hjørnet av Alnabruveien og Strømsveien ligger det fortifiserte svartmalte hovedkvarteret til Hells Angels Oslo. Nærmeste nabo er et gult og blomsterpyntet Sikh-tempel. Dette illustrerer litt av mangfoldet Groruddalen byr på, som ofte gir interessante og noen ganger absurde situasjoner.

Store områder er preget av infrastruktur, tungtrafikk og bufferarealer. Dette bildet er fra nederst i Brobekkveien. Alnabanen går i bro over veien i forgrunnen.

Bildet viser et åpent område mellom Alnaterminalen, Alf Bjerckes vei og Brobekkveien som brukes midlertidig til lagring av blant annet fjenvarmerør og store konstruksjonselementer. Alle de største samlasterne holder til på den andre siden av skiftesporene, men det finnes mindre terminalanlegg som er koblet til på jernbanen på denne siden også.

43

Noen næringsbygg i området er modifisert på ganske provisoriske måter, og kan inneholde forholdsvis sære virksomheter.

En uformell og ulovlig søppelplass ved terminalveien på Alnabru. Herfra har man utsikt over en grønn og frodig strekning av Alnaelva i bunnen av dalen. Dette er ett av de stedene med landlig karakter hvor man fort kan glemme at man befinner seg midt i tjukkeste Groruddalen.

Bildet er tatt fra taket av Veolias anlegg “Groruddalen Miljøpark” på Haraldrud. Det 28 000 m² store taket er dekket av sedum og gir en følelese av å være på vidda. Sedumtaket er gunstig for overvannshåndtering og inneklima, samtidig som det tilfører litt grønt til den gråeste delen av byen og gir bedriften et grønt ansikt.

Trafikkøya mellom E6 og Persveien er en skjult perle i Groruddalen, og ligger som et stykke “uberørt” natur mellom tung infrastruktur og industri. Herfra kan man få oversikt over byen i alle retninger, men også få inntrykk av å befinne seg på landet, som bildet viser. Høyden er kun tilgjengelig fra Østre Aker gravlund på den andre siden av E6 over en bro som nesten ikke brukes, og fra Persveien hvor det heller ikke er flust med fotgjengere/ syklister. Høyden blir brukt som jorddeponi for gravlunden, testområde for motorsportbutikken som ligger like ved, og til hundelufting.

Alfaset gravlund er en av nedre Groruddalens grønne lunger, og ligger med tung infrastruktur og industri på alle kanter.

Her har noen funnet seg et perfekt sted å trekke seg tilbake, med bålplass og en palle til å sitte på.

Bildet er tatt på trafikkøya mellom Persveien og E6.

Bildet viser en del av Østre Aker gravlund, sett fra broa som går over E6.

Denne uformelle og ulovlige søppelplassen ligger ved Terminalveien på Alnabru, ca 2 minutters kjøring fra Gjenbruksstasjonen på Haraldrud. Det er mulig det er folk som ikke har orket å stå i kø for å komme til Gjenbruksstasjonen som har kastet skrotet sitt her.

Gjestearbeiderne har lite fritid, og bruker stort sett tiden de ikke jobber på å sove og hvile.

Derfor er de knapt synlige i bybildet i fritidssammenheng.

Noen steder fant vi imidlertid spor etter gjestearbeidere, som disse tomme polske ølboksene ved Alnaelva på Alnabru.

En del av Groruddalssatsingen består i å oppruste og tilgjengeliggjøre strekninger langs Alnaelva. Bildet viser en ny gang/sykkelvei under bygging ved Alnabru.

44

Lagertelt og piggtrådgjerder preger mange områder i dalbunnen, også vår tomt på Brobekk/Haraldrud.

Kabelgata er den eneste “gata” på lang avstand, og har et urbant preg som ikke finnes andre steder nærheten.

Tårngata ligger parallelt med Kabelgata. Jernbaneskinnene var en viktig del av anlegget til den gamle kabelfabrikken. De er ikke lenger i bruk. Nå er det lastebilbasert logistikk og lagervirksomhet som preger denne delen av det gamle industrianlegget. Her er også gata tatt i bruk som lagringsplass av noen som spesialiserer seg på kjøp og salg av paller.

Gjenbruksstasjonen i forgrunnen og forbrenningsanlegget i bakgrunnen, er to av kommunens viktigste avfallsanlegg.

Den store hvite boksen er det nye optiske sorteringsanlegget som skal skille plastavfall, matavfall og restavfall fra hverandre etter fargen på posene.

Nedre del av Tårngata sett fra togsporene til Alnabanen. En snarvei går over sporene og gjennom piggtrådgjerdet.

De gamle fabrikklokalene er nå lager.

“Aggresiv tomteutnyttelse”. Wilhelmsen & Sønner stabler avfallscontainere i høyden på sin tomt på Haraldrud. Det går kraftlinjer her, noe som gjør at store deler av tomta ikke kan bebygges.

Wilhelmsen & Sønners anlegg på Haraldrud er et eksempel på høy utnyttelse av en tomt som ikke kan brukes til mye annet på grunn av infrastruktur, i dette tilfellet kraftlinjer. Dette er også mye av grunnen til at anlegget har en provisorisk karakter, med blant annet utendørs sortering og lagring, og en generelt kaotisk karakter.

Alnabanen sett fra Haraldrudveien som går i bro over jernbaneskinnene. Til høyre i bildet er Veolias sorteringsanlegg. Gjennom den store åpningen i hallen kan man se mellomlagrede sorterte avfallsfraksjoner som venter på transport.

Miljøtransports anlegg på Haraldrud. Her lå tidligere sagbruket Frognerseteren Bruk. I likhet med de fleste andre sorteringsanlegg er det her utendørs lagring av både sortert og usortert avfall.

45

Dalbunnen i Groruddalen har sin egen logikk, en logikk som er til for maskiner og materialer. Hver eneste nisje innen service, transport, lagring og sortering er representert ved et eget felt i et stort lappeteppe av inngjerdede tomter. Behov blir løst med stor pragmatisme og lettvinthet. Provisoriske skur, telt og asfalterte eller gruslagte plasser inneholder mengder av lett tilgjengelige og flyttbare gjenstander, løsmasser, materialer, anleggsmaskiner, kjøretøy, containere og avfallshauger. På to sider av et piggtrådgjerde kan det foregå aktiviteter som kan være veldig forskjellige, men likevel beslektet i sine felles behov for infrastruktur, plass, fleksibilitet og robuste naboer. Alt er oppdelt og sortert.

Ingenting er der permanent. Tomtene er bundet sammen av et veinett som har blitt til etter hvert som behovet har meldt seg, og veiene domineres av de store kjøretøyene som flytter ting fra ett sted til et annet.

Bildet er tatt fra toppen av Kabeltårnet, og kan tjene som et ekstremt og konsentrert eksempel på hvordan store deler av dalbunnen i Groruddalen er organisert. I forgrunnen, delt av betongvegger, er tomtene til biloppopphuggeriet og skraphandleren Brødrene London, pukkprodusenten Mr Pukk, og logistikkfirmaet Byrknes Auto. Bakerst i bildet kan vi se litt av Veolia Miljøs gigantiske anlegg. Blindveien Knud Bryns vei betjener alle disse tomtene. Alnabanen ses til høyre i bildet. Alt som foregår på bildet har med sortering, omdanning og flytting av materialer å gjøre. Dette er de industrielle aktivitetene som nå dominerer etter at industriproduksjon nesten har forsvunnet fra Oslo.

46

47

Fra Oslo Liftutleie ved Ulvensplitten

Lagring av stillaser, utendørs og i telt, i Smalvollveien på Breivoll

Postbiler og postcontainere på Alfaset

Bilvrak hos Stokstad ved Breivoll

Gravemaskiner i Ulvenveien

Avfallscontainere med og uten innhold på hos Wilhelmsen & Sønner på Haraldrud

Containere hos Stena Metall ved Breivoll

Ruters leddbusser i Strømsveien ved Breivoll

Lastebiler ved Breivoll. Alnaelva til høyre i bildet, Hovedbanen og Gjøvikbanen til venstre.

48

Anleggsmaskiner og betongelementer i Caspar Storms vei ved Breivoll

Containere på Stubberudfeltet

Paller på Stubberudfeltet

Brakkeboliger for gjestearbeiedere på Stubberudfeltet, Oslos tidligere hovedsøppelfylling

Biltilhengere i Smalvollveien

Containere hos Tollpost Globe på Alnabru

Fjernvarmerør i Tårngata

Betongelementer i Caspar Storms vei ved Breivoll

Mellomlagring og lasting/lossing av containere på Alnabruterminalen

49

Metallavfall hos Metallco på Stubberud

Sortert metallavfall hos Metallco på Stubberud

Anleggsmaskiner på Stubberud

Steinplater på Stubberud

Stillaseelementer på Stubberud

Fra Stubberud Brakkeboliger for gjestearbeidere på Stubberud

Den tyske krigskirkegården på Alfaset gravlund. Ved siden av ligger Ahmaddiyyamuslimer gravlagt. Gravlunden har også en egen kirkegård for Rom-folk.

Paller, stillaseelementer og diverse på Stubberud

50

Brakkeboliger for gjestearbeidere på Stubberud

Vekselbeholdere ( kan fraktes med tog og lastebil) ved Alnaterminalen

Kasserte ventilasjonsrør og annet metallavfall på Stubberud

Kabelspoler på Stubberud

Avfallsontainere hos Metodika på Stubberud

Opprevet asfalt ved Persveien

Fjernvarmerør i Tårngata

Avfallscontainere hos Wilhelmsen & Sønner på Haraldrud

Anleggsmaskiner og snøploger på Stubberud

51

Lastebiler ved Alf Bjerckes vei

Fra Oslo Liftutleie ved Ulvensplitten

Ruterbusser ved Persveien Drikkevarer i Alf Bjerckes vei

Snøploger ved Nedre Kalbakk vei på Kjelsrud

Gravemaskiner og bulldosere ved Brobekkveien på Nedre Vollebekk Containere i Alf Bjerckes vei

Lifter i Brobekkveien

Busser ved Strømsveien på Breivoll

52

Avfallsbasert brensel i Veolias anlegg på Haraldrud

Grovsortert avfall

Usolgte, uleste aviser Metallavfall

Avfallsbasert brensel, tydeligvis med noe næringsinnhold

Usortert riveavfall Næringsavfall

Sortert kartong fra næringslivet, klar for transport

Restavfall fra næringslivet

53

54

55

56

Prosjekt

57

SItuasjonen i dag: Det eneste stedet hvor offentlig rom møter avfallsindustrien er gjenbruksstasjonen.

“BY”

AVFALLSINDUSTRI

58

Vi ønsker å utforske hvilken bymessighet som kan oppstå i en mer omfattende overlapp mellom “byen” og avfallsindustrien.

“BY”

?

59

AVFALLSINDUSTRI

60

Avfallshåndteringsindustri av midlertidig/provisorisk karakter ca181763 m²

Avfallshåndteringsindustri av permanent/langvarig karakter ca 90083 m² totalt 271848 m²

61

Relokalisering og konsentrering av de største aktørene i avfallsindustrien.

frigjort areal for alternativ byutvikling: 162 000 m²

62

63

Veolias hall på Brobekk er den nyeste og mest moderne av avfallsindustriens aktører, vi har brukt forholdstallet for tonnn avfall prosessert per m² for å beregne hvor mye areal man ville trenge for å håndtere et samlet Oslos avfallsstrøm. I tillegg må det samlede anlegg være i stand til å hanskes med økende strømmer av avfall som vil komme som følge av økt befolkning samt prossesering fra større deler av regionen. I dag kjører man 2/3 døgndrift i hallen, det vil si at man i fremtiden kan øke effektiviteten med en tredjedel hvis man innfører døgndrift.

Veolia miljøs anlegg på brobekk Veolias anlegg på Brobekk: tomt: 53000 m2 hall: 28000 m2 produksjonshall: container lagring: 5000 m2 produksjonstomt: behandlet avfall: 350000 tonn containertomt: behandlet avfall pr m2: 4,46 tonn tomt totalt: årlig behandlet avfall normal drift årlig behandlet avfall per areal:

Veolia miljøs anlegg på brobekk Nye sorteringsanlegg på Brobekk tomt: 222000 m2 hall: 93000 m2 produksjonshall: container lagring: 20000 m2 produksjonstomt: behandlet avfall: 800000 tonn containertomt: behandlet avfall pr m2: 3,63 tonn tomt totalt: årlig kapasitet ved normal drift: årlig behandlet avfall per areal:

28 000 m² 48 000 m² 4 700 m² 52 700 m² 235 000 tonn 4,46 tonn/m²

årlig kapasitet ved døgndrift: 313 000 tonn årlig behandlet avfall per areal ved døgndrift: 5,95 tonn/m²

104 000 m² 213 000 m² 20 000 m² 233 000 m² 1 040 000 tonn 4,46 tonn/m²

årlig kapasitet ved døgndrift: 1 400 000 tonn årlig behandlet avfall per areal ved døgndrift: 5,95 tonn/m²

64

godsterminal eksport av sorterte avfallsfraksjoner import av usortert avfall

forbrenningsanlegg for restavfall (Energigjenvinningsetaten) og for avfallsbasert brensel, olje og gass (Hafslund) produksjon av fjernvarme og elektrisitet optisk sortering av matavfall og plastavfall fra husholdninger

sorteringsanlegg for metall bilopphuggeri skraphandel og salg av bildeler

behandlingsanlegg for organisk avfall hageavfallsmottak produksjon av biogass, jord, frukt og grønt tilgjengelig drivhushage

sorteringsanlegg for alle typer avfall tilgjengelig takareal t-baneterminal for avfall

gjenbrukssenter bruktmarked, reparasjon, redesign, produksjon forbruksmuseum gjenbruksstasjon grovavfallsmottak, donasjon, sjekk, reparasjon

yrkesskole gjenvinningsfag, redesign forskning

sekvens av grønne høyder gang/sykkelveier rekreasjon

“miljøfyrtårn” kringkasting av avfalls - og gjenvinningsstatistikk besøkssenter

eksisterende sorteringsanlegg sorteringsanlegg for alle typer avfall

65

A

Gjenbrukssenter

2

2 1

Ikke langt fra Brobekk ligger Norges største Fretexbutikk, den ligger i et industriområde og sliter med å trekke de store kundegruppene. Vi tror at noe av grunnen til det er en ugunstig lokasjon. Det å gi våre produkter et lengre livsløp er et viktig element i veien mot et kretsløpsbasert samfunn. Den selvbetjente avfallsleveringen er på mange måter det eneste sosiale rom på Brobekk, til tider er den så populær at det dannes flere hundre meter lange køer av biler med tilhengere. Ved å kombinere disse to elementene vil man skape en mye mer urban og sosial situasjon i området. Fretex flytter til Gjenbrukssenteret og som den største aktøren blir den en ”anchor store”. Køen til avfallsleveringen går i loop rundt deler av senteret, og sørger for at butikker og andre tilbud blir eksponert for brukerne. I forbindelse med avfallsleveringen opprettes verksteder hvor man gratis kan få sjekket defekte gjenstander. Er det mulig å fikse det, velger kanskje mange å beholde det i stedet for å kjøpe nytt. Produkter som fremdeles er funksjonelle eller har nyttige reservedeler kan doneres. Som pilotfisk på en hai, kan små næringer knytte seg til det nye markedet som etableres med disse to funksjonene. Reparatører, skreddere, (re) designere og kunstnere kan slå seg ned i rimelige lokaler med god tilgang til råvarer og kunder.

I mottaket for komposterbart avfall blir varmen fra nedbrytningsprosessen, og jorden som produseres, brukt til å etablere en tropisk park. Her kan man følge prosessen fra avfall til mat, eller slappe av i tropiske omgivelser. Gassen fra komposteringen tappes og selges.

Kabelgata, et av de få bymessige stedene i bydelen, får snart noen tusen flere daglige besøkende når Risløkka yrkesskole opprettes der. I kombinasjon med en ny t-banestasjon og gjenbrukssenter dannes et nytt spennende og livlig knutepunkt i bydelen. Kabelgaten som i dag er en blindvei, forlenges og forbindes med Haraldrudveien og Brobekkveien. Gjenbrukssenteret kommer til å danne en motpol til sin nabo, Økern-senteret, som skal bygges ut til et gigantisk, konvensjonelt kjøpesenter.

Området i dag innehar mange uforserbare hindere, som gjerder, motorveier og jernbanelinjer, disse gjør det vanskelig å bevege seg gjennom området. Ved å åpne Kabelgata og knytte sykkelstiene i periferien sammen med broer og via takflater, gjør man området tilgjengelig for syklister og gående, på den måten kan man synligjøre de spennende og høyst nødvendige aktivitetene i området.

4 5

3

6

8

7 9

100 m

a 2

1

10

6

12 11

2 10

1

10

2 2

1

2

11 2 10 2 2 snitt A - a A

1 1 1 1

2 2 2

1 fretex marked og attføring 2 næringer som knytter seg mot avfallsindustrien 3 load inn/ut 4 salg av hagejord 5 mottak for organisk/hageavfall 6 prosessering av organisk/hageavfall 7 donasjon av fungerende produkter 8 sjekk/ reparering av defekte produkter 9 selvbetjent avfallsmottak 10 parkering 11 tropisk hage 12 siloer for behandling av komposterbart avfall

8

7

9

66

kretsløpsbyen t-banestasjon

a

1/2000

1

A A A A 2 2 2 2

1 1 1 1 7 7 7 7

a a a a 2 2 2

9 9 9 9

1 1 1 1

2

2 2 2 3 3 2 3 3

2 4 4 4 4

5 5 5 5

6 6 6 6

2 2

8 8 8 8

A

1 14

4 etasje

2

16

21 17

12 12 12 12

11 11 11 11

13

15

100 m m 100 100 m 100 m

6 6 6 6

20

2

grunnplan

10 10 10 10

2 1

17 17

19

16

17

16 16 18

2 2 2 2 10 10 10 10

8 A

8 19

1 1 1 1

2 2 2 7 2 7

2. etasje

10 10 10 10

2 2 2 2 1 1 1 1

1 fretex marked og attføring takplan 2 nÌringer som knytter seg motaavfallsindustrien 3 load inn/ut 100 m 1/5000 1 og attføring 4 fretex salg avmarked hagejord 2 knytter13seg mot avfallsindustrien forbrenningsanlegg 5 nÌringer mottak forsom organisk/hageavfall 14 optisk sorteringsanlegg for plast og komposterbart avfall 3 inn/ut av organisk/hageavfall 6 load prosessering 15 jernbaneterminal for avfallstransport 16 sorteringsanlegg 4 salg av hagejord 7 donasjon av fungerende produkter 17 kontorer 5 for organisk/hageavfall 18 containerlagring 8 mottak sjekk/ reparering av defekte produkter 19 t-baneterminal for avfall 6 av organisk/hageavfall 20 alna godsterminal 9 prosessering selvbetjent avfallsmottak 21 skraphandel og brukte bildeler 7 10 donasjon parkering av fungerende produkter 8 sjekk/ reparering av defekte produkter 11 tropisk hage 9 avfallsmottak 12 selvbetjent siloer for behandling av komposterbart avfall 10 parkering 11 tropisk hage 12 siloer for behandling av komposterbart avfall

3. etasje

9

16

a

9

67

1/2000

a

Matavfall er en ressurs som ikke blir utnyttet på en god måte når det blir brent. Et komposteringsanlegg produsererer jord og biogass samtidig som det som utnytter varmen som genereres i komposteringsprosessen til å skape et godt vekstgrunnlag for planter. Anlegget kan bli et populært innslag i byen, samtidig som det tydelig illustrerer et viktig poeng: avfall er en verdifull ressurs.

68

Gjenbrukssenteret vil danne en motpol til sin nabo Økern-senteret, som skal bygges ut til et gigantisk, konvensjonelt kjøpesenter. Kabelgata, som i dag er en blindvei, forlenges gjennom gjenbrukssenteret og forbindes med Haraldrudveien og Brobekkveien. Avfallsmottakets vei går her parallelt med og inntil Kabelgata. Sykkelstien fra Risløkka går også gjennom senteret, og møter Haraldrudveien og Kabelgata i en plass hvor også den nye t-banestasjonen har en oppgang.

69

70

Gjenbruksstasjonen knyttes til verksteder hvor man kan sjekke, reparere, donere bort eller kassere brukte gjenstander som for eksempel møbler og hvitevarer. Køen av biler som skal til avfallsmottaket ledes gjennom Gjenbrukssenteret som kan eksponere sine butikker og andre tilbud til de besøkende.

71

A

Sorteringsanlegg og terminaler

1

Avfallsmengdene i Oslo kommer til å øke som følge av økonomisk og befolkningsmessig vekst, og vi må sørge for å planlegge slik at vi kan takle dette på en effektiv måte. Næringslivet genererer mest avfall, og det er i all hovedsak private bedrifter som samler inn, sorterer og distribuerer dette avfallet.

For å optimalisere Oslos avfallssystem, må også de private aktørene være en del av planen.

Sannsynligvis vil de private bedriftene bli mer spesialiserte, og det vil føre til økt utveksling av avfall og tjenester. En ytterligere samlokalisering av private og offentlige avfallshåndteringsaktører på Brobekk/Haraldrud legger til rette for samarbeid når det gjelder både prosessering av avfall og transport.

Ved å etablere en egen jernbaneterminal for transport av avfall til behandling ved anlegg utenfor byen og landet, reduserer man problemer som klimagasser, svevestøv, kødannelser og slitasje på veinettet.

Det vil også gjøre det mulig å importere avfall til sortering i Oslo, ikke bare fra Osloregionen, men også fra andre deler av landet. En ny t-banelinje gjennom området er under planlegging, og dette åpner for alternative måter å transportere Oslos avfall til Brobekk/Haraldrud. Ved å etablere mini-terminaler rundt i Oslo på strategiske steder langs eksisterende t-banelinjer, kan man forkorte kjørerutene til søppelbilene og transportere avfallet til sorteringsanleggene på en effektiv og miljøvennlig måte. En ny t-baneterminal for avfall kan ta i mot avfallet fra hele Oslo. Avfalls-t-banevognene kan gjøre sine runder nattestid, når ikke brukes til persontrafikk.

Sorteringsanleggene og prosessene burde organiseres slik at det er mulig å hente ut de mest brukbare gjenstandene og materialene uten at det går ut over anleggets effektivitet. Særlig byggeavfall og metallavfall inneholder mye som kan ha en høyere verdi enn det har som brensel eller råmateriale til prosessindustrien. Sorteringsanleggene kunne også fungere som skraphandlere som privatpersoner og lokale verksteder kunne ha nytte av. På den måten vil ressursene, som de enorme avfallsmengdene representerer, bli utnyttet mer effektivt og komme flere til gode enn de store sorteringsanleggene.

Samtidig vil denne type aktivitet gjøre sorteringsanleggene tilgjengelige, interessante og transparante på en helt annen måte enn de er i dag.

Etterhvert som jomfruelige ressurser blir sjeldnere, teknologien forbedrer både sorteringsprosesser og produksjonsprosesser og avfallet forandres og kan lettere foredles, vil avfall være mye mer verdifullt enn det er i dag. Kanskje Brobekk/Haraldrud kan gå fra å være en terminal for sortering og distribuering av avfall til å bli et sted det foregår industriproduksjon i stor skala?

11 2 10 2 2

1 1 1 1

2 2 2

4 5

3

6

8

7 9

100 m

a 2

1

10

6

12 11

2 10

1

10

2 2

1

2

1 fretex marked og attføring 2 næringer som knytter seg mot avfallsindustrien 3 load inn/ut 4 salg av hagejord 5 mottak for organisk/hageavfall 6 prosessering av organisk/hageavfall 7 donasjon av fungerende produkter 8 sjekk/ reparering av defekte produkter 9 selvbetjent avfallsmottak 10 parkering 11 tropisk hage 12 siloer for behandling av komposterbart avfall

8

7

9

snitt A - a

A

2

2

72

kretsløpsbyen t-banestasjon

a

1/2000

20

20

A

A

14

13

15

14

13

17 17

15

17

17 17 19

19

16 18

17

16

17

16

16

1621

17

16

21

a 100 m

16 16 18

13 14 15 16 17 18 19 20 21

1/5000

forbrenningsanlegg optisk sorteringsanlegg for plast og komposterbart avfall jernbaneterminal for avfallstransport sorteringsanlegg kontorer containerlagring t-baneterminal for avfall alna godsterminal skraphandel og brukte bildeler

a 100 m

16

A

19

13 14 15 16 17 18

gjelder planen 1/5000 plan og snitt er ikke i samme m책lestokk

forbrenningsanlegg optisk sorteringsanlegg for plast og komposterbart avfall jernbaneterminal for avfallstransport sorteringsanlegg kontorer 73 containerlagring

a

a

1/2000

Takutnyttelse Avfallshåndteringsanlegg genererer støy og støv og burde ideelt bygges inn.Virksomheten er svært arealkrevende, så en innebygd løsning krever en stor hall. I nedre Groruddalen vil tomteprisene trolig bare fortsette å stige, så det er ønskelig å utnytte arealene mest og best mulig. Derfor er det naturlig å se på takene som en arealressurs. Dessuten er store takarealer belastende på avløpsnettet når det regner, og mørke tak bidrar til oppvarming. Veolia Miljøs anlegg på Haraldrud har et tak dekket av sedum. Dette er både fordi det forsinker vannavrenningen fra taket og på grunn av den estetiske og ikke minst den symbolske effekten. Vi ser for oss at nye anlegg av liknende type og dimensjoner kan utnytte takene sine enda mer intensivt: gjøres tilgjengelige som et nytt landskap, og være en inntektskilde til eierne ved at arealer kan leies ut som en tomt.

?

11000m²

18000m²

75000m²

?

28000m²

grønt tak - sedum

GULV

TAK type overflate funksjon investering konstruksjon symbolverdi

hvitt tak farge/materiale solreflekterende billig lett liten

grønt tak sedum... vannforsinkende 500-1500kr/m2 lett stor

?

blått tak solceller/solfangere energiproduksjon 7000kr/m2? lett stor

grønt gulv park skog/park rekreasjon middels middels stor

grønt gulv idrett gress rekreasjon middels middels stor

grønt gulv jordbruk jord (mat)produksjon middels middels stor

74

VOLUM grått gulv parkering asfalt/betong) lett parkering middels middels liten

grått gulv parkering asfalt/betong) lett parkering middels middels liten

parkeringshus

kontor bolig

lett parkering stor stor liten

arbeid bolig stor stor liten

drivhus glass/plast (mat)produksjon middels+ middels+ stor

Det er veldig mye bilaktivitet knyttet til avfallsmottakene, Veolias anlegg alene tar imot ca 300 lastebiler daglig.

Når gjenbruksstasjonen ligger i samme område blir det konflikt mellom lastebiler til anleggene og personbiler som skal kaste avfall. For å unngå lignende situasjoner i fremtiden, lar vi avfallsanleggene forholde seg mest mulig direkte til E6. Etter avkjøring føres lastebilene inn på et internt veisystem som forbinder de forskjellige sorteringsanleggene med forbrenningsanlegg, togterminal og t-baneDet er veldig mye bilaktivitet knyttet til terminal. Privatbilistene avfallsmottakene, Veolias anlegg alene tar imot ca 300 lastebiler daglig. Når gjentil gjenbruksstasjonen ligger i samme område blir føres inn i enbruksstasjonen 5 feltsfil det konflikt mellom lastebiler til anleggene hvor en kompakt kø er og personbiler som skal kaste avfall. For til minst muligå sjenanse unngå lignende situasjoner i fremtiden, vi avfallsanleggene forholde seg mest for den øvrigelartrafikken, mulig direkte samtidig vil bilistene dertil E6. Etter avkjøring føres lastebilene inn på et internt veisystem bli eksponert som for de ulike forbinder de forskjellige sorteringsanvarene og tjenestene leggene med forbrenningsanlegg, togterminal og t-baneterminal.

Privatbilistene til gjenbrukssenteret har å gjenbruksstasjonen føres inn i en 5 feltsfil tilby.

Trafikkflyt

hvor en kompakt kø er til minst mulig sjenanse for den øvrige trafikken, samtidig vil bilistene der bli eksponert for de ulike varene og tjenestene gjenbrukssenteret har å tilby.

Tungtransport Privatbiler Tog Sykkelstier T-bane 100 m

Tungtransport Privatbiler Tog Sykkelstier T-bane 100 m

75

Et system av t-baneterminaler vil gjøre det mulig å transportere mer avfall på skinner innad i Oslo. En ny togterminal for avfall i tilknytning til sorteringsanleggene og forbrenningsanleggene på Brobekk vil øke jernbanetransport av avfall også over lengre strekninger.

innveiing avfallsprodusent

utveiing

transport

utskipning

transport transport

mellomlagring

mottak

behandling

sortering/fraksjonering

76

En ny t-banelinje skal forbinde Groruddalen p책 tvers, og en ny stasjon er planlagt p책 Brobekk. Man kan tenke seg hvordan lokal avfallsinnsamling for Oslo kan benytte seg av t-banenettet for avfallsinnsamling. Via miniterminaler p책 strategiske punkter i byen kan avfallet transporteres til Brobekk om natten n책r t-banen ikke brukes til persontrafikk.

77

Det eksporteres så store mengder materialer fra Oslos sorteringsanlegg at det er en mulighet å koble disse til en egen godstogterminal for å oppnå en mer miljøvennlig transport av avfallet. Dette vil forutsette at sorteringsanleggene konsentreres på ett sted.

78

Metallsorteringsanleggene startet gjerne som rene skraphandlere, men nü er salg i smütt nesten totalt skiftet ut med industriell sortering og salg til store kunder i inn- og utland. Vi vil gjeninnføre skraphandleren fordi det er et vindu inn til industrien, og fordi det betyr at ressursene blir utnyttet mer lokalt og mer effektivt.

79

Inne i de store sorteringsanleggene kan man ane hvor enorme avfallsmengder samfunnet genererer er. Et besøk her kan fortone seg som både fascinerende og skremmene. Folk burde ha muligheten til å oppleve denne industrien fra innsiden, men på trygg avstand.

80

“Hovedmålet i avfallspolitikken skal være å hindre at avfall oppstår.” - Oslo kommunes byøkologiske program Et av Oslos mest tydelige landemerker kan brukes til å kringkaste statistikk og data om avfall og gjenvinning, og på den måten bidra til å øke folks bevissthet om avfallsproblematikken.

81

godstogterminal eksport av sorterte avfallsfraksjoner import av avfall usortert avfall

forbrenningsanlegg (Energigjenvinningsetaten og Hafslund) forbrenning av restavfall (EGE) og avfallsbasert brensel, olje og gass (Hafslund) produksjon av fjernvarme og elektrisitet optisk sortering av matavfall og plastavfall fra husholdninger komposteringsanlegg hageavfallsmottak produksjon av biogass, jord, frukt og grønt tilgjengelig drivhushage

sorteringsanlegg for metall skraphandel og salg av bildeler

gjenbrukssenter bruktmarked, reparasjon, redesign, produksjon forbruksmuseum sorteringsanlegg for alle avfallstyper tilgjengelig takareal t-bane-terminal for avfall

gjenbruksstasjon grovavfallsmottak, donasjon, sjekk, reparasjon

gang/sykkelvei

yrkesskole gjenvinningsfag redesign forskning

sekvens av grønne høyder

«miljøfyrtårn» kringkasting av avfall - og gjenvinningsstatistikk besøkssenter reduksjon gjenbruk materialgjenvinning forbrenning med energiutnyttelse deponering

eksisterende sorteringsanlegg

GLOBAL+ REGIONAL+ LOKAL+ LOKAL÷ REGIONAL÷ GLOBAL÷

sorteringsanlegg

82

83

84

85

86

87

88

Referanser

89

Emscher park Emscher park i Ruhrdalen Tyskland er et tidligere tungindustriområde som har blitt gjort om til park, den er full av “døde” fabrikker og produksjonsutstyr. Disse “dinosaurene” fremstår som enorme skulpturelle elementer i landskapet, og får en slags rå estetisk verdi nettopp fordi de er tatt ut av sin opprinnelige sammenheng. Parken forteller en viktig historie om Ruhr, som var et av de største industriområdene i Europa. Men den forteller også hvordan Vesten til en stor grad har blitt deindustrialisert, og industrien har flyttet til andre deler av verden. Måten dette industriområdet har blitt behandlet på etter sin død er unik, den er nesten blitt en ny form for natur.

Overføringsverdien til vårt prosjekt handler om det å kunne anerkjenne og aktivt oppsøke en “industriell estetikk”. Må en slik park være i nedlagte industriområder, eller kan det tenkes at en lignende situasjon kan utnyttes hvor produksjonen fremdeles er i full vigør? Kan de industrielle prosessene og strømmene av rå materialitet også nytes?

Gjennomsiktig fabrikk

Tr

I 2002 åpnet VW en “den gjennomsiktige fabrikken” fabrikk i Dresden. Navnet har dobbel betydning som henviser til arkitekturen og produksjonsprosessen. Fabrikken kan ta imot opptil 250 turister om dagen, her kan de se montering av biler i en fremtidsfabrikk. Her er det ingen skrothauger, oljesøl eller høye lyder, mekanikerne likner tannleger i sine hvite overaller mens roboter løfter og vrir bilene så man med lethet kommer til overalt. Til tross for at fabrikken ligger sentralt i Dresden blir ikke lokalbefolkningen plaget av tungtransport, de har nemlig en spesialtrikk som leverer og henter til fabrikken. Trikken kan bruke de eksisterende sporene og sikrer en diskret transport. I løpet av kort tid er fabrikken blitt en populær turistattraksjon.

“Den gjenommsiktige fabrikken” er kan holdes “ren og ufarlig” fordi den er en monteringsfabrikk og ikke tungindustri, de mer skitne og bråkete delene av produksjonsprosessen foregår andre steder. Men likevel er det interessant at det er så stor interesse for å se innsiden av et industrielt produksjonsanlegg, og hvordan produkter blir til.

I 20 som dag høy med Til tr til fa eksi turis

90

Masdar I Abu Dhabi er man i disse dager i gang med å bygge en ny by. Masdar skal bli en “zero emition city”, dvs helt CO2-nøytral. Alt avfall vil bli resirkulert; våt organisk avfall, gråvann, plast osv. Alt skal brukes til det fulle og byen har som ambisjon å være et ”fyrtårn” for fremtidig byutvikling. Dette er veldig urealistisk siden de færreste byer blir planlagt og oppført fra ingenting, men det kan godt være det blir gjort noen lærdommer i Masdar som man kan implementere i andre moderne byer. Byen er bilfri og spekket med kollektiv trafikk, trange skyggefulle gater med mange avkjølende fontener. Energien kommer hovedsakelig fra solenergi og til dels vindmøller. Byen er planlagt og prosjektert av Foster+partners, ble påbegynt i 2006 med budsjett på ca 22 mrd $. Byen er forventet fullført i 2014, vil måle 6 km2 og huse ca 50000 mennesker.

Masdar er interessant for oss fordi den er planlagt som et kretsløpssystem som er selvforsynt med energi, og har innebygde systemer for resirkulering av flest mulig ressurser (som for eksempel avfall og vann).

Konstam at the prince albert I London finnes det en restaurant hvor 85 % av råvarene er dyrket innenfor metro nettverket. Fisken blir fanget i Themsen og grønnsaker blir dyrket på tak og i små hager rundt omkring i byen. Et spennende konsept som viser hvordan man kan være tilnærmelsesvis selvforsynt til tross for at man befinner seg i en ekstrem urban situasjon. I motsetning til Masdar-prosjektet, som er en by planlagt fra skratch med tanke på selvforsynthet, er denne restauranten et eksempel på en “ny” type utnyttelse av et allerede eksisterende storbyområde.

91

Payatas Payatas er en søppelfylling utenfor Manila i Filippinene. Over 50 000 mennesker lever av å samle opp og selge resirkulerbart avfall herfra. Den manuelle sorteringen foregår i relativt ordnede former de innkommende søppellassene blir fordelt på ventende grupper med samlere, som organiserer seg i foreninger som sammen forhandler fram priser med kjøperne som finnes på stedet. Blant de som arbeider her er det mange familier, og barn helt ned i fireårsalderen utgjør en stor del av arbeidskraften.

Livet her er både usunt (epidemier, giftige gasser...) og kan være farlig (over 200 mennesker døde og over 500 ble hjemløse etter et ras i 2000). Men fyllingen representerer en inntektskilde som er tilgjengelig for alle som ikke har et bedre alternativ, en dagslønn for en aktiv samler tilsvarer omtrent dagslønnen til en kassadame i en dagligvarebutikk. Hele samfunn, med boliger, skoler og markeder, er bygget opp rundt fyllingen. “Avfall=ressurser” er et mantra i vesten nå som vi vil øke resirkuleringen, noe vi lenge hatt råd til å la vær. I fattige land er dette innlysende, det resirkulerbare avfallet blir høstet av søppelhaugene og resirkulert fordi det har en verdi som råvare. Virksomheten er ikke institusjonalisert og industrialisert som hos oss, men er på mange måter selvorganisert og involverer mange flere mennesker. Payatas er ikke unik i verden, i alle fattige land finnes tilsvarende steder.

Industriell økologi “Industriell økologi” er et interdisiplinært felt som undersøker bærekraftige kombinasjoner av miljø, økonomi og teknologi. Den grunnleggende ideen er analogien mellom naturlige og sosio-tekniske systemer. Ordet “industriell” refererer ikke bare til industrielle anlegg, men mer generelt til hvordan mennesker bruker naturressurser i produksjonen av gods og tjenester. “Økologi” refererer til at industrielle systemer burde inkorporere prinsipper fra naturlige økosystemer.

Kalundborg i Danmark er et verdenskjent eksempel på en vellykket symbiose mellom ulike industrielle virksomheter. Symbiosen består i at biprodukter fra en produksjonsprosess utnyttes som råmateriale i en annen. Denne gjensidige utnyttelsen er noe både industrien og naturen tjener på.

Samarbeidet er ikke resultat av intervensjon fra myndighetene, men har oppstått av seg selv fordi det er økonomisk lønnsomt.

92

GLITNE GLITNE er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt, eid av Snøhetta og ledet av SINTEF Byggforsk. Rundt 20 partnere i byggenæringen deltar. Målsetningen er å lage systemer som skal belønne beslutningstakere og byggherrer som bygger miljøvennlig, og utvikle verktøy som kan dokumentere miljøbelastning generert av byggenæringen.

Et av tiltakene de har kommet på er en deponeringsavgift på materialer brukt i bygninger som ikke kan gjenbrukes etter at bygget rives. Formålet er å fremme naturlige materialer som tre, eller gjenbrukbare materialer som stål og aluminium. Bruker man materialer som ikke kan gjenbrukes, som gips, keramer og komposittmaterialer må disse deponeres etter endt levetid. Man må da betale for den fremtidige håndteringen av dette avfallet. Dette er et eksempel på den nye bevisstheten knyttet til avfall, og hvordan man skal hanskes med det. Det er veldig naturlig å ta for seg byggenæringen i denne tankegangen, da man anslår at de står for rundt 40 % av den totale miljøbelastningen i Norge.

Miljø & EnergiCentret i Høje Taastrup I Sverige og Danmark har det blitt opprettet verksteder og bruktbutikker i forbindelse med ordinære kommunale avfallsmottak (som Solareturen i Karlstad i Sverige) eller som uavhengige foreninger (som Miljø & EnergiCentret i Høje Taastrup). På Miljø & EnergiCentret kan levere lopper eller få sjekket om defekte gjenstander kan repareres, før de blir kastet. På senteret reparerer de symaskiner, datamaskiner, TV-apparater og mindre elektriske artikler, og det finnes også en skredder på stedet som reparerer og syr om klær. I Danmark er det også en nettside som heter reparationsguiden, hvor man kan finne ut hvor man kan få reparert ulike gjenstander. Disse eksemplene viser at våre naboland har kommet litt lenger enn oss i å få i stand systemer for gjenbruk og lengre bruk av produkter, men også her er det langt igjen. Hvis dette skal være reelle alternativer for folk flest må tilbudet være omfattende, tilgjengelig og relativt billig.

93

Custom bikes I Kjøbenhavn finnes det sykkelmakere som designer personlige sykler. Noen lager skreddersydde, praktiske sykler, mens andre lager “show-off cruisere” av gamle sykler og andre resirkulerte materialer.

Redesign er et konsept som har vokst i popularitet de siste årene, og som både appellerer folk som vil ha unike produkter og som er miljøbevisste. Det at brukte gjenstander og materialer blir satt sammen til nye produkter uten å måtte gå gjennom en omfattende gjenvinningsprosess, gjør at ressursene blir utnyttet bedre og mer direkte og gir grunnlag for spennende lokale smånæringer.

Cradle to cradle Kjemikeren Michael Braungart og arkitekten Michael McDonough ga i 2002 ut boka “Cradle to cradle: Remaking the Way We Make Things”, hvor de viser hvordan vi skal endre vår industrielle produksjon gjennom det de kaller økologisk intelligent design.

Et eksempel er fra tekstilindustrien. Tekstiler består ofte av bomull, som i og for seg kan komposteres. Problemet er at de kunstige fargestoffene i tekstilene ofte er miljøskadelige. Braungart og McDonough arbeidet med en stor tekstilprodusent og klarte å lage hele fargespekteret med naturlige fargestoffer, som istedetfor å skade miljøet, tilfører jorda næring når det brytes ned. De har også arbeidet med skofabrikanten Nike om å lage en økologisk sko hvor gummisålen og tekstilene lett skilles fra hverandre (design for disassembly) slik at de er lettere å resirkulere. Når det gjelder arkitektur og byplanlegging er målet å bygge på en måte som gir positive lokalklimatiske miljømessige effekter.

Gjennom cradle to cradle-prinsippene mener McDonough og Braungart at vi opprettholde dagens produksjon og konsum uten å utarme og forsøple jorda. Drivkraften skal være økonomisk lønnsomhet, og ikke bare ønsket om å være miljøvennlig.

94

Gjenvinn Grønmo Oslo siste aktive deponi skal etter planen avvikles i løpet av 2012. Grønmo dekker ca 520 dekar og regnes som Oslo kommunes siste store arealreserve. Kommunen har utarbeidet et forslag til etterbruk som de har kalt “GjenVinn Grønmo”. Deponiet skal gjøres om til en “kretsløpspark” med utvidet gjenbruksstasjon, jordrensing, opplysning i forhold til avfall og avfallshåndtering og rekreasjon.

Prosjektet er interessant fordi det ønsker å gjøre et avfallshåndteringsanlegg tilgjengelig og synlig og på den måten øke folks kunnskap og bevissthet i forhold til avfall. Liknende prosjekter har blitt planlagt og realisert flere steder rundt om i verden i det siste, og felles for alle sammen er at de representerer ny bruk av nedlagte deponier som på grunn av lokaliseringen er attraktive, og om hvordan man kan “reparere” tomtene best mulig for å kunne bruke dem til noe annet. Vi mener at det er desto mer interessant og effektfullt å legge til rette for økt tilgjengelighet og synllighet i et avfallshåndteringsanlegg som er aktivt.

Waste-by-rail I Los Angeles har det etterhvert blitt et stort problem at byens aktive deponier blir overfylte samtidig som det er stor lokal motstand mot å opprette nye deponier i byområdet. Det har derfor blitt behov for å transportere avfall til avsidesliggende deponier. “Waste-by-rail”-prosjektet ble startet fordi det er mye mer kostnadseffektivt å transportere gods over store avstander med tog enn med lastebil. Puente Hills-deponiet ligger helt øst i Los Angeles kommune. Det er det største deponiet i USA og mottok i 2005 over fire millioner tonn avfall (over en tredel av Norges totale årlige avfallsproduksjon), men det er nå under avvikling. Puente Hills Material Recovery Facility har kapasitet til å ta i mot og sortere 1,6 millioner tonn avfall i året, og planen er å kjøre det som skal deponeres til den foreslåtte intermodale terminalen like ved og få det fraktet med tog derfra til deponier ute i ødemarken. Waste-by-rail-systemet skal være i gang innen 2012.

Prosjektet er interessant fordi det er en stor satsing for å få mer gods over på tog, i et land som har svake tradisjoner når det gjelder jernbane. Satsingen innebærer en ny godstogterminal som er dedikert til avfall, en omfattende lokal infrastruktur for å få avfallet fra sorteringsanlegget til terminalen, i tillegg til en ny togstrekning som ender i en terminal ved deponiet. Det er ikke motivert av miljøhensyn, men kun av økonomiske grunner. Bakgrunnen for prosjektet - det at avfallet som blir generert i byen ikke lenger behandles i byen - er noe vi også ser i Norge. At waste-by-rail ikke også omfatter transport av avfall til materialgjenvinningsanlegg er sannsynligvis fordi det til å begynne med er lettere å få til dette med store mengder avfall som har èn startstasjon og èn endestasjon, og ikke mindre mengder som må fordeles rundt til flere behandlingsanlegg som kanskje ikke har togforbindelse i utgangspunktet.

95

arbeidet med en stor tekstilprodusent og klarte å lage hele fargespekteret med naturlige fargestoffer, som istedetfor å skade miljøet, beriker uttarmet jord når det brytes ned.

Kinesisk atriumshus

De har også arbeidet med skofabrikanten Nike, om å lage en økologisk sko, hvor gummisålen og tekstilene lett skilles fra hverandre, slik at de er lettere å resirkulere når de er utgått.

Mange tradisjonelle kinesiske boliger har orientert bolig, verksted og husdyrhold rundt et atrium som inneholder en fiskedam. Når de vasker ut avføring fra dyr og mennesker havner det i fiskedammen Hvis man klarer å lage produkter som er lette å sortere i rene fraksjoner, blir det lettere å få maksimalt og nærer bakteriekulturer som blir livsgrunnlaget for mindre organismer og planter. Disse blir næring ut av materialgjenvinning. På den måten opprettholde dagens produksjon og konsum, uten at det blir for fiskene som blir spist av beboerne. Et slikt hus fungerer som et slags lokalt økosystem, med en begått rovdrift på ressurser og miljøet.I denne modellen aner man ideen om den selvforsynte by. kontinuerlig gjenbruk av ressursene.

Gjenvinning i vesten er industriell, institusjonell og i stor skala både i omfang og geografisk sett.

Lignende tankegang har også dukket oppmå andre steder som IBM og mer XEROX, vil gjerne For å oppnå et kretsløpsbasert samfunn, vi kanskje tenkehos mindre lokaltde - helt ned tilha den tilbake utdaterte produkter, for å gjenbruke materialene til nye produkter. Ikke bare for å være enkeltesine husstand. miljøvennlige, men fordi det er gunstig økonomisk.

The Eco-Rainforest, Grimshaw architects Dette prosjektet er basert på “biomimetic” designprinsippet som etterligner naturlige systemer: spesielt måten de fleste av disse opererer i lukket syklus, der avfall fra en organisme blir næringsstoffer for en annen.

Klienten ba om konseptuelle ideer for en klimanøytral botaniske besøkende attraksjonen på et område i det nordlige England. Deler av området ble brukt som avfallsdepot, anlegget slik teamet foreslår, omdirigere nedbrytbart avfall til ‘biodigesters’ som blir satt i veggene på bygningen.

Nedbrytningsprosessen ville gi en klimanøytral varmekilde for veksthuset og supplerer med gevinster fra passiv soloppvarming.

The Eco-Rainforest

Gjennom deponering og behandling, ville ordningen generere store inntekter og dermed forvandle Dette aven Grimshaw er basert på designprinsipper etterligner naturlige et stortprosjektet problem til mulighetarchitects for økonomisk gevinst.

Denne vil kommesom i tillegg til inntektene fra systemer, kalt biomimetikk.

I dette er naturlige kretsløp referansen, der avfall fra en organisme er opplevelsesdelen av prosjektet, entilfellet bit av regnskog i England. næringsstoffer for en annen.

Klienten ba om konseptuelle ideer for en klimanøytral botanisk attraksjon i det nordlige England.

Deler av området ble brukt som avfallsdepot. Arkitekten foreslo å omdirigere nedbrytbart avfall til “biodigesters” i hulrom i veggene rundt den tropiske hagen. Nedbrytningsprosessen avgir varme til veksthuset som supplerer med soloppvarming. Behandling av avfall og billettsalg vil gi inntekter og dermed vil man utnytte avfall som en resurrs i mer enn en forstand.

96

“A city made of waste” “A city made of waste” er en film laget av Laura Hanna i 2008 for utstillingen “Home delivery: Fabricating the modern dwelling” på Museum of Modern Art i New York. Filmen har siden vært en del av MoMAs permanente samling. Filmen beskriver hvordan store mengder avfall stømmer fra USA til Mexico, og blir til verdifulle byggematerialer osv. Grensen mellom Mexico og USA representerer et av de mest ekstreme skillene i verden mellom fattig og rik, mellom de som har og de som ikke har. Filmen viser tydelig hvordan den enes avfall er den andres ressurs, og hvor flinke og oppfinnsomme mennesker kan være til å benytte seg av det som er tilgjengelig der og da.

Intolerable Beauty Den amerikanske fotografen Chris Jordans sier om sin utstilling “Intolerable Beauty: Portraits of American Mass Consumption“ fra 2005: Exploring around our country’s shipping ports and industrial yards, where the accumulated detritus of our consumption is exposed to view like eroded layers in the Grand Canyon, I find evidence of a slowmotion apocalypse in progress. I am appalled by these scenes, and yet also drawn into them with awe and fascination. The immense scale of our consumption can appear desolate, macabre, oddly comical and ironic, and even darkly beautiful; for me its consistent feature is a staggering complexity.

The pervasiveness of our consumerism holds a seductive kind of mob mentality. Collectively we are committing a vast and unsustainable act of taking, but we each are anonymous and no one is in charge or accountable for the consequences. I fear that in this process we are doing irreparable harm to our planet and to our individual spirits.

As an American consumer myself, I am in no position to finger wag; but I do know that when we reflect on a difficult question in the absence of an answer, our attention can turn inward, and in that space may exist the possibility of some evolution of thought or action. So my hope is that these photographs can serve as portals to a kind of cultural self-inquiry. It may not be the most comfortable terrain, but I have heard it said that in risking self-awareness, at least we know that we are awake.

97

98

Ressurser og epilog

99

Fok vi har snakket med: Marius Nygård, arkitektkontoret GASA og AHO (hovedarkitekt for Veolias anlegg på Haraldrud) Olaf Brastad, nestleder Bellona Mekonnen Germiso, forskningsleder Framtiden i Våre Hender

Litteratur: Civilisation 2.0, Tor Nørretranders, 2007 Collapse, Neil Diamond, 2005 Regionale scenarier for Groruddalen mot 2030, Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten Østre Aker Vei 31, Prospekt, Oxer Gruppen

Hilde Haslum, AHO og Glitne

Oslo Tower, Prospekt, Oxer Gruppen

Erling Dokk Holm, AHO - Stipendiat ved institutt for urbanisme

Reguleringsplan for del av terminalområdet på Alnabru og gjenåpning av Alnaelva i grøntstruktur forslagsstilllers planbeskrivelse, Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten

Aina Kristiansen, REN - sjef for Brobekk gjenbruksstasjon

Systemic Reclamation, Diplomoppgave ved institutt for landskap - AHO 2009, Anders Folkedal og Geir Nummedal

Espen Lange, Veolia - prosjektleder for Groruddalen Miljøpark

Årsrapport 2007-2008, Stena Metall Guppen

Egil Kjos, Veolia - produksjons- og nedstrømssjef divisjon Nord-Øst

Avfallsplan for Oslo kommune 2005-2008, Oslo kommune

Kathrine H. Renaut, Veolia - leder kundekommunikasjon og markedsanalyse Solveig Dahl Grue, EBY - overarkitekt (prosjektleder for prosjektet “GjenVinn Grønmo”) Anders Folkedahl, Asplan Viak (landskapsarkitekt og forfatter av diplomoppgaven “systemic reclamation” ved AHO vår 2009) Geir Nummedal, Dronninga (landskapsarkitekt og forfatter av diplomoppgaven “systemic reclamation” ved AHO vår 2009) Johanna Ludvigsen, Transportøkonomisk institutt - forsker 1, avdeling for økonomi og logistikk, program for næringsliv og godstransport Morten Knutsen, Cargonet - terminalansvarlig på Alnaterminalen Gerrit Mosebach, PBE - plankontoret for Groruddalen

Byøkologisk program 2002-2014, Oslo kommune Gjenvinningsindustrien – et miljølokomotiv, Norsk Industri Gjenvinningsindustriens rolle som bransje i Norge - statusrapport, Norsk Industri Alnabruterminalens regionale influensområde - en kartlegging av forsendelsesdata, Thorkel C. Askildsen, TØI rappport 1006/2009 Oslos avfallsentreprenører, konkurransearena og offentlig avfallspolitikk, Kristine von Hanno, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi - UIO, 2004 Masseflyt og miljøpåvirkning av BA-avfall hos Onyx Norway AS, Diplomoppgave NTNU, Knut Reistad 2003 Kommuneplan 2008 - Oslo mot 2025 (høringsutkast), Oslo kommune Kommuneplan 2008 - Oslo mot 2025 (Plangrunnlag), Oslo kommune Forslag til Nasjonal transportplan 2010–2019, Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen (2008) Byanalyse for Oslo og Akershus, Nasjonal Transportplan 2010 - 2019 (2006) Kretsløpsbasert avfallssystem, energigjenvinning og fjernvarme i Oslo, Renovasjonsetaten, Energigjenvinningsetaten og Viken Fjernvarme AS (2006) Renovasjonsetatens miljørapport 2007 Miljørapport 2007, Energigjenvinningsetaten, Oslo kommune Gods fra vei til bane, Rapport 2007-110, Econ Pöyry (Utarbeidet for CargoNet AS) Tungtransport i Groruddalen, Rapport fra en tverretatlig faggruppe (2009) Utfordringer innen godstransport i Oslo og Akershus, NTP 2006 - 2015, TØI rapport 580/2002 Miljørapport 2008, Veolia Miljø http://www.ssb.no/emner/01/05/40/avfregno/ http://www.ssb.no/avfall/

100

Epilog Diplomsemesteret har vært veldig lærerikt. Vi har satt oss inn i komplekse systemer og en verden av logistikk og industri som vi ikke hadde stor kjennskap til tidligere. Temaet vi har valgt er høyaktuelt og tydeligvis engasjerende, for vi har hatt mange interessante diskusjoner med “vanlige folk” underveis i prosessen. Vi har også hatt mange møter med representanter fra aktuelle private bedrifter, kommunale etater og ideelle organisasjoner, noe som har vært veldig interessant og nyttig. Det har gjort det mulig for oss å diskutere viktige problemstillinger med- og lufte våre tanker og forslag for sentrale aktører innen privat og kommunal avfallshåndtering, transport og miljøvern.

Da vi nevnte vårt forslag om å anlegge en egen jernbaneterminal for avfall for Veolia, viste det seg at det å få avfall over på skinner var noe de hadde tenkt på tidligere. Da de planla sitt nye anlegg på Haraldrud var tanken at det skulle gå jernbanespor inn i hallen, og de sa at grunnen til at dette ikke ble gjennomført var at Jernbaneverket ikke kunne bestemme seg for om Alnabanen skulle være for godseller persontrafikk. De kunne også fortelle at de vurderte å importere avfall fra andre deler av landet, forutsatt at det kunne fraktes enkelt og billig på jernbane. De hadde også vurdert å bygge en baldakin for besøkende inne i sorteringshallen, ikke ulik “kretsløpstien” vi hadde skissert. På Transportøkonomisk institutt viste de også stor interesse for forslaget om å legge til rette for mer avfallstransport på skinner.

I deler av den samme undersøkelsen besøkte vi Cargonet, som drifter Alnaterminalen. De syntes det var en veldig god idè å få mer avfall over på bane, men trodde ikke at det var realistisk å bygge en egen terminal for dette formålet. De ville heller at det skulle kjøres på lastebil til “deres” terminal, så skulle de ta seg av det. Vi fant senere ut at Transportøkonomisk institutt er kritiske til at Cargonet har stor kontroll på markedet for godstransport på bane, og at det er vanskelig for andre aktører å koble seg på systemet. Eksempler som dette illustrerer hvordan forholdene mellom ulike aktører åpenbarer seg hvis man dykker litt ned i materien, og det gir et lite glimt av det store spillet som former samfunnet og byene våre.

Vi har lagt oss på en forholdsvis nøktern linje i oppgaven vår, og har forholdt oss til situasjonen slik den er i dag og framtidsutsikter som bygger på den utviklingen vi har sett de siste tiårene. Vi har også vært opptatt av å undersøke hva slags intensjoner og ambisjoner myndigheter og andre sentrale aktører har i forhold til den aktuelle problematikken, og har forsøkt å “ta dem på ordet”. Situasjonen er ekstrem, og omfattende tiltak må til hvis man skal ta disse intensjonene alvorlig. Vårt forslag er ikke ment som en “endelig” løsning på et problem. Det må forstås som et forslag til hva vi kan gjøre akkurat nå under de gjeldene forhold, for å effektivisere eksisterende systemer og for å komme et skritt nærmere kretsløpsidealet.

Vi må erkjenne at vi ikke klarte å følge opp alle de interessante problemstillingene som dukket opp underveis i semesteret. Blant annet hadde vi tenkt til å undersøke hvordan boliger, kontorer og rekreasjonsarealer kunne kombineres med avfallsindustrien, for å vise at det ene ikke nødvendigvis utelukker det andre. Vi skulle også gjerne hatt muligheten til å gå dypere inn i bestemte deler av prosjektet.

101