Dronemagasinet no 3 by Anders Martinsen

Nr.3 | MAI 2016 | Pris kr. 95,-

INNENDØRS DRONE SIDE 18.

NYHETER FRA AUVSI 2016 SIDE 6. - 18.

SIDE 44.

DRONER PÅ FLY SIDE 4.

HÅVER INN PÅ GEBYRER SIDE 30.

2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET | I SAMARBEID MED UAS DENMARK & UAS MAI SWEDEN

LEDER:

NASJONAL DUGNAD FOR SIKKER INTEGRERING AV DRONER I den tredje utgaven av Dronemagasinet er vi stolte av å kunne fortelle at nesten 700 droneoperatører har valgt UAS Norway som sin medlemsorganisasjon – vi kan dermed også slå fast at vi er Europas største RPAS organisasjon. Det forplikter. UAS Norway jobber knallhardt hver eneste dag for at du skal få de beste rammevilkår for å utvikle din virksomhet hvor droner hører naturlig hjemme. I denne utgaven av Dronemagasinet har vi viet mye plass til temaer som berører mange av våre medlemmer og som direkte påvirker deres mulighet til å bruke droner i sitt arbeid. Vi har også utfor-

dret Luftfartstilsynet med spørsmål om dokumenter som ”forsvant” i arkivet under utarbeidelse av den nye forskriften – og vi har stilt, og kommer fortsatt til å stille spørsmål om hvorfor Luftfartstilsynet ennå ikke vil jobbe mer aktivt med bransjen for å redusere antall ulykker og hendelser hvor droner er involvert - et av tiltakene vi har etterlyst er mer åpenhet rundt ulykkesrapportene som er alt for dypt lagret i Luftfartstilsynets arkiver uten å gi bransjen mulighet for å lære noe av dem. Det finner vi underlig når felles mål for alle parter er å sikre en trygg og god integrering og bruk av droner i Norge.

Hemmelighold eller unødvendig beskyttelse av så sentrale rapporter er sjelden det beste for noen. Men vi skal ikke glemme å skryte av Luftfartstilsynet – i slutten av mai måned arrangerte de et to-dagers seminar hvor bransjen og andre sentrale aktører som politi, Datatilsynet og Forsvaret ble invitert for å diskutere hvordan droner kan integreres i norsk luftfart. Denne type initiativ hilser vi hjertelig velkommen - vi håper resultatet blir en forsterket felles innsats mot det vi alle ønsker – sikker integrering av droner i norsk luftfart.

DRONEMAGASINET

INNHOLD

Ansvarlig utgiver: UAS Norway www.uasnorway.no info@uasnorway.no Bidragsytere i denne utgaven: Anders Martinsen Heidi Dittlefsen, Janse Kommunikasjon AS UAS Denmark UAS Sweden

32.

Design & Layout: ZOOK | www.zook.no Opplag: 3.000 www.dronemagasin.no

4. 4 6 8 10 12 14 16

Reise med drone Teknologien endrer regelverket 3D med termiske bilder - Folk flest positive til droner Hvor nøyaktig er GPS`n ? Droner i landbruket ADS-B - Bedre kontroll over droner?

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

52. 18 22 26 30 32 36 40 62

46.

Kollisjonssikker drone Truer droner sikkerheten? Vil forske med droner Håver inn på gebyrer Vårens vinnere Bedriftspresentasjon Lite åpenhet hos LT? Flyforbud for medier?

Produsert av: Inflight Systems AS www.inflight.no anders@inflight.no Produsert av Inflight Systems AS på oppdrag for UAS Norway. Dronemagasinet er UAS Norways medlemsblad og gis ut 4-6 ganger pr år. Magasinet sendes til alle medlemmer av UAS Norway, våre søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige, samt et større antall brukere av dronetjenester i Norge. Ønsker du å tegne abonnement eller annonsere? Kontakt oss på abb@dronemagasin.no Artikkelforfattere representerer ikke UAS Norways offisielle syn. Redaksjonen avsluttet 24.05.2016 Neste utgave senest september 2016

DRONEBATTERIET ER HÅNDBAGASJE Skal dronen din på en skikkelig flytur i sommer? Da er det flere regler du må huske på. Reportasje: Anders Martinsen & Heidi Ditlefsen

FAKTA: 1. Transport av drone med batteriet montert i dronen. Drone med batteriet installert kan fraktes både som håndbagasje eller som innsjekket bagasje. Om dronen med batteri montert i skal sendes som innsjekket bagasje eller tas med som håndbagasje gjelder følgende. a) Dronen pakkes på en forsvarlig måte slik at den ikke kan aktiveres under transport b) En mekanisme som sikrer at dronen ikke kan aktiveres gjennom at batteriet slås på under transporten c) Batteriets effekt ikke overstiger 100Wh 2. Batterier transportert separat og som ikke er montert i dronen. Her gjelder følgende; a) Slike batterier kan ikke sendes som innsjekket bagasje, kan kun tas med som håndbagasje b) Batteriet må ikke være over 100Wh c) Batteriet skal sikres mot utilsiktet aktivering under transporten d) Batteriets poler skal isoleres e) Batteriets originale transportemballasje bør brukes, om dette ikke er tilgjengelig skal batteriets poler tildekkes med isolerende tape eller lignende, og batteriet skal pakkes separat inn i plastemballasje under transporten Kilde: Luftfartstilsynet

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

itium ionbatteriene til en drone regnes som farlig gods. De kan kortslutte seg selv og begynne å brenne. Spesielt hvis de ikke er minst 30% oppladet, sier operativ inspektør i Luftfartstilsynet Thore Brandt. Størrelsen avgjør Det er nettopp på grunn av denne brannfaren at både dronen og reservebatteriet må fraktes i henhold til disse reglene. – Reglene anbefaler at man alltid tar slikt utstyr med som håndbagasje. Skulle det begynne å brenne, får man det med seg hvis det skjer i kabinen. Hvis dronen og batteriet ligger i bagasjen under passasjerene, ser man det ikke. Å ha dem der, er derfor ikke anbefalt, sier Brandt. Størrelsen på batteriet er avgjørende for om det er lov å ta om bord i det hele tatt. 100 Wh er grensen for hva som er lov å ha med inn i et passasjerfly. For batterier i størrelsesorden 100-160 Wh gjelder andre strengere krav. Flyselskapet må selv ta stilling til om de ønsker å transportere disse henhold til sine godkjenninger for transport av farlig gods. Batterier som er større enn 160 Wh er i utgangspunktet forbudt. Bruk kun originalbatterier – Kan man ha med ubegrenset med batterier om bord hvis de er under 100 Wh? – Ja, det kan man. De må helst sendes i originalforpakning. Batteripolene skal uansett være isolerte, slik at det ikke kan dannes kontakt. Det finnes ikke godkjente poser, bager eller kasser men slike kan alternativt brukes. Brandt påpeker også viktigheten av å benytte originalbatterier.

Lufthavnsjef Arne Johan Johnsen er opptatt av sikkerhet til passasjerer og oppfordrer alle til å følge regelverket

– Billige generiske alternativer til litium ionbatterier har i flere tilfeller vist seg å ikke være like pålitelige som originalbatterier fra leverandør, opplyser han. Mange droneoperatører opplever at reglene for frakt av drone og batterier varierer fra flyplass til flyplass i Norge. Slik skal det ikke være, ifølge Brandt. – Reglene for farlig gods på fly er internasjonale og beskrives i ICAO Technical Instruction,(ICAO Doc. 9284) som også er norsk lov. EASA, EU sitt byrå for flysikkerhet, sender ut nyhetsbrev om hva som er lov å transportere og ikke. Avinor er oppdatert på denne informasjonen, sier han. Har ikke slukkeutstyr – Hva gjør man hvis man trenger å ha med seg mer enn to Litium ionbatterier på tur? – Så lenge disse er opp til 100Wh må man pakke disse forsvarlig. Har man med batterier mellom 100 og 160Wh er begrensningen 2 ekstra batterier utenom det som står i dronen. Igjen må flyselskapet informeres og ta stilling til om de ønsker å transportere slike batterier.

anbefaler å ta med dronen som håndbagasje. Å ha dronen og reservebatteriet i hattehyllen, er den beste måten å ha kontroll på dem på. – Er brann på grunn av litium ionbatterier et reelt scenario og noe dere frykter? – Så lenge man transporterer dette i henhold til regelverket er risikoen håndterbar. ICAO vurderer fortløpende risikoer relatert til denne type transporter og justerer regelverket etter behov og gjennom egne risikovurderinger, sier Thore Brandt. Avinor: - Sjekk alltid Avinors nettsider før avreise. - Vi anbefaler alltid å sjekke våre nettsider før du skal ut på reise med dronen. Her finner du oppdatert informasjon om hva som er tillatt å ta med seg gjennom sikkerhetskontrollen, sier Lasse Vangstein, kommunikasjonsrådgiver ved Oslo Lufthavn https://avinor.no/flyplass/oslo/ planlegg-reisen/gjennom-sikkerhetskontrollen/ Klikk deg videre på «Detaljert oversikt over hva som er tillatt i håndbagasjen på bagasjesidene» for mer utfyllende informasjon.

– Har kabinen utstyr til å slukke en metallisk brann? – Nei. I kabinen finnes kun vanlige slukkeapparater. Det er derfor man

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

TEMA | NEW ORLEANS AUVSI 2016

TEKNOLOGIEN ENDRER REGELVERKET Tekst: Anders Martinsen

Foto: Milesobrien.com

- Jeg kom som en entusiast med en viss bekymring om vi er i ferd med å slippe løs en teknologi som kunne skade folk, jeg drar hjem overbevist om at det ikke kommer til å skje. Det sier teknologi-journalisten Miles O´Brian til Dronemagasinet.

sle erfaringer og ideer. Det er mange samarbeid som blir knyttet i løpet av disse dagene. Messen tar for seg flere områder for ubemannet industri og ikke bare luftfartsdelen, og nå som det er meget positive utsikter økonomisk, ser vi også en vilje fra investorer som vi tidligere kun så mot det militære markedet. Nå har det hele snudd og nå er det den sivile delen som militære løper etter og ikke motsatt.

- Det vi ser her er en bransje som er i en eksplosiv vekst og veldig fokusert på at utviklingen og integreringen må skje på en sikker og god måte. Det store spørsmålet nå er om FAA som til syvende og sist regulerer dette, vil gjøre det på en slik måte at teknologien kan utnyttes og samtidig sikre en god og sikker integrasjon i forhold til annen luftfart, mener O´Brian.

Hva er det som driver innovasjonen? - Du har flere kombinasjoner av teknlogier som blandes og alt fra kunstig intelligens til smartere batterier, MEMS (Micro-Electro-Mechanical Systems), machine learing, see and avoid teknologi til teknologi som går i retning av mer autonome droner. Når dette kombineres og utvikles får vi fantastiske muligheter. Selv om vi i dag ser at foto og film er en viktig og stor aktør for bruk av droner er det nå fremover stort fokus på datainnsamling og for å få dette til må vi ha plattformer til å utføre disse jobben på - det ser vi mange eksempler på her.

At AUVSI`s arrangement er viktig, er det ingen tvil om mener piloten og drone-entusiasten. - Alle er her, alt fra politikere, NASA, FAA, samtlige forsvarsgrener og bransjen selv sender sine ledere her for å treffe bransjen og utvek-

Som i Norge, er amerikanerene opptatt av at samfunnet skal akseptere droner som et fremtidsrettig og positivt verktøy. Men O´Brian er ikke i tvil om hva som må til for at folk skal få en enda mer positiv holdning til droner.

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

- Vi er trolig inne i et skille, under arrangementet her i New Orleans hadde USA Today en artikkel fra messen. Jeg ventet meg en artikkel om hvor farlig det kan være med droner, men det ble ikke slik - artikkelen fokuserte på helt andre positive sider med den ubemannede teknologien. Det er et stort øyeblikk mener jeg. Folk blir mer og mer opptatt av verdien droner kan ha og med Amazon sitt prosjekt har de også forstått at dette kan bety noe for dem personlig. Videre ser vi også nå at media selv er interessert i droner - det gjør nok også at medias vinkling selv blir mer positiv og i endring. Har bransjen nok fokus på sikker integrasjon? - Ja det mener jeg, men samtidig skal vi ikke skape en krisestemning rundt dette. Husk at det er mer enn milliarder fugler i det kontinentale USA, selv med millioner av droner betyr det ikke at det vil være umulig å få til. Bare se på uAvionix - et lite firma med et stort bidrag i retning av sense-and-avoid teknologi. De har laget verdens minste ADS-B sender/ mottaker som kan monteres på droner som gjør at droner kan se og bli sett av andre i samme luftrom. Nå som folk begynner å se hva som er mulig for dem selv med teknologien, ser vi også en større vilje og interesse for å utvikle og integrere teknologi for sikker bruk av droner. Men på den regulatoriske siden er det først når vi kan fly over horisonten og også på natten at vi virkelig vil se den største veksten, den kommer og det er ikke lenge til. FAA må løse dette, det er alt for stort press på dem - det kan sammenlignes med når UBER kom på banen. Det tvinger frem løsninger vi tidligere ikke engang hadde tenkt på, avslutter Miles O´Brian.

POSSIBLY THE MOST RELIABLE DRONE IN THE WORLD Aeryon sUAS are ideal for surveying, inspection and other energy related applications, providing superior value. The Aeryon HDZoom30 imaging payload enables close inspection tasks on critical infrastructure. Repeatable flight plans enable consistent data collection for change detection.

UP TO 50-MINUTE FLIGHT TIME

WIND TOLERANCE: 20 M/S

WEATHER RESISTANT

TEMPERATURE RANGE: -30OC TO 50OC

WWW.DRONEKONTORET.NO/AERYON

SINGLE OR DUAL OPERATOR

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

TEMA | NEW ORLEANS AUVSI 2016

Landbruk og miljøer som jobber med volumberegning har vært noen av pådriverne ovenfor Pix4D, som nå har åpnet opp for nesten automatisk produksjon av 3D modeller basert på termiske data.

NÅ KAN DU LAGE 3D MED TERMISKE BILDER FRA DRONEN Tekst/Foto: Anders Martinsen

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

otogrammetri er mye brukt av landbruk og ved oppmåling, men nå ser vi at også entreprenørene kommer for fullt. Mange kjenner til de vanlige fordelene som fotogrammetri gjør, Men vi stilte oss spørsmålet - hva med termisk kamera? Termisk er ikke brukt mye i forhold til RGB. En av grunnene er at kostnaden for sensoren er ennå svært høy. Det andre er oppløsning, vi får ikke centimeterpresisjon på termiske kameraer som vi er vant til. Men sist og kanskje viktigst er manglende integrasjon på UAV`n. Det er en utfordrende sak for mange, få leverandører har tatt seg tid til å få dette til å fungere, så selv om teknologien har vært bruk i mer enn ti år har det vært lite fokus på kommersielt bruk av termiske sensorer, det tror vi er i ferd med å skje nå. Det sier Antoine Martin, USA sjef for det Franske firmaet Pix4D som er en av spesialistene på software for fotogrammetri.

mesignaturen - ikke bruk JPEG. Vi ser at det også kreves opp mot 90% overlap, noe som gir i enkelte tilfeller mer støy og mer prosesstid. Har du noe flatt og enkelt kan du kanskje ha noe mindre overlapp, men det vil avhenge av nivåendringer på bildet. I tillegg anbefaler vi å fly sakte så du ikke får for mye blur på bildet, spesielt i hjørnene og når dronen skal snu. Det er også viktig at alle bilder er «geotagged», her ligger som mange kjenner til, viktig informasjon om bildet (Meta data). En grundig flygeplan er viktig. Bygninger gjør det vanskelig. Vi anbefaler en autopilot som også gir deg automatisk foto. Er du kjent med softwaren, tar det ca 3-4 timer for å lage en modell - noe tidkrevende altså. Flyveturen var på ca 20 minutter. Det er altså postproduksjonen som tar tid. Er det en krevende struktur som et bygg eller en mast, vil det gå lengre tid enn et flatt landskap, forteller Martin som legger til at det pr i dag ikke er en hundre prosent automatisk løsning i deres software – litt prøving og feiling må påregnes for optimalt resultat understreker han.

- Hvilke applikasjoner kan dette brukes til? - Det har vært utfordrende med lav oppløsning på sensorene, men vi mener det er verdt å bruke det vi kan få tak i av data i dag, det fordi det er så mange bruksområder med kart og modeller med termiske kamera. Ved eks et solcelle panel vil dette kunne være et verdifult grunnlag til å vurdere data på. 3D modeller av bygg, gjerne tatt på natten er interessant. Sammen med FLIR har vi jobbet over en tid med dette for å oppnå en felles forståelse av hva som må til for det optimale resultat mellom hardware og software.

- Hvorfor er så høy overlap viktig? - Du må ha mye høyere overlap på termisk, det gir deg detaljene du trenger, avslutter Martin.

- Hvor går den tekniske retningen? - Fremtiden ligger i å kunne lage en overlap av 3D modell i RGB og termisk bilde. Da flyr du den samme runden med to ulike sensorer og «fuser» bildene. Deretter lager du en «mesh» som gjør at du får et 3D bilde av objektet ditt, sier Antoine Martin til Dronemagasinet.

- Hvilken løsning anbefaler dere? - Vi anbefaler en vidvinkellinse, typisk en 9 mm som gir en god overlap mellom bildene. Dette er kritisk for å få et godt resultat. Oppløsningen på 640x512 som en minimum oppløsning, større oppløsning er selvsagt bedre, men dette er tilstrekkelig for mange av våre beste resultater. TIFF format multiband er viktig, det er det som gir oss var-

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

TEMA | NEW ORLEANS AUVSI 2016

Dec 1, 2013 – Jeff Bezos Announces Amazon Delivery by Drone Plan

Number of Articles on Drones by Use

Mar. '13

Mar. '14 Commercial

Academic

Mar. '15 Personal

Government

Figure 2. Number of Articles on Drones by Use Described in Article.

As noted in Figure 2, over time the number of articles on non-military drone use has increased. Additionally, the types of drone use discussed have changed, as we saw with social media discussions. Fewer articles are written on government use and more are written on commercial and personal use. Through this, we can see that a key information source for public opinion and discourse is demonstrating the variety and increased complexity of this topic. It therefore makes sense that the public could feel less confident that they are very aware of drones. In addition to asking questions about the topic of each article, the questionnaire asked Mechanical Turk participants to classify each article's sentiment toward the same four categories of drone use depicted in Figure 2. If an article had elements of both positive and negative sentiment, they were to select the sentiment which was most prominent. The definitions used for each sentiment are as follows:

- FOLK FLEST ER POSITIVE TIL DRONER Jonathan Evans, RTI International

•

Positive articles – articles that explain ways drones could improve quality of life and/or have a positive economic impact

•

Neutral articles – general articles about drone technology that solely present information (neither positive nor negative)

•

Negative articles – articles that highlight threats to privacy, safety concerns, or other negative impacts which the author perceives could come via drones

Most articles on commercial use were positive or neutral, though negative articles did appear throughout the study period. The majority of articles on government use fell with-

Figure 1. Frequency of Drone Term Usage on Twitter, March 2013 to March 2015. 7

Tekst/Foto: Anders Martinsen

I USA har de undersøkt folks holdninger til droner. Her er svarene de fant. Hvilken innstilling har folk til holdninger, og endres de over tid? Dette ønsket analytikere fra RTI International å finne ut av. Derfor gjorde de undersøkelser i hhv 2013 og i 2015. Vi møtte Jonathan Evans for å høre mer om svarene de kom frem til. - Vi har en teknologi som vokser i rekordtempo, da er det også viktig å vite hva folks generelle holdning til bruk av droner er. Holdninger er med på å påvirke hvor raskt vi tar i bruk teknologien og samtidig også en viktig faktor for at det skal være politiske vilje til å introdusere teknologien på mange områder, sier Evans.

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

Få kjenner til droner I 2013 fikk analytikerne et overraskende svar ifølge Evans. - Det overrasket oss at over 20 prosent av de forespurte ikke hadde hørt noen ting om, eller kjente noe til droner. Det overrasket oss siden droner i våre øyne hadde fått en betydelig interesse og oppmerksomhet. Ser vi tilbake på tallene var over 90 prosent positive til at droner skulle brukes i søk og redning. I materialet fra 2015 så vi en endring i folks kjennskap til droner og flere hadde hørt noe om droner i forhold til tallene fra 2013. Hva kan dette skyldes? - Vi tror det henger sammen med at vi nå ser en hel industri som bygges opp rundt droner og at fokus endres fra det militære og mer over til det kommersielle og private bruken av teknologien. Men vi så samtidig noe interessant – ut i fra vårt materiale så vi et tydelig mønster, de vi

Figure 1 shows the frequency for each phrase in each month, by the thousands, over the two years being studied. The analyzed phrases are listed along the bottom. The data confirms that the discussion about drones did change over the time period being studied. The topics being discussed in March 2013 were not the same as the topics being disvar i kontakt med ønsket ikke å gi statlige brukere en carte Det endret måten vi snakket om droner på og vi så også cussed inhvor March 2015. There wasettersom a fairly in itopics, so the Gjennom unexpected blance de kunne bruke det til alt. Men vi big transition en positiv endring hva folk diskuterte. artiklene opinså vi en gjennomgående positive kommersielt after gikk på mer spesifikke applikasjoner in var folk positive,section ion poll numbers discussed theflest survey above may not beholdning verytilsurprising forteller analytikeren. bruk av droner, men en mer negative omtale av droner til all. privat bruk. Amazon endret alt Skal vi lytte til bransje-eksperter som Miles O´Brian og FAA må vi bruke tid på å snakke om droner og bruke sosiale medier til å nå ut med et balansert budskap. Og nettopp her så analytikerne fra RTI noe spesielt som endret folks innstilling til droner i løpet av kort tid. - I desember 2013 var Amazon-sjef Jeff Bezos på 60 minutes og fortalte om deres planer for å levere pakker ved hjelp av droner. I løpet av denne måneden var det mer enn 80.000 tweets on droner – vi har aldri sett noe lignende gjennom de analyser vi har gjort av sosiale medier og over 600 publiserte artikler om temaet da i en periode på 2 år.

ulykke kanand endrehints alt The data tells us how the drone discussion En changed at why it changed. Dur- Uten å ha et tallmateriale å henvise til skal jeg være ing the earliest period studied, “U.S. Drones” was frequently the phrasemen used forsiktig med uttale meg om highest holdninger fremover, det each vil overraske meg om ikke trenden fortsetter ved at vi får month, likely in connection with military drone use. However, at the start of December mer oppmerksomhet rundt droner og den positive bruken av dem – samtidig at en ulykke kan ha storeby drone 2013, Amazon's Jeff Bezos announced the company's goalmener to videliver packages negative konsekvenser for folks oppfattning av droner, ikke on 60 Minutes; during that month there werebare more 80,000 postsJonathan on Twitter I USAthan men også globalt, avslutter Evans fra about International.any other phrase being studied “Amazon Drones”. This number of posts far RTI surpassed during any given month. After the initial announcement and ensuing buzz, discussion dropped to negligible levels. When the discussion finally began to return to levels seen before the announcement, the discussions were centered on different topics. Amazon's MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET | 11 announcement seems to have substantially impacted the public's social media discussion on drones.

TEMA | NEW ORLEANS AUVSI 2016

HVOR NØYAKTIG ER GPS´N I DRONEN? Svaret vil nok overraske deg. Hør bare hva GPS eksperten Franck Boynton sier. - GPS er ikke feilfritt og kommer ikke til å bli det heller, advarer han. Tekst/Foto: Anders Martinsen

olk stoler for mye på GPS´n som sitter i dronen, de er ofte for lite opptatt av feilkilder som i verste fall kan føre til havari fordi din GPS ikke viser korrekt posisjon. Det er mange faktorer som kan og vil påvirke nøyaktigheten på din GPS – det må man være klar over, sier Boynton som har mer enn 28 års erfaring på området -Han advarer spesielt dronebrukere som flyr i tettbebygde områder å stole blindt på GPS`n i dronen. Først litt bakgrunn GNSS består av mange ulike satelitt-systemer som kan brukes for å oppnå mest mulig nøyaktighet. GNSS eller Global Navigation Satelite Systems – beskrivelse for alle GPS systemer. GPS er den meste brukte og består av 32 satelitter, forbinelsen som

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

brukes er ofte omtalt som L1. Skal vi få høyere nøyaktighet må flere GPS systemer brukes, eks GPS sammen med GLONASS – slik som Phantom 4 gjør. Legger du til ytterlige systemer som europeiske Galileo og kinesiske Beidou, får du høyere nøyaktighet. -I dag ser vi at mange produsenter bruker GNSS signaler fra flere leverandører, det er vi avhengig av for optimal presisjon. Men husk at det er mange faktorer som påvirker signalene du trenger. Vi ser at alt fra feil installasjon, dårlige mottakere, geografiske begrensninger og fysiske hindringer er med på å forringe kvaliteten. Spoofing (manipulering av GPS signalet) kan være et problem i enkelte områder, men likevel er det nok spesielt i byområder og nær bygninger at vi får problemet. Signaler som slår tilbake fra en bygning.

Dette skaper forsinkelse for dronen til å motta signalet, noe som igjen gjør at du får registrert feil posisjon og dermed umiddelbart oppnår en unøyaktighet på din drone. Det kan skape ulykker og dronen vil jobbe ut i fra feil posisjon, advarer GPS- eksperten med mer enn 26 års erfaring. Hva må du gjøre? -Egentlig svært lite, for med de fleste systemer som leveres i dag er det ikke mulig å gjøre noe selv – da med mindre du har bygget dronen. Så lenge du skal bruke en ferdig bygget

drone er det svært få gode muligheter for å oppnå bedre presisjon enn den som dronen ferdig fra fabrikant gir deg. Jeg tror vi kan si det slik at folk må være klar over muligheter og begrensninger og operere iht det. Ta dine forhåndsregler og ikke fly om du er i tvil om du har godt nok signal for å operere dronen trygt. Men vær klar over at enkelte systemer har såkalt RTK påmontert, det er utstyr som gir GPS`n en korreksjon og som øker presisjonen på dronen – men dette er ikke det normale, da dette må påmonteres på dronen med tilhørende

bakkestasjon som støtter dette. Hva er fremtiden? - Vi må ha GPS, men vi vil nok se flere teknologier som blandes sammen. Vi mener at også produsenter må ha mer fokus på redundans, da med flere signaler og sørge for at det blir vanskeligere å miste nøyaktigheten som en konsekvens av bare én type teknologi.

TIPS: • Still antenner korrekt • Sjekk at du ikke har materiale på dronen som kan forstyrre signaler • Unngå å fly tett på mobilmaster • Unngå tette områder og inne i skog • Unngå bygninger da signaler kan «sprette» fra harde flater/vegg/ bygninger og skape forsinkelser til dronen som igjen gir feil posisjon – gir deg et falskt signal

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

TEMA | NEW ORLEANS AUVSI 2016

roner kan skaffe mer informasjon om avlingen. Fram til i dag har dette vært en mangelvare, sier administrerende direktør i SlantRange Michael Ritter.

KAN DRONER REVOLUSJONERE LANDBRUKET? Droner blir stadig mer vanlig i landbruk og naturforvaltning. Vi spurte fire eksperter som var tilstede på AUVSI – verdens største dronemesse – om når droner tas i bruk i det norske landbruket. Tekst/Foto: Anders Martinsen

Tidligere brukte bønder fly og helikopter for å få oversikt over landbruksområdene. Nå blir droner stadig mer vanlig. Ritter sier fordelen med droner er at oppløsningen er bedre. Ved hjelp av droner vil man lettere få oversikt over hvilken tilstand avlingen er i. – Trenger man informasjon, tar man dronen opp med det samme. I sum ser vi at dette er viktig og effektivt, sier Ritter. Ulike utfordringer Gabriel Torres er grunnlegger og administrerende direktør i MicaSense, som produserer ulike typer sensorer.

monitorere og vurdere endringer. Det skaper trygghet. – Hvilke typer droner bør du bruke?

– Vil teknologien deres være aktuell for Norge og nordiske land?

– Både kvadrakopter og fixed-wing virker, sier Ritter.

– Ja, men ikke i like stor grad som områder med hovedfokus på korn og matproduksjon. Innenfor landbruket er bruksområdet bredt, men det er viktig å ta hensyn til logistikken og være klar over de utfordringene teknologien har, sier Torres.

Han påpeker at det mange steder er en utfordring at de som virkelig trenger droner i landbruket, ikke har tilgang til Internett. Dermed blir det umulig å sende data opp til skyen for prosessering. – Vi jobber nå med å få til mer on-board prosessing av data fremfor å måtte behandle det etterpå via skyløsing, sier Ritter.

– Har du for eksempel et område med mye trær, spesielt høye trær, er det vanskelig med UAV. Man kommer også til et brytningspunkt hvor størrelsen på området som skal vurderes spiller inn. For veldig store områder lønner småfly seg, for mindre områder er droner perfekt, sier Torres. Skaper trygghet En annen utfordring er endring i lys, som må korrigeres underveis. Det samme gjelder vinkler. Så hvordan kan vi realisere den egentlige verdien av data?

Krever gode sensorer Gabriel Torres sier man må forstå hvordan lyset fra himmelen kommer fra solen og hvilke faktorer som påvirker resultatet ved bruk av hyperspektrale sensorer. – Det krever gode sensorer som både peker ned på avlingen og opp mot sola, slik at vi kan få korrekte data. Det handler om både synlig og ikke synlig lys, som våre sensorer oppfatter – ofte nær infrarødt, forklarer Torres. – Hvordan kan dataene bli brukt?

– Presisjonen på data er varierende, fra satellitt med cirka 75 centimeter, til bemannet med cirka 20 centimeter, og ubemannet under to centimeter. Med så høy nøyaktighet er pixlene mindre enn bladene du skal fotografere, forklarer Michael Ritter. Fordelen er at teknologien gir bonden data som gjør at han over tid kan

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

– Med denne teknologien kan man enklere gjøre vurderinger av avlingen. Det er spesielt nyttig hvis man er på jakt etter endringer fra den ene dagen til den andre. Vi måler strålingen fra avlingen, og gir den en verdi. Når vi har kvalifiserte data som er korrekte, har det en betydelig verdi for å kunne ta korrekte beslutninger, sier Torres.

Han bruker en fruktbonde med stor produksjon som eksempel. Ved hjelp av droner kan man se på tilstanden til både epler og plommer og eventuelt behandle kun de som trenger det. – Så lenge man har etablert en arbeidsflyt hvor data både blir samlet inn og behandlet korrekt, får du verdifulle data, sier Torres. Inspisere frukttrær Selv om teknologien ikke er optimalisert for fruktdyrkere, vil det på enkelte områder være nyttig å bruke droner til å inspisere frukttrær. Ritter forteller at teknologien blir brukt mye på sitrontrær i California, for å identifisere spesifikke skadedyr. – På generelt grunnlag kan du si at vi vil identifisere og analysere stress-situasjonen til planten – om det er et tre eller en åker du flyr over spiller mindre rolle. Vi har lite forskning på eple- og plommeproduksjon, men vi kan tilpasse sensorene og algoritmene våre for denne type landbruk også, sier Ritter. Både han og Torres får støtte fra forskeren Alfonso Torres-Rua. Han påpeker at man også er interessert i det fremtidige behovet til det du produserer. – Vi jobber nå med å utvikle modeller som er bedre enn dagens analyser til å fortelle hva som kommer til å skje med avlingen basert på dagens informasjon og nødvendige korreksjoner. Det er framtiden i landbruket, sier Torres-Rua.

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

TEMA | SIKKERHET

KAN ADS-B GI BEDRE KONTROLL OVER DRONENE? Hvordan skal ubemannet og bemannet luftfart kunne operere i samme luftrom? Enkelte mener at ADS-B kan være en del av løsningen. Tekst/Foto: Anders Martinsen

FAKTA: ADS-B står for «Automatic Dependent Surveillance – Broadcast». Bruker en drone ADS-B vil den sende sin egen posisjon og ID til eks andre luftfartøy og lufttrafikktjenesten. Enheten som kan monteres på drones sender automatisk ut et signal som går til bakkestasjoner og sender dette videre til en kontrollsentral. I dag brukes ADS-B på deler av Norsk sokkel. Pr. i dag er ikke teknologien utbygget i Norge til å kunne håndtere evt ADS-B på droner. Internasjonalt diskuteres det om kan være et av tiltakene for sikker integrering av droner i luftfarten.

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

- Teknologien brukes i dag i bemannet luftfart og sørger for å koordinere trafikken på en sikker og gode måte. Nå har vi utviklet noen av verdens minste ADS-B sendere som kan moteres på eller i droner og dermed sørge for at alle kan «se» hverandre i det samme luftrommet. Ved hjelp av denne teknologien kan andre fly se hvor det er en drone, og sentrale data som høyde, fart og retning. Enheten veier bare 25 gram og kan lett integreres, det eneste den trenger er strøm fra dronen for å kunne fungere. Rekkevidden på enheten er i dag ca 60 km så all annen trafikk innenfor denne radiusen vil kunne se dronen hvis de også bruker ADS-B systemet, sier Allan Paugh - leder for forretningsutvikling hos produsendten uAvionix til Dronemagasinet. Vi møter dem på AUVSI hvor de har høstet mye ros for sine produkter til å trygge integrering mellom ubemannet og bemannet luftfart. Kan dagens system håndtere flere tusen droner med ADS-B?

- Det er helt klart en utfordring for kapasiteten vi ser i dag, men vi har eksempler på software løsninger vi kan integrere for å gjøre dette mer akseptabelt. Vi har kalt det for "Alert & Aware» for senderen sørger for at mottaker-delen alltid er på, men senderen kun signaler når det er annen trafikk som kommer innenfor din radius. Med denne funksjonen vil dronen ikke alltid sende sin posisjon, men likevel være aktiv umiddelbart ved behov, sier forretningsutvikleren hos uAvionix. Hvordan kan ADS-B integreres på dronen? - Nå jobber vi med flere produsenter for å se hvordan vi enklest mulig kan intergrere vår teknologi. Vi har ennå en vei å gå for at det skal være enkelt å integere dette på droner, men vi må også vente på at nasjonale luftfartsmyndigheter må avklare hvordan man ønsker at sikker integrering skal foregår. Signalene er at at ADS-B kan være en del av fremtiden for ubemannet luftfart, avslutter Paugh.

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

TEMA | NEW ORLEANS AUVSI 2016 Foto: Flyability.com

NETTEKSAMEN UTSETTES

KOLLISJONSSIKKER DRONE

I utgangspunktet måtte RO2 og RO3 operatører gjennomføre et gratis, nettbasert kurs innen 1. juni i år. Fristen blir trolig utsatt til januar/ februar 2017. Luftfartstilsynet er i dialog med Statens Vegvesen for gjennomføring av kursene. Hvis det blir en realitet, kan operatører ta netteksamen på alle landets vegtrafikkstasjoner. – Vi har hatt samarbeidsmøter og er fortsatt i forhandlinger med dem om dette, sier Bente Heggedal, flyoperativ inspektør ved Luftfartstilsynet.

Hvor mye eksamenen vil koste, er uvisst. Heggedal påpeker at tilsynet vil gjøre kostnadene så lave som mulig for dem som skal ta eksamen. Hun har derimot ingen formening om hva som er en riktig kostnad. – Det kommer an på hvor dyrt det vil være administrativt å håndtere disse kursene, sier hun. Nettkurset er obligatorisk for alle som er piloter eller fartøysjefer innen kategoriene RO2 og RO3. Tilsynet oppfordrer også RO1-operatører til å ta kurset.

Har sveitsiske Flyability skutt gullfuglen med Elios? Mange mente ja etter å ha sett demonstrasjon i USA Tekst/Foto: Anders Martinsen

nder AUVSI i New Orleans fikk Sveitsiske Flyability mye oppmerksomhet. Etter først å ha vunnet 1 million dollar i UEA`s dronekonkurranse «Drones for Good» i 2015 har det vært høye forventninger til utviklingen hos den lille Sveitsiske produsenten.

Elios mener Flyability. - Behovet for å kunne sende inn en drone i områder som ikke er sikre, er utilgjengelig eller eks området med giftige gasser er bare noen få eksempler på hva vi ser som potensielt bruksområde.

- Responsen har vært overveldende, nylig lanserte vi "Elios" og nå er vi godt i gang med rundt 30 beta-testere som tester Flyability. Vårt unike system er som mange vet beregnet utelukkende for innendørs bruk og er en meget lett drone med et elektronisk stabiliseringssystem, sier Daniel Myburgh - salgs- og markedssjef hos Flyability.

Med et patentert design og avansert elektronikk for stabilisering frykter ikke Flyability for kopier. - Det er en avansert liten drone med mer enn 5 års utvikling bak seg, selv om den ser enkel ut med også standariserte komponenter fra eks DJI er det avanserte algoritmer som gjør det hele mulig. Alt bygges for hånd i vår fabrikk i Lausanne.

Produktet er i første rekke tiltenkt bruk for innendørs inspeksjon av alt fra ventilasjonsanlegg til innvendige tanker - men Flyability ønsker å tilby produktet innenfor søk- og redningsoppdrag. - Etter vi monterte dualsensorer og dermed hadde både vanlig foto/film samt infrarødt kamera så vi at Flyabilitis kapasitet virkelig kom frem. Ikke bare innenfor olje- og gasssektoren samt energisektoren men også innenfor søkog redningstjester. Med justbare LED lys og mellom 160-180 graders vinkel på linsen åpner deg seg opp store muligheter for

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

Innendørs inspeksjon av tanker? - Helt klart noe vi jobber med, nylig gjennomførte vi de første tester hvor vår operatør stod trygt på innsiden mens Elios gjorde inspeksjonsjobben i tanken, sier en stolt Daniel Myburgh. Forventet levering av Elios starter i september med rundt 50 enheter pr måned. Og pris, starter på rundt 25.000 USD eller leie av operatør fra Flyability til ca 2.500 USD.

TO MÅNEDER BEHANDLINGSTID Flere operatører har klaget over at det tar lang tid å få behandlet og godkjent operasjonsmanualer. I dag er behandlingstiden omkring to måneder. Dette gjelder både de som venter på godkjenning av ny manual og de som skal oppgradere allerede eksisterende manual. Bente Heggedal, flyoperativ inspektør ved Luftfartstilsynet, sier de behandler søknader så raskt de kan. – Vi sjekker at all dokumentasjon er med og tar deretter en teknisk og operativ evaluering av manualen. Jeg tenker operatørene må påregne at behandlingen tar litt tid. Vi behandler så fort vi kan i forhold til den informasjonen vi har mottatt, sier Heggedal.

Hun har følgende råd å gi til operatører som ønsker å korte ned på behandlingstiden: – Gå inn på nettsidene våre, ta nettkurset og sett deg inn i hvordan systemet fungerer. Du må også sørge for å ta med nødvendig informasjon når du fyller ut operasjonsmanualen. Det er også viktig at søknaden kommer i en PDF og at den er oversiktlig. Ikke hopp over noe i søknadsskjemaet, men fyll ut alt. Hull i søknaden er en indikasjon på at det kan være hoppet over ting i operasjonsmanualen. Da blir det finlesing hos oss og det tar tid. For tiden er det ti RO2 og RO2 –operatører som venter på behandling hos Luftfartstilsynet.

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

NY FORSKRIFT REVIDERES Allerede til sommeren skal den nye forskriften som kom 1. januar i år revideres. Det er en liten revisjon som kun omfatter et par paragrafer. – Vi gjorde det klart helt fra begynnelsen at denne forskriften var et dynamisk dokument som skulle revideres hyppig. Dette fordi vi regulerer et helt nytt marked, sier Bente Heggedal, flyoperativ inspektør ved Luftfartstilsynet. De to endringene i forskriften er følgende: - Netteksamen utsettes til 1. januar 2017. - Paragraf 33 i forskriften har blitt paragraf 41. Det vil si at Luftfartstilsynet ikke skal sette i gang sertifiseringer 1. januar likevel.

– Hvorfor denne endringen? – Vi har ikke mulighet til å innføre sertifisering i Norge nå. Å sette i gang sertifisering av et helt nytt område når vi avsluttet sertifisering fra tilsynets side for mange år siden, blir altfor utfordrende. Å få tilbake den kompetansen, er mye jobb, sier Heggedal. Luftfartstilsynet vil derfor, inntil videre, avvente EASA (European Aviation Safety Agency) på dette spørsmålet og se hva de gjør. Bente Heggedal påpeker at tilsynet fortsatt vil gjøre en teknisk-operativ godkjenning av RO2 og RO3operatørene.

1400 HAR TATT NETTKURSET Den første måneden har 1400 operatører tatt nettkurset til Luftfartstilsynet. Det er et tall Bente Heggedal, flyoperativ inspektør ved tilsynet, er godt fornøyd med. – Jeg synes det er et veldig bra tall for den første måneden med nettkurs. Når det er sagt forventer jeg at alle i Norge som har kjøpt en drone og bruker den til næring og nytte, tar kurset, sier Bente Heggedal. Luftfartstilsynet vet ikke hvor de som har tatt kurset kommer fra. De er opptatt av at kurset skal være lavterskel. – Vi vil at folk skal få et utbytte av kurset som gjør det tryggere å fly både for bemannet og ubemannet luftfart.

Vi skal ikke lage noe statistikk over dem, sier Heggedal. Nettkurset skal gi et minimumsnivå av kompetanse. Det er inndelt i to temaer/fagområder. Det ene er kjennskapsstoff, for eksempel luftfartshistorikk. Det andre er kunnskapsstoff. Eksamen vil være en quiz med spørsmål som består av fire alternativer. For å bestå må 75 prosent av svarene være riktig. Du finner nettkurset på denne adressen: www.luftfartstilsynet.no/selvbetjening/allmennfly/Droner/

W.R.Berkley kan flyforsikring – nå også i Norge!

Ta kontakt med Mona Hansen for en prat, så skreddersyr vi en løsning for deg. mohansen@wrberkley.com Tlf/mob: 23 27 24 23/ 916 97 626

W. R. Berkley Insurance Norway NUF Henrik Ibsens gt 100 P.O Box 2883 Solli 0230 Oslo Norway Telephone: +47 23 27 24 00 Facsimile: +47 23 27 24 01 www.wrbeurope.com W. R. Berkley Insurance Norway NUF (Org No. 993 975 680) is a branch office of W. R. Berkley Insurance (Europe), Limited. W. R. Berkley Insurance (Europe), Limited is authorised and regulated by the UK Financial Services Authority under FRN 223981

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

21 13

TRUER DRONER SIKKERHETEN? Olje- og gassindustrien drøyer med å ta i bruk droneteknologien. Sikkerhetshensyn er den viktigste årsaken. Reportasje: Anders Martinsen & Heidi Ditlefsen

– Vi bruker, og har brukt droner i våre operasjoner, men det er selvsagt potensiale for å bruke dem mer. Det er en teknologi som vi holder under tett oppsikt, sier Kjetil Skaugset, sjefsforsker i oppstrømsteknologi i Statoil. Både på Kårstø og på Statfjordfeltet har det norskeide selskapet brukt droner i enkeltstående tilfeller. Da for å gjøre visuelle inspeksjoner på fakkelen. – Alternativet er å benytte folk til å klatre opp og inspisere. HMS-gevinsten ved å bruke droner er dermed stor, påpeker Skaugset. Droneteknologi vil øke effektiviteten ved inspeksjoner i olje- og gassindustrien. Det er også et marked for droner innen beredskap og sikkerhet. Likevel sitter altså bransjen på gjerdet. Kjetil Skaugset sier sikkerhetshensyn er

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

den største årsaken til at droner ikke blir benyttet i større omfang. – Vi skal drive sikkert. Da må vi være dønn sikre på at den teknologien vi introduserer, for eksempel droner, ikke innebærer en økt risiko, påpeker han. Skaugset tenker da blant annet på brann og eksplosjonsfaren, hensynet til andre farkoster som helikopter og personellet på oljeplattformen. Strenge sikkerhetskrav – Er EX-klassifiseringen en bremsekloss for at den ubemannede teknologien kommer inn? – Ja, det er en innovasjonsutfordring for de som ønsker å komme inn på våre anlegg. Vi er en konservativ bransje med strenge sikkerhetskrav, sier Skaugset. Han ser at olje- og gassbransjen bør jobbe aktivt for å få ned den risikoen som droner

representerer. Nettopp for å dra nytte av fordelene for eksempel i forhold til HMS, inspeksjoner, beredskap og sikkerhet. – Har dere hatt noen uønskede hendelser med droner hittil? – Nei, ikke som jeg vet. Statoil er tungt inne som partner i NTNU AMOS (Centre for Autonomous Marine Operations and Systems). Forskningsresultatene herfra skal, ifølge hjemmesiden deres, bidra til å utvikle intelligente skip og havkonstruksjoner, autonome ubemannede farkoster (under vann, på vann og i luften) og roboter for å kunne operere med høy presisjon og sikkerhet i ekstreme situasjoner. Standardisering må til Skaugset mener følgende faktorer må være innfridd for at droneteknologien skal få fotfeste i bransjen: - Åpne brukergrensesnitt. - Standardiserte kommunikasjonsprotokoller.

- Plug – and play i forhold til en sensorplattform, enten det er drone eller andre ting. – Jeg mener standardisering bidrar til innovasjon. Det betyr at de som jobber med sensorutvikling, kan spesialisere seg og jobbe med det de er best på, sier han. Sjefsforskeren mener det i dag er for mange systemer. Standardisering er derfor nødvendig. – Det er også viktig å ha fokus på hvilken enkeltstående oppgave dronen skal gjøre. Hvis du har en drone som ser etter oljesøl, så har du en oppgave, og da er det verdien, sier sjefsforskeren i Statoil. Fokuser på tjenester Rune Schlanbusch er seniorforsker ved forskningsinstituttet Teknova. Han er helt enig med Skaugset og mener bransjen må tenke mer tjeneste enn teknologi. – Olje- og gassbransjen er ikke interessert i å kjøpe teknologi, men

en tjeneste. Leverandører må derfor forstå behovet til bransjen og tenke på hvordan man kan gi merverdi ved å utvikle nye tjenester. Dette gjøres først og fremst ved å redusere kostnader og ved å øke effektiviteten og tilgjengeligheten, sier Schlanbusch. Han minner om de tre D-ene Dangerous, Dirty and Dull som beskriver arbeidsoppgaver som heller kan gjøres av droner eller roboter. Her står Dangerous for sikkerhet. Dirty for oppgaver som mennesker ikke vil jobbe med. Dull omhandler repetitive oppgaver som fører til at mennesker blir ukonsentrerte og uinspirerte og dermed øker risikoen i operasjonen. – Om de autonome systemene vil gi billigere og bedre tjenester enn de automatiske gjenstår å se, sier Schlanbusch. Intelligente droner Mange misforstår begrepet autonom og blander det med automatisk. Det er imidlertid to helt forskjellige ting.

Seniorforskeren beskriver forskjellen på følgende måte: – En oppvaskmaskin er automatisk. Den kjører et sett med pre spesifiserte programmer på rekke og rad. Et autonomt system derimot, er selvgående og klarer seg helt uten menneskelig påvirkning. For å få god autonomi må det være en viss intelligens i systemet. Dronen må kunne tolke verden og ta gode avgjørelser. Nylig ble Phantom 4 lansert. Dronen er nyskapende med sitt Obstacle Avoidance-system. – Vil du si Phantom 4 er det første nivået på intelligente droner? – Jeg vet ikke om OA-systemet er spesielt intelligent, men dronen har blitt mer autonom fordi den greier å unngå hindringer basert på innsamlet data, sier Schlanbusch. Han sier autonomi er inndelt i ti nivåer. Hva de ulike nivåene inneholder varierer litt fra bransje til bransje. – Phantom 4 er på nivå to,

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

DroneZone www.dronezoneapp.net

Find Drones Flying

Drone Info

On our map you can easily view all registered drones flying in your area and safely avoid those, login is not required to view the map.

Fra venstre Knut Roar Wiig, Nordic Unmanned og Stein Grinaker, FFI

Flying Your Drone mener han. Seniorforskeren ved Teknova mener ny sensorteknologi vil tilrettelegge for mer autonomi i årene som kommer. Det er her hindringene ligger nå. Autonomt = trygghet Knut Roar Wiig er daglig leder i droneselskapet Nordic Unmanned. De har som mål å bli den ledende distributøren av industrielle droner innen olje og gass. Wiig er enig med Schlanbusch i at det er et stort utviklingspotensiale på sensorsiden. – Magnetometer og GPS er store svakheter med systemene slik de er i dag, sier Wiig. I likhet med Kjetil Skaugset i Statoil tror han standardisering er veien å gå for å få større aksept for droner i olje– og gassindustrien. Bransjen trenger enkle standarder å forholde seg til. Wiig mener også at systemene bør bli mer autonome. – Det gjør det tryggere og lettere for sluttbrukeren og forstå dem. De kan forholde seg til enklere prinsipper. Vi kan ikke forvente at de skal sette seg inn i teknologien, mener Wiig. Han kommer med følgende eksempel: En drone skal lande i sterk vind. Et autonomt system vil da ha store fordeler i forhold til dronen

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

med pilot. Her vil systemet (gyroene, autopiloten og algoritmene) jobbe sammen og lande trygt mye hurtigere enn en pilot kan gjøre. – Autonome systemer er tryggere, enklere å ta i bruk og kravet til opplæring og flykunnskaper hos pilotene vil synke, forklarer Wiig. Regelverket sinker Han mener Norge ligger langt foran andre land, for eksempel USA, i forhold til hvor liberalt regelverket er for bruk av ubemannede fartøy. – I Norge kan vi ta store UAV i bruk til kommersiell aktivitet. Det krever riktignok en del i forhold til dokumentasjon, men vi har flere muligheter enn mange andre land, sier Wiig. Han savner imidlertid en avklaring i regelverket på hva som er greit i forhold til autonom flyging og uttesting av det. Stein Grinaker er forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han ledet for noen år siden et arbeid for å se på FFI strategiske satsning på ubemannede systemer. I 2013 ble han sitert på at han ønsket en større satsning på ubemannede systemer. Her har forsvaret vært veldig sene. – Vi mener teknologien nå er moden nok til at vi kan ta den i bruk. Regelverket er et problem og

en sinke, sier Grinaker. Han har stor tro på at autonome systemer også kan tas i bruk sivilt, for eksempel på oljeplattformer. Tør ikke Knut Roar Wiig tror det er flere årsaker til at olje- og gasssektoren er sene med å benytte seg av teknologien droner representerer. –I dag har offentlige etater som Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Statnett kommet lengre i å kartlegge mulighetene som droner representerer. De har invitert bransjen med for å kartlegge. Olje- og gasssektoren har ikke helt turt å ta teknologien i bruk. De mangler for eksempel mye kunnskap rundt produktspesifikke faktorer. Dermed er det vanskelig å få gjennomslag for å gå i gang, sier Wiig. Han er imidlertid sikker på at også den bransjen vil komme på banen: – De kommer og jeg tror det vil skje veldig fort. Om det skjer i 2016 eller 2017, vet jeg ikke, men det skjer, sier daglig leder Knut Roar Wiig i Nordic Unmanned optimistisk. – Vi er fullstendig klar over at droneteknologien har et stort potensiale, men vi har strenge sikkerhetskrav, sier Kjetil Skaugset.

Enter useful drone info like model-name, altitude, range, fixed wing drone or rotor drone with number of rotors.

Find out where drones are flying in your area or worldwide. Use the app to notify others where you are flying. Promote safety and awareness!

Show others where, how high and how far you are flying. With this information you can fly safely and others can avoid disturbing you.

Private or Proffesional Show your option, are you flying privately or are you a company with a mission to film, do surveiliance, inspections or others?

More features

You can log in with facebook, google or with email. When logging in you can show others where and when you are flying!

We are developing more features! NoFlyzones, Solar Index, Weather forecast, «hangar» with multiple drones, flight logs and more!

post@dronezoneapp.net www.dronezoneapp.net

Developed by Arctic Innovative Solutions AS Scan QR code with smartphone

www.arcticinnovativesolutions.no / www.ais.as

In cooperation with: MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

VIL FORSKE MED DRONER Dag Klaveness (70) er pensjonert professor – og nybakt droneeier! Nå skal sommeren brukes til å finne ut hvordan den kan anvendes i vannforskning. Tekst: Heidi Ditlefsen Foto: Anders Martinsen

– Jeg tror droner har et stort potensiale innenfor miljøforskning. De er et nytt instrument som er veldig lovende, sier Dag Klaveness. 1. september i fjor gikk han av med pensjon etter mer enn 40 år ved Universitetet i Oslo. Der har han blant annet forsket og undervist innenfor botanikk og limnologi (læren om innsjøer og rennende vann). Noen måneder før pensjonisttilværelsen tok til, oppdaget han droner. Han fant ut

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

at disse kan være et nyttig redskap i forskningen på vannkvalitet og klima. De kan for eksempel benyttes til næranalyse av vegetasjon på land, og analyse av det som skjer i vann under ulike forhold. – Droner går lavere enn fly og kan kontrolleres mye bedre. Med en drone får du dokumentert i en større skala enn å gå rundt i skogen i gummistøvler, registrere og vurdere, sier han.

Vil analysere vann Nylig kjøpte professoren seg en DJI Inspire 1 PRO, og planlegger å teste den så fort som mulig. – Jeg trenger litt kursing, men så fort jeg får den opp i lufta, blir vi nok gode venner dronen og jeg, sier han og smiler. Så fort vennskapet er etablert, planlegger han å ta den flyvende kompisen til Tønsbergfjorden og Haldenvassdraget for å vurdere muligheter.

Begge stedene har en voldsom belastning av slam i snøsmeltingen og vannet blir helt grått. Klaveness vil ta bilder med dronen for å se om fargen avslører hva vannet inneholder. Er det alger? I så fall hvilke alger? – Næranalyse med droner er et effektivt supplement til å undersøke vannprøver. Vannprøver krever mer arbeid på laben. Jeg håper jeg kan komme ut med noen nye vinklinger på problematikken ved hjelp av

drone, sier Klaveness. Mange endringer i vann skyldes mikroorganismer. Vanligvis bruker Klaveness mikroskop for å finne ut hvilke grupper de tilhører. – Hvis disse mikroorganismene opptrer i store mengder, kan vannet være giftig for husdyr som drikker det. Det er interessant å se om droner kan indikere nærvær av skadelige mikroorganismer, sier Klaveness.

Viktig i miljøforskning Han ser også for seg at droner kan brukes for eksempel i Østersjøen hvor blågrønn-algene er svært plagsom. – De biogeokjemiske prosessene der, er under konstant overvåkning. Jeg spør meg om droner er tatt i bruk for studier av lokale forhold der? Det tror jeg kunne vært interessant. Klaveness påpeker også hvor effektivt næranalyse med droner

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

er i forhold til fjernanalyse med fly og satellitt. – Droner gjør det mulig å overvåke og registrere miljøparametere på en langt bedre måte enn tidligere. Med styrbare kameraer, utskiftbar optikk og nye sensorer, tror jeg droner raskt vil bli viktig innenfor miljøforskning. Over vann og på land kan droner for eksempel registrere spredning av sump-planter, tidspunktene for blomstring av utvalgte planter og endringer i vegetasjonens helsetilstand. Når disse observasjonene foretas gjennom flere år på en bestemt måte, blir de en viktig biologisk indikator i klimaforskningen. – Da må det selvsagt korrigeres

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

for de årlige svingningene i været og lokale effekter, påpeker han. Forebygge kreft? Et annet fagfelt hvor Klaveness ser for seg at droner kan gjøre nytten, er innen forebyggende biomedisin. De kan for eksempel måle tilbakespredt UV-stråling fra snø og vann i høyfjellet og ved kysten. En kartlegging av slike forhold kunne vært nyttig, tror han. – Selv gikk jeg alltid med bredbremmet hatt når jeg var ute for å unngå klinet med solkrem. Jeg gikk med andre ord i fella, sier han. Ingen av kollegene, for Klaveness jobber selvsagt litt fortsatt, ved det som nå heter Institutt for bioviten-

skap ved Universitetet i Oslo, kjenner til drone-planene hans. – Det er lurt å prøve ut nye ting, før man lanserer det. Jeg synes det er moro å lære noe nytt! Jeg er sikker på at droner blir et viktig redskap, for eksempel for å dokumentere klimaendringer, i årene som kommer, avslutter den pensjonerte professoren Dag Klaveness.

HÅVER INN GEBYRER FOR DRONEFLYGING Tenk deg om før du søker om å fly i flyforbudssonen over Oslo. Gebyret på 5000 kroner må betales til Luftfartstilsynet, selv om søknaden blir avvist. Tekst: Heidi Ditlefsen

– Flygningen må være vurdert som samfunnsnyttig for å bli godkjent. Gebyret ilegges som en følge av saksbehandlingen av søknaden. Hvis formålet ikke anses som samfunnsnyttig, vil søknaden bli avvist, sier assisterende luftfartsdirektør i Luftfartstilsynet Petter Haugen. Den permanente flyforbudssonen over Oslo har eksistert siden 2007. I et område som strekker seg en nautisk mil, 1852 meter, rundt Stortinget, er det forbudt å fly. Kun Forsvaret, luftambulansen og politiets helikoptertjeneste har tillatelse. Alle andre må søke Luftfartstilsynet om særskilt tillatelse i forkant. Søknaden har et fast gebyr på 5000 kroner. Fikk 12 søknader Flyforbudssonen EN R 102 Oslo ble opprettet etter søknad fra Oslo kommunes beredskapsforum. Her sitter representanter fra etater som er særskilt berørt av beredskapsspørsmål. Blant annet Forsvaret, Sivilforsvaret, Politiet, Fylkesmannen og Oslo kommune. Bak vurderingen om opprettelse lå både rent beredskapsmessige vurderinger samt sikkerhet for 3. person. Sist måned fikk Luftfartstilsynet til sammen 12 søknader om tillatelse til

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

å fly i sonen. Ti var fra droneoperatører og to fra helikopter. Alle fikk grønt lys. – Hva defineres som et samfunnsmessig formål? – Det er flere eksempler på hva som faller inn under begrepet samfunnsnyttig, sier Haugen. For eksempel: De som bygger det nye Nasjonalmuseet flyr droner for å dokumentere hvor langt de har kommet i byggingen. Det defineres som et samfunnsmessig formål. Å fotografere et brudepar foran Domkirken ved hjelp av drone, er ikke samfunnsnyttig. En søknad om dette vil derfor bli avslått. Filming til reklamefilmer vil heller ikke vurderes som samfunnsnyttig. Luftfartstilsynet gir grønt lys i 8 av 10 tilfeller. Haugen sier de fleste som søker, har en god grunn, og har et oppdrag av samfunnsnyttig art. Søk i god tid – Hvordan går man fram hvis man vil søke om å fly i sonen? – I søknaden du sender må du oppgi hvem du er, dato, tidsvindu og sted for flygningen, registreringsnummer på dronen, hvilken drone du flyr

og hva formålet er, sier Haugen. – Hvor lang tid i forveien bør folk søke? – Søknaden bør sendes så snart som mulig. Per i dag har vi cirka en uke saksbehandlingstid, men dette kan variere avhengig av mengde oppgaver og tilgjengelighet av ressurser, sier Haugen. I forkant av flygningen varsler Luftfartstilsynet politiet, men droneoperatøren må selv sørge for å kontakte luftkontrollenheten på Røyken 30 minutter før de starter operasjonen, og når den avsluttes. Politiet får også telefonnummeret til operatøren. Ved behov vil politiet stoppe gjennomføringen av droneflygingen. Politianmeldelse og bøter – Hva er konsekvensen ved å bryte flyforbudssonen? – Vi har hatt tilfeller hvor folk har gjort det og blitt tatt av politiet. Da vanker det politianmeldelse og bøter. – Hvem har fastsatt gebyret på 5000 kroner og står det i forhold til jobben med å behandle søknader? – Samferdselsetaten har vedtatt

forskriften, på bakgrunn av forarbeid i Luftfartstilsynet som igjen er basert på retningslinjer fra Finansdepartementet, sier Petter Haugen. Dronemagasinet har bedt Luftfartstilsynet om en oversikt over hvor mange operatører som har søkt om særskilt tillatelse til å fly i flyforbudssonen de siste fem årene. Det kunne de ikke gi oss. – Vi kan lete fram hver enkelt sak i vårt arkivsystem. Dette er et svært omfattende arbeid som vi ikke ser noen mulighet til å prioritere nå. Jeg beklager dette, sier flyoperativ inspektør i Luftfartstilsynet Bente Heggedal. Dyrt for NRK Reidar Otto Johnsen, operativ leder i NRK Luftfoto, har full forståelse for flyforbudssonen, men sier de gjerne skulle vært foruten søknadsprosessen og gebyrene. NRK flyr i forbudssonen omtrent 20 ganger i året. Det vil si at de betaler rundt 100.000 kroner i året i slike gebyrer. – Vi skulle gjerne sett at det var litt enklere å fly i Oslo. Forbudet kunne vært lettet litt for mediedroner, siden det opprinnelig er ment for fly og helikopter. De kunne ha strammet inn de helt sensitive områdene og latt droneoperatører fly på de andre,

mener Johnsen. Han presiserer at NRK har et svært godt forhold til Luftfartstilsynet, og synes de er flinke til å informere og rettlede dem. – Problemet for oss, er at det er dyrt. Vi må bruke to fjernsynslisenser for hver søknad vi sender, sier Johnsen. Han sier NRK ennå ikke har blitt nektet å fly i forbudssonen. Til og med da de skulle fotografere nabobygget til den russiske ambassaden, ble søknaden godkjent hos Luftfartstilsynet. – Vi fikk god hjelp fra dem i løpet av søknadsprosessen om hvordan vi kunne fly for å ta bildene, sier Reidar Otto Johnsen. Samler opp jobber Hans O. Torgersen, daglig leder i Aftenposten Luftfoto, sier de har levert to søknader om å fly siden de fikk innvilget operatørlisensen i november i fjor. -Vi er veldig fornøyd med hvordan våre søknader om særskilt tillatelse til å fly i restriksjonsområdet er blitt behandlet av Luftfartstilsynet, men samtidig ser vi utfordringen med

store hendelsesnyheter. Da det brant i den verneverdige Nedre Foss gård i fjor, kunne ikke vi dokumentere denne historiske hendelsen med bruk av vår drone. Luftfartstilsynet har ikke døgnåpent og det var dermed ikke mulig å få behandlet en hastesøknad. Dette er en utfordring ikke bare for oss, men også for alle andre medier som dekker Oslo. Han synes likevel gebyret på 5000 kroner er høyt. – Vi undrer oss litt over at det er så høyt. For oss og den medievirkeligheten vi lever i, er 5000 kroner mye. Derfor er vi nødt til å gjøre flere jobber samtidig, sier Torgersen. Han reagerer også på at ordningen, slik den praktiseres i dag, gjør det umulig for pressen å bruke drone på hendelsesnyheter. – Et eksempel på dette er brannen på Nedre Foss gård i desember i fjor. En storbrann i en historisk og kulturelt viktig bygningsmasse som det er viktig at vi dokumenterer på en best mulig måte. I dag er det ingen mulighet til å ta kontakt med LT utenfor kontortid og få tillatelse til å fly i restriksjonsområdet i slike tilfeller, sier Hans O. Torgersen.

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

SLIK GÅR DU FRAM:

VINNERE AV ÅRETS

FILM & FOTO KONKURRANSE At droner brukes på mange kreative måte viser klart vår foto- og filmkonkurranse! Bla om og sjekk ut hvem som fikk flest stemmer. Vi gratulerer og ser frem til flere gode bidrag i neste konkurranse som kommer til høsten.

Se hvem som vinner

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

And the Winner is: SLIK GÅR DU FRAM: BESTE VIDEO:

"Å NYTE LIVET"

NEST BESTE VIDEO:

"I DOVREGUBBENS HALL"

Geir Wikse - «Å nyte livet» | 141 poeng Premie: Gavekort Elefun kr. 2.500,+ boka «Aerial photography….» av Eric Cheng

Tore F. Lie «I Dovregubbens hall» | 130 poeng Premie: 1 års medlemskap i UAS Norway + 1 års forsikring (1 drone) fra WR Berkley + boka «Aerial photography….» av Eric Cheng

BESTE FOTO:

NEST BESTE FOTO:

HER ER JURYENS STEMMER: KJETIL BIE: Beste foto: Barskog Nest beste foto: Fallen Angel Beste film: Å nye livet Nest beste film: Nature Photographer Mest kreative bidrag: Å nyte livet

Kommentar: Mange fine bidrag og vinneren av stillbildene viser et flott bilde med mye fart, selv om det står stille. Nydelige farger og flott utsnitt. Et bilde man bare kan få til med drone eller fly. For min favoritt på film viser filmen en variasjon mellom stillestående og bilder i bevegelse. Også flott variasjon mellom nære og total bilder. Fin historie fortalt på en flott måte. Imponerende at dette er gjort kun ved bruk av drone. Også lyst til å trekke frem nest best film – viser et produkt som kun kan gjøres ved hjelp av drone.

ERIC CHENG: Beste foto: Barskog Photo Nest beste foto: Colors, canals, cloud

"UTSIKT FRA HARASTØL.."

Ole Anders Haugo - « Utsikt fra Harastøl…» | 134 poeng Premie: Gavekort Elefun kr. 2.500,+ boka «Aerial photography….» av Eric Cheng

"BARSKOG"

Atle Goutbeek - «Barskog» | 111 poeng Premie: 1 års medlemskap i UAS Norway + 1 års forsikring (1 drone) fra WR Berkley + boka «Aerial photography….» av Eric Cheng

BESTE KREATIVE BIDRAG: Vedr premier, etter konkurransen ble åpnet har hhv. 3DR + ProDrone kommet i en markedsmessig utfordrerende situasjon som gjør at de ikke pt. er i stand til å levere sitt bidrag til konkurransen. Vi beklager dette og har derfor måtte se oss nødt til å endre premiene. Skulle 3DR / ProDrone oppfylle sine forpliktelser vil vinnerne bli kontaktet.

Knut Ivar Skogland - «Fallen Angel» | Premie: Typhoon G

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

50 poen g 25 poeng 50 poeng 25 poeng 50 poeng

Beste film: Reel Anders Gloslie Nest beste film: I Dovregubbens hall Mest kreative bidrag: Mustang i vårlige Lysefjorden

50 poeng 25 poeng 50 poeng 25 poeng 50 poeng

Kommentar: When I see aerial imagery from Norway, I'm reminded of how incredibly beautiful the country is! I was in Norway for a short period of time this past January to see the orcas feeding on herring in the fjords, and all the trip did was make me want to spend more time there. I particularly liked the two video show reels "REEL ANDERS GLOSLIE" and "I Dovregubbens hall." Both featured diverse subject matter and showcased mastery in drone piloting and camera operation clearly guided by cinematic eyes. However, I had to give a creative award to "Mustang i vårlige Lysefjorden!" because of the creative use of aerial dolly zooms, which can't have been easy to pull off, and even if they were done in post (I couldn't tell), it was an unusual touch to an aerial video. The still entries, in general, weren't as strong as they could have been, but I particularly enjoyed "Barskog" and "Colors, canals, cloud" for their effective use of perspective, color, and textures. "Fallen Angel" got a creative award for the execution of an idea beyond just getting in the air and taking pictures.

TABB: Beste foto: Valgt å ikke stemme Nest beste film: Valgt å ikke stemme Beste film: I dovregubbens hall Nest beste film: Reel Anders Gloslie

50 poeng 25 poeng

Mest kreative bidrag: Valgt å ikke gi stemme

NICOLA L. WILES: Beste foto: Utsikt fra .... Nest beste foto: Valgt å ikke stemme Beste film: Mustang i vårlige Lysefjorden Nest beste film: Reel Anders Gloslie Mest kreative bidrag: Fallen Angel

50 poeng 50 poeng 25 poeng 50 poeng

Kommentar: A little disappointed in the videos. The videographers/pilots were all quite single minded in their execution – this either showed less planning, or simply amateur pilots. I’d have like to have seen more perspectives, more angles and interaction with the subject. Many of the videos simply followed one flight path and didn’t utilize 3D space to its extent that can “wow” a viewer.

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

TEMA | BEDRIFTSPRESENTASJONEN

SUKSESSBEDRIFT SATSET PÅ DRONER Tidligere brukte de en uke på å måle et område for entreprenør-kunder. Ved hjelp av drone har Maskinstyring AS redusert tiden til én dag. Reportasje: Heidi Ditlefsen Foto: Maskinstyring AS

– Droner gjør oss mer effektive, samtidig som vi arbeider på en tryggere måte, sier stikningsingeniør hos Maskinstyring AS Tom Mangerud fornøyd. Bedriften på Hamar bruker primært drone til terrengprofilering og ortofotografering (et geometrisk korrigert bilde tatt fra lufta). Å bruke drone i stedet for GPS stang, øker sikkerheten og effektiviteten. – Før gikk vi hovedsakelig rundt på området og målte inn punkter med en GPS stang. Det tok veldig lang tid. Dronen er fin å styre, og kommer til steder hvor det ikke er sikkert å gå.

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

I brakke skrenter for eksempel, sier Mangerud. Hadde en god idé Maskinstyring AS er en totalleverandør for entreprenører. I fjor ble bedriften kåret til Årets Gaselle i hjemfylket Hedmark. Omsetningen hadde da økt massive 532 prosent siden oppstarten i april 2011. Omtrent halvparten av selskapets inntekter, 52 millioner i fjor, kommer fra salg av GPS-utstyr til gravemaskiner. Det var etterspørselen etter slikt utstyr som ga Tom Mangerud, Knut Arne Eriksen og Jøran Bergsjøbren-

den ideen til å starte firma sammen. – Salget av GPS på gravemaskiner hadde tatt av, men det var få som kunne lage 3D-modeller til det. Vi synes vi hadde en god idé, og så at det var et behov i markedet for våre tjenester, sier Mangerud. Blant gründerne hadde en bakgrunn fra salg, en fra masseberegning og en fra landmåling. Utfordring med software Høsten 2013 kjøpte de sin første drone. Valget falt på en Camflight R8. – Vi valgte den fordi den kom fra en norsk, seriøs leverandør.

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

TEMA | BEDRIFTSPRESENTASJONEN

– Vi fokuserer på kvalitet. Målet er å være en totalleverandør fra A til Å Droner var en ny ting i bransjen, og vi ville ha en norsk leverandør som vi kunne ha et nært samarbeid med. Samarbeidet har vært bra, og vi har jobbet sammen med dem slik at vi har fått de dataene og den kvaliteten vi ønsker, sier Mangerud. – Hva har vært det mest utfordrende med å ta i bruk droner? – I starten var det å få inn folk som hadde kompetanse. Droner virket så enkelt i starten, men det er mange innstillinger og et stort ansvar som følger med. Vi fikk inn to dronepi-

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

loter som hadde mange års erfaring fra modellfly og kunne mye om regelverket. Å få på plass god nok og riktig software, har også vært en utfordring. Vi brukte et drøyt år på å komme fram til den løsningen vi har nå i forhold til databehandling, sier Mangerud. Laserscanning Da den nye forskriften for droner kom 1. januar i år, måtte Maskinstyring AS sette dronen på bakken en stund. Kravet om 50 meters avstand

til folk og hus, kompliserte ting for firmaet. De gikk sammen med AF-gruppen i dialog med Luftfartstilsynet og kom i fellesskap fram til en løsning. Pilotene oppgraderte seg til RO3, og dronen ble utstyrt med nye sikkerhetssystemer. – Luftfartstilsynet har vært veldig samarbeidsvillige og løsningsorienterte. Vi har hatt en veldig fin dialog underveis i prosessen, skryter Mangerud. – Se 1-2 år fram i tid. Hvordan bruker dere droner da?

– Da tror jeg vi bruker laserscanner på dronen. Teknologien er tilgjengelig i dag, men vi synes software-løsningen er for dårlig. Vi vil ha et produkt som er enkelt å bruke og det kommer forhåpentligvis snart. Allerede neste sesong håper jeg vi er i gang med laserscanning. Høyere kvalitet Fordelen med laserscanning er flere. Med 25.000 punkt i sekundet gir det mye tettere målinger, og det er mulig og måle gjennom trær der det

nå er vanskelig å få til bakkemåling fra luften. For kunden er fordelen åpenbar: Prosjekteringen kan starte på et tidligere tidspunkt og med et bedre grunnlag. – Vi kan starte målingen før skogen er hogd og ryddet. Kunden får også høyere kvalitet på modellene og kan i større grad sitte inne og jobbe i stedet for å være ute på befaring, sier Mangerud. Maskinstyring AS har i dag 24 ansatte og hovedkontor er på Hamar. Selskapet har også en avdeling på

Dal på Romerike. Planen har hele tiden vært å vokse med behovet i markedet. – Vi fokuserer på kvalitet. Målet er å være en totalleverandør fra A til Å. Kunden skal slippe å ringe fem ulike leverandører for å få i land et prosjekt. De kan bare ringe til oss, sier Tom Mangerud.

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

IKKE IMPONERT OVER ÅPENHETEN Prosessen med ny RPAS-forskrift er preget av unødvendig hemmelighold, mener innsynsekspert Gunnar Bodahl-Johansen. Av Tarjei Leer-Salvesen

PAS-forskriften fastsetter de nye reglene for trygg og sikker håndtering av ubemannede luftfartøy. Mange av detaljene er kompliserte å forstå for vanlige brukere, som ikke er jurister. For å sikre tillit til nye lover og regler i samfunnet, er det et bærende prinsipp at prosessen med å utarbeide reglene er omfattet av så mye åpenhet og innsyn som mulig. Da Dronemagasinet ville forstå hvordan Luftfartstilsynet har jobbet med å få på plass detaljene i den nye forskriften, bad magasinet om innsyn i en fullstendig oversikt over sakens dokumenter. I tillegg ba vi om innsyn i mange av enkeltdokumentene. Helsladd Prosessen har pågått i over et år. Blant de viktigste milepælene i en slik prosess, er høringsrunden der alle interesserte kan sende inn faglige innspill for å gjøre utkastet bedre. Etter høringsrunden oppsummerer ansvarlig myndighet alle innspillene i et avsluttende notat og en såkalt høringsmatrise. Vurderingene som gis her, viser hvem Luftfartstilsynet valgte å høre på, og hvilke råd og innspill man ikke har lagt vekt på.

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

Luffartstilsynet sa først nei til å utlevere det oppsummerende notatet. Da Dronemagasinet klaget, fikk vi delvis medhold hos Samferdselsdepartementet. Dokumentet skulle utleveres. Sensitive enkeltopplysninger skulle imidlertid sladdes. Notatet var på tre og en halv side, og ble utlevert med full sladd. Absolutt alle tegn i

Luftfartstilsynet har behov for å ha en indre sfære Fra Luftfartstilsynets tilsvar i klagesak hos Samferdselsdepartementet om manglende åpenhet

brevet var fjernet (se faksimile). «Luftfartstilsynet har behov for å ha en indre sfære for å sikre at vi kan ha en grundig, intern arbeidsprosess hvor ulike synspunkter eller vurderinger kommer til syne, uten at allmennheten får innsyn,» forklarer juridisk seniorrådgiver Hege Aalstad, som likevel mener tilsynet forsøker å holde en åpen profil.

Skal vektes I selve høringsmatrisen er absolutt alle spor av tilsynets egne vurderinger og merkander til uttalelsene fjernet på samme vis. En som ikke er så imponert over sladdingen er Gunnar Bodahl-Johansen. Han har skrevet kommentarutgave til offentleglova, og var mangeårig leder av Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg. - Denne sladdingen er et typisk eksempel på at hemmeligholdet går for langt. De vurderingen tilsynet gjør her, bør være åpne. Hensynet til offentlighet skal alltid i slike saker veies mot hensynet til hemmelighold. - Kan de likevel ha lov til å sladde på denne måten? - Å unnta noe fra innsyn kan gjøres hvis åpenhet i slike saker har en uheldig påvirkning på utviklingen saken. Det er vanskelig å se for seg hva det konkret skal være når vi snakker om en høringsmatrise. Man har jo ikke lov til å holde ting hemmelig fordi det som står der er flaut! Min erfaring er at det som gjemmer seg i brev som dette ofte bare er ubekvemt for de som bestemmer, og det eneste åpenhet kan føre til er en mer

Dette er et av saksdokumentene Luftfartstilsynet har gitt innsyn i. De kaller det "meroffentlighetsprinsippet". Innsynsekspert og journalist, Tarjei Leer Salvesen kaller det barnestreker.

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

kvalifisert debatt. Slike debatter vil kunne styrke lovprosesser faglig, i tillegg til å føre til økt tillit. Jeg tror ikke de har et reelt og konkret grunnlag her. Men kanskje har de et formelt, sier Bodahl-Johansen Rapport som forsvant Det andre spørsmålet Dronemagasinet håpte å finne ut av, gjelder en ekstern «safety assessment», en vurdering av forskriften laget av Luftfartstilsynets finske søsterorganisasjon Trafi mens forskriften ennå hadde status som utkast. Saksoversikten fra Luftfartstilsynet viser ingen spor av verken bestilling eller gjennomføring av en slik ekstern vurdering av forskriften. Dronemagasinet kontakter imidlertid finske myndigheter og får innsyn i sikkerhetsvurderingen av dem. Når vi etterlyser dokumentet hos

det norske Luftfartstilsynet får vi følgende svar per epost fra Hege Aalstad: «Ja, det foreligger en sikkerhetsvurdering som er innhentet fra Trafi. Jeg har imidlertid ikke klart å lokalisere hvor dokumentet er lagret i vårt arkivsystem. Det ser derfor ut til at jeg må lagre dokumentet på nytt.» Aalstad sier det kan ha vært registrert på et annet saksnummer uten at hun finner det. Det aktuelle dokumentet er fra oktober i fjor. - Det er ikke første gang jeg hører om dokumenter som forsvinner. Man må jo da spørre: med hvilken grunn gjør man det? Etatene har krav på seg til å journalføre dokumentene. Når man oppdager slikt, mister man noe av tilliten til forvaltningsorganet, og det er ganske alvorlig, repliserer Gunnar Bodahl Johansen.

FAKTA: • Den nye forskriften • Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv. ble kunngjort 10. desember 2015 og trådte i kraft 1. januar 2016.

23.-24. NOVEMBER | OSLO

• Da hadde arbeidet med forskriften pågått i mer enn et år. • Det kom totalt 63 høringsinnspill til Luftfartstilsynet i arbeidet med forskriften. Interesserte kan lese alle innspillene her: http://www.luftfartstilsynet.no/Innspill/Høringsinnspill_ til_høring_av_RPAS-forskrift • Hvordan Luftfartstilsynet vekter de ulike innspillene, er imidlertid hemmelig. • Forskriften kan leses i fulltekst her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-11-30-1404

KJEMPER FOR ÅPENHET OM ULYKKER Anders Martinsen i UAS Norway har arbeidet for innsyn i et eget område ved siden av det som gjelder hvordan forskriften ble til. Han vil ha åpenhet om ulykker og andre farlige hendelser som involverer droner. - I annen luftfart har man åpenhet om hva som går galt, og forsøker å lære av det i fellesskap. Når det gjelder ubemannet luftfart, har vi ikke tilsvarende åpenhet. Jeg mener det vil styrke sikkerheten i lufta hvis vi kunne få vite mer om omstendighetene rundt de hendelsene og ulykkene som meldes inn, sier Martinsen.

UNC-15

Luftfartstilsynet forsøkte først å nekte Martinsen innsyn i all informasjon om innmeldte ulykker. Etter klage fikk han innsyn i en stikkordsmessig liste som gir noe opplysninger om omfanget av innmeldte hendelser. Men UAS Norway gir seg ikke. - Vi må komme dit at vi kan få åpenhet om omstendighetene rundt det som går galt. Hvis vi kan få vite om det er spesielle situasjoner eller spesielt utstyr det er problemer med, kan vi jobbe målrettet for å unngå nye uønskede hendelser. Dette hemmeligholdet forstår jeg ikke, sier han.

Registrering starter 1. august NORDENS STØRSTE KONFERANSE OM UBEMANNET FLYTEKNOLOGI

GODE FORELESERE

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

MULIGHET TIL Å KNYTTE NETTVERK

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

NORDIC | UAS DENMARK

The largest Unmanned Aircraft Systems expo, conference and demo in Northern Europe 3 Day All Access Partner Price:

UAS DENMARK 50 â&#x201A;¬

Save

50 % UAS Denmark UAS Norway UAS Sweden 44

UAS Finland

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

www.nordicuasevent.com MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

NORDIC | UAS DENMARK

5 GODE GRUNDE TIL AT DELTAGE VED NORDIC UAS EVENT 2016 PROCES – DANMARKS VEJ MOD NY DRONELOVGIVNING Danmark er på vej mod både dronebevis til erhvervslivet og dronetegn for private.

Danmark arbejdes der fortsat på at ændre lov om luftfart, så fremtidige droneoperatører skal gennemgå uddannelse i stedet for, som i dag, at søge dispensation fra modelflyvebestemmelsen BL – 9-4. Det betyder ændringerne for virksomheder I fremtiden vil kun virksomheder kunne operere i bymæssig bebyggelse. Alle virksomheder skal yderligere have et ”dronebevis” (kørekort til droner), såfremt de ønsker at løse opgaver i tæt bebyggede områder. Dronebeviset giver yderligere kun adgang til operation af droner op til 25 kg. Såfremt en virksomhed allere-

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

de har modtaget en dispensation vil denne blive ombyttet til et dronebevis på merit. BVLOS operationer vil dog stadigvæk kræve særtilladelse, der skal søges via Trafik- og Byggestyrelsen. Det betyder ændringerne for private Privatpersoner må ikke operere med droner i bymæssig bebyggelse medmindre, der er tale om mikrodroner (ned til 250 g). Uanset om dronen kan karakteriseres som en legetøjsdrone (ned til 250 g) eller vejer derover, skal ejeren indskrive sig i et online register, samt tage en teoriprøve på nettet. Herved opnår ejeren et ”drone-tegn” som kan sidestilles med et jagt- eller fisketegn.

Mikrodroner skal også registreres Legetøjsdroner var i første udkast til lovforslaget undtaget for loven hvis de vejede under en bagatelgrænsen, men Transportminister Hans Christian Schmidt lægger nu op til at de også skal indgå i en registrering, da han med udgangspunkt i privatlivets fred, ønsker at have styr på, hvem der ejer dronerne: ”Sådan nogle droner kan optage langt mere, end nogen kan forestille sig. Selv en lille drone kan have et lille kamera. Og det er vi bare nødt til at tage alvorligt. ” Ændringen af lov om luftfart er endnu ikke vedtaget, hvorfor enkeltdele af ovenstående ændringer, kan nå at blive sorteret fra i behandlingen af lovforslaget. Ændringerne af loven forventes dog, at træde i kraft fra årsskiftet.

Går du stadig og overvejer, om du skal tilmelde dig Nordens største demodag, konference og messe for droner, giver vi dig her 5 gode grunde til at deltage som enten udstiller eller besøgende.

1. Nedsat pris for UAS Norway, UAS Sweden, UAS Centre Finland og UAS Denmark medlemmer

Partnerorganisationer og Nordiske UAS organisationer (Norge, Sverige, Finland og Danmark) har adgang til nedsatte priser på besøgsbilletter og standpriser helt frem til eventet. Spar derfor helt op til 850 kr på dit køb af en silverstand og få som medlem af en nordisk UAS organisation 50 % på dit køb af besøgsbillet. 2. 2016 bliver større end nogensinde De fleste af jer kender nok allerede modellen fra tidligere år med demodag kombineret med messe og konference. I år har vi dog skaleret det hele op. 1. juni starter derfor med et brag af en demodag, der også indeholder Nordic Drone Games, UAS Racing, oplæg, dronebazar og meget mere. 2. og 3. juni rykker vi ud i Odense Congress Center og afholder messe og konference med over 30 udstillere samt 50 spændende oplæg fordelt over begge dage.

3. Bliv matchet med andre UAS-aktører Udnyt muligheden for matchmaking, som arrangeres i samarbejde med South Denmark European Office og Enterprise Europe Network. Her kan du møde resten af dronebranchen, indgå aftaler og starte frugtbare partnerskaber. 4. Oplægsholdere med stor droneviden Nordic UAS Event 2016 har samlet et hold af spændende foredragsholdere fra hver deres del af branchen. Ud over eksterne oplæg, vil vi også præsentere deltagerne for lovgivning og udfordringer i de nordiske lande med oplæg fra UAS Norge, UAS Sverige, UAS Centre Finland og ikke mindst UAS Denmark. 5. Mød hele robotindustrien under ét tag Nordic UAS Event 2016 afvikles i år samtidig med RoboBusiness Europe messen, hvor en NUE16 billet også giver adgang til RoboBusiness Europe’s messedel. Du får altså 2 udstillinger for en besøgsbillets pris.

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

NORDIC | UAS DENMARK

UDARBEJDELSEN AF INTERNATIONALE DRONESTANDARDER ER GÅET I GANG Det danske arbejde med udarbejdelse af dronestandarder starter med et kick-off møde den 6. juni i København. UAS Denmark har spurgt Seniorkonsulent fra Dansk Standard Torben Dalsgaard om arbejdet med at udvikle internationale dronestandarder.

NORSKE KITEMILL VIL REVOLUTIONERE VINDENERGI

Udarbejdelsen af internationale Dronestandarder er gået i gang - UAS Denmark har talt med seniorkonsulent fra Dansk Standard Torben Dalsgaard om arbejdet.

Foto: Norske Kitemill testede deres ”drage-drone” i UAS Test Center Denmark.

UAS Test Center Denmark havde onsdag den 27. april, besøg af norske Kitemill, som testede deres ”drage-drone”

indenergi er, som vi allerede ved i Danmark, en nærmest utømmelig gratis ressource, der kan høstes året rundt, og hvis norske Kitemill kan lykkes med at implementere deres mobile løsning af vindturbiner, kan omkostningerne forbundet med at høste vindens energi falde yderligere. Kitemill arbejder på, via deres egenudviklede teknologi, at revolutionere vindenergisektoren og producere sikker vedvarende energi til en lav pris. Virksomhedens ”drage-droner”

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

er modsat traditionelle legetøjs-drager, fremstillet af kompositmaterialer, således at de kan holde til at høste (og modstå) vindens energi 365 dage om året. Om Testflyvningen Ved Kitemills forsøg og demonstration i UAS Test Center Denmark, fløj dragen op i 100 meters højde, hvorefter den, for at generere energi, fløj i cirkulære mønstre samtidig med at linen, som ”drage-dronen” er fastgjort med, blev trukket ind i et spil,

der så høstede energien. Resultatet af Kitemills relativt korte test var produktionen af, hvad der svarer til ca. 1 KW pr. time, eller nok til at forsyne en almindelig husholdnings støvsuger. Om UAS Test Center Denmark UAS Test Center Denmark er beliggende i HCA Airport i Odense og tilbyder gennem sit tilknyttede luftrum samt fine faciliteter flere forskellige ydelser. Det er muligt at teste flyveevner, sensorer, software eller andet, der måtte være relevant. Derudover kan vores Verification Facility yderligere anvendes til avancerede ønsker såsom test, benchmarking og kalibrering af sensorer. UAS Test Center Denmark tilbyder desuden pilot- og fotokurser. Læs mere på www.uastestcenter.dk

Hvad går udviklingen af internationale standarder for droner ud på?

Hvad får danske og udenlandske aktører (virksomheder) ud af standardiseringen?

- Standarderne skal opstille retningslinjer og krav til eksempelvis design, luftdygtighed, sikkerhed, distance, programmering, kontrolsystem og operationelle processer samt systemernes interoperabilitet og informationsflow. Altså et fælles internationalt sprog, som bliver en vigtig referenceramme for den fremtidige udvikling og anvendelse af droner.

- Det giver klare konkurrencemæssige fordele og globale forretningsmuligheder for de virksomheder, der deltager i arbejdet med at udvikle standarder for droner. Droner og dronebaserede ydelser er et marked i massiv vækst. Der er stor erhvervsmæssig interesse i at sætte fingeraftryk på de kommende internationale standarder, som bliver de fremtidige markedskrav for droner. Ved at deltage i det internationale standardiseringsarbejde får operatører og producenter indflydelse på de krav og rammer, der bliver opstillet i de endelige standarder.

Hvilke fordele er der ved at arbejde hen imod en standardisering? - Standarder er et vigtigt redskab til kommercialisering af nye teknologier. Når en ny teknologi når et vist udviklingsstadie, opstår der et behov for nogle klare retningslinjer og fælles definitioner, så teknologien kan opnå tillid og udbredelse i markedet. Det er lige nøjagtig der, droneteknologien er nu. Internationale dronestandarder kan derfor spille en afgørende rolle for udviklingen af det globale marked for droner.

Vil det sige, at dronerne går en spændende tid i møde? - Det bliver spændende at følge med de næste mange år, og se hvordan standardisering, også på dette område, kan være en hjælp til at udbrede ny teknologi i stor skala. Dronerne er efter min mening samme lovende sted i dag, som vindmøllerne var for 25 år siden. Læs mere om arbejdet på: http://www.ds.dk/da/standardisering/droner

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

NORDIC | UAS DENMARK

UAS Denmarks daglige leder, Michael Larsen, åbnede det velbesøgte årsmøde.

UAS DENMARK

UDDANNELSE SKAL HINDRE KOLLISIONER I Danmark er uddannelse og droneregister svaret fra droneindustriens interesseorganisation UAS Denmark for at undgå fremtidige kollisioner. Udmeldingen kommer på baggrund af hændelsen i Heathrow Lufthavn, søndag d. 17. april, hvor det først blev antaget en drone havde ramt et passagerfly.

VELLYKKET UAS DENMARK ÅRSMØDE TILTRAK OVER 100 GÆSTER

UAS Denmark afholdt årsmøde den 23. februar for indbudte gæster fra industrinetværket.

år var mødet løftet til de højere luftlag i IDA's imponerende mødecenter i København med en farverig vifte af oplægsholdere og over 100 deltagere. Minister med lovgivning i lommen Transport og Byggeminister Hans-Christian Schmidt (V) var den første til at åbne rækken af oplægsholdere. Ministeren afslørede i sin tale, at han gerne så Danmark som et foregangsland inden for udvikling, produktion og operation af droner. Ministeren advarede dog også forsamlingen. Han pegede på, at der muligvis er opstået en vis skepsis i

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

befolkningen pga. negative historier i pressen såsom droner, der spionerer og senest er sat i forbindelse med indsmugling af genstande i de danske fængsler. Her understregede han, at det er op til den samlede UAS-branche at gøre historierne gode. Vi skal fremhæve, hvordan droner gør godt hver dag indenfor f.eks. landmåling, energioptimering og landbruget. Hele branchen på podiet Medlemmer og deltagere til årsmødet oplevede et bredt udvalg af oplægsholdere herunder; Andreas U. Koch fra Mærsk Oil kunne berette om, hvordan droner er ved at indtage in-

spektionen af flammetårne på Mærsk Oils boreplatforme i Nordsøen som et sikrere alternativ til at sende fotografer af sted i helikoptere. På Videolink fra Colorado, USA berettede Steen Mogensen om udviklingen af en anderledes type UAV, der i modsætning til de kendte quadcopters og fastvingede mindre droner var en fuldvoksen helikopter med plads til én person og et udviklingspotentiale i vækst. I udviklings-enden fremhævede kontorchef Nicolai Zarganis fra Styrelsen for Forskning og Innovation, hvordan jorden bliver gødet, så man skaber UAS-systemer, der tilgodeser

privatlivets fred og forhindrer misbrug af droner. Foruden ovennævnte var der også besøg og talere fra hhv. Trafikstyrelsen og IDA. Alt i alt var UAS Denmarks hidtil største årsmøde et velbesøgt arrangement, der samtidig med de mange oplæg udvidede gæsternes horisont og tillod dem at netværke på tværs af branchen.

rafik- og Byggestyrelsen vil i løbet af 2016 indføre en ny dronelovgivning, der gør det lovpligtigt for droneoperatører at erhverve sig et dronebevis – i stil med at tage et kørekort. Dette bliver ifølge Michael Larsen, daglig leder for UAS Denmark, et vigtigt redskab for at udvikle erhvervet og sikkerheden og bakker op omkring Dansk Pilotforenings holdning til uddannelse som en del af svaret; ”UAS Denmark tager klart afstand fra søndagens hændelse, hvis det viser sig at have været en drone. Derfor har vi netop anmodet politikerne om, at oprette et registreringssystem for private med en drone – efter samme principper som med en nummerplade på en bil. Det, suppleret med en dronelov som samtidig har fokus på uddannelseskrav til droneoperatører i det professionelle erhverv, hvilket vi støtter fuldt op omkring.”

Skil fårene fra bukkene For netop to år siden, d. 19. april 2014, var UAS Denmark netop ude og advare mod brodne kar i branchen, som ikke flyver efter reglerne. Dengang udtalte Michael Larsen; ”Vi har oplevet, at der er en gruppe af private aktører, der ikke er bekendt med lovgivningen, og som laver noget, der sikkerhedsmæssigt ikke lever op til lovgivningen. Vi er bekymrede for, at det kan resultere i uheld, der kan skade branchen” Derfor skal et register for private droneoperatører sikre, at man ved ulovlige hændelser kan identificere gerningsmanden – og på den måde beskytte befolkningen og det professionelle droneerhverv. Dette har man allerede indført i Irland og USA, mens Tyskland og England overvejer det samme.

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

NORDIC | UAS SWEDEN

Anders Martinsen, Juha Kangasniemi, Kim Mortensen, Michael Larsen (head of UAS Denmark) og Jakob E. Hansen (sitter)

UAS NORDIC I ”WONDERFUL COPENHAGEN” I april samlades de Nordiska UAS branschföreningarna i Køpenhamn.

å agendan stod blan annat frågan om att operera UAS Klass 1A, 1B och 2, i Norden med resp lands tillstånd. Reglerna är i princip likartade när det gäller själva luftfartyget (UAS) och de flesta har en driftshandbok som till flera delar följer den som används för annan luftfart.

3. Få dispans enligt luftfartslagen/ författningsamlingen för att utföra uppdrag med tex Danskt eller Norskt tillstånd?

Vilken väg är bäst? 1. Söka tillstånd i resp, land vilka flera redan har, komplicerat och tidsödande samt dyrt. Dvs maskinen är registrerad i flera länder.

Självklart förutsätts att operatören fotograferar enligt kamerövervakningslagen (som i och för sig är under legal prövning i och med att ett beslut är öveklagat i högsta förvaltningsdomstolen) och lagen om kränkande fotografering samt har en luftfartygsförsäkring enligt EU direktiv.

2. Söka tillfälligt tillstånd enligt "aerial works" som för gängse luftfartyg som tillfälligt utför arbete i Svenskt luftrum?

4. Anlita en "lokal" operatör och flyga i egenskap av registrerad pilot med egen "payload" dvs eventuell filmkamera.

Det finns idag vissa indikationer

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

på att respektive lands myndigheter kan tänka sig ett ”gränsförfarande” på samma sätt som tex vanlig luftfart fritt kan flyga mellan länder i Scandinavien och utföra kommersiella uppdrag. Men att få UAS flyg att utföra samma tycks vara en knäckfråga för ansvariga tjänstemän och dagens lagstiftning ser inte ut att hänga med även om tex Danmark och Sverige har i stort sett liknade lagstiftning när det gäller UAS flyg. Idag sker en del uppdrag på så sätt att man helt enkel tanlitar en ”tillståndsbackup” från resp. Land när man skall flyga ett uppdrag. Det återstår att se hur det hela utvecklar sig.

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

NORDIC | UAS SWEDEN

UAS SWEDEN GRUNDKURS UAS I VÄSTERÅS I april genomförde UAS Sweden sin första grundkurs i samarbete med HGJ Konsult och Västerås flygklubb. Ett 20 tal deltagare fanns på plats på lördagen och gick igenom den 8 timmar långa grundkursen.

MEGAKOPTER Y6 fra Eskilstuna

ursen var avgiftsfri för UAS medlemmar och kostar annars 600 kronor. Grundkursen innehåller följande;

• Information om gällande lagstiftning och regler enligt TS Konstruktion, tillverkning, modifiering, underhåll och verksamhet med civila obemannade luftfartyg som regleras inom Sverige genom Transportstyrelsens föreskrifter (TSFS 2009:88) om obemannade luftfartyg – UAS (ändrad genom TSFS 2013:27 och TSFS2014:45).

• Åtgärder I samband med flygdagbok och anteckningar om ev. Driftstörningar. På söndagen hade UAS Sweden årsmäte på Västerås flygförening och där genomföredes också flygdemonstrationer för SVT som senare kom med et längre reportage i Östnytt. Glädjande var det stora intresset för kursen och att både flygföreningen och en av medlemmarna Hans Johansson organiserade på platsen, tillika flyglärare.

• Genomgång av ”Verksamhet med UASkategori 1” enligt TS • Grunder att läsa flygkarta och hitta dess information. (Begrepp UAS, NOTAM, AIP, CTR, TMA, TIA, CTA och R-områden. • Genomgång av aktuell utrustning som piloten(piloterna ska använda) • Preflight check enligt leverantören och UAS:ens handbok förmåga att tolka felmeddelanden. • Grundläggande flygträning 20 minuter i tre pass • Träning av att använda nödrutiner och RTH (Return To Home) Folk i lektionssalen er kursister fra UAS Sweden

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

Hans Johansson, flyglärare

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

NORDIC | UAS SWEDEN

LANTMÄTERIET ÖVERTAR FRÅN FÖRSVARSMAKTEN

En ny lag (2016:319) och förordning (2016:320) om skydd för geografisk information kommer att träda i kraft den 1 maj 2016.

en nya regleringen innebär bland annat att kravet på databastillstånd utgår och att kravet på spridningstillstånd för landgeografisk information begränsas till att enbart gälla information som inhämtats från luftfartyg genom fotografering eller liknande registreringar. Ansvaret för att besluta om dessa spridningstillstånd övergår samtidigt från Försvarsmakten till Lantmäteriet. Lantmäteriet har också fått möjlighet att utfärda föreskrifter om undantag från tillståndskravet vad gäller spridning av landgeografisk information. Lantmäteriet har svarat så här ! Vem är det som sprider informationen? En annan fråga är den om vem det är som sprider den insamlade informationen. ”Vi har i diskussion enats om en principmodell för att avgöra denna fråga.” 1. Om en uppdragsgivare ger en flygfotograf i uppgift att fotografera ett visst område och fotografen i sin tur lämnar över allt material till uppdragsgivaren åligger det uppdragsgivaren att söka spridningstillstånd om denna avser att sprida dessa bilder. 2. Om däremot flygfotografen fotograferar på eget

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

initiativ i syfte att sälja till flera eventuella kunder så är det fotografen som är skyldig att söka spridningstillstånd. Enklare för UAS film och foto ? Föreskrifter om undantag från tillståndskravet Lantmäteriet har också fått möjlighet att utfärda föreskrifter om undantag från tillståndskravet vad gäller spridning av landgeografisk information. Mer information om föreskrifterna och hur dessa ska tolkas kommer att läggas ut på Lantmäteriets hemsida i god tid innan dessa träder i kraft. Ikraftträdandet för föreskrifterna blir preliminärt den 15 juni 2016. Med stöd i föreskrifterna kan många produkter som är framställda med information inhämtad från luftfartyg undantas från tillståndskravet. Gamla tillstånd från försvarsmakten. Enligt försvarsmakten ska de gamla ”självgranskningstillstånden” gälla tills de går ut och det är då den tidigare lagen som gäller i en övergångsperiod. När självgranskningsrätten upphör så ska man skick ain ansöka till lantmäteriet i vissa fall.

Volvo Staff, piloter Johan Svensson, Håkan Jarlsten, Regina Johansson,Tommy Gundersen

VOLVO BLIR UAV OPERATÖR Volvo car corporation i Göteborg är numera en aktiv UAS operatör med två klass 1B 3D 8X pro, robotics UAV som används för testkörning och försök med personbilar.

nledningen till detta val är att de har 8 propellrar och är utrustade med” follow me” funktion och en relativt robust modell med stora möjligheter att programera olika funktioner i den typ av försök som Volvo vill göra i

kombination med filmning och dokumentation av fordonstester på Volvos försöksanläggning i Göteborg. Under maj månad hölls en kurs under en dag med fem blivande piloter i Göteborg. Utbildningen skedde med medarbetarna, dels med

en ren teori angående de regler som gäller för UAS i Sverige och dels en kortare flygträning med åtgärder vid radibortfall och genomgång av olika funktioner såsom ”follow me” RTH (return to home) etc. Efter avslutad kurs fick all ett diplom vilket innebar att de gått UAS Swedens grundkurs på 8 timmar. Fortlöpande utbildning och flygträning sker i egen regi med en ansvarig ”flygchef”. Ansvarig för verksamheten är (flygteknisk chef) Johan Svensson tillika tekniskt ansvarig för de två X8 maskinena från 3D robitics.

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

NORDIC | UAS SWEDEN

Östersund – 3 st Säve – 2 st Vidsel – 1 st ÖKC – 1 st (Norrköping/ Kungsängen CTR)

LUFTFARTSVERKETS ”DRÖNARANALYS” Under flygledarnas branschföreningsworkshop på Arlanda i maj så deltog Luftfartsverket och UAS Sweden med Kim Mortensen som föredragshållare.

uftfartsverket har gjort en analys av de ”Incidenter” och de händelser och den aktivitet som rör just UAS verksamhet som sker i Svenskt luftrum. Detta är både positivt och negativt. Analysen ger en bra information om ex de händelser som ”stoppat” flygtrafiken vid bla Arland och Bromma samt även information om fungerande samarbete med just flygtrafikledning och UAS operatörer. Luftfartsverkets Maria Lundahl (Luftfartsverket) vill genom att samarbeta med branschen utöka säkerhetstänkandet och få en plattform för att utveckla integratione av just UAS i gängse luftrum. För närvarande undersöker transportstyrelsen möjligheten att tillåta flygning på 50 meters höjd i CTR med minsta avstånd till flygplats på 5 km. Förändrade regler för UAS i CTR är på gång. Följande punkter är intressanta för Lfv enligt Maria Lunddahl. (citat ) ”För att utbyta erfarenheter och öka lärandet tar vi gärna emot motsvarande material från er, ex.” • siffror på antal aktiva drönarföretag och antal drönare de opererar, • ev. information om klubbverksamhet eller samarbeten mellan UAS och klubbar, • hur ni ser på utvecklingen inom området, • eventuella problem ni upplever, • goda exempel på samarbeten, • antal incidenter ni själva har rap-

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

porterat eller känner till, eller • annat som kunde vara intressant. Här följer en kortare redogörelse för delar av analysen; I analysen står det bland annat under ”trender” följande; Utvecklingen på området går mycket fort, drönarna utvecklas och blir alltmer avancerade samtidigt som priset på dem sjunker. Gör man en sökning på prisjakt.nu får man upp nära 300 olika drönare som säljs på den svenska marknaden, för kostnader i spannet 200 till 149 000 kr. Många tidningar och magasin, ex Illustrerad vetenskap och SAS kundtidning Scandinavian Traveler, gör reklam för och/eller erbjuder sina kunder att köpa billiga drönare. Antalet personer som äger och/eller brukar en drönare ökar därför lavinartat. ”Den snabba utvecklingen, både vad gäller tekniken och antalet sålda drönare, påverkas även av det faktum att det finns en tydlig samhällsnytta med drönarutvecklingen, något som också framhålls i EASAs Technical Opinion, paragraf 3.3 (se vidare under punkt 7). Drönare kommer framöver sannolikt (och gör till viss del redan idag) kunna bidra till att antalet personskador minskar inom områden där man idag använder bemannade luftfartyg, exempelvis kraftledningsinspektioner. Andra uppenbara samhällsnyttiga användningsområden för drönare är inspek-

Otillåten flygning i kontrollerat luftrum har endast skett i CTR, någon kränkning av det luftrum som NUAC verkar i har inte kommit oss tillkänna. Vid analysen konstaterades att modellflyg inte tidigare i rapporterna kategoriserats som drönare, detta är nu korrigerat och ca 10 st av de 31 st unika händelserna enligt ovan utgörs av modellflyg. I denna analys framträder tre typfall av händelser: - rapport om att drönare flygs otillåtet i kontrollerat luftrum inkommer till ATS som stoppar den ”normala verksamheten” för att tillgodose

flygsäkerheten. Arbete initieras med att bekräfta drönare, få den att landa och få bekräftelse på att drönaren landat. 12 st händelser. - Information/rapport om att drönare flugit otillåtet i kontrollerat luftrum kommer ATS tillhanda i efterhand, t.ex. genom telefonsamtal från vittne eller inlägg på sociala medier. 4 st händelser. - Tillstånd för flygning med drönare utfärdas av ATS men drönarpiloten är sedan inte anträffbar på det telefonnummer som överenskommits. 5 st händelser. ”Händelser med modellflyg utan föregående samordning med ATS Bromma (4 st) har inte alla föranlett stopp i ”normal verksamhet” då detta är en verksamhet som har förutbestämda sektorer med tillstånd från Transportstyrelsen, vilka åtminstone i ett par av händelserna snabbt gått att aktivera. Händelserna är ändå att

betrakta som allvarliga ur flygsäkerhetssynpunkt då drönarpiloten inte kontaktat ATS för att aktivera sektor före flygning.” Analysen i sin helhet kan fås frånLuftfartsverket med diarie nummer; D-2016-064459 Självklart kan man via Lfv hemsida hämta hem mer information. Vad gäller i framtiden ? Uppfattningen att Luftfartsverket vill dels stödja och dels utveckla UAS branschen är uppenbar och genom regelmässiga analyser minska riskerna samtidigt som Lfv vill utveckla verksamheten i lufthavet på ett säkert sätt är tydlig. Vägen til detta är naturligtvis kommunikation med både den kommersiella delen inom UAS och även rekreationsflygning med UAS / modellflyg.

tioner av fastigheter och skog, transport av läkemedel eller förnödenheter i samband med räddningsaktion, och inom polismyndigheten pågår sedan länge ett omfattande projekt för att ta fram former för polisens användning av drönare. I glest befolkade områden eller områden med ingen eller mycket liten lufttrafik utgör detta oftast vare sig någon flygsäkerhetsrisk eller någon större fara för personer på marken, men i tätbefolkade områden eller i närheten av flygplats är det en helt annan fråga. Där måste det ställas mycket höga krav på såväl flygsäkerhet som vad gäller säkerhet för personer och egendom på marken.” De incidenter som skett finns också med; Analysen omfattar händelser under perioden 2015-01-01 – 2015-12-31 och underlaget utgörs av 4 st händelserapporter från NUAC (samtliga från ESOS) och 35 st från enheter inom LFV Operations. Samtliga NUACs händelserapporter rör händelser där drönare framförts otillåtet i CTR och orsakat störningar i trafiken, händelserna är även rapporterade av resp. berört lokalt ATS. Detta innebär alltså 31 st unika händelser: Bromma – 11 st Visby – 5 st Umeå – 4 st Borlänge – 4 st

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

LYST TIL Å STARTE MED DRONER? Da er det noen få, men viktige ting du må huske på. For kommersiell bruk av droner – altså utover hobby, rekreasjon og bruk av droner til sport må du ha tillatelse fra Luftfartstilsynet (LT). Mer informasjon om regelverket finner du på Luftfartstilsynets nettsider – www.luftfartstilsynet.no Her følger en liten steg-for-steg veileder for å komme i gang: 1) Les deg opp på regelverket og følg det 2) Avklar hva din bedrift skal bruke droner til 3) Finn din kategori ut i fra ønsket bruk av droner 4) Skriv søknaden til LT, husk å skrive en opera- sjonsmanual (veileder finner du på LT`s nettsider)

5) Kjøp pålagt ansvarsforsikring. Dette gjør du enklest og rimeligst via UAS Norways nettsider – www.uasnorway.no samtidig som du melder deg inn. Våre kollektive forsikringer er Norges rimeligste og tilpasset din profesjonelle bruk av droner 6) Send søknaden og alle vedlegg til LT – postmottak@caa.no Husk å samle alle dokumenter i en og samme PDF. For informasjon vedr behandlingstid kontakter du Luftfartstilsynet. Vår medlemsservice inkluderer selvfølgelig generell veiledning og hjelp. PS! Når du melder deg inn i UAS Norway følger spesialdesignet refleksvest, pilotbevis (forutsetter godkjenning hos LT), Dronemagasinet + fingerforsikring med i medlemskapet. Medlemskapet koster fra 1.800,- for 12 mnd. Medlemskap og forsikringspremier avregnes pr kvartal, dog ikke mindre enn 50% av medlemskontingent/ forsikringspremie.

Forsikring UAS Norway har en kollektiv forsikringsavtale med WR Berkley. Som kommersiell operatør er det pålagt med ansvarsforsikring i samsvar med EC785/2004 minimum 750.000 SDR. De ulike forsikringene vi tilbyr henviser til vektklasse. For eksempel vil en Phantom eller tilsvarende drone som veier inntil 3 kg gå i kategorien WRB3, mens en Inspire Pro eller tilsvarende som veier over 3 kg vil gå i neste kategori WRB7. Priser fra 1.090,- pr år pr drone. Husk at det er rimeligere å bestille forsikring for flere droner samtidig. Alle droner må være forsikret. Har du 2 droner må du kjøpe to forsikringer, dvs forsikring som da dekker begge droner.

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

GODE GRUNNER TIL Å BLI MEDLEM

• Faglig nasjonalt /internasjonalt nettverk • Rimeligere forsikringer • Bedriftsavtale på hotell, leiebil og mobiltelefoni • Råd og veiledning som angår bransjen. • Jobber aktivt hver eneste dag for å gi deg de beste arbeidsvilkår • Pilot-/operatørbevis

www.uasnorway.no

GRATIS DRONEREGISTER. Klikk deg inn på http://mindrone.uasnorway.no for å registrere dine droner. Her kan du enkelt administrere dine droner og laste opp dokumentasjon på luftdyktighet, forsikringsbevis og annen relevant informasjon. Registeret blir utviklet med nye tjenester og muligheter i løpet av sommeren 2016.

Innmelding og kjøp av forsikring gjør du enkelt via våre nettsider - www.uasnorway.no Ved innmelding betales medlemskap og forsikring med kort - forsikringsbevis gjøres tilgjengelig via din medlemsside med det samme. Medlemskap og forsikring fornyes automatiske ved hovedforfall (nyttår) hvis ikke det er sagt opp senest 30 dager før forfall. MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

TEMA | KOMMENTAR

FLYFORBUD RAMMER MEDIENES BRUK AV DRONER

Redaktørforeningen er godt kjent med pressens behov for bruk av droner på ulykkesteder. Generalsektæretær i Redaktørforeningen, Arne Jensen sier dette til Dronemagasinet:

Foto: Heiko Junge

- Det er naturlig at det ved enkelte typer ulykker eller andre dramatiske hendelser vil være behov for å regulere lufttrafikken over et hendelsessted. Samtidig er det viktig at disse reguleringene ikke er mer omfattende enn høyst nødvendig, og – ikke minst – at de ikke har andre formål enn å sørge for at rednings- og etterforskningsarbeid kan foregå uhindret. Det er ikke politiets eller Avinors oppgave å drive indirekte redigering av mediene, ved å ilegge restriksjoner på bruk av droner hvor begrunnelsen reelt sett er at man ikke ønsker luftfoto fra et ulykkessted. Det er også viktig at rutinene i forbindelse med tillatelse til droneflyginger gjøres så enkle som mulig. I pressen har man i mange år henvist til et rundskriv fra Justisdepartementet som klart sier at politiet skal tilrettelegge for at pressen kan utføre sin jobb på et ulykkessted. Jensen sier at de ennå legger dette dokumentet til grunn. - Når det gjelder rundskrivet fra 1981: Ja, vi gjør jo det, selv om rundskrivet jo rent formelt delvis er erstattet av den nye politiregisterforskriften. Men det er vel ingen som bestrider de mer overordnede ønskene om at politiet skal ”legge til rette”?, avslutter Jensen.

Hans Torgersen, leder UAS Norway`s mediegruppe

Politiet og de andre nødetatene ønsker ikke at deres arbeid på et ulykkessted skal bli forstyrret av droner eller annen lufttrafikk. Meget forståelig. Det er da også årsaken til at det i droneforskriften er et generelt forbud mot bruk av droner «i nærheten» av et innsatsområde uten tillatelse fra politiets innsatsleder. Så langt vel og bra. Ingen av oss som ønsker å drive seriøst i denne bransjen ser noe problem med det. Tvert i mot, i hvert fall jeg har sett frem til å samarbeide med politiet om bruk av Aftenpostens drone. Én gang har det latt seg gjennomføre, på en tragisk trafikkulykke der et oversiktsbilde fra luften var den beste måten å fortelle leserne om det som hadde skjedd. Deretter har det vist seg å være

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016

vanskelig, da de neste aktuelle hendelsene var luftfartsulykker. Der ser jeg nå et mønster, trolig fordi politiet har lagt inn dette i sitt planverk for den typen hendelser: Politiet ringer Avinor, og Avinor gjør som politiet ber om: Flyforbud i en stor og større omkrets rundt et ulykkessted, flyforbud som åpenbart er ment å hindre medienes bruk av den nye kameraplattformen: Droner. Både etter helikopterstyrten utenfor Bergen og småflyulykken utenfor Halden ble flyforbudet satt opp til 1000 fot, i en omkrets av henholdsvis 3NM og 5NM (!). 5NM er nesten ti kilometer. Politiet i Østfold innførte dermed flyforbud (les; droneforbud) som gjaldt helt ned til Halden sentrum, langt fra området der nødetatene brukte helikopter og drone

i lete- og redningsarbeidet. Neste gang kan det kanskje bli et alternativ for flere medier å leie helikopter, da flyforbudet som er sendt ut som NOTAM altså kun gjelder opp til 1000 fot. Med helikopter kan vi henge rett over ulykkessteder og bruke de lange linsene for å få detaljerte bilder. Det er kanskje ikke det politiet og havarikommisjonen ønsker? Jeg tror at politiet ennå ikke har forstått hvordan vi i mediene ønsker å bruke dronene våre. Vi ønsker ikke å fly i lav høyde over ulykkesstedet, men å gå opp i trygg avstand til noen titalls meters høyde for å ta oversiktsbildene som kan fortelle leserne mest mulig om hva som har skjedd og hvordan det kunne skje. Kanskje også politiets og havarikommisjonens etterforskere kan ha nytte av slike bilder?

Utdrag fra Justisdepartementet "Rundskriv G 56/81 av 19.2.1981"

MAI 2016 | NO.3 | DRONEMAGASINET |

| DRONEMAGASINET | NO.3 | MAI 2016