Dronemagasinet No 1

DRONE Nr.1 | NOVEMBER 2015 | Pris kr. 95,-

magasinet

DRONER REVOLUSJONERER KARTBRANSJEN SIDE 4 - 12

DRONEKONFERANSE UNC-2015 SIDE 17.

NY FORSKRIFT FRA LUFTFARTSTILSYNET SIDE 20.

NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

1

LEDER:

VELKOMMEN TIL FREMTIDEN Du holder nå Norges – og Skandinavias – aller første dronemagasin i hånda. Et magasin inspirert av teknologi, som for få år tilbake var eksperimentell og forskningsbasert. Velkommen til fremtiden.

Vi er ikke lenger lillebror, vår bransje skaper mange arbeidsplasser, et voksende bidrag til næringslivet – vi er blitt en stor norsk luftfartsindustri, og en del av et skandinavisk nettverk som sysselsetter et betydelig antall arbeidsplasser.

Dronebransjen er inne i en spennende tid, denne skal Dronemagasinet speile. Fra januar i 2014 til januar i 2015 økte antallet godkjente operatører hos Luftfartstilsynet med hundre prosent! De har nå over 500 godkjente operatører.

Bransjen står foran store, positive endringer og utfordringer. Salget av

droner har eksplodert og Luftfartstilsynet så seg nødt til å utarbeide en helt ny forskrift for vår bransje. Vi venter ikke bare i spenning på hva forskriften innebærer for oss, men vi er alle med på å utforme vår egen fremtid. Den første virkelige samlingen av dronebransjen utenfor UNC konferansen skjedde vinteren 2015, Et stort antall opprørte operatører møtte et modig Luftfartstilsyn til et høringsmøte om ny RPAS forskrift.

Tilbakemeldingene i etterkant fra Luftfartstilsynet har vært få og dialogen med å klargjøre bransjen for ny forskrift har frem til nå vært minimal. Vi er spente på å se og høre om vår bransje virkelig ble hørt, og om hvordan de mange høringsuttalelsene som kom fra bransjen har påvirket den endelige forskriften som snart er klar.

En liten sniktitt av hva tilsynet tenker om forskrift får du i dette nummeret

av Dronemagasinet.

Det er UAS Norway som står bak utgivelsen. Vi er en bransjeorganisasjon som vil være der for medlemmene våre.

Vi skal skape bedre rammevilkår for dere og hjelpe bransjen framover. UAS Norway er en viktig pådriver overfor aktuelle aktører og taler droneoperatørenes sak.

Dronemagasinet blir en viktig bidragsyter i dette arbeidet. Her finner du ikke artikler om den nyeste teknologien. I stedet vil vi ta pulsen på bransjen og gi leverandører og kunder en arena hvor de kan møtes. Vi håper Dronemagasinet vil bidra til at flere satser på droner i det daglige.

Tips oss gjerne hvis du har innspill til saker vi kan skrive om. Vi er alltid på jakt etter gode historier og nyttig informasjon til medlemmene våre. loops.no

INNHOLD MANGE KAN TILBY LUFTFOTO FRA DRONE

DRONEMAGASINET Ansvarlig utgiver: UAS Norway www.uasnorway.no info@uasnorway.no

4.

Men bare noen få har tyngde til å lande større prosjekter

Bidragsytere i denne utgaven: Anders Martinsen Heidi Dittlefsen, Janse Kommunikasjon AS Kaj Alver Design & Layout: ZOOK www.zook.no

32.

4 12 15 20 22 24 30 32 34

5.

22.

vardeaerial.no

Opplag: 3.000 www.dronemagasin.no Produsert av: Inflight Systems AS www.inflight.no anders@inflight.no

Tema: Droner revolusjonerer kartbransjen Selger droner for millioner Norges største droneoperatør Ny RPAS-forskrift Slik bruker de droner Tema: Foto & Video Fra idé til virkelighet Er droner en trussel?

Har du forsikringen i orden?

– Varde aerial have pulled off two challenging shoots for me and were a pleasure to have on the team.

Produsert av Inflight Systems AS på oppdrag for UAS Norway. Dronemagasinet er UAS Norways medlemsblad og gis ut 4-6 ganger pr år.

Magasinet sendes til alle medlemmer av UAS Norway, våre søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige, samt et større antall brukere av dronetjenester i Norge.

Nat Sharman, Director “Human Universe” og “Forces of Nature”

Ønsker du å tegne abonnement eller annonsere?

Kontakt oss på abb@dronemagasin.no Artikkelforfattere representerer ikke nødvendigivs UAS Norways offisielle syn.

Redaksjonen avsluttet 02.11.2015 Neste utgave 25. januar 2016

FØLG OSS

2

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015

Varde Aerial, Øyro 27. 5200 Os T: 53 69 55 55

TEMA | KARTLEGGING

DRONER REVOLUSJONERER KARTBRANSJEN De siste årene har ubemannede droner blitt et vanlig syn i store deler av verden. Dronene får stadig nye arbeidsfelt. Produksjon av kart og kartleggingsverktøy er blitt forenklet og blitt bedre takket være ny teknologi.

Tekst og foto: ANDERS MARTINSEN

De siste fem årene har droneteknologien forenklet produksjonen av kart og kartleggingsverktøy.

D

en store geomatikkmessen (kartmessen) i Stuttgart er en grei målestokk på hva som skjer innenfor denne bransjen. Årets messe viste med all mulig tydelighet at kartlegging av landområder ikke lenger bare handler om kartlegging med fly, helikoptre eller ved hjelp av landmålere som trasker rundt i landskapet med høye stenger og datastråler.

– I år har vi åpnet opp for den nye droneteknologien. Når vi gjør det, er det fordi vi ser at utviklingen innen bransjen går i den retningen.

Oppslutningen fra utstillere og publikum viser også at dette er en helt riktig beslutning fra oss, sier Denise Schuler, Interaerial Solutions ansvarlig på Intergeo 2015.

Publikum som besøkte messeområdet kunne med selvsyn konstatere at teknologien knyttet til droneflyvning er blitt en stor del

4

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015

av arbeidet med å framskaffe gode kart. To store messehaller, omtrent på størrelse med en fotballbane, er fulle av utstillere som tilbyr sine produkter innenfor dette fagfeltet.

Flere felt Men når messearrangørene har inkludert droner som en del av arrangementet, betyr ikke det at det bare er leverandører av droner som stiller opp for å selge sine produkter. Grovt sett kan vi si at det innenfor dette faget er fire ulike felt: planleggingsteknologien, plattformen – altså selve dronen, sensorene – som innebærer fotoapparater, ulike videokameraer og lasere og behandlingsverktøyene som gjør dataene tilgjengelige og brukervennlige for dem som har bruk for dem.

– Vi er opptatt av å legge til rette for hele denne prosessen. Innenfor

dette fagfeltet er det flere separate fag. Når vi inviterer dem hit til messen vår, har vi lagt stor vekt på at vi skal vise hva som skjer innenfor hele produksjonsprosessen. For oss er det for eksempel viktig at vi også kan ha utstillere som viser hvordan dataene kan brukes og visualiseres, sier Denise Schuler som legger til: – For oss er det egentlig ikke viktig hvilke teknologier som blir brukt underveis i produksjonsprosessen.

Vi er mest interessert i de resultatene som kommer ut til slutt. Derfor er det helt avgjørende at det her på messen er gitt plass for dem som har produkter som gjør dataene fra droneflyvningene brukervennlige.

Utviklingen Denise Schuler sier at utviklingen de siste årene har vist at de ubemannede dronene er en naturlig del av bransjen.

– De siste fem årene har denne teknologien blitt tatt i bruk innenfor kartproduksjon. I løpet av disse årene har kvaliteten på produktene som tilbys, og dermed også sluttproduktene, blitt bedre. Derfor kan vi si at droneteknologien totalt sett har økt kvaliteten på de kartene som blir produsert.

– Hvordan ser framtiden ut for droner i denne bransjen?

– Ennå er dette en forholdsvis ny måte å innhente kartdata på, men vi ser at den teknologiske utviklingen går svært raskt. Jeg vil anta at innen tre år er droneteknologien en helt integrert del av dette faget, sier Jens Lichte, kommunikasjonsdirektør Intergeo 2015 Politikk Når messearrangørene forsøker å se framover for bruken av droner i arbeidet med å lage

gode kart, kommer de inn på de sikkerhetsmessige utfordringene som følger med slike flyvninger.

– Mye av utviklingen framover vil avhenge av politiske beslutninger.

Det er åpenbart at det må være reguleringer av slik flyvning. Derfor vil mye av utviklingen avgjøres av det arbeidet som de regulerende myndighetene gjør, sier Jens Lichte.

– Her i Tyskland har vi helt spesielle utfordringer siden landet vårt er delt opp i ulike «bundesrepublikker». Hver av disse republikkene har egne bestemmelser.

Fra mitt ståsted er det viktig at vi får retningslinjer som er like over hele landet, sier Schuler.

droneentusiaster nå kan bidra til å skaffe gode kart, betyr vel det at nye grupper kommer inn i denne bransjen?

– Det har du åpenbart rett i. Når vi nå ser at annen teknologi blir brukt i denne bransjen, åpnes det også for nye faggrupper. Ikke alle disse har lang akademisk utdannelse. Men for de som bruker kartene er det egentlig likegyldig hva slags faglig bakgrunn man bruker når man lager kart, det avgjørende er kvaliteten på det endelige kartet. Det er ingen tvil om at kvaliteten er blitt bedre som følge av at man har tatt i bruk droner, sier Lichte, som spår at droneavdelingen av kartmessen i Stuttgart vil bli enda større neste år.

Nye fagfolk – Geomatikk – arbeidet med å lage kart – har tradisjonelt vært et fagfelt med høy akademisk status.

Men når mer eller mindre selvlærte NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

5

TEMA | KARTLEGGING

læren om måling av fotografiske bilder.

– Universitetet i Stuttgart har alltid vært verdensledende på forskning på dette feltet. Derfor er det naturlig at denne store messen blir arrangert her, sier han.

PÅ SHOPPINGTUR I DRONEELDORADO Når landmålere skal ha med seg det siste nye som skjer innen fagfeltet, valfarter de til Stuttgart. Intergeo fyller flere kjempestore messehaller i utkanten av den tyske storbyen.

Tekst og foto: ANDERS MARTINSEN

B

lant de besøkende på Intergeo er kalkulerende finansfolk som kjølig beregner hvilken avkastning de kan få av investeringer i det siste nye innen droner, sensorer og dataprogrammer. Men her er også «drone-nerdene» som ikke kan få sett seg mett på alt det nye som er kommet på markedet det siste året og som har våte drømmer om høytflyvende droner og nøyaktige modelleringsprogrammer.

I denne teknologiske godtebutikken er det også mange nordmenn. Blant dem som forsøker å orientere seg i dette landskapet er også representanter for Norconsult – et kon-

Ny kunnskap Droneteknologien har revolusjonert hele landmålingsbransjen. De små og lette minihelikoptrene har overtatt mange av oppgavene som tidligere enten ble gjort helt manuelt på bakkenivå eller med store fly og helikopteroperasjoner.

Kvalitetsmessig kan dronefotografering gi et langt bedre resultat enn de tradisjonelle metodene. Dessuten kan droneoppdrag være langt rimeligere og mer miljøvennlig enn fly- og helikopterfotografering.

– De første forsøkene med droner tror jeg begynte i 2008 eller 2009. De første årene var vi i Norconsult spørrende interessert i den nye teknologien, men først i 2012 begynte vi selv å ta den i bruk. De siste årene har dette vært en teknologi som vi bruker og utvikler, sier Jan Amund Walde, som er landmålingsingeniør med 27 års erfaring i faget.

– Kan vi si at droner erstatter fly- og helikopterfotografering?

– Nei, men visse deler av slik fotografering kan vi gjøre med bedre kvalitet med droner enn fly. Men ved større prosjekter, der man skal fotografere områder over halvannen kvadratkilometer, strekker ikke dronene til. Vi kan vel

sulentselskap med milliardomseting som for alvor har tatt droner i bruk i sitt arbeid. Jan Amund Walde og Anders Nesse undersøker hva leverandørene har å tilby og om dette samsvarer med hva deres kunder etterspør.

– En messe som dette er et viktig sted for oss. Vi må holde oss orientert om hva som finnes hos leverandørene, samtidig som vi også holder et øye med hva våre konkurrenter gjør, sier Anders Nesse.

Jan Amund Walde trekker også fram den spesielle posisjonen som Stuttgart har innen «fotogrametri», som er

si at dronene er et godt supplement til de mer tradisjonelle metodene.

Faglig utvikling Selv om utstillerne i Stuttgart byr på mye spennende og interessant, har ikke Norconsult-representantene latt seg rive fullstendig med over godsakene i «godtebutikken».

– Vi er vel kommet til et stadium der det ikke er så mye som er helt nytt. Men det vi ser, er at innenfor den eksisterende teknologien skjer det framskritt og kvalitetshevning. Derfor er det ikke så lett å oppdage godsakene på en messe som denne. For oss er det viktig å være her for å holde oss faglig oppdatert.

– Kan dere si noe om hvilke felter det skjer mest nytt på?

– For meg virker det som om det er mest nytt på databehandlingen av de bildene som blir tatt. Det nytter jo ikke å ha mange gode bilder og gode sensorer hvis man ikke kan formatere og behandle det man henter inn på en god måte. Det virker som om de som tilbyr programmer for behandling av data nå tilbyr bedre og mer brukervennlige varer. Bildene som blir tatt med droner kan med letthet bli omgjort til 3D-modeller og andre formater som er viktig for kunden.

Kvalitet – Hvis dere skal se inn i glasskulen og spå om framtiden for dronefotografering; hvor vil den største utviklingen komme?

– Det vil mer og mer bli et spørsmål om kvalitet.

Kundene etterspør nøyaktige data. Mye av bransjens fokus framover vil helt sikkert ligge på dette, sier Anders Nesse.

– Vi i Norconsult har kunder som bygger kraftstasjoner. Dette er arbeid som krever den største nøyaktighet.

For oss er det viktig å levere bilder og modeller som er korrekte helt ned på millimeternivå. Jeg tror leverandørene som arbeider med fotogrammetri vil fokusere mer på dette, sier Walde, som samtidig understreker at sikkerheten fortsatt må ligge i høysetet når man driver med dronefotografering.

– Norske luftfartsmyndigheter har jo et omfattende regelverk for kommersiell dronefotografering. Det nytter ikke å gå på akkord med disse reglene hvis man skal overleve i denne bransjen. Etter hvert som tallet på droner har økt, blir det mer og mer nødvendig å sette sikkerheten i høysetet.

Gode erfaringer Norconsult har investert i til sammen fire droner som de bruker på store og små prosjekter. Til nå har de loggført omkring 200 droneoppdrag.

– Hvilke erfaringer har dere gjort?

– Generelt vil jeg si at vi har gode erfaringer. Men vi ser at vi fortsatt kan lære mye. Derfor er vi blant annet her på fagmessen i Stuttgart.

– Har dere hatt noen uhell på disse 200 flyvningene?

– Ikke store. Ved et tilfelle hadde vi en noe uheldig landing. Det var plutselig vokst opp en busk som ikke stod der da vi startet flyvningen, fleiper Anders Nesse.

– Det gikk jo tross alt greit. Ingen nordmenn ble drept, humrer Jan Amund Walde som henter fram et mye brukt presseuttrykk når det skjer flyulykker rundt i verden.

Jon Amund Walde og Anders Nesse er på Intergeo som representanter for Norconsult. Selskapet begynte å ta droneteknologien i bruk for tre år siden.

6

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015

Jon Amund Walde og Anders Nesse i Norconsult undersøker hva leverandørene har å tilby.

NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

7

TEMA | KARTLEGGING

DRONER FOR ØKTE AVLINGER Kartlegging av en bondegård med en drone kan gi bedre oversikt over gårdsdriften. Resultatet er en bedre arbeidsflyt for bonden og gir større avlinger fra gården.

Tekst og foto: ANDERS MARTINSEN

Cyril Harper i selskapet Sensefly viser fram en drone som kan brukes i landbruket.

Utstyrt med de rette sensorene kan den for eksempel hente inn opplysninger om hvor det er tørt og bør vannes.

8

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015

– Kartlegging av gårdsbruk er et av områdene vi ser kan ha nytte av droneteknologien. Men landbruket er bare en av sektorene som kan gjøre seg nytte av ny teknologi, sier Cyril Harper, administrerende direktør i det sveitsiske selskapet Sensefly.

Under den store kartmessen i Stuttgart i høst presenterte selskapet en rekke spennende produkter.

Den nye «gårdsgutten» Når Cyril Harper snakker om hvilke nytte bøndene har av det kartleggingsverktøyet som nå er tilgjengelig, høres det nesten ut som han snakker om en ny generasjon gårdsgutter. For faktum er at nå kan flyvende droner som er utstyrt med det riktige utstyret gjøre den jobben som tidligere måtte gjøres av bonden eller en annen ansatt på gården.

– Spesielt på litt større gårder kan det være vanskelig å holde oversikt over driften fra dag til dag. Hvis ikke den som driver gården til enhver tid vet hvordan situasjonen er på jordene, kan det få negative konsekvenser for avlingene. Det betyr også lavere inntekter for bonden.

– Kan du konkretisere hva en drone kan gjøre for bonden?

– En drone som er utstyrt med de riktige sensorene, kan hente inn opplysninger om hvor det er tørt og det derfor bør vannes. Dataene som innhentes kan også vise hvor det er nødvendig å gjødsle. Videre kan bonden få vite når det er tid for innhøstning. Totalt sett gir dette bøndene et svært viktig arbeidsredskap, sier Cyril Harper, som understreker at landbruket bare er en av næringene som kan ha nytte av droneflyvning og ny kartleggingsteknologi.

Teknologi på flere felt Cyril Harpers «foredrag» om hvilke fordeler landbruket kan ha av droneteknologien, avslører raskt at han snakker om mye mer enn drone som et minihelikopter. Cyril Harpers selskap Sensefly leverer tilbud til hele teknologikjeden som er nødvendig for å hente inn gode overvåkningsdata: • Planleggingsverktøy er et helt

Droner kan med fordel brukes i landbrukes også. Cyril Harper (t.v.) sitt selskap Sensefly leverer tilbud til hele teknologikjeden som er nødvendig for å hente inn gode overvåkningsdata.

sentralt element i arbeidet for å få til god kartlegging.

• Selve dronen er selvsagt viktig.

Denne skal være stabil, ha god flytid og kunne bære de sensorene som er nødvendige for å hente inn dataene.

• Sensorene er alfa og omega i arbeidet med innhenting av data. Det kan dreie seg om fotoapparater som tar stillbilder, det kan være filmkamera, laserverktøy og annet utstyr som kan avsløre hva som skjer på bakken.

• Behandlingsprogrammer er også helt avgjørende. Det nytter ikke å hente inn mye informasjon hvis man ikke kan behandle disse på en måte som gir dem brukerverdi. Et godt dataprogram for kartlegging kan for eksempel gi et tredimensjonalt kart over området, oversikt over

fuktigheten i landskapet, bilder av truende elementer og så videre.

Brukervennlig Sensefly ble opprettet av en gruppe data- og flynerder for fem år siden.

I løpet av disse årene har selskapet utviklet produkter som konkurrerer innenfor det meste av kartleggingsbransjen.

– Vi legger stor vekt på at våre produkter skal være brukervennlige. Det nytter ikke med den beste teknologien hvis dataene ikke lar seg bruke. Vår produkter skal kunne brukes uten at man har høy utdannelse innenfor data eller teknologi.

Teknologisk værvarsel – Kan du kikke inn i den teknologiske glasskula og gi oss et langtidsvarsel for hvordan utviklingen innenfor drone- og kartleggingsteknologen vil være i årene som kommer?

– Vårt selskap har eksistert i fem år nå. Vi snakket tidligere om at vi måtte forberede oss til fremtiden.

Men vi ser at utviklingen går så raskt at vi ikke kan snakke om at fremtiden er noe som ligger fram i tid.

Utviklingen går så raskt at vi nå sier at fremtiden er her, sier Cyril Harper, som legger til: – Det vi vet er at bruksområdene for denne teknologien vil forandre og utvide seg. Resultatet er at mange bransjer får bedre muligheter til å drive effektivt og lønnsomt, sier Cyril Harper, adm. dir i selskapet Sensefly.

NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

9

TEMA | KARTLEGGING

GJØR DRONEDATA TIL KART OG 3D-MODELLER Stadig flere dataleverandører har fattet interesse for hvordan informasjonen fra droneflyvning kan bli brukervennlige kart og 3D-modeller.

– Vår oppgave i denne bransjen er å tilrettelegge dataene som blir hentet inn gjennom droneflyvning for brukerne. Dette er en voksende bransje, sier Ian Smith, som er markedsdirektør i det amerikanske selskapet Dronedeploy.

Hans selskap har utviklet en «skybasert» teknologi som er enkel og forholdsvis rimelig å anskaffe. Som en hovedregel kan verktøyet fra Dronedeploy håndteres av en mobiltelefon.

Ian Smith i det amerikanske selskapet Dronedeploy er på messen i Stuttgart for å vise fram produktet sitt, en “skybasert” teknologi som kan håndteres av mobil.

Hjemmesiden til Ian Smiths selskap - www.dronedeploy. com - viser hvordan dataene fra droneflyvning er omgjort til svært detaljerte kart og modeller.

– Våre verktøy kan brukes av folk i ulike næringer. Jeg er ikke en fagmann innen for eksempel landbruk, gruvedrift eller skogbruk, men jeg har ingen problemer med å forstå disse kartene og modellene. Våre programmer gjør avanserte data tilgjengelig for vanlige folk, sier Ian Smith.

– Er det vanskelig og kostbart å skaffe seg dataene som blir hentet inn gjennom droneflyvninger?

– Nei, dette er data som er veldig lett tilgjengelig. Vår

erfaring er at det i dag blir flydd så mye og gjort så mange registreringer at det nesten er en ubegrenset mengde data tilgjengelig. Det presentasjonsprogrammet vi har laget, kan bruke alle data som er hentet inn.

– Hvorfor er dere på denne messen i Stuttgart?

– Vi er her for å vise oss fram. Dette er en voksende bransje. For oss er det viktig å være der hvor det siste nye innen bransjen blir presentert og solgt. Vi tror selv at vi har gode produkter å selge, men vi er også opptatt av å se og lære hva andre produsenter og selskaper utvikler og markedsfører, sier Ian Smith i Dronedeploy.

Bret Bienkowski, direktør for USA-kontoret til det østeriske selskapet Riegl, sier det er essensielt at sensorene som brukes på droner er av høy kvalitet samtidig som de er små.

STØRRELSEN NED – KVALITETEN OPP

TRENGER DU OVERBLIKK? Du kan bruke COWIs DRONER til å skaffe en oppdatert oversikt av større områder, f.eks. deponier, anleggsområder, skog- og parkanlegg.

DRONE ytelser: › Luftfoto / ortofoto › Tilstandsregistrering › Høydemodeller › Volumberegninger › Inspeksjon COWI er godkjent for RPAS operasjoner i Norge. www.cowi.no/droner Kontakt: mafi@cowi.no

POWERING YOUR 360° SOLUTIONS COWI er en ledende rådgivningsvirksomhet, som skaper verdi for kunder, innbyggere og samfunn gjennom vår 360°-tilgang.

Vi angriper utfordringene fra mange forskjellige vinkler for å skape sammenhengende løsninger for våre kunder.

10

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015

Utstyret som brukes for å framskaffe best mulige data fra droneflyvninger er i stadig utvikling. Her er det størrelsen som teller.

Tekst og foto: ANDERS MARTINSEN

– Størrelsen går ned og kvaliteten opp, sier Bret Bienkowski. Han er direktør for USA-kontoret til en av verdens ledende leverandører av sensorer som brukes til utvikling av kart; det østerikske selskapet Riegl.

– De siste årene har Riegl også laget sensorer som er tilpasset droner. Hvorfor?

–Vi har jo sett at slike ubemannede helikoptre er blitt et verktøy som brukes av mange. Riegl har i lang tid vært en stor leverandør av sensorer til alle typer kartlegging fra luften, slik som fly og helikopter. For oss er det naturlig å ha produkter som er tilpasset alle verktøy som brukes i kartlegging, sier Bret Bienkowski.

– Hva kjennetegner sensorene som brukes på droner?

– Det handler om to ting; kvalitet og størrelse. Droneflyvning gir en større mulighet for nærhet til landskapet. Sensorene som skal fange opp detaljene i landskapet må være av høy kvalitet. Men samtidig må de ikke være for tunge. De små, ubemannede dronene har begrenset bæreevne. Derfor må sensorene være så lette som mulig.

Utviklingen viser at de mindre sensorene som nå utvikles har høyere kvalitet enn dem som tidligere ble brukt, sier Bienkowski, som legger til at sensorene på droner ikke skiller seg vesentlig fra dem som brukes på andre plattformer.

– Vi har systemer som kan brukes på mobilbasis, til flykartlegging og droner.

– Men ditt selskap, Riegl, leverer ikke «alt i ett-sensorer» som også inneholder batterier. Gjør ikke det produktene mindre brukervennlige?

– Med vår erfaring fra kartleggingsbransjen vet vi at alle plattformer som blir brukt til datainnsamling har strømforsyning. Derfor har vi valgt et system som baserer seg på eksisterende strømkilder, enten det dreier seg om fly, helikopter, droner eller landskapsbasert kartlegging.

Riegl er opptatt av at deres kunder skal få mest mulig igjen for deres investeringer i sensorer fra dem.

– Vår kunder er opptatt av å få mest mulig ut av investeringene sine. Derfor vil vi legge til rette for at de kan bruke våre sensorer på ulike plattformer. Det gir dem større utbytte av investeringene.

– Etter å ha vandret rundt på denne kartmessen her i Stuttgart virker det som om verktøyene som tilbys ikke lenger krever høy teknologisk kompetanse av brukerne.

Stemmer det med ditt inntrykk?

– Helt klart. Teknologien har gjort det enklere. Nå kan samme teknologien (lida – red. anm) brukes på flere plattformer. Det betyr at hvis man behersker ett system, kan det brukes på ulike plattformer. Det er ikke lenger det samme behovet for spesialkompetanse for de ulike plattformene, sier Bret Bienkowski i Riegl.

NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

11

Roger Mo i Elefun merker godt at etterspørselen etter droner har eksplodert i Norge. I fjor solgte selskapet i Grimstad droner for 35 millioner. Foto: Privat

SELGER DRONER FOR 35 MILLIONER Etterspørselen etter droner har eksplodert i Norge. Det merker de fire kameratene som startet Elefun i 2003.

Tekst: HEIDI DITLEFSEN

– Jeg husker vi solgte hundre eksemplarer av Phantom 1 i løpet av to uker i 2013. Det var da interessen for droner tok av, fastslår daglig leder Roger Mo i Elefun.

I fjor hadde Grimstad-bedriften en omsetning på nesten 70 millioner kroner, halvparten relatert til dronesalg.

VIL HA FERDIGPRODUKTER Mo startet Elefun sammen med tre kompiser fra Høgskolen i Grimstad

for 12 år siden. Da solgte de modellfly og modellhelikopter. Først i 2011 begynte de å selge multikopteret Gaui 330.

– Vi har alltid satset på det vi selv synes er gøy, sier Mo. De første dronene på markedet var laget som selvbyggersett. Slike vil ikke folk ha lenger. Markedet etterspør ferdige droner som kan kobles mot telefon, apper og iPad. Da Phantom 3 kom for salg i år, stoppet salget av modeller hvor man putter på egne GoPro-kameraer helt opp.

Roger Mo (f.v.), Jon Peder Saxe, Øyvind Teodor Nebdal og Knut Jørgen Myre startet bedriften Elefun for tolv år siden. I fjor solgte de droner for 35 millioner kroner.

Foto: Knut Vegar Eikås

12

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015

DJI SELGER BEST Elefun er landets største importør og distributør av DJI, den mest populære drone-produsenten. Mo mener produsenten er markedsledende fordi kundene er fornøyd både med kvalitet, pris og brukervennlighet.

– Vi tester mye

forskjellig og har ikke funnet noe som er like bra som DJI. De har den beste kombinasjonen for kunden, mener Mo. Elefun var den første norske bedriften som startet import av DJI-produkter. Volumet er høyt. Mo antar han vil selge cirka 3 500 eksemplarer av de ulike Phantom-modellene i år. P3 Professional har en utsalgspris på rundt 14 000 kroner.

PROFESJONELL BRUK Mo tror droneprodusentene i framtiden vil satse mer på produkter tilpasset profesjonell bruk. For eksempel innen overvåkning, landbruk, film og tvproduksjon.

– Produktet vil før eller siden flate ut på privatmarkedet, sier Mo. Elefun har levert gode resultater de siste årene, men Mo tror på litt magrere tider fremover.

– Marginene er relativt lave nå.

Modellene er presset på pris på grunn av konkurranse, samtidig som kronekursen er lav. Det er jo godt nytt for kundene da, sier Mo med et smil.

W.R.Berkley kan flyforsikring - høy faglig kompetanse innenfor alle former for flyforsikring.

Ta kontakt med Mona Hansen for en prat, så skreddersyr vi en løsning for deg. mohansen@wrberkley.com Tlf/mob: 23 27 24 23/ 916 97 626

W. R. Berkley Insurance Norway NUF Henrik Ibsens gt 100 P.O Box 2883 Solli 0230 Oslo Norway Telephone: +47 23 27 24 00 Facsimile: +47 23 27 24 01 www.wrbeurope.com W. R. Berkley Insurance Norway NUF (Org No. 993 975 680) is a branch office of W. R. Berkley Insurance (Europe), Limited.

W. R. Berkley Insurance (Europe), Limited is authorised and regulated by the UK Financial Services Authority under FRN 223981

UAS Norway sin samarbeidspartner på drone/RPAS forsikring NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

13

Joakim Reinaas jobber for Inviso. Her er han på oppdrag og tar bilder fra luften til en bolig som skal ut på markedet. Foto: Privat

STØRST PÅ BRUK AV DRONER Med mer enn 50 godkjente operatører, er Inviso landets største leverandør av dronetjenester.

Tekst: HEIDI DITLEFSEN

S

elskapet, som er i ferd med å bli et fullverdig reklamebyrå for eiendomsbransjen, har lenge merket etterspørselen etter dronebilder for promotering av eiendom. I år var tiden inne for å satse selv.

– Vi bestemte oss for å videreutdanne våre egne fotografer til å operere droner. Tidligere har vi jobbet med sertifiserte underleverandører som kun flyr drone, sier innovasjonsleder Thomas Russ Arnestad i Inviso.

50 GODKJENTE OPERATØRER Kursingen startet i januar og i midten av mai var 25 fotografer klarert av Luftfartstilsynet som droneoperatører. I høst er tallet steget til 50 godkjente operatører, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord.

– De er multimediale innholdsprodusenter som kan gjøre alt på ett oppmøte. De tar bilder, video og flyr droner med mer. Det gjør det både enklere og rimeligere for kunden, sier Arnestad.

FRA 0 til 100 OPPDRAG Dronebilder gir unike perspektiver over eiendommer, inkludert oversikt over nærområdet. Folk på boligjakt ser for eksempel hvor skolen, butikken og offentlig transport befinner seg i forhold til salgsobjektet.

Markedet for slike bilder tok for alvor av i sommer da Inviso ble landets største

leverandør av dronetjenester i løpet av bare seks uker. Fra midten av mai til utgangen av juni gikk selskapet fra null til hundre oppdrag hvor drone ble en del av leveransen!

SERTIFISERING En viktig grunn for suksessen er selvsagt at Inviso allerede var en stor aktør innen boligfotografering, men innovasjonslederen peker på flere årsaker: – Alle våre fotografer er sertifiserte. De har alle lisenser og forsikringer i orden. Kundene våre vet at vi er ryddige og at det ikke blir noe tull.

Arnestad mener den største utfordringen med å satse på droner er alle de useriøse aktørene i markedet.

– Det er mange cowboyer der ute som opererer uten nødvendige tillatelser. De tar seg mindre betalt, og har liten eller ingen kunnskap om droner og hvor farlige de kan være. Det er ikke bra, verken for sikkerheten eller ryktet til bransjen, mener Arnestad.

INVISO: • Tar bilder av omkring 40 000 eiendommer hvert år.

Mariel Lødum tar bilder av et boligområde ved hjelp av drone. Hun opererer i Follo-distriktet og er en av Invisos 50 droneoperatører. Foto: Privat

• Vil ha 100 godkjente droneoperatører i løpet av 2016.

• Regner med å levere 12 500 dronebilder til markedet i løpet av 2016.

NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

15

Nettbutikk: interfoto.no • Besøk: Drammensveien 130 bygg C-14, 0277 Oslo • Epost: interfoto@interfoto.no • Tlf: 97 11 55 00

UNC-15

Ny teknologi, nye

muligheter

23.-24. NOVEMBER | OSLO

Dronene kom flyvende inn fra ingensteds og i dag vet alle noe om droner. De av våre kunder som bruker bilder i sine leveranser, enten det er stills eller video, var tidlig ute med å erstatte lange stenger, gardintrapp og lift med egne maskiner for mer spesielle opptak.

Siden 1966 har Interfoto vært en av Norges ledende leverandører av profesjonelt fotoutstyr. Vår styrke er å være en totalleverandør. Vi har bygget opp kompetanse som gjør oss til en av de ledende Skandinaviske leverandørerer, vi kan med trygghet beskrive oss som et kompetanssenter for ny teknologi. Interfoto er spesialister på dronesystemer til næringslivet. Våre systemer kan leveres ferdig montert, testet og med full opplæring.

Om du trenger film eller bilder fra høyden, men bare en gang i blant, så trenger du ikke kjøpe eget utstyr. Du kan leie alt det du trenger hos oss. Vi leier ut egnet maskin med en kvalifisert og sertifisert operatør som gjør jobben for deg. Vi kan gjøre dette på avtalt tid hvor som helst i Norge der Luftfartstilsynets regler gjelder. Vi tar alt ansvaret for det praktiske og vi har selvsagt alle forsikringer og sertifiseringer på plass, du får resultatet og kan jobbe videre med dette.

Ta kontakt på droner@interfoto.no og fortell hva du trenger så setter vi opp et forslag på løsning basert på dine behov.

NORDENS STØRSTE KONFERANSE OM UBEMANNET FLYTEKNOLOGI

GODE FORELESERE

MULIGHET TIL Å KNYTTE NETTVERK

BLI MEDLEM Våre medlemmer kan nyte godt av kompetanse, ekspertise og flere fordeler via UAS Norway. Melder du deg inn, eller fornyer ditt medlemskap innen 01.01.2016 spanderer vi et pilotbevis på deg (forutsetter godkjenning fra LT og gyldig forsikring).

Verdi kr. 595,Ta et kurs Interfoto hjelper med å bli sertifisert RPASoperatør og holder jevnlig kurs. Kurset er praktisk rettet og fokuserer på kommersielt bruk. Ny teknologi gir store muligheter.

På UNC-2015 presenterer vi flere nye fordeler med medlemskap i UAS Norway, blant annet svært gunstige avtaler på leiebil, hotellovernatting, mobiltelefoni og forsikringer tilpasset våre medlemmers behov og aktivitet.

For mer informasjon og innmelding www.uasnorway.no

6

GODE GRUNNER TIL Å BLI MEDLEM

• Faglig nasjonalt/internasjonalt nettverk • Rimeligere forsikringer • Bedriftsavtale på hotell, leiebil og mobiltelefoni • Råd og veiledning som angår bransjen.

• Jobber aktivt hver eneste dag for å gi deg de beste arbeidsvilkår • Pilot-/operatørbevis

PROGRAM UNC-15 // 23. NOV

PROGRAM UNC-15 // 24. NOV

Sted: Interfoto - Sjølyst

Sted: Folkets Hus

Adresse: Drammensveien 130, 0277 Oslo

PODIUM 09.00 - 11.00

ROM 1 09.00 - 10.00

VIDEO/FOTO

5 killer tips for the best aerial photo/film Interfoto v/Per Georg Krokstad

12.00 - 13.45

14.00 - 15.45

VIDEOREDIGERING

Slik redigerer du din dronefilm enkelt i iMovie Interfoto v/Per Georg Krokstad

16.00 - 17.45

Hvilke forsikringer trenger du og hvorfor?

WR Berkley

10.15 - 11.00

LIDAR

13.15 - 14.15

FOTOGRAMMETRI / KARTLEGGING

Fotogrammetri – en grunnleggende innføring Blinken

DRONERACE

Slik kommer du i gang med dronerace Stig Førrisdal

12.00 - 13.00 Hva er LIDAR og hva skal du bruke det til?

Yellowscan / Visimind

FORSIKRING

14.20 - 15.20 15.30 - 16.30

16.45 - 17.30

Hvilken drone skal du velge og hvorfor?

Interfoto v/Trond Høglund

RADIOTELEFONISERTIFIKAT

En grunnleggende introduksjon UAS Norway v/Narve Jensen

TERMISKE KAMERAER PÅ DRONER

Heatsec AS v/Erik Ødegård

VIDEOREDIGERING

Slik redigerer du din dronefilm enkelt i iMovie Interfoto v/Per Georg Krokstad

DATAFANGST

UNC handler om mer enn tørre fakta og faglig påfyll. Som i fjor lar vi arrangementet gå over 2 dager, og det gir oss muligheten til å ha en meet-and-greet hvor du treffer alle - kolleger, konkurrenter, kunder og leverandører. Med Interfoto som sponsor, er du sikret god mat og godt, kaldt drikke. Det blir også i år lett innhold og kanskje til og med noen gode tilbud.

Verdens største drone

19.20

Et firma - 50 droner INVISO v/Thomas R. Arnestad

19.30

Utdeling - Årets ildsjel

DEMO AV DRONER med blant annet Dronerace

HVEM

HVA

08.30 - 09.00

REGISTRERING

Åpning av EXPO og kaffe

09.00 - 09.20

ÅPNING

Åpning av konferanse

09.20 - 10.35

LUFTFARTSTILSYNET

Slik blir den nye RPAS forskriften

10.35 - 10.50

SINTEF

Fremtiden i droner - et teknologibad

KAFFEPAUSE OG EXPO 11.30 - 11.45

360 NORWAY

Hasselblad - Gigapixel drone panorama

11.45 - 12.00

POLITIET

Drone - en pest og en plage?

12.00 - 12.15

PRESSEFOTOGRAFENES KLUBB

Droner - ­journalistens ultimate kamerastativ, og ansvar?

12.15 - 12.30

UAS NORWAY

Rikets tilstand

12.30 - 13.50

LUNCH OG EXPO

Expo åpent under hele lunchen

14.00 - 14.15

VARDE MEDIA

Anders Fløysand: Slik revolusjonerte droner hverdagen vår

14.20 - 14.35

DELFT AERIAL ROBOTICS

Skipping the human in the loop

14.40 - 14.55

JERNBANEVERKET

Da vi møtte Norges dronebransje på en dag

Inspeksjon i kraftbransjen Trønder Energi Nett v/Jon Anders Krokann

MEET AND GREET

19.00

TID

UTSTYR

LUNCH fra kl. 11.00 - 12.00 18.00 - 20.00

Adresse: Youngs gate 11, 0181 Oslo

KAFFEPAUSE OG EXPO 15.35 - 15.50

UAS NORDIC

Cross-­Fit - Din dronebusiness i hele Norden

15.55 - 16.10

NORDIC UNMANNED

v/Knut Roar Wiig

16.15 - 16.30

SCANDINAVIAN DRONERACING

V/Stig Førrisdal

16.30 - 16.45

TBA

TBA

16.45 - 17.00

OPPSUMMERING

Påmelding gjøres på www.uasnorway.no/unc Pris 3.950,- for begge dager inkludert lunch. Medlemspris 3.490,- Begrenset antall plasser.

Vi tar forbehold om endringer i programmet.

Kl. 11.30 - 14.30

Møtested: Parkeringsplass v/ Ekeberg Camping airwatch.no - gir kunnskap over hodet

Bakgrunnen for at UAS Norway reagerer sterkt på indikasjonene som blir gitt av tilsynet er at også i det Europeiske veikartet indikerer en dreining mot mer frihet for de mindre dronesystemene, på tross av flere nestenulykker i møtet med bemannet luftfart og bebyggelse.

-Det er et under at det ikke har gått menneskeliv og risikoen vil bare øke frem til tilsynet tør å definere i klartekst hva som er et modellfly og hva som er en RPAS, avslutter Isdahl-Engh

Luftfartstilsynet vil trolig definere tre nivåer for operatører av fjernstyrte luftfartøy i en ny forskrift som sannsynligvis legges fram i november. I tillegg må RO1 trolig betale gebyr.

I dag er det trolig mer enn 30.000 droner i Norge. Nå kommer det snart en egen forskrift for ubemannede luftfartøy (RPAS).

ÅPNER FOR GRADERING AV OPERATØRER Tekst og foto: HEIDI DITLEFSEN | ANDERS MARTINSEN

T

re år etter at arbeidet med den nye forskriften for ubemannede luftfartøy (RPAS) startet, har tilsynet fått innspill på et høringsforslag som ble sendt ut i vår.

I forslaget var operatørene delt inn i tre klasser; RO1, RO2 og RO3. Der det skulle stilles gradvis høyere krav til etter hvilken kategori man havner inn under. RO1 skulle selvrapportere aktiviteten sin i henhold til den foreslåtte forskriften. RO3 måtte da ifølge høringsforslaget, inneha et ordinært flysertifikat for å operere i høyeste klasse og inneha intstrumentrettigheter for å kunne fly utenfor sysnvidde.

500 GODKJENTE OPERATØRER Det var denne inndelingen som fikk flest reaksjoner i høringsrunden.

Luftfartstilsynet satte nemlig mange

20

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015

av de samme kravene til dronepiloter som til piloter i bemannet luftfart.

– Vi fikk mange innspill på at når du skal fly en drone er det en helt annen teknologi som gjelder. Det å kunne fly et fly har lite å si for det å kunne manøvrere en drone, sier flyoperativ inspektør Bente Heggedal i Luftfartstilsynet.

Luftfartstilsynet er en viktig premissgiver for en av landets raskest voksende bransjer nemlig den ubemannede luftfartsindustrien, og tilsynet har derfor indikert at det trolig vil komme et e-læringskurs og/ eller en eksamen som vil tilfredsstille kompetansekravet som blir satt i ny forskrift og som vil gjøre tilgjengeligheten for slike rettigheter langt bedre enn dagens ordning med eksamensavvikling innenfor bemannet luftfart.

Per i dag vil cirka 45 operatører komme inn under RO3, cirka 70 under RO2 og resten under RO1.

Totalt har Luftfartstilsynet godkjent 500 operatører. Det er en økning på hundre prosent siden januar i fjor!

MINDRE KONTROLLERENDE I en del høringsuttalelser ble det gitt uttrykk for at man ønsket en annen gradering. Flere mente også at kravene til RO1 og RO2 var for lave da de kun skal ha et selvrapporteringsansvar.

Heggedal sier dagens krav er de samme som i høringsutkastet.

Forskjellen er at RO1 operatørene selv må sørge for at alt er i orden. De trenger heller ikke godkjennelse i forkant, men må ha en operasjonsmanual og operere i forhold til forskriften.

– Vi har blitt litt mindre kontrollerende der vi finner risikoen for å være lavest. I stedet velger vi å bruke ressursene der risikoen er høyest.

Høy risiko innebærer godkjennelse i forkant av operasjonen og kontroll av utstyr, forklarer Heggedal.

I tillegg blir det trolig gebyr også for RO1 operatører. Ikke bare for RO2 og RO3 operatører slik det står i gebyrforskriften i dag. Dette er ikke endelig vedtatt, men forslaget er på 3 000 kroner. Den nye forskriften gir også Luftfartstilsynet mulighet til å utstede overtredelsesgebyr for brudd på reglene.

– Vi håper dette gebyret kan være med på å begrense cowboy-flyging, sier Bente Heggedal.

BRANSJEORGANISASJONEN REAGERER Vi har i flere år hatt et godt samarbeid med luftfartstilsynet og opplever at bransjen blir tatt på alvor, sier President i UAS Norway Dan Richard Isdahl-Engh. Likevel har tilsynet valgt minste motstands vei i indikasjonene vi har fått rundt den endelige forskriften der tilsynet velger strengere regler mot de mest kompetansetunge og seriøse industriaktørene, fortsetter Isdahl-Engh noe oppgitt.

BEKYMRET HELIKOPTERNÆRING – Hvilke andre reaksjoner fikk dere på høringsutkastet?

– Flere i helikopternæringen har ytret bekymring for møter mellom innenlands helikopter og droner.

Hvordan kan de vite hvor dronen opererer? Hva kan gjøres slik at man vet dette på forhånd? Dronen har vikeplikt, men hvordan kan helikopteret være trygg på at vikeplikten følges? Mange har derfor lurt på om vi har noe system for seperasjon mellom droner og helikopter, opplyser Heggedal. ÅPNE FOR INNSPILL I dag er det trolig mer enn 30 000 droner i Norge, Men tilsynet har ingen oversikt eller klar mening på hva som er droner for lek og rekreasjon og hva som faktisk vil gå under definisjonen luftfartøy. Noen er private og noen bruker dronen til næring og nytte. Bruken har eksplodert.

Luftfartstilsynet måtte derfor lage en egen forskrift med retningslinjer for droner/RPAS.

– Den skal utformes slik at den ivaretar reguleringen på en bra måte for alle involverte parter. Vi må vurdere den både teknisk, økonomisk og operativt. Samtidig må alle berørte parter få lov til å uttale seg. Vi må lytte til innspillene, vurdere dem grundig og kanskje gjøre nødvendige justeringer.

Dette er også et felt som ikke har vært særregulert før, så derfor tok arbeidet tid, opplyser Heggedal.

KORTLIVET FORSKRIFT? Siden droneteknologien er i rivende utvikling regner ikke Heggedal med at den nye forskriften får være lenge i fred.

Registrerte hendelser med RPAS/droner 2011: 2 hendelser 2012: 6 hendelser 2013: 4 hendelser 2014: 9 hendelser 2015: 19 hendelser

– I forhold til konvensjonell luftfart har dronebruken eksplodert foran øynene på oss, så jeg regner med vi må gjøre endringer underveis, fastslår Bente Heggedal.

Av disse hendelsene er det sju tilfeller hvor en drone har vært nær et helikopter og sju hendelser hvor drone har vært nær et fly (småfly, passasjerfly eller militærfly). Denne informasjonen er taushetsbelagt så Luftfartstilsynet kan ikke komme med nærmere informasjon om hendelsene.

– Vi måtte gjøre dette for at folk skulle få en god forutsigbarhet på behandlingen vår. Vi trengte konkrete retningslinjer, sier Heggedal.

Luftfartstilsynet har fått innspill fra en rekke ulike interesseorganisasjoner, blant annet UAS Norway.

FORTSATT HEMMELIG Heggedal vil ikke røpe det endelige innholdet i den nye forskriften som presenteres på UNC 2015 konferansen i Oslo 23. og 24. november. Den er heller ikke helt ferdig ennå og er i skrivende stund til risikoanalyse i utlandet.

– Hvorfor har det tatt så lang tid å lage en ny forskrift?

Bente Heggedal, flyoperativ inspektør i Luftfartstilsynet, har jobbet i tre år med å lage den nye forskriften for RPAS. Hun sier den eksplosive veksten i antall droner gjorde det nødvendig med en egen forskrift.

NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

21

INSPISERER ELEKTRISK INFRASTRUKTUR Egil Amtedal, Nettpartner

HVORDAN: – Vi bruker droner til å identifisere feil og mangler under inspeksjon av elektrisk infrastruktur. Vi er i startfasen og utførte nettopp flere vellykkede oppdrag for blant annet Hallingdal Kraftlag. Alt bildemateriell fra dronen blir gjennomgått og levert til kunden - ferdig bearbeidet og vurdert om de ønsker det.

FORDELER: Rimeligere, sikrere og mer effektivt! En mann med drone jobber like raskt som to menn uten drone. Nettselskapene slipper å ha montører som klatrer i stolpene, så arbeidet blir også utført på en sikrere måte. Nettselskapet slipper også å koble ut strømmen når vi gjør inspeksjoner, noe som er svært kostnadsbesparende.

UTFORDRINGER: – Jeg synes faktisk ikke det har vært så mange utfordringer. Nå jobber vi med å skaffe en større dronemaskin som takler dårligere vær. Vi må kunne fly i all slags vær.

TIPS: – Få hjelp til å utarbeide en operasjonsmanual. Den bør være ganske omfattende og gjerne på over hundre sider.

FOTO OG VIDEO AV NYHETER Hans O. Torgersen, Aftenposten

HVORFOR: - Vi som arbeider med hendelsesnyheter har lenge ønsket muligheten til å ta bilder og video fra lufta. Nå er droner blitt så rimelige og brukervennlige at tiden var inne. Vi har etablert en gruppe med seks personer, som alle har vært på kurs og som blir fortløpende godkjent for egentrening. Målet er at flest mulig er operative når vi forhåpentligvis får godkjennelse fra Luftfartstilsynet før jul.

TILBUD: - Vi får mange flere tilbud om å kjøpe dronebilder nå enn for bare et år siden. Vi kjøper aldri materiale som er tatt av ikke-godkjente operatører.

UTFORDRINGER: - Først og fremst flytekniske og operative utfordringer. Vi må sørge for at pilotene våre er dyktige nok til at vi kan gjennomføre flyvninger på en sikker måte.

SATSER: – I løpet av det neste året håper jeg vi klarer å vise leserne og ledelsen i Aftenposten at dronen er et verktøy som gjør at vi kan lage enda bedre produkter.

SLIK BRUKER DE DRONER Droner brukes på stadig flere måter.

Her er to eksempler fra Norge.

Inflight Systems AS har spesialisert seg på å bistå bedrifter med å implementere droneteknologi i sin virksomhet.

Forretningsutvikling - behovs-/risikoanalyse - rådgivning - utarbeidelse/ vedlikehold av operasjonsmanual - opplæring - dispensasjonssøknader

15 22

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015

års erfaring med ubemannet luftfart

www.inflight.no // tlf: +47 93 63 8000 // anders@inflight

NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

23

TEMA | FOTO & VIDEO

Varde Solutions har blant annet samarbeidet med BBC på flere produksjoner.

IT’S A LONG WAY TO THE TOP…

Varde Solutions er levende bevis på at med knallhardt arbeid, svette og tårer, er alt mulig. Men som AC/DC sang om; veien er lang fra drøm til virkelighet!

Tekst og foto: KAJ ALVER

V

arde Solutions er lokalisert i Os, like utenfor Bergen. Et selskap som har utviklet seg fra det som for noen kunne se ut som et pubertalt luftslott bygget på en grunnmur av drømmer, til å bli en seriøs aktør som blir headhuntet av noen av verdens største TV-kringkastere. De har kommet langt siden daglig leder Anders Fløysand stod rakrygget og over-engasjert som en avisgutt fra gatene i Amerika, i storefri på ungdomskolen og messet for tenåringer og voksne: Jeg skal lage spillefilm, og den skal vises på kino!

Med så store ambisjoner i så ung

24

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015

alder, var det like mange som løftet sitt venstre skepsis-øyebryn, som andelen som rynket pannen og fikk løft på begge to i en form for urealistisk, barnslig solidaritet med unggutten.

Man skal jo la barn og unge få drømme stort. Lite visste de at dette ikke bare var hormoner på høygir- men en reflektert ung gutt som hadde funnet sitt kall, og hadde stålfokus.

Panikk i bygden Det ble tidlig klart at det ikke manglet på verken pågangsmot eller visjoner. Helt i begynnelsen var det «JackAss-filming» i skauen bak

naboen som gjaldt, men allerede i 2002 var «firmanavnet» klart for en liten, driftig gruppe ungdommer.

DEXTREMEE FILM. Ikke en gang Fløysand selv husker hvor det navnet kom fra. Men navnet var et nødvendig bi-produkt. Det var slagordet «ALL IN» som gjorde seg tellendehver eneste dag, hvert minutt av fritiden. Den omtalte spillefilmen skulle lages- og den skulle ikke mangle noe, selv med et budsjett som var relativt ikke-eksisterende. Et kontor ble anskaffet på den lokale ungdomsklubben, med hyller til papirer og manusfor det hadde de sett i alle kontorer

Anders Fløysand, daglig leder i Varde Solutions, drømte som liten gutt om å lage spillefilmer.

Målet har han nådd og vel så det.

de hadde besøkt. Fløysand selv var primus motor, og skulle ha regi på storfilmen. Med misunnelsesverdig iver ble det engasjert skuespillere fra det lokale gamlehjemmet og bestemødre med øvrig slekt til å sy kostymer.

Når helgene kom og kompisene var på fest, satt Fløysand på sitt primitive filmstudio-kontor og spikret manus og gnei kronestykker mot hverandre i håp om at de formerte seg. Med smådonasjoner, strøjobber og vennetjenester, fikk DEXTREMEE FILM nok til å kjøpe seg to bilvraksom for øvrig ble betalt med fire-fem brødposer fylt til randen med mynt, som skulle brukes for å illustrere en trafikkulykke. Fløysand og gjengen fraktet bilvrakene til location, og lot dem ligge i veikanten til neste dag da «shooten» skulle gjøres.

Full panikk slo ut i hjembygden.

Ambulanse- og politi ble nedringt av sjokkerte forbipasserende som trodde de stod på et reelt ulykkessted hvor tiden var essensiell for en eventuell

overlevelse for de involverte.

Man blir ikke filmskaper på én dag, og lærer som man feiler.

Vokste ut av prosjektet DEXTREMEE FILM skulle virke som det hadde et millionbudsjett.

Sannheten var en helt annen- likevel, ved hjelp av overbevisende og velskrevne tiggerbrev til lokale støtteorganisasjoner for barn og unge, kompistjenester og urokkelig tro, klarte de både å ta vare på skuespillerne sine med varm mat, drikke og kostymer.

Kanskje enda mer imponerende, er at de også fikk lånt seg et proffkamera fra bekjentskaper i TV2 og helikopter til å filme actionscener fra!

Selv om råmaterialet fremdeles finnes, og et manus på 120 upolerte sider- ble det aldri et ferdig produkt.

Grunnen var enkel: Ungdommene vokste og byttet stil. På et punkt måtte hovedrolleinnehaver sette ned foten da Fløysand stadig krevde at han klippet sine omhyggelig utsparte

lokker etter sommerferiene, tilbake til potteklippen han hadde da filmprosjektet ble påbegynt for å ha et troverdig tidsperspektiv. Det er klart; en 15-åring synes sjelden han så særlig kul ut som 13-åring med BALL-genseren nedi dongeribuksen og bolleklipp. Noen falt naturligvis fra, men Fløysand gav aldri opp, selv ved et markant veiskille som dette ble.

Heldig kombinasjon I årene som fulgte, ble selve leken noe overskygget av forretningsbiten. Noe som kanskje de aller fleste av leserne kan kjenne seg igjen i. I 2007 ble Varde Media DA stiftet, og det ble langt mer fokus på å få inn minst like mye penger som gikk ut- og det var en del.

For å holde tritt- eller egentlig holde seg et hestehode foran, ble innkjøpene store. Men selv om det nå var blitt 100 prosent butikk, brant fremdeles kjærligheten til skaperyrket som en fyrkjele som drev Fløysand fremover som et målrettet lokomotiv.

NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

25

TEMA | FOTO & VIDEO

Varde Solutions startet som en guttedrøm for mange år siden, men har blitt en stor aktør med internasjonale kunder, blant annet BBC.

Kanskje var det i kjærlighetståken at det ble gjort en avtale med Ralf Merkle fra giganten Movie Tech.

En enorm filmkran som var «helt nødvendig» for realisering av delmål.

Den kostet 380 000 kroner…

Lekenheten var tilbake, og ventetiden på pakken var som å oppleve å sitte fast ukesvis på 23. desember når man ventet på julaften. For Fløysand ble det så ille at han stoppet tilfeldige Tollpost-biler for å forhøre seg om ikke de hadde glemt noe på ruten sin.

Da trekassen endelig kom og kunne brytes opp, gråt han. Kranen, som for øvrig hadde liten dekning på behov-kontoen, var ikke bare kommetmen den var i sort. Mye tøffere, mye sjeldnere- og ikke minst helt i tråd med egne logofarger. Nå var det dem og et stort Oslo-firma med samme kran.

Varde Media hadde selvsagt jobbet med å knytte til seg kunder parallelt med å bestille leketøy som hadde syltynt behovsalibi. Og det er selve nøkkelen. Knallhard, utrettelig jobbing. Heldigvis ble kombinasjonen en suksessoppskrift. Den sørget for oppdrag for TV2 og NRK, samt spillefilmer som Varg Veum. Store navn, fantastiske muligheter- men likevel ble det mer muligheter til å gjøre det Varde Media ville vise at de kunne, enn det ble penger i kassen. Sliten av å leve på kavring og lettmelk, dukket

26

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015

det som beskrives som en engel i forkledning opp for Varde… Øystein tenner gløden igjen I det virkeligheten synker inn for alvor, banker det på kontordøren.

Utenfor står en høyreist kar med luen i ene hånden, og en kreasjon med propeller i andre. Det er Øystein Skorpen. Skorpen har et forretningsforslag. Farkosten med propeller, kaller han for et multikopter- og det har han bygget selv. Han har 20 års erfaring fra modellflyving- og bygging, samt som seilflypilot og har dermed kompetanse på områder som omfatter «engineering», metrologi og aerodynamikk. Han mener bestemt det er fremtiden. Fløysand skjønner lite, men ser at det hjemmelagde multikopteret har intrikate mekanismer og en perfekt symmetri- og tar Øystein med bort til et speilreflekskamera på 2,5 kilo:- Klarer det å løfte dette?

Guttene blir enige om å bruke 5 000 kroner på materialer, hvorpå Skorpen raider Europris for flaggstenger til altan for å bruke aluminiumrørene, og setter seg til å bygge et komplekst flyvende verktøy. En måned etter står han igjen på døren. Nå med en langt større maskin, med hjemmelaget børsteløs gimbal. Skorpens jobbsøknad består i å få det 2,5-kilo tunge kamera opp i luften. Stabilt og trygt…

Siden den dagen har Skorpen vært en nøkkelspiller i Varde, og Fløysand fant tilbake til gleden han opplevde i tenårene. I stedet for å være begrenset til en diger kran å frakte rundt på, som muliggjorde et spenn på 12 meter, kunne de nå filme en kilometer til værs. Drone er uten tvil fremtiden, og Varde Aerial er født!

Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet!

Rett opp og ned, akkurat som en sprettball rapper Lars Vaular- og slik ble det med Varde Aerial og drone-eventyret. Ingen opptur uten «nedtur». Det vil si- operasjonsmanualen for RPAS. Regelverket for droneflyvning, signert luftfartstilsynet. Et kompendium så stort at om det hadde vært flytende, ville man druknet uten mentale baderinger. Et halvt år tok det med intensiv kursing og utarbeiding av manual og søknad, før Varde Aerial ble godkjent som lisensiert operatør for kommersiell bruk av drone. Allerede fra dag 1, skjønte Fløysand faremomentene ved droneflyvingen. I dag veier den største dronen til Varde Aerial 13 kilo. Derfor opererer de ut i fra at dette faktisk er potensielt livsfarlig.

Kan man noe om fysikk, blir regnestykket enkelt om man skulle få 13 kilo i planeten fra 50 meters høyde.

Da blir man kanskje ikke med så

For å fly tunge filmkameraer trengs store droner. Den største dronen til Varde Aerial veier så mye som 13 kilo!

mange rundene til. Og kanskje er det litt fordi Varde Aerial har respekt- ikke bare for faremomentene, men for yrket at de blir ansett som særdeles seriøse, og dører åpner seg for dem.

Nær katastrofe på Svalbard En tidligere arbeidskollega (John Kaare Hoversholm) ringer en dag og etterlyser dronetjenester. BBC skal filme på Svalbard, og trenger folk med kompetanse- BBC nøyer seg ikke med gjennomsnittlig materiale.

Hoversholm tipser BBC om Varde Aerial, og en enorm mulighet står på trappene. Fløysand & Co stusser ikke. Alt- og da menes alt, utstyr blir kvalitetsjekket, og når alt er ett hundre prosent, lastes det om bord på fly.

16 000 kroner kostet det for øvrig å frakte bare batteriene, på grunn av sikkerhetsmessige årsaker.

BBC skal gjøre en dokumentar, hvor noe av innholdet skal omhandle Svalbards globale frøhvelv. Frøhvelvet er der for å bidra til å sikre det eksisterende plantelivet mot globale katastrofer som for eksempel atomulykker, plantesykdommer og andre større trusler som kan utrydde plantene, og her skal opptil fire millioner ulike frø lagres nede i permafrosten.

Ved september 2009 hadde 219 land lagret over 423 899 frøtyper i lageret.

Dette var uten tvil Varde Aerial

sin største sjanse til å sette seg selv på kartet for alvor, så det er klart at når de har pakket ut alt utstyret og rigget klart til første testflyving, virker ikke noe som helst. Utstyret var nytt og relativt uprøvd, så etter 27 strake timer med problemløsing og semi-nervesammenbrudd, begynner ting å fungere. Etter to timer på puten, er BBC klare for opptak. Dronen går i luften, men gimbalen fusker…

Varde gjør et forsøk likevel, og klarer å gjennomføre første opptak uten et eneste feilslag. I det regissøren Nat Sharman sier kutt, og snur ryggen til- fusker gimbalen igjen. Et nytt opptak, og det samme gjentar seg.

Innimellom slagene, filmer Varde Aerial litt for egen del- og viser det til gutta fra BBC bare for moro. De spør om å få en kopi av opptakene.

Vel hjemme var det fullt fokus på å finne ut hva som skjedde på Svalbard.

Problemet var GPS-signaler, magnetfelt og voldsomme radiosignaler som viste seg å være av en art man helst ikke får snakke om. Varde-karene var godt fornøyd, og håpte at TV-gigantene delte følelsen. Et spørsmål de skulle få svar på fortere enn forventet.

Uante muligheter Ikke lenge etter hjemkomst, ringer det en representant fra BBC 1-staben. Det skal vise seg at konsernet vil bruke

deler av opptaket Varde gjorde i egen regi i dokumentaren, og samtidig ville de høre om de var ledig for et nytt oppdrag i Nord-Norge for en ny dokumentar i serien Forces Of Nature. En reise som ble gjennomført uten problemer, og som gjorde at BBC nå ville knytte nordmennene opp mot seg. Varde Aerial ligger derfor nå i BBC sin internasjonale database som «go to guys» for dronetjenester.

Begrunnelsen var enkel: These guys knows what they are doing, they are serious and they know what we need.

Så her står da unge Fløysand i spissen, på toppen av fjellet han ville klatre som ambisiøs tenåring. Veien har vært lang, men med riktig innstilling og ekstrem arbeidsmoral har drømmeren nådd målet. Eller skal vi si ett mål. For som han sier selv; Den dagen man blir for komfortabel og slutter å strekke seg etter nye mål, er den dagen man blir forbigått av bransjen.

En egen avdeling er derfor opprettet- hvor fokuset skal være på innovasjon. For ifølge gutta i Varde, har vi så vidt skrapet i overflaten i henhold til hva en drone kan brukes til. Og uten å avsløre for mye, er det helt andre ting enn bare film.

NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

27

Droner i Stormen En nasjonal konferanse om ubemannet flyging – for næringslivet, offentlige etater og institusjoner, organisasjoner, IT, sikkerhet og beredskap samt dronebransjen.

Hensikten med konferansen er å belyse muligheter, begrensninger, regelverk og utfordringer knyttet til en raskt, voksende dronenæring – et møtepunkt for potensielle brukere av dronetjenester og næringen selv.

Kunnskap er lettere enn luft...

Vurderer du å bli profesjonell RPAS-pilot (dronepilot) ?

Den norske Droneskole AS tilbyr komplette kursopplegg, både teoretiske og praktiske. De teoretiske fagene leveres gjennom en moderne nettbasert opplæringsportal, tilpasset PC, nettbrett og mobil. I tillegg har vi enten personlige samlinger eller arrangerer webinarer, via Skype. Vi benytter også Skype for personlig oppfølging av våre kursdeltakere. Derfor er vi bare en skjermlengde unna deg, om du skulle trenge hjelp….

Våre praktiske kurs (pilotopplæring) foregår som et supplement til de teoretiske kursene eller ute på våre operative flyplasser.

Bodø Stormen konserthus 20. januar 2016 kl 9-17 bror.myrvang@bodo.kommune.no tlf: 481 74 683

Vi opererer både fly (fixed-wing), single– og multirotor fartøyer. Våre instruktører har bred operasjonell erfaring i nytteorientert flyging. For den praktiske delen av opplæringen vil AIRwatch AS være operatøransvarlig, enten med egne ressurser eller innleide fagspesialister. Vårt mål er at våre kursdeltakere skal få tilgang til landets beste kapasiteter innenfor deres områder.

Kursplan for 2016/2017:

 Veileder for utvikling av operatørens RPAS operasjonsmanual  Praktiske flygerkurs for nybegynnere og viderekommende (både fly, single– og multirotor)  Lover og regler knyttet til ubemannet luftfart og droner  Operasjonelle prosedyrer  Systemforståelse, radioteknikk, fjernkontroll, drift og vedlikehold  Aerodynamikk og meteorologi  Flytelefonikurs  Avansert ubemannet luftfart (Long endurance, Beyond Visual Line of Sight, m.m.)

Ny RPAS-forskrift fra 1. jan 2016 !

Når den nye RPAS-forskriften trer i kraft, vil behovet for kurs og opplæring av piloter og operatører øke. Den norske Droneskole arbeider nå med nye kurs som blir tilpasset det nye regelverket.

Ta kontakt på +64 868686, send oss en e-post på post@droneskole.no eller følg med på http://droneskole.no

AIRwatch AS - et ledende, uavhengig kompetansesenter innen ubemannet luftfart.

Vår misjon er å bidra til å skape de dyktigste og mest profesjonelle operatørene og pilotene innen ubemannet luftfart (RPAS) i Norge, gjennom å være operatørens kompetansepartner.

Veien frem til å bli en profesjonell operatør går gjennom en adekvat operasjonsmanual (OM) med troverdige risikoanalyser, praktisk flygeropplæring som er realistisk i forhold til de oppdragstypene som skal utføres, sikre kontinuerlig luftdyktighet gjennom et forsvarlig drift og vedlikeholdsprogram, samt å skape kultur for hvordan RPAS-operasjoner kan fungere i luftrommet med høy sikkerhet, sammen med andre ordinære luftfartsaktører.

Vi leverer:  OM bistand  Konsulenttjenester  Risikoanalyser  Teknisk dokumentasjon  Havarianalyse

Finn oss på http://airwatch.no eller ta kontakt på +47 90157393 / +47 64868686, e-post: post@airwatch.no NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

29

FORSKNING OG UTVIKLING Har du en god idé? Teknova kan hjelpe deg med å realisere den.

Speed-date ifb UNC-2015 kan avtales ved å sende e-post til eol@teknova.no

MARKEDSFØRING AV EIENDOM?

Espen Oland (t.v.) og Rune Schlanbusch, seniorforskere hos Teknova, vil utvikle en ny form for intelligens i fartøy. De sier gode ideer kjennetegnes ved at de kan løse et kjent problem på en rimeligere og enklere måte. Foto: Privat

SLIK FÅR DU CASH TIL DRONEIDEEN DIN Har du en god idé for bruk av droner? Her er en guide til hvordan du utvikler ideen og skaffer pengene.

Tekst: HEIDI DITLEFSEN

M

ange av de som jobber med droner har ideer som fortjener å bli realisert.

Utfordringen er ofte å skaffe nok penger og støtte til å utvikle ideen til noe som kan bli god butikk.

– En god idé kjennetegnes ved at den kan brukes til å løse et kjent problem på en rimeligere og enklere måte.

Ta en tjeneste noen leverer og gjør den bedre for sluttbrukeren. Da er sjansen størst for suksess, sier Rune Schlanbusch.

Seniorforskeren ved forskningsinstituttet Teknova har doktorgrad i autonome styresystemer på ubemannede fartøy og jobber nå med forskning på droner. Målet er å utvikle en ny form for intelligens i fartøy.

– Mange oppgaver i ulike industrier kan løses rimeligere ved å bruke droner. Eksempelvis å inspisere vindmøller for sprekker, forklarer Schlanbusch.

DEL IDEEN MED ANDRE Han sier de fleste nye dronebidragene i dag er på tjenestesiden. Med andre ord er det der det er mest å hente hvis du har en god idé. Og har du en god idé må du ikke være redd for å dele

30

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015

den med andre.

– Min erfaring er at ideen i seg selv ikke er så mye verdt. Sjansen for at andre har tenkt det samme, er stor.

Ofte er menneskene bak ideen vel så viktig som selve ideen. Du trenger mye pågangsmot for å gjennomføre løpet, påpeker han.

- Våg å snakke med andre, få innspill og spill ball. Se etter ulike utfordringer og problemer som må adresseres og løses, oppfordrer Schlanbusch.

DANNE EN VERDIKJEDE Hvem sitter så med pengene? Seniorforskeren sier en god start er å etablere et firma. For å få støtte og sikre rettigheter, er du nødt til å ha det.

Så kan du enten få investorer med på laget eller søke offentlig støtte (se faktaboks). Et annet alternativ er å gå sammen med andre aktører og danne en verdikjede. Schlanbusch kommer med følgende eksempel: - En droneprodusent lager dronen. Du eier og utvikler en tjeneste.

Og en sluttbruker kjøper tjenesten.

Motivasjonen til sluttbrukeren kan være at han får redusert utgiftene sine vesentlig hvis ideen din blir realisert, sier Schlanbusch.

FAKTA: Finansieringsmuligheter • Innovasjon Norge har forsknings- og innovasjonsmidler. Mange større støtteordninger • Norges forskningsråd. Store og tyngre nasjonale forskningsprogrammer, eksempelvis innen olje/gass, offshore, havbruk.

• Horisont 2020. EU-programmet er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt på sju år.

• Regionale bedriftsprosjekter, fond eller fylkeskommunene. Beløpene de bidrar med varierer mellom hundre tusen og fem millioner kroner.

Innovasjon Norge www.innovasjonnorge.no/ Regionale forskningsfond www.regionaleforskningsfond.no VRI www.forskningsradet.no/vri

Inviso er reklamebyrået for eiendomsbransjen og har innholdsprodusenter over hele landet.

Spesialist på REKLAMEFILMER, FOTO og OMRÅDEPRESENTASJONER for eiendomsbransjen I løpet av 2015 sertifiserer vi 50 droneoperatører som i tillegg til drone kan lage tradisjonelle videoer og er eksperter på interiørfoto. For en helhetlig presentasjon av eiendom over hele landet - ta kontakt med oss.

Forskningsrådet (BIA) www.forskningsradet.no/bia SkatteFUNN www.skattefunn.no Enterprise Europe Network (gitt at det er banebrytende, Technology Readiness Level ) www.enterpriseeuropenetwork.no/

salg@inviso.no | tlf: 02223

Spesialkompetanse på De fem vanligste bruksområdene av droner blant kriminelle er smugling, hacking, terrorisme, direkte video og mapping.

DRONETRUSSELEN Brukes droner av kriminelle til å begå forbrytelser?

Tekst: HEIDI DITLEFSEN

I

år selges det rundt fem millioner droner i verden. En del av disse kjøpes av kriminelle med onde hensikter.

– Droner kan fort gå fra å være en barneleke til å bli brukt som terrorvåpen, sier Knut Torbjørn Moe. Han jobber i Squarehead Technology som utvikler teknologi for å detektere og følge innkomne droner.

Moe har fulgt droneprosjekter over hele verden og vet hvor lett teknologien kan misbrukes. De fem vanligste bruksområdene av droner blant kriminelle er smugling, hacking, terrorisme, direkte video og mapping, det vil si å lage kart og sammenlikne utviklingen innenfor et område.

– Den Islamske Stat har allerede benyttet kommersielle droner. Selv de minste dronene har en løftekraft på en kilo.

Det gir mulighet for å bære to M67-håndgranater med en dødelig radius på fem meter, opplyser Moe. SMUGLER NARKOTIKA Når det gjelder smugling er det, ifølge Moe, i dag mulig å fly en drone fra Danmark til Sørlandet lastet med narkotika.

– Å bygge en drone som tar 15-20 kilo til sammen er ikke vanskelig. Vi har flere eksempler på droner som har styrtet i Tijuana i Mexico lastet med kokain. Å bruke droner tar vekk risikoen med smugling, sier han.

Kunnskapen om hvilken trussel droner kan utgjøre er ifølge Moe lav blant sikkerhetsanalytikere generelt og nor-

32

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015

ske bedrifter spesielt.

- Det er bekymringsverdig at vi i Norge er veldig bakpå og naive i forhold til nye sikkerhetstrusler. Vi har ikke forstått dronetrusselen, sier Moe.

• Kartlegging • Inspeksjon • Foto/film

Han gir følgende eksempel fra olje- og gass-sektoren: – De hyller droner fordi de gjør inspeksjon av utstyr og anlegg enklere, men glemmer at oljeraffinerier er helt åpne for dronetrafikk. Når man i tillegg vet at man kan sette fyr på objekter ved hjelp av en enkelt drone, er det et tankekors, sier Moe. ATTENTATFORSØK Han skisserer tre virkemidler for å beskytte seg mot dronetrusler: Sikkerhetsprosedyrer, deteksjonsmetoder og kontratiltak. Av disse mener han de to første er mest hensiktsmessige for en sikkerhetsansvarlig å følge opp primært.

Kontratiltak er mer komplekst juridisk, og derfor mer vanskelig tilgjengelig.

Moe er sikker på at vi de neste årene vil oppleve både koordinerte bombeangrep med droner, attentatforsøk og dronesmugling av mennesker ut av fengsler eller på tvers av landegrenser.

– Å tro noe annet er i beste fall naivt, sier Moe.

Ålesund - Narvik - Oslo Bergen - Stavanger - Molde www.moreuas.no tlf 484 00480 post@moreuas.no

DU RISIKERER ERSTATNINGSANSVAR Mange droneoperatører vet lite om forsikring og hvilket ansvar de har ved uhell. Det kan fort bli dyrt.

Mona Hansen i WR Berkley Insurance sier det kan blir dyrt å fly drone uten forsikring hvis noe skjer. Foto: WR Berkley

Tekst: HEIDI DITLEFSEN

– Folk flest vet lite om ansvaret de har. Droneoperatørene kommer ofte fra helt andre bransjer; de er journalister, ingeniører eller eiendomsmeglere og har ingen erfaring med flyging, sier Mona Hansen i WR Berkley Insurance.

Selskapet er spesialisert innen forsikring av fly og helikopter og får mange henvendelser fra nybakte droneeiere. Ifølge Hansen er mange uvitende når de tar kontakt.

– De må ha forsikring for å få operatørlisensen godkjent og ringer derfor oss. Min påstand er at forsikring er et nødvendig onde for mange, sier Hansen.

AMATØR ELLER PROFESJONELL? I motsetning til når du kjøper bil, er det ingen som sjekker om forsikringen er betalt eller fornyet. Dermed er det en del som aldri kommer lenger enn til å bestille den.

– Det valget kan koste dem dyrt hvis noe skulle skje mens de er ute og flyr, påpeker Hansen.

For å fly droner i jobbsammenheng trenger du en godkjent operatørlisens og dermed ansvarsforsikring. Hvis du kun flyr som hobby eller rekreasjon, er forsikring ikke nødvendig. Da er du ofte forsikret gjennom egen hjem/

villaforsikring.

Hansen sier det er viktig å bestemme seg for om man skal være amatør eller ikke.

larer Hansen.

Hun kjenner ikke til så mange ulykker knyttet til dronebruk i Norge og utlandet.

BRYTER LOVEN – Hvis droneoperatøren på noen måte har tenkt å tjene penger på virksomheten, bør vedkommende definere seg innenfor den kommersielle verdenen, og sette seg inn i regelverket og få en godkjenning, sier Hansen.

– Jeg tror jeg er den siste som får høre om dem. Når det er sagt har jeg tro på at de som driver kommersielt med droner er seriøse. Jeg har på ingen måte lyst til å undervurdere risikoen droner innebærer, men de fleste operasjoner foregår i ikke-bebygde strøk. Jeg vil si risikoen ved å sykle på veien eller kjøre bil, er høyere enn å bli truffet av en drone, sier Hansen.

En person som flyr i jobbsammenheng, uten forsikring, og forvolder skade på personer eller materiell, kan bli sittende med erstatningsansvaret.

– Du har da brutt loven på alle måter. Har du derimot forsikring, har du fulgt regelverket. Selskapets jurister tar saken for deg og du kan lene deg tilbake og tenke at du har gjort det som er nødvendig, sier Hansen.

MODERAT RISIKO – Hva skjer hvis pappa lar sønnen leke med dronen sin og noe skjer?

– Hvis den ikke er forsikret og kun tiltenkt forlystelse, hefter pappaen for sin sønn og kommer i ansvar i forhold til Skadeerstatningsloven. Et ansvar som mest sannsynlig dekkes av farens hjem/villaforsikring, fork-

Lovpålagt ansvarsforsikring: • Alle typer kommersiell og nytteflyging med ubemannet luftfartøy krever operativ tillatelse.

• For å få operatørtillatelse må operatøren ha forsikring.

• Forsikringen er lovpålagt, objektiv og har et minimumskrav på om lag 7,5 millioner kroner.

• Forsikringen koster fra tusen kroner og oppover.

NÅ KAN DU FÅ KASKOFORSIKRING PÅ DRONEN DIN I samarbeid med UAS Norway har WR Berkley Insurance et nytt tilbud til droneoperatører. Du kan nå tegne kaskoforsikring på utstyret ditt i tillegg til ordinær ansvarsforsikring.

34

Forsikringen gjelder for verdier mellom 25 000 og 75 000 kroner. Det innebærer farkost pluss payload, for eksempel kamera eller måleutstyr.

For priser, informasjon og bestilling, gå inn på www.uasnorway.no

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015

Droner

Raskt, Effektivt og HMS vennlig!

I Nettpartner har vi spesialisert oss på kommersiell flyging med droner og kan bistå med befaring, inspeksjon, innmåling og dokumentasjon.

Nettpartner er Norges største entreprenør innen elektrisk infrastruktur. Vi bygger, drifter og vedlikeholder infrastruktur for kraftforsyning, bredbånd og jernbane. I Nettpartner er vi ca. 560 medarbeidere og har en samlet årlig omsetning på over 1 mrd. www.nettpartner.no

NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET |

35

36

| DRONEMAGASINET | NO.1 | NOVEMBER 2015