nesbru sykehjem by Anders Frederiksen

NESBRU SYKEHJEM TILBUD|oktober|2012

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 1

60 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

Oppgaveforståelse

Oppgaveforståelsen starter med en innledning som presenterer hvordan vi overordnet tenker å løse oppdraget organisatorisk og kompetansemessig. For å kunne utarbeide en mulig skisse av en bogruppe avdeling, analysers oppgaven gjennom tre nivåer, som illustrerer 3 forskjellige nivåer.

- Nivå 1: Tomtens potensialer og utfordringer analyseres - Nivå 2: Sykehjemmets program analyseres og oversettes til diagrammer - Nivå 3: Prinsipper for utforming av: fellesarealer, boenheter og utearealer. Essensen fra hver av disse 3 nivåer flettes sammen til en mulig planløsning. Denne tidlige plan løsning suppleres med referanse bilder for å visualisere hvilke kvaliteter vi mener Nesbru sykehjem bør innholde. Det beskrives også hvordan miljø, energi og elektronikk tenkes inn i bygget, og hvordan vi tenker å administrere selve prosessen. Til sist prensensters en visjon for hvordan Nesbru sykehjem kan blir et sykehjem der hever seg over mengden. narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 61

Indledning NSWAP og Norconsult har over flere år samarbeidet om komplekse planleggingsoppgaver av ulik størrelse. For øyeblikket samarbeider vi om byggingen av nytt akuttmottak ved Ullevål Sykehus, Oslo Lufthavn Gardermoen og Bergen lufthavn Flesland. Som dokumentert i de vedlagte CV har vi valgt å bemanne dette oppdraget med kompetente arkitekter og ingeniører som har erfaring fra, og forståelse for et tverrfaglig samarbeid. Vi legger i alle våre prosjekter vekt på en god kommunikasjon med byggherre og de arbeids- eller brukergrupper byggherren oppnevner. I samarbeid og kommunikasjons med brukergruppene legger vi alltid vekt på å være gode og tydelige representanter for prosjektledelsen og de mål og rammer som er satt for prosjektet. Kommunikasjon om planløsninger og utforming av bygg er utfordrende, da evnen til og erfaringen med å lese plantegninger er individuell. Vi vil derfor i stor grad benyttete modeller og 3d illustrasjoner i kommunikasjon med byggherre og brukere. Vi benytter 3D baserte tegningsverktøy og kan når som helst hente ut illustrasjoner eller fysiske modeller med bruk av vår3D printer som produserer fysiske modeller.

62 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

Hvordan vil vi planlegge oppdraget Oppdraget vil starte med utarbeidelse av skisseprosjekt. I skisseprosjektfasen velges konseptuelle løsninger som danner grunnlag for senere faser. Vi vil foreslå at arbeidet starter med en workshop hvor vi sammen med byggherrens prosjektledelse og eventuelle bruker/ arbeidsgrupper gjennomgår foreliggende programgrunnlag, vår forståelse av programmet og sammen utpeke de viktigste målsetningene for prosjektet og prosessen. I samme workshop vil vi gjennomgå vår oppgaveforståelse relatert til denne spesielle oppgaven. (Se etterfølgende redegjørelse). Målet med dette er å få en felles forståelse av programgrunnlag, tomtens muligheter og oppgavens spesielle utfordringer. Basert på konklusjonene fra workshopen, gjennomføres mulighetsstudier hvor vi utarbeider ulike utbyggingsmodeller som fremlegges for byggherrens prosjektledelse og eventuelle bruker/ arbeidsgrupper. Basert på mulighetsstudiene velges det konsept som danner grunnlag for videre bearbeiding. Vi har positive erfaringer fra å utvikle gode konseptuelle løsninger gjennom gjennomføring av slike mulighetsstudier i tett dialog med byggherre. Denne metodikken vil vi følge i både skisse-/ forprosjektfasen og i etterfølgende faser i mulighetsstudiene. Mulighetsstudiene kan dreie seg om alt fra plassering av bygg til utforming av rom/ plassering av dører.

koordinere av de forskjellige deloppdragene Tilbudet omfatter i alt 15 faggrupper som skal ledes og koordineres av prosjekteringslederen. Fagene har ulikt omfang og fordelingen av arbeidet mellom fagene varierer i prosjektets ulike faser. Det vil derfor for hver fase utarbeides en fremdrifts- og leveranseplan hvor alle dokumenter som skal utarbeides plasseres i tid og hvor gjensidig avhengighet fremgår. Denne planen vil sammen med referatene fra prosjekteringsmøtene, være prosjekteringsledelsens viktigste styringsredskap og danne grunnlag for rapportering av fremdrift og igangsetting av eventuelle korrigerende tiltak.

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 63

Miljøriktig prosjektering Vår arbeidsmetodikk for miljøriktig prosjektering er utviklet ut fra en bevissthet om at miljøriktig prosjektering er mer enn å tegne bygg med økt isolasjon og reduserte vindusflater. Et miljøprogram vil definere mål gjennom prosessen, både med hensyn på energibruk, materialbruk, innemiljø, dagslys, isolasjonsstandard, ventilasjonsprinsipper, CO2-utslipp, arealeffektivitet mm. Optimalisert samspill mellom arkitektur og teknikk gir bærekraftige løsninger. Flerfaglig oppfølging og kontroll i byggefasen bidrar til å sikre robuste løsninger med høy bygningsmessig kvalitet. Dette krever en integrert designprosess, der alle fagdisipliner deltar intensivt for å frambringe optimale løsninger for hvert tema som studeres. Eksempelvis vil kravet til ventilasjon påvirkes av volumoppbygging og materialvalg, samtidig som innemiljø og komfort påvirkes av fasadeløsninger, solavskjerming og graden av installert belysning og styring. Bygningens orientering, bevisst bruk av dagslys, gode detaljer med fokus på tetthet, bevisst bruk av termisk tunge materialer og solkontroll for å redusere kjølebehov er arkitektoniske faktorer som reduserer energibehovet. Samtidig vil robuste detaljer i bygget gi høy grad av fleksibilitet, med muligheter for senere funksjonelle tilpasninger til nye krav uten store ombygginger. Kombinert med effektive tekniske systemer med høy grad av varmegjenvinning vil bygningen kunne gis lang levetid med lave driftskostnader og lavt energibehov. Energisparende tiltak må også ses i sammenheng med funksjonelle krav til bygningen, eksempelvis kan avanserte lysstyringsanlegg komme i konflikt med kravet om å skape trygge (kjente) og kontrollerbare omgivelser for demente pasienter.

Ledelse av prosjekteringsteamet Prosjekteringsledelsen deles i en administrativ og en faglig del. Den administrative prosjekteringsledelsen ivaretar all oppfølging i forhold til timeforbruk, rapportering og avtalte leveranser. Den faglige prosjekteringsledelsen ivaretar og sikrer kvaliteten på den prosjekteringen som til en hver til foregår. Den faglige prosjekteringsledelsen har ansvar for at teknisk koordinering gjennomføres på en god måte og at byggherrens målsetninger for prosjektet i forhold til kvalitet, tid og kostnad oppnås. Prosjekteringsledelsen rapporterer jevnlig til byggherre/ prosjektledelse og sørger for korrigerende Hvordan fordeles timeressursene i prosjektfasene Timeforbruket er i de ulike prosjektfasene fordelt som følger: Skisseprosjekt 6,6 % Forprosjekt 18,2 % Detaljprosjekt 47 % Anbud og kontrahering 6,4 % Byggefase 19,4 % FDV 2,7 % Fordelingen mellom de ulike fasene vil ha variasjoner mellom fagene, og oversikten viser et gjennomsnitt for alle fag.

64 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 65

66 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

Tomte analyse

For å forstå oppgaven å designe Nesbru sykehjem best mulig er det viktig å starte med tomten og dens omgivelser. Tomteanalysen starter med å zoome helt ut og se på tomten i den store sammenheng, for deretter å bevege seg tettere inn på tomten for å finne de forskjellige utfordringer og potensialer som det skal tas høyde for i den videre designprosess. narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 67

E 18

Fekjan

E 18

Fekjan

Gartnerveien Gartnerveien

Gartnerveien

E 18

E 18 Fekjan Dalslia Fekjan

buss stop

Fekjan

Gartnerveien

Dalslia Fekjan

50 km/t vei

Fekjan

villa vei

Fekjan

sykel og gå sti

Infrastruktur omkring området Tomten ligger plassert i kilen mellom E 18 og Fekjan. Hovedatkomst med bil til tomten er fra E 18, med avkjørsel nord og sør for tomten, hvor den lettere trafikkerte Fekjan leder til tomten. Alternativt kan Dalslia også brukes som atkomst, men denne veien har mer karakter av villavei og er noe mer utilgjengelig. Rundt tomten er det stort sett lite trafikerte villa veier som vil være relativt trygge for fremtidige Nesbru sykehjems beboere å ferdes på.

Fekjan

E 18

Fekjan

motor vei

Gartnerveien

E 18

Fekjan

Dalslia E 18 Dalslia Fekjan

E 18Dalslia

E 18

Buss og myke trafikanter Hvor Fekjan og Gartnerveien møtes er det et busstopp, som gjør det enkelt å benytte offentlig transport til og fra tomten. Myke trafikanter har god adkomst til tomten langs Fekjan, hvor de har egen gang- og sykkel vei. For myke trafikanter er det tilsvarende en sekundær adkomst til tomten over gangstien som krysser E 18 sør-øst for tomten. Denne adkomsten kan være aktuell i forhold til de ansatte på sykehjemmet, samt være en mulighet for beboere å komme seg ut på en lengre gåtur østover.

68 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

Fekjan

skole tank

koisk

tandlege fysio lege

fitness rema 1000

handel

barnehage

250 m ca. 4 min.

m 100 min. 2 ca.

skole

gartneri

barnehage

gartneri

bådhavn gartneri

apotek

post

Funksjoner i området Området omkring tomten består hovedsakelig av 2 etasjes villabebyggelse. Nord for tomten er det et større areal for ulike helsebedrifter, som gjør det lett for beboere og personale å komme seg til eksempelvis tannlege. Det er også gode muligheter for daglighandel med en Rema 1000 beliggende like nord for tomten, og apotek og postkontor er også innenfor overkommelig rekkevidde mot sør. Villakvarteret omkring tomten synes å være en blanding av barnefamilier med små barn, familier med store barn, og

pensjonister, og er generelt et ganske stille og vanlig villaområde. Det er også mange skoler og barnehager i området. Omkring tomten er det flere gartneri, i tillegg til et nedlagt gartneri på selve tomten. En av de eneste rekreative aktiviteter i nærområdet synes å være båthavnen like mot sør.

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 69

g erin

par

m 325

m ehje

m 5 8 1

syk

tomt (13794 m2)

tomten Tomten er avgrenset av veier mot nord, øst og syd, mens de to nabohusene mot vest har innkjørsel mot tomtens vestlige avgrensning. Tomtens landskap har et nivåfall på ca. 7 meter østover. Dette nivåfallet gir sammen med de omkringliggende hus en åpning mod sørøst. Landskapet omkring tomten reiser seg en del sydvest og nord for tomten, noe som gir en fornemmelse av å ligge litt beskyttet. Samtidig orienterer mange av nabohusene seg inn mot tomten, hvilket kan gi noen utfordringer i forhold til generende innsyn. Selve tomten fremstår i dag som et ganske behagelig og fritt område i et ellers pakket villakvarter. Gartneriet på tomten opptar

kun en mindre del av tomtens areal, hvilket gir mulighet for naboer å benytte det grønne arealet til rekreasjon. Selv om der skal bygges et sykehjem på tomten ville det være bra om tomten fortsatt kunne gi noe tilbake til nabolaget. Områdets barn og sykehjemmet beboere kunne ha mye glede av hverandre.

70 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

<55 dB(A)

<60 dB(A) <60 dB(A)

<65 dB(A) <65 dB(A)

<70 dB(A) <70 dB(A)

<75 dB(A)

>75 dB(A)

trafikstøy En vesentlig utfordring for tomten er støyen fra E 18. Som illustrert på diagrammet overfor er lyden verst i den nordlige og vestlige delen, men lyden fra motorveien kan uten problem høres over hele tomten. E 18 og trafikken er også synlig fra tomten, uten at dette synes å irritere veldig mye. Utformingen av sykehjemmet kan med fordel ta høyde for lydproblematikken. Bebyggelsen bør i størst mulig grad utformes slik at det skapes skjermende uterom ved å plassere funksjoner som bedre kan leve med støyen mot støyutsatt side.

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 71

sol 21.3 kl. 8-16 - 21.9 kl.8-16

sol og vind I utformingen av utearealer er det viktig å ha forståelse for sol og vind på tomten. På diagrammet motsatte side ovenfor går det frem hvordan de dominerende vindretninger gjennom året kommer fra henholdsvis det nordvestlige hjørnet og fra sør. Således vil det ca. 12 % av året være vind fra sør hvor også største delen av de kraftige vinder ville komme fra denne retning. Støy og vindretning er dessverre en uheldig kombinasjon på tomten, da nettopp den nordvestlige vindretning falder sammen med E 18, hvilket kan sprede lyden fra E 18 på dag med mye vind. Vindrosen bygger på data fra nærmeste værstasjon noen kilometer nord for tomten, det må derfor tas forbehold om at vindforhold kan variere noe etter lokale landskaps forhold. Det antas likevel at hovedvindretningene også vil gjelde for sykehjemstomten.

sol Tomten ligger fint disponert for sol med landskapet fallende mot øst. Selv om tomten ligger omgitt av bakker, vurderes det at det ikke vil være nevneverdig generende skygge fra omkringliggende byggeri. Snittene herover viser hvordan solforhold og byggingshøyde spiller inn på dimensjonering av gårdsrom. Som diagrammet viser så krever det et gårdsrom på 13,7 meters brede hvis der eksempelvis ønskes direkte sollys i de rommene som vender ut til gårdsrommet fra 21. mars til 21. september i tidsrommet 8-16. Dersom bygget er i 2 etasjer vil det kreve at bredden på gårdsrommene utvides til 25 meter for å oppnå de samme lysforhold.

72 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

SV SSV

VSV

N 12%

NNV

SSV

NNØ

SØ S SSØ 0-9 km/h SØ

10%

SSV

NØ

S 6%

SSV VNV

SSØ S

SSV

ØNØ

SSØ

13-17 km/h

9-13 km/h

17-21 km/h

ØSØ

VSV

21-26 km/h

26 + km/h SV

SØ

SSV

SSØ S

N 330

300

21 juni

21 mai

21 juni

21 mai

20 april 19

20 april

70 18 20 marts V

20 marts Ø

17 8

16 9

15 14 20 februar

10 20 februar 120

240 21 januar

21 januar

21 desember

21 desember 150

210 S

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 73

Utsikten mot tomtens sørøstlige hjørne.

Det eksisterende veksthus på tomten.

Bilder fra tomten Tomten består hovedsakelig av en stor åpen gressflate som endrer karakter av de skiftende skyer og lys på himmelen over. I tomtens periferi sees et lappeteppe av forskjellige saltakstypologier, blandet med ulike typer trær.

Adkomsten fra tomtens nordøstlige hjørne av Gartnerveien.

74 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

Eksempel på bygningstypologier som omgir tomten.

Gartnerveien mot Fekjan.

Utsikt mot sørvest hvor det fornemmes hvordan de omkringliggende hus kikker inn mot sykehjems-tomten.

Bilde mot nord hvor all eksisterende bebyggelse på tomten sees. I bakkant sees trærne som skjuler E-18.

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 75

Konklusjon på tomteanalyse Tomteanalysen avsluttes med å konkretisere de parametere som skal tas med videre i utformingen av Nesbru sykehjem i diagramform. Selvsagt vil noen parametere komme til å veie tyngre end andre, og noen parametere har mer karater av å være konseptuelle ideer.

Sol Sol blir en viktig parameter i forhold til å skape gode dagslysforhold i bygget og i de gårdsrom og utearealer som kommer til å være mellom bygningene.

Vind I den videre utformingen bør det særlig tas høyde for vind fra nordvestlig og sørlig retning.

Støy Støykilden fra nordvest bør i størst mulig grad begrenses ved byggings- og eller beplantningmessige tiltak.

landskap I utformingen av sykehjemmet kan det skrånende terrenget mot øst brukes til å legge byggingsvolumer inn i bakken, og derved la bygningen trappe ned i takt med landskapet. Dette vil medvirke til at flest mulig får utsyn og gode dagslysforhold

utsikt Tomten er omkranset av bygg på de fleste sider, men mot sørøst åpner utsikten seg opp, og her er det mulighet for å se horisonten.

Innsyn fra naboer Mange av nabohusene vender mot tomten, noe som kan gi utfordringer i forhold til innsyn. Dette kan begrenses vesentlig ved strategisk plassering av beplantning og stakitt.

76 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

veksthus Med utgangspunkt i at det finnes flere drivhus i området, og også at det står et drivhus på tomten i dag, kunne det være en ide å etablere et drivhus som del av sykehjemmet. Det kunne bidra til å aktivere beboere både sommer og vinter, hvor fagfolk fra de omkringliggende profesjonelle drivhus eventuelt også kunne bidra i driften.

Ankomst Den primære adkomst til tomten for bil vil være fra Gartnerveien. Gående fra buss samt syklister fra Fekjan ville også kunne benytte denne inngangen. Dalslia mot sør kan med fordel også benyttes som adkomst for gående, og syklister der kommer fra Nesbru øst.

Kontaktflate mot naboer Deler av sykehjemstomten kunne brukes til å skape soner hvor sykehjemsbeboere og naboer til sykehjemmet kan møtes eller sees og ha glede av hverandre.

Bygningsidentitet Bygningene omkring tomten representerer nærmest en katalog over eneboliger som varierer i type og uttrykk. I stedet for å skape et stort uniformt sykehjemsbygg, kunne bygget i stedet ta opp variasjonen i de omkringliggende villaer, og ved å bryte opp skalaen på sykehjemmet ville det integreres bedre i det området det er en del av.

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 77

78 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

Program -analyse

Det tas nå et skritt tettere inn på sykehjemsfunksjonen i sin helhet. Nå fokusers det kun på programmet for sykehjemmet, og hvordan dette organiseres best mulig i forhold til programmets krav og ønsker. Deretter gjøres enkle studier av programmet lagt på tomten, for å få en fornemmelse av hva som er realistisk.

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 79

sykehjemsfunksjoner Programmet består hovedsakelig av bogrupper for aldersdemente og somatiske pasienter. På bakkeplan vil det i tillegg til bogruppene være en del støttefunksjoner for personale (se for øvrig neste avsnitt). I tillegg til bogruppene vil det være en rekke beboerrettede fellesfunksjoner, hvor det fokuseres på pleie og aktivisering av beboerne, samt oppholds- og vrimlearealer. En av fellesfunksjonene omfatter også et flerbruksrom som kan benyttes til felles møte- og undervisningslokale. For personalet vil det være en administrasjonsbase med resepsjon og kontor, og i forbindelse med administrasjonen bør det være garderobeog toalettfasiliteter for personalet.

innebefatter også 20 oppstillingsplasser for sykler som utgjør tilsammen ca. 75 m2 ProgramMET PLASSERT på tomten For å gi en fornemmelse av sykehjemmets omfang, viser situasjonsplanen på motsatte side hvor mye av tomten som fylles av programmets totale bruttoareal. Den stiplede blå linjen på planen indikerer 5 meters-grensen som det skal bygges innenfor. Det totale brutto areal inklusiv parkering fyller altså nesten hele den delen av tomten som kan bebygges.

Øvrige støttetjenester for sykehjemmet inkluderer vaskeri-/ tekstilservise og anretningskjøkken. I tillegg inneholder sykehjemmet også rom for den bygningsmessige drift/FDV. Til sammen utgjør dette 3990m2 netto areal, og med en bruttonettofaktor på 1,55 gir dette et bruttoareal på 6185 m2. I tillegg til dette programmet kommer innendørs parkering for 20 p-plasser. I følge neufert: architects data, krever et p-anlegg på 20 plasser et parkerings areal på 600 m2. Utover dette igjen vil det være 65 oppstillingsplasser utendørs som vil kreve ca. 1650 m2. Tilsammen altså et parkeringsareal på 2325 m2 inklusiv plass for minibuss, og 2 snøfrie parkeringsplasser for bevegelseshemmede ved hovedinngangen. Parkeringsarealet

80 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

10 15

ing r e k

m 5 2 3

par

ing ker

m 5 2 3

par

m ehje

m 185

syk

jem

eh syk

5 618

5 20

bebyggelses grense

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 81

nærhetsdiagram Nærhetsdiagrammet illustrerer hvilke funksjoner som trenger å ligge sentralt og hvilke som kan ligge litt mer perifert. Diagrammet er inndelt i 3 soner som indikerer hvor sentralt den aktuelle funksjon bør ligge. Sone 1 I henhold til programmet for Nesbru sykehjem bør de beboerrettede fellesfunksjonene, inkludert storstue, kafeteria og servicetorg være tilgengelig for alle beboerne. Likevel kan det være et poeng å unngå mye interaksjon mellom de somatiske og aldersdemente beboere. For at flest mulige bogrupper skal ha lik adgang til storstue, kafeteria og servicetorg plasseres disse funksjoner sentralt i sykehjemmet. I umiddelbar nærhet til disse funksjoner legges anretningskjøkkenet som skal serve kafeteria. Kjøkkenet skal også stå for oppbevaring og distribusjon av mat fra ekstern leverandør ut til de enkelte bogrupper. I forbindelse med storstuen kunne det være lurt å plassere flerbruksrommet, slik at de to rommene er forbundet med folde- eller skyvedør og fleksibelt kan inndeles i to mindre eller ett stort rom. Sone 2 I sone 2 finner vi alle de funksjoner som skal ligge i tett avstand til storstuen, kafeteria og servicetorget. Det dreier seg særlig om

bogruppene, som inndeles i 4 grupper for somatiske og 4 grupper for aldersdemente beboere. I tillegg kommer en bogruppe for alderspsykiatri, som kan flyttes ut i sone 3, men bør likevel ha god kontakt inn til sone 1. Alle bogrupper skal være fleksible i forhold til at fordelingen av somatiske og aldersdemente beboere kan svinge noe over tid, og at behovene også vil komme til å variere. Av de fire somatisk bogruppene skal minst én kunne deles opp i 2 enheter. Det samme gjelder for de aldersdemente bogruppene, hvor minst 2 bogrupper skal kunne deles opp med henblikk på fleksibelt å kunne innrette mindre enheter for beboere med spesielle behov. I sone 2 er også administrasjonsbasen plassert, hvor det er spesielt viktig med kontakt fra administrasjonsresepsjonen til vestibylen som er knyttet på storstue, kafeteria og servicetorget, dermed er resepsjonen det første de besøkene møter. Som en siste funksjon er utendørs parkering også lokalisert i sone 2. Her tenkes særlig avstigningsplass og parkering for bevegelseshemmede som krever nær kontakt til hovedinngangen. Sone 3 I sone 3 finner vi som sagt alderspsykiatri, og de funksjoner som server de primære funksjoner i sykehjemmet, det være seg fellesgarderobe, vaskeri, FDV, parkering innom- og utomhus.

82 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

parkering utenomshus /innomhus

felles gard.

vaskeri

parkering og adkomst

adm. base

FDV

storstue/ kafeteria/ servicetorg

bogruppe alders demente

kjĂ¸kken

bogruppe somatik

flerbruks -rom bogruppe somatik bogruppe alders demente

bogruppe alders demente bogruppe somatik

bogruppe somatik

bogruppe alders psykiatri

sone 1

sone 2

sone 3

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 83

funksjonsdiagram Funksjonsdiagrammet er en videreutvikling av nærhetsdiagrammet med de samme nærhetsprinsipper, men hvor det i tillegg er angitt funksjonenes størrelser i forhold til hverandre, og det er angitt innganger og nivåer samt forbindelsene mellom disse nivåer. Funksjonsdiagrammet forsøker dermed så vidt mulig å være en direkte oversettelse av de krav og ønsker som er angitt i programmet. Gjennomgang av funksjonsdiagrammet Fra hovedinngangen på bakkeplan er det adgang til sykehjemmets hjerte; storstue, kafeteria og servicetorg. Dette rom er adkomstrom og det sentrale rom som forbinder ut til de øvrige rom og nivåer. I forhold til at rommet skal åpne seg mot alle beboere, også dem på 2 etasje, er det viktig med sentral og synlig trapp og heis. Videre ville det være en fordel om rommet var dobbelt høyt for å sikre beboerne på 2 etasje visuell kontakt til de aktiviteter som foregår på bakkeplan. Heis og trapp i det sentrale rommet kan med fordel forbinde alle tre plan i en samlet kjerne for å effektivisere den vertikale transport, også ned til parkeringskjeller. Tilbake ved hovedinngangen ligger administrasjonsbasen med resepsjon ut til vestibylen. På den andre side av vestibylen plasseres flerbruksrommet i nær kontakt til kafeteria og kjøkken. Kjøkken og flerbruksrom har hver deres egen inngang for henholdsvis matleveranser og ambulanse/bårebil. I kontakt til det sentral storstue, kafeteria og servicetorg ligger de 4 bogruppene for aldersdemente og en bogruppe for alderspsykiatri. Over de 4 bogrupper for aldersdemente ligger de 4 bogrupper for somatikk. På kjellernivå finnes de funksjoner der lå i sone 3 på nærhetsdiagrammet. Mellom fellesgarderoben og administrasjonsbasen er det også etablert en intern vertikal forbindelse for personalet.

84 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

bofunksjoner somatikk bofunksjoner aldersdemente beboerrettede fellesfunksjoner andre støtte-/fellestjenester administrasjonsbase bygningsmessig drift/FDV parkering

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 85

m 312

m 0 2 5

86 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere 20 5

konklusion på programanalyse Funksjonsdiagrammet viser hvordan programmet kan organiseres, uten å forholde seg direkte til tomten og dens kvaliteter og utfordringer. For å teste om det er realistisk å plassere funksjonsdiagrammets fotavtrykk på tomten legges det diagrammatisk ut på tomten som en samlet enhet. Funksjonsdiagrammet fotavtrykk er på 2137 m2. Med en brutto/ nettofaktor på 1.55 gir det et brutto areal på 3312 m2 på bakkeplan. Dette gir et fotavtrykk som fyller ca. 1/3 del av det området som totalt kan bebygges. Umiddelbart synes dette å gi gode mulighet for å skape luft mellom sykehjemmets bygg, og å få til finne uterom og utearealer. Planen nederst på motsatte side viser hva det betyr om alle bogruppene legges på bakkeplan. Dette vil selvsagt gi alle beboerne bedre mulighet for å komme seg ut i hagen. Men som det går frem av situasjonsplanen så genererer dette et fotavtrykk på 5620 m2, hvilket vil etterlate for lite plass til utearealer. Det konkluderes derfor med funksjonsdiagrammet på s. 69 er et enkelt svar på Nesbrus sykehjems krav, som i tillegg viser seg å være en realistisk modell for et sykehjem i to plan på tomten, som vil gi gode hager og utearealer.

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 87

88 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

funksjons analyse av bogrupper

Til slutt zoomes det inn p책 en enkelt bogruppe, og de prinsipper som er vesentlig i forhold til 책 designe fellesrom, boenheter, og hager og utearealer der omgir disse. Til slutt diskuteres forskjellige bogruppetypologier opp mot hverandre, for 책 finne de varianter som skal detaljeres ytterligere. Dette avsnittet tar utgangspunkt i de krav og spesifikasjoner som er opplyst i programmet, men supplerer ogs책 med informasjon fra husbankens hefte Rom for trygghet og omsorg, og SINTEFs Bogrupper for personer med demens. narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 89

bogruppe program Diagrammet på motsatte side viser hvordan somatikk bogruppenes innhold med utgangspunkt i programmet for Nesbru sykehjem kan deles inn i 3 avdelinger: - selve bogruppen - den funksjonalitet en bogruppe deler med 1 anden avdeling - den funksjonalitet en bogruppe deler med 3-4 andre avdelinger Bogruppene er svært like de for aldersdemente, men enkelte rom og fellesfunksjoner er erstattet av andre. Denne måten å la bogruppene dele fellesfunksjoner for personale og driftrom har noen grunnleggende konsekvenser for hvordan bogruppene settes sammen på, uten å gi unødige omveier for personale. Diagrammet til høyre viser et alternativ for den ønskede disponeringen av fellesrom. Her er alle bogrupper lagt omkring en ryggrad med funksjoner som deles av de 4 fire bogrupper, og hvor det i enden av hver bogruppe er kontakt til de funksjoner der deles mellom to bogrupper.

90 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

8 stk.oppholds-/soverom 8 stk.oppholds-/soverom 8 stk.oppholds-/soverom + bad/wc + bad/wc + bad/wc

8 stk.oppholds-/soverom + bad/wc

30 m2

15 m2

30 m2

5 m2

30 m2

felles for 2 bogrupper

7 m2

i hver gruppe bogruppe

felles for 2 bogrupper i hver gruppe bogruppe

i hver gruppe bogruppe

wc wc wc lager for 3rent lager lager for rent 3 m2 3 m2 m2 for rent tøy tøy tøy wc skyllerom skylleromlager skyllerom rent 3 m2 nærlager for nærlager nærlager tøy skyllerom nærlager 5 m2 7 5m2 m2 15 5m2 m2 15 m2 15 m2 7 m2 7 m2

spisekjøkken spisekjøkken spisekjøkken

spisekjøkken

36,5 m2 36,5 m2 36,5 m2 36,5dagligstue m2 dagligstue dagligstue dagligstue

33,5 m2 33,5 m2 33,5 m2

felles for 4 bogrupper

300 m2

7 m2

bad/velværerom bad/velværerom bad/velværerom hjelpemiddel hjelpemiddel lager hjelpemiddel lager lager kjølt medisinrommedisinrom medisinrom mellom kjølt mellomkjølt mellom lager lager lager bad/velværerom hjelpemiddel lager medisinrom kjølt mellom lager 14 m2 14 m2 1414 m2m2 14 m2 14 m2 2424 m2m2

24 14 m2 m2

24 møte/arbeidsrom m2 14 m2møte/arbeidsrom møte/arbeidsrom

15 m2

5 m2

25 m2

121 m2

for personalet for personalet for personalet 24 m2for kontor for kontor kontor for møte/arbeidsrom institusjonsleder institusjonsleder institusjonsleder for personalet kontor for kopi kopi kopi institusjonsleder kopi 15 m2 25 m2 25 m2 25 m2 5 m2 15 m2 5 m2 5 m2 15 m2

driftsrom driftsrom driftsrom beboerrombeboerrompersonalerom beboerrompersonalerom personalerom beboerrom

personalerom driftsrom hjelpemiddel hjelpemiddel hjelpemiddel lager lager lager hjelpemiddel lager

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 91

121 m2

24 m2

121 m2

24 m2

121 m2

felles for 4 bogrupper

7 m2

300 m2

33,5 m2 arbeidsrom/ arbeidsrom/ arbeidsrom/ nærlager nærlager nærlager 216 m2 216 m2 216 m2 samtaleromsamtaleromsamtalerom arbeidsrom/ nærlager 216 m2 7 m27 m2 7 m2 7 m2 7 m2 samtalerom 7 m2

Prinsipper for fellesrom i bogruppene Fellesrommet er hjertet i bogruppen og skal være mest mulig tilgjengelig og synlig for bogruppens beboere. Fellesrommet består hovedsakelig av spisekjøkken, dagligstue, og gangarealer. Det er likevel fordelaktig om disse funksjoner lett kan ommøbleres slik at det blir rom for forskjellige aktiviteter i bogruppene. Fellesrommet bør være godt synlig når beboerne går ut fra boenheten sin, så det blir naturlig å gå ut for å se hva som skjer i kjøkkenet eller dagligstuen. Overordnet er det også viktig å skape en hjemlig atmosfære, noe som særlig handler om skala, materialbruk og møbler. For å få beboeren til å bruke fellesrommet kreves dessuten plass til at alle beboere aktivt kan delta i eksempelvis matlagning. De følgende diagrammer er valgt ut i fra deres relevans i forhold til de overordnede retningslinjer for utformingen av Nesbru sykehjem.

soner En inndeling av fellesrommet i soner kan bidra til å skape en mer hjemlig atmosfære, hvor skalaen brytes noe ned. Videre kan det hindre at støy fra en aktivitet sprer seg til resten av rommet. For demente kan det også være hensiktsmessig å inndele rommet etter en funksjon som de kan overskue og lett tolke som for eksempel en peisestue med peis og sofa gruppe avskjermet fra de omkringliggende rom.

Overblikk Samtidig med at det kan være lurt å bryte fellesrommet ned i mindre soner, så er det likevel viktig å beholde en grad av overblikk, mest for at beboerne kan orientere seg og også for at personalet kan ha oversikt over et større område. Dette vil også gi større trygghet hos beboerne.

92 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

Overblikk 2 Mange demente har problemer med å orientere sig, derfor bør det unngås retningsendringer og dører som adskiller og deler opp bogruppen og gjør den vanskeligere å overskue.

organisering Et diagram for en gunstig organisering kunne se slik ut. Her ligger fellesrommet i midten og har direkte kontakt ut til hagen. Alle boenheter vender inn mot fellesrommet og gjør det enkelt for beboerne å overskue og benytte fellesrommet.

Korridorer Noen demente har tendens til vandring og setter pris på å ha vandreruter som kan gjentas. Dette kan det tas høyde for ved å utforme bogruppene slik at det blir mulighet for sirkulasjon omkring fellesrommet eller omkring en kjerne. For at to senger skal kunne passere hverandre bør korridorbredden være min 210 cm.

Belysning Synet svekkes kraftig med alderen, og derfor blir behovet for dagslys større. Samtidig kan blending oppleves svært generende for eldre. For å unngå blending bør det plasseres sekundære og tertiære lyskilder i rommet som kompletterer og utjevner lyset i rommet.

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 93

Prinsipper for boenheter Boenheten er beboernes private sfære, men det er samtidig en viktig arbeidsplass for personalet rundt beboerne. Derfor er det viktig å inkorporere begge aspekter i utformingen av boenheten. Her fokuseres på hvilke parametere som er viktig for å skape den gode boenhet både for beboere og personale. Videre nevnes der i programmet for Nesbru sykehjem krav om løfte og transport utstyr, som vil være viktig i den videre detaljering av boenhetene. Programmet nevner også skyvedør som en løsning inn til boenhetens bad. Dette er riktignok en plassbesparende løsning, men det å skulle åpne en skyvedør kan være vanskelig å forholde seg til for demente som våkner om natten. For å skape den størst mulige fleksibilitet i sykehjemmet som helhet er det viktig å designe boenhetene for somatiske og demmete mest mulig ens, slik at begge kan bruke hverandres boenheter ved behov.

Orientering Et trivselstiltak i forhold til døgnorientering og dagslys er at boenhetene helst skal orienteres mot øst, syd eller vest både i forhold til dagslysmengde og i forhold til beboerne kan følge dagsrytmene. For å forhindre for høye innendørs temperaturer må det integreres passende solavskjerming, avhengig av fasadens orientering.

Gjenkjennelighet For beboerne bedre kan orientere seg og finne tilbake til sin boenhet er det viktig å gi plass til elementer som møbler eller planter, der kan hjelpe beboerne med og kjenne igjen boenheten sin. Likeledes kan bilder med farger og tydelig skiltning også være viktig.

94 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

Skjerming De private boenheter skal ha forbindelse til skjermet ute areal/ terrasse. Avhengig av boenhetens plassering og orientering skal disse skjermes forskjellig i forhold til lyd, vind, sol og innsyn fra naboer. Trær og anden beplanting kan være et aktivt virkemiddel for å skjerme uterommet i forbindelse med boenheten, og dessuten gi beboeren noe fint å kikke ut på.

Universell utforming Universellutforming blir naturlig nok en viktig parameter i utformingen av boenheten overordnede form. Som det kan sees av diagrammet, skal det være en del snu sirkler for kjørestol brukere. Også omkringe dører og baderom er der spesielle forholdregler for universell utformning der skal i varetages.

Personlighet For at unngå institusjonspreg i boenhetene er det viktig å gi plass til beboernes egne møbler. Egne møbler kan også være særlig viktig for å skape trygghet hos demente. Selve arkitekturen og materialbruken i rommet bør også planlegges med tanke beboernes forskjellige typer møbler.

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 95

Prinsipper for hager og utearealer Gode og godt innpassede utearealer er en essensiell del av det å etablere et vellykket sykehjem på Nesbru. Et uterom bør tilby variasjon med store og små rom, rom som åpner opp, og rom som er med lukket. Variasjon i beplanting og i noen grad belegning. Tilsammen innbyr disse elementene til utforsking og til å komme seg rundt og bruke hele utearealet til ulike formål. Utearealet også danne en barriere så demente ikke forviller seg ut, noe som i stor grad kan gjøres med beplantning. Her presenteres noen særlig viktige elementer for at de somatiske og aldersdemente beboere skal få mest mulig ut av utearealene.

Uterom Noen somatiske og demente beboere vil ha vanskeligheter ved å bevege seg rundt i hagen, derfor må en la naturen komme til dem. Dette kan gjøres ved å planlegge direkte utgang fra boenheter og fellesrom til hager, altaner og terrasser. Grøntarealene kan også integreres i sykehjemmets arkitektur i form av altankasser og bedd som deler opp og avskjermer utearealene. Store deler av året vil det på grunn av temperatur og værforhold være vanskelig for eldre å bevege seg ut. Ved å etablere veksthus og overdekninger i sykehjemmet og dets utearealer vil man kunne ha glede av det grønne året rundt.

96 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

Stier Et variert stisystem omkring og imellom sykehjemmets bygninger kan bidra til aktivitet og opplevelser for beboerne. Stisystemet skal være godt belyst og med benker flere steder i hagen, hvor det både er mulighet for sol og skygge. Stisystemet skal også designes i henhold til universellutforming, med henblikk på stigningskoter og valg av belegning.

Trim Langs sti systemet vil der være en god mulighet å gjøre plass for trimstasjoner der kan trene og utfordre beboernes muskulatur, balanse og koordinering.

Hage arbeide Hagen kan tilrettelegges med frukttrær og urtehager som gir beboerne ennå en mulighet for å være fysisk aktive samtidig med de får noe meningsfylt å holde på med.

Sanse Planthage og gartnerarbeid gir også en god mulighet for beboerne at føle, se, lukte, smake og høre. Sanseopplevelser kan også vektlegges i de øvrige utearealer. Bruk av vannelementer er også viktig.

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 97

Vurdering av bogruppe typologier Med kunnskapen oppsummert i dette avsnitt gjøres nå en studie av forskjellige bogruppetypologier. Disse bogruppene vurderes i forhold til forskjellig parametere: - Arealeffektivitet. - Sentral plassering av fellesarealer. - Boenheter bør rette seg mot fellesrommet fremfor mot hverandre. - Fleksibilitet i forhold til oppdeling av avdelingene. - Unngå institusjonspreg. - Mulighet for intern sirkulasjon i bogruppene for demente. - Lett og overskuelig plan løsning. - Orientering av boenheter og fellesrom i forhold til sol og dagslys - Gjennomlyste fellesrom - Muliggjør bogruppens form interne uterom eller avskjermede terrasser.

TYPOLOGI 1 Sentral korridor med fellesrom i enden

Konklusjon på analyse av bogrupper Ut fra vurderingen velges det å jobbe videre med typologi 2 og 6, som begge har mange kvaliteter, men likevel er fundamentalt forskjellige. Typologi 2 er en mer tradisjonell bogruppe, mens typologi 6 er mer nytenkende i forhold til å inkludere fellesrommet og samtidig skape en sirkulasjonsrute. Typologi 6 har generelt mange positive sider, utfordringen ligger først og fremst i å unngå at boenheter skal vende mot nord. Samtidig kan det være vanskelig og få fellesrommet gjennomlyst, noe som også er problemet i typologi 2.

+ arealeffektiv plan + lett orientering

TYPOLOGI 2 Sentral korridor med ensidig fellesrom midt i + effektiv plan med korte avstander + fellesrom godt integrert i bogruppen

TYPOLOGI 3 Sentral korridor med fellesrom sentralt plassert

- ingen mulighet for sirkulasjon for demente - fare for institusjonspreg - Ikke alle boenheter vender mot fellesrom - ingen vandreruter for demente

- usentralt fellesrom - fare for institusjonspreg - ingen mulighet for sirkulasjon for demente - dårlig mulighet for å splitte opp bogruppen

+ effektiv plan med korte avstander + gjennomlyst fellesrom + fellesrom godt integrert i bogruppen + mulighet for å splitte opp avdeling - forstyrrende trafikk på tvers av sentral korridor - fare for institusjonspreg - ingen vandremuligheter for demente

98 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

TYPOLOGI 4 L-formet boenhet med sentralt fellesrom

TYPOLOGI 5 Sirkulær korridor omkring atrium

+ sentralt plassert fellesrom + Alle boenheter retter seg mot fellesrom + bogruppen skaper skjermet uterom

+ god mulighet for vandring + beskyttet lukket atrium + gjennomlyst fellesrom

- ingen vandreruter for demente - vanskelig å få oversikt over bogruppen pga. knekk.

- lav arealeffektivitet - usentralt fellesrom - noe rom vil vende mot nord - dårlig oversikt over bogruppen

TYPOLOGI 6 Sirkulær korridor omkring fellesrom

TYPOLOGI 7 V-formede boenhet med fellesrom i enden

+ god mulighet for vandring + arealeffektivitet + sentralt fellesrom

+ mulighet for vandreruter for demente + beskyttet lukket artium + gjennomlyst fellesrom

- noen rom vil vende mot nord

- Lite overskuelig planløsning - lav arealeffektivitet

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 99

rrom 2

bebo er 28 m rom 2

bebo er 28 m rom 2 nĂŚrl ag 7 m er 2 arbe sam ides/ tale 7 m rom 2 bebo er 28 m rom 2

bebo er 28 m rom 2

dagl igs 33 m tue 2

spis ekjĂ¸ 38 m kken 2

100 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

terra sse

mulig plan -løsning

Etter studier av tomt, program og boenheter, er det først nå mulig å starte den prosess der skal lede til en endelig utforming. I denne oppgaveforståelse vil det kun være starten på denne prosess som vises, så det gis et bilde på hvilken retning det endelige sykehjem kunne tenkes å bevege seg mot. Tilslutt vises referansebilder der likeledes kan indikere hvilken retning vi ser Nesbru sykehjem kan ta i forhold til arkitektur og utearealer. narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 101

beboerrom 28 m2

spisekjøkken 32 m2 nærlager 5 m2 beboerrom 28 m2

arbeides/ samtalerom 11 m2 terrasse

beboerrom 28 m2

dagligstue 45 m2 beboerrom 28 m2

bogruppe Plan 1 1:200 Den første bogruppen er en videre utvikling av typologi 2. Flere studier er gjort med fellesrommet samlet i en enhet som på typologidiagrammet, men denne plan var interessant i forhold til å vise muligheten for å dele opp fellesarealet. Dette åpner for to klart definerte fellessoner, som ikke generer hverandre, samtidig som det i begge fellesrom er to mindre vandreruter: Rundt møte rommet ved kjøkkenet og rundt peisen ved dagligstuen. Det bør vurderes om dette er nok sirkulasjonsareal for demente beboere. Oppsplittingen av fellesrommet i to mindre rom har likevel også noen utfordringer i forhold til personale, og det at beboere skal kunne overskue hva som skjer i fellesrommet.

I forhold til boenhetene er disse i forhold til tidligere versjoner noe forskjøvet for å unngå at alle dører ligger rett overfor hverandre. Boenheten er romslig med plass til personlige møbler og gjenstander. Sengen ligger skjermet av badet ut til fellesrommet, så der oppnås en grad av privathet. Fra sengen sees døren til bad og toalett, hvilket gjør det enkelt for beboende å komme seg på toalettet på natten. Alle boenheter vender mot øst eller vest for å sikre dagslys og fornemmelsen av døgnetstider. Alle boenheter har likeledes utgang til egen skjermet hage/terrasse Bogruppe 1 har en bruttonettofaktor på 1,37

102 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

beboerrom 28 m2

nærlager 7 m2

beboerrom 28 m2

arbeides/ samtalerom 7 m2

beboerrom 28 m2

dagligstue 33 m2

beboerrom 28 m2 terrasse

spisekjøkken 38 m2

beboerrom 28 m2

spisekjøkken 32 m2 nærlager 5 m2 arbeides/ samtalerom 11 m2 terrasse

bogruppe Plan 2 1:200

beboerrom 28 m2

Bogruppe 2 har tilsvarende vært gjennom en prosess med forskjellige varianter. Den varianten som vises her har i likhet med typologi 6 et sentralt fellesrom med korridor og boenheter omkring. Fellesrommet er som en sammenhengende enhet som kan deles opp med flyttbare møbler for å skape mindre rom. Fordi fellesrommet ligger så sentral, og åpend vil duften av mat i kjøkkenet lett kunne spres seg. Lyden av knitring fra peisen vil kunne høres. Lyset og årstidene vil sette rammen om fellesarealet. De små nisjer som dannes ved inngangen til boenhetene gir plass til rullatoren, hvilebenke eller personlige effekter som kan hjelpe til å skape trygghet og lette orienteringen.

Typologi 6 hadde mange kvaliteter, men en av utfordringer var at noen av bogruppene ville vende mot nord. Dette er løst i denne variant ved at de boenheter som vender mot nord har en litt annen fasade som lukker lys inn fra øst, vest og nord. Dette har også den fordel at inngangen til bogruppen flyttes mot vest, og dermed skjules inngangen litt slik at demente ikke forviller seg ut. Ellers er boenhetene av samme type som på forrige plan Bogruppe 2 har en bruttonettofaktor på 1,51

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 103

Situasjonsplan studier Etter studiet av hvordan de enkelte boenheter gjøres nå studier av hvordan de to boenhetstyper kan plasers på tomten. Situasjonsplanene vurderes etter hvor godt de samlet sett integrerer parameterne fra analysene.

Situasjonsplan 1 Sentrale fellesfunksjoner der kobles til bogruppene. Sykehjemmet er I alle 4 situasjonsplaner 2 plan med demente på bakkeplan og somatiske beboere på 1. etasje

Situasjonsplan 2 På situasjonsplan 2 er fellesbygget snudd slik at det blir skapt en større åpning mot sør, og mot nord skaper den femte bogruppe en mere lukket gårdshage.

+ ok avstand mellom bygg + god differensiering mellom hage rom + gode lysforhold

+ rimelig kontakt inn til fellesfunksjonene + god stor hage mot sør

- skjermer dårlig mot støy og vind - parkering og adkomst situasjon noe uklar

- vanskelig å finne inngangen til sykehjemmet - Bygget danner en støy vegg, men det er vha. en bogruppe - samme bogruppe har rom/fellesfunksjoner der vender mot nord og E18

104 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

Situasjonsplan 3 Usentralt fellesrom hvor bogruppene ligger parallelt i forbindelse til hverandre

Situasjonsplan 4 Situasjonsplanen forsøker situasjonsplan 1 2 og 3.

+ bra stort sørvendt uteareal. + danner vegg mot støy og til dels vind + godelysforhold

+ god differensiering av uterom + danner vegg mot støy og vind + relativt gode lysforhold

- usentrale fellesfunksjoner - Man må gå igjennom bogrupper for å komme til neste Bogruppe - bygg danner vegg ut mot naboer - uterommet består primært av ett stort rom

- den sentrale bogruppen vil være primær forbindelse ut til bogruppene mot sør - Litt avstand til fellesfunksjoner.

kombinere

kvaliteter

fra

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 105

Referanser Som referanse prosjekter vises her 3 prosjekter der alle peker på noen av de kvaliteter der er målet å få inn i prosjektets arkitektur og uterom. Referansene under et sykehjem i Hillerød, Danmark, med gode skjermet uterom og generelt et bygg i materialer og fine dagslysforhold.

106 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

Det røde bygg nedenfor er et sykehjem Norra Vram, Bjuv, Sverige. Sykehjemmet ligger i en bebyggelse av mange forskjellige villahus ikke ulike den ved Nesbru. Sykehjemmet ligger seg fintt inn i område som en samling av mindre hus forbundet sammen.

På de tre bilder herover ses et rehabiliterts senter beliggende i Basel, Sveist. Prosjektet er et bra eksempel hvordan man kan oppnå gode kvaliteter i de innendørs gårdsrom, og hvordan hage og bygg kan jobbe sammen og skape en helhet.

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 107

108 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

energi/ miljø/ elektronikk

Prosjekteringsgruppen har bred miljøfaglig kompetanse, både når det gjelder å sette mål og krav til miljøprestasjon i prosjekter og når det gjelder bl.a. dokumentasjon av materialvalg mht. ytre miljø og inneklima, rengjøringsvennlige løsninger, energibehov, passivhus, forurenset grunn og i miljøsanering og ved riving. Vi har lang erfaring og mange hundre referanseoppdrag innen bl.a. miljø i byggeprosjekter, miljøoppfølging i varierte prosjekter, energibruk i bygninger, overordnede og detaljerte miljøvurderinger ifm materialvalg, vurdering av grunnforurensning, miljøkartlegging i bygninger. Spesielt viktig i skisse- og forprosjektfasen i disse prosjektene vil være å evaluere løsninger mht bygningsutforming, overordnet materialvalg og ytre narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 109

Rådgiver miljø (RIM) Miljøkoordinering I dette prosjektet vil vi foreslå at RIM-rollen blir kombinert miljøfaglig rådgiver for miljøaspekter der dette er angitt i miljøplanen og Miljøkoordinator for alle miljøaspekter. RIM vil således også påse at gruppen dokumenterer de løsningene som blir valgt for å nå miljøplanens intensjoner og mål. Sikring av miljømiljømålene for Nesbru sykehjem som er utarbeidet av Asker kommune i prosjekteringsgruppen kan gjøres gjennom særmøter på miljø der deltakerne i prosjekteringsgruppen bidra med løsningsforslag og forplikter seg i forhold til fagets miljømål. Der det er nødvendig vil det bli gjort utredninger som leder frem til et tverrfaglig og miljøriktig resultat for prosjektet. En miljøgjennomgang innebærer at de prosjekterende for alle fagdisipliner redegjør for og dokumenterer at fastsatte miljøtiltak iht. miljøoppfølgingsplan og sjekklister, samt andre relevante miljøkrav, er implementert i prosjekteringen. Tverrfaglig forståelse er særlig viktig i denne aktiviteten, ettersom miljøeffekten oppnås i et samspill mellom en rekke bygningselementer og installasjoner, dels som utforming eller teknisk løsning, dels som driftsrutiner og løpende styring og vedlikehold. Miljømålene foreslås også sikret ved miljøgjennomganger av utkast til beskrivelsestekster innen de ulike fagene. Slik bidrar vi til å sikre at de løsninger, funksjoner og krav som leveres av entreprenør ved ferdigstillelse faktisk oppfyller de aktuelle miljømålene i byggeprosjektet. Norconsult har i tidligere offentlig prosjekter brukt et system for å sikre etterlevelse av miljøkrav i byggefase. Dette er videreutviklet og benyttet med godt resultat i andre tilsvarende byggeprosjekter. Vi ser det som en fordel at det stilles målbare miljøkrav og at det beskrives hvordan disse praktisk nås og vi vil foreslå å innarbeide dette i underlaget til entreprisen(e) for prosjektet Nesbru sykehjem. Det foreslås at det legges opp til at utbygger må melde varige avvik fra miljøplanen, eksempelvis bruk av miljøfarlig produkt etter en alternativutredning, manglende oppfyllelse av avfallskrav o.l, til byggherren slik at kommunen har muligheten til å benytte slike erfaringer til senere prosjekter.

LCC Beregning av livssyklus-kostnader vil bli et fremtidig krav og vil således gi en erfaring når det implementeres i kommunens byggeprosjekter allerede nå. LCC-verktøyet vil bli brukt for Nesbru sykehjem slik av man får tatt et riktig valg på løsninger for å forlenge levetiden og velge alternativet som gir lavest energibruk. RIM /miljøkoordinator vil i dette prosjektet sørge for at valg som vil ha betydning for LCC og kommunens må blir diskutert, hensyntatt og dokumentert i miljøoppfølgingsplanen for sykehjemmet. Riving av eksisterende bygg Gartneri og bygninger skal rives og RIM/ Norconsult bistår med miljøsaneringsbeskrivelse for disse. Gartneri er/var forurensende virksomhet med blant annet bruk av biocidene DDT og Lindan. Vi forutsetter, slik vi fikk avklar i spørsmålene til byggherren i forkant av tilbudsgivningen, at byggherren (ved geoteknisk rådgiven) undersøker (iht. forurensingsforskriften) og skriver tiltaksplan og prosjekter håndtering av massene på en forurensningsforskriftsmessig måte. Innemiljø Et sykehjem er lokaler der brukere, ansatte og pårørende til sammen vil oppholde seg innendørs hele døgnet. Innemiljøet er derfor spesielt viktig, og en av RIMs oppgaver vil derfor være å sikre et godt inneklima gjennom innspill på riktig tidspunkt for materialvalg, lavemitterende innvendige materialer, utforming av renholdsvennlige løsninger og løsninger som kan vedlikeholdes med kjemikalier som ikke gir negativ innvirkning på inneluften, også med tanke på hyppighet og volum. RIM vil i denne forbindelse samarbeide med arkitekten for å gi en klar definisjon slik at krav til materialer og løsninger med tanke på inneklima basert på miljøoppfølgingsplanen blir entydige og mulig å gjennomføre.

110 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

Rådgiver energi (RIEn) Energirådgiving Energi i bygninger er et tverrfaglig tema som omfatter flere fagfelt, blant annet ventilasjon, belysning, oppvarmings- og kjølesystemer, bygningsfysikk, inneklima og materialbruk. Energirådgiver vil derfor samarbeide tett med alle de andre fagdisiplinene, inkludert arkitekt, for å sikre løsninger som totalt sett bringer nybyggets energibehov ned til det som kreves for å oppnå passivhusstandard. Passivhus stiller strenge krav til blant annet oppvarmings- og kjølebehov. I tillegg til egenskapene til enkeltkomponenter, vil også geometrien på bygget, varmelagring og utnyttelse og skjerming av solinnstråling være vesentlige faktorer for å oppnå passivhusstandard. Det er derfor viktig at vurderingen kommer inn tidlig i prossessen, hvor også mulighetene for påvirkninger er gode. Endringer tidlig i prosessen medfører også at konsekvensen av endringer ennå er begrensede. Ved å sette opp en energisimuleringsmodell i skisseprosjekt, kan denne benyttes som verktøy gjennom alle faser av prosessen for å bestemme nødvendige egenskaper for bygningsdeler og tekniske installasjoner for å oppnå ønsket energistandard. Parametere kan så varieres for å finne de mest effektive «tiltakene» for å få ned energibehovet, samt ved oppdaterte inndata fra de ulike fagene.

For å sikre gode fukttekniske løsninger benyttes normalt preaksepterte løsninger. Dersom det blir aktuelt å benytte spesielle oppbygninger av enkelte deler av klimaskjermen, kan vi dokumentere fuktsikkerheten ved hjelp av fuktdimensjoneringsprogrammet WUFI. Ressurser RIM og RIEn Når det gjelder bistand ifm. miljø benyttes vår seksjon i Sandvika, med Mette Mathiesen som ansvarlig prosjekterende. I tillegg benyttes Steinar Amlo (for miljøvurdering på riving av eksisterende bygningsmasse). For energirådgiving (RIEn) benyttes Ingrid Hole. Hole har betydelig erfaring innenfor energirådgiving, inkl. passivhus, og er i tillegg RIF-godkjent bygningsfysiker. Ved behov benyttes Ingve Ulimoen, som også har kompetanse innenfor både energirådgiving og bygningsfysikk/passivhus. Se vedlagte CV’er. Alle fire har kompetanse og kapasitet for å gjennomføre prosjektet. Som backup benyttes annet personell fra Norconsults kontor i Sandvika.

Bygningsfysikk Oppgavene som er spesifisert under RIEn i Ytelsesbeskrivelsen dekker også faget Bygningsfysikk. Norconsult har et av Norges fremste fagmiljøer innenfor bygningsfysikk. I tillegg til energiberegninger bistår bygningsfysikere blant annet arkitekt i forbindelse med prosjektering av detaljer og valg av materialer og løsninger for å sikre god bestandighet, minimalt varmetap, godt inneklima, fuktsikre løsninger og minimale luftlekkasjer. Blant annet stiller Prosjektrapport 42 fra SINTEF Byggforsk minstekrav til U-verdier og kuldebroverdi. Dette er det bygningsfysikers oppgave å dokumentere. Utforming av kuldebroer gjøres i samarbeid med arkitekt og RIB. For dokumentasjon av normalisert kuldebroverdi benyttes tabellverdier samt todimensjonal varmestrømsberegning (med programmene Therm eller HEAT).

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 111

Elektroteknisk anlegg For å oppnå et energieffektivt bygg, vil det bli benyttet Smarthusteknologi med behovstyring av de tekniske anleggene som belysning, varme, ventilasjon, solavskjerming o.l. Ved valg av belysning er viktige kriterier å velge lysarmaturer som gir godt opplyste vegg- og takflater. Belysningen i beboerrom og fellesarealer skal ikke være institusjonspreget men sørge for et godt innemiljø. I beboerrom og fellesarealer bør lysanlegget i tillegg til bevegelsesføler og dagslyssensor, kunne styres manuelt av/på samt dimming. Velferdsteknologi er et nytt begrep og omfatter tiltak som, ved hjelp av installasjoner eller bruk av hjelpemidler skal gjøre hverdagen lettere for beboere og helsepersonell. Muligheter og ambisjonsnivå i prosjektet må avklares, evnt forberedelse for senere installasjonrer bør også vurderes. I prosjektet bør det inngå et godt utbygget IT-nettverk (også trådløst) som gir beboere og helsepersonell muligheter for å benytte eksisterende og fremtidige digitale tjenester innenfor kommunikasjon og velferdsteknologi. Vi tror at fremtidige beboere vil være aktive brukere av nettjenester. Utstyr for pasientovervåkning – og varsling som GPS, informasjonssystemer kan benyttes innenfor de forskjellige beboergrupper.

112 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 113

114 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere

Visjon Visjonen for Nesbru sykehjem er ikke ”bare” å skape et velfungerende, kvalitets sykehjem i sig selv. Men vi spør er det mulig at:

- Sykehjemmet kan danne en symbiose med de omkringliggende naboer, som skaper gjensidig glede? - Sykehjemmets arkitektur i sin overordnet struktur og helt nede på beboerrom nivå kan skape en hjemlighet og overskuelighet som hjelper til å gjøre beboeren trygg. Kort sagt mere hjem og mindre institusjon! - Sykehjemmet kan leve opp til den ambisøse passivhusstandard for energi så det skapes et bygg som i byggets levetid vil holde driftsomkostningene så lave så mulig, samtidig som et behagelig inneklima sikres. - Sykehjemmet kan tilrettelegges så beboerne aktivt får brukt sanser og muskler, så deres tid på sykehjemmet fylles med verdi og innhold. Vi mener at denne ”verktøykasse” eller oppgaveforståelse om man vil, peker på en rekke redskaper som kan sørge for at visjonen bliver konkret realitet. Våre første ideskisser er presenterte i dette dokument, men den videre prosess vil foregå i tett samarbeid med byggherre, personale, entreprenør og andre interessenter. narud stokke wiig arkitekter & planleggere | norconsult | tilbud | nesbru sykehjem | 115

116 | nesbru sykehjem | tilbud | norconsult | narud stokke wiig arkitekter & planleggere