Tørst vår 2016 norsk by Areopagos

RICHARD ROHR: Når livet spriker KINA: Menneskeverd i økohagen I BUDDHISTTEMPELET: Ikke noe skille mellom troen og hverdagen

tørst VÅR 2016 ET MAGASIN UTGITT AV

Simon Stranger føler seg forpliktet til å skrive

Sammenheng: Hverdagen, troen og idealene

LEDER

Eit liv som heng saman Ansvarlig utgiver: Areopagos, Pb. 6763 St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Bernhard Getz’ gate 3 Tlf. + 47 23 33 17 00 areopagos@areopagos.no

MUNKEN SIMEON frå Syria var ei religiøs superstjerne då han døydde i år 459. Då hadde han budd på toppen av ei høg søyle utanfor Aleppo i 36 år. Tusenvis av menneske valfarta dit for å sjå på mannen som heldt ut steikande sol og vinterkulde utan ly, som nesten ikkje åt og som hadde eitt mål: å venda sinnet mot Gud og vekk frå han sjølv. Heilage Simeon var meir enn ein turistattraksjon. Folk kom for å få råd, bli velsigna og inspirert. I dag beundrar me jerndisiplinen til kjendis-asketar som Therese Johaug og Ole Einar Bjørndalen, og me drøymer om viljestyrken deira når me ser våre eigne joggeskor og kjøleskap. Men for majoritetsnordmenn er det nesten uforståeleg at milliardar av truande kan avstå frå slikt som mat, drikke, sex og søvn av religiøse grunnar. Religiøs askese er rart.

Annonser: Tlf. + 47 23 33 17 00 Redaktør: Ann Kristin van Zijp Nilsen akn@areopagos.no Vikarredaktør i denne utgaven: Hans Ivar Stordal

Design/Grafisk produksjon: Nina Simonnes

Foto: Tone L. Walgermo

Bidragsytere i denne utgaven: Erlend Berge, Harald Rosenløw Eeg, Leif Gunnar Engedal, Peter Espevoll, Peter Halldorf, Ida Marie Gilbert Haugen, Paal Helge Haugen, Tom Andre Håland, Tore Laugerud, Pétur Níelsson, Sian O’Hara, Steve Pavey, Hans Ivar Stordal, Barbro Raen Thomassen, Tonje Tornes, Lars Verket og Tone Leksbø Walgermo.

Mange forstår betre at nokon gir avkall på sine eigne behov for å dekka andre sine. Verda er full av menneske som har hatt religion som motivasjon for sjølvoppofring – til dei ikkje orka meir. Når ein har slite seg ut for det ein trur på, må ein gjerne orientera seg på nytt. Nokre tar farvel med den religiøse samanhengen dei var ein del av. Andre oppdagar nye måtar å tru på, andre rom i den gamle trua – der ein kan sleppa ned skuldrene. Me som er mindre brennande i trua skulle kanskje ønskja at der var større samanheng mellom ideala våre – det me faktisk meiner er rett og godt – og det me brukar tida på. Frå søyla si i Aleppo snakka heilage Simeon med dei som oppsøkte han, to gonger om dagen. Ifølgje tradisjonen var råda hans vennlege, medfølande og aldri fanatiske. Han var opptatt av sunn fornuft. Det er fransiskanarmunken Richard Rohr også. «Vandringa mot Gud er ei vandring mot å blei heil,» seier han. Les meir på side 10.

Forsidebilde: Erlend Berge

Ann Kristin van Zijp Nilsen

Trykt av Grøset på 100 g Maxioffset, miljømerket papir

Sommerfestival på Norefjell Torsdag 30. juni–søndag 3. juli 2016 arrangerer Areopagos festival på Norefjell. Sammen med dette bladet sender vi ut en folder om festivalen til alle Tørst-abonnenter. Dessverre har det sneket seg inn en lei trykkfeil: Inni folderen har programmet fått riktige dager, men feil datoer. Vi beklager dette og håper det ikke skaper for mye forvirring. Du finner mer om programmet, bidragsyterne, hotellet og annen festival-informasjon på areopagos.no

Meld deg inn på areopagos.no Print: GRØSET™

2 tørst VÅR 2016

IC E C O L A

2041

Les mer på areopagos.no

Areopagos er en kristen dialogorganisasjon som driver arbeid i Norge, Danmark og Kina. Våre arbeidsområder er religionsdialog og -studier, kristen spiritualitet og bistand.

IN T

ED MATT

Magasinet er klimanøytralt.

SAMTALEN: For Christoforos Schuff og buddhistmunk Såzen Larsen er ikke bønnen mer åndelig enn hverdagen.

Foto: Lars Verket

«Vi vokser mer åndelig på å falle enn på å gjøre alt rett» Fransiskanerprest og forfatter Richard Rohr, side 10

VÅR 2016 4 VOX POPULI: Når satte du sist et nytt ideal ut i livet? ........................................................................................................... 8 STEDET: Uhemmet utfoldelse i Truls Eco Garden i Nanjing ................................................................................................. 20 VANNHULL: Gud roper til oss gjennom naturen ....................................................................................................................... 20 ANBEFALT: Sammenhengende liv i musikk, bøker og bilder .............................................................................................. 22 AREOPAGOS: Festivalkunstner Alfred Vaagsvold til TCG Nordica i Kina ...................................................................... 28 FORFATTER SIMON STRANGER: En idealisme å leve med ..................................................................................................

FÅ GRATIS abonnement på

torstmag.no

tørst VÅR 2016 3

DET ER KLASSISK AT DE SOM HAR MEST DÅRLIG SAMVITTIGHET, IKKE ER DE SOM HAR MEST SKYLD

VENDEPUNKT: Som elev på videregående så Stranger for seg døde afrikanere ligge strødd i denne trappen på Hartvig Nissen i Oslo. Da skjønte han at noe måtte forandres.

4 tørst VÅR 2016

En eldre idealist Forfatteren Simon Stranger har idealer, men er ferdig med å ha dårlig samvittighet hele tiden. TEKST PÉTUR NÍELSSON

FOTO ERLEND BERGE

– Greit, du skriver noen politiske bøker … men hva gjør du egentlig med urettferdigheten i verden? Simon Stranger (40) kanaliserer Simon Stranger (16). Førtiåringen tror ikke han ville fått toppkarakter av den piperøykende, pessimistiske ungdommen. Han som leste seg halvt i hjel om sultkatastrofer. Som ikke skjønte hvordan folk kunne gå rundt uten å skamme seg hele tiden. Han som møtte veggen. Mer om det senere. Av dagens ungdom, altså leserne hans, får forfatter Simon Stranger derimot mye hyllest og oppmerksomhet for engasjerende bøker om verdens urettferdighet. Tenåringer i en rekke land leser hans bøker om tekstilindustrien, om papirløse flyktninger, om livet i et okkupert område som til forveksling ligner Gazastripen. – Jeg får ganske mange henvendelser hver uke. De kommer på sms, på telefon og på e-post. – Du er vel en ganske åpenbar særemnefavoritt. Blir det litt mye? Han lener seg inn over bordet og hvisker. – Ja. Når jeg tar telefonen og det er tredje gangen den dagen at noen ringer om en skoleoppgave, kanskje aller helst at jeg skal skrive den for dem … Da må jeg noen ganger prøve å skjule at jeg ikke synes det er så interessant. GIR SEG SELV MOTSTAND. Pågående ungdom tyder på at han har lykkes med prosjektet som har fått anmelderne til å beskrive bøkene hans som viktige. Til og med som vår tids viktigste ungdomslitteratur. Han slår i bordet med fakta om klasseskiller og gradert menneskeverd. Barsakh-triologien begynner idet anorektiske Emilie fra Bærum møter sulterammede Samuel på Kanariøyene. Hun er på ferie, han er på flukt. Temaet er tydelig. Stranger er uironisk og rett frem. – Gir du flere svar enn spørsmål i bøkene dine? – Jeg har helt klart meninger om det jeg skriver om. Og de er grunnen til at jeg skriver bøkene. Men de gangene jeg merker at jeg blir for tydelig, for polemisk, må jeg stoppe opp og prøve å gi meg selv motstand. – Må du tvinge deg selv til å være mer moderat enn du er? – Det jeg virkelig har et klart og entydig syn på, det tør jeg også å uttrykke tydelig i forfatterskapet. Nemlig at du skal ikke sove. Men hva du skal gjøre når du er våken, kan jeg ikke si like tydelig. Målet er å skape en historie der det ikke er mulig tørst VÅR 2016 5

SOMMERFUGLEFFEKTEN, TANKEN OM AT ALT HENGER SAMMEN MED ALT, BLE EN SLAGS ÅNDELIG LIVBØYE

SIMON STRANGER (f. 1976) • Født, oppvokst og bosatt i Oslo • Gift, har to barn • Har studert filosofi og religionshistorie • Debuterte i 2003 med romanen «Den veven av hendelser vi kaller verden» • Har siden gitt ut ytterligere ni bøker, hvor av to er illustrerte barnebøker • Oversatt til mer enn ti språk

å gi et entydig svar på alle moralske spørsmål. I romanen som kom ut i fjor, Det som en gang var jord, tar forfatteren tydelig parti med hovedpersonen Mikael som smugler matvarer inn i en Gazastripen-lignende stat. – Det er åpenbart noe absurd med å måtte smugle matvarer og sanitetsbind. Men tunnelen blir oppdaget av den Hamas-lignende motstandsbevegelsen, og Mikael blir ifølge forfatteren «lurt, eller tvunget, eller fristet» til å frakte mer enn mat. – Det stiller ham overfor mer komplekse valg, som får større konsekvenser, og som viser at det ikke er mulig å leve helt utenfor en sånn konflikt. ETISKE JOGGESKO. Norge er en del av verden, sier Simon Stranger. Og norske ungdommer er en del av verden. I Verdensredderne tar han for seg hvor forbruksvarene våre kommer fra, gjennom øynene til Emilie fra Bærum og tolv år gamle Raya fra Bangladesh, som syr Emilies t-skjorter. – Må du være nøyere enn andre på forbruket ditt etter å ha skrevet en sånn bok? – Jeg tror ikke det er mulig å leve fullstendig i tråd med egne overbevisninger. Jeg har gjort en del forsøk på å skifte til fairtrade-klær. Men det vanskelig å finne noe som ikke signaliserer at du bare hører på hippiemusikk og røyker hasj. Jeg gjør ingen av delene. De etiske joggeskoene falt i smak, mens skjortene var store og uformelige. – Jeg endte opp med ikke å bruke dem. Det er klassisk at de som har mest dårlig samvittighet, ikke er de som har mest skyld. Det burde ikke være forbrukerens ansvar at ting produseres på en etisk forsvarlig måte. Han veier en metaforisk vare i hver hånd. – Du burde ikke kunne velge mellom én skjorte som er laget av en slave – og én som ikke er det. Men jeg kan ikke gå rundt og ha dårlig samvittighet hele tiden. Jeg hadde det da jeg var ung, og er egentlig litt ferdig med det. FRAKK OG PIPE. Særlig hadde Stranger dårlig samvittighet for å komme fra Norge. – Fra ungdomsskolen begynte jeg å lese veldig mye om sultkatastrofer og elendighet. Jeg ble helt oppslukt og plaget andre folk med det. Jeg ville at de også skulle se det jeg så, og jeg skjønte ikke hvordan de kunne gå på fest og på skolen uten å føle på en form for skam.

6 tørst VÅR 2016

16 år gamle Simon ville ikke vært mild mot den voksne utgaven, tror den voksne utgaven. Han som skriver om urettferdigheten, men som har lagt vekk skammen. – Føler du et behov for å forsvare deg mot ungdommens anklager? – Jeg kunne nok snudd spørsmålet og spurt ham hva han egentlig gjør? Om han ikke heller burde melde seg inn i en organisasjon enn å gå rundt og kverne på tankene alene Han gikk bare rundt med hatt og frakk og røkte pipe og syntes synd på seg selv. Helt til det gikk skikkelig galt. En dag lå døde afrikanere strødd i trappen på skolen. De lå ikke der i virkeligheten, men Stranger så dem der. – Jeg klamret meg fast i rekkverket. Etterpå skjønte jeg at dette var i ferd med å gjøre meg sinnssyk, og at jeg ikke ville redde noen på veien. Han kuttet ut alt av nyheter i flere år. Han hadde forlatt kristentroen han hadde arvet av prestedattermoren. Uten sultkatastrofene som lenge hadde gitt skammen, sinnet og samvittigheten en retning, manglet han ankerfeste. Det fant han igjen i farens bøker om zenbuddhisme. – Etter opplevelsen i trappen måtte jeg legge vekk det negative filteret og prøve å lete etter det positive. Det er kanskje litt banalt, men sommerfugleffekten, tanken om at alt henger sammen med alt, ble en slags åndelig livbøye. Å vite at vi aldri forsvinner, men er en del av et kretsløp fra før vi ble født. – Det ville kanskje ha vært lettere å finne fairtradeklær du likte i den perioden? – Ja. Mye lettere. Langt hår og rastafletter. FORFATTERHVERDAGEN. Det tok ti år før han var klar til å skrive om temaene som drev ham mot veggen i ungdommen. – Var du redd for å gå inn på det igjen? – Ja, på den måten at jeg fortsatt holder litt oppsyn med meg selv. Men jeg føler meg egentlig ganske sterk. Stranger har i dag to barn, er gift, har gitt ut syv bøker for ungdom og voksne og to for barn. Han sier han har det fint. – Etter mange år da jeg lurte på hva jeg skulle gjøre med livet mitt, vet jeg nå at jeg skal være pappa og forfatter. Det er mine oppgaver, min identitet og det som holder meg sammen. – Lurer sammenbruddet i det fjerne? – Man trenger et eller annet å holde seg i når

GIR ANSIKT: – Empatien er det lesing handler om. Det er slik fiksjon fungerer, sier Stranger.

jobben er å sitte alene. Å være alene er tyngende, som om det atmosfæriske trykket øker. Jeg tror ikke vi er skapt til å være alene. – Er vi som art dårlig egnet til å være forfattere? – Ja. Altså jeg liker å være alene. Ellers hadde jeg ikke kunnet være forfatter. Men jeg liker det fordi jeg kan komme tilbake til flokken etterpå. DE ANSIKTSLØSE. – Kan du egentlig påvirke flokken med skrivingen? – Jeg tror bøker kan ha en effekt. At de er en del av den store samtalen. Jeg tør ikke påstå at effekten er enorm, men at den er der, mener jeg er historisk bevist. Da Harriet Beecher Stowe, kvinnen som skrev Onkel Toms hytte, møtte Abraham Lincoln, skal han angivelig ha kalt henne «den lille kvinnen som startet den store krigen.» Hun hadde gitt slavene en stemme og et ansikt.

Å gi ansikt til de ansiktsløse er en gjenganger i Strangers bøker. Han har skrevet nekrologer for fiktive, men samtidig høyst reelle druknede flyktninger. 12-åringen på fabrikken i Bangladesh har en kjærlighetshistorie som løper parallelt med norske Emilies forelskelse. – Empati er det lesing handler om. Det er slik fiksjon fungerer. Selv James Bond er avhengig av empati. – Hvis du tror på effekten, er du da moralsk forpliktet til å skrive? – Vet du hva … det føler jeg nok at jeg er. Selv om jeg ikke egentlig vil innrømme at jeg tenker slik, så tror jeg jeg føler en forpliktelse til å skrive sånne bøker. Jeg tror det er derfor jeg skriver. – Ville Simon (16) vært beroliget? – Ja … Jeg tror det. tørst VÅR 2016 7

vox populi

Et skritt i riktig retning Når satte du sist et nytt ideal ut i livet?

UNE AINA BASTHOLM, nasjonal talsperson, Miljøpartiet De Grønne Jeg har lenge prøvd å ta miljøvennlige valg når jeg handler eller reiser. Men for en stund siden innså jeg at min hektiske hverdag for å ta vare på kloden gjør det vanskeligere å ta vare på mine nærmeste. En ny vane er derfor å skåne tiden med mine nære mer, og framfor alt ikke ha framme mobil eller PC når jeg er sammen med bestefaren min på snart 85 år. Han er klok og festlig, og nå får jeg inspirerende og lærerike stunder i full oppmerksomhet når vi møtes, i stedet for dårlig samvittighet for å være flere steder samtidig!

«En ny vane er å skåne tiden med mine nære»

HANS ESKIL VIGDEL, ungdomsdiakon i DnK

Foto: Privat

Jeg har begynt å skrive leserinnlegg for å bidra til debatten som oppstod i kjølvannet av VGTV-serien Frelst. Jeg klarte ikke å tie stille. Etter responsen å dømme har jeg oppnådd det jeg ønsket: Større åpenhet for å snakke om dårlige erfaringer med kristent lederskap. Jeg er sikker på at det blir flere skriverier i fremtiden, jeg føler at jeg har truffet en kreativ åre.

8 tørst VÅR 2016

Foto: MDG

UNE AINA BASTHOLM

TOR ALEKSANDERSEN, leder i Holistisk forbund

ASBJØRN STAVENES, Areopagosprest

Valget jeg har tatt, er at jeg kan aldri bli lykkelig hvis jeg ikke viser omsorg for andre levende, mennesker, dyr, planter og hele jorda vår. Den siste tiden har jeg sett at kjernen i alle religioner og livssyn er like: Å prøve å bli et bedre menneske, være der for andre og være åpen for det underet livet er. I praksis betyr det å møte alle med vennlighet og velvilje. Med alle krisene i verden er jeg sikker på at medmenneskelighet, omsorg og kjærlighet til slutt blir rettesnoren vi bygger vår sameksistens på.

Det var i dag: Jeg tror at bønn, stillhet og meditasjon skal gå hånd i hånd med handlinger av nestekjærlighet, og i dag fikk jeg sjansen til å hjelpe en eritreer som nettopp er bosatt i bydelen vår. Jeg har møtt ham på språkkafé i menigheten. Vi har kjøpt ordbok, mat, blomster og mye annet han trenger til hus og kjøkken. Dessuten kan han bare lage eritreisk mat, så jeg har vist ham norske matvarer og hvordan man lager norsk mat. Det oppleves veldig meningsfullt.

«I dag fikk jeg sjansen til å hjelpe en eritreer som nettopp er bosatt i bydelen vår» ASBJØRN STAVENES MARYAM TRINE SKOGEN, samfunnsdebattant, frivillig i medieavdelingen i Rabita

Foto: Privat

Jeg kan bli provosert i diskusjoner hvor jeg opplever motparten som frekk. Mitt ideal er å ikke svare noen med samme mynt, men Facebook har mange fallgruver i så måte. Jeg slettet derfor appen fra telefonen min. Når jeg logger meg på fra en datamaskin, er jeg mer forberedt enn når jeg konstant sjekker på farten i løpet av dagen. Resultatet er mindre stress og ubehag. Tidvis har jeg falt tilbake til å bruke appen igjen, men for hver gang går jeg raskere tilbake til å velge selvivaretagelse fremfor rask informasjonsflyt. Forbedringspotensialet er definitivt fortsatt til stede.

ØYSTEIN RUNDE

Foto: Privat

Etter terroraksjonen i Beirut og Paris i fjor skrek en stemme inni meg at det er på tide å vise den sanne siden av islam; at muslimer ikke er terrorister og at muslimske kvinner ikke er undertrykte. Jeg har prøvd å fortelle om hvilke verdier jeg er oppdratt med og gir videre til min datter. Jeg har møtt mye positivitet, men også mye rasisme og fordommer. Likevel tror jeg stemmen min har vært viktig, for vi muslimer har latt ekstremister ha en høy stemme lenge.

Foto: Tone Leksbø Walgermo

Foto: Privat

LAIAL JANET AYOUB, tolk og teknisk supporter i TeliaSonera

«Eg har ein del ting å gjere i verda. Så eg sa nei»

ØYSTEIN RUNDE, serietegner, filmskaper og spaltist i Dagbladet Eg kom over ein fantastisk jobb, som ville gitt meg trygg inntekt og morsomme folk å jobbe med. Og så forsto eg brått at eg kunne komme til å få den. Og eg vart skjelven, for eg hadde nesten regna med at etter mange år som frilansar ville ingen ha meg til noko skikkelig. Etter masse tenking forsto eg at eg måtte seie nei. Det er vilt å gjere det når arbeidsledigheta er stigande, trykte media er fallande og så vidare, men eg har ein del ting å gjere i verda. Så eg sa nei.

tørst VÅR 2016 9

Veien til helhet All åndelig vekst går gjennom nederlag og lidelse, mener Richard Rohr. Men det perfekte vil han ikke streve etter. TEKST HANS IVAR STORDAL

RICHARD ROHR (f. 1943) • Fransiskanerprest, forfatter og foredragsholder • Grunnlegger av Center for Action and Contemplation (se høyre) • Forfatter av en rekke bøker, deriblant «Å falle oppover» (St. Olav, 2015), «The Naked Now» og «Dancing Standing Still» • Medforfatter av boken «Enneagrammet – sjelens ni ansikter» (Verbum) • Sluttet i 2013 å reise utenfor New Mexico

10 tørst VÅR 2016

: FOTO STEVE PAVEY/HOPE IN FOCUS WWW.STEVEPAVEY.COM

– Hvis ikke religionen din gjør deg i stand til å omfavne mer og mer – ha mer nåde, medfølelse og tilgivelse – så har du ikke rett religion. I beste fall har du det bare i navnet, sier fader Richard Rohr. Presten, forfatteren og foreleseren fra USA leder det økumeniske senteret «Center for Action and Contemplation» i Albuquerque i New Mexico. Selv om både han og senteret har røttene dypt plantet i den katolske fransiskanerordenen, har han alltid strukket hendene ut til andre religiøse og filosofiske tradisjoner. – Da katolikker og protestanter skilte lag, handlet det mye om stammehevdelse og språk. I vår tid har globaliseringen gjort underverker for de troende. Nå er det ikke lenger mulig å tro alle løgnene om hverandre – med mindre man virkelig vil! HELHETLIG LIV. Gjennom nesten 50 år har Rohrs virke sirklet rundt det å hjelpe mennesker å leve helhetlige liv, der handling og bønn går hånd i hånd. Han la merke til at mange religiøse miljøer har en slagside: Enten innover i bønn, meditasjon og kontemplasjon, eller utover mot misjon, nestekjærlighet og aktivisme. – Dette kunstige skillet var grunnen til at jeg startet Center for Action and Contemplation, forteller Rohr. – Det viktigste ordet i navnet vårt er verken action (handling) eller contemplation (kontemplasjon). Det er det lille ordet and (og)! For vi trenger begge deler like mye, sier Rohr, og legger til: – Prinsippet vårt er: Du tenker deg ikke til et nytt levesett – du lever deg til et nytt tenkesett. – Går det egentlig an å leve et helhetlig liv? – Livet vil definitivt alltid være underveis. Men det er ikke tilfeldig at ordene for «hel» og «hellig»

har samme rot. Vandringen mot Gud er altså en vandring mot å bli hel. ÅNDELIG BEKREFTELSE. I Norge har Rohr hittil vært mest kjent som medforfatteren av boken Enneagrammet, om de ni personlighetstypene. Han tror slagsiden mot enten handling eller kontemplasjon ofte har mer å gjøre med temperament enn teologi. – Vi søker gjerne åndelig bekreftelse for det vi selv trekkes mot. Introverte mennesker foretrekker gjerne religion i form av «indre åndelighet», som bønn og meditasjon, mens «gjørerne» tilvarende vil gå i motsatt retning. Kunsten er å forene de to. Rohr presiserer at kirken som helhet skal ivareta balansen mellom ulike individer: – Det er mye lettere for den enkelte hvis det kristne felleskapet en tilhører, har en viss troverdighet på begge områder. Å finne sin egen balanse i et ubalansert miljø kan være veldig vanskelig. NÅR LIVET SPRIKER. Rohr har lang erfaring med retreater og åndelig veiledning. Han sier at mange oppsøker senteret fordi de opplever et sprik mellom idealene sine og det faktiske livet, men at det gir ulike utslag fra person til person. – Nesten all ny overbevisning begynner med å anerkjenne et problem i sitt eget liv. En introvert innser kanskje behovet for faktisk å elske konkrete mennesker, ikke bare bøker og ideer, mens en ekstrovert kan føle seg tom og overfladisk. Mange lengter etter en fordypning. Rohr tror at denne lidelsen, der vi ser at vi ikke strekker til, er helt nødvendig å gå gjennom. – Prosessen blir som å en trekke en gummistrikk

BALANSE: – Mange former for åndelighet vektlegger mest én side av mennesket, enten sjelen, hjertet eller kroppen. Men vi trenger alle tre like mye, sier Richard Rohr.

Det er ikke tilfeldig at ordene for «hel» og «hellig» har samme rot. Vandringen mot Gud er en vandring mot å bli hel

bakover; det kan gi oss et nødvendig dytt i motsatt retning. Rohr sier at de fleste kristne er opplært til å føle skam og se ned på oss selv: – Skam er bare bortkastet energi som verken tilfredsstiller Gud eller hjelper oss det minste! I stedet kan vi bruke manglene våre til det jeg kaller å falle oppover: Vi vokser mye mer åndelig av å falle, av å begå feil, enn av å gjøre alt rett hele tiden. GLEM DET PERFEKTE. Ifølge Rohr er vår søken etter det perfekte ofte det godes største fiende. – Dualistisk religion prøver å eliminere det onde, og historien har vist hvor ille dette har gått. Men det gode opererer helt annerledes: Det tar opp i seg det onde og overvinner det ved å omdanne det til noe godt. Selv Bibelen er til stor del fylt med dette mønsteret, påpeker Rohr: – Vi finner krig, synd, hor, folkemord og forræderi, side om side med vidunderlige og livs-

forvandlende passasjer. Det negative – problemer, nederlag og fall – alt det finnes allerede i teksten. Jesus kom ikke for å fjerne dette fra livet, men for å vise oss hva vi skal gjøre med det. RESTEN AV UKEN. Rohr gjør sitt beste for å understreke hvor viktig han mener dette er: – Vi bruker så mye energi på å prøve å gjøre kirkene våre tvers gjennom pene og pyntelige, men så vet vi ikke hvordan vi skal ta med dette ut til verden. Målet er jo resten av uken: Hvordan du klarer å elske og knyte bånd til de rundt deg, handle godt og vise omsorg for verden. Gudstjenestene søndag formiddag synes han ofte ser ut til å holde folk nøyaktig der de er: – Noe av problemet er at vi har lært folk å leve i verden, men gå til kirken, i betydningen møte opp til gudstjeneste. Jeg sier heller: Vi må leve ut kirken og gå til verden – da forlater man egentlig aldri kirken. Som Frans av Assisi sa: «Hele verden er mitt kloster.».

CENTER FOR ACTION AND CONTEMPLATION • Senter for åndelige studier og veiledning i Albuquerque i New Mexico, stiftet i 1986 • Rotfestet i katolsk identitet, men uttalt engasjert i dialog med andre åndelige tradisjoner • Opprett nylig Living School, et toårig program som kombinerer nettundervisning med komprimerte forelesningsperioder

tørst VÅR 2016 11

stedet

Hagebruk for storbyfolk Kinesiske dagsenter-elevar får stikka fingrane i jorda. TEKST ANN KRISTIN VAN ZIJP NILSEN FOTO LINE ØRNES SØNDERGAARD/ANN KRISTIN VAN ZIJP NILSEN

– Eg elskar å vera her! Sola står høgt på himmelen, og Ning Jie (26) tørkar den sveitte panna med arbeidshansken og set spaden frå seg. Ho er ein av omtrent 13 500 innbyggjarar i Nanjing som er registrerte med psykisk utviklingshemming. Dei fleste av dei lever heile livet innandørs saman med foreldre eller besteforeldre. Passivitet og isolasjon gjer mange deprimerte og frustrerte. ARBEIDSTERAPI. Som ein av tjue har Ning fått plass som elev på dagsenteret Home of Grace i Nanjing, og nå er ho på besøk i Truls Eco Garden. «Økohagen» ligg ein times kjøretur frå dagsenteret i storbyen, som ein liten oase for unge storbyfolk med spesielle behov. Der kan dei komma på dagsbesøk eller overnatta. Hovudattraksjonen på terapisenteret er gardsarbeid i kjøkkenhagen og på åkrane utanfor. For byfolk er det svært eksotisk å få jord under neglene og hausta eigne grønsaker til middagen. I tillegg er det uvant lite trafikkstøy her, ein kan høyra fuglesong, og lufta er frisk. Augo kan kvila på åsar og innsjøar i staden for høge bygningar. Her er boltreplassen ein saknar i den tettpakka bykjernen. TUNGT OG GØY. – Eg likar spesielt det harde arbeidet. I dag driv me og ber murstein, for eksempel. Den sunne kroppen min passar så godt til det. Eg er i skikkeleg god form, fortel Ning. Tungt kroppsarbeid er favoritten til medeleven Zheng Xiao (25) også. – Det gjer meg kjempesterk, seier han. Zheng fortel at han er lukkeleg her, for han får gjera både gardsarbeid og husarbeid. Han klappar i hendene når han snakkar om å vaska opp. For Ning er det ikkje uvanleg å vaska opp. Heime får ho lov til både det og å reia senga si. – Men her får eg lov å ta ta skikkeleg i, bera ved og vaska grønsaker og ikkje minst: Eg får læra å laga

12 tørst VÅR 2016

EG LIKAR SPESIELT DET HARDE ARBEIDET

NING JIE

ØKOLOGISK: Zheng Xiao (t.v.) og Ning Jie ryddar plass til fleire giftfrie grønsakbed i kjøkkenhagen. tørst VÅR 2016 13

ÅKER OG DYR: På Home of Grace blir det dyrka mange ulike kinesiske kålsorter og belgfrukter. I tillegg har ein høns og hundar. – Eg likar kvelpar fordi dei ikkje bit og sauer fordi eg er fødd i «sauens år», seier Ning Jie (t.h.)

NANJING • er provinshovudstad i Jiangsu, som ligg på austkysten av Kina • var verdas største by rundt år 1400 (500 000 innbyggjarar) og har vore hovudstaden i Kina i fleire periodar • har i dag omtrent 7 millionar innbyggjarar • har 112 dagsenter for menneske med nedsett psykisk funksjonsevne

mat, fortel ho. Det beste er å steika potetskiver og laga steikt ris med egg. Å spela basketball og pingpong er nesten like bra.

under andre forhold, fortel Roar Strømme, far til Truls. Han og kona Bente støttar bistandsarbeid for psykisk utviklingshemma i fleire land.

MESTRING. – Mange dagsenter-elevar får for lite utfordringar heime hjå foreldra sine. Her på Truls Eco Garden prøver dei nye ting og opplever mykje mestring, seier Wang Yan Jun. Han er lærar i økohagen og har tidlegare vore leiar for dagsenteret Home of Grace. Det er noden i eit stort opplærings-prosjekt, drive av Nanjing KFUK og Areopagos. Dei samarbeider om å heva kompetansen blant fagfolk og foreldre til psykisk utviklingshemma. Målet er gode og verdige liv for menneske med utviklingshemming, og å endra omverda sitt syn på dei.

UTVIDA PERSPEKTIV. Dei tenkte ikkje at støtta skulle føra til «så mykje styr» med oppkalling av terapisenteret, der bildet av Truls heng på veggen «som eit Mao-bilde». Men Strømme håpar at utanlandsk engasjement kan ha ein symbolverdi for arbeidet. – Me hadde med ein album med foto frå Truls sitt liv. Både fagfolk og foreldre blei svært overraska over å sjå at han bur for seg sjølv, går på jobb, syklar og spelar i band. Me ville visa at ein kan ha eit godt liv, sjølv om ein har Downs, utvida perspektivet for kva som er muleg, seier Strømme.

NORSKE TRULS. Økohagen er oppkalla etter Truls Strømme frå Fusa i Noreg, som er 32 år og har Downs syndrom. Gjennom økonomisk støtte frå han sjølv og foreldra hans har Nanjing KFUK fått høve til å leiga denne staden som del av arbeidet rundt Home of Grace. – Me veit kor krevjande det kan vera å ha psykisk utviklingshemming eller ha eit barn med det, i eit velferdssamfunn som Noreg. Difor er me opptatt av korleis det er å leva med dei utfordringane

14 tørst VÅR 2016

GIFTFRITT. Strømme var overraska over at den vesle økohagen er open for elevar og foreldre ved alle dagsentera i Nanjing og betyr så mykje for så mange. – I tillegg er brukarane godt synlege på idrettsanlegg og markene utanfor sjølve kjøkkenhagen. Dei blir ikkje haldne innanfor murane der, seier han nøgd. I Truls Eco Garden dyrkar elevane tomat, potet,

HER FÅR EG BETY NOKO FOR MENNESKE SOM VERKELEG TRENG HJELP, OG DET ER SVÆRT MEININGSFULLT WANG YAN JUN, LÆRAR

agurk, aubergine, bønner og mange kinesiske kåltypar, og alt er økologisk. – Våre grønsaker er usprøyta, så dei er svært populære blant foreldra, fortel lærar Wang. SNAKKA PLUTSELEG. Truls-hagen har også høns og hundar. Tidlegare hadde ein også kaniner. – For ei stund sidan var ei jente med autismediagnose på besøk der. Plutseleg oppdaga læraren hennar at ho sat og småsnakka til ein kanin. Til då hadde alle trudd at ho var utan språk. Læraren blei forsiktig med i samtalen, og det blei starten på at jenta snakka til andre, fortel Grethe Raddum, som leier Areopagos sitt arbeid i Asia. Nyleg evaluerte eit kinesisk fagteam det store dagsenter-prosjektet, der Home of Grace og Truls Eco Garden inngår. – Fagteamet rangerte Home of Grace som det beste dagsenteret dei har besøkt av ein enkel grunn: Elevane der er glade, i motsetning til på andre senter. Nå skal Areoapgos og Nanjing KFUK vidareutvikla prosjektet. – Den største utfordringa er å halda på staben, sidan lønna er så låg. Lærarar som arbeider på

institusjonar som dette får omtrent halvparten av vanleg lærarlønn, seier Raddum. JOGGING. I kjøkkenhagen fiklar Zheng Xiao litt med Ole Brum-mobilen som heng rundt halsen hans. Han likar seg betre her enn i byen, seier han. – Kvifor det? – Fordi herr Wang er ein veldig bra lærar. Me får gjera mykje kult saman med han. Me lærer nye ting. Jogging, for eksempel. Det likar eg skikkeleg godt. BETYR NOKO. Læraren smiler. – Kvifor jobbar du her, når du kunne fått mykje betre lønn ein annan stad? – Eg likar ikkje å sitja bak eit kateter eller leva eit komfortabelt kontorliv. Her får eg bety noko for menneske som verkeleg treng hjelp, og det er svært meiningsfullt. Dette er jobbar som nokon må gjera, og i dette tilfellet er det meg. Etter at intervjuet blei gjort, har lærar Wang Yan Jun slutta i jobben på Truls Eco Garden, og Ning Jie er ikkje lenger elev på Home of Grace.

DAGSENTERPROSJEKTET • gjer livet betre for menneske i Nanjing med nedsett psykisk funksjonsevne, ved å gi dei tilpassa opplæring og betre mestring av eigen kvardag • hevar kompetansen hjå tilsette ved dagsenter i heile byen • endrar haldningar hjå foreldre, fagfolk og i lokalsamfunnet generelt • har vore drive av Nanjing KFUK sidan 2012 med økonomisk støtte og fagleg vegleiing frå Areopagos • har vore godkjent og støtta av NORAD i perioden 2012–2016 og søkjer om støtte for ny periode

BALANSE: Etter ein runde med basket eller spel med lærar Wang Yan Jun (i midten), er det lunsj. Fru Hu Xiu Lan (t.v.) får hjelp av Zheng Xiao (nederst t.h.) og medelevane til å laga mat og vaska opp. Og så er det ein liten strekk i køya. tørst VÅR 2016 15

Foto: Moa Karlberg

16 tørst HØST 2015 Foto: Erlend Berge

MIN TILFLUKT Av hele mitt hjerte søker jeg min tilflukt hos den høyeste Gud, som er skaper av alle ting, den barmhjertige Far, all nådes og godhets kilde. Av hele mitt hjerte søker jeg min tilflukt hos Kristus, vår Forløser, som gjenoppretter alle ting, det fullkomne og uutgrunnelige ord fra Gud. Av hele mitt hjerte søker jeg min tilflukt hos ham som fyller alt i alle, som hører våre bønner, den rene, stille Hellige Ånd.

KARL LUDVIG REICHELT (1877–1952) Opprinnelig skrevet på kinesisk omkring 1922, med utgangspunkt i en buddhistisk tredelt hengivelsesformel. Oversatt til norsk av Ernst Harbakk. Reichelt regnes som en pioner i norsk misjon for sitt unike dialogiske misjonsarbeid blant buddhister og taoister i Kina og Hongkong. Han så etter Guds spor i mennesker med annen religion og knyttet sitt kristne vitnesbyrd til disse. Reichelt grunnla i 1922 Den nordiske kristne buddhistmisjon, dagens Areopagos.

ET MAGASIN UTGITT AV

rikere liv

GRØN PERLE

TAIZÉ

BØNNEKRANSEN «KRISTUSKRANSEN», som blei laga av svenske Martin Lönnebo, har blitt forandra. Den nye utgåva har med ei grøn perle, for å minna den som mediterer om alt levande. Fargen er «som de første blad om våren. Jorden og universet er full av hemmeligheter og under. Vi kan bekjenne vår kjærlighet til alt levende. Vi er født grønne. Vi er klare for å be om og ofre for livets og sjelens beskyttelse. Vi er jo Skaperens folk,» uttaler Lönnebo. Kristuskransen kostar 87 kroner på verbum.no Foto: Verbum forlag

RETREAT FOR FØRSTE GONG tilbyr Areopagos og magasinet STREK ei forlenging av Salig er tørstenkonferansane: Ein temaretreat på Lia Gård med vidareføring av undervisning. Deltakarane får høve til å fordjupa seg i tema, ramma inn av tidebønner, enkle praksisar, ro og rikeleg med tid. Leiarar er Ingar Bø, Liv Hegle (frå Arepoagos) og Torborg Aalen Leenderts. Retreaten «Salig er tørsten – en praksishelg for det indre liv» er open for alle og føregår 2.–5. juni 2016. Meir informasjon på liagard.no

Foto: Dag Smemo

BRODER STEPHEN frå Taizé-fellesskapet i Frankrike blir med på Areopagos sin sommarfestival på Norefjell 30. juni–3. juli i år. Han deltar både i scenesamtalen fredag kveld og i Taizé-tidebønner, i tillegg til at han skal halda ein kreativ verkstad. I kommuniteten driv han med ulike kunstprosjekt, ikkje minst «ARTtogether» – internasjonale workshops med solidaritet og fellesskap i fokus. Som ung kunststudent arbeidde han saman med ei gruppe barn som hadde lærevanskar. Då oppdaga han at «kunst er ikkje eit einsamt eventyr, men ei fellesskapshending. Å arbeida saman lar oss oppdaga gåvene til kvar enkelt.» Meir om sommarfestivalen på areopagos.no Foto: Taizé-fellesskapet

KYRKJESAMARBEID

«Framtida er laga av det same stoffet som nåtida» SIMONE WEIL (1909–1943), FRANSK FILOSOF OG KRISTEN MYSTIKAR

18 tørst VÅR 2016

Foto: Dag Smemo

STADIG NYE KYRKJELYDAR inngår samarbeid med Areopagos. Til nå i år har Nordby i Ås, Namsos og Nordstrand inngått samarbeidsavtalar med organisasjonen. Kyrkjelydane får inspirasjon og fagleg påfyll gjennom kursopplegg og føredrag frå fagfolk tilknytta Areopagos, og anna oppfølgjing etter avtale. På si side støttar dei Areopagos gjennom engasjement, forbønn og pengar gitt i kollekt, til arbeid som organisasjonen driv i Noreg og Asia. Nordstrand kyrkjelyd (bildet) støttar dagsenterprosjektet i Kina som er omtalt på side 12.

MEDITASJON Foto: Tone Leksbø Walgermo

NÅ BLIR BOKA Når vi er stille. Erfaringer med meditasjon (Portal forlag) gitt ut om kort tid. Redaktørane Årstein Justnes (UiA), Kristin Heskje (Ansgar) og Tore Laugerud (Areopagos) har fått ulike meditasjonslærarar og –praktikarar frå ulike religiøse og sekulære samanhangar til å skriva om erfaringane sine. Nokon av dei er rabbinaren Lynn Feinberg (bildet), biskop Ole Christian Kvarme og professor i kvantekjemi Hans Grelland. Boka vil kunna kjøpast hjå bokhandlarar, Areopagos og på portalforlag.no.

DIALOGBOK

«Å vera djupt elska av nokon gir deg styrke. Å elska nokon djupt gir deg mot» LAOZI (LAO TSE) 500-TALET F. KR., KINESISK FILOSOF OG GRUNNLEGGJAR AV TAOISMEN

«SALIG ER TØRSTEN»

Foto: tavarepadetduhar.no .uk

REPARER TING GJENNOM KAMPANJEN «Ta vare på det du har» vil Naturvernforbundet hjelpa nordmenn til å kasta mindre og reparera meir. På nettsida tavarepadetduhar.no finn du ei oversikt over lokale handverkarar som kan hjelpa deg med å fiksa ting som betyr noko for deg. I tillegg fløymer sida over av tips og videoar som desse: Slik fiksar du ei øydelagt teltstang, ei rusta bålpanne, ein sprekk i toalettet, og slik fjernar du riper i brilleglaset og hakk i snowboardet.

Foto: Åshild Moen-Arnesen, STREK

DEN ÅRLEGE SEMINARDAGEN i Oslo, med foredrag og praktiske verkstader om det indre livet, har lenge vore ein publikumssuksess. Arrangementet er eit samarbeid mellom Areopagos og magasinet STREK. På «Salig er tørsten» i mars i år heldt Torborg Aalen Leenderts hovudforedraget «Når Gud skuffer» for ein fullsett sal i Filadelfiakirken. Etterpå var det praksisretta verkstader om meditativ fargeleggjing, om bønn, meditasjon og takksamt tilbakeblikk på dagen. I fjor fikk seminardagen sin første avleggjar i Stavanger, og 12. november i år kjem mellom andre Hilde Sanden til Salig er tørsten Stavanger. Ho skal halda seminar om sentrerande bønn. Same dag arrangerer Trondheim sin første Salig er tørsten, med svenske Ylva Eggehorn som hovudtalar. Det blir arbeidd med å arrangera slike seminardagar i Bergen og Tromsø også, men tidspunktet er ikkje bestemt ennå. Følg med på areopagos.no og strekmag.no.

I DEN NYE BOKA Dialogteologi på norsk reflekterer 16 forfattarar med ulik teologisk og kyrkjeleg bakgrunn over erfaringar med dialogarbeid og religionsmøte. Både Raag Rolfsen og Tore Laugerud frå Areopagos bidrar, i tillegg til fleire nåverande og tidlegare dialogprestar ved Kirkelig dialogsenter. Fleire artiklar tematiserer kristne si sjølvforståing i møte med buddhistar, muslimar, humanetikarar, jødar og nyåndelege. Nokre viser utfordringar knytta til kyrkjelege handlingar i ein fleirreligiøs kontekst, og andre drøftar erfaringar frå interreligiøs dialog i lys av ei rekkje perspektiv. Antologien er redigert av Beate Fagerli, Anne Hege Grung, Sven Thore Kloster og Line M. Onsrud. Boka kan kjøpast hjå bokhandlarar, Areopagos og på verbum.no

tørst VÅR 2016 19

vannhull

PETER HALLDORF er en svensk pinsepastor og forfatter og leder den økumeniske komuniteten Nya slottet Bjärka-Säby sør for Linköping.

Jorden roper Gud har satt oss i relasjon til jorden. Men når vi forsømmer ansvaret vårt, roper han til oss fra naturen. TEKST PETER HALLDORF

I Bibelen oppstår disharmonien mellom mennesket (adam) og jorden (adama) allerede i syndefallet: «Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. (…) Den skal la torn og tistel spire fram for deg.»1 Menneskets fremmedgjøring fra Gud får fatale konsekvenser for miljøet, et tema som gang på gang går igjen hos profeten Jeremia. «Ingen annen profet gir så kraftfullt uttrykk for hvor sterkt knyttet Gud er til jorden og selve marken», skriver Ellen F. Davis. Inneklemt i det tolvte kapittelet i Jeremias bok finner vi en passasje der Gud utøser sin sorg over den herjede marken: Mange gjetere har herjet min vinmark og trampet ned min odelsjord. De har gjort min herlige odel til en øde ørken, gjort den til en ødemark. Ødemarken sørger foran meg, hele landet er lagt øde, og ingen bryr seg om det.2 JORDEN SØRGER. Og ingen bryr seg om det. Likegyldigheten til jorden – marken og miljøet – har alltid gått hånd i hånd med den åndelige glemsomheten. Begge smerter Herren like mye. Legg merke til hvordan jorden besjeles: den «sørger foran meg». På grunn av menneskenes hard-

20 tørst VÅR 2016

: ILLUSTRASJON TOM ANDRE HÅALAND/BONTOMME.COM

hjertethet «sørger jorden og beitene i utmarken visner», sier Jeremia senere.3 Hos profetene er den sørgende jorden ofte et bilde på tørke. Den samme metaforbruken går også igjen hos Paulus i de uttrykksfulle ordene om det skapte som «stønner som i fødselsrier». Jorden forenes med Gud i sin lidelse og sin klage, det plagede miljøet roper til himmelen som et tegn på at mennesket har vendt seg bort fra Gud. Profeten Hosea henspiller på denne dialogen mellom himmelen og jorden: «Den dagen vil jeg svare, sier Herren, jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden. Jorden skal svare kornet, den nye vinen og den fine oljen».5 GUDS MEGAFON. Når mennesket forsømmer sitt ansvar, reagerer jorden heftig. Selve «naturen fungerer som Guds ‘megafon’ for å vekke en tunghørt verden,» som teologen Hilary Marlow uttrykker det. I stedet for å forkynne Guds herlighet, forkynner naturen da Guds vrede, og trekkes slik inn i den pågående dialogen mellom Gud og hans folk. Når folket i Israel ikke vil lytte til Guds menneskelige budbringere, profetene, lar Gud hele kosmos brøle. Når vestlige kristne snakker om skaperverket, er det ofte i forbindelse med spørsmål om evolusjon og kreasjonisme. De bibelske forfatterne er imidlertid svært sparsommelige om livets opprinnelse. Ett

eneste innlysende svar gis: «hos deg er livets kilde».6 Noe mer trengs ikke. Langt viktigere er spørsmålet om hvordan skaperverket – jorden, menneskene, dyrene, ja, alt som lever – forholder seg til Gud og til hverandre. Dette temaet vender den bibelske tradisjonen konstant tilbake til. ØKOLOGISK SYND. Gud som har skapt alt, skiller ikke mellom ånd og materie. Guds pakt med Israel er ikke en pakt mellom to parter – Gud og mennesket eller Gud og Israel – men kan snarere ses som en trepartspakt: den tredje parten er landet, forstått som naturen i sin helhet. Når Herren sier at han skal huske sin pakt med Abraham, glemmer han ikke å legge til: «Jeg vil huske landet.»7 Gjennom kroppene våre står vi i relasjon til jorden – vi må spise, drikke og puste for å kunne leve – og må derfor leve i harmoni med naturen så den blir et «godt sted» for alt levende. Når vi ignorerer eller mishandler miljøet, synder vi mot Gud – en «økologisk synd» – og naturen sørger og tar del i Guds vrede. Den økologiske synden bunner i en individualisme som gjør kampen om personlig lykke og tilfredsstillelse til tilværelsens mål. Denne synden har unektelig en sosial dimensjon: ansvarsløs utnyttelse av naturen rammer de svake og fattige aller hardest. Som den ortodokse teologen Johannes Zizioulas uttrykker det:

Jesu ord om Guds rike maner fram en visjon der jorden igjen blir et godt sted å leve

«Den økologiske krisen går hånd i hånd med økende sosial urettferdighet. Vi kan ikke klare å hanskes med det ene uten samtidig å ta tak i det andre.» GUDS MEDSKAPERE. I den tidlige kristenheten ble kirken etter hvert beskrevet som det nye Eden. Gjennom evangeliet gjenvinner mennesket forståelsen av hvem hun er og finner sin rette identitet. Jesu ord om

«Guds rike» maner fram en visjon der jorden igjen blir et godt sted å leve. Dette gode stedet legemliggjøres først i Kristus og senere av kirken som er hans fysiske kropp på jorden. Hennes kall er ikke å trekke seg tilbake på et fjell, eller ut i ørkenen, for å vente på verdens undergang. Kirkens oppdrag er med sitt liv å vitne om Guds rike, et fornyet skaperverk som venter på Kristi ankomst.

Henvisninger til tekster i Bibelen: 1 1 Mosebok 3,17–18. 6 Salmenes bok 36,10. 7 3 Mosebok 26,42.

Jeremia 12,10–11.

Jeremia 23,10.

Visjonen er overveldende, det første årtusenets kirkefedre proklamerte oppdraget igjen og igjen med profetisk glød: Kirken er «den nye menneskeheten», kalt til å være Guds medskapere på den «nye jorden». Teksten er et utdrag fra Peter Halldorfs kommende bok Profeten, en studie av Jeremia i hans samtid og vår tid.

Romerne 8,19, 22.

Hosea 2,21–22.

tørst VÅR 2016 21

anbefalt

Innspill til et helhetlig liv

Her er et knippe kulturelle følgesvenner i spennet mellom troen, hverdagen og idealene.

YRKE HÅP. Jordbruk må modelleres etter biologi, ikke økonomi. Det hevder aktivisten, filosofen og forfatteren Wendell Berry i The Art of the Commonplace. The Agrarian Essays of Wendell Berry (Counterpoint, Berkeley). Berry sa opp en stilling ved universitetet i New York for å bli bonde og leve som han lærte. Han skriver både romaner, dikt og sakprosa og forankrer sitt innstendige engasjement i kristent tankegods: Å ta vare på jorda er vårt eldste oppdrag, og det å dyrke sin egen mat – økologisk – er å engasjere seg i helbredelse av kloden. Berry nyter stor respekt i USA i alle fora for økologisk tenkning. Bestselger-forfatteren Barbara Kingsolver sa det slik: «Alt vi har sagt, har Wendell sagt først, med en stille stemme som får fjellene til å skjelve.»

BARBRO RAEN THOMASSEN, billedkunstner og forfatters

PNE HENDER. Korsveifellesskapets siste artikkelsamling, De åpne henders økonomi – Stemmer fra Korsveibevegelsen, er en bok som griper rett inn i vår tids store utfordringer: forbrukersamfunnet, markedsøkonomien, reklame, sosiale medier, miljøutfordringer med mer. Hva kan troen bidra med i møte med disse temaene? Dette spørsmålet får vi her belyst av mange forskjellige stemmer fra inn- og utland, som Raag Rolfsen, Sunniva Gylver, Tone S. Kaufman, Patrik Hagman, William Cavanaugh og mange flere. Boka åpner opp for mange typer refleksjon og egner seg veldig godt til felles undring. Tretten år gamle Gina Gylver setter standarden tidlig i boka: «Gjør en forskjell. For hvis ikke du – hvem? Og hvis ikke nå – når?»

LARS VERKET, padler, forfatter og fotograf

ÅP BAK MURENE. Dramatikken i all verdens reality-serier blekner mot det virkelige dramaet i Kjell Nyhus sin bok Hvis jeg har en sjel. Åtte langtidsdømte menn går i «kloster». 21 lange døgn i stille ignatiansk retreat: Bibellesning, bønn, gudstjenester og symbolhandlinger i taust fellesskap. Hva skjer? Rammene, rytmene og stillheten åpner noe nytt. Tøffe konfrontasjoner med ødelagte liv. Blytung skyld, skam og fortvilelse finner et språk. Det finnes håp, og nådige medmennesker som vil lytte. Derfor kan endringer skje. Jeg berøres og utfordres når jeg leser om møtet mellom det dypeste eksistensielle alvor og evangeliets radikale nåde.

LEIF GUNNAR ENGEDAL, professor i praktisk teologi og sjelesørger

«Lykkelig? Nei, aldri. Mennesket lever ikke for å være lykkelig. Det finnes betraktelig viktigere ting enn lykke» ANDREJ TARKOVSKIJ, FILMSKAPER Foto: Lars Myhren Holand

Hjemkomst Lene Asks tredje tegneserieroman, Neste gang blir alt riktig, er en vakker og poetisk historie som minner oss om at vi alle har en fortid – og for noen har den ødelagte relasjoner som fortsatt gnager. Marit er en urban, liberal og sjenert kvinne med et anstrengt forhold til moren og bygda hun vokste opp i. Da faren dør, må hun reise hjem og minnes oppveksten. I historier om strenge religiøse familier får ofte faren den slemme rollen, men her er det morens tro som har dominert hjemmet. Den som vet best, viser seg sjelden svak, men tiden forandrer alle. Det blir kanskje ikke som noen av medlemmene hadde sett for seg, men det blir en forsoning. Dette er en bok som henger ved deg lenge etter endt lesning. TONJE TORNES, forfatter og tegneserieredaktør

22 tørst VÅR 2016

«Hvilke maktmekanismer bruker sekten når samholdet trues?»

PETER ESPEVOLL, tidligere vokalist i metallbandet Extol

TORE LAUGERUD, Areopagosprest

DIKTET tomt sikadeskal har han sunge seg bort frå denne verden HAIKU AV BASHÔ (1644–1694), gjendiktet av Paal Helge Haugen Foto: Toshiyuki Imai

Foto: Erik Poppe

AKRALT. I min søken etter livsnær åndelig musikk med substans og eminent musikalitet kom jeg over svenske David Åhlén. Uttrykket er sakralt og minimalistisk, men samtidig med en evne til å treffe dypt i sjelen med stor kraft og energi. Med utgivelsene We Sprout In Thy Soil (2009) og Selah (2015) er David Åhlén et friskt pust innen lovsangsmusikk, et landskap som ellers er lite progressivt og nytenkende. Live formidler han en sjelden nerve og ekthet, og får du muligheten, vil jeg på det sterkeste anbefale å få med deg en av hans konserter i Norge de kommende månedene. www.davidahlen.se

NDER OVERFLATEN. Dette er boka som fikk meg til å miste pusten over storheten, enkelheten og sammenhengen i troen: Veven. Den store treningsboken for sjelen av Martin Lönnebo (Verbum 2003). Den rommer Guds grenseløshet og nærhet, alt det skapte ned til det minste sandkorn, universets ytterste rom og menneskets innerste, det friske så vel som det syke, tanken og leken. Livet har to retninger: utover mot den materielle verden og innover mot den åndelige. I dag vender mange seg mest utover. «Men ve oss og alt levende dersom materien taper sin åndelige dimensjon, overflaten mister dybden og kraften sin verdi», sier Lönnebo. «Den indre tomheten er vår største trussel for fremtiden». Derfor trenger vi en treningsbok for sjelen. Boka har åndelige øvelser – ofte svært kroppslige – for årets 52 uker. Lönnebo ber oss lese langsomt og ettertenksomt og ikke være for raske til å dømme. «Vent et par år, det blir tryggere slik».

Foto: Geert de Jong, davidahlen.se

Tvileren Tv-serien The Path (HBO Nordic) forteller historien om en nyreligiøs sekts utfordringer når grunnleggeren blir syk. Hovedkarakteren (spilt av Aaron Paul fra Breaking Bad) er en tviler. Han og familien er dypt engasjert i sektens liv, men samtidig tar han seg sjøl i å stille spørsmål ved om deres idealer og læresetninger faktisk er rett i enhver sammenheng. Er det virkelig slik at de andre barna på skolen er syndige når de gjør fine ting for sønnen din? Hvilke maktmekanismer bruker sekten når samholdet trues? Og fins det en hemmelighet som er så stor at det umulig å ha den med seg på sektens smale vei? HARALD ROSENLØW EEG, forfatter og manusforfatter

tørst VÅR 2016 23

samtalen

Opplysning i svart CHRISTOFOROS SCHUFF (37) • Prest i Den ortodokse kirke • Musiker, kunstner og deltidsbonde • Har engasjert seg sterkt for utsatte grupper som romfolk og flyktninger • Har ledet en flyktningeleir på Lesvos i Hellas i syv måneder • Sto i 2013 fram offentlig med kreftdiagnose

SÅZEN LARSEN (53) • Buddhistprest, residerende prest ved • Bugaku zentempel i Kristiansand og grunnlegger av Den Norske Sotozen Buddhistorden • Spesialpedagog i videregående skole

24 tørst VÅR 2016

For prest Christoforos Schuff og zenmunk Såzen Larsen er bønn, meditasjon og ritualer en stor del av livet. Men hvis troen ikke viser seg i handling, synes de det kan være det samme. TEKST HANS IVAR STORDAL

FOTO LARS VERKET

– Jeg er ikke mer åndelig når jeg sitter i dyp meditasjon her i tempelet enn når jeg underviser i matte, sier Såzen Larsen, zenbuddhistmunk i Den Norske Sotozenorden i Vågsbygd. – Helt enig, nikker mannen på stolen ved siden av, fader Christoforos Schuff, prest i den ortodokse kirke i Greipstad i Søgne. – Vi kan ikke skille mellom det fysiske og hverdagslige og det åndelige. Det flettes sammen. MENN I SVART. Larsen er fra Kristiansand og Schuff fra California, men nå bor de bare få kilometer fra hverandre, og begge tar jevnlig imot en forsamling i et innredet rom i sitt eget hjem. Begge har vendt seg østover for å sette religiøse røtter, har tatt nye fornavn. Den ene er glattbarbert, den andre har langt hår og skjegg, men begge er kledt i lange, svarte gevanter som signaliserer presterollen. – Jeg går med disse klærne 99 % av tiden, sier Schuff og forteller at klesdrakten stadig fører til samtaler på gata: – Noen kommer bort og vil nesten begynne å skrifte der og da. – «Kule klær,» sier de bare til meg, ler Larsen. ÅNDELIG HVERDAG. De to sitter i et lite tempelrom med høyt tak i tilbygget til et hvitmalt våningshus på Vågsbygd. Vårsola skinner ned på gulvteppene gjennom tøydraperiene i rene farger som dekker veggene. Bak dem står et alter med en rekke dekorative og symbolske gjenstander på: lykter, lysestaker, røkelsesholdere og en gyllen Buddhastatue, om enn ganske liten. – Kan jeg tenne røkelse? spør Schuff, noe han selvsagt kan. Til daglig jobber Larsen som lærer på en videregående skole i Kristiansand, noe som ifølge ham selv «fordrer at jeg er kledd litt annerledes enn dette». Utenom arbeidstid mediterer han jevnlig og holder messer i tempelet, i tillegg til feiringer av Buddhas fødselsdag, vigsler og nylig også en konfirmasjon. Men det åndelige gjennomsyrer alt:

– Når jeg er på skolen, er jeg skolelærer, men også spirituell og buddhist. Åndeligheten er en abstrakt dimensjon som er vanskelig å få øye på, du må vite hva du skal se etter, sier Larsen og understreker at det ikke handler om å ta på seg et spesielt plagg eller brenne røkelse: – I buddhismens tilfelle handler det åndelige først og fremst vårt eget forhold til oss selv, det å være et godt menneske, og selvfølgelig vårt forhold til Buddhas lære. – En gang kom en person inn på kjøkkenet mitt mens jeg sto med elgitaren min, forteller Schuff, – og sa: «Spiller du elgitar? Jeg trodde du var åndelig.» Jaså, vi har våre fordommer? tenkte jeg da, ler han. INDRE BØNN. Schuff har også en kontrastfylt hverdag der han sjonglerer familie, eget gårds- og skogbruk og musikk- og kunstvirksomhet med de faste forpliktelsene i prestekallet. – Når jeg har tid, kan hverdagen ha veldig mange ritualer, i andre perioder kan den ha veldig få. Ritualene kan være givende å utføre, men av og til også befriende å ikke måtte gjøre. Men det er ikke den vanlige tidsklemma Schuff sikter til. Han har nettopp kommet hjem fra øya Lesvos i Hellas, dit flest båtflyktninger kommer til Europa. Der har han ledet en flyktningleir i syv måneder. – Det har vært 4–6 timers søvn om nettene, og jeg har konstant jobbet med ulike mennesker for å finne løsninger på alt mulig, forteller Schuff, som lenge har engasjert seg sterkt for både flyktninger og andre utsatte grupper, somromfolkene i Kristiansand. I denne tiden har han funnet styrke i en annen slags bønn. – I den ortodokse kirke har vi noe vi kaller «indre bønn», å be inni seg uten ord. Jeg vil ikke si at jeg er god til det, for vi snakker ikke så mye om vår egen bønn og faste. Men jeg har erfart at i den grad jeg har gjort det, så har det vært en styrke, sier Schuff. Larsen og Schuff tilhører begge trosretninger som legger vekt på gjentatte ritualer, som lovsang og faste bønner.

tørst VINTER 2014/15 25

GUD VET: – Hvis folk spør meg om jeg er kristen, liker jeg å svare: «Det vet Gud,» sier Christoforos Schuff.

Det går ingen grense mellom morgenmesse og morgenkaffen på jobb Såzen Larsen

26 tørst VÅR 2016

– Når en er gått inn i rollen som munk, betyr det ikke nødvendigvis at alle ritualene er så kjempegøy! forklarer Larsen. – Samtidig er de en av grunnene til at vi er der vi er, at vi finner de betydningsfulle, de gir mening til vårt liv. INGEN GRENSE. – Mennesker ser etter å være at peace, sier Schuff. – Det er så vakkert på norsk, tilfreds. Men noen blir fullstendig ødelagt av å følge masse religiøse ritualer og forbud og påbud. Da sier jeg til folk at de bare skal slutte med det. «Ja, men jeg må jo lese mer i denne bønneboken,» sier de, og jeg svarer: «Men det har jo ikke hjulpet deg i det hele tatt!» Da han bestemte seg for å gå i retning av å bli prest, var det særlig den ortodokse kirkens kombinasjon av det konkrete og det mystiske som tiltalte ham, blant annet i ritualene. – Mange ganger gir de lange tekstlesningene meg ingenting. Men plutselig dukker det opp noe som er sånn, «Oi!», som minner en på noe viktig. Så kanskje noen av tilhørerne også har liknende opplevelser mens jeg resiterer noe som er litt kjedelig for meg? – Hva betyr trospraksiser som bønn, meditasjon og lovsang for deres hverdagsliv? –Under zenmeditasjon kommer kropp og sinn i balanse. Men som lærer er det selvsagt episoder da man må telle til ti. – Noen forventer kanskje at en zenmunk skal være sindig til enhver tid, en zombie som aldri lar seg rive med. Sånn er jo ikke livet. Men hvis jeg satt ved siden av meg selv som 24-åring og nybakt verdensmester i kampsport, så ville du sett forskjell, Lunta er like kort i dag, det er genetikken vår. Men min praksis og mitt forhold til Buddhas lære gjenspeiles jo i mitt virke – vil jeg tro.

HELLIG APATI. – Jeg hadde også mye kortere lunte før, sier Schuff. – Den ortodokse tradisjonen har hjulpet meg å beherske den, men også med å kunne gi slipp på ting: For eksempel gi slipp på andres reaksjoner, eller gi slipp på å ha rett. Han forteller at hvis han blir anklaget for noe, også urettmessig, prøver han å svare med et enkelt: «Unnskyld, be for meg,» i stedet for å forsvare seg. – I ortodoks kristendom er det et uttrykk som heter «hellig apati». Det er positivt ladet og betyr blant annet å kunne se det verdiløse i mye av det vi tilegner verdi, som omdømmet vårt, eller materielle ting. Schuff forteller at dette også har hjulpet ham det siste halvåret på Lesvos, der han har sett mye død og elendighet: – Jeg opplever at jeg kan ha sterk empati uten å la meg rive med så sterkt at jeg blir ubrukelig. I stedet for at empatien suger ut all energien min, kan jeg bruke den til noe godt. Schuff opplever at denne roen springer ut fra åndelige øvelser som bønn, meditasjon og pusteteknikker. – For ti–femten år siden kunne jeg aldri reagert som jeg gjør i dag. GRUNN TIL Å BLI SINT. – Men er det ikke av og til på sin plass å bli sint og ikke reagere balansert? – Da misforstår du uttrykket balansert, repliserer Larsen raskt. – Folk tror det er å føle kun kjærlighet og glede, å være så balansert at man er helt unyttig. Nei, her i verden er det ting vi må reagere på, sier Larsen ettertrykkelig. Schuff vet mer enn mange om den «hellige vreden», den som vekkes på vegne av de svakeste og krever handling.

INGEN MUR: – I samtaler som denne oppdager vi at der det ikke var noen mur i utgangspunktet, trenger heller ikke vi å bygge en, sier Såzen Larsen.

– I Hellas arresterer politiet nå alle som kommer. Småbarn og tusenvis av mennesker er fengslet. Da mener jeg det er en god grunn til å bli sint. Han gikk til protestaksjon mot politiet, utstyrt med skilter med den provoserende påskriften «Fuck injustice and God damn the war». – Slike ord bruker jeg aldri om mennesker, men om systemer, forklarer presten. Han holdt så en tale for politiet og oppfordret til sivil ulydighet. – Selv om jeg ikke sa noe stygt, så hadde jeg en overraskende krass stemmebruk til meg å være. – Du var ikke spesielt voldelig heller, kanskje? skyter Larsen tørt inn. – Nei, jeg banket ingen med mikrofonen, ler Schuff. – Men det handler om balansen: Går jeg fram på en måte som fremmer fred? Det er jo det jeg vil. Og likevel er jeg forbannet på urettferdigheten. – Den dagen det ikke er noen grunn til å være forbannet, er verden et veldig godt sted å være, stemmer Larsen i. UT I LIVET. – Dere sier at indre bønn og meditasjon gir dere kraft. Går det også andre veien, at deres indre åndelige liv får kraft fra ytre handlinger og opplevelser? – Først og fremst liker jeg ikke å sette noe skille, sier Schuff og utdyper: – Å drive med sosialaktivistisk arbeid, eller musikk, eller kunst … alt det er for meg bare en del av det åndelige. Dette engasjerer Larsen: – Vi kan ikke skille intensjon fra handling. Vi kan tenke veldig barmhjertige tanker, men hvis vi ikke setter dem ut i handling – hvilken verdi har de da? Alle religioner har en tro, men hvis ikke troen omsettes til handling, er det jo ingen vits med tro eller Buddhas lære, sier Larsen ivrig, og legger til:

– Nå er jeg så engasjert at jeg mister snart balansen her. – Da tenker jeg igjen på Jakobs brev i Bibelen, sier Schuff: – «Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro. For tro uten gjerninger er død.» Hvis kjærlighet og nestekjærlighet forblir på idéplanet, er de jo helt verdiløse. OPPLYSNING. – Hva vil dere si til en lekperson som føler at troen og hverdagslivet henger for lite sammen? – Det er veldig enkelt, sier Larsen og tar en kunstpause: – Det finnes ikke noe annet. Det er ikke mer enn det vanlige, ordinære hverdagslivet. Man blir ikke annet menneske om man blir munk, eller konverterer til en annen religion. – Det jeg liker med tradisjonen min, sier Schuff, – er at jeg får lov til å svare: «Jeg vet ikke. Hva mener du? Hva leter du egentlig etter?» Jeg er veldig sjelden den som bare sier: «Vær sterk i troen!» – Når tvilen ikke kommer til oss lenger, da er vi død, sier Larsen.

I den ortodokse kirke har vi noe vi kaller «indre bønn», å be inni seg uten ord Christoforos Schuff

MIN TVIL. Rett før intervjuet fikk Schuff en forespørsel om å tale over temaet «Min tro». – Da sa jeg, «Nei, men jeg kan godt snakke om ‘Min tvil’.» De to henger sammen for meg. – Tvil gjør oss jo usikre og triste, og visshet gjør oss trygge og tilfreds. Men veien til et høyere ideal går faktisk gjennom disse vekslingene: tvil, opplysning, tvil, opplysning … Da skal vi akseptere det. – Embrace it, sier Schuff. – Ja. Tviler vi, så tviler vi. I zenbuddhismen har vi et ordtak: «Når du sover, så sover du. Når du drikker te, så drikker du te.» tørst VÅR 2016 27

areopagos TCG NORDICA • Kultursenter i Kunming i Kina, stiftet i 2000 • Møtested for nordiske og kinesiske studenter, kunstnere og andre intellektuelle • Har som visjon å stimulere til refleksjon over menneskeverd i kunst • Støttes økonomisk av Areopagos

MØTESTED: Vaagsvold vil at kunsten skal være objekter som mennesker kan møte med livene sine. Skulpturen til høyre vet han ennå ikke konkret hva betyr.

28 tørst VÅR 2016

Kunst som møteplass – Kunsten åpner et rom som språket ikke kan nå, sier kunstneren Alfred Vaagsvold. Det vil han få bruk for som mentor på kunstgalleriet TCG Nordica i Kina. TEKST IDA MARIE HAUGEN GILBERT : FOTO SIAN O’HARA

– Jeg ser på kunst som tørst. Det er en lengsel etter et klart og rent uttrykk. Kunsten er en møteplass for dialogen, som åpner et rom språket ikke kan nå. Og det gir et møtested på tvers av kulturer og ulike språk, sier billedkunstner Alfred Vaagsvold. Det er en høyreist kar, for anledningen iført «kunstnerfrakk»i hjorteskinn, som leder Tørst inn i galleriet hvor han har sitt kunstneriske virke på Lista fyr. Fosterhjem til pus er fikset, og snart drar han ut som seniorrådgiver og mentor på kultursenteret TCG Nordica i Kunming i Kina, som støttes av Areopagos. Der skal han ha spesielt ansvar for galleriet. Han er fremdeles en smule fjetret over jobbtilbudet, men blikket er zoomet forventningsfullt ut mot øst. BRYTER KONVENSJONER. Arbeidsrommet hans er tydelig preget av den kunstneriske prosessen, og det er her Vaagsvold nå forbereder utstillingen sin på Areopagos’ sommerfestival i 2016, ennå litt usikker på hvilke motiver han skal gå for. Mer abstrakt, eller figurativt? Er disse litt for erotiske, mon tro? Havet strekker seg lengre enn øyet kan se her fra fyret. Men Vaagsvolds kunstsyn søker det som skjuler seg bak det øyet først ser. Han ser flere paralleller mellom kunstens vesen og forbildet han har i Jesus. – Slik Jesus møtte mennesket som de var og der de var, ser jeg det også som kunstens formål å la mennesket fremtre og uttrykke seg som de er, der de er. Også Jesu radikale brudd med samtidens konvensjoner inspirerer kunstneren: – I kunsten fremkommer et behov for å bryte med det konvensjonelle, for å se etter dypere sammenhenger. MØTESTED FOR INDIVIDET. Vaagsvold har hatt tre

kunstneropphold i Kina tidligere, og har sett en virkelighet som bryter med bildet mange har av landet. – Jeg satt en dag og så alle arbeiderne på en fabrikk komme syklende sammen etter endt arbeidsdag. Det sterke samholdet dem i mellom slo meg med en enorm kraft. Men samhold kan også sette en grense mellom utenfor og innenfor. Og i Kina er det ofte individet selv som blir neglisjert, sier han og fortsetter. – Galleriet og kunsten kan da bli et møtested for enkeltindividet. Opplevelsen i Kina viste ham en motsetning til vår individualistiske kultur. Samtidig er også den individuelle friheten hans som kunstner, som gjorde det mulig å si ja til jobben i Kina. – Hverdagen som kunstner gir en frihet til å velge selv hvordan jeg skal leve og styre hverdagen. Valget innebærer også at jeg aldri helt har fri, det er ofte ensomt, men jeg har valgt det selv. HANDLER OM MENNESKET. På vei ut av galleriet støter vi på det siste han har laget, som ved første øyekast viser en rustende jerninstallasjon. Det gir undertegnede assosiasjon til aldrende oljerigg – et symbol på oljetidens endetid? Fotografen assosierer til HBO-serien True Detective, det okkulte med en dæsj av noe asiatisk i seg. Men ingen av oss får umiddelbart rett av kunstneren. – Jeg kan ikke gi dere et konkret svar. Inspirasjonen som driver kunsten, er både bevisst og ubevisst. Fremdeles avventer jeg hva installasjonen der ute handler om. Det er på mange måter dette han tar med seg til Kina, et syn på kunsten som objekter mennesket møter med sine liv. – Det objektet vi ser, kan bevege seg over i budskap, og nå vil jeg vise frem det som handler om mennesket, sier Vaagsvold.

ALFRED VAAGSVOLD (70) • Billedkunstner, arbeider bl.a. innen skulptur, maleri og installasjon • Festivalkunstner på Areopagos’ sommerfestival i 2016 • Nylig ansatt som seniorrådgiver på TCG Nordica, der han tidligere har hatt tre kortere kunstneropphold

tørst VÅR 2016 29

Nyheter fra Verbum RAY SIMPSON

TOM ARNE MØLLERBRÅTEN

Fra hodet til hjertet

Tro under tvil

Med Bibelen og naturen som kilder

Tanker fra en kristen skeptiker

JOHAN DALMAN

30 tekster inspirert av keltisk spiritualitet. I denne tradisjonen brukes naturen og Bibelen som kilder til kunnskap. Konkrete forslag til ulike måter å lese Bibelen på og SIMPSON eksemplerRAY på hvordan vi kan møte Gud ved å meditere over skaperverket.

Perler for livet Fra hodet til Kr 298,-hjertet Kristuskransen

I denne boka settes tvilen under lupen. Møllerbråten tar opp ulike måter å tvile på og ulike sider ved det å være en kristen tviler. Forfatteren mener at tvil er vanligere enn vi ofte liker å tro, og målet hans er å nærme seg RAY SIMPSON tvilen på samme måte som man nærmer seg troen. For hvis troen er sann, så må også den tåle å granskes.

Enklere, Kr 298,dypere, Med Bibelen og naturen sannere SØREN KIERKEGAARD

En introduksjonsbok om Kristuskransen, om de atten perlenes ALF VAN DER HAGEN som kilder betydning for livet. Johan Dalman, en av de mange som ber og mediterer med Kristuskransen, har skrevet 30 tekster inspirert av keltisk boken. Tone Stangeland Kaufman, Dialoger om tro spiritualitet. I denne tradisjonen Jorund Andersen, Morten Holmqvist brukes naturen og Bibelen som Forfatter Alf van der og Astrid Sandsmark forteller om sitt kildermed til kunnskap. Konkrete Hagen samtaler møte med perlene og hvilken betydValla, Henning forslag til ulike måter å lese ning de har i hverdagen. BønnerGerd-Liv av Hagerup, Geir Lippestad, Martin Lønnebo. Bibelen på og eksempler på

Meningen med livet?

Vigdis Hjorth, Shoaib hvordan vi kan møte Gud ved Sultan, Hans Fredrik Dahl, Kr 198,å meditere Simona Vaduva, Anne over skaperverket. Kristin Aasmundtveit, Kr 298,Kristuskransen Tom Egeland, Terje Kvam, Terje Nordby, Elisabeth Perlekrans av glass. Thorsen, Lars Petter I den nye utgaven av Kristuskransen Sveen og Erik Hillestad. har en av de tre Hemmelighetsperlene Kr 348,fått en nyanse av grønt. Perlen symboliserer at vi skal ta vare på hverandre og naturen.

Kr 98,-kjøpes på www.bibel.no Bøkene eller i din lokale bokhandel.

40 tekster til ettertanke

Liljen på marken og Forfatteren formidler keltisk fuglen under himmelen spiritualitet, og henvender seg

gudelige til denTre som ønskertaler fordypning og inspirasjon liv derlivsbønn Gleden er til enet spontan og handling utgjør enmå helhet. ytring, men man begynne med kunsten være taus. Refleksjonene tar åutgangspunkt Påminnelsen fra Kierkegaard i en bibeltekst som munner ut i har et ekko i vår tid, om det forslag til hvordan temaet kan så heter meditasjon eller aktualiseres i livet.Oversatt av mindfulness. Knut Johansen. Innledning

Kr 249,ved Marius T. Mjaaland

Kr 248,-

AREOPAGOS’ SOMMERFESTIVAL 2016

SAMMENHENG:

hverdagen, troen og idealene

Foto: Fotolia/upixa

NOREFJELL SKI&SPA | 30.6 —3.7.2016

Temaet på festivalen i år er forholdet mellom hverdagen og idealene våre. Hvordan kan troen både inspirere til kamp for det som er godt, vakkert og rett — og være et sted å finne påfyll og hvile? Rett og slett: Hvordan kan livet vårt henge mer sammen? Utdrag fra programmet: TORSDAG 30. JUNI

14.00–16.00 Areopagos sitt medlemsmøte 17.00 Sommerfestivalens offisielle åpning: velkomstmøte 20.45 «To tanker om kunst» Foredrag ved Alfred Vaagsvold 22.00 Kveldskafé med musikkinnslag ved Kalía (Helga Aarvik) FREDAG 1. JULI 10.00 «Healed Through Their Wounds – A Conversation on Imperfection and Wholeness» Samtale med Bodil Sødal, Erik Hviid Larsen, broder Stephen og Raag Rolfsen.

Peter Halldorf - Nya Slottet Bodil Sødal - Mariahuset

19.30 «Mitt nabolag» Forestilling med Christian Stejskal: foto, fiolin og fortelling LØRDAG 2. JULI 10.00 «Därför sörjer jorden och himlen svartnar därovanför – om en kontemplativ livshållning och vår solidaritet med skapelsen» Foredrag ved Peter Halldorf 18.00 Festmiddag

Broder Stephen - Taizé

21.30 Kveldskafé

Kalía

SØNDAG 3. JULI 12.00 Gudstjeneste i Olberg kirke Festivalkunstner, barneprogram, verksted, samtaler, pilegrimsvandring, musikk, foredrag, fjelltur, morgenmeditasjon, labyrint, taizébønn, klatrevegg og mye mer

Les mer på areopagos.no Påmeldingsfrist 8. juni

Alfred Vaagsvold - Galleri Lista Fyr

Folk tror mer enn du tror Hver lørdag snakker vi med mennesker om hva de tror på. Det har vi gjort i 25 år. Det vil vi fortsette med.

Gaute Heivoll

Mama Maggi

Foto: Erlend Berge

Foto: Anton Ligaarden

Erna Solberg

Foto: Erlend Berge

Geir Lippestad

Foto: Erlend Berge

Ida Gilbert

Petter Stordalen

Foto: Erlend Berge

Cato Kristiansen

Foto: Erlend Berge

Elisabeth Thorsen

Foto: Dorthe Karlsen

Foto: Erlend Berge

Bli abonnent selv eller gi bort avisen til noen du er glad i, kostnadsfritt i 3 uker. Få papiravisen levert hver dag, samt tilgang til alt vårt innhold på nett og e-avisen. Bestill abonnement til deg selv: Send VL til 1933 eller gå inn på www.vl.no/gratis Gi bort til noen du er glad i: www.vl.no/gibort