Giske kommune
Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013
Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling innan oppvekstområdet. Eigar har i samarbeid med einingane ansvar for iverksetting og oppfølging av planen. Planen peikar ut satsingsområde og mål innan barnehage, grunnskule og skulefritidsordninga (SFO) for fire år framover og byggjer på: • statlege satsingsområde • føringar i læreplan for grunnskulen
og rammeplan for barnehage • lover og forskrifter • kommuneplanen • lokalt behov og utfordringar
Kvalitetsplanen er bygd opp med dei same fokusområda som dei kommunale verksemdsplanane. Kvalitetsplanen er eit mellomledd mellom kommuneplanen og dei årlege verksemdsplanane. Denne planen løftar fram læringsmiljøet som eit særleg satsingsområde. Den legg også stor vekt på overordna system i kommunen for å sikre kvalitet og ein meir lik praksis på sentrale område mellom einingane.
Plattform Ei plattform skal uttrykke dei kvalitetane som barn, tilsette og foreldre skal oppleve i kvardagen.
Skular, barnehagar og SFO i Giske skal: • vere prega av nysgjerrige, engasjerte og lærande barn og vaksne • la alle barn oppleve meistring, medverknad og aksept for at vi er ulike og arbeider ulikt. • skape eit inkluderande miljø utan mobbing og utestenging. • ha eit godt og aktivt samarbeid med heimen om barnet sin trivsel og utvikling. • vere prega av skapande aktivitetar og kulturelt mangfald.
Bruk desse punkta aktivt for å sjekke at barnehagar, skular og SFO er prega av desse kvalitetane.
'
Utvikling og læring Læringsmiljøet I barnehage, skule og SFO er eit prioritert satsingsområde i planperioden. Det skal leggast stor vekt på arbeidet med sosial kompetanse og eit læringsmiljø som stimulerer lærelyst, uthaldenheit og nysgjerrigheit. Einingane skal gi eit allsidig og variert tilbod. Dette skal vere organisert slik at kvart enkelt barn får opplevingar og erfaringar som støttar utviklinga av kulturell og sosial kompetanse, ferdigheiter og kunnskap.
Felles mål
• Alle einingane skal ha klare rutinar for korleis krenkande åtferd skal førebyggast, avdekkast og handterast
• I Giske kommune skal det vere ein felles standard for observasjon og kartlegging frå eitt år og ut ,-. klasse. Ut frå ei samla vurdering av desse observasjonane og kartleggingane blir det sett inn tiltak.
• Kommunen skal ha felles standardar for overgangar mellom barnehage—skule/ SFO og barnesteg—ungdomssteg. Standardane skal ha fokus på erfaringsutveksling og sikre samanheng og progresjon i læringsinnhaldet i barnehage og skule.
)
• Tidleg innsats skal vere dokumentert
gjennom tilrettelagte tilbod. Kartlegging og god tilrettelegging dei fyrste åra skal føre til mindre behov for spesialpedagogiske tiltak seinare. God oppfølging og rettleiing frå faginstansane på alle nivå er ein føresetnad for å nå målsettinga.
• Kommunen skal ha eit system for
oppfølging av minoritetsspråklege barn
• Det skal lagast ein plan for utvikling av
sosial kompetanse. Planen skal konkretisere kompetansar på aldersnivå. Desse skal vere synleggjort i barna sitt læringsmiljø.
Utvikling og læring. Mål for barnehagane
Utvikling og læring
Læringsmiljø
• Barnehagane skal ha eit dokumentert
• Barna skal oppleve eit aktivt, trygt og
system som sikrar at barna har medverknad på innhaldet i barnehagen.
• Arbeidet med å utvikle sosial
kompetanse skal vere grunnleggande for all aktivitet i barnehagane. Dette skal vere synleg i den daglege drifta og dokumentert i planverket.
• Barnehagane skal ha eit system som sikrar progresjon innafor rammeplanen sine definerte kompetanseområde.
• Barnehagane i Giske skal kvart år i
perioden velje to av fagområda i rammeplanen som satsingsområde.
stimulerande læringsmiljø i barnehagen – både ute og inne.
• Barn lærer og utviklar ein samansett
kompetanse gjennom leik. Barnehagane skal fysisk og organisatorisk legge til rette for variert leik.
• Skapande aktivitetar og kulturelt
mangfald skal prege arbeidsformene.
• Det skal utarbeidast ein felles mal for
pedagogisk dokumentasjon som synleggjer for foreldre, eigar og kommunen som tilsynsmyndigheit kva barna opplever, lærer og gjer i barnehagen.
• Barna skal oppleve at digitale verktøy kan vere ei kjelde til leik, kommunikasjon og kunnskap. Barnehagane skal utvikle skriftlege rutinar for dette arbeidet.
3
Utvikling og læring. Mål for grunnskulen
• Skulane skal ha eit system for å følgje
• Giske kommune skal legge til rette for at
Resultatmål, kartleggingar, nasjonale prøver, elevundersøkingar og eksamen:
• Resultata på nasjonale prøver for same
opp forskrift om vurdering. Vurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag.
• Skulane gjennomfører nasjonale
kartleggingsprøver i lesing, rekning, engelsk og digitale ferdigheiter, både obligatoriske og frivillige prøver. Mindre enn ,- % av elevane skal ligge under kritisk grense.
• Gjennom tidleg innsats skal talet på
elevar under kritisk grense reduserast dei tre første åra.
• Ved dei nasjonale prøvene på 3. trinn skal mindre enn ,5 % av elevane ligge på meistringsnivå , og meir enn '0 % på meistringsnivå 3.
• Ved dei nasjonale prøvene på <. trinn
skal mindre enn 0 % av elevane ligge på meistringsnivå , og og meir enn 40 % på meistringsnivå ) og 3.
6
”Ungdomstrinnssatsinga -,'- -,A” blir iverksett i tråd med ”Strategiplan for ungdomstrinnet”.
årskull for 3-<.trinn og <-?. trinn skal vise ein auke av elevar på høgste nivå samanlikna med tilsvarande utvikling i fylket.
• Ved skriftleg eksamen skal resultata ligge over fylkessnittet.
• På spørsmål i elevundersøkinga om
”lærarane fortel deg kva du skal gjere for å bli betre i faget” skal snittet for A. og 10. klasse ligge over ),-.
• På spørsmål i elevundersøkinga om
vurdering for læring (spørsmål ', -'6) skal ligge over ).-
• Giske kommune skal ha høg
gjennomføring i vidaregåande skule og skal ligge under fylkesgjennomsnittet når det gjeld fråfall.
Læringsmiljø - Mål for grunnskulen Læringsmiljøet er eit satsingsområde som einingane skal prioritere i planperioden. Det skal leggast stor vekt på arbeidet med sosial kompetanse og eit læringsmiljø som stimulerer lærelyst, utholdenheit og nysgjerrigheit.
• Skapande aktivitetar og kulturelt
• Læringsmiljøet skal fremje helse og
trivsel. Resultatmål: - På spørsmål 1 og 2 i Elevundersøkinga og spørsmål 10d i foreldreundersøkinga om trivsel skal sniEet ligge over 4,4. -
utholdenheit og nysgjerrigheit. Resultatmål: - På spørsmål i elevundersøkinga om moDvasjon skal sniEet ligge over 4,0
På spørsmål 55 i elevundersøkinga om eleven har bliE mobba skal sniEet ligge under 1,3. I skulekvardagen vil allDd nulltoleranse vere det overordna prinsippet.
-
På spørsmål i foreldreundersøkinga om læring og utvikling (kap 10 spørsmål a,b,c) skal sniEet ligge over 4,3.
På spørsmål i foreldreundersøkinga på korleis skulen handterer mobbing skal sniEet ligge over 4,0 (kap 10, spørsmål e)
-
På spørsmål i foreldreundersøkinga om fysisk miljø og materiell (kap 9) skal det samla sniEet ligge over 4,0
-
På spørsmål i foreldreundersøkinga om læringsforholda på skulen (kap 11) skal det samla sniEet ligge over 4,2 .
-
På spørsmål i elevundersøkinga om arbeidsforhold som går på arbeidsro skal sniEet ligge over fylkessniEet.
mangfald skal vere synleg i skulane.
• Læringsmiljøet skal stimulere lærelyst,
-
Læringsmiljø. Mål for skulefritidsordninga
• Alle skulefritidsordningane skal kon-
kretisere skulen sin visjon. Dette skal saman med skulen sine satsingsområde vise igjen i ein årsplan og dagleg virke.
• SFO skal legge til rette for at borna har medverknad på innhaldet.
• SFO skal vere helsefremjande ved å ha
fokus på ernæring, helse, trivsel, leik og fysisk aktivitet.
• Det skal utarbeidast gode rutinar for
overgang frå skuledag til skulefritidsordning A
Samarbeid med heimen Engasjerte foreldre er ein viktig suksessfaktor for godt læringsmiljø.
Felles mål
• Barnehagar, skular og SFO har skriftlege
• Barnehagane, SFO og skulane skal ha
• I barnehage, skule og SFO er det
• Barnehagane og skule skal utarbeide ein
rutinar for samarbeidet med heimen. Foreldre skal kjenne sine rettar og plikter.
skriftleggjort gjensidige forventningar med heimen korleis ein legg til rette for utvikling og læring.
ein svarprosent på over <- % ved foreldreundersøkingane. Obligatorisk på ', 6, og ?. trinn mal for den gode foreldresamtalen/ utviklingssamtalen.
Mål for barnehagane
• Barnehagane skal gjennomføre to foreldresamtalar pr. år.
• Barnehagane sin pedagogisk
• Barnehagane skal leggje til rette for at
foreldra har medverknad i barnehagens innhald og prioriteringar
dokumentasjon skal synleggjere for foreldra kva barna opplever, lærer og gjer i barnehagen.
Mål for grunnskulen
• Skulane skal legge til rette for gode
møteplassar mellom skule og heim og skulane skal aktivt arbeide med å inkludere foreldra i eleven sitt læringsarbeid.
• Foreldra skal oppleve god
kommunikasjon og godt samarbeid med skulen
Mål for skulefriDdsordninga
• SFO skal legge til rette for at foreldra har medverknad i innhald og prioriteringar i skulefritidsordninga
<
• På spørsmål ' og ) i
foreldreundersøkinga skal svara i gjennomsnitt ligge over ), .
• Foreldra skal ha god kjennskap til sine rettar og plikter som foreldre, og forventingar til dei som foreldre ♦ På spørsmål 6 a-e i foreldreundersøkinga skal svaret i gjennomsniE ligge over 4,0.
Medarbeidarane Medarbeidarane er den viktigaste ressursen for kvalitet i Giske kommune. Kommunen skal ha ein offensiv plan for kompetanseheving og rekruttering for tilsette i barnehage, skule og SFO.
• Alle tilsette i barnehagar, skular og SFO skal oppleve eit inspirerande arbeidsmiljø, fritt for mobbing og trakassering.
• Alle barnehagar, skular og SFO skal ha
fokus på nærvær og arbeidsglede og aktivt følgje opp rutinar for Inkluderande Arbeidsliv (IA) og plan for Helse, Miljø og Sikkerheit (HMS).
• Alle barnehagar, skular og SFO skal
framstå som lærande fellesskap kjenneteikna ved god tilrettelegging for kollegalæring. Det skal reflekterast over god praksis i fellesfora, i team eller avdelingar og i faggrupper.
• Kvar eining skal ha eit system for å følgje opp medarbeidarane. - Nyutdanna lærarar og barnehagelærarar skal følgjast opp gjennom observasjon/reEleiing og minst fire samtalar med mentor. -
Medarbeidarsamtalen skal ha fokus på fagleg utvikling.
-
Pedagogisk leiing i barnehagen og klasseleiing i skulen skal ha høg prioritet.
• Barnehagen skal ha grunnbemanning
med ein vaksen per tre barn under tre år og ein vaksen per seks barn over tre år, målt i heildagsplassar.
• Barnehagane skal ha kvalifiserte
nytilsette, både i fagarbeidar- og førskulelærarstillingar
• Nytilsette i SFO skal ha godkjend fagarbeidarutdanning
?
Kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering Giske kommune skal ha eit system for oppfølging av kvalitet i barnehage og skule som gir:
• Utvikling • Fagleg støtte • God dialog mellom brukarar,
personale og eigar og også mellom einingar.
• Breitt innsyn i einingane sitt arbeid og resultat.
• Avdekkjer og lukkar avvik • Giske kommune skal ein arbeide slik at ein er oppdatert på utviklingstrekk og aktuell forsking
Kvalitetshjulet for barnehage og grunnskule skal innehalde
• Verksemdsplan, ,. februar • Tertialrapportar • Årsmelding • Strategimøte for leiarar i skule og
barnehage - oktober - DrøOing av langsikDge prioriteringar -
Planlegging eller oppfølging av Dltak for neste år
• Nettverksmøte for pedagogisk personale - Sikre overgangar -
,-
Faglege tema
• Utviklingsmøte for plangruppene på skulane - november
• Oppfølging av kvalitetsplan -
Førebuing av kvalitetssamtalane.
• Kvalitetsvurdering -
Kvalitetssamtale i mars/april med utgangspunkt i barnehagen og skulen sin årsmelding.
• Lovpålagt tilsyn i barnehagane. • Rektor- og styrarmøte tek i vare den
løpande oppfølging av kompetanse og kvalitetsutvikling.
Kvalitetssikring og felles system Felles praksis og system på ei rekkje område har vore drøfta, men ikkje konkludert. Giske kommune står også overfor ei rekkje utfordringar som krev felles løysingar og system. I oppstart av planperioden skal Giske kommune gjere ei vurdering av kva som skal vere kommunale planar og kva som kan vere interne. Det skal utarbeidast ein milepælsplan for arbeidet.
• Utfordringa med den aukande andelen spesialundervisning er så stor at det i løpet av våren -,) skal konkluderast om felles tiltak. Tiltak skal settast i gang frå hausten -,)
• Modell for ressursfordeling til skulane blir ferdigstilt innan september -,).
• Sjekklistevurdering for å sikre at eininga har naudsynte system på plass.
• Eit felles system for prosedyrar og rutinar innarbeidast. Dette er eit omfattande arbeid som skal gjennomførast i avtalt prioritert rekkjefølgje.
Barnehage- og skuleeigar har ansvar for framdrift på desse punkta.
Elevar i
. klasse
på V
bolab erer Ro monstr e d le u igra sk
,,
Giske kommune -,'
,