Inspirasjon
Inspirasjon
Glad i å være ute om
VINTEREN? Dette er en katalog satt sammen av produkter og historier som forhåpentligvis vil inspirere deg til å komme deg ut i vinterfjellet. Det er vi i importfirmaet 7Blåner som gir deg og har laga denne katalogen. Vi er en gjeng entusiaster som holder til på Oppdal og som liker å kjøre på ski, gå topptur, sykle og klatre. Vi mener selv at vi byr på noe av det beste utstyret som finnes for bratt friluftsliv. I denne katalogen vil du finne et lite utvalg fra merkevarene våre. På nettsiden www.7blaner.no finner du komplett utvalg og din nærmeste forhandler. God vinter fra oss i 7 Blåner!
Forsidebilde: G3
2
Vinter 1718
Dynafit Competence Center Det er kun et fåtall butikker i verden som kan kalle seg Dynafit Competence Center. Dette er forhandlere som har bredt vareutvalg fra Dynafit, og ekstra høy fagkompetanse på topptur og skibestigning.
Disse forhandlerne får tilgang på det nyeste utstyret først, og har den kompromissløse spesialkolleksjonen Carbonio i butikken. Her kan du forvente å få den hjelpa du trenger i forhold til tilpassing og service av utstyret ditt - disse butikkene har reservedeler tilgjengelig og kunnskap til å montere dem. Noen Dynafit Competence Center har også et utvalg demoutstyr som gir deg sjansen til å prøve støvler, bindinger og ski før du går til innkjøp av nytt utstyr.
Velkommen til en trygg toppturhandel hos våre utvalgte Dynafit Competence Center! ff Oslo Sportslager - www.oslosportslager.no ff Intersport Beitostølen, www.beitosport.no ff Intersport Sogndal, intersport-sogndal.no ff Vertical Playground - www.vpg.no ff Reser - www.reseras.no
ff Hardhaus - www.hardhaussport.no ff Intersport Ørsta
Vinter 1718
3
FORHANDLERE CARBONIO
RESER - MOLDE | VPG - OPPDAL | OSLO SPORTSLAGER - OSLO | SKANDINAVISK HØYFJELLSUTSTYR - TRONDHEIM | INTERSPORT SOGNDAL | G-SPORT VOLDA | HARDHAUS - SYKKYLVEN | G-SPORT - ØRSTA | INTERSPORT BEITOSTØLEN | MILSLUKEREN - OSLO
4
Vinter 1718
DYNAFIT
CARBONIO
Med Carbonio kolleksjonen, har Dynafit lagt listen enda høyere. Ideen var å demonstrere potensialet til topptursegmentet ved å benytte seg av de beste materialene markedet har å by på, og nytenkning - både i forhold til tekniske prosesser og konsept. Med Carboniolinjen vil Dynafit kunne utstyre randoutøvere fra topp til tå.
CARBONIO BINDING
CARBONIO HJELM Vekt: 300 g
Vekt: 208 g (pr. stav)
Vekt: 600 g (pr støvel)
TLT CARBONIO Vekt: 999 g (pr støvel)
Vekt: 1200 g (pr. ski)
CARBONIO BY PG
Vekt: 208 g
CARBONIO POLE
CARBONIO RC 20
CARBONIO 89
Vekt: 170 g
CARBONIO ULTRALIGHT Vekt: 268 g
Vinter 1718
5
Vegar Rye
Når eventyrlysten er størst Vegard Rye gjennomførte Lyngen på langs i ett strekk i fjor, noe ingen har gjort før han. Nå venter nye eventyr i horisonten for tromsøværingen. Vinteren 2017 gikk 25- åringen fra Tromsø, Lyngen på langs i ett eneste jafs. Det tok 30 timer og var 114 kilometer og 9700 høydemeter. Turen gjorde han historisk, selv om det ikke er noe Vegard selv legger så mye vekt på. For han er ikke fjellet en konkurranse. For han er det en inspirasjonskilde. Hvordan fant du ut at dette var noe du ville gjøre? - Jeg gikk den samme turen for tre år siden, med telt, tung sekk og kjøreutstyr. Da gjennomførte vi turen på ti dager der vi campa og plukka linjer. Jeg syntes det gikk ganske greit. Med lettere utstyr, kom nye muligheter og nye horisonter. Det ble en “annen verden”. Når jeg så hvilke muligheter dette gav, tenkte jeg at dette kunne gjennomføres i ett strekk, om man bare trente og forberedte seg godt. Det er kult å ha noe spesifikt å trene mot. Det gir en helt annen driv enn om man bare trener for å trene. Vegard hadde som plan å gjennomføre turen på våren 2016, men en tidlig vår og en særdeles varm aprilmåned, gjorde prosjektet uforsvarlig å gjennomføre, så turen ble utsatt og gjennomført i 2017. Han gjorde det for seg selv, ikke for historiebøkene. - Denne eventyrfølelsen er veldig tiltrekkende. Det har ikke noe med det at jeg ønsker å gjennomføre turer som ingen andre har gjort før, men det å utforske hva jeg klarer og hvor mine egne grenser går. Å finne ut hva jeg er i stand til. Det er det som motiverer meg. Alt smaker bedre når man må jobbe litt for det. Men selvfølgelig, når ingen har gjort det før, er jo det faktum at du ikke vet om det i det hele tatt lar seg gjennomføre, spennende i seg selv.
6
- Hvor viktig er utstyret på en sånn tur? - Det er avgjørende. Det er en annen verden å gå på tradisjonelt toppturutstyr om man kan kalle det det, og lettvektsutstyr. Selvfølgelig er det alfa omega å ha utstyr av slik kvalitet at det tåler påkjennelsen, men for meg er det også noe med det å ha minst mulig utstyr til stede i selve opplevelsen. Da må man være litt mer til stede. - Frister det til gjentagelse? - Absolutt. Kanskje ikke akkurat den samme turen, men andre turer. Både i Norge og utlandet. Noen større fjell i Alaska og Alpene, og klatring i Patagonia. Klatreturer som gir lange dager i fjellet, der utholdenhet er like viktig som klatreferdigheter. Kombinasjonen klatring, ski og utholdenhet er veldig fristende for meg. Men uansett blir jeg motivert av å ha nye prosjekter. Det blir som et lite veimål. Noe å trene mot. Gjerne i litt nærmere tidsperspektiv slik at det ikke blir så fjernt. Han bruker fjellet til det meste. Målet er at det etterhvert skal bli hans faste arbeidsplass, men også en videre arena for nye mål, nye opplevelser og nye stunts. For øyeblikket er det Nortind-utdannelsen som står øverst på prioriteringslista. - Er guiding noe du tenker å begynne med på heltid? - Det ser jeg for meg, ja. Jeg håper at fjell blir en stor del av arbeidshverdagen fremover. Og dele turer og opplevelser til fjells, virker som en fantastisk måte å tilbringe hverdagen på.
Vinter 1718
Tekst: Siri Bjørgen
Vegard 10 meter etter start i Nordkjosbotn/Vollan. Store Russetinden i bakgrunnen. Foto: Nikolai Schirmer
Dette er nedfarten i nordsiden fra skaret mellom Stetinden og Stefjellet helt mot slutten av turen. Foto: Nikolai Schirmer
På vei til land i Tyttebærvika etter å ha svømt over fjorden Kjosen med alt utstyret i en plastsekk på et gammelt surfebrett. Foto: Nikolai Schirmer
Vinter 1718
7
KONKURRANSE TOPPTUR
Det letteste og mest minimalistisk utstyret som finnes.
Her er det lav vekt og høy utholdenhet som gjelder. Enten du driver med toppturkonkurranser eller trenger avveksling fra annen konkurranseidrett. Mange bruker ogsü utstyret for lange turer i fjellet over store distanser.
8
Vinter 1718
DNA SUIT
DYNAFIT
DNA
DNA serien fra Dynafit er laget til konkuransebruk. Her er stikkordet fart oppover og god støtte ned igjen.
DNA GLOVE Vekt : 53 g
DNA BY PIERRE GIGNOUX Vekt: 510 g (pr støvel)
DNA
Vekt: 138 g (pr. stav)
DNA BY PIERRE GIGNOUX Vekt: 62 g (uten skruer)
DNA
Vekt: 240 g Vinter 1718
DNA JACKET 350g (M)
DNA
Vekt: 675 g (pr. ski)
DNA PANT 302g (M)
9
KONKURRANSE TOPPTUR
DYNAFIT ROMSDAL RANDO
Romsdal Rando er en spektakulær skibestigningskonkurranse der du får oppleve alle elementene skibestigning og topptur har å tilby. Romsdalsfjellene, utsikten og nedkjøringene er i verdensklasse! Alle som har lyst på en skikkelig utfordring bør sette av datoen 17.03.2018 for 5. utgaven av Dynafit Romsdal Rando. Traseen byr på 2500 høydemeter over tre fjell, sjekk ut løypekart og høydeprofil. Dynafit Romsdal rando
ANDRE KONKURRANSER I VINTER:
´ ! ² !
Stryn Rando 3000, Stryn - 24. mars 2018
Hemsedal Mountain Challenge, Hemsedal - 24.mars 2018
Start/mål
Randoeneren, Oppdal - 7. April 2018
Løype Opp Ned
0
10
² !
Drikkestasjon
´ !
Matstasjon
! ( Start 0,25 0,5
Skittentind, Tromsø - April 2018
1 km
Vinter 1718
LANDSLAGET I RANDONEE Dynafit er stolt klessponsor av det Norske landslaget i rando. Denne vinteren er det fem utøvere som skal forsvare Norges ære i vinterfjellet:
Glenn Tore Løland
- Saudas store stolthet er på sin andre sesong på landslaget. Glenn Tore er en strukturert og seriøs utøver og henger tett på ringreven Lars Erik. Glenn Tore planlegger å delta på det meste av verdenscuprenn, samt sitt første internasjonale langløp denne vinteren. Etter mange år som orienteringsløper på høyt nivå er Glenn Tore en erfaren idrettsmann med klare mål for øyet. Følg: @gtloland
Lars Erik Skjervheim
- Vossingen har etablert seg som Norges beste randoutøver og tar stadig nye steg. Fjoråret var nok en opptur med NM tittel, 15.plass i VM på sprint distansen, 19.plass i world cup individuell distanse, og solide plasseringer i langløpscupen som 7.plass i Mezzalama, 4. plass på Adamello Skiride og 6.plass på Pierra Menta. Lars Erik satser like hardt den kommende vinteren med mål om å sette Norge enda tydeligere på randokartet internasjonalt. Følg: @lars_erik_skjervheim
Malene B. Haukøy
- Den mest erfarne på laget. Malene har konkurrert siden 2008 både internasjonalt og i Norge og har to 3.plasser i EM som junior å se tilbake på, samt en verdenscupseier i sprint i 2014. Etter en skadepreget sesong i fjor er sogningen tilbake i fjellet med lette ski. Motivasjonen og målene er større enn noen gang. Følg: @malenehau
Sondre Svensli
- Lagets unge lovende har mange år på sykkelsetet bak seg, men går nå mot en vinter med ski på beina. Sondre er en god skikjører, uredd og glad i fart, og kombinert med en solid motor kan ungguten gå styggfort til vinteren. Følg: @sondre_svensli
Stine Haustreis
- Vårt nordnorsk håp. Stine er sammen med Sondre det nyeste tilskuddet på laget. Stine har ofret mye tid, og beinharde prioriteringer for å være med i ”gamet”, og har flere internasjonale konkurranser å se tilbake på med gode resultat. Stine er ei seig dame, og er villig til å gjøre den jobben som skal til for å lykkes. Følg: @stinehaustreis Vinter 1718
11
Treningseffekt De fleste har fått med seg at å variere bevegelsesform er bra for kroppen, men hvorfor er det nettopp slik? Og hvilke aktiviteter er best å kombinere hvis du ønsker det skal løfte deg på din hovedaktivitet? Min bakgrunn som profesjonell syklist ga meg ikke veldig mange muligheter for allsidig trening, ifht mange andre idretter er sykling en veldig ensformig bevegelsesform og krever mange timer på setet for å prestere best mulig. Gjennom mange år prøvde jeg alternative treningsformer som enten var mest mulig lik den jeg bedrev, eller den rake motsetningen, som lot meg trene på en annen måte og helt andre muskelgrupper enn det jeg var vant til. For min del ble det naturlig å bruke langrenn, ettersom jeg hadde drevet med dette aktivt helt frem til jeg var 18 år. Langrenn er en veldig sammensatt treningsform hvor det kreves en god blanding av utholdenhet, styrke og teknikk. Mange valgte å gå skøyting da det var veldig i ”vinden” for syklister som ønsket mest mulig belastning på bena. Jeg vinklet det litt annerledes og tenkte hva som kunne kombineres best med syklingen. Dette endte med at jeg gikk mest klassisk, da det var en kjærkommen avlastning for tunge sykkelbein- samt at jeg fikk bygget opp en robust og sterk kjernemuskulatur og overkropp. I tillegg fikk jeg trent utholdenheten på lik linje som jeg gjorde på sykkel. Mitt første møte med denne randoneè (topptur) var med en vennegjeng i Sunndalen. Jeg merket umiddelbart at dette var noe som kunne passe godt inn i min trening gjennom en lang vinter. Først og fremst var det kombinasjonen av god trening og morro som fristet meg. Videre fikk jeg mer erfaring, flere turer i beina og jeg så flere og flere fordeler. Rolig gange i bratt terreng ligner veldig belastningen du har på sykkelen. Som tidligere nevnt så krever sykkeltrening mange mil og mange timer på lav belastning. Skiturer på vinteren, hvor man går 3-5t i rolig gange for så å kjøre ned, virket derfor positiv for meg som treningsform, men også som rekreasjon for å bryte opp den ellers rigide treningshverdagen. Mange skiturer senere oppdaget jeg etter hvert konkurranseformen randonee, som andre idretter har de flere distanser, både sprint og lengre distanser. For meg fristet naturlig nok de lengste distansene, da det var veldig likt konkurransetiden jeg hadde på sykkelen. Lange stigninger, opp mot 45 minutter sammenhengende, fulgt av 12
utforkjøring og deretter repetert opp til 4 ganger.
Mitt satsningsområde på terrengsykkel var grenen maraton, lange distanser med 3-6 timer konkurransetid, opptil 5000 høydemeter og variert terreng. Med andre ord en krevende øvelse hvor man må inneha mange kvaliteter for å lykkes.
Min konklusjon var at treningseffekten jeg fikk fra randoneè var utrolig bra. En perfekt kombinasjon med syklingen. Stort sett brukte jeg de lange turene i min trening for å prestere optimalt på sykkelen. Jeg konkluderte med at aktiviteten var slående lik syklingen jeg bedrev, og i motsetning til mye annet hadde jeg klokketro på at dette hadde utelukkende positiv innvirkning på min sykkelsatsing. Konkrete treningsråd vil være å se på hvilken trening du bedriver i utgangspunktet, hvor kan det ligge muligheter for allsidig innslag i hverdagen. For meg så ble det annenhver helg, grunnet bosted som var Trondheim, som krevde at jeg tok meg til mer alpine område. På hverdag la jeg inn innsalg av naturlig intervallbasert trening i det lokale skianlegget, topp til bunn tok det meg rundt 5-6min, repeterte dette 4-8 ganger og justerte intensitet utifra hva som passet planen min for øvrig. Fallgruven for mange er å bli for monotom i en treningshverdag. Det å åpne øynene og se hva man kan implementere i treningshverdagen kan være med å løfte nivået ditt ytteligere. Prøv selv og se hvilken effekt dette kan ha i din trening, jeg ble hvertfall bit av basillen.
Tekst: Henrik Hollingsæter Kippernes Henrik Holingsæter Kippernes er tidligere proffsykelist og har vært på det norske terrengsykkellandslaget i en årrekke. Henrik har blant annet en 2. plass i Ultrabirken, er Norgesmester i sprint og har en 19. plass i EM på merittlista.
Vinter 1718
Foto: Martin I. Dalen
Foto: Robert Veiset Vinter 1718
13
#speedup
RASK TOPPTUR
Utstyret for deg som vil gjøre unna mange høydemeter og gjerne flere topper på én og samme tur. Vekten på utstyret er fortsatt sentral, og ved å kombinere riktig binding med riktig ski kan du fremdeles oppnå gode kjøreegenskaper og lav vekt på foten.
14
Vinter 1718
NYHET
DYNAFIT
TLT SPEED Kompakt, lett og sterk binding med din 6-12. TLT Speed brake (stopper) er tilgjengelig som tilleggsutstyr Vekt: 285 g
TLT SPEED BRAKE Vekt: 90 g
DYNAFIT
TLT SUPERLITE Superlett og sterk binding med din 6-12.
TLT Superlite brake (stopper) er tilgjengelig som tilleggsutsty Vekt: 175 g
TLT SUPERLITE BRAKE Vinter 1718
15
RASK TOPPTUR
GRIVEL
GHOST
GRIVEL
SKITOUR STEGJERN
ISØKS
Den letteste isøksa med stålblad Grivel noen sinne har laget. Ghost er for deg som vil ha et verktøy som er lettest mulig, men som ikke er villig til å ofre styrken og slitestyrken til et skikkelig stålblad. Vekt: 264 g
Perfekt for bratte flanker, renner og bakker på knallhard morgenskare, men også solid nok til ruskete renner med hard snø og vinteris Vekt: 627 g
Olas turtips Drømmer du om å gjøre flere topper på en dag og tilbakelegge lange distanser i fjellet? Mye kommer med erfaring og god planlegging. Les den tidligere rando-norgesmesteren og toppturlegenden Ola Hovdenaks turtips til rask topptur. PDG best på grunn av den eksepsjonelt gode bevegeligheten i ankelen. Og ikke minst at den er like god til å klyve/klatre med som en fjellsko! PDG er passe kjørestiv til denne typen ski. Den ultimate skoen for ski mellom 90-65mm er Carbonio by PG. Denne skoen har jeg brukt på DNA og Carbonio 89 hele våren, og den fungerer like godt til begge skia! Verdens letteste og stiveste tursko.
SKI På lange turer der snøen er omdannet eller flere dager etter snøfall så vil jeg anbefale ski med midjebredde under 80 mm. Selv bruker jeg racingskiene på minst 50 prosent av turene mine. Særlig på de lengste. Ski med midjemål på ca 90 mm er lette å kante på vei opp og ned og har 90 prosent av kjøreegenskapene igjen i forhold til bredere ski. Dette er en bra bredde for deg som vil ha en lett allroundski. BINDINGER Bindinger er der man kan og bør spare mest vekt. For personer med normalvekt og gode skiferdigheter er det uproblematisk å bruke racebindinger. Disse veier rundt 115 gram pr ski og kan brukes med midjemål opp til 80mm. På breiere ski fra 80100mm er TLT Superlite 2.0 en vinner, med kun 175 gram per ski. Den er mer enn stiv nok og med DIN 12 fungerer den også for tyngre personer. STØVLER TLT 7 er støvelen som er min favoritt til ski med midjemål mellom 100-80mm. På ski med midjemål 80-65mm liker jeg best
16
SEKK Velg en lett sekk som har bæresystem for ski der du kan kjapt kan ta av og på skia av sekken. Sekken trenger ikke være så stor. 15-20 liter er perfekt KLÆR Bruk minst mulig kraftige skallplagg, særlig på beina. Ha en god og varm jakke lett tilgjengelig i sekken ved pause/nedkjøring. HJELM Bruk hjelmen på hodet hele turen. En god randohjelm skal beskytte deg både opp og ned. Den skal være godt ventilert men mulighet for å bruke en buff eller hjelmlue hvis det er kaldt. Hjelmen skal selvfølgelig være godkjent!
Vinter 1718
DYNAFIT
PERFORMANCE
TLT7
Ultralock 3.0 1
Ei sko som innbyr til raske oppturer og som samtidig har bra støtte ned. Stort gåutslag og tøffe farger.
2
Vekt: 999 g (27,5) 3
1. Ski modus, 2. Walk modus, 3. Fit modus
G3 FINDR 86 Vekt: 1310 g (172)
Rask ski fra G3 med tidlig tupp som flyter godt opp i løsnø hvis du skal være så uheldig å komme borti det.
DYNAFIT SPEED 90 Vekt: 1280 g (179)
Vinter 1718
Dynafit har ei helt nye skilinje for vinteren og her er et perfekt verktøy for deg som vil kjapt opp og ned.
17
RASK TOPPTUR
Farger
DAME
RASKE KLÆR MED WINDSTOPPER
HAR DU IKKE PRØVD Å GÅ PÅ TUR MED VEST? GJØR DET!
HERRE
DAME
HERRE
DYNAFIT SPEEDFIT
Farger Farger
Farger
Speedfit Windstopper jakke og bukse med strech, perfekt når du skal opp og ned før frokost.
18
Vinter 1718
Speedfit Windstopper vest med strech. Godt alterativ til jakke.
KOMPERDELL CARBON C2 Superlett teleskopstav i fullkarbon for gramjegeren, 182 g.
KOMPERDELL CARBON EXPEDITION TOUR 4 Foldbar teleskopstav i titanal og karbon. Fullt sammenslått er ikke denne lengre enn 46cm. 230 g.
DYNAFIT SPEED VARIO Superlett teleskopstav til topptur i 100% karbon. Dette er en stiv og lett stav med perfekt pendel. 154 g.
G3 VIA CARBON
Premium toppturstav som er stiv og solid. Optimalisert for skialpinisme og skikkelige toppturer. 250 g.
G3 ALPINIST LT MOHAIR Er du opptatt av god glid og lav vekt, er Alpinist LT Mohair-fellen - i 100% mohair - det du leter etter. Mohair glir bedre enn syntetiske feller på kald og tørr snø, takket være de fine og smidige fibrene. Vekt: 256 g. (M, 115mm) Vinter 1718
19
TROLLVASSTINDTRAVERSEN
Ola opp den siste hammeren på Midtre Trollvasstind
I februar 2017 var Ola Hovdenak, Knut Inge Orset og Killian Jornet på en såkalt rask topptur på Sunnmøre. Målet for turen var alle tre toppene på Trollvasstindeggen; Trollvasstinden (1422), Midtre Trollvasstinden (1384) og Trollvasstinden Sør (1422). Dette er en avansert tur for viderekommende. Det er bratt og kan være skredutsatt. Tidsforbruk: 5 timer og 13 minutter Distanse: 18, 3 km Høydemeter: 1588 meter
20
Vinter 1718
Turen startet fra Pusken ved Overøye.
Ola sliter seg opp det bratteste partiet mot Nordre Trollvasstind.
Gode stegjernsforhold mot Nordtoppen.
Mot toppen av Nordre Trollvasstind flater ryggen ut.
Fra Søre Trollvasstind er utsikten upåklagelig mot Midt -og Nordtoppen. Vinter 1718
På skareføre fungerer racingski like bra oppover som nedover. 21
KLASSISK TOPPTUR
Foto: G3 Turene der de fleste av oss føler seg hjemme - med tid til å sette seg ned, spise maten sin og ta innover seg omgivelsene. Vekt på utstyret er likevel viktig, og du vil gjerne ha ski med gode og allsidige kjøreegenskaper.
22
Vinter 1718
G3 FINDr 94 Vekt: 1500g (pr ski 182cm)
G3 FINDr 102 Vekt: 1580g (pr ski 184cm)
Ei ski til alt? Med 94 mm bredde under foten og rocker i tuppen gir Findr94 løft og flyt i pudder, samtidig som bredden fortsatt er såpass tilgivelig at den er grei å kante på hardt føre.
Skia har løftet du trenger i pudder - samtidig som den holder grepet i bratt og krevende terreng. En fantastisk ski for deg som jakter løssnø men likevel trenger en allrounder
DYNAFIT TOUR 82 Vekt: 1480g (pr ski 179cm)
DYNAFIT TOUR 88 Vekt: 1480/1280g (pr ski 182cm/166cm)
Vinter 1718
En allsidig og tilgivende ski. Perfekt både for nybegynneren og mer rutinerte skiløpere som vil ha en virkelig lett ski
Dynafit sin beste allround ski. For de som ønsker en super allroundski til både løssnø og krevende snøforhold. Er også et sikkerstikk for de som tar steget opp fra fjellski til rando.
23
KLASSISK TOPPTUR
DYNAFIT
SPEEDFIT Nyhet basert på bestselgeren TLT 6. Lett og komfortabel, pålitelig og enkel i bruk. Vekt: 1190 g
DYNAFIT TLT7 har gå og kjøreegenskaper som vil overraske deg. Perfekt i kombinasjon med lette ski mellom 75-100mm midtbredde. Vekt: 1130 g
24
Vinter 1718
EXPEDITION
TLT7
EVOC
PATROL Kommer i 3 størrelser: 32, 40 og 55. En super sekk til alt fra dagsturer til flerdagersturer. Smarte løsninger, god lufting i ryggen og bra med plass. En sekk klar for lengre turer Vekt: 1800g (40l)
SALEWA
RANDONNÈE Kommer i 2 størrelser, 30 og 36. Meget lett topptursekk, men på tross av det så har den masse praktiske detaljer. Vekt: 1100g (36l)
Vinter 1718
25
Arthur Vartdal Midtgaard og Vegard Otterdal Nilsen på Bjønnatanna, Sunnmørsalpane Foto: Håvard Myklebust 26
Vinter 1718
Vinter 1718
27
KLASSISK TOPPTUR
DYNAFIT
Farger
Mercury er vind- og vannavstøtende og puster meget bra. Da slipper du å bli så veldig svett.
Vinter 1718
DAME
HERRE OG BLIR DU KALD SÅ ER DET DUN SOM DUGER.
SOFTSHELL PÅ TOPPTUR. DET FUNGERER. Farger
28
RADICAL
DAME
HERRE
DYNAFIT MERCURY
Dunjakke som er impregnert med DOWNTEK som gjøre at den er varm selv om den er fuktig
DET ER STOR MULIGHET FOR AT DET ER SNØ NÅR DU SKAL PÅ TOPPTUR, OG DA ER DET SMART MED SOLBRILLER.
JULBO
JULBO
MONTEROSA
MONTEBIANCO
Fjellbrille til litt større ansikter. Avtakbare sideskjold som gjør den anvendelig også til fritid.
Fjellbrille for damer med avtakbare sideskjold. Fungerer også bra til det mer urbane liv.
KOMPERDELL ELEVATION TITANAL Teleskopstav i titanal med todelt grep.
KOMPERDELL FATSO CARBON VARIO Teleskopstav med et fantastisk bra grep.
KOMPERDELL CARBON C7 ASCENT Teleskopstav i Titanal og karbon med langt grep.
Vinter 1718
29
Ole Tangen
En tindevegleders toppturtips Som regel har du plukket deg ut et fjell du ønsker og nå. Et mål for turen. Koste hva det koste vil. Du har ringet rundt området du ønsker å utforske på kartet, og dette er steg 1 i planleggingen. Tangen oppfordrer til å utvide horisonten og tenke nytt i planleggingen av vinterturene. - Jeg synes ofte folk begynner i feil ende når de skal planlegge tur. De begynner ofte med å velge seg et fjell, noe jeg synes blir litt feil. Som profesjonell fjellfant, er han godt kjent med både konseptet topptur og lommekjent i den norske fjellheimen. I tillegg til å føre fjellglade folk trygt rundt i Norge, jobber han også i Alpene på vinterstid. Det hersker derfor liten tvil om at hans tips er verdt å ta med seg inn i vintersesongen. FJELLFAGLIG OPPDATERT Ole Tangen startet som fjellfører i 2004, og i 2008 utdannet han seg til å bli tindevegleder. I tillegg til å føre i fjellheimen, jobber han også som byggeleder for parksystemleverandøren Høyt og Lavt. 44- åringen holder til daglig til i Molde, strategisk plassert midt på Nordvestlandet. - Mine beste turtips i forhold til hvilket fjell man bør dra på, endres fra dag til dag. Det viktigste er at man velger riktig turdestinasjon i forhold til vær, føreforhold, og hvem man skal på tur med.
30
I følge Tangen legger ikke dette det beste grunnlaget for en god opplevelse til fjells. Vi har jo alle et mål om å oppleve fin vær og god snø på tur, så hvorfor ikke bare begynne der? - Snu det hele på hodet, og start med hvem. Gruppens ferdigheter, tidligere turerfaring og kjennskap til hverandre, legger grunnlaget for hva som lar seg gjøre. Så tar dere utgangspunkt i når dere skal på tur. Sjekk førerapporter og værmeldinger. Den beste turen får man når vær, forhold og turmål, stemmer med gruppas forutsetninger og ambisjoner. NÆRHET TIL DET MESTE Han er godt kjent med hva Norge har å by på når det kommer til fjell, og kanskje er det ikke tilfeldig at han har bosatt seg i Molde. Han snakker varmt om fjellene på Nordvestlandet. - Jeg er veldig glad i fjellene rundt meg. Nordvestlandet har fjell i verdensklasse. Du har alt i dette området. De siste årene har jeg brukt mye tid i Sunndalsfjella, og i Øksendalen, noe som er veldig fint. Det er jo også kort vei til Romsdal og Sunnmøre, som er en annen favoritt.
Vinter 1718
Tekst. Siri Bjørgen
Foto: Trygve Sande
Vinter 1718
31
FRIKJØRINGSRETTA TOPPTUR
M O O R E T I H W E H T T
4FRN
For mange av oss er nedkjøringen årsaken til at vi går oppover. De fleste av de fineste linjene ligger utenfor skisenteret! For denne typen turer er det stivere støvler, breiere ski og sterke bindinger som gjelder. Du ønsker likevel å gå lett og effektivt oppover, men her er nedturen definitivt oppturen
32
Vinter 1718
Dette er Eric Hjorleifsons svar på ei toppturski for lengre turer. Denne er laget så lett og effektiv å gå på som mulig, uten å gå på kompromiss med kjøreegenskapene. Vekt: 1770 g. (184cm)
For det er fremdeles NEDKJØRINGA det handler om.
Vinter 1718
DYNAFIT
RAVEN
BEAST 98
4FRNT
Super allroundski i mellombredde, for de som setter nedfarten i høysetet ved toppturer. Vekt: 1530 g. (177cm)
33
FRIKJØRINGSRETTA TOPPTUR GRIVEL
GHOST EVOLUTION Det aller feteste du får av skibestigningsøks nå om dagen! Godt kurvet skaft og pigg i enden. Vekt: 313 g.
SINGING ROCK
TENDON
FLAKE
ALPINE 7,9
Sele som er både behagelig å bevege seg i og enkel å ta på med ski på beina. Ikke så verst å henge i heller… Perfekt for skiturer der du kanskje møter på et opptak eller en nedfiring.
Tau for lumske passasjer ved tinderangling og topptur. Superlette og sertifisert både som tvilling- og halvtau. Vekt: 39 (g/m)
Vekt: 240 gram (M)
34
Vinter 1718
Trygve speider ut fra nord-ryggen på Storkalkinn Foto: Steffen Fjelldal
Stupbratt løssnø ned NordEuropas største kystfjell Bli med når Trygve Sande og Steffen Fjelldal kjører den bratte og kompliserte nordøstsiden på Storkalkinn i Sunndalen. Les mer u Vinter 1718
35
Mot slutten av påska 2017 var det strålende forhold og superstabilt snødekke i Sunndalsfjella. Egne erfaringer og samtaler med dyktige kjente som hadde vært på tur i bratte Sunndalsfjell tydet på at det var muligheter. Skulle det bli nok en tur på Sunndalens gigant - Storkalkinn? Nordøstfjeset her er en av de mest krevende og spekatakulære nedkjøringene i Sunndalsfjella, og krever helt spesielt gode forhold. At denne er kjørbar hører til sjeldenhetene. Men nå var det altså forhold. Erik Martinsen, Robert Ulfsnes og Janette Hargin kunne melde om svært gode og stabile forhold i høytliggende nord- og østhellinger. Varsom.no var enig. Klokka kvart på fem tirsdag etter påske, plukker jeg Steffen Fjelldal opp utafor huset. Han står der med ferdigpakka tursekk og kaffekopp i hånda. I bilen nedover går det i rolig country og americana-musikk. Det er for tidlig på morgenen for rock’n roll. Litt før klokka seks tar vi fatt på turstien fra Mæhle, rett ovafor Sunndalsøra. Vi er spente på hva dagen vil bringe. Den gigantiske nordøstsida på Storkalkinn har langsgående toppskavl hele veien, og vi vet ikke om vi vil klare å komme oss inn i siden i det hele tatt. Derfor har vi planlagt alternativ nedkjøring ned den slakere østsida, og ned Hareimsfalla. Skavler er ikke til å spøke med! Fra Hareimsdalen starter vi å baute opp den bratte lia til venstre for Litlhareimnebba. Sida har hard smelteskare. Jeg velger å sette på skarejern, mens Steffen velger ski på sekk og stegjern. Jeg går lettere og billigere, men Steffen er nok tryggere skodd. Jeg sørger for å ha øksa lett tilgjengelig, men når føret går over til myk stabil snø kan jeg senke skuldrene litt. Vi kommer opp i et stort flatt skar, og får sol til matpakka. Stemninga er god, mens også litt spent. Vi vurderer fremdeles snøforholdene til å være ypperlige. Så tar det fatt opp den litt kvasse nordryggen. Først litt bauting opp på ryggen, så blir det ski på sekk og klyving. Her får vi bruk for skarejern, stegjern og isøks. Vi har tau og sikringsutstyr i bakhånd, men vi synes den lette men litt eksponerte klyvinga er forsvarlig uten.
Steffen topper ut det siste bratte partiet. Foto: Trygve
Steffen setter fart i god snø ned nordøstfjeset. Foto: Trygve 36
Vinter 1718
Oppe på topplatået stiger spenninga. Vil vi komme oss inn i Nordøstfjeset, eller blir det plan B? Etter en del besiktigelsesarbeid (her må vi passe på å ikke gå ut på skavelen under noe omstendighet!), finner vi punktet vi vil entre rett ved toppvarden. Gløttvis innsyn fra fortoppen, og en stein som stikker opp av snøen gir indikasjon på hvor det er mulig. Men det krever tau, utstyr, erfaring og
Et skjeldent bratt sted å ta på seg skia. Foto: Trygve
Bratt ned topprenna på nordøstfjeset. Foto: Steffen
improvisasjon å i det hele tatt komme seg inn i fjeset. Vi tar i bruk søkestang, rutchblock-cord, spade og tausikringsutstyr for å komme oss inn. Sikret i tau graver vi oss gjennom skavelen og ned i den spektakulære renna fra toppen. Snøen er svært stabil, men skavlene ovafor gjør at du vil være effektiv for å holde eksponeringstida nede. Jeg går gjennom skavelen og tar stand slik at vi kan stå under ei klippe å ta på skiene. Litt i le for eksponering. Jeg sikrer Steffen etter. Toppartiet er stupbratt, og vi holder oss sikret til begge har fått på seg skiene på hylla vi har gravd og hogd ut. Det er spennende å klippe seg løs fra sikring, og pakke sekk og spenne støvler for nedkjøring. Men snøkvaliteten er fabelaktig. Det sløffer rundt oss for hver sving, så en må holde kontroll på dette, og gjøre stopp ut til side for fallinja. Vi bytter på å kjøre først. Føret er helt fenomenalt; stabilt, mykt og forutsigbart. Vi blir varme i trøya, og begynner å kjøre fra sløffet. Vi nyter svingene, men vil også holde eksponeringstida ned med tanke på skavlene over. Halveis ned det gigantiske fjeset, på flanken hvor det er litt slakere, må vi traverser litt skrått mot høyre, og kjøre rundt stup- og klippepartiet under oss. Helt nederst i den 1100 høydemeter lange sida blir føret mer varmepåvirka og tungt. Men vi holder koken til vi kan gi hverandre en bjørneklem godt nede i Hareimdalen. Det er ei nedkjøring for historiebøkene - i alle fall for Steffens og min historiebok…
Vi må gå de siste 500 høydemeterne på skisko ned stien. Men det gjør ingen ting. På tur ned treffer vi et par trimmere med joggesko og tights. Vi kommer i prat, og de gir uttrykk for at dette kanskje ikke er noen typisk skitur. Det må vi si oss enige i. Også avsluttes en slik turdag som den bør, med et besøk på Spiskammerset på Sunndalsøra, med ingefærøl og mat i solveggen utafor Tekst: Trygve Sande
Storkalkinn (1880 moh)
ff Regnes som Nord-Europas høyeste kystfjell
ff Høydeforskjellen fra startpunktet til toppen er ca 1865 m.
ff Storkalkinn er sjelden besøkt som skifjell, men kan nås fra Torbudalen som en lang fjellskitur, eller som en bratt og utsatt topptur opp Hareimdalen og via Hareimdalsfalla.
ff Ruta ned nordøstfjeset er svært utilgjengelig. Både på grunn av den enorme dimensjonen, skavl langs hele toppen, og seriøs bratthet og eksponering. Den ble kjørt først av Tor Olav Naalsund og Jørgen Aamot tidlig på totusentallet, og har vært kjørt mindre enn en håndfull ganger. ff Trygve har vært ned en annen variant av fjeset sammen med Tor Olav i 2009
ff Storkalkinn ligger like sør for Sunndalsøra på Nordmøre.
Vinter 1718
37
FRIKJØRINGSRETTA TOPPTUR
CARBON
DYNAFIT
BEAST
DYNAFIT
TLT RADICAL FT 2
En kraftig tec-binding med roterende frambinding og bakbinding med framovertrykk. Med denne kan du dra på sikkelig. DIN 12. Vekt: 630 g.
En alpinsko som er en topptursko. Dette er en meget stiv støvel som samtidig er god å gå med. Du blir aldri skuffet på tur ned. Den er klar for de bratte linjene. Vekt: 1530 g. (27,5)
G3
ION 12
Den kraftigste og mest intuitive lettvektstoppturbindingen på markedet. Med uovertruffen effektivitet, kraftoverføring og design, er ION råere enn andre bindinger i samme kategori og vektklasse. Framovertrykk, bredere kontaktflate og frambindingskonstruksjon gir en frikjøringsverdig binding i den letteste utforming du kan ønske deg. Vekt: 585 g. 38
Vinter 1718
DYNAFIT YOTEI
Sliter du med at brillene dugger på vei opp? JULBO HAR LØSNINGEN. Her drar du linsa ut slik at du får luft mellom ramma og linsa
JULBO
AEROSPACE
JULBO
Gult er kult, og med Gore-Tex C-Knit så er du garantert å holde deg tørr, samt at det puster forholdvis bra. Smarte lommer, lufting og hette som går over hjelmen.
STARWIND
Kommer i tre farger:
Vinter 1718
39
En Trygg skifilosofi Lek så mye du kan og elsk alle aspekter ved skikjøring. På denne måten får du flest mulig gode skidager før du blir kneblet av voksenlivet. Dette er Trygg Samuel Lindkjølen sin filosofi. Nå for tiden skriver jeg bachelor, den skal inn til jul. Jeg har en plan om å reise mer enn jeg har gjort i det siste i vinter. Cruxet blir å klare å legge seg opp nok penger til å få gjort alt. DRØMMEN OM DE FJERNE FJELL Det er store linjer, fjerne fjell og filmprosjekter som står på agendaen. Han har sett seg ut noen linjer i Alpene som står klare til å taes fatt på, før Alaska står for tur. Det er ikke usannsynlig at han dukker opp med startnummer her eller der, men det er foreløpig ikke skrevet inn i kalenderen. - Jeg og en kompis planlegger en tur til Alaska. Vi skal prøve å få kjørt noen bratte spines og filmet litt. Det har vært mye fokus på konkurranser og shredding i nærområdet de siste årene, så nå er jeg klar for verden. Han tar leken på alvor, og lista legges høyt. Motivasjonen er den samme nå, som den var når han var fem. - Hele poenget med å kjøre på ski er å ha det gøy. Så lenge man fortsatt har lyst til å stå på ski hver dag, er det bare å gunne på. Drømmen er jo å kjøre spines i Alaska, noe jeg tenker å bruke vinteren på å få oppfylt. I tillegg hadde det vært stort å komme på det norske tomahawklaget i Pyeongchang, men da må jeg virkelig ligge i hardtrening. Men som sagt, hovedmålet er å få skviset så mange skidager som mulig ut av tiden man har til rådighet. FAKTA ff Trygg Samuel Lindkjølen ff Alder: 25
ff Kommer fra: Kongsberg
ff Bor og studerer: Skriver bacheloroppgave i reiselivsledelse ved HiSF denne høsten.
ff Kjører for: 7Blåner - Dynafit, 4FRNT, og Julbo
40
For Trygg er det hele veldig enkelt. I bunn og grunn er alt en trenger et par ski og litt snø. Har man evnene til å ta resten på strak arm, får vinteren flere ben å gå på. - Setter jeg like mye pris på å pracce hopp og rails, kjøre gønnerun i Hodlekve, som det å joike rundt på bratte linjer i høyfjellet, får jeg flere gode skidager i løpet av en sesong.
Vinter 1718
TELEMARK-JIBB Han har kjørt på ski så lenge han kan huske. 25 åringen fra Kongsberg med de lange lokkene og en stå på vilje som ikke er mange forunt. Det var ikke hans avgjørelse, men en familiebesluttning. Det var skrevet og vedtatt. - Vi hadde såvidt begynt på barneskolen da fattern vedtok at familien vår skulle stå på telemark. Det gikk i telemark i mange år, før twintipskiene kom på markedet, og satte skimiljøet i harnisk. Produsentene holdt tilbake produksjonen av twintip-ski for barn noen år, så Trygg og broren Sondre, måtte nøye seg med telemarkski i parken. Så fort skiene kom på markedet, ble telemarksiene lagt på hylla, og guttene stilte på startstreken med nye ski og nye moves. - Kulekjøring var fortsatt var den store grenen i ’’freestyle’’, så jeg begynte å konkurrere ganske aktivt i kulekjøring, i tillegg til pipe, slopestyle og bigair. FRA PARK TIL FJELL Trygg sin aktive “freestyle” karriere varte frem til fylte 17. Da gikk han gjennom det som faglælærte, vil kalle en “fokusendring”. Gradvis skiftet han fokus fra park til fjell. - Vinterferien når jeg var 17 år, tok jeg og en kompis bussen opp til Sogndal. Vi rusla inn i Frudalen, satte opp camp, og plukka linjer i 5 dager. Jeg kjøpte mine første feller og randobindinger for anledningen, og etter dette var park et sekundært fokus etter storfjellskjøring. Det var et faktum. Trygg måtte til fjells. Ferdig uteksaminert, litt trøtt lei av skolegang og med øyne kun for ski, pakket han baggen og sa “hasta la vista” til Kongsberg og parken. Østerrike ventet. Parkskiene ble liggende på hylla, mens Trygg utviklet ferdighetene sine til fjells. Når han kom hjem visste han hva han måtte gjøre. Han flyttet til Sogndal som ifølge han er den ideelle plassen å parre park med fjell. Tekst. Siri Bjørgen
Vinter 1718
41
Foto: BĂĽrd Basberg
HEISBASERT FRIKJØRING
Eirik Naess. Foto: Martin I. Dalen Det er i skianleggene du får kjørt mest på ski! Vil du bli god på ski bør du ha timene dine i heisanlegget. Vi har derfor valgt ut et knippe godbiter som du bør ta en ekstra titt på om du vil ha gode verktøy for heisnær skikjøring i vinter.
42
Vinter 1718
4FRNT COL
4FRNT MSP
4FRNT DEVASTATOR
4FRNT HOJI En oppdatert klassiker. Meget god og stødig frikjøringski
En seriøs allround frikjøringsski, perfekt for heisbasert frikjøring med varierte snøforhold.
Dette er ei fantastisk ski for rå kjøring over hele anlegget.
Ei fullblods ski for storfjellskjørere, hverdagshelter og fjellguider. Allrounder.
Vekt: 1950 g (187 cm)
Vekt: 2300 g (184 cm)
Vekt: 2300 g (181 cm)
Vekt: 2100 g (188 cm)
Vinter 1718
43
4FRNT VANDAL
4FRNT SWITCHBLADE
HEISBASERT FRIKJØRING
44
Med generøs midtbredde og early rise i tupp og baktupp, er dette ei ski som ikke bare vil hjelpe deg å gjøre fete nosebutters, men også å sette landinga på back country-hopp.
Ei premium parkski. Tøff nok for å bombedroppe fra tak og bygninger, leken nok for 270 buttere i parken. En sann allrounder i parken.
Vekt: 1850 g (176 cm)
Vekt: 2000 g (179 cm) Vinter 1718
JULBO
UNIVERSE Fullpakket med tekniske detaljer. En minimalistisk ramme med maksimaltsynsfelt. Leveres med REACTIVE fotokromatiske linser.
Blue / Red
JULBO
TITAN
Titan er den perfekte goggles å nyte livet utendørs i. Julbos største ramme er superkomfortabel og har et maksimalt synsfelt
Blue / Red
JULBO
ELARA
Super chic goggle! Julbo har med Elara utviklet en goggle for damer som ønsker den mest tekniske og mest stilfulle goggles i og utenfor løypa.
Blue / Red
Vinter 1718
45
Foto: Burning filmcrew
Ut av det blå Ikke mange hadde hørt om Stinius før han stilte til start i Vågå vinteren 2017. Stinius Hoseth Skjøtskift slo ned i frikjøringssirkuset som lyn fra klar himmel. Vågå Freeride var hans første frikjøringskonkurranse. Ukjent, uredd og egentlig litt lei av seriøs skikjøring, stilte han til start for å finne ut om han var noe tess. - Jeg har egentlig bare kjørt for meg selv, så jeg har aldri visst om jeg var spesielt god. Jeg ville bli med på Norgescupen for å finne ut hvor jeg lå på skalaen. God var han. Dette ble den første av mange seiere for Stinius som allerede her, beviste at han var meget kapabel til å hamle opp med frikjøringseliten. - Jeg ble nok sett på som en underdog. Jeg kjente ingen i miljøet fra før. De visste jo ikke om jeg var god eller ikke, så jeg ble sett på som en “park-kid”. FERDIG MED SKI Selv om frikjøringsgrenen er forholdsvis ny i Stinius sitt tilfelle, har han gjennom hele livet, tatt 46
Vinter 1718
skia på alvor. Helt siden han kom til Oppdal som fireåring. Med en far som var alpintrener, ble han fort seriøs i alpinbakken. - Jeg kjørte aktivt alpint helt til jeg gikk over til freeski når jeg var rundt ni-år. Da hadde alpint begynt å bli kjedelig og litt for seriøst. Alpinskia ble byttet ut med twintip, og Stinius fortsette å konkurrere i parken. - Jeg gjorde det greit, men fikk ingen store resultater. Mitt beste resultat var 6.plass i NM Big Air i Oppdal 2014. Etterhvert ble også det litt kjedelig. Jeg hadde lyst til å prøve å bli best, så da måtte jeg teste frikjøring. Etter noen år hvor det hele hadde gått litt trått, hadde han planen klar. Han skulle legge skia på hylla og inn i militæret. - 2017 skulle bli min siste sesong der jeg satset på ski. Jeg var litt lei, og ville legge vekk seriøsiteten. Jeg har jo liksom prøvd å satse hele tiden, men det har aldri gått helt veien. RYDDET BORDET Sånn ble det ikke for 20- åringen fra Oppdal. Etter seieren i Vågå, fikk han fikk blod på tann, og stilte på samtlige renn i Norgescupen. Med to
seiere, en tredjeplass og et saftig tryn, vant han Norgescupen. - De siste årene har jeg ikke vært så ivrig på ski, men nå har jeg blitt ganske gira igjen. Jeg har fått opp øynene for frikjøring på rett. Det er klart sånne resultater gir en ekstra boost. Etter å ha brukt livet på å finne sin greie, ble frikjøring den perfekte gren. Der kunne han få utbytte av sine tidligere år og samtidig få “litt av alt”. - Jeg kjenner at jeg får godt betalt for at jeg har både alpint- og jibbe-bakgrunn. Jeg har grei teknikk og kan å hoppe. SIKTER MOT STJERNENE Nå har Stinius blitt seriøs på rett igjen, og sikter rett til topps. Planene for vinteren har han klart for seg. Han vil ut i verden. - I vinter skal jeg bare stå mest mulig på ski. Jeg skal være mye i Oppdal. Det viser seg jo at man blir god av å stå på ski her. Hovden ligger jo omtrent i hagen, og det er jo noe av den beste heisbaserte kjøringa man får i Norge, synes jeg. Han har ikke tenkt å hvile på sine laurbær, og leter etter nye utfordringer for å holde intensiteten på topp.
- Siden jeg vant Norgescupen i fjor, skal jeg prøve å avansere med Freeride World Qualifier- rennene i Europa. Jeg skal kjøre Røldal og Høkkers også. GENERASJONSSKIFTE Jeg tror det blir et generasjonskifte innenfor frikjøringa nå. Det er mange up-and- coming kids. Det er to forskjellige stiler. De som er litt eldre har fart og svingteknikk, så kommer de yngre som er bedre på triksing. Jeg tror en god kombinasjon er fremtiden. Han har klare preferanser når det kommer til utstyr, og er helt klar på hva som er favorittskiene. - 4frnt Devestator. Den har jeg kjørt på i to år. Den er helt perfekt og funker til alt. Den er sinnsykt stabil, robust og har aldri skuffet meg. Planen er å bruke høsten til å legge seg opp penger slik at han skal klare å gjennomføre planene sine i vinter. Men det er lite givende å telle penger i kassa, når suget etter vinter og snø, for alvor har begynt å melde seg. - Det blir mye skating og trening nå i høst. Ellers jobber jeg som DJ. Men egentlig venter jeg bare på vinteren! Tekst: Siri Bjørgen Vinter 1718
47
SKREDSIKKERHET
Foto: Arva Uansett hvilken type ferdsel du bedriver på bratt vintersnø, kommer du ikke unna skredvurdering. Vi ønsker å gi et lite innblikk i hva som trengs av utstyr og hvilke hjelpemidler som finnes til turplanleggingen. Husk at dette ikke erstatter kunnskap og erfaring!
48
Vinter 1718
ARVA
EVO
ARVA
ARVA
NEO
AXIO
12
OVERVIEW OVERSIKT
Antennas Signal Search bandwidth Auto check Group check Marking function Mutiple victim indication Frequence control Switch back to transmission Interferences management U-turn alarm Updatable Stand by mode Scrolling function
EVO
NEO
AXIO
3 Digital 40m
3 Digital 60m
3 Digital & Analog 60m
✖
✖
✖
✖
✖
✖
✖
✖
✖
3+
4+ testing timer
5+ measuring sensor
✖
✖
✖
✖
✖
✖ ✖ ✖
Vinter 1718
49
SKREDSIKKERHET
50
Vinter 1718
ARVA REACTOR Reactor kommer i 6 forskjellige modeller fra 15 til 40 liter, alt ettersom hva en skal bruke den til.
REACTOR-ballongen har 2 separate kammer for å øke systemets pålitelighet. Sekken har integrert justering av rygglengde, skulderstropper og posisjon av håndtak (S-M-L). Håndtaket kan roteres i retning av hvor det føles naturlig å gripe det. REACTOR er det letteste skredballongsystemet på markedet og veier bare 790 gram + patron. EN16716 sertifisert, utført av TÜV Süd.
Vinter 1718
51
SKREDSIKKERHET Utstyr du bør ha når du skal ut i fjellheimen i bratt lende.
G3
AVITECH SHOVEL
Det er ikke så kult med en superlett og svak spade når kompisen ligger under 1 meter med betonghard snø.
Solid aluminiumspade med gjennomtenkte detaljer. TIGsveiset samenføying mellom blad og spade.
G3
BONESAW Skal du grave snøprofil er snøsag obligatorisk. G3 sin Bonesaw kan forlenges ved hjelp av staven. Innetset rutenett for snøanalyse i bladet. Vekt: 169 g
Vekt: 770 g
G3
SPEEDTECH
Sammen med skredsøker og spade er søkestang obligatorisk utrustning på topptur. G3 Speedtech kjennetegnes med brukervenlighet, pålitelighet og driftsikkerhet.
G3
RUTSCHBLOCK CORD Skavler er altid et faremoment. Velger du å kappe skavlen for sikker inngang til nedkjøringen er Rutschblockcord et uvurderlig verktøy. Kan også brukes til teltbardunering og nødslede om uhellet er ute. Vekt: 123 g
Vekt: 231 g
52
Vinter 1718
Snøskredvarsling
På varsom.no blir det hver dag i perioden 1. desember til 31. mai publisert snøskredvarsler for 21 varslingsregioner på fastlandet og Svalbard. Snøskredvarslet beskriver:
ff faregrad ut i fra femtrinns faregradskala for snøskred, ff skredproblem og ferdselsråd
ff hvilket terreng som er mest utsatt for skredproblemet.
Skredproblemene og hvordan en skal forholde seg til de er den aller viktigste informasjonen du som ferdest i fjellet kan lese i varslet. Her kan du se om det eller de mest aktuelle skredproblemene er å finne i forbindelse med nysnø, fokksnø, vedvarende svake lag, våtsnø eller glideskred. Sammen med hvert skredproblem står det et ferdselsråd som gir et råd om hvordan du kan håndtere og gjenkjenne dette skredproblemet.
V Faregrad
Den eneste måten å være helt sikker på å ikke bli tatt av snøskred er å unngå å ferdes i snøskredterreng, altså terreng brattere enn 30 grader der snøskred kan løsne og utløpssonenen nedenfor. Mer om hvordan du kan gjenkjenne snøskredterreng kan du lese mer om på snøskredskolen som du også finner på varsom.no. Der kan du også lese om hvordan du kan bruke varslet, skredproblemene og mye annet. Husk at snøskredvarslet er et hjelpemiddel til å gjøre egne og gode vurderinger, men ikke en fasit.
Jostein Aasen, NVE
Faregradskala for snøskred www.varsom.no Råd friluftsliv
Snøstabilitet
Skredutløsning
Ferdsel i skredterreng anbefales ikke. Skred som løsner av seg selv forventes. Unngå løsne- og utløpsområder.
Omfattende ustabile forhold. Svake bindinger i de fleste brattheng.
Utløsning sannsynlig selv ved liten tilleggsbelastning i mange brattheng. Fjernutløsning sannsynlig. Under spesielle forhold forventes det mange middels store og noen store naturlig utløste skred.
Ferdsel i skredterreng krever solid kunnskap, erfaring i rutevalg og evne til å identifisere skredproblem. Generelt anbefales det å unngå terreng brattere enn 30 grader og holde avstand til utløpsområder.
Generelt ustabile forhold. Moderat til svake bindinger i mange brattheng.
Utløsning mulig, selv ved liten tilleggsbelastning i brattheng. Fjernutløsning sannsynlig. Under spesielle forhold kan det forekomme noen middels store og enkelte store naturlig utløste skred.
2 Moderat
Ferdsel i skredterreng krever kunnskap, erfaring i rutevalg og evne til å identifisere skredproblem. Generelt anbefales det å unngå terreng brattere enn 30 grader.
Lokalt ustabile forhold. Moderate bindinger i noen brattheng, for øvrig sterke bindinger.
Utløsning mulig, spesielt ved stor tilleggsbelastning i brattheng. Store naturlig utløste skred forventes ikke.
1 Liten
Enkelte spesielt utsatte områder vil kunne være skredutsatte. I disse områdene, vær oppmerksom på mulig skredproblem.
Generelt stabile forhold. Generelt sterke bindinger og stabilt.
Utløsning generelt kun mulig ved stor tilleggsbelastning i noen få ekstreme heng. Kun små naturlig utløste skred er mulig.
4 Stor
3
Betydelig
? Ikke vurdert
Ikke vurdert
Faregrad 5 forekommer meget sjelden, men er viktig i beredskap for skred mot veg, bane, infrastruktur og bebyggelse. Ved grad 5 frarådes all ferdsel!
5 Meget stor
Ferdsel i skredterreng frarådes!
Brattheng er heng brattere enn 30 grader. En person gir liten tilleggsbelastning og en gruppe eller skuter gir stor tilleggsbelastning. Fareskalaen er basert på den europeiske faregradskalaen og gjelder for områder, ikke for den enkelte skredbane.
Ekstremt ustabile forhold. Generelt svake bindinger og svært ustabilt.
Vinter 1718
Mange store, også svært store, naturlig utløste skred forventes, selv i moderat bratt terreng. Fjernutløsning meget sannsynlig.
53
25 års erfaring – verdiløst? Hva skjedde da Norges mest erfarne frikjører nesten ble drept i et snøskred han og turkameraten selv utløste? – Etter tjue år med mye kjøring i krevende omgivelser ble jeg nok for eplekjekk. Følelsen av å være udødelig tok nok overhånd.
Finseth ble både slått mot fjellveggene og ført utfor stup, men han ble ikke begravd og overlevde med en svært forslått kropp. – Hvorfor gikk det plutselig galt etter at du har herja i upreppa og bratt terreng i 25 år uten uhell? – Vi vurderte forholdene i renna som trygge for der er snøen skjermet for vind. Da det utvidet seg lenger oppe begynte vi å ta forholdsregler, og økte avstanden mellom oss. Men det gikk kort tid før flanken løsnet, og vi mista all kontroll. Vi hadde vært på en fet tur dagen før, og hadde nok for god selvtillit kombinert med voldsom motivasjon og inntrykk av at forholdene i renna var trygge fordi snøen var skjermet for vind. Men det var den ikke i flanken over.
Etter å ha hatt sentrale roller i de fem siste filmene til Field Productions, utallige turer i Alpene, Alaska, Japan og Canada, flere år i verdenstoppen i alpint, drøssevis av toppturer siden forrige årtusen og en voldsom interesse for skikjøring i bratt og upreparert terreng siden han var ni år kan man trygt kalle Eirik Finseth Norges mest erfarne frikjører. Men han skulle bli 34 år før det gikk galt til fjells, og da var Oppdals største skiprofil millimeter fra døden. – Jeg har vært mye i fjellet og kjørt masse ski, ofte sammen med fagfolk. Jeg har riktignok aldri gått skredkurs eller noe Begge karene overlevde skredet, sånt, har vel heller følt at kunnmen havnet på sykehus. Finseth var skapen har sittet i ryggmargen. en stund overbevist om at han kom Like før ulykken sist vinter fikk til å dø mens han raste ned renna jeg nok en bekreftelse på dette, og ble slengt mellom fjellveggene. da jeg kjørte et heng, følte hvor – Det ble ikke noen flere toppjeg skulle slippe trykket for å ikke turer på meg den sesongen. Den belaste snøen for mye og det første uka etter ulykken var vanskegikk fint. Da kameraten min kjørte Eirik på sykehuset etter lig, og så fikk jeg meg en smekk samme heng like etter løsna hele ulykken en stund senere. Jeg innser jo at å greia, og det ble litt styr, fortelsette seg sjøl i sånne situasjoner er ler Finseth. Han har også opplevd å dra hjem et skikkelig i-landsproblem, men det er vel sånt på grunn av skredfare, for så å se kameratene en driver med for å realisere seg sjøl. – som ikke dro hjem – havne i dramatiske skred – En ny sesong er like rundt hjørnet. Hvordan rett etter. ser du på å sette på deg skia igjen? – Jeg er skikkelig motivert og gleder meg Noen uker senere ble Finseth hardt skadd da som en liten unge – akkurat slik høsten har vært han og en kamerat ble tatt i et skred som løsnet for meg de siste tredve åra! i en flanke i toppen av ei bratt og svingete renne. De var på vei opp med ski og hjelm på sekken. Tekst: 7 Blåner 54
Vinter 1718
En time før skredet går. Foto: Eirik Finseth
Flanken som løsnet. BIldet er tatt bare minutter før skredet går. Foto: Eirik Finseth Vinter 1718
55
ISKLATRING
Rune Kvalsnes klatrer Signalisen i Drivdalen Foto: Martin I. Dalen Finnes det noe mer barskt enn ĂĽ bryte seg opp en kald nordvegg eller et bratt fossefall om vinteren? Neppe. Vi leverer isklatreutstyr fra Grivel som har over 200 ĂĽr erfaring fra faget, i tillegg til det meste du trenger til klatring.
56
Vinter 1718
GRIVEL
GRIVEL
THE TECH MACHINE
THE NORTH MACHINE CARBON For deg som liker kalde nordvegger som er dekket av is.
Kompromissløs øks for is- og miksklatring. PS! Leveres også med karbonskaft.
Vekt: 550 g
Vekt: 660 g
GRIVEL
GRIVEL
G20 PLUS
CRAMPON SAFE
Smart hvis du vil spare dunjakka. Stegjern har jo som kjent ganske skarpe pigger. Vekt: 38 g (g/m)
Fjærlett teknisk stegjern - nå oppdatert med utskiftbar fronttagg Vekt: 800 g Vinter 1718
57
ISKLATRING GRIVEL
ZEN
Lettvekts klatresekk ribba for unødvendige detaljer.
SALEWA
GUIDE
GRIVEL
TENDON
STEALTH
MASTER 7,8
Lettvekter som du fort glemmer du har på hodet. Vekt: 190 g
58
Solid og slitesterk - god både som klatre- og skisekk. Funker selv om du ikke er guide.
Superlett alpintau. Topp parametere kombinert med lav vekt og lite volum
Vinter 1718
GRIVEL
GRIVEL
PLUME SCREW
GRIVEL
ALPHA SCREW
DELTA SCREW
GRIVEL
MEGA SCREW
Liten og superlett
Liten og solid
Klassisk sikringskarabin
Ekstra god plass
Vekt: 37 g
Vekt: 55 g
Vekt: 62 g
Vekt: 78 g
GRIVEL
GRIVEL
PLUME Q/D SHORT+LONG
55 QUICKDRAW - 5PK
Deilig lett ekspressett for alpine ruter
Minikarabin men med full styrke. For deg som kjører minimalt på lette ruter i fjellet.
Vekt: 76 g (pr set)
Vekt: 55 gpr sett
GRIVEL
GRIVEL
TAU
PLUME TWIN GATE
Et helt nytt låsesystem! Holder seg alltid låst og er kjapp å åpne/ lukke. Perfekt sammen med Grigri eller Lifeguard
Lettvekter som er fin å bruke i sikringene på standplass. Er alltid låst, iser ikke.
Vekt: 55 gram
Vekt: 39 gram
Vinter 1718
59
ISKLATRING JULBO
EXPLORER
Mer ergonomisk, bedre ventilasjon, slankere og mer stylish, Explorer 2.0 når nye topper. Tilgjengelig med 4 ulike linser.
SHIELD
I Shield har Julbo designet en ramme for både fjellfolk og terrengsyklister, Tilgjengelig med 4 ulike linser.
JULBO
JULBO
Relansering; følelser og nostalgi fra skinnende metaller, mykt skinn og nagler. Tilgjengelig med 2 ulike linser.
Klassisk solbrille med historisk preg. Fjellbrillen for lange dager i fjellet. Tilgjengelig med 2 ulike linser.
VERMOUNT CLASSIC
60
JULBO
CHAM
Vinter 1718
Bratt og kaldt pĂĽ Skarfjell
Les mer u
Vinter 1718
61
Bratt og kaldt på Skarfjell Nordveggen på Skarfjell har et frynsete rykte som får det til å gå kaldt nedover ryggen på klatrere som kjenner til veggen. Graden er kanskje ikke så skremmende, friklatring på seksertallet og en del punkter med teknisk klatring på grad A1 er vel dagligdags i dette århundre. Men historiene fra den første vinterbestigningen av veggen svirrer fortsatt, til tross for at den er flere tiår tilbake. Forfrosne fingre, lite mat og mye snø har bygd opp om mytene rundt bestigningen og veggen. Eivind Wang, Eirik Rosvold og Ragnar Schølset toppa ut ruta 1. nyttårsdag i 1995 etter 4 kalde dager i veggen. Etter dette er det ikke kjente forsøk på vinterbestigning av veggen. Per Vigerust og Anders Opdal besteg den 500m høye veggen for første gang i juni 1963, og det var da den utvilsomt vanskeligste storveggsruta i Norge. Etter dette har ruta kun hatt sporadiske besøk. Ruta er vedvarende bratt, eksponert, tidvis dårlig sikra og tidvis løs. På tross av kjente fakta bestemte Trondheimsklatrerne Mats P. Mosti og Steinar Grynning seg for å gjøre et forsøk på ny vinterbestigning av veggen i februar 2017. Planen var en moderne og raskere stil enn hos førstebestigerne. Overnatting under veggen og friklatring med økser og stegjern i ett push på en lang dag. Steinar sier det var krevende klatring hele veien og det de hadde håpet skulle være fast snø, bare var sukkersnø. “Veivalget var ikke alltid like opplagt og det ble en del ”opp og ned-virksomhet” for å finne enkleste vei. Det er ganske kompakte formasjoner der og vi endte opp med å klatre mer eller mindre alle taulengdene uten hansker. Det var kaldt, men det var i det minste gode sloper-forhold med 15 minus.” På 8. taulengde ble de møtt av et blankt sva, dekket av nysnø, uten sikringsmuligheter. Mats kjempa seg opp 10m av lengda, før han tok en realitetsorientering: “Taulengden opplevdes som farligere enn det jeg var komfortabel med, samt at det begynte å bli mørkt og Steinar hadde tydelige tegn på hypotermi (temperatur under 35°C)”. De bestemte seg for å snu. I ettertid fant de ut at under den første vinterbestigninga ble det brukt en hel dag bare på denne taulengden, med et par avbundne isskruer satt i mose og hooks som eneste sikring. Nederlaget til tross, gutta har satt en ny standard for stil på vinterbestigninger i Innerdalen - og kjenner vi disse to rett, blir det et nytt forsøk til neste år. Skarfjell ligger i Innerdalen, Norges flotteste dal, ikke langt fra Sunndal i Møre og Romsdal. Skisse av ruta er gjengitt med tillatelse fra Norsk Tindeklub. Tekst: Rune Kvalsnes Foto: Steinar Grynning og Mats P. Mosti
62
Vinter 1718
Vinter 1718
63
7 BlĂĽner post@7blaner.no www.7blaner.no @ 7blaner #7blaner