Gjermundshaug anlegg
Er du klar for en spennende start på yrkeslivet?
Hos oss i Gjermundshaug Anlegg får du opplæring hos en samfunnsbevisst og innovativ aktør som ser på deg som en viktig del av vår fremtid.
Vi søker deg som helst har fullført VG2 i anleggsteknikk.
Har du stå-på-vilje, godt humør og evnen til å bidra positivt til arbeidsmiljøet? Da kan du være den perfekte lærlingen for oss!
Høres dette ut som deg, ta kontakt eller sjekk ut nettsiden vår
E-post: jeanette.stenseth@bga.no
Nettside: www.gjermundshaug.no/karriere/laerling/
Som totalentreprenør bygger Syljuåsen både boliger, offentlige bygg og næringsbygg i hele Mjøsregionen. Hos oss jobber alle våre ansatte daglig mot det samme målet; å bygge tillit!
Vi søker nye kollegaer!
Bli kjent med oss på: www.syljuaasen.no
Bilder fra BYGGCAMP Ringsaker Videregående skole
STATSBYGG
– VIL DU DRIFTE NOEN AV NORGES VIKTIGSTE BYGG?
Statsbygg bygger, forvalter og drifter noen av Norges mest unike bygg, for eksempel frøhvelvet på Svalbard og Operaen i Oslo. Statsbygg har vært lærebedrift og i byggdrifterfaget siden 2016. Som byggdrifterlærling hos oss får du tilbud om en spennende og innholdsrik læretid på ulike eiendommer. Programmet vårt for byggdrifterlærling er laget med utgangspunkt i læreplanen for faget, og lærlingene blir fulgt tett opp i arbeidshverdagen slik at de får et godt grunnlag for å bestå fagprøven.
Driftsjobben innebefatter drift og vedlikehold av ulike installasjoner, som skal sørge for at det er både vann, luft og strøm i byggene. Alle våre brukere bidrar positivt til samfunnet på sin måte, og derfor er det viktig for Statsbygg å tilrettelegge for at alle våre bygg fungerer optimalt og gir dem gode arbeidsforhold.
Statsbygg har satt seg ambisiøse mål på mange viktige områder for samfunnet. Vi skal blant annet være en pådriver for en grønnere og mer miljøvennlig byggenæring, samt lede an arbeidet med å modernisere næringen med innovative smarte løsninger. En bygg
drifter vil få varierte arbeidsoppgaver og mange muligheter, samtidig som man bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver.
Julie Tresvik Johansen forteller her hva hun tenker om det å ta fagbrev og hvordan det er å jobbe som byggdrifter i Statsbygg.
Bygg- og anleggsbransjen trenger flere kvinner, da vi ofte ser ting annerledes, er gode på andre ting, og bidrar med andre tanker og diskusjoner
Stor nytte av fagbrev – Jeg tok først en bachelor som elektroingeniør på høyskolen, men fant fort ut at det ville være nyttig å ha den praktiske erfaringen i bunnen. Jeg valgte derfor å ta fagbrevet som elektriker etter endt ingeniørutdannelse. Jeg vil anbefale å ta et fagbrev før man starter på ingeniørstudier, slik at man får både en praktisk og teoretisk vinkling inn på problemstillinger man møter i arbeidslivet. En annen fordel med fagbrev er at det gir en bedre
faglig forståelse når man skal lese tunge fagbøker på høyskolen.
Hverdag som byggdrifter i Statsbygg – Vi kan gjerne starte dagen med å sjekke SDanlegget for feil og alarmer, før vi går i gang med arbeidsoppgavene våre for dagen. Det kan innebære befaringer med leverandører for å få planlagt og estimert et vedlikeholdsprosjekt, følge opp pågående arbeid eller utføre administrativt arbeid på PCen. Vi har også ansvar for å utføre og dokumentere lovpålagte oppgaver som omfatter brannrutiner, kontroll av elektriske anlegg og liknende. Vi har tett kontakt med brukerne av bygget og vi må ofte ut på anleggene og se til ting som ikke fungerer som det skal. På denne måten er vi Statsbygg ansikt utad, og for mange er vi eneste holdepunkt inn mot Statsbygg. Det innebærer et stort ansvar for oss på drift. Vi har ansvar for store bygninger, store vedlikeholdsprosjekter og store verdier i ulike former. Vi har stort fokus på energieffektivisering, det er viktig at vi bruker og forvalter skattebetalernes penger på en god måte og med omhu.
• Statsbygg utvikler, forvalter og drifter noen av Norges mest unike bygg.
• Antall ansatte: ca. 850 medarbeidere
• Antall bygg: Over 2300 bygninger i Norge og utlandet i porteføljen
• Hovedkontor i Oslo, lokalkontorer i Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø
• Vi tilbyr lærebedrift innen følgende fag:
- IKT-servicefaget
- Byggdrifterfaget
Høy kompetanse og arbeide i team – flere damer ønskes
– I mitt driftsteam samarbeider vi godt på tvers av fagdisipliner. Vi utveksler erfaringer og kunnskap på en god måte og har et godt sosialt miljø. Vi har mange utviklingsmuligheter gjennom kurs og utdanning. Regjeringsbyggene er komplekse bygg å drifte og mitt driftsteam har ressurssterke personer som gjør at vi alltid får utviklet oss faglig innenfor det vi ønsker. I Statsbygg jobber vi for å øke andelen damer på drift. Det er viktig å få frem at denne jobben er for alle personer og personligheter. Bygg og anleggsbransjen trenger flere kvinner, da vi ofte ser ting annerledes, er gode på andre ting, og bidrar med andre tanker og diskusjoner. Kombinasjonen og mulighetene ved å ha alle kjønn inkludert i et arbeidsmiljø er gull verdt!
I denne artikkelen forteller Mathias Møller Pettersen om hvordan det er å være lærling i Statsbygg: Se link.
Se Janne Tjørhom sin hverdag som lærling (tilgjengelig fra juli).
Julie Tresvik Johansen og lærling på Universitetet i Agder. Janne Tjørhom. Her er de på stand på Fagsafari på Etterstad videregående.
Julie Tresvik Johansen jobber i Statsbygg som driftsingeniør på Regjeringsbyggene i Oslo.
Det er veldig fint å få muligheten til å møte så mange mennesker hver dag
HOS OSS FÅR DU:
Forutsigbarhet og fleksibilitet
Som bussjåfør har du muligheten til å jobbe i ulike skift og samtidig skape en forutsigbar arbeidssituasjon.
Sosialt samspill
Du møter mange mennesker hver dag, fra passasjerer til kolleger.
Uavhengighet
Å være bak rattet gir en følelse av uavhengighet og ansvar. Du styrer ruten og håndterer utfordringer på egenhånd.
Variert arbeidsdag
Hver dag kan være forskjellig med ulike ruter, opplevelser, passasjerer, og situasjoner. Dette gjør jobben spennende og utfordrende.
Teknologisk utvikling
Moderne busser er utstyrt med avansert teknologi, som gir sjåførene muligheten til å lære og jobbe med nyttige verktøy.
God lønn og fordeler
Vi følger Bussbransjeavtalen som sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår, og har konkurransedyktig pensjonsforsikring.
Miljøbevisshet
Jobben som bussjåfør er et viktig samfunnsbidrag ved å fremme kollektivtransport og redusere individuell bilbruk, noe som har positive miljøeffekter.
Karrieremuligheter
Å starte som bussjåfør kan åpne dører for andre muligheter og roller innenfor selskapet.
Hvordan bli lærling hos Connect Bus?
• Du må ha VG1 Teknologi- og lndustrifag og VG2 Transport og Logistikk før du kan søke om lærlingeplass hos oss.
• En lærlingekontrakt sikrer deg rettigheter som arbeidstaker og en lærlingeplass hos Connect Buss i 2 år.
Vil du vite mer? Kontakt oss her
YRKESFAGLIG UTDANNING
– Hva er forskjellen på fagbrev og svennebrev?
Dersom du velger å ta en yrkesfaglig utdanning i Norge, vil du til slutt gå opp til en praktisk fag- eller svenneprøve ved fullført opplæring.
Men hvorfor er det to ulike titler på yrkesutdanningen?
Svennefagene er eldst og tilhører tradisjonelle håndverksfag. Svennefag fantes før den industrielle revolusjonen – mens fagbrevene kom som et resultat av den.
Murerne har kanskje det eldste formaliserte svennehåndverksfaget. Murerne begynte å bygge kirker og katedraler i stein for omtrent 1000 år siden. Etter dem fulgte tømrere, blikkenslagere, malere, trebåtbyggere, buntmakere osv. Alle disse ble svenner i middelalderen. Under den industrielle revolusjon på 1700 tallet trengte man mekanikere, elektrikere osv. Disse «unge» fagene fikk fagbrev. Det kunne gå en kule varmt mellom industriproduksjon og tradisjonelle håndverk. For eksempel fortrengte masseproduksjon av sko hele skomakersvennen. Industrien ble dessuten beskylt for å «knabbe» arbeidskraft fra de tradisjonelle håndverksfagene. Kanskje er dette med på å forklare skillet mellom fag og svennebrev og en grunn til at svennebrevene ikke ble videreført i de nye fagene.
Ved mottatt fagbrev blir tittelen fagarbeider, mens i de tradisjonelle håndverkene blir tittelen, svenn. Målt i utdanning og kompetansenivå står fag eller svennebrev på lik fot. De bekrefter begge at man har bestått den yrkesfaglige opplæringen innenfor sitt felt.
I Oslo blir fag og svennebrevene levert ut to ganger i året (vår og høst) under en høytidelig seremoni i Oslo Rådhus. Utdelingen er et samarbeid mellom Utdanningsetaten i Oslo som leverer ut fagbrevene og Oslo Håndverks og Industriforening (OHIF) som leverer ut svennebrevene. OHIF er en paraplyorganisasjon for 20 forskjellige håndverkslaug og er Norges eldste næringsforening. Siden 1838 har foreningen arbeidet for å ivareta kvaliteten i fagopplæringen, fremme håndverkernes fagkompetanse og styrke deres posisjon i samfunnet. Læretid, svenneprøven og tittelen svenn har lang historie i Norge og var tilknyttet nettopp håndverkslaugene.
Så hva er et laug?
Håndverkslaugene er etterkommere av middelalderens gilder. Et laug er en lokal sammenslutning av kjøpmenn eller håndverkere. På 1200tallet var laugsvesenet godt utbygd i de Europeiske byene. Utviklingen av laug hang nøye sammen med byutviklingen der håndverkerne organiserte seg – dette for å tjene håndverkernes interesser, drive selvregulering og opplæring innenfor fagene. Laugene sørget blant annet for at den som skulle drive et håndverk hadde faglig utdanning, de bestemte hvem som skulle tas opp i lære og hvem som skulle få bli godkjent svenn. De slo hardt ned på dem som fusket i faget og bestemte priser. Norges eldste laug er Bergen Gullsmedlaug som ble stiftet i 1568.
Fagopplæringen var basert på et nært og hierarkisk forhold mellom mester og lærling. Ofte bodde lærlingen hos mesteren og fikk kost og losji. Før i tiden var det vanlig for svennen å «vandre på faget» i to til seks år – det vil si å tilby sine tjenester på forskjellige steder, også på tvers av landegrenser. Dette gjorde av svennen kunne returnere til mesteren med ny lærdom som også han kunne dra nytte av. Fortsatt brukes begrepet «Wandervogel» i Tyskland som en betegnelse på en svenn som opparbeider seg erfaring.
Med studiespesialiserende kan du studere – med yrkesfag kan du bli hva du vil
Med industrialiseringen kom elektrisk kraft og nye maskiner – laugenes monopolstilling sto for fall. Fagene endret seg, noen forsvant og andre kom til. En ny tid krevde mer kunnskap både praktisk og teoretisk og starten på det vi i dag definerer som yrkesskolen begynte. Teori og praksis ble sakte med sikker forent i en organisert yrkesutdanning. Lov om yrkesskolene for håndverk og industri kom endelig i 1940 og ble satt i kraft i 1945.
Laugstiden i Norge varte i hele 600 år – fra midten av 1200tallet til midten av 1800tallet. I 1869 ble laug forbudt med lov, som var et resultat av Grunnloven fra 1814 hvor det ble gitt full næringsfrihet. Forbud mot laug og frislipp i markedet har vært fulgt av fallende kvalitet på håndverk og manglende opplæring. Gradvis har laugene fått mulighet til å komme tilbake.
I dag fungerer laugene som et samlingspunkt og en sosial arena for fagene. De deler kunnskap og nettverk, og tar del i ulike arrangementer som mesterbrevutdelinger.
For å bli Mester må man ha fag eller svennebrev i mesterfaget, ha minst 2 års praksis etter fag og svenneprøven (eller ha jobbet i minst 6 år), bestått eksamen i mesterutdanningen eller tilsvarende godkjent utdanning (som teknisk fagskole).
Med studiespesialiserende kan du studere – med yrkesfag kan du bli hva du vil..
Kilder:
Tømrerteori by Gyldendal Norsk Forlag – Issuu
Laug – Wikipedia
En ledig stol Bjørndal.pdf
Fra lærling til svenn og mester (typografi.org)
Laug og håndverksutdannelse – Materialer og teknikker – NDLA
Hvem eller hva er Opplæringskontoret for små håndverksfag?
Opplæringskontoret for små håndverksfag er et interessekontor som eies av de bedriftene som har lærlinger i vårt system. For tiden har vi lærlinger i 9 fag fordelt på 25 bedrifter, alt fra kostymesyere og maskør og parykkmakere på operaen, til smeder og kjole og draktsyere i små bedrifter. Hos oss finner man hele spekteret. I tillegg til mange små og verneverdige fag har vårt opplæringskontor også ansvar for kjole og draktsyerfaget og industritekstilfaget med fordypning i industrisøm.
Vi er godkjent opplæringskontor i Oslo, Vestfold og Telemark, Innlandet og Viken. Vi har også god kontakt med store deler av landet ellers og jobber med å formidle søkere til ledige læreplasser.
Vi er et bindeledd mellom lærling/bedrift og fagopplæringssystemet og har det juridiske ansvaret for opplæringen. Vi har god kontakt med skolene som har våre linjer og samarbeider med skolene og bedriftene om å få elevene ut i utplassering. Hos oss skal alle lærlinger ha en fast kontakt person som de forholder seg til i hele læretiden. Det sikrer et trygt og godt læreløp for lærling og bedrift og gir forutsigbare rammer for alle parter.
Vårt overordnede mål er å videreføre fagkunnskap og å sikre rekruttering til små håndverksfag. For å få til dette er vi helt avhengige av et godt samarbeid med skolene og å kjenne bransjene godt.
Kontoret vårt er et forholdsvis lite kontor med 3 ansatte. Malin Lunde Andersen er daglig leder, hun er utdannet industrisyer og har jobbet i kontoret siden 2016. Morten Ø. Klemp er fagkonsulent, utdannet buntmakermester.
Han var daglig leder for kontoret inntil nylig og har vært med på å bygge kontoret opp til det det er i dag. Den nyeste på laget er MarieTerese Storteig, fagkonsulent bunad og kursansvarlig. Hun er utdannet bunadtilvirker og begynte hos oss i 2023.
Hva gjør vi egentlig for Lærlingen?
• Hjelper til med å skaffe læreplass
• Skriver lærekontrakt
• Tilbyr relevante kurs
• Er trygge støttespillere for en god læretid
• Hjelper til ved behov for tilrettelegging av opplæringen
• Veileder og følger opp lærlingens dokumentasjon
• Tar initiativ og bistår med 1/2 års samtaler
• Hjelper til ved eventuelle problemer på arbeidsplassen
HVA ER SMÅ VERNEVERDIGE HÅNDVERKSFAG?
Fag defineres som små og verneverdige hvis det tegnes få lærekontrakter per år.
Fagene har lange håndverkstradisjoner og det vurderes som viktig og ta vare på de kunnskaper og ferdigheter som faget representerer.
Bedrifter innen disse fagene mottar utvidet støtte når de tar inn nye lærlinger.
Instagram: https://www.instagram.com/smafag/
Få 3 år gjennomført på kun 2
I Forsvaret blir førstegangstjenesten din inkludert i læretiden.
Hos oss får du tett oppfølging og blir del av et stort og ungt miljø.
Se hvilke læreplasser vi tilbyr i år:
elever og lærlinger om skatt og arbeidsliv
Har du hørt om Spleiselaget? Det er et interaktivt undervisningsopplegg i videregående skole, hvor elevene lærer om sammenhengen mellom skatt, arbeidsliv og samfunnet de er en del av.
Siden 2008 har Spleiselaget vært ute i videregående skoler i hele landet. Det har resultert i undervisning for rundt 550 000 elever.
– Gjennom veiledere, film og kommunikasjon med elevene, får de lære om tema som er aktuelle når de skal ut i arbeidslivet. Da snakker vi om hvorfor vi betaler skatt, hva skattepengene brukes til, og hvilke plikter og rettigheter man har i arbeidslivet, forteller veileder fra Skatteetaten, Cathrine Jørgensen.
Spleiselaget er et holdningsskapende tiltak i regi av Samarbeid mot svart økonomi, hvor sentrale parter i arbeids og næringslivet står bak: Unio, KS, NHO, LO, YS, Virke og Skatteetaten.
Interaktiv kommunikasjon med elevene Spleiselaget er en interaktiv undervisning hvor kommunikasjonen foregår i samspill med elevene. Det er lagt opp til diskusjon, spørsmål og svar underveis.
– Elevene kobler seg på via sine mobiltelefoner, og får svare på spørsmål underveis i undervisningen. Det kan være spørsmål om skatt, svart arbeid og velferdsgoder. Når alle har svart, presenteres resultatet fortløpende for hele klassen. Slik får de se klassens samlede svar – og hvilke konsekvenser svarene kan ha, sier Jørgensen.
Undervisningen er lagt opp slik at veilederen forteller om ulike tema innenfor skatt, velferd og arbeidsliv, og viser filmer som er relevante for temaet. Elevene får svare på
aktuelle spørsmål tilknyttet temaet. Svarene kan variere fra elev til elev, men resultatet presenteres også som gjennomsnittet for hele klassen. Hver presentasjon blir derfor unik for hver enkelt klasse. Svarene diskuteres deretter i plenum.
– Vi ser at elevene er aktive i diskusjonene, og det er veldig gøy å få ta del i deres tanker rundt skatt og velferd. Mitt inntrykk er at de aller fleste ønsker å bidra til velferdssamfunnet de er en del av, men det er jo alltid noen som ønsker å utfordre oss på det vi formidler. Det gir gjerne gode diskusjoner i klassen, forteller Jørgensen.
– Det er interessant å se hvilken kunnskap de har om skatt og velferd, både underveis og etter undervisningen.
Gratis undervisningsopplegg
Spleiselaget stiller gratis med veiledere og undervisningsmateriell i 90 minutter.
– Det eneste lærerne må gjøre er å bestille besøk til deres skole. Så ordner vi resten, sier Jørgensen.
Undervisningen gjennomføres i hele landet, enten fysisk tilstedeværelse i skolen eller gjennom digitale webinar. Bestilling av besøk gjøres på Spleiselagets nettsider spleiselaget.no
Knyttes mot tema i læreplanverket
Tematikken i undervisningen skal gi elevene innsikt i sammenhengen mellom samfunn, skatt og arbeidsliv.
Både for elvene som enkeltindivider, og for samfunnet i stort. Undervisningen kan knyttes opp mot kompetansemålene i samfunnskunnskap, og de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, og folkehelse og livsmestring.
– Vi har årlig besøk av Spleiselaget på skolen vår. Det er et godt opplegg som gir elevene god kunnskap om velferdsstat, skatt, og verdien av arbeidskontrakt og ordna forhold, sier Kristine Vistnes, lektor ved Ole Vig videregående skole.
– Elevene får være med på en læringsrik dialog. Dette er et besøk som gir elevene økt livsmestring, forteller Vistnes.
Spleiselaget er innom ulike emner tilknyttet de tverrfaglige temaene. Hva skattepengene brukes til, hvordan offentlige tjenester finansieres, hvilke konsekvenser svart arbeid har for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet, samt hvilke rettigheter og plikter man har i arbeidslivet, er noe av det som gjennomgås.
svar
Det bidrar på en flott måte til at elevene kan mestre livene sine bedre
– Spleiselaget er nyttig og opplysende. Det gir elevene både praktisk informasjon, og innsikt i viktige sammenhenger, sier Arve Svardal, avdelingsleder ved Charlottenlund videregående skole.
– Det bidrar på en flott måte til at elevene kan mestre livene sine bedre, og er svært relevant for å få kompetanse om samfunnet vårt. Vi er svært glade for dette samarbeidet, sier Svardal.
Lærlingesamlinger og læringsspillet «Byen»
Det er også en egen satsing mot lærlinger som skal ut i arbeidslivet. Spleiselaget deltar på lærlingesamlinger hvor arbeidsliv og svart økonomi er i fokus. Her kan opplæringskontorene selv bestille besøk, og undervisningen tilpasses den enkelte samling. Tiltaket skal bidra til å få lærlingene til å skjønne hva det vil si for egen bransje at det jobbes svart, samt gi starthjelp når de skal ut i jobb.
På nettsidene til Spleiselaget finnes mer undervisningsmateriell, som elæringer, podkast og informasjonsartikler for ungdom. I tillegg finnes dataspillet «Byen» – et eget produkt rettet mot elever i ungdomsskolen. Her får elevene rollen som borgemester, og skal bygge en by. Elevene må styre inntektene og utgiftene på en måte som gjør innbyggerne mest mulig fornøyde. Spillet lærer elevene om demokrati, og sammenhengen mellom samfunn, skatt og arbeidsliv.
Nysgjerrig på besøk? Les mer om Spleiselaget, og bestill besøk her: www.spleiselaget.no
Veileder Cathrine Jørgensen forteller om konsekvensene av svart arbeid. Elevene svarer her på spørsmålet «Hvor stor del av inntekten din er det greit å tjene svart?» Foto: Sanna Hegseth
Hva bør stå i en arbeidskontrakt? Arbeidstider, arbeidsoppgaver, og lønn er noe av det undervisningsfilmene informerer om. Skjermdump fra filmen «Arbeidskontrakt».
Elevenes
diskuteres i plenum. Dersom hele Norge hadde svart det samme som denne klassen, kunne konsekvensene blitt 596 798 færre skoleplasser. Foto: Sanna Hegseth
