Ingvild Guttormsen Heier
Carine Holt
Janne Aasebø Johnsen
Therese Wolden Tandal
Ingvild Guttormsen Heier, Carine Holt, Janne Aasebø Johnsen, Therese Wolden Tandal
Laererveiledning
Store spørsmål 1-2 lærerveiledning er en del av Store spørsmål 1-10. Store spørsmål 1-2 følger læreplanen i KRLE for 1.-4. årstrinn (LK20).
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 3. utgave/3. opplag 2022
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktør: Siv Sæterbø Grafisk formgiving: Camilla Jakobsen, milla-design.no
Omslag: Camilla Jakobsen, milla-design.no Omslagsfoto: Petrenkod/iStock
Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen
Hovedillustratør: Charlotte Helgeland
Andre illustrasjoner: Tora Marie Norberg og Milla
Faksimiler fra Store spørsmål 1-2. Illustrasjoner: Tora Marie Norberg s. 23, 29, 35, 46, 47, 58, 68, 81, 98, 108, 114, 119
Grunnskrift: Avenir LT Std 10/12 Papir: 115 g G-Print Trykk og innbinding: Livonia Print
ISBN 978-82-03-13667-8 Aunivers.no
Forfatterne Carine Holt og Ingvild Guttormsen Heier har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Innhold
Hei! ... s. 6
Myldrebilde ... s. 7
Filosofisk samtale ... s. 8
Være sammen
Her er jeg! ... s. 10
Vennskap ... s. 16
Leve sammen ... s. 24
Hvem bestemmer?
Barns rettigheter ... s. 30
Hva tror vi på?
Nytt liv ... s. 36
Begynnelser ... s. 48
Hellige hus ... s. 60
Å sette spor
Historien om ... s. 70
Fest og feiring
Feiringer og kristne høytider ... s. 90
Høytider og merkedager ... s. 100
Jorda vår
Baerekraft ... s. 110
Skattejakt ... s. 116
Fortellinger
Fortellinger fra Bibelen ... s. 120
Årsplaner s. 128
Kopioriginaler ... s. 131
Myldrebilde i full størrelse ... s. 272
Notatsider ... s. 274
Hei
Vi har skrevet en lærerveiledning som skal være enkel å ta i bruk i klasserommet. Hver side i elevboka har en side i lærerveiledningen. Du vil finne forslag til hvordan du kan arbeide med sidene og til aktiviteter og etterarbeid som legger til rette for dybdelæring og tverrfaglighet. Du vil også finne tips til deg som lærer, både av faglig og praktisk karakter. De grunnleggende ferdighetene i faget er ivaretatt gjennom kombinasjonen av arbeidet med elevboka og lærerveiledningen. Vi har lagt opp boka tematisk med fokus på dybdeforståelse. De samme temaene finner dere igjen i Solaris og Arena, som er læreverk i naturfag og samfunnsfag. Alle bøkene følger samme struktur, og digitalt er fagene samlet i «Undre og utforske».
Vi har vært opptatt av å skape rom for mye muntlighet i faget, og i denne lærerveiledningen vil du finne spørsmål som kan danne grunnlag for samtale og diskusjon, refleksjon og undring. Vi ønsker å legge til rette for mestringsopplevelser og deltakelse for alle elever, uavhengig av lese- og skriveferdigheter. Vi har tips til læreren, og man kan gjerne ta utgangspunkt i bokas tema. Men læreren kan velge områder dere skal jobbe mer med, og hvordan dette gjøres – gjerne etter innspill fra elevene – eller ta inn det som er naturlig fra nærmiljøet.
KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden rundt seg. Gjennom kunnskap om ulike religioner og livssyn skal elevene utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunns- og arbeidslivet.
KRLE skal gi øvelse i etisk refleksjon og bidra til å utvikle elevenes dømmekraft i hverdagen og i møte med samfunnsutfordringer.
I KRLE behandles verdispørsmål på bakgrunn av kunnskap om religiøse og filosofiske tradisjoner og ideer og gjennom utforsking av slike tradisjoner og ideer.
Faget skal gi elevene kunnskap om menneskerettighetene og bevissthet om menneskeverdet som grunnleggende verdi, og det skal legge til rette for gjensidig respekt, toleranse og demokratisk medvirkning. (Utdrag fra fagets relevans og sentrale verdier.)
Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom muntlige, skriftlige, estetiske, praktiske, lekpregede og digitale måter å arbeide med KRLE-faget på. (Utdrag fra underveisvurdering i faget.)
KRLE-faget har kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn. I utarbeidelsen av Store spørsmål 1–2 har det vært viktig for oss å ta hensyn til fagets relevans, sentrale verdier, kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurdering, samtidig som det er tatt høyde for elevenes alder og modningsnivå. Boka kan følges lineært, eller man kan gjennomgå kapitlene i den rekkefølgen man ønsker. Her har læreren frihet til å styre tidsbruk og tilnærming til ulike temaer og religioner, slik at undervisningen fungerer best mulig i den enkelte klasse eller gruppe. Læreren må være oppmerksom på at vektingen mellom kristendom og andre religioner og livssyn er i tråd med gjeldende læreplaner.
De innledende sidene i Store spørsmål 1–2 viser symboler som går igjen i løpet av boka. Vi viser et myldrebilde og en gjennomgang av hvordan dere kan gjennomføre filosofiske samtaler. Disse sidene gir viktig informasjon, og vi oppfordrer dere til å gjennomgå disse grundig før dere går videre.
Oppstartssider:
Alle kapitlene starter med en oppstartside. Der vil dere finne hva kapittelet handler om, sentrale ord og spørsmål som er viktige for innholdet i kapittelet.
Kapitlene:
Kapitlene har ulik lengde, men dere vil finne tekster og arbeidsoppgaver som er sentrale for det temaet dere blir presentert for. KRLE-faget skal gi rom for undring og samtaler. Derfor vil dere finne mange spørsmål i hvert kapittel. Spørsmålene er skrevet for å gi mulighet for filosofiske samtaler, utforsking og undring.
Myldreoppgaver:
På slutten av hvert kapittel er det to sider med oppgaver. Det som går igjen, er at elevene skal bevisstgjøre seg hva de husker fra kapittelet og de fleste myldreoppgavesidene har henvisning til myldrebildet (side 6–7) foran i elevboka. Elevene skal lete etter ulike tegninger og fargelegge disse. På slutten av 2. klasse vil da hele myldrebildet være fargelagt.
KRLE er et fag med egenverdi og må ikke begrenses til klassens time eller sosiale samlinger.
Hilsen fra Carine, Ingvild, Janne og Therese
Myldrebilde
Hvorfor et myldrebilde?
Småskoleelever elsker å lete og finne! Vi vil oppmuntre elevene til å lete og utforske. Myldrebildet er et av de pedagogiske grepene vi bruker for å fremme dette.
Myldrebildet …
• skaper nysgjerrighet. Når elevene oppdager spennende, fine og rare motiver i myldrebildet, undrer de seg over hvilken sammenheng motivet passer inn i.
• skaper påminnelser. Etter hvert som klassen har lært om ulike motiver i myldrebildet, blir de fargelagte bildene en påminnelse om fortellinger de har hørt, erfaringer de har gjort og fakta de har tilegnet seg gjennom arbeid med faget.
• skaper engasjement. I sluttarbeidet med kapitlene, går elevene på jakt etter motiver fra kapittelet. Klarer de å finne? Er de enige om løsningen?
• gir repetisjon. Bildet de har jaktet på, passer med fortellinger og fakta i kapittelet de nettopp har vært igjennom. Eleven bruker tid på motivet når hen fargelegger, og tenker kanskje litt ekstra på fortellingen bak motivet – eller slår av en prat om temaet med læringspartneren.
Slik kan du bruke myldrebildet
Når dere arbeider med myldresidene i slutten av kapittelet, finner dere leteoppdragene i en farget sky på myldresiden.
• Les hva dere skal lete etter.
• La elevene lete på bildet i boka si.
• Snakk om bildet og sammenlikn svaret med læringspartneren.
• Fargelegg bildet.
Vi håper du også vil bruke myldrebildet på andre måter. Myldrebildet gir deg anledning til enkelt å legge opp til elevaktiv læring.
• La elevene se! Spesielt de første gangene dere bruker boka, vil elevene studere og gjøre seg kjent med bildene. Sett av tid til dette.
• La elevene lete! Hjelp dem ved å lese opp en og en ting de skal finne. Noen ganger passer det bedre å repetere før hele kapittelet er gjort. Da kan du la dem lete etter det ene bildet som passer til temaet for denne timen.
• La elevene prate! Vi lærer ved å gjøre, vi lærer ved å fortelle. Ved å snakke med læringspartner om motivene de leter etter, setter elevene ord på det de har lært om.
• La elevene leke! Ta en kopi av myldrebildet, og klipp ut noen av fortellingene dere har arbeidet med. Elevene kan velge hvilken historie de vil ha, eller du kan velge for dem. Gjennom for eksempel dramatisering, rollelek, figurlek, skriving, bygging eller tegning kan elevene leke seg gjennom det viktige fortellingsstoffet i faget.
Bruk gjerne kopioriginalen av myldrebildet på s. 272-273.
Filosofiske samtaler
Overordnet del
Disse sidene bygger opp under verdier som kritisk tenkning og etisk bevissthet.
Tverrfaglige temaer
Arbeid med filosofiske samtaler er en del av alle de tverrfaglige temaene.
Kompetansemål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• samarbeide med andre i filosofisk samtale
• identifisere og reflektere over etiske spørsmål
Arbeid med siden
• Les overskriften, spørsmålene og teksten på side 8.
• Forklar begrepet filosofi. Filosofi betyr egentlig kjærlighet til visdom. Filosofi handler om grunnleggende spørsmål i livet, spørsmål det ofte ikke finnes noen faste og endelige svar på. Eksempler: Hvem er jeg? Hva er kunnskap? Hva er tid? Filosofien oppsto i det gamle Hellas, og filosofene forsøkte å forstå og forklare verden eller naturen. De forsøkte også å lage regler for hvordan mennesker skal leve.
• Forklar begrepet filosof. En filosof er en som studerer de mest grunnleggende spørsmålene som angår menneskene.
• Snakk sammen om de to filosofene, Filo og Sofi. Les hva som står i snakkeboblene. Hvor har filosofene fått navnene sine fra?
Laerertips
Sorter spørsmål i faktaspørsmål og filosofiske spørsmål. Dere kan lage spørsmål selv eller bruke følgende spørsmål: Faktaspørsmål:
• Hvor mange stoler er det i klasserommet?
• Hva må du piske for å lage krem?
• Hvor mange i klassen liker å spille fotball?
• Hva kalles sjefen på en skole?
• Hvor mye er klokka?
Filosofiske spørsmål:
• Hva er en venn?
• Hvor var jeg før jeg ble født?
• Er det bra å kjede seg?
• Hva er en drøm?
• Hva er tid?
Filosofiske samtaler
Hvem?
Når?
Hvor?
Hvorfor? Hvordan?
Laerertips
En filosofisk samtale er en av metodene vi kan bruke for å jobbe med kjerneelementene i KRLE-faget. Samtalen kan gjennomføres på alle spørsmål det kan være vanskelig å gi et entydig svar på. Det er mange måter å gjennomføre en filosofisk samtale på, men den handler om å reflektere over spørsmål det ikke kan gis helt klare svar på. Eksempler på spørsmål som ikke har klare svar:
• Hva er best av is og brus?
• Må alle i klassen leke sammen?
• Er det galt å lyve?
• Hvem bestemmer hva jeg skal gjøre i friminuttet?
• Hva er rettferdig?
• Når ble jeg meg?
• Kan jeg bite en som slår?
• Hva er galt?
• Hvorfor ble jeg meg?
• Når dør et jordbær?
• Er det greit å ødelegge noe når jeg ikke gjorde det med vilje?
Vi heter Filo og Sofi. Hva?
Vi er små filosofer.
Formålet med siden er å vise elevene gangen i en filosofisk samtale.
Arbeid med siden
• Se på bildene på side 9 og les teksten sammen.
• Gjennomfør en filosofisk samtale etter oppskriften som siden viser.
1. Vi er sammen:
Læreren er ordstyrer og elevene sitter i en ring. Læreren snakker om at det er viktig at alle lytter til hverandre og har respekt for det de andre sier.
I løpet av samtalen må læreren også være oppmerksom på at de argumentene som kommer fram, må vurderes. Dette må gjøres med varsomhet, men det er et poeng i alle filosofiske samtaler at ikke alle svar er like gode.
2. Vi lytter:
En filosofisk samtale kan gjennomføres med utgangspunkt i et spørsmål, et bilde, utdrag fra en bok, en hendelse o.l. Læreren leser eller forteller. Deretter velger dere et spørsmål dere ønsker å snakke om.
3. Vi tenker:
Hver elev får litt tid, maks 1 minutt, til å tenke gjennom spørsmålet. Elevene kan skrive eller tegne det de tenker
4. Vi snakker:
Del inn i grupper på tre til fire elever. Elevene presenterer tankene for hverandre, og sammen velger gruppa en ting de vil snakke med resten av klassen om. Læreren skriver ned det hver enkelt gruppe har kommet fram til. Så følger en ny utvelgelse av tema for samtale. Når temaet er valgt, får elevene uttale seg om temaet – en om gangen. Læreren velger rekkefølge.
5. Vi spør: Elevene får lov til å stille spørsmål til hverandre. Læreren kan også stille spørsmål.
6. Vi oppsummerer:
Hvilke mulige svar har dere kommet fram til? Hva lærte dere av måten dere gjennomførte denne samtalen på?
Du som lærer kjenner klassen / gruppa best og kan tilpasse oppskriften slik at dere kan gjennomføre gode samtaler.
Laerertips
I løpet av læreboka vil filosofene stille ulike spørsmål eller komme med ulike utsagn. Noen av spørsmålene er faktaspørsmål, noen er religionsspesifikke, og noen kan brukes til å gjennomføre en filosofisk samtale.
En annen måte å gjennomføre en filosofisk samtale på er denne:
De små filosofene spør: Hvordan kan jeg gjøre dagen ekstra god for noen?
• Snakk med en venn og finn fram til ulike forslag.
• Snakk med en ny venn. Kan dere sammen finne andre ting som kan gjøre dagen god?
• Fortell læreren om hva dere har snakket om. For mer informasjon om filosofisk samtale:
• Bok: La barna filosofere, den filosofiske samtalen i skolen av Børresen og Malmhester (2003)
• Bok: Filosofere i barnehagen av Børresen og Malmhester (2008)
• Nettsøk: Filosofiske samtaler med barn
• Sang: Tenke sjæl av Trond Viggo Torgersen
Her er jeg!
Overordnet del
Kapittelet bygger opp under elevens identitetsutvikling og verdiene kulturelt mangfold, demokrati og medvirkning ved å bidra til elevenes kunnskap om seg selv og menneskers forskjellighet. Kapittelet gir mulighet for lek, spill og kreativt arbeid. For å gi elevene helhet og sammenheng i skoledagen kan KRLE-tekstene og temaene brukes tverrfaglig og arbeides med over lengre tid.
Kjerneelementer
Gjennom arbeid med kapittelet får elevene utforske og erfare egne og andres perspektiver ved at de utforsker sitt eget utgangspunkt og lytter til medelevers perspektiver. I kapittelet utforsker elevene eksistensielle spørsmål og svar knyttet opp mot egen erfaringsverden. Etisk refleksjon er knyttet opp mot tilhørighet og hvordan egne handlinger påvirker medelever.
Tverrfaglige temaer
Elevene utforsker eksistensielle spørsmål og svar og får kunnskap om identitet og mangfold gjennom et individ- og familieperspektiv. Innholdet i kapittelet bygger opp under de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring og Demokrati og medborgerskap
Kompetansemål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn
• samarbeide med andre i filosofisk samtale
• identifisere og reflektere over etiske spørsmål
• sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
• samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr, og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen
Arbeid med siden
• Lek: Lærer lyderer elevnavn. Eleven som gjenkjenner eget navn, reiser seg og sier: «Det er meg!»
• Studer bildet av barna.
• Snakk sammen: Hva leker de? Hvordan ser det ut som de har det?
• Les overskriften. Er det noen som finner ordet jeg? La elevene gi eksempler på når de bruker ordet jeg
• Les tankeboblene høyt for elevene. La elevene respondere.
• Velg spørsmålet Hva er du god til? Del ut klistrelapper til å tegne på. La elevene snakke og skrive eller tegne om spørsmålet sammen med læringspartner.
• Skriv spørsmålet på tavla. Læringspartnerne kommer fram, henger opp lappen og presenterer sitt svar.
• Syng «Anti-jantelovsang». Denne kan blant annet finnes hos Kor Arti og på YouTube.
Ord og begreper
• Jeg: Ordet du bruker når du snakker om deg selv. Når du forteller om ting du har gjort, kan, liker og føler, bruker du jeg.
• God til: Noe du klarer å gjøre på en bra måte.
• Familie: Voksne og barn som lever sammen og tar vare på hverandre. Man er familie selv om ikke alle bor i samme hjem.
• Superhelt: Sammensatt ord. Super betyr kjempe, enorm eller fantastisk. Helt er en som gjør noe bra eller modig for at andre skal få det bedre. En superhelt bruker det hen er god til for å gjøre det bra for andre.
Hva er du god til?
Hvem er familien din?
Dette kapittelet handler om
å være seg selv
familier
jeg familie god til superhelt
Være sammen Hva liker du?
Formålet med denne siden er å gjøre eleven bevisst egne roller, sterke sider og ferdigheter. Den gir lærer innblikk i elevens selvoppfatning.
Oppstart
• Hør (og se) på «Superhelt» av Barnas supershow.
• Snakk sammen: Hva er en superhelt? På hvilke måter er barna i sangen superhelter?
Arbeid med siden
• Studer bildet.
• Snakk sammen:
– Hva gjør gutten?
– Hvilke superkrefter kan han ha?
– Har noen i klassen kledd seg ut som superhelt før?
– Hvordan?
• Les overskriften. Let etter ordet super
• Les teksten som høytlesning, felleslesning, med læringspartner eller individuelt.
• Snakk om ordene. Forklar ukjente begreper.
• Lek: Elevene står på rekke. Si: «Alle som er skolebarn!» Den som syns roller passer til seg, løper til andre siden av rommet. Bruk begrepene datter, sønn, dyr, venn, uvenn, menneske, superhelt.
• Øv på å si teksten sammen med intonasjon og innlevelse.
• Snakk sammen med læringspartner: Hvem er du?
• Tegn eller skriv i tankekartet på siden.
Aktiviteter
• Filosofisk samtale: Studer tankekartet (Kopioriginal: Sofis tankekart). Lille filosof er både datter og venn. Er hun annerledes når hun er datter enn når hun er venn? Lag flere eksempler ut fra tankekartet.
• Superheltyoga (inspirert av www.kidsyogastories.com)
– En superhelt må puste rolig for å konsentrere seg.
• Spiderman: Pust inn – hold hendene foran deg med fingre som Spiderman og strekk dem ut til siden. Pust ut – skyt spindelvevet ut foran deg.
• Elsa: Stå bredbent med det ene beinet foran det andre. Vri overkroppen mot den fremre foten. Pust inn – samle hendene til en sirkel over hodet. Pust ut – strekk fremre arm ut og blås snøkrystaller fra den.
Jeg er super!
Hvem er du?
Er du datter? Er du sønn?
Er du uvenn? Er du venn?
Er du menneske? Er du dyr?
Eller en superhelt på eventyr? Hvem er du? Hvem er du? Skriv eller tegn i tankekartet.
Jeg er ...
• Supermann: Pust inn – hender som knyttnever ned langs siden. Pust ut – hold armene foran deg, som om du flyr.
• Hulken: Pust inn – løft armene mot himmelen. Pust ut – bøy albuer og knær, som om du viser muskler.
• Wonder Woman: Pust inn – en hånd over hodet, som om du slynger en lasso rundt. Pust ut – sleng lassoen framover.
– En superhelt må være sterk!
• Sett hendene i gulvet. Beveg beina litt og litt bakover, til dere er i planken.
• Sitt på huk. Reis dere sakte, som om dere løfter en bil på armene over hodet.
– En superhelt kan fly.
• Begge beina i gulvet. Armene ut til siden, som vinger. Fly rundt i rommet uten å komme borti hverandre.
– En superhelt viser seg fram.
• Hva er din superkraft? Lag en positur som passer til deg som superhelt.
– En superhelt hviler
• Ligg på ryggen med armene ut til siden, helt stille. Pust rolig inn og ut.
Kopioriginaler
• Sofis tankekart s. 131-132
• Oppdragskort s. 133-138
Formålet med denne siden er å bli kjent med ulike måter å leve på som familie, å undre seg og å samtale om spørsmål rundt seg selv og sin familie.
Oppstart
• Introduser begreper og familieord. Oversikt over ord finner du bak i boka, Familieord s. 139-140.
Arbeid med siden
• Les overskriften.
• Fortell: Elevene forteller læringspartneren om familien sin.
• Les teksten som høytlesning, felleslesning, med læringspartner eller individuelt.
• Snakk sammen:
– Hva betyr det å være i familie?
– I teksten står det at de i familien passer på hverandre. Det er alltid de voksne i familien som har ansvar for å passe på at barna har det bra.
– Mange barn har familier der ikke alle bor sammen. Det er helt vanlig. Da er du en av dem som har familie i flere hjem.
– Er du enig i at ingen familie er helt lik din?
– Hva kan gjøre at noen føler seg trist eller redd i familien? Hva kan man gjøre da? Fortell om Alarmtelefonen for barn og unge, tlf. 116 111.
• Studer bildene, ett om gangen Hvem er med i de ulike familiene? Bruk familieord.
• Tegn eller skriv om hvem som bor i hjemmet ditt / hjemmene dine.
Aktiviteter
• Tidslinje. Lag tidslinje som starter om morgenen og slutter om natta. Tegn og skriv hva familien gjør om morgenen, formiddagen, ettermiddagen, kvelden og natta.
• Kopioriginal: Familieord. Klipp de sammensatte familieordene i to og fest dem til duploklosser. Sett klossene inntil hverandre på brettet for å bygge familieord. Finn gjerne på nye. Hvilket ord bruker dere flest klosser for å lage?
• Lek familie. Fordel roller og oppgaver. Ta bilder og fortell eller skriv om lekefamilien.
• Hjemmeoppgave. Lag bok om familien din, med bilder, familieord og tekst om familiemedlemmene. Aktiviteten egner seg godt om dere har tilgang til nettbrett.
Familier
Voksne og barn som lever sammen og passer på hverandre, er en familie.
Familier er forskjellige. Ingen er helt lik din.
sammen
Her ser du noen familier.
er din?
Laerertips
• For noen elever er det vanskelig å fortelle om sin egen familie og familiesituasjon. Da er det viktig å respektere elevens grenser. Ved å samtale om familiene på siden i boka blir samtalen mindre personlig enn om man snakker om sin egen familie. Kanskje vil eleven heller samtale med en voksen enn med læringspartner?
• En samisk familie er framstilt med nordsamiske kofter. Dette er en folkedrakt som ofte brukes på festdager. Til hverdags kler de aller fleste samer seg i helt vanlige klær.
Kopioriginaler
• Familieord s. 139-140
Snakk
Hvordan
Formålet med denne siden er å bli kjent med egen familie og røtter og å kunne undre seg og samtale om spørsmål rundt seg selv og sin familie.
Oppstart
• Gjør Familieportrett (kopioriginal) i hjemmeoppgave i forkant av undervisningen. Ha framme verdenskart med landene tydelig markert og norgeskart med byer og kommuner markert.
• Ta gjerne med en blomst med en stor rot til timen, eller bruk et bilde.
Arbeid med siden
• Les overskriften.
• Studer kartet. Finn Norge. Finn retningene øst, vest, sør og nord.
• Les diktet. La elevene si ordene som rimer, mens du leser resten. Lær gjerne utenat.
• Fortell og vis blomsten. Vi leker at denne blomsten er deg. Stilken er føttene dine, akkurat der du bor. Men se på røttene! De har strekt seg utover i forskjellige retninger. Denne blomsten har røtter andre steder enn akkurat der du ser at den står. Vis kartet. Her er stedet vårt. Her har vi alle føttene våre, for her bor vi. Men hvor kommer familien din fra? Hvor har du røtter?
• Snakk sammen:
– Har du røtter i en annen by, en annen landsdel eller et annet land enn her du bor?
– Hvor?
– Hvordan snakker de der?
– Har du vært der?
• Lag verdenskart med klassens røtter. Heng et verdenskart på veggen med overskriften: Mine føtter er i (deres by). Her er mine røtter. Lim bilde av elevene rundt kartet. Fest farget garn fra eleven til stedene der eleven har røtter.
Min familie
Verden har mange byer. Verden har mange land. Verden har mange folk som trenger trygghet, mat og vann.
Her er mine føtter på stedet hvor jeg bor. Men hvor er mine røtter?
øst, vest, sør eller nord?
Aktiviteter
• Filosofisk samtale. Hvis foreldrene dine kommer fra en annen by eller et annet land, kommer du også derfra da?
• Kopioriginal: Familiespørsmål. Krøll sammen lappene og legg dem i en krukke. Elevene deles inn i par. Trekk en spørsmålslapp og les høyt. Elevene har nå 30 sekunder til å svare på spørsmålet. Bytt, og la den andre fortelle i 30 sekunder. Avslutt aktiviteten ved å fortelle en ting de har lært om den andres familie.
Laerertips
Fortsett gjerne aktiviteter med familieord fra forrige side.
Kopioriginaler
• Familieportrett s. 141-142
• Familiespørsmål s. 143-144
Formålet med sidene er å repetere og reflektere over innholdet i kapittelet. Elevene øver også på å bli bevisste rundt hva de liker og ikke liker.
Arbeid med sidene
Oppgavene på sidene kan gjøres individuelt, med læringspartner eller i fellesskap med klassen. Vurder ut fra lese- og skriveferdighetene til elevene dine hvorvidt de vil klare å løse oppgavene på egen hånd, eller om de vil trenge hjelp for å oppleve mestring.
• Liker / liker ikke
– Snakk sammen: Vi liker forskjellige ting. Hva liker du å leke, og hva liker du ikke? Hvorfor leker vi noen ganger leker vi ikke liker? Hva kan vi gjøre hvis vi vil leke ulike ting?
– Elevene tegner eller skriver hva de liker og ikke liker å leke i feltene i boka. Vis og fortell til læringspartner.
• Sett strek
– Studer bildene og snakk om hva familiene gjør.
– Les setningene og sett strek til bildet som passer.
• Superhelt
– Lytt til superheltsangen på nytt.
– Snakk, tegn og skriv om hvordan elevene kan være helter for hverandre. Bruk gjerne læringspartner.
• Hva husker du best fra kapittelet
– Bla gjennom sidene i kapittelet.
– Snakk sammen om hva elevene husker best fra kapittelet, og hva de har lært.
– Skriv gjerne ned noen punkter på tavla, som elevene kan bruke når de skal tegne eller skrive i boka si.
– Elevene skriver eller tegner det de husker best.
Aktiviteter
• Samtale. Hvordan kan du være venn med noen som liker å leke andre leker enn deg?
• Kopioriginal: Jeg liker. Elevene skal finne elever som liker de ulike gjenstandene på arket. Den som liker, skal skrive navnet sitt i boksen. Det er om å gjøre å fylle alle boksene med navn!
• Kopioriginal: Trill og skriv. I fellesskap eller med læringspartner. Trill terningen. Se i tabellen hvilket ord som passer til tallet på terningen. Trill terningen. Se i tabellen hvilket ord i neste kolonne som passer til terningen. Lag en setning med ordene (f.eks. Jeg liker snegler fordi de er slimete). Bruk kopioriginalen, eller lag en egen tabell og la elevene bestemme hvilke ord dere skal bruke.
• Navnelotto. Kopier bilder av elevene og navnene deres. Spill lotto med bilder og navn. Når elevene finner bilde og navn som hører sammen, får de et par. Bruk tykt papir for å unngå gjennomskinn av bokstaver.
• Les diktet Jeg av Sven Nyhus.
– Snakk sammen. Hva er meg? Hva er ikke del av meg?
– Gjør eller skriv. Lag en tabell med to kolonner på gulvet eller tavla. Tegn og skriv på gule lapper hva elevene mener er del av seg og ikke. Eleven velger en lapp og henger der hen mener den passer, og argumenterer for hvorfor.
• Ordlek: Skriv eller tegn på lapper begrepene dere har arbeidet med i kapittelet, krøll sammen og legg i en boks. En elev trekker en lapp og skal forklare ordet på lappen uten å si ordet. Den som gjetter riktig, får trekke neste lapp.
• Tidslinje. Lag en tidslinje over viktige hendelser i barnets liv. Oppgaven kan gjøres felles for klassen (f.eks. fødselsår – barnehagestart – barnehageslutt – skolestart – i dag), eller individuelt, f.eks. i første utviklingssamtale eller som hjemmeoppgave.
Kopioriginaler
• Jeg liker s. 145-146
• Trill og skriv s. 147-148
er jeg!
Familier rydder.
Familier spiser.
Familier krangler.
Familier viser omsorg.
Laerertips
• De fleste tekstene og oppgavene i kapittelet egner seg til tverrfaglig bruk: navnelotto, familieord og tankekart som del av norskfaget. Tidslinje som matematikk. Dikt og sanger til musikk. Superheltyoga og løpeleker som gym. Slik blir KRLE-temaet en ressurs til undervisning i andre fag. Det skaper en opplevelse av sammenheng hos elevene. Tid til å gå i dybden skaper motivasjon!
• Utvikling av identitet er en kontinuerlig prosess. Elevens selvoppfatning på den ene siden, og kulturelle og sosiale tilhørighet på den andre siden er med å forme hens identitet.
Selvoppfatning: De aller fleste ønsker å bli sett i et positivt lys – både barn og voksne! Elever i småskolealder ønsker å bli sett som en «flink» elev – en som mestrer kodene på skolen, og en som mestrer fag. Når vi voksne ser eleven slik hen ønsker å bli sett, støtter vi elevens selvoppfatning og vei mot mestring.
Tilhørighet: Derfor er det viktig å la elevene fortelle om sin egen bakgrunn og erfaringsverden og også å bli kjent med andres. Kanskje er dette en god anledning til å starte lekegrupper på fritiden, i samarbeid med foreldrene? Dette gir elevene mulighet for å erfare ulike kulturer, familier og rammer rundt hverdagen.
• Å kunne sette ord på egne meninger er en positiv egenskap. Barn i 5–6-årsalderen gir uttrykk for egne meninger på svært ulikt vis. Ved å øve seg på å uttrykke meninger rundt «ufarlige» temaer og innenfor trygge rammer blir eleven tryggere på å sette ord på meningene sine. Slik kan vi bidra til elevens utvikling av selvstendighet og autonomi.
• Kle dere ut og ha superheltdag på skolen! Lag tankekart om superhelter eller superkrefter. Ha gym med superheltyoga og leker. Les fra for eksempel SuperMagnus av Jan Grue eller Håndbok for superhelter av Elias og Agnes Våhlund. Lek superhelter. Gjør superheltoppgaven øverst på s. 15 i boka og oppdragskortene (kopioriginal: Oppdragskort, s. 133-138).
Hva husker du best fra kapittelet?
Du kan gjøre dagen min bra!
Da er du en superhelt for meg. Tegn eller skriv om hvordan du kan være en superhelt.
Liker: Liker ikke:
Være sammen Myldreoppgaver
Hva liker du å leke?
Hva liker du ikke å leke? Tenk. Tegn. Fortell.
Vennskap
Overordnet del
Kapittelet bygger på verdier som menneskeverd, kulturelt mangfold, skaperglede, engasjement og utforskertrang. Det legger til rette for sosial læring og utvikling i et inkluderende læringsmiljø.
Kjerneelementer
Gjennom arbeid med kapittelet får elevene mulighet til å øve på å ta andres perspektiv, reflektere etisk og utforske eksistensielle spørsmål og svar.
Tverrfaglige temaer
Kapittelet legger til rette for at elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til være en del av et godt sosialt miljø. Elevene får møte ulike perspektiver og kan på den måten bli åpne for andres tanker og synspunkter gjennom å trene på å ta andres perspektiv.
Innholdet i kapittelet går inn under de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring og Demokrati og medborgerskap.
Kompetansemål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn
• samarbeide med andre i filosofisk samtale
• identifisere og reflektere over etiske spørsmål
• sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
Arbeid med siden
• Se på bildet.
• Snakk sammen: Hva gjør barna? Hvordan tror dere de har det?
• Se på bildet på neste side. Hva gjør de?
• Les overskriften. Er det noen som har hørt ordet vennskap før? Hva betyr ordet?
• Les tankeboblene høyt for elevene. La elevene komme med respons til spørsmålene.
• Presenter hva kapittelet handler om, og reflekter rundt dette.
• Presenter begrepene og forklar disse. Se under ord og begreper.
• Elevene kan lage setninger der de bruker begrepene eller tegne bilder som illustrerer dem.
Vennskap
Laerertips
Lytt til Hjertesangen. Den finnes som digital ressurs. Lær teksten om dere vil (kopioriginal).
Ord og begreper
• Venn: en person vi har et nært forhold til, og som vi ofte har mye kontakt med.
• Hjelpe: gjøre ting for andre.
• Krangle: være uenig om noe og så bruke ord for å overbevise den andre om at du har rett. Noen ganger snakker folk veldig høyt når de krangler.
• Såre: si eller gjøre noe som gjør at andre får vondt inni seg.
Kopioriginaler
• Hjertesangen, sangtekst s. 149-150
Hva liker du å
gjøre sammen med venner?
Hvordan får vi venner?
Hva er en venn?
Dette kapittelet handler om
venner og hva venner kan gjøre sammen
hjelpe en venn
bli venner igjen
Være sammen
Formålet med denne siden er å reflektere over hva en venn er, og hva venner kan gjøre sammen.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen.
Få elevene til å svare på hva en venn er, muntlig eller skriftlig.
• Les teksten sammen. Snakk om teksten.
– Få elevene til å fortelle hva de leker
– Hva betyr det å være snill?
– Hva betyr det å være grei?
– Hva betyr det å stole på noen?
– Hvorfor sier vi hei?
– Er det forskjell på det å være snill og å være grei?
– Snakk om hva det innebærer å være en god venn.
– Be elevene komme med eksempler på hva gode venner gjør.
• Svar på spørsmålene:
– Er du en god venn?
– Har du gode venner?
• Se på bildet. Reflekter rundt hva dere ser på bildet. Har dette bildet noen sammenheng med bildet på side 16? Er det bilde av de samme barna? Hva er forskjellen, og hva er likt?
• Snakk sammen om hva venner gjør sammen. Gjør oppgaven på siden: La elevene skrive eller tegne det venner gjør sammen. Oppfordre elevene som er gode skrivere, til å skrive hele setninger.
Aktiviteter
• Skriv eller tegn hva en som er grei gjør for andre.
• Skriv eller tegn alt venner kan gjøre sammen på skolen.
• Skriv eller tegn alt venner kan gjøre på skoleveien.
• Skriv eller tegn alt venner kan gjøre på fritiden.
• Skriv eller tegn på lapper eller ark.
Listene og tegningene kan henges opp.
Hva er en venn?
En venn er en du kan leke med.
En som er snill og grei.
En du kan stole på.
En som alltid sier hei.
Er du en god venn?
Har du gode venner?
eller tegn
Laerertips
• Snakk sammen om hva elevene kan gjøre i friminuttet.
• Skriv ned alle forslagene elevene kommer med, og suppler med de aktivitetene du vet at elevene på skolen holder på med i friminuttet.
• Lag en liste over alt elevene kan gjøre i friminuttet. Dette gir elevene oversikt over aktiviteter de kan gjøre i friminuttet, og de kan lære aktiviteter de ikke kan på forhånd.
• Skriv ned navnet på hver av aktivitetene på et ark. Få elevene til å illustrere aktiviteten. Heng arkene opp i klasserommet eller i garderoben.
• Arkene kan brukes til å spørre elevene om hvilken aktivitet de har lyst til å gjøre i friminuttet, eller du kan spørre dem om det er en aktivitet de har lyst til å lære. Arkene kan også brukes som utgangspunkt for lekegrupper og/eller for lære en ny aktivitet hver uke. Lekegrupper kan være et godt verktøy for å bygge sosiale relasjoner. Tenk over antall elever i gruppene, hyppighet og hvor lenge hver gruppe bør vare før de byttes. Det er viktig å gå gjennom reglene for leken rett før friminuttet og ha noen generelle regler for gjennomføringen.
Skriv
Formålet med siden er å snakke sammen om hvordan man kan få nye venner. Å ha venner er avgjørende for å kunne trives på skolen. Trivsel fører til økt innsats og elevene får større læringsutbytte.
Arbeid med siden
• Når elevene begynner på skolen, er det ikke sikkert de kjenner hverandre så godt fra før. I tillegg er det ikke gitt at elevene vet hvordan de kan bli kjent med andre, og hva man kan gjøre sammen med venner.
• Les overskriften sammen. Få elevene til å svare på hva de gjør for å få nye venner. Svarene kan være muntlige eller skriftlige.
• Les teksten sammen. Teksten består av to setninger under overskriften og det som står i snakkeboblene.
• Snakk sammen om dette:
– Hva gjør elevene for å få nye venner?
– Hvorfor vil læreren at Ali skal tenke selv?
– Hvorfor tror dere Ali sier at han skal smile og si hei?
• Se på bildet. Reflekter rundt hva dere ser på bildet.
• Gjør oppgaven på siden: Snakk sammen om spørsmålet. La elevene skrive hva man kan si når man møter noen.
• Snakk sammen om setningen som står nederst i boksen på siden. Gjør en avtale om at elevene skal si hei til alle de møter i en uke. Etter at uka er over, snakker dere sammen om hvordan det har vært, og om det har skjedd noe merkelig eller hyggelig i løpet av uka.
Laerertips
Lag vennskapsarmbånd.
Det er mange ulike måter å lage vennskapsarmbånd på. Dere kan bruke garn, tråd, skinn og perler. Det finnes mange fine instruksjonsvideoer på nett. Velg den varianten som passer til din gruppe eller klasse. Vi legger ved et eksempel her som vi vet at 1.- og 2.-klassinger kan lære seg. Hvis man skal gi bort armbånd til hverandre, bør man på forhånd snakke om hvordan man tar imot gaver. Å lage vennskapsarmbånd kan være en fin fadderaktivitet.
Et eksempel er å lage armbånd med pappsirkel og garn.
Hvordan få nye venner
– Hva kan jeg gjøre for å få venner? Læreren vil at Ali skal tenke selv.
tror du?
Aktiviteter
Skriv ordet «hei» på så mange språk som mulig.
• Ta utgangspunkt i språk elevene eller de foresatte til elevene snakker.
• Lær uttale og skrivemåte. Heng gjerne opp lapper med de ulike skrivemåtene og hvilket språk de representerer.
• Man kan også fokusere på språk elevene er interessert i.
Nettsøk: vennskapsarmbånd+papp
Du trenger: papp, saks, blyant og garn i ulike farger. Teip eller klesklype. Klipp en sirkel på 8–10 cm av pappbiten. Lag et hull i midten og klipp 8 hakk jevnt fordelt langs kanten. Hakkene skal bare være et par millimeter. Deretter klipper du 7 tråder i ønsket farge. Trådene må være lengre enn den ferdige snoren skal være. Knyt trådene sammen i den ene enden. Putt knuten ned i hullet, og fest den på undersiden med en klesklype eller teipbit. Fest en tråd i hvert av hakkene. Det 8. hakket er ledig. Ta løs den 3. tråden til høyre for det ledige hakket og sett tråden ned i det hakket som er ledig. Gjenta dette til armbåndet er så langt som du ønsker at det skal være.
Hva kan man si når man møter noen?
Si «hei» til alle du møter hver dag i en uke.
Hva
Jeg tror jeg skal smile og si hei.
Formålet med denne siden er å snakke om hva vi kan gjøre når noen trenger hjelp.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen. Få elevene til å snakke om hva det vil si å hjelpe.
• Les teksten sammen. Snakk om teksten.
– Hva har skjedd med Iver?
– Hvorfor ble Iver skadet?
– Hvem er det som hjelper Iver?
– Hvordan hjelper vennen Iver?
• Se på bildet. Reflekter rundt hva dere ser på bildet. Snakk om bildet:
– Har du fått hjelp av noen i friminuttet?
– Har du fått hjelp på skoleveien?
– Kan du fortelle om andre ganger du har fått hjelp?
• Andre spørsmål som kan stilles rundt det å hjelpe:
– Hvordan kan vi hjelpe noen?
– Når må vi hjelpe til?
– Hvem skal vi hjelpe?
– Hva kan vi hjelpe med?
– Når skal noen andre hjelpe?
• Snakk sammen om oppgaven på siden. La elevene skrive eller tegne om en gang de hjalp noen. De som vil, kan vise og fortelle om det de har tegnet eller skrevet.
• Få elevene til å trene på å si fra til en voksen når noen trenger hjelp.
– Hvordan gjør man dette, og hvilke voksne er det lurt å spørre?
Å hjelpe en venn
Iver sitter på bakken. Han har slått kneet sitt. Han løp veldig fort. Han snublet i skolissen sin. En venn hjelper han. Vennen henter en lærer. Skriv eller tegn Fortell om en gang du hjalp noen.
Laerertips
Snakk sammen om hva elevene kan hjelpe hverandre med, og hva de tenker at lærerne eller andre voksne på skolen kan hjelpe med. Avklar også fadderes rolle (se lærertips s. 22).
Snakk om hvilke roller de ulike voksne har på skolen, og hva de kan hjelpe elever med:
• Rektor
• Inspektør/avdelingsleder
• Rådgiver
• Ansatte på kontoret
• Helsesykepleier
• Vaktmester
• Lærere
Snakk om hvilke roller andre voksne har, og hva de kan bidra med:
• Foresatte/foreldre
• Helsevesenet
• Politiet
• Kommunen
Formålet med denne siden er å bli mer klar over hva den enkelte elev liker å gjøre, og få elevene til å bli bedre kjent med hverandre.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen.
• Samtale: Snakk med læringspartneren din.
– Fortell hverandre hva dere liker å gjøre sammen med venner.
– Fortell de andre i klassen to ting læringspartneren din liker å gjøre.
– Spør elevene om hva de har hørt, og lag en liste over aktiviteter elevene liker å gjøre. Lista kan deles opp i ute- og inneaktiviteter.
• Les teksten sammen. Teksten består av tekst i snakkebobler og to setninger under bildet. Lars sier at Mai og han kan finne på alt mulig.
– Hva mener Lars med ordene «alt mulig»?
– Er det virkelig mulig å gjøre alt man vil?
– Er det noe barn ikke skal gjøre?
– Er det noe barn trenger hjelp til?
• Se på bildet. Reflekter rundt hva dere ser på bildet.
– Mai spør om hun og Lars skal være venner.
– Finnes det andre måter å bli venner på? Med ord? Uten ord?
– Hvordan svarer du når noen spør om du vil bli venner?
• Snakk sammen om oppgaven på siden. La elevene skrive eller tegne det de liker å gjøre. Vis gjerne fram til hele klassen eller gruppa etterpå. Er den noe som flere har valgt å tegne eller skrive om? Er det noe som bare én har tegnet eller skrevet om?
Aktiviteter
• Snakk sammen om dette:
– Hender det at du er redd for å gjøre noe?
– Er du redd for at noen ikke skal la deg få lov til å være med?
– Hender det at du likevel gjør ting du er redd for?
Dette liker jeg å gjøre
Laerertips
• Få elevene til å lære hverandre aktiviteter som de liker å holde på med.
• Elevene kan gjennomføre en undersøkelse om hva faddere liker å gjøre. Lag et spørreskjema med symboler for de ulike aktivitetene.
• Velg ut noen av aktivitetene elevene liker å gjøre, og som passer som gruppeaktivitet. Gjør aktivitetene i gymtimen, K&H-timen, i friminuttet eller når dere trenger en liten pause.
– Hva skal vi finne på? spør Mai. – Alt mulig, svarer Lars.
Skal vi være venner? Kan vi godt.
Skriv eller tegn
Dette liker jeg å gjøre.
Formålet med denne siden er snakke om hva uvenner er, hvordan man kan bli venner igjen, og når det er lurt å få hjelp til å bli venner igjen.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen. Snakk sammen:
– Hva betyr ordet «uvenner»?
– Hva skjer hvis vi tar bort «u» foran ordet?
– Kan dere andre ord som skifter mening hvis dere setter inn bokstaven «u» før ordet?
Eksempler: sant/usant, grei/ugrei, heldig/ uheldig, år/uår, ro/uro, lik/ulik.
– Noen ganger kan vi sette «u» foran et ord, og da får vi et helt nytt ord som ikke hadde noe med utgangspunktet å gjøre. Eksempler: te/ute, le/ule, tøy/utøy, fin/ufin.
• Reflekter rundt det at noen kan være uvenner.
– Er det bare venner som kan bli uvenner?
– Hvordan blir man uvenner?
– Fortell om en gang du var uvenner med noen.
• Les teksten sammen. Snakk om teksten.
– Hva betyr ordet «krangle»?
– Hvem krangler du med?
– Hvordan føles det å krangle?
– Hvordan kan man bli venner igjen?
– Når må man få hjelp av andre til å ordne opp?
– Hvem kan hjelpe?
• Se på bildet. Reflekter rundt det dere ser på bildet.
• Les snakkeboblene sammen. Reflekter rundt det guttene sier til hverandre. Hva syns dere om det?
• Les oppgaveteksten. Hvordan bli venner igjen? Hva kan guttene på bildet si for å bli venner igjen?
• Fyll ut i de tomme snakkeboblene. Skriv replikkene på tavla hvis det er noen som har behov for skrivestøtte. La elevene få vise eller snakke om hva de har skrevet eller tegnet i snakkeboblene.
Uvenner
Noen ganger begynner venner å krangle. Kanskje de ikke vil leke det samme. Kanskje noen har sagt noe som sårer.
Da sier vi at de har blitt uvenner.
Les, snakk og skriv
Hvordan bli venner igjen?
Hva kan de si for å bli venner igjen?
Laerertips
Finn bøker som handler om temaet. Spør bibliotekaren på skolen eller folkebiblioteket om bøker som kan egne seg til høytlesing eller egenlesing.
Boktips:
• Uvenner av Kaia, Bendik og Trond Brænne. Illustrasjoner ved Per Dybvig.
• Venner og uvenner av Linn T. Sunne. Illustrasjoner ved Ida Larmo.
• Vaffelhjarte av Maria Parr. Illustrasjoner ved Bo Gaustad.
Filmtips:
• Min venn Marlon (NRK Super).
• Vaffelhjarte (NRK Super)
Du er skikkelig teit.
Jeg vil ikke leke med deg mer. Teit kan du være selv.
Bryr meg ikke.
Formålet med sidene er å repetere og reflektere over innholdet i kapittelet. Elevene øver også på å bli bevisste rundt hva de liker og ikke liker.
Arbeid med siden
Det er flere mulige svar på oppgaven på side 23. De strekene vi viser, er ment som eksempler.
På denne siden er det oppgaver som elevene kan jobbe med på egen hånd, sammen med en læringspartner, eller i fellesskap i klassen. Det kan være nyttig for elevene å drøfte og reflektere sammen. Da kan de lære av hverandre og hjelpe hverandre med å huske på hva de har lært.
Vurder ut fra lese- og skriveferdighetene til elevene dine hvorvidt de vil klare å løse oppgavene på egen hånd, eller om de vil trenge hjelp for at de skal oppleve mestring. Oppgavene er også fine samarbeidsoppgaver.
• Snakk sammen om hva elevene husker best fra kapittelet, og hva de har lært. Skriv gjerne ned noen punkter på tavla, som elevene kan bruke når de skal skrive selv i boka si.
• La elevene jobbe med oppgavene på sidene. Det kan være fint å gå gjennom oppgavene før elevene skal gjøre dem selv.
• Elevene skriver eller tegner det de husker best, i feltet «Hva husker du best fra kapittelet?».
• Se på myldrebildet på side 6 og 7 i boka. Les opp det elevene skal lete etter. La dem lete på egen hånd, eller gjør det i fellesskap. Elevene skal fargelegge det de finner, og krysse av på myldreoppgavesiden etter hvert som de har funnet bildene.
• Gå gjennom (noen av) oppgavene sammen til slutt.
Aktiviteter
• Se på illustrasjonen på sidene. Hvilke vennskap kan vi se her?
• Se på jenta nederst på siden. Hva har hun foran på magen eller brystet? Hvilke venner har hun?
• Se på ansiktet hennes. Hvordan har hun det, tror dere?
• Elevene kan lage en tegning over skolegården og hvilke aktiviteter de kan gjøre i friminuttene.
• Lag et friminuttbilde sammen. Elevene tegner det de gjør i friminuttene. Tegningene klippes ut og limes på et ark fra en papirrull. Dere kan gjøre denne aktiviteten tre ganger i året (høst, vinter, vår).
• På slutten av året kan bildene sammenliknes. Hva gjør vi hele året? Hva kan vi bare gjøre om vinteren?
Laerertips
Det er fint å samarbeide med fadderne om ulike aktiviteter og leker. Arranger en eller flere leketimer, der fadderne kan organisere leker de liker. Det er viktig at de har forberedt seg godt og kan forklare reglene på en tydelig måte.
• Fadderne er forbilder for fadderbarna sine og kan også vise og snakke om hvordan venner bør oppføre seg.
• Noen av de minste barna kan være utrygge i friminuttene og vil ha behov for ekstra oppfølging fra de voksne. Fadderne kan hjelpe, men bør ikke få for mye ansvar for de utrygge barna alene.
Skal vi leke
Du får ikke være med.
Ivar har slått seg.
Vet du hva jeg har hørt?
Jeg vil ikke snakke med deg mer.
Du jukser.
Så fin jakke du har.
Fasit til myldrebildet:
Noen som har det morsomt sammen, s. 6, nederst til venstre foran skolen.
Noen som er gode venner, s. 7, nederst til høyre.
Noen som krangler, s. 6, nederst til venstre.
Noen som har slått seg, s. 6 nederst til venstre.
Hva husker du best fra kapittelet?
sammen?
Den som ikke har gjemt seg nå, må stå.
Se på myldrebildet foran i boka. Let, finn og fargelegg.
Trekk strek mellom bilde og setning.
Vaere sammen Myldreoppgaver Vennskap
Vaere sammen
Leve sammen
Overordnet del
Kapittelet bygger på verdier som menneskeverd, kritisk tenkning og etisk bevissthet. Det legger til rette for sosial læring og utvikling i et inkluderende læringsmiljø.
Kjerneelementer
Kapittelet legger til rette for at elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å kunne ta andres perspektiv, bli klar over egne grenser og reflektere etisk over hvordan vi kan leve sammen i et fellesskap. Det kan være utfordrende å leve sammen i et stort skolefellesskap. Å kunne sette ord på følelser, både de som er vanskelige og de som er hyggelige, kan gjøre det enklere å være sammen. I tillegg vil det å kjenne igjen følelser hjelpe elevene til å forstå hverandre og seg selv bedre. Dette kapittelet introduserer stopp-regelen og vil også fokusere på hvem de kan snakke med når noe er vanskelig.
Tverrfaglig tema
Innholdet i kapittelet går inn under det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring.
Kompetansemål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn
• sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
Arbeid med siden/Kapittelstart
• Les overskriften og studer bildet sammen. Spørsmål til bildet kan være:
– Hvor er bildet tatt?
– Hvordan tror dere at de som er på bildet, har det?
– Hva føler de?
• Samtal om spørsmålene. Målet er å skape undring rundt temaene elevene skal møte i kapittelet.
• Presenter hva kapitelet handler om. Reflekter rundt dette.
• Presenter begrepene, og forklar dem.
• Elevene kan lage setninger der de bruker begrepene, eller tegne bilder som illustrerer dem.
Leve sammen
Ord og begreper
• Kroppen: Kroppen består av hodet, halsen, armene, brystet, magen og beina, men kroppen består også av et skjelett, muskler og sener. Kroppen er dekket av et hudlag, og på innsiden har vi mange forskjellige organer, for eksempel hjerte og lunger.
• Følelser: Følelser er reaksjoner på ting vi opplever. Følelser kan være behagelige eller ubehagelige. Eksempler på følelser er glad, trist, sur, lei seg og sint. Vi kan ofte se på ansiktet til noen hva de føler.
• Stopp: Stopp betyr å slutte med noe vi holder på med, eller at noe kan stoppe av andre grunner. For eksempel kan trafikken stoppe opp.
• Vondt: Det er at noe er ubehagelig, plagsomt eller skadelig. Det kan gjøre vondt fysisk, eller det kan gjøre vondt i følelsene.
Dette kapittelet handler om
★ følelser
★ stopp-regelen
★ å snakke om det som er vanskelig
Kan kroppen si fra?
Hvem kan du snakke med?
Vaere sammen
Hva er stoppregelen?
Formålet med denne siden er å reflektere over at kroppen kan si fra om hvordan vi har det.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen. Få elevene til å fortelle hva de tror vi mener med at kroppen sier fra.
• Les teksten sammen. Snakk om teksten. Hva er følelser? Hvilke følelser kjenner vi til?
• Se på de to bildene hvor noen har tegnet på fingrene sine. Snakk sammen om dette:
– Hva er følelser?
– Hvilke følelser kjenner vi til?
• Reflekter rundt hva dere ser på bildet. En på bildet gråter.
– Hvilken følelse ser dere her?
– Gråter man bare når man er lei seg?
• Gjør arbeidsoppgaven i den hvite boksen. Trekk strek mellom ansikt og ord som hører sammen. Snakk sammen om dette:
– Er det lett å se forskjell på følelsene? Er noen ansiktsuttrykk like, kan noen vise flere eller andre følelser?
Aktiviteter
På denne siden har vi fokusert på følgende følelser: trist, redd, sint, overrasket, flau og glad.
• Snakk sammen om alle følelsene, på samme måte som eksempelet under:
– Hvordan føles det å være trist?
– Hva kan gjøre at noen blir trist?
Kroppen sier fra
I kroppen er det bein, blod, muskler og alt vi trenger for å leve.
I kroppen har vi også følelser. Følelser forteller oss hvordan vi har det. Følelser forteller oss hva vi liker, og hva vi ikke liker.
Snakk sammen
• Hvilke følelser er tegnet her?
• Hvilke følelser kjennes bra?
• Hvilke følelser kjennes ikke bra?
Sett strek mellom ansikt og ord som hører sammen. trist redd sint overrasket flau glad
Laerertips
• Syng sangen Stopp! Ikke mobb! av Frode Skålevik.
– Snakk sammen om hva sangen handler om.
– Kan dere lage en koreografi til sangen?
– Kan dere framføre sangen for en annen klasse på skolen?
• Lær Årets BlimE-dans. Snakk om sangteksten.
NRK Super har filmer om følelser som er tillatt for alle aldersgrupper: https://nrksuper. no/serie/psykisk-helse. Du bør selvsagt ha sett gjennom filmene på forhånd, slik at du kan vurdere om filmen passer til klassen eller gruppa du har. Da kan du også være mer forberedt på spørsmål og reaksjoner barna kan ha.
Laererveiledning
Store spørsmål er Aschehougs læremiddel i KRLE for grunnskolen.
Store spørsmål 1–2 legger særlig vekt på:
• å utforske religioner, livssyn og verdispørsmål
• å trene sosial kompetanse gjennom samarbeidsoppgaver og lek
• å se både sin egen og andres plass i verden gjennom arbeid med de store spørsmålene
• aktiv deltakelse og diskusjon
Store spørsmål er et fleksibelt læremiddel som består av både bøker og digitale ressurser:
• Alt-i-ett-bok for 1. og 2. trinn
• Lærerveiledning digitalt og som bok
• Undre og utforske 1−2 digital.
Her finner du samfunnsfag, naturfag og KRLE i samme digitale løsning.
Læremidlene våre i samfunnsfag og naturfag, Arena 1–2 og Solaris 1–2, har mange felles temaer
med Store spørsmål 1–2. Dette tilrettelegger for tverrfaglig arbeid.