Arena 5: Lærerveiledning by Aschehoug Utdanning

SAMFUNNSFAG LÆRERVEILEDNING

Kristin Gregers Eriksen / Sara Kristensen Grødem / Tuva Skjelbred Nodeland / Guro Sibeko

SAMFUNNSFAG LÆRERVEILEDNING

Kristin Gregers Eriksen / Sara Kristensen Grødem / Tuva Skjelbred Nodeland / Guro Sibeko

Læreboka Arena 5 er en del av læreverket Arena 1–10: Samfunnsfag for grunnskolen. Læreverket følger læreplanen i samfunnsfag for 5–7. årstrinn (LK20).

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

REDAKTØRER: Karianne Nessen og Sara Kristensen Grødem

BILDEREDAKTØR: Hege R. Aspelund

GRAFISK FORMGIVING: Gjerholm

OMSLAG: Bolt og Blomqvist Design

OMSLAGSFOTO: Martin Whatson

GRUNNSKRIFT: Avenir Roman 12/16 pkt

PAPIR: 115 g G-Print

TRYKK OG INNBINDING: Livonia Print

ISBN 978-82-03-31791-0

Aunivers.no

Arena 5 – der læring skjer!

Kjære lærer!

Det er stor stas at du og dine elever skal bruke Arena som læreverk i samfunnsfag på 5. trinn!

Vi som har laget Arena, har ulik kompetanse, men har til felles at vi holder samfunnsfaget veldig kjært. Til sammen har vi erfaring med samfunnsfaglig arbeid både gjennom undervisning, forskning, populærvitenskapelig formidling og kunst. Vi vil at du og elevene skal se mangfoldet og mulighetene som ligger i arbeid med samfunnsfag. Vi har lagt vekt på å lage et læreverk som ivaretar fagfornyelsen.

Innholdet i Arena 5 er tverrfaglig, tematisk og av og til litt utenfor tradisjonelle,

i skolens arbeid med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring, og hvordan du kan skape synergier i dette arbeidet.

Vårt mål er at du som lærer skal være trygg på at samfunnsfagundervisningen

læreplanen. Arena legger opp til varierte og engasjerende undervisningsmetder med gode muligheter for tilpasninger, enten dere jobber med Arena kun som bok eller benytter det digitale innholdet i tillegg.

Vi ønsker dere lykke til – og god læring!

Hilsen forfatterne av Arena

Guro

Kristin Tuva

Sara

Hvordan ivaretar Arena 5 fagfornyelsen?

I tråd med fagfornyelsen viser vi fram alt det fantastiske, mangfoldige og spennende innholdet faget tilbyr. Dette gjøres på måter som utfordrer elevene sammenlikne og reagere på fagstoffet. Det skal være enkelt og praktisk å legge til rette for undervisning. Oppslagene i boka er laget med tanke på den helhetlige læringssituasjonen, slik at tekst, oppgaver og aktiviteter er bundet sammen. Vi legger opp til at elevene skal lære å lære, at de skal få utforske på egen hånd innenfor trygge rammer og ta ansvar for egen læring. Derfor har vi et eget metodekapittel med kapittel 1 – Inn på arenaen.

Alle kompetansemålene fra læreplanen er ivaretatt og presentert i tilknytning til de aktuelle kapitlene. Uten at vi skal gjengi hele læreplanen, velger vi her å vise til noen enkeltsitater fra LK20 som viser hva vi har vært særlig opptatt av i utviklingen av Arena

«Elevane viser og utviklar kompetanse i samfunnsfag på 5., 6. og 7. trinn når dei utforskar og viser og samfunnskunnskap.» (Udir)

I likhet med fagfornyelsen har vi integrert de tre kunnskap i verket. Tverrfaglig arbeid og tenkning i samfunnsfaget er avgjørende for å skape kunnskap og ferdigheter som kan bidra til løsning av faktiske samfunnsutfordringer. Kritisk tenkning krever

samfunnskunnskap er derfor til stede i de ulike kapitlene. Slik får elevene mulighet til å forstå viktige sammenhenger i faget. Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger er et av kjerneelementene i samfunnsfaget.

«Elevane viser og utviklar kompetanse når dei undersøkjer og presenterer samfunnsfaglege

mål om fortid, notid og framtid og vurderer korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon.» (Udir)

Gjennom arbeidet med Arena får elevene undersøke og utforske konkrete samfunnsfaglige spørsmål. På denne måten synliggjør vi også samfunnsfaget som forskningsfag og kjernelementet undring og utforskning. Hvilke problemstillinger jobber samfunnsforskere med, og hvordan kan vi få kunnskap om samfunnet? Vi har laget oppgavene slik at de i mange tilfeller kan tilpasses temaer som er samfunnsaktuelle.

og hente inn informasjon. De skal få erfaring med å ta i bruk ulike kilder og vurdere i hvilken grad kildene er troverdige. Betydningen av godt kildearbeid synliggjøres gjennom for eksempel å invitere elevene til å være «historiedetektiver», å trene på å

kritisk rundt kartframstillinger, bilder, tekst osv.

«Elevane viser og utviklar òg kompetanse når dei

ulike fellesskap og korleis dei kan vere med på å påverke samfunnet.» (Udir)

Elevene skal bli bevisste på egne identitetsprosesser og egen tilhørighet og øve på å danne egne standpunkter. Samtidig er en forutsetning for demokratisk medborgerskap det å kunne leve i fellesskap og solidaritet med andre. Vi har derfor valgt å vektlegge et minoritetsperspektiv og et kritisk blikk på makt og privilegier gjennom boka. Vi ønsker at elevene skal

som «normalt» eller «vanlig», og hvem som i størst

godt liv. Kunne det ha vært annerledes? Hvordan bidrar vi mennesker til utvikling i samfunnet?

«Vidare viser og utviklar dei kompetanse når dei bruker digitale verktøy og digital dømmekraft i arbeid med faget.» (Udir)

Digital kompetanse og dømmekraft er i samfunnsfaglig sammenheng mye mer enn kildekritikk. Arena legger opp til at elevene ikke skal nøye seg med å vurdere om en kilde er «sann» eller ikke, men også hvorfor en bestemt informasjon har blitt til, og med hvilke hensikter og interesser. Samfunnsfaglig perspektiv på kildekritikk handler om å se informasjon i en samfunnsmessig, politisk og økonomisk sammenheng. Med en slik tilnærming til historiske kilder vil elevene også kunne utvikle en dypere historiebevissthet. Hvordan preges informasjon av den kulturelle, politiske eller historiske konteksten den blir til i?

Hvordan legger Arena til rette for dybdelæring?

kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.» (Udir)

Arena legger til rette for dybdelæring i samfunnsfag. Elevenes læring skal få komme til uttrykk på mange ulike måter og avspeile variasjonen i hvordan elever kommuniserer kunnskapene sine. Eksempler på hvordan læring kan praktiseres og komme til uttrykk i Arena 5, er gjennom muntlig argumentasjon og

gjenfortelling, skriftlige produkter som leserinnlegg, brev og artikler, rollespill, bildefortellinger, utstillinger, plakater, diskusjoner og små aksjoner. Elevene får hyppig mulighet til å anvende og evaluere det de lærer. Vi gir også forslag til mulig videre arbeid og fordypning slik at du kan velge å arbeide i dybden med temaer elevene er spesielt interesserte i, eller som har høy aktualitet her og nå.

Hvordan legger Arena til rette for tverrfaglige temaer og tverrfaglig arbeid?

De tre tverrfaglige temaene i den overordnede læreplanen tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som skal synliggjøres i de enkelte fagene og gjennom opplæringen som helhet. Arbeid med de tverrfaglige temaene krever både

bidrag til forståelse av temaene løftes fram, og tverrfaglig arbeid, der elevene oppnår forståelse på tvers av fag. Vi har synliggjort dette gjennom å markere og forklare i lærerveiledningen til det enkelte kapitlet hvilke tverrfaglige temaer som er særlig aktuelle for kapitlet, og å foreslå tverrfaglig samarbeid med andre fag. Slik håper vi det blir enklere for deg å planlegge undervisningen enten du ønsker å organisere denne etter tverrfaglige side 13

i denne lærerveiledningen.

Hvordan fremmer Arena 5 samfunnsfaget som arena for demokrati og medborgerskap?

Det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap skal være gjennomgående i alle fag, men samfunnsfaget har tradisjonelt hatt et særskilt ansvar for dette. Samfunnsfagets relevans handler særlig om at elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Samfunnsfaget er en viktig arena for medborgerskap – og det er også noe av grunnen til at dette verket heter nettopp Arena! Medborgerskap utvikles i et samspill mellom tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og aktiv deltakelse i læringsprosesser. Elevene må også få trening i å akseptere uenighet, akseptere forskjellighet og

elevene skal kunne tenke og mene selv, men at dette må skje innenfor rammen av demokratiets og læreplanens grunnleggende verdier. Læreplanen er et dokument med tydelige politiske føringer i henhold til hva det norske samfunnet ønsker med skolen. Enkelte steder er vi derfor tydelig på hvilke verdier eller holdninger læreplanen og norsk lovgivning legger opp til.

Når du skal organisere utdanningen demokratisk, kan kategoriene å lære om, for og gjennom demokrati være nyttige. Når elevene lærer om demokratiet,

tilegner de seg viktig kunnskap om demokratiets historie, institusjoner, lover, praksiser og verdier. Kunnskap er viktig for å vite hvilke institusjoner og

sitt, og hvilke rettigheter en har.

Å lære for demokrati handler om å utvikle kompetanse og ferdigheter som er viktige for demokratiske medborgere. Det kan for eksempel være å kunne delta i debatt, argumentere, innhente informasjon på internett, tenke kritisk og ha evne til å håndtere mangfold og forskjellighet. Elevene skal få erfaring med og bli bevisst hensikten med demokratiske prosesser både i klasserommet og i samfunnet generelt.

Å lære gjennom demokrati er å være aktivt deltakende i læringsprosessene gjennom for eksempel å øve på å diskutere, formidle, protestere eller demonstrere. Det betyr at undervisningen må være demokratisk og legge til rette for elevmedvirkning. Der det er rom for det, oppfordrer vi til å spørre elevene om hvordan de vil lære, og hva de vil vite mer om. Elevene er allerede demokratiske medborgere med rettigheter til medvirkning nedfelt gjennom barnekonvensjonen, opplæringslova og læreplanen.

Arena 5 framhever temaet Demokrati og medborgerskap i samtlige kapitler, men særlig i kapittel 4, En historie om demokrati. Der får elevene lære om begrepet demokrati og begrepets røtter og historie. Kapittel 4 egner seg derfor spesielt godt som utgangspunkt for et større arbeid med temaet Demokrati og medborgerskap på tvers av fag.

I kapittel 2, Spor etter vikingtid, blir elevene invitert dypdykk i vikingtiden, og de får trening i å se seg selv og andre i en historisk sammenheng. I kapittel 5 og 7 får elevene mulighet til å forstå samfunnet og historien i et minoritetsperspektiv gjennom fokus på henholdsvis urfolk og kjønnsmangfold.

Hvordan ivaretar Arena 5 folkehelse og livsmestring?

Det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og stimulere til gode livsvalg. Kunnskap og forståelse av samfunnet rundt seg er en viktig forutsetning for dette. I kapittel 3, Like rettigheter, ulike liv, får elevene kunnskap og bevissthet om egne og andres rettigheter, noe som gir dem ressurser til å ivareta egne rettigheter senere i livet. Dette følges opp av et nasjonalt fokus på forståelse av hvordan rettsstaten og lovverket, regler og normer fungerer i praksis i kapittel 6, Lovlig unormal. I kapittel 7, Alle er som ingen andre over betydningen av kjønnsidentitet og normer for egen og andres livskvalitet. Her kan dere også trekke inn pubertet, kropp og identitet.

Hvordan ivareta mangfold i klasserommet?

Overordnet del av læreplanen sier at undervisningen skal bidra til at elever skal kunne ivareta og utvikle identiteten sin i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Dette er en del av elevenes demokratikompetanse. Det innebærer ikke bare at det skal være perspektivmangfold i klasserommet, men at undervisningen skal ivareta alle elevene og gi dem en følelse av å høre til. Vi har vektlagt minoritetsperspektivet sterkt i boka fordi dette perspektivet ofte er mindre synlig. Nedenfor gir vi noen prinsipper som det kan være nyttig å ta med for å ivareta mangfold i klasserommet:

formidler?

Hvordan bidrar Arena 5 til forståelsen av bærekraftig utvikling?

Bærekraftig utvikling handler om å ivareta livet på jorda og behovet til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge mulighetene framtidige generasjoner har til å dekke sine behov. Hvordan vi lever og ivaretar naturen, og hva vi ser på som «behov», er i stor grad samfunnsfaglige spørsmål. I beskrivelsen av bærekraftig utvikling i overordnet del framheves også menneskers levemåter og ressursbruk og konsekvenser av dette. Bærekraftig utvikling er et globalt spørsmål, og vi har lagt opp til å se det lokale og nære i globale sammenhenger gjennom boka.

I kapittel 3 Like rettigheter, ulike liv, får elevene lære om hvordan menneskerettighetene ivaretas og brytes

gjennom et majoritetsperspektiv. Skal du bruke for noe om en kulturell minoritetsgruppe eller et urfolk, representerer gruppa, er opphavspersoner. Der det passer, kan du også snakke med elevene om hvordan en framstilling påvirkes av hvem som lager den.

Omtaler du minoritetsgrupper som «oss/vi»?

Uansett om du har samiske barn i klasserommet eller ikke, så sier læreplanen at samene er en del av det store, demokratiske «vi». Samisk historie er norsk historie, og omvendt. Du kan for eksempel si «de av oss som er samiske» for å markere dette. Det samme gjelder når du snakker om andre minoritetsgrupper, som kjønnsminoriteter og seksuelle minoriteter eller kulturelle og religiøse minoriteter.

Hvilken framstilling gir du av kultur?

Undervisning om kulturforskjeller kan noen ganger føre til stereotypier. Kulturer har alltid et indre mangfold og er i stadig endring – det er ikke så

å få innblikk i hva som er viktig for folk og livet deres, er å se på konkrete saker, personer, problemstillinger eller hendelser heller enn å fokusere for mye på hva som er «typisk» for en kultur.

Tenk på representasjon og framstilling. Får alle elevene lik mulighet til å møte forbilder og eksempler de kan kjenne seg igjen i? Inkluderer du personer og framstillinger som avspeiler et mangfold av ulike kropper, kjønnsuttrykk og hudfarger når du underviser? Presenterer du ulike perspektiver fra det globale sør, som ikke bare framstiller det globale sør som offer eller mindre utviklet?

over hva som er et godt liv, hvordan vi kan leve gode liv på ulike måter, og sammenhengen mellom menneskerettighetene og bærekraftsmålene. Dette er et viktig grunnlag for alle de senere kapitlene i boka og kan også være et utgangspunkt for å jobbe tverrfaglig med ulike aspekter av bærekraftig utvikling.

I kapittel 5, Hvem sin historie, hvem sitt kart, får elevene kjennskap til urfolk som begrep og til ulike urfolks levemåter før og nå. Elevene får et innblikk i hvordan mange urfolksgrupper har utviklet og ivaretatt fantastisk kunnskap om å leve i samspill med naturen rundt seg. Kapitlet egner seg godt for å jobbe for eksempel tverrfaglig med naturfag med fokus på betydningen av «tradisjonskunnskap» for bærekraftig utvikling.

Et av bærekraftsmålene er «likestilling mellom kjønnene». I kapittel 7, Alle er som ingen andre, får elevene lære at alle har sin egen kjønnsidentitet, og at kjønnsnormer kan bidra til at man behandler kjønnene ulikt. I den forbindelse er det viktig at

i samfunnet vårt, og hvordan vi kan påvirke disse for å utvikle samfunnet i retning av bærekraftsmålet. Dette temaet lar seg kombinere godt med naturfag med fokus på kropp og pubertet.

Hvordan legger Arena opp til trening i grunnleggende ferdigheter?

Lesearena

Samfunnsfaget både åpner opp for og krever lese-

tekst er en sentral del av kompetanseutviklingen i samfunnsfag. I Arena 5 får elevene utforske, tolke samfunnsvitenskapelige kilder. I arbeidet med historiske tekster er det viktig å trene forståelse av kilden i den historiske sammenhengen den ble til i.

I møtet med andre tekster er makt et viktig element. Hvem har skrevet teksten? Hvem kommer til orde, og hvilke perspektiver kommer ikke fram i teksten? Hvorfor er teksten skrevet?

Vi legger opp til at elevene jobber aktivt med begreper dere møter i tekst underveis, og tilbyr mange forslag til læringsstrategier for å øve på begreper. Vi anbefaler at dere bruker ulike lesestrategier når dere leser. Bruk lesestrategiene hyppig slik at elevene blir godt kjent med dem og

side 11 her i denne ærerveiledningen.

Skrivearena

I Arena 5 skal elevene utvikle sin skrivekompetanse gjennom samfunnsfag. De skal sortere informasjon og skrive inn i skjemaer, argumentere for meninger skriftlig, innhente informasjon og utforme lister. Elevene vil med hjelp av skriverammer og eksempler få modellert hvordan de kan uttrykke seg skriftlig.

I Arena 5 skal elevene planlegge og skape større

oppgaver der dette blir aktuelt, men de må nok trene mer på å håndtere de ulike sjangrene. Her vil tverrfaglig arbeid med norsk være hensiktsmessig. Se side 13 i denne lærerveiledningen for å få tips til tverrfaglig opplegg om det å skrive saktekst og leserinnlegg.

Muntligarena

Samfunnsfag er et fag som i høy grad egner seg for -

ger. Med Arena får elevene trene på å uttrykke seg muntlig gjennom å ta stilling til ulike saker, stille spørsmål, diskutere, argumentere, lytte til andre, stå for og begrunne egne meninger. Det legges opp til at elever skal presentere arbeid for andre medelever og på den måten få trening i å formidle faglig stoff for en forsamling. Læringspartnersamtale er en metode som brukes hyppig for å skape fruktbare læringsprosesser i arbeidet med Arena. Se side 16 i elevboka for Tips til en god læringspartnersamtale Kopioriginal 17 vil hjelpe elevene når de skal presentere, argumentere for og formidle faglig innhold.

Regnearena

I Arena 5 skal elevene få jobbe med tall på ulike måter. De skal utforske og presentere historiske og

framstillinger og se endringer over tid. Gjennom kapitlene har vi laget noen oppgaver der elevene øver på å jobbe med tall og statistikk i samfunnsfag. Samtidig er en del slike tall «ferskvare», og vi oppfordrer derfor til å supplere oppgavene med oppdaterte tall.

Å regne i tid og å arbeide med tidslinjer gir støtte til

tallforståelsen gjennom å visualisere avstander i tid. Etter hvert som elevene får økt tallforståelse, vil det å regne i tid kunne bidra til bedre forståelse av sammenhenger i historien. Hvor lenge siden er 1940? Hvordan var verden da? Hvor gammel er en person født i 1940 i dag? Hva med det første demokratiet i Athen? Hvor lenge siden er det, og var det før eller etter vikingtiden? Arbeid med tidslinjer kan utvikle forståelse for tidsepoker og tydeliggjøre sammenhenger mellom nåtid og fortid og dermed styrke elevenes historiebevissthet. Her er forslag til strategier dere kan bruke når elevene regner i tid og skal jobbe med tidslinjer:

Regne med årstall:

La elevene bruke tallinje som verktøy når de regner. Elevene kan oppmuntres til å gjøre mindre hopp, som for eksempel ned til nærmeste hundrer/tusener og legge sammen hoppene sine til slutt. Elevene kan her også dra nytte av sammenhengen mellom addisjon og subtraksjon. Noen elever vil synes det er best å telle bakover, andre forover. En tallinje gjør regningen mer oversiktlig for elevene.

Å lage tidslinjer:

elevene skal plassere årstall på en tidslinje som har en begynnelse og en slutt, er hensikten at de forstår hvilke årstall som skal stå riktig i forhold til hverandre.

Still hjelpespørsmål underveis eller hjelp elevene til å tegne inn de runde årstallene dersom de trenger det. Elever som blir fort ferdig, kan tegne inn andre aktuelle årstall fra sitt eget liv, for eksempel året de ble født, året bestemor ble født, osv.

I Arena dukker det opp steder og hendelser fra både før og etter vår tidsregning. Dette krever forståelse av positive og negative tall. På side 99 i lærerveiledningen til kapittel 4 er det en oppgave der elevene fysisk skal lage en tidslinje for å bygge forståelse for dette.

Må man undervise historie «i riktig rekkefølge»? Historieforståelse består både av kronologi og forståelse av tid. Kronologi er noe helt konkret, en rekkefølge av hendelser med et visst antall år mellom seg. For å jobbe med dette kan det være lurt å sørge for å plassere alle historiske perioder og hendelser på en tidslinje, enten før, under eller etter arbeidet med dem. Å forstå tid er litt mindre håndgripelig enn den helt konkrete kronologien. Vi mener at det ikke er nødvendig å undervise alle historiske hendelser i kronologisk rekkefølge. Det er likevel veldig viktig å koble historiske temaer til sin historiske kontekst. Det sentrale her er å unngå forståelse som implisitt sier «så rare/dumme/ merkelige folk var i fortiden som gjorde dette». Vi behøver ikke å forstå historien som en rettlinjet

prosess for stadig større framskritt, men det er vesentlig å forstå fortidens mennesker ut fra den en forbedring selv om den kom etter y i tid? Hvorfor handlet annerledes i dag?

Digital arena

I Arena er trening i digitale ferdigheter en integrert del av alt arbeidet med samfunnsfag. Elevene utvikler digital kompetanse og dømmekraft gjennom å få verktøy til å være kritisk til kilder på nett, lage tabeller og diagrammer, presentere arbeid gjennom digitale presentasjoner, få se og bruke eksempler på hvordan gjøre gode søk på internett, og få støtte til å utforske nye ting gjennom internett. Dersom dere har tilgang til Arena på www.aunivers.no, kan den digitale kompetansen utvikles i enda større grad gjennom å lese og jobbe med multimodale tekster og innhold.

Elevmedvirkning

For å få til god dybdelæring er noe av det viktigste vi kan gjøre, å lytte til elevene og invitere dem til samspill. Elevene skal ifølge opplæringslov og læreplan delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Integrert i boka, og denne lærerveiledningen, har vi lagt opp til at elevene skal få komme med innspill til hvordan de ønsker å jobbe i faget, fortelle hvordan de opplever læring.

som verktøy for elevmedvirkning (Se kopioriginal 1):

VØHLT-skjema

V = vet fra før

Ø = ønsker å lære

H = hvordan vil du lære?

L = lært

T = tilbakemelding fra lærer

VØHLT-skjema er et verktøy som kombinerer elevå ta i bruk skjemaet i oppstarten av et nytt tema, og bruke det aktivt gjennom arbeidet med kapitlet.

H-en blir den avgjørende faktoren for å la elevene medvirke til hvilke arbeidsmåter de ønsker for læringsperioden. La elevene argumentere for hvorfor de ønsker de ulike arbeidsformene, ved å stille spørsmålet: Hva gjør dette til en god læringssituasjon/aktivitet for deg? Skjemaet kan brukes i starten av en læringsperiode, og dere kan hente det fram underveis. Skjemaet egner seg godt for å oppsummere hva dere har lært til slutt. I tillegg ermelding individuelt på hvordan de arbeider og

ligger an med temaet (T = tilbakemelding fra lærer).

kan du gi dem tilbakemelding og råd om hvordan de kan gjøre det enda bedre i arbeidet med både dette og som verktøy for arbeid med neste tema.

Underveisvurdering

læring, hvor du som lærer veileder eleven i prosessen. Arena underveisvurdering nedenfor blir en integrert del av læringsprosessene i klasserommet:

• Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

• Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

• Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg.

• Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. (Udir)

Underveisvurdering kan være utfordrende å få til i en hektisk skolehverdag og bør derfor integreres i opplæringsaktivitetene for å skaffe innsikt i elevenes faglige forståelse og utvikling. Gjennom lærerveiledningen får du konkrete tips til hvordan du tilrettelegger for underveisvurdering. Vi har laget forslag til konkrete metoder som gir innsikt i elevenes læringsprosesser og støtte til å kartlegge hva elevene kan. Metodene åpner for at du kan gi elevene hyppige tilbakemeldinger og framovermeldinger. Slik kan du hjelpe dem med videre utvikling. Hva mestrer elevene, hva er de usikre på, og hvordan skal de jobbe for å skape god faglig progresjon?

To stjerner og et ønske

Å skape en klasseromskultur hvor elevene blir trygge på egen- og hverandrevurdering, styrker faglig innsikt og bevissthet omkring egen læring. To stjerner og et ønske gir elevene trening i å gi hverandre, seg selv og deg som lærer tilbakemeldinger og framovermeldinger i ulike læringssituasjoner. Metoden åpner for både elevmedvirkning og underveisvurdering. Bruk metoden til å vurdere egeninnsats, læringspartneres arbeid, medelevers muntlige presentasjoner, elevtekster, fagtekster, skrive hva de har lært/hva de er usikre på ved en tekst, eller et tema. Elevene kan også benytte skjemaet for å vurdere læringsaktiviteter og undervisningsøkter. Se kopioriginal 2

Spørsmål som inviterer alle

For å få best mulig innsikt i hva elevene har lært, hvordan de vil lære og hvordan de ligger an i

som ikke genererer et «galt svar». Forsøk å stille mer åpne spørsmål, i tillegg til spørsmål hvor elevene ikke kan svare feil.

Tips til oppstartspørsmål i plenum:

– Forrige økt snakket vi om ... Hva var interessant/ spennende ved det vi gjorde/snakket om?

– Nevn én ting du husker fra forrige økt.

– Hva var litt vanskelig å forstå?

– Hva kan du tenke deg å lære mer om videre?

– Hvilke andre begreper eller ord tenker du på når du hører begrepene ...?

– Hvilke av disse begrepene ... ønsker dere at vi forklarer en gang til?

– Les en side i elevboka. Velg én setning du synes er spennende/interessant. Velg også én setning som du synes er litt vanskelig å forstå.

Tommelen opp

Elevene bruker tommelen for å vise om de har forstått oppgaven eller ikke, slik at du enkelt kan se hvem som trenger litt mer hjelp før de er klare for å jobbe.

Metoden kan også brukes på slutten av timen ved at du stiller spørsmål for å sjekke hva elevene har lært.

• Hvem opplever å være trygg på …?

• Hvem vet hvordan …?

• Hvem opplevde at jeg forklarte dette på en uklar måte?

• Hvem kan forklare begrepet ... med sine egne ord?

• Hvem tenker at de trenger litt mer hjelp til dette?

Klassen kan også bli enig om hvilke farger dere skal bruke til de ulike kodene. Det gir elevene mer eierskap til egenvurderingsmetoden.

Eksempel på spørsmål:

• Hvem opplever å være trygg på ...?

• Hvem vet hvordan ...?

• Hvem opplevde at jeg forklarte dette på en uklar måte?

• Hvem kan forklare begrepet … med sine egne ord?

• Hvem vet hva … er/betyr?

• Hvem kan gjenfortelle ...?

• I klassen er det trygt å si noe høyt i plenum ...

Velg ut et spørsmål eller begrep som elevene skal skrive lærelogg til i forlengelsen av .

Det gir deg bedre innsikt i hva elevene er usikre på eller trenger hjelp til. Gjør elevene bevisste på at

dere kan jobbe videre med noe av det de var litt usikre på, eller at de blir klar over hva de faktisk har lært og er trygge på.

Kameratvurdering

Kameratvurdering vil si at elever gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger – ut fra tydelige læringsmål og vurderingskriterier. Tilbakemeldingene peker framover, slik at elevene kan hjelpe hverandre med å utvikle seg. Dette kan gjøres både muntlig og skriftlig.

hvordan man skal ordlegge seg når tilbakemeldinger og framovermeldinger skal gis. Dette kan gjøres i læringspar, i plenum eller begge deler. I tillegg er det lurt å modellere for å vise elevene hvordan det kan gjøres.

• Hvorfor skal vi vurdere hverandres arbeid?

• Hvordan kan vi med kameratvurdering hjelpe hverandre til å lære enda mer?

• Hva kan vi selv lære av å vurdere andres arbeid?

oversikt over om elevene har forstått det de har jobbet med i en time, om et tema eller hatt i lekse.

Elevene holder opp et kort, eller en fargeblyant, når du stiller et spørsmål eller kommer med en påstand. Elevene kan gjerne ha hodet på pulten dersom det kan være tryggere å være «ærlig» om hvordan de opplever hva de kan og ikke kan.

Forslag til fargekode:

Grønn – har forstått det!

Gul – er ikke helt sikker

Rød – har ikke forstått det helt ennå

• Hva er det viktig å tenke på når vi skal gi hverandre tilbakemeldinger?

• Hva er det viktig å tenke på når vi skal gi hverandre framovermeldinger?

• Jeg likte måten du ...

• Det var lett å forstå ...

• Det var bra at ...

• Måten du ..., var veldig god.

• Så smart å ...

• Jeg likte at ...

• Jeg ble litt usikker på ...

• Det var litt vanskelig å forstå ...

• Jeg kunne tenke meg at du jobber litt mer med ...

• Det var litt utydelig ...

• Det kan bli enda lettere å forstå hvis ...

• Det kan bli enda bedre hvis ...

• Gjør enda mer av dette ...

• Jeg foreslår at du ...

Leseforståelse og lesestrategier – Før, under og etter lesing

Læreboka formidler faglig innhold gjennom ulike typer tekster, bilder og illustrasjoner. Vi har lagt opp til at elevene skal stoppe og tenke over det som blir

som formidles, i tillegg til oppgaver hvor elevene skal bruke kunnskap og ferdigheter til å anvende informasjonen som formidles. Dette er markert med læringssymbolene for Stopp og tenk, Snakk sammen, Skriv, Utforsk, Lær med bevegelse

- Jeg bruker mine egne ord til å si hva jeg tror en tekst skal handle om.

- Jeg bruker bilder og overskrifter for å få informasjon om hva en tekst skal handle om.

- Jeg forsøker å forklare betydningen av sentrale begreper.

- Jeg studerer en tabell for å få informasjon.

Vi har lagt opp til at elevene skal stoppe og tenke over det som blir lest, i tillegg til oppgaver hvor elevene skal snakke sammen om innholdet som formidles. Det er i tillegg knyttet oppgaver til tekst og informasjon som framstilles.

Utover dette har vi tips til en utvidet måte å bruke Stopp og tenk som metode under lesing. Metodene gir deg innsikt i elevenes forståelse av temaet, og det bidrar til at elevene i større grad får forståelse for innholdet og blir i stand til å utføre oppgaver dere skal gjøre senere.

Etter å ha lest et avsnitt ber du elevene komme med forslag til hva de kan tenke over.

Elevene kan bruke spørreord eller formuleringer som:

• Hva menes med setningen ...?

• Hva betyr det at ...?

Utover dette har vi forslag til lesestrategier som kan brukes når dere jobber med tekst og innhold i boka:

Informasjon formidles på ulike måter i læreboka. Informasjon formidles gjennom brødtekst, intervjuer, brev, tabeller, kart, illustrasjoner og bilder. Når dere skal jobbe med informasjon i Arena, kan det være hensiktsmessig å ta et overblikk før dere går i gang med selve lesingen. Dette gir elevene en god inngang før lesingen og bidrar til økt forståelse for det som formidles.

Still elevene følgende spørsmål før de skal lese, enten alene eller sammen:

• Hva tror vi dette skal handle om?

• Hva kan vi fra før om dette temaet?

• Hva forteller overskriftene?

• Hva ser vi på bildene/illustrasjonene/kartet/ tabellen?

• Finnes det en ingress vi får informasjon fra?

• Ser vi nøkkelord eller sentrale begreper?

• Hva kan vi få vite mer om?

- Jeg tar et overblikk over tekst jeg skal lese.

• Hva betyr begrepet ... i denne sammenhengen?

• Hvorfor er det slik?

• Hva ...?

• Hvor ...?

• Når ...?

• Hvem ...?

Skriv opp spørreordene eller formuleringene på tavla slik at elevene selv kan velge hvilke spørsmål de vil stille til teksten for å stoppe og tenke over det de har lest.

- Elevene skriver et spørsmål og svarer på spørsmålet skriftlig.

- Du samler inn lappene og stiller noen av spørsmålene i plenum.

- Elevene skriver spørsmålet ned på en lapp og bytter med en læringspartner.

- Elevene legger lappene sine i en haug og trekker en lapp de skal svare på enten alene, sammen med en læringspartner eller i grupper.

- Elevene tar med seg sin lapp for å svare på spørsmålene i gruppe.

Tips:

Dersom elevene skal jobbe med stopp-og-tenkspørsmålene med en læringspartner eller i gruppe, -

side 16 i elevboka.

Denne metoden kan også fungere godt etter at dere har lest.

Hva tror vi nå?

Denne lesestrategien egner seg godt til fortellende tekster og gir god støtte til elever som sliter med leseforståelsen. Klassen leser teksten i kor, eller du eller en elev leser høyt. Stans etter hver setning, eller når du bestemmer. Du spør: Hva tror vi nå –

fram til så mye av subteksten, altså det som står mellom linjene, som de klarer. Eksempel: «Lisa har en stor klump i magen på vei til skolen.» Vi tror at Lisa er jente, at hun er barn, at hun er elev, at hun gruer seg til å gå på skolen, kanskje hun blir mobbet, kanskje det skjedde noe dumt i går? Hvis neste setning er «Hva skal hun si til elevene sine?», må vi revurdere det vi trodde, for Lisa er voksen, hun er lærer, osv.

tegne alt fra strekmenn til symboler og bruke enkle stikkord. Du kan gjerne gi elevene for eksempel ti minutter på oppgaven. Når elevene har tegnet, skal de gjenfortelle innholdet til en læringspartner eller i gruppe. Dersom elevene gjør dette som en oppgave i samhandling med hverandre, kan du be dem bygge på tegningen sin etter å ha lyttet til medelevenes gjenfortelling. Gi elevene ytterligere fem minutter etter at de har snakket sammen, for å utvide tegningen. På den måten bruker elevene informasjon de har fått fra hverandre, til å lære enda mer. Når de har utvidet sammendragstegningen, kan de forsøke å gjenfortelle enda mer basert på det de

på å lytte til det som blir sagt, og å lære av hverandre.

Forslag til læringsmål:

- Vi formulerer spørsmål med sentralt innhold fra det jeg har lest eller fått informasjon om.

- Vi leser opp egenformulerte spørsmål for resten av klassen.

- Vi svarer på spørsmål fra medelever til det vi har lest.

a) Elevene skriver ned spørsmål som medelever skal svare på. Spørsmålene skrives opp på tavla. Elevene skriver ned hvert sitt spørsmål, og du trekker hvem som skal dele sitt spørsmål for at resten av klassen skal svare. Her er det opp til deg hvor mange spørsmål som skal stilles.

Forslag til læringsmål:

- Vi bruker stikkord for å gjenfortelle med våre egne ord.

som de skal bruke til å gjenfortelle det de har lest. Flere stikkord er til større hjelp for elevene, så her har du mulighet til å differensiere. Elevene gjenforteller til en læringspartner eller i gruppe. En annen måte å gjøre det på er å be elevene skrive ned stikkord, for så å lukke boka og skrive et sammendrag. Dette gir deg mulighet til å se hvilken forståelse hver enkelt elev har for temaet.

Forslag til læringsmål:

- Vi bruker tegning, symboler og stikkord for å lage sammendragskart.

- Jeg bruker mine egne ord for å gjenfortelle noe jeg har lest eller fått informasjon om.

Elevene skal lage en enkel tegning. Det er viktig at de kan. For å lage en sammendragstegning kan de

b) Elevene jobber i grupper med åtte elever. To og to elever er på lag. Elevene legger lappene med spørsmål i en haug, og de trekker ett og ett spørsmål som leses høyt for resten av gruppa. To og to elever samarbeider om å svare på spørsmålene.

c) Elevene jobber i gruppe, men bytter spørsmålslapper med en annen gruppe. Da skal gruppa samlet forsøke å svare på spørsmålene. Det kan da bli en konkurranse mellom gruppene om andre gruppa.

Lesemetoder – praktisk gjennomføring av lesingen

både morsommere og mer lærerike enn at elevene sliter seg gjennom den på egen hånd. Her er noen forslag:

Korlesing

Denne metoden egner seg godt til informasjonstette fagtekster og gir særlig støtte til elever som strever med avkoding. Klassen leser teksten i kor, og du passer på at alle munnene beveger seg. Begynner du på nytt hver gang noen ikke leser, tar det overraskende kort tid før elevene har lært at det gjelder

å henge med! Slik får alle lesetrening, alle hører teksten, og alle bruker like lang tid.

Parlesing

Denne metoden egner seg godt til enklere fagtekster og gir særlig støtte til elever som sliter med avkoding. Samtidig gir metoden trening i selvstendighet og samarbeid. To og to elever leser teksten løser oppgaver knyttet til innholdet.

Del-lesing

Denne metoden egner seg godt til lengre tekster som ikke er for kompliserte, eller som har varierende vanskelighetsgrad. Metoden gir mulighet til å differensiere stoffmengde og vanskelighetsgrad mellom elevene og trening i samarbeid og i å gjengi stoff. Elevene deles i par eller grupper, og hver elev får tildelt en del av teksten som de leser og skriver noen stikkord til. Så gjenforteller de innholdet med sine egne ord til resten av paret eller gruppa. Paret oppgaver til teksten sammen etterpå.

Tverrfaglige undervisningsopplegg

Hvert kapittel har i denne lærerveiledningen forslagningsvis til alle kapitler gir deg oversikt over læringsaktivitet og hvilke fag det kan jobbes med på tvers. I tillegg har vi laget et mer omfattende opplegg omkring det å skrive saktekst og leserinnlegg her i den overordnede delen.

Å skrive saktekst og leserinnlegg i samfunnsfag

- skrive tekster med funksjonell håndskrift og med

muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

tegnsetting

- gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster

- bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og

tekster

Å skrive saktekst eller leserinnlegg egner seg som tverrfaglig opplegg mellom samfunnsfag og norsk. Det er hensiktsmessig å skrive saktekst eller leserinnlegg om et tema dere jobber med i samfunnsfag,

samtidig som elevene lærer om sjangeren i norskfaget. Undervisningsopplegget kan også utføres uavhengig av parallelt løp med norskfaget.

Det tverrfaglige opplegget er lagt opp som en skriveprosess hvor elevene kan fordype seg i et samfunnsfaglig tema gjennom saktekst, eller uttrykke meningene sine i et leserinnlegg, og på den måten utvikle skriveferdigheter.

Dersom elevene skal skrive leserinnlegg, kan det kombineres med tverrfaglig opplegg rundt argumentasjon i norskfaget. Elevene lærer om hva det vil si å argumentere innenfor et samfunnsfaglig tema. Når elevene kommer med en påstand eller mening, skal de belegge og forklare argumentet sitt. Å bruke kilder når man skriver leserinnlegg, vil bidra til å styrke argumentasjonen.

Elevene skal velge et tema de vil skrive om (gjerne innenfor et gitt emne), være bevisst på hvilke kilder de vil hente informasjon fra, planlegge teksten sin, strukturere teksten og vurdere egen og andres tekst underveis i prosessen. For å modellere hvordan elevene kan gi hverandre gode tilbakemeldinger og framovermeldinger, se side 9–10 i denne lærerveiledningen.

Bruk kopioriginal 3, 4, 5, 6 for disposisjon, kriterier, kameratvurdering og underveisvurdering fra lærer til skriveprosessen.

- Jeg fordyper meg i et samfunnsfaglig tema.

- Jeg vet hva som kjennetegner en saktekst.

- Jeg planlegger og strukturerer teksten min godt.

- Jeg henter informasjon fra kilder før jeg begynner å skrive og bruker kilder aktivt i teksten.

- Jeg skriver med mine egne ord.

- Jeg følger gitte kriterier når jeg skriver teksten min.

- Jeg vurderer min egen og andres tekst underveis.

- Jeg vet hva som kjennetegner et leserinnlegg.

- Jeg planlegger og strukturerer teksten min godt.

- Jeg henter informasjon fra kilder før jeg begynner å skrive og bruker kilder aktivt i teksten.

- Jeg skriver med mine egne ord.

- Jeg forklarer argumentene mine.

- Jeg følger gitte kriterier når jeg skriver teksten min.

- Jeg vurderer min egen og andres tekst underveis.

1 Inn på arenaen!

Hva skjer i dette kapittelet?

Inn på arenaen er bokas første kapittel. Her skal elevene få gruble over hensikten med samfunnsfaget og få vite hvordan Arena kan bidra til å utvikle den samfunnsfaglige kompetansen deres. Vi har tro på at det å bli godt kjent med et utvalg læringsstrategier og arbeidsmetoder vil bidra til at elevene opplever trygghet og mestring i læringen sin.

Hensikten er at Arena skal bidra til det å «lære å lære». Elevene skal tidlig bli bevisst på seg selv som lærende aktører. Det er viktig at de får forståelse for at de ikke er passive mottakere av kunnskap, men at de gjennom aktiv deltakelse i læringsprosesser utvikler kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre livet sitt.

I det første kapitlet blir elevene kjent med de faste elementene og læringsmetodene i boka. Dette kapitlet skal de kunne bruke aktivt gjennom arbeidet med faget. Dere kan bla tilbake for å ta i bruk metodene så mye dere vil. Vi anbefaler at dere jobber dere systematisk gjennom kapitlet før dere starter på de øvrige kapitlene.

Faglig forklaring

Å jobbe med dette kapitlet vil gjøre det videre arbeidet med Arena mer meningsfullt – og det viktigste av alt – det vil bidra til mer læring! Det er belegg for å jobbe med metode og læringsstrategier i læreplanen, så dette kapitlet kan du bruke tid på med god samvittighet. Dette kapitlet viser hvordan fagfornyelsen og dybdelæring kommer til uttrykk i Arena. Les mer om dette på side 5 i denne lærerveiledningen.

Kapitlet er et oppstartkapittel som introduserer hensikten med samfunnsfaget og «lær-å-læremetoder». Hensikten er å pirre både nysgjerrighet

hensikten med en god læringspartnersamtale? Hva må vi tenke på når vi skal studere historiske kilder? Hvordan kan vi være kritiske til kilder på for å ta det med oss videre?

1 Inn på arenaen!

La oss teste en kapittelstart!

Det blir foreslått bruk av metodene gjennomgående i boka, men dere står selvsagt fritt til å velge hva som passer dere.

Kapittelstart

I Arena skal elevene få være deltakende i tilnærmingen til nye temaer – ut fra sine egne forutsetninger. Hver kapittelstart består av et oppslag hvor elevene møter et mysterium, en case eller en oppgave de

bilder eller illustrasjoner som skal bidra til å vekke elevenes nysgjerrighet og engasjement. I dette kapitlet er kapittelstarten ment som en veileder som introduserer hensikten og formen for kapittelstartene til resten av boka.

–Hva slags steder ser dere på bildene? Er det noen likheter mellom stedene?

–Hvorfor tror dere at akkurat disse bildene er valgt i det første kapitlet i en bok som heter Arena?

Du kikker nå på Arenas første kapittelstart! I starten av alle kapitlene møter dere et mysterium dere skal prøve å løse, en situasjon dere skal diskutere, eller noe dere

Vet noen hva ordet arena betyr?

Hvorfor tror dere at denne boka heter Arena?

Hvorfor kan det være bra å starte et kapittel med å undre seg?

arenaene?

–Vet noen hva ordet arena betyr? Kanskje må dere

–Hvorfor tror dere at denne boka heter Arena?

–Hvorfor kan det være bra å starte et kapittel med å undre seg?

La elevene svare på spørsmålene to og to. Snakk

Her ser du en ishockeyarena.moderne Kommer du på noen arenaer du har vært på eller kjenner til?

Stortinget er en viktig arena for debatt i Norge. Her møtes politikere for å diskutere politikk og lage nye lover. Visste du at de

Skolen og klasserommet ditt er en arena for læring. Denne læreboka skal være med på å skape en god læringsarena for dere i samfunnsfag.

Her ser du Colosseum i Roma. Ordet arena ble brukt for å beskrive det ovale området i midten. Her møttes folk i det gamle Romerriket for å se på teater, slåsskamper (!), utstillinger og andre viktige hendelser.

Hvorfor tror dere at akkurat disse bildene er valgt det første kapitlet til en bok som heter Arena?

5 INN PÅ ARENAEN!

Kapittel 1 – i fokus

Fokusbobler

Til hvert kapittel har vi laget det vi kaller «fokusbobler». Disse gjenspeiler det elevene skal lære i kapitlene – framstilt som spørsmål og informative setninger. Spørsmålene i fokusboblene omhandler det elevene skal over, utforske, diskutere, sammenlikne og vite underveis og etter endt arbeid med temaet. Dette er verb som viser hva som skal til for å nå kompetansemålene gjennom nedbrutte læringsprosesser.

Elevene kan forsøke å svare på spørsmålene i

dere setter i gang med et tema. De kan også brukes for å få innsikt i hva de skal lære gjennom arbeidet med kapitlet. Vi anbefaler å bruke litt tid på fokusboblene i oppstarten til hvert tema, slik at elevene selv får tilnærme seg det de skal lære. Fokusboblene

også godt som utgangspunkt for læringspartnersamtale. Dialogbasert læring er hensiktsmessig i denne sammenhengen. For å oppsummere hva elevene har vært gjennom og lært i de ulike kapitlene,

I det første kapitlet er fokusboblene ment som en introduksjon av hvordan fokusboblene fungerer i resten av boka. Som et ledd av å «lære å lære» ønsker vi å gjøre elevene bevisst på hensikten omkring oppstartmetoden. På side 17 i elevboka skal elevene teste ut metoden Læringspartnersamtale og diskutere hva det vil si å lære gjennom verbene i fokusboblene. Still spørsmålene nedenfor allerede nå, slik at elevene får et grunnlag for å snakke sammen om dette når dere har jobbet dere gjennom temaet:

• Hva vil det si å lære gjennom å utforske hvordan ting er eller var?

• Hva vil det si å lære gjennom å vite noe?

• Hva vil det si å lære gjennom å sammenlikne hvordan ting er eller var?

• Hva vil det si å lære gjennom å diskutere med hverandre?

Hva er samfunnsfag?

en oversikt over begreper elevene er usikre på. Les teksten på begge sider i fellesskap og be elevene skrive ned begreper de er usikre på betydningen av. Bruk begreper fra tekst på hele siden, både fra læringsmålene og begrepsboksen. Utover de begrepene vi har skrevet i begrepsboksen, kan det

forstå konteksten for videre arbeid. Lag en ordbank på tavla og snakk om begrepene elevene har skrevet ned. Elevene kan forsøke å gjette hva begrepene betyr, ved å studere sammenhengen. De kan også

synonymer på internett. Deretter kan de forsøke å forklare begrepene til en læringspartner med sine egne ord. Se begrepslekene side 24–25 i elevboka.

• På hvilken måte sier bildet på siden noe om hva samfunnsfag er?

• Hvorfor er samfunnsfag et viktig fag på skolen?

• På hvilken måte kan samfunnsfag bidra til at du mestrer livet ditt?

i fellesskap i samfunnet vårt?

• Hvorfor er det viktig å lære om historie i samfunnsfag?

• Hva vil det si at vi lever i et demokrati?

• Hvorfor skal vi lære om det som ikke er rettferdig for alle i samfunnet vårt?

Opplærinsglova

INN PÅ ARENAEN! 10

Å forske og lære i samfunnsfag Når vi forsker på samfunnet, er vi stort sett ikke i et deres, vi leser tekster, utforsker kart, ser på statistikk, samfunnsforskere kan vi også prøve å gjøre verden til et Arena

Hva er et samfunn?

Les teksten sammen med elevene. Bruk lesestrategien Stopp og tenk beskrevet på side 11 i denne lærerveiledningen. Elevene lager spørsmål til hverandre omkring det dere leser.

Tips for å modellere:

• Hvilke ulike typer samfunn er du en del av?

• Hvorfor kan det være lurt å søke opp synonymer for å forstå begreper?

• Hva menes i teksten med at «samfunn beveger seg»?

Bruk lesestrategien Sammendragskart eller Stikkordssammendrag beskrevet på side 12 i denne lærerveiledningen etter å ha lest teksten.

Arena – der læring skjer sammen!

Les teksten sammen med elevene. Bruk dette som utgangspunkt for samtale om hvordan elevene med læring i fellesskap. Vi lærer i samhandling med hverandre, og vi går på skole for å lære å mestre livet vårt, både nå og senere. Det er meningsfullt for elevene å få vite hva det vil si å være en god demokratisk medborger, og hvordan læringsprosesser i skolen kan bidra til dette.

• Hvordan kan man delta i samfunnet som medborger?

• På hvilken måte er skolen og klasserommet et slags minidemokrati?

• Hvordan kan diskusjoner bidra til læring?

Å forske og lære i samfunnsfag

Mange tenker på samfunnsfaget som et samtaleog kunnskapsfag heller enn et forskningsfag. Det handler kanskje om hvordan forskning gjerne blir framstilt, knyttet til typisk naturvitenskapelig forskning med hvite frakker, laboratorium og metoder som handler om måling og testing. Men samfunnsforskning er også forskning! Sannheten er at samfunnsfaget i skolen bygger på et mangfold av statsvitenskap og sosialantropologi. Vi ønsker å fremme samfunnsforskning gjennom å synliggjøre samfunnsvitenskapelige metoder.

Mange av lærings- og utforskningsmetodene i dette kapitlet gjenspeiler metoder som brukes av samfunnsforskere, for eksempel å snakke med andre, intervjue, utforske tekst, vurdere kilder og anvende slike metoder, og bli bevisst på hensikten ved dem, for å tilegne seg nødvendig samfunnsfaglig kompetanse. Dette avsnittet er utgangspunktet for Arena-metodene dere skal lese om på de neste videre arbeidet med læreverket.

• Hva forbinder du med ordet forskning?

• Hva tror du en samfunnsforsker driver med?

• Hvorfor er man stort sett ikke i et laboratorium når man forsker på samfunnet? (Hint: For å forstå samfunnet kan det være lurt å delta i det. Etiske problemstillinger gjør at vi ikke i særlig grad gjør tester eller eksperimenter på mennesker.)

• Hvordan kan samfunnsforskere gjøre verden til et bedre sted?

Dette kapitlet er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med boka. Derfor er det nødvending å sikre at elevene forstår begrepene de møter. Her er forslag til oppgave med fokus på begrepsforståelse fra sidene dere leser.

– Be elevene skrive ned minst 5 begreper de synes er vanskelig å forstå.

– Be elevene skrive ned begreper (2–10) som var nye for dem i møte med teksten på sidene

– uavhengig av om de forstår betydningen av dem eller ikke.

• Hva kjennetegner at noe er demokratisk?

• Hva vil det si å lære i et demokratisk fellesskap?

– Av de begrepene elevene nå har skrevet ned, be dem skrive de begrepene de er helt sikre på betydningen av.

samfunnsforsker

INN PÅ ARENAEN! 11

–Be elevene skrive ned de begrepene de er usikre på betydningen av. Dette kan de gjøre i et skjema med to lister.

Ha en felles oppsummering og gjennomgang på tavla etter at elevene har laget listene sine. Det kan gjøres ved at du fyller ut med begreper som elevene kommer med, og plasserer dem i et likt skjema med to lister som alle kan se. Begrepsoppgaven kan brukes ved senere anledninger når dere jobber med de ulike temaene.

Tips: Lag en verktøykasse for begreper!

Før dere går i gang med å arbeide dere gjennom

å samle alle begrepene dere jobber med ett sted. Elevene kan ha en egen skrivebok for begreper, eller dere kan samle dem digitalt. På den måten kan dere hele tiden gå tilbake til begrepene dere lærer. Ikke minst vil dette vise elevene faglig utvikling. Dette

opplæringsplan eller får særskilt norskopplæring. Begrepene kan fungere som verktøy for å snakke om det dere har vært igjennom, og for å repetere eller oppsummere. Dette vil i tillegg gi deg som lærer innsikt i elevenes begrepsforståelse.

Beveg dere med begreper og ord

I denne oppgaven skal elevene ta stilling til hva som er samfunnsfagbegreper, og hva som er «vanlige ord». Fortell elevene at ett hjørne i klasserommet heter «ord» og et annet hjørne heter «begrep». Aktiviteten foregår slik: Du som lærer lager en liste over samfunnsfagbegreper og en annen liste med vanlige ord.

Eksempler på begreper: storsamfunn, historie, kommune, utforske, demokrati, fellesskap, forskning,

Eksempler på ord: sted, mening, nå, senere, er, starte, av, alle, hvordan,

Snakk om hva begrepene betyr for samfunnsfaget underveis i oppgaven. Elevene kan for eksempel argumentere for hvorfor de mener det er et samfunnsfagbegrep og ikke et «vanlig ord». Da får de øve på å forklare hva begrepene betyr.

Side 12 i elevboka er utformet slik starten av

Lær å lære med Arena-metodene

Vi vil at dere skal bli trygge og gode på læring. Dere skal rett og slett lære å lære! For å få til det har vi valgt ut noen metoder som dere kan bli eksperter på. Det er det dette kapitlet

passer best å bruke til et tema. Si fra til læreren om hvordan dere vil lære!

Metode 1

Læringseksperter skal våge å gjøre feil!

delkapitlene i boka ser ut. Her møter dere en delkapitteltittel i lilla ingress. I tillegg ser dere læringsmål i boksen Hvordan skal vi lære. Disse oppslagene i boka egner seg godt for lesestrategien Overblikk. Se side 11 i denne lærerveiledningen.

Hvordan skal vi lære?

I dette delkapitlet blir dere kjent med læringsmetodene i boka. Start med å snakke om Hvordan skal vi lære? Hva skal dere gjøre i denne delen? Hva er hensikten med å lære på denne måten? La elevene forsøke å svare på spørsmålene som står elevenes forkunnskaper. Gå tilbake til boksen når dere er ferdige med delkapitlet. Da kan elevene når de ordlegger seg.

å gjøre feil

Vi ønsker at elevene skal bli trygge og gode på læring. Det er viktig at elevene tør å gjøre feil. Vi anbefaler at dere snakker mye om dette, og at du som lærer oppfordrer elevene til å rekke opp hånden når de ikke forstår eller er usikre. Det er også et poeng at man ikke stopper opp dersom man blir usikker på noe. Å gjøre feil er starten på å lære noe nytt! Snakk om hvor nyttig det kan være å tørre å si fra om det man ikke forstår, enten til en lærer

INN PÅ ARENAEN! 12

som lurer på akkurat det samme, og som blir glad for at noen våger å spørre.

Lag et feilingskart

Elevene kan lage et tankekart for seg selv eller sammen med læringspartner om det å gjøre feil.

Tankekartet skal vise alt som er bra med å gjøre feil. Lag deretter et felles tankekart på tavla basert på opp på veggen?

På de neste sidene blir dere presentert for symbolene som blir brukt i boka. Symbolene illustrerer hvordan ulike oppgaver skal løses. Ved hjelp av symbolene blir det forhåpentligvis enklere for elevene å forstå rammene rundt oppgaver de skal gjøre.

Snakk sammen Å snakke med noen, enten det handler om å stille

fruktbar metode for å lære. I boka omtaler vi stort sett medelever for læringspartnere. På de neste sidene har vi listet opp tips til å holde en god læringspartnersamtale. Elevene skal lære hvordan det er lurt å ordlegge seg, og hvilke spørsmål som kan stilles dersom de står fast i samtalen. Hør om som kan være gode i en læringspartnersamtale.

Snakk sammen

Symbolene hjelper dere å lære!

Stopp og tenk

Det er hensiktsmessig å stoppe opp for å tenke over det som formidles når man leser, eller når man får faglig stoff presentert. Dette kan være gjennom

liknende. Stopp opp for å tenke høyt enten i plenum, individuelt, i grupper eller i læringspar. Vi har også laget en utvidet del til denne metoden under Lesestrategier på side 11 i denne lærerveiledningen.

•På hvilken måte er det å stoppe og tenke en god læringsmetode?

•Hva kan skje dersom vi ikke stopper opp og tenker for oss selv eller sammen med andre når vi leser nytt stoff?

Å skrive

Å kunne skrive er en grunnleggende ferdighet i samfunnsfag. Vi synliggjør dette gjennom skrivesymbolet i boka. På den måten kan elevene få erfaring med når det er hensiktsmessig å skrive, i tillegg til at symbolet kan bidra til forståelse for hva som skal gjøres. Dere velger selv om dere skriver for hånd, på nettbrett eller på PC.

•Hvorfor må vi lære å skrive?

•Når trenger vi å skrive i samfunnsfag?

•Hvordan hadde verden vært dersom vi ikke kunne skrive? Hva har skriving bidratt til gjennom historien?

Å utforske

Vi ønsker å gjøre elevene til nysgjerrige, kompetente og motiverte utforskere. Vi mennesker vil ikke kunne utvikle samfunnet uten å utforske nye ting og søke forståelse for hvordan ting henger sammen. Vi håper at symbolet og læringsmetoden kan bidra til elevenes kompetanse til å utforske fenomener, personer, sammenhenger og hendelser.

•Hvorfor skal vi lære å utforske?

•Hva kan være spennende med å utforske noe?

•På hvilke måter kan vi utforske noe?

Lær med bevegelse

Barn trenger å bevege seg – og bevegelse stimulerer til læring. Å gjøre noe praktisk kan i stor grad bidra til å lære mer. Derfor vil dere møte symbolet som forteller at elevene skal bevege seg rundt i klasserommet for å løse en oppgave. Vi håper at dette bidrar til motiverende og variert undervisning i faget.

•Hva kan være bra med å lære gjennom å bevege seg?

•Har dere forslag til ulike oppgaver hvor man kan bevege seg?

Stopp og tenk

Når man blir presentert for nytt stoff, er det ofte lurt

Skriv

Forskning viser at dersom vi uttrykker oss gjennom

Utforsk

Hvis

Vi kan også snakke med andre, spørre en ekspert, eller

Lær med bevegelse

Hvis dere ser dette symbolet, skal dere gjøre en aktivitet

være fysisk aktive i læringen?

Demokratisk medborgerskap, verdiformidling og det å gi elevene erfaring med demokratisk deltakelse står sterkt i fagfornyelsen. Vær en alliert er en metode for å gi elevene erfaring med demokratisk medborgerskap. Vi ønsker at elevene skal utvikle handlingskompetanse i hverdagsrelaterte situasjoner, hvor de kan gjøre en forskjell som medborgere ved å være en alliert for noen som trenger det. Det er de små bidragene som til sammen skaper et inkluderende samfunn basert på demokratiske verdier som respekt, likeverd og toleranse. Vær en alliert kan forhåpentligvis vise elevene hvordan man som femteklassing kan være et medmenneske i praksis – og at handlinger vi gjør, kan bety noe.

Å aksjonere betyr å gjøre noe. På samme måte som Vær en alliert er Aksjon en metode vi håper vil bidra til demokratisk medborgerskap i praksis. Aksjon handler om å gjøre noe med det man har lært.

Å få mulighet til å anvende det elevene har lært på skolen, er et bidrag til handlingskompetanse og forståelse for læringens betydning. Det er selvsagt

hvordan de kan aksjonere og bruke læring i virkeligheten. De har garantert gode ideer!

dere ser dette symbolet, skal dere gjøre en oppgave

INN PÅ ARENAEN! 14

Vurder kilden!

Metode 3 Metode 4

Spørsmål vi kan stille for å vurdere historiske kilder:

•Hvem laget kilden?

•Når ble kilden laget?

•Hvorfor ble kilden laget?

•Hva prøver kilden å få deg til å tenke eller synes?

•Hvordan kan kilden være nyttig for å fortelle deg noe?

•Hva får vi IKKE vite gjennom denne kilden?

Historisk stoff dukker opp i mange av kapitlene i boka. Vi har lyst til at elevene skal bli vant til å vurdere kilder allerede fra 5. klasse. Lista med spørsmål kan brukes både på eldre og nåtidige kilder. Husk at alt som er skrevet ned, allerede er historie.

For å bli kjent med spørsmålene og hvordan de kan brukes, kan du kjøre en praktisk øvelse. Et tips er å starte med gamle reklameplakater som har et overtydelig budskap. Konkret eksempel: Søk opp gamle sigarettreklamer (gjerne amerikanske varianter der leger oppfordrer til røyking for helsas skyld – Google image-søk: «doctors smoke Camel»).

• Hvem laget kilden? Er det legene som har laget den? Er det tobakksprodusenten? Er det en ekte lege med fullt navn som står fram på plakaten?

• Når ble kilden laget? Her må elevene kanskje ha

• Hva kan kilden være nyttig for å fortelle deg om? Holdninger til tobakk på 50-tallet? At folk og derfor ble leger brukt i reklame?

• Hva får vi IKKE vite gjennom denne kilden?

Eksempler på ting vi ikke får vite: Om folk trodde på reklamen, om leger på 50-tallet faktisk trodde

ut mer om hele bildet – helsestatistikk om hvor

Avslutt med å snakke om hvordan vi skal bruke disse spørsmålene om igjen med mange andre kilder i men jo mer elevene øver seg på å tenke på denne måten, jo lettere blir det.

• Hvorfor ble kilden laget? For å informere folk sigaretter?

• Hva prøver kilden å få deg til å tenke eller synes?

lettere kan få deg venner blant leger og andre

læringspartnersamtale

Her får elevene mange eksempler på hvordan de kan ordlegge seg, og hvordan det ikke er så lurt å formulere seg dersom en vil få til en god diskusjon.

Bla tilbake hit når elevene skal gå løs på diskusjonsoppgaver. Les eksemplene sammen med elevene. Har de forslag til andre måter å ordlegge seg på, eller hva det ikke er lurt å si når man skal diskutere noe? Les det som står til symbolet for Snakk sammen på side 13 i elevboka.

•Hva er viktig for deg når du skal snakke med en læringspartner?

•Hvordan kan du vise læringspartneren din at du er interessert i det som blir sagt?

•På hvilken måte kan du være en god læringspartner?

•Hva kan vi gjøre dersom det blir uenigheter som vi ikke klarer å løse selv?

I denne oppgaven skal elevene snakke om hva de tror er betydningen av læringsbegrepene fra fokusboblene. Elevene skriver ned stikkord til hvert begrep. Fortell elevene at det er viktig at de bruker tipsene på side 16 i elevboka mens de snakker sammen. De skal bruke minst ett tips til hvordan de kan ordlegge seg per spørsmål de skal diskutere.

Dersom dere har laget læringsplakater, er de et supert utgangspunkt for samtalen. Dersom dere ikke har gjort det, er det ennå ikke for sent. Se under for å lese hvordan dere kan gjennomføre oppgaven.

Lær mer med læringsplakater!

Lag plakater til klasserommet slik at elevene får utforske betydningen av viktige læringsbegreper. Bruk begrepene fra fokusboblene. Begrepene er gjengangere for «Hvordan skal vi lære» i Arena, men er høyst relevant for det meste av skolearbeidet i alle fag – og fortjener av den grunn en plass på veggen i form av læringsplakater. Gjør dette til en tverrfaglig oppgave. Potensialet for kreativitet kan utvides ved å gjøre dette tverrfaglig med K&Hfaget. Bruk plakatene som utgangspunkt for samtale om hva læringsbegrepene innebærer i de ulike fagene.

Praktisk gjennomføring:

Utstyr:

–plakater: A2 eller større –fargeblyanter –tusjer –fargede ark –lim

Jobb i grupper. Gruppene skal lage hver sin plakat om ett av begrepene som er viktige for å skape gode læringsprosesser. Klassen deles i seks grupper. Gruppene får ansvar for hvert sitt begrep: å utforske, .

Innholdet på plakatene utformes som et tankekart for å synliggjøre hva læringsverbene går ut på. Det er opp til gruppene å være kreative for hvordan plakatene skal se ut.

I tillegg får én gruppe ansvar for å lage en plakat hvor det står: Vi lærer sammen! Elevene kan komme med andre forslag til hva som kan stå på denne plakaten. Hensikten er at denne plakaten kan være en slags overskrift til de andre plakatene. Kanskje den kan være avlang og henge over de andre plakatene? Eller skal den være like stor som de andre og henge ved siden av? Finn ut hva som blir best i deres klasserom.

Dette skal elevene gjøre: –Skrive begrepet stort og synlig på plakaten.

Eksempel: Å UTFORSKE

–Rundt begrepet skal de skrive andre ord og begreper som betyr nesten det samme eller det de forbinder med å lære gjennom å utforske, å

–Gjøre plakatene kreative og kule! Elevene kan tegne, klippe ut eller lage symboler og illustrasjoner som viser betydningen av begrepet sitt.

Når gruppene er ferdige med plakaten sin, kan de fortelle hverandre og presentere hva deres lærings-

Tips til en god læringspartnersamtale

Still spørsmål: –Kan du forklare hvordan

Forklar hvordan du tenker:

Begrunn påstanden din:

støttende:

INN PÅ ARENAEN! 16

om vi er uenige, da? tenker at ...

tenker heller at ...

TIPS TIL HVA VI KAN SI:

Husk: Dere trenger ikke å bli enige om alt!

OPPGAVE:

TIPS TIL HVA MAN IKKE SKAL SI:

Husk: For å få til god læring må vi

Hva vil det si å lære gjennom å ?

Hva vil det si å lære gjennom å utforske

Hva vil det si lære gjennom å vite noe?

Hva vil det si å lære gjennom å sammenlikne er eller var?

Hva vil det si å lære gjennom å diskutere

begrep handler om. På den måten lærer de hverandre hvordan de skal lære gjennom ulike prosesser.

godt utgangspunkt for læringsåret dere har foran dere – i alle fag.

Tips: Begreper som betyr det samme

kalles synonymer. Det har dere kanskje lært i norskfaget allerede? Hvis elevene står fast, kan de gjøre et enkelt søk på nett:

Eksempel:

Gjør elever som har nynorsk som hovedmål oppmerksomme på at de må søke på bokmål for å få treff.

Eksempel:

denne saken.

Hva

Når vi snakker om kildekritikk i samfunnsfag, er ikke det viktigste hvorvidt en kilde er «sann» i streng forstand, men heller hvorfor en kilde har blitt til, hva den kan fortelle oss om for eksempel samfunnet eller den historiske sammenhengen den ble til i, og hva informasjonen kan gjøre med oss. Elevene kan raskt bli opptatt av hvorvidt noe er «sant» eller «usant», og hvem som har rett eller tar feil i en diskusjon. Bortsett fra åpenbart falske kilder eller «fake news» er «sannheten» ofte mer nyansert. Forsøk å jobbe med å utvide vokabularet og bruke ord som troverdig, trygg/god kilde og etterprøvbar.

Be elevene tenke på en situasjon de nettopp har vært i sammen, for eksempel en matpause, en gymtime eller en klassetur. Be dem skrive ned noen setninger der de beskriver hendelsen. Les opp noen av beskrivelsene i klassen, eller sett elevene i grupper på 3–5 som leser for hverandre.

Still elevene spørsmålene:

• Hvordan hadde vi ulike opplevelser av samme hendelse?

• Hvordan påvirker hvem vi er, og hvilke tanker og erfaringer vi har, hvordan vi presenterer noe? hendelse?

• Hvilke opplevelser var ulike i denne sammenhengen?

på internett sammen

Del klassen inn i par eller små grupper. Velg et tema du har lyst til at klassen skal søke etter. Hvis du er tom for gode ideer, kan du for eksempel be elevene søke etter informasjon om dette.

Undersøk informasjonen sammen i klassen. Lag en oversikt på tavla der du samler informasjonen

Eksempel:

– Godteri gir økt risiko for sykdommer (ung.no).

– E-stoffer er ikke så farlig som folk vil ha det til (vgnett.no, debattforum).

– Det er verre å spise godteri på tom mage enn etter middag (forskning.no).

• Hva var likt, hva var forskjellig?

• Hva slags type nettsider gir ulik informasjon?

• Hva er sikre kilder? Debattsider, aviser, forskning, reklame for helsekost?

• Hva kan det vi fant, fortelle om temaet vi søkte etter?

at dette er et tema folk er uenige om eller har veldig sterke meninger om. Det kan også være ulike interesser. Myndighetene vil passe på helsa vår, helsekostbutikker vil selge kosttilskudd, sjokoladeprodusenter vil tjene penger.

• Hva kan det vi fant, fortelle om hvordan vi søkte?

• Spør elevene hvordan de søkte. Skrev de «godteri farlig», hadde de andre stikkord?

• Ville det blitt andre resultater hvis de hadde formulert søket annerledes, for eksempel «godteri farlig + forskning»; «sunn sjokolade»?

Vær kritisk til kilder!

Når dere leter etter informasjon, er det viktig med kilde

Hva kan dette

å stole på, betyr ikke det at kilden gir informasjon om alle informasjonen er god, kan det likevel være mange blind

Spørsmål vi kan stille for å vurdere kilder:

• Når er informasjonen skrevet eller lagt ut? for eksempel bøker, organisasjoner eller andre kilder?

Spørsmål vi kan bruke til å tenke kritisk om kilder: informasjonen?

• Hvordan kunne man skrevet om dette temaet eller denne saken på en annen måte?

Hva kan være grunner til det?

• Hvem tror vi vil like informasjonen i kilden? Hvem tror vi kan mislike den? Hva kan være grunner til det?

Bla tilbake til disse sidene når dere vil bruke metodene!

Hva betyr denne

Selv om dere informasjonen er god, kan være mange blindsoner.

Hvorfor er det

Lærelogg er en metode hvor elevene skriver en liten logg omkring en gitt problemstilling, en situasjon

omkring egeninnsats, hva de ønsker å lære mer om, hvordan man likte en læringsaktivitet, hva man har lært, begrepsforståelse, eller å skrive om et pågående gruppearbeid eller liknende. Dette er en allsidig og

faglige utvikling, elevenes tanker omkring læringshensiktsmessig for deg å få innsikt i. Hør med elevene hva de tenker at lærelogg kan brukes til. Her er det ingen grunn til begrensning! Finn ut om dere vil ha en egen loggbok på papir eller digitalt, eller om elevene skal levere læreloggen på en annen måte.

Litt av poenget er at lærelogg skal oppleves litt «friere» enn andre skriveoppgaver. Når elevene grammatikk og ordlegging ikke trenger å være så seg uten å være redd for å gjøre feil, eller fokusere er at du som lærer kommenterer lærelogg på en motiverende, rådgivende og støttende måte.

Tips til tilbakemeldinger på læreloggen:

–Du har interessante tanker om dette temaet. –Så gøy å lese hva du tenker om dette. –Fint å forstå hvordan du tenker.

–Dette skal vi øve enda mer på. en god løsning.

–Jeg vil gjerne hjelpe deg.

Lærelogg som underveisvurdering

Lærelogg egner seg godt som verktøy for underveisvurdering. Dersom det skal fungere som et verktøy for at elevene skal utvikle seg, er det viktig at de får respons på det de skriver. Da må læreloggen brukes slik at elevene også har utbytte av hvordan du som lærer velger å bruke lærelogg.

Du kan for eksempel stille et nytt spørsmål eller oppfordre eleven til å forsøke å gjøre noe med tilbakemeldingen din. Tips eleven om å søke noe

forklaring og deretter svare på det samme spørsmålet en gang til. Dere kan bruke læreloggen og din kommentar som utgangspunkt for læringspartnersamtale i etterkant eller som utgangspunkt for elevsamtale. Elevene kan forsøke å bruke sine egne ord for å forklare og utdype det de hadde manglende

forståelse for, som med støtte fra din respons på læreloggen og kanskje med hjelp av en læringspartner kan bli tydeligere og enklere å forstå. En annen variant er at dere bruker en «oppsamlingsøkt» omkring det elevene var usikre på, for så å skrive lærelogg omkring det samme spørsmålet en gang til.

Ettertanke er en læringsmetode som er ment for å

sett, hørt, lest eller opplevd. Til et par av kapitlene blir metoden brukt på oppslaget til Hva har vi lært? for at elevene skal uttrykke hvilke tanker de sitter igjen med etter å ha arbeidet med et tema. Metoden foreslås også midt i et kapittel. Bruk metoden når

innhold. Metoden og læringssymbolet Stopp og tenk underveis. Hensikten med metoden Ettertanke er å stimulere elevenes etter at de har fått noe presentert. Vi anbefaler at elevene skriver ned tankene sine, for så å bruke dette som utgangspunkt for dialog. Dere kan bruke loggboka til denne metoden dersom dere vil samle det ett sted. Elevenes tanker og svar egner seg til både repetisjon og oppsummering av arbeidet med et tema.

For å få innsikt i Arena-metodene kan du dele elevene inn elleve grupper/par. Hver gruppe / hvert læringspar får ansvar for én av læringsmetodene

OPPGAVE:

Hva kan det fortelle om temaet vi søkte etter?

Metode8

INN PÅ ARENAEN! 20

beskrevet på side 12-25 i elevboka. Oppgaven går ut på å presentere metoden for de andre elevene i klassen. Dersom du har færre enn tjue elever

metoder, eller du kan plukke ut et utvalg av metodene som elevene skal jobbe med.

Dette er Arena-metodene:

Metode 1: Våge å gjøre feil

Metode 2: Læringssymboler i boka (snakk sammen, stopp og tenk, skriv, utforsk, lær med bevegelse)

Metode 3: Vær en alliert

Metode 4: Aksjon

Metode 5: Vurder kilden

Metode 6: God læringspartnersamtale

Metode 7: Vær kritisk til kilder

Metode 8: Lærelogg

Metode 9: Ettertanke

Metode 10: Hva har vi lært?

Metode 11: Begrip ordene (Bingo og Si det med andre ord)

Elevene leser læringsmetoden for seg selv før de går sammen med læringspartnerne sine. Gi elevene et A4-ark hvor de skriver navnet på læringsmetoden. De kan også tegne symbolet eller noe annet visuelt som kjennetegner metoden. På den måten får de andre elevene noe visuelt å forholde seg til og kan gjenkjenne symbolene og navnet på læringsmetoden i boka.

Elevene skal svare på spørsmålene nedenfor og dele sine tanker med resten av klassen.

•Hva handler metoden om?

•Hvorfor er dette en læringsmetode i denne samfunnsfagboka, tror dere?

•Hva kan dere lære av å bruke metoden?

Elevene kan skrive svarene på baksiden av arket, der de skriver navnet og tegner symbolet. Til slutt presenterer elevene læringsmetoden for de andre. Lag gjerne en oversikt over metodene til slutt, slik at elevene får se alle metodene samlet etter å ha fått dem presentert.

Ekstra utfordring: Prøv å lage et eksempel på hvordan dere tror en slik oppgave vil være i boka.

Hva har vi lært?

heter Hva har vi lært?. Her får elevene anvende det de har lært og oppsummere kapitlet på ulike måter. Det kan være å løse en oppgave, svare på en quiz,

vise hva de har lært. Vi håper at disse sidene bidrar til at elevene ikke sitter igjen med en følelse av at temaet er kjedelig eller lite meningsfullt, fordi de

av arbeidet. Skap motivasjon og mestring hos elevene gjennom at de får være med på å bestemme hvilke av oppgavene dere skal gjøre, eller at de selv får lage oppgaver til hverandre.

Hva har vi lært? som underveisvurdering

Sidene med oppgaver til Hva har vi lært? kan gi deg innsikt i elevenes utvikling i faget, og du kan bruke arbeidsoppgavene for å få oversikt over elevenes kompetanse. Samle inn elevenes svar på de ulike oppgavene og aktivitetene og få innblikk i hva elevene sitter igjen med av forståelse. Når man er ferdig med å jobbe med et tema, er det lite rom for utvikling av forståelse dersom du på dette tidspunktet kommer med tilbakemeldinger. Du kan eventuelt bruke kartleggingen som en underveisvurdering for hva du og elevene bør jobbe videre med før dere avslutter arbeidet med temaet helt.

Begrip ordene!

Til Arena 5 har vi tilrettelagt for to begrepsspill dere kan bruke til å ha det gøy mens dere lærer begreper. Forhåpentligvis synes elevene dette er morsomme oppgaver som i tillegg gir dem større begrepsforståelse. Vi oppfordrer dere til å benytte spillene

elevene trenger støtte til å forstå og anvende dem. I kapitlene foreslår vi når det kan passe å spille, men av å gjøre oftere. Tenk så gøy om elevene selv innser når de bør øve på begreper! Spør hvordan elevene selv opplever at de ligger an med begrepsforståelsen underveis i arbeidet med et tema. Begrepene som står i margen i hvert kapittel, er samlet med forklaring i kopioriginal 7, 9, 13, 15, 18, 21, 22 Bruk disse ved behov.

Bingo!

Bingo er en sikker vinner i klasserommet! Til denne begrepsoppgaven skal elevene plassere 16 begreper på et bingobrett. Ta utgangspunkt i begrepene i begrepsboksen når dere skal spille, i tillegg til begreper elevene selv mener er sentrale for temaet. Vi anbefaler 20–30 begreper til oppgaven. Det blir

mellom. Bruk bingobrettet i kopioriginal 8

Skriv opp begrepene elevene kan velge å plassere i bingobrettet sitt. Du leser forklaringen, og elevene krysser av dersom de mener de har begrepet forklaringen hører til på sitt bingobrett. Elevene som får bingo, leser opp begrepene som er krysset av på sitt brett. Har de alle riktig, får de bingo. Dersom de har feil, spiller dere videre. For å unngå frykt for å

av på feil begrep, hjelper alle andre som også hadde krysset av dette begrepet. På den måten hjelper elevene hverandre ved å tørre å rope bingo og lese opp begrepene de tror de har krysset av riktig på.

Bingo som metode for underveisvurdering

Du kan også samle inn bingobrettene. Elevene skriver da navnet sitt på. Elever som er usikre på begreper, har kanskje ikke krysset av begreper du har gitt forklaring til, eller de har krysset av begreper du ikke har gitt forklaring til. Dette kan gi deg som lærer innsyn i elevenes begrepsforståelse. Dersom det er

begreper dere bør jobbe videre med i fellesskap.

få se at så mange var usikre på de samme begrepene, for da vet du hva dere skal trene mer på. Dette kan ufarliggjøre oppgaver hvor elevene er redde for å gjøre feil.

Spill Bingo med begreper til dette kapitlet og prøv en runde! Se kopioriginal 8 for bingobrett. La elevene komme med forslag til begreper dere kan bruke.

Hva har vi lært?

Det er viktig å avslutte arbeidet med et kapittel på en

lage egne quizer til klassen, eller noe annet gøy?

HVA HAR VI LÆRT?

Metode 10

22 INN PÅ ARENAEN!

Bingo og Si det med andre ord som metode for elevmedvirkning

På samme måte som med Bingo er det mulig å få til elevmedvirkning gjennom å be elevene gi deg en liste i forkant over begreper de ønsker å jobbe mer med, eller begreper de mener er sentrale og burde være med i spillet. Dette gir deg mulighet til innsyn i elevenes oppfatning av hva som er sentrale begreper for temaet, i tillegg til hvilke begreper de ønsker å øve på. Elevene kan, basert på begrepene de selv

begrepene før dere går i gang med å spille. De kan for eksempel søke opp begrepene gjennom «begrep synonym» på internett, eller lese på sidene og diskutere betydningen med en læringspartner. Gjør gjerne begge deler. Begrip ordene!

Forslag til begreper: Arena, utvikle, verden, utforske, sammenlikne, medborger, demokrati, alliert, aksjonere, lære, lærebok, læringspartner, ettertanke, kildekritikk, læringspartnersamtale, fokusbobler

Si det med andre ord er en begrepsoppgave der elevene skal forklare begreper uten å bruke selve ordet. Denne oppgaven skiller seg fra Bingo ved at elevene er i dialog med hverandre.

Spill Si det med andre ord med begreper til dette kapitlet og prøv dere en runde! La elevene komme med forslag til begreper dere kan bruke for å spille.

Samfunnet – det er oss!

Vi er alle en del av verdenssamfunnet. Land vi hører til i eller besøker, er storsamfunn. Stedene der vi bor, er lokalsamfunn. De ulike samfunnene påvirker hverandre. Arena gir kunnskap for å forstå det som foregår rundt oss, både rett utenfor døra hjemme og ute i verden.

Vi reiser tilbake i historien, og rundt i Norge og i verden.

Vi utforsker hva som gjør samfunn bærekraftige, og reﬂekterer over hva det vil si å være demokratiske medborgere. I tillegg hjelper læremiddelet oss til å utvikle ferdigheter til å mestre livene våre og skape gode samfunn.

Med Arena 5 kan alle elever

•få solid kunnskap om ulike samfunn og samfunnsprosesser