Laererveiledning
Siv Eie og Tormod Lien
Arena 1−2 lærerveiledning er en del av Arena 1−10.
Arena 1−2 følger læreplanen i samfunnsfag for 1.−2. årstrinn (LK20).
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 2. opplag 2023
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktør: Line Hordvin
Grafisk formgiving: Camilla Jakobsen, milla-design.no
Omslag: Camilla Jakobsen, milla-design.no
Omslagsfoto: CaiaImage /Trevor Adeiline / Getty Images
Illustratør: Tiril Valeur
Grunnskrift: Avenir LT Std 10/12
Papir: 115 g G-print
Trykk og innbinding: Andvord Grafisk AS
ISBN 978-82-03-31860-3
Aunivers.no
Innhold
Velkommen til Arena side 4
Ny på skolen side 6
Familien side 18
Mitt sted side 24
På nett side 36
Vi setter spor side 44
Du er bra nok side 56
Hvordan var det før? side 66
Vi som bor i Norge side 86
Oppfinnelser som forandret verden side 96
Du har en stemme side 104
Hvordan har du hatt det på nett idag? side 116
Vi i verden side 122
Årsplan 1. trinn side 130
Årsplan 2. trinn side 131
Vaere sammen
Jorda vår
Å sette spor
Hvem bestemmer?
Finn det opp!
Hei, og velkommen til Arena 1–2 laererveiledning
Vi har prøvd å lage en lærerveiledning som skal være enkel å ta i bruk.
Hver side i Arena 1–2 elevbok har en side i lærerveiledningen. Du vil finne forslag til hvordan du kan starte opp undervisningsøkta, arbeide med sidene i elevboka, jobbe med ord og begreper, aktiviteter og etterarbeid som legger til rette for dybdelæring og tverrfaglighet. Du vil også finne tips til deg som lærer, både av faglig og praktisk karakter.
Tematisk inndeling
Arena 1–2 er lagt opp tematisk med dybdeforståelse i fokus. Kapitlene hører inn under et av disse hovedtemaene: Være sammen, Jorda vår, Å sette spor, Finn det opp! og Hvem bestemmer? De samme temaene finner dere igjen i Solaris og Store spørsmål, som er Aschehougs læremidler i naturfag og KRLE. Alle elevbøkene følger samme struktur, og digitalt er fagene samlet i Aschehougs digitale ressurs «Undre og utforske».
I utarbeidelsen av Arena 1–2 har det vært viktig for oss å ta hensyn til fagets relevans, sentrale verdier, kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurdering, samtidig som det er tatt høyde for elevenes alder og modningsnivå. Boka kan følges lineært, eller man kan gjennomgå kapitlene i den rekkefølgen man ønsker. Her har læreren frihet til å styre tidsbruk og tilnærming til ulike temaer, slik at undervisningen fungerer best mulig i den enkelte klasse eller gruppe.
Vi har vært opptatt av å skape rom for mye muntlighet i Arena 1–2, og i denne lærerveiledningen vil du finne spørsmål som kan danne grunnlag for perspektivmangfold, samtaler og diskusjon, refleksjon og undring. Vi ønsker å legge til rette for mestringsopplevelser og deltakelse for alle elever, uavhengig av lese- og skriveferdigheter.
Kapitlene
Alle kapitlene starter på samme måte med en oppstartsside. Her vil dere se hva kapitlet handler om, møte noen sentrale ord og begreper og finne spørsmål eller utsagn fra barn som kan skape undring og gjenkjennelse hos elevene.
Kapitlene i elevboka har ulik lengde og inneholder tekster og arbeidsoppgaver som er sentrale for det temaet dere blir presentert for. Arena 1–2 ønsker å skape rom for undring og samtaler. Derfor vil dere finne mange «Snakk sammen»-oppgaver i hvert kapittel. Spørsmålene koples til elevenes egen hverdag og virkelighet og gir rom for undring, utforsking og handling.
På slutten av hvert kapittel er det to sider med «Myldreoppgaver». Dette er oppsummeringsoppgaver. Myldresidene kan ha en viktig funksjon med tanke på underveisvurdering. Her er det rom for repetisjon av kunnskap og øving på kapitlenes sentrale ord og begreper. Alle myldresidene avsluttes med oppgaven «Dette vil jeg lære mer om». Her skal elevene få mulighet til å sette ord på sin nysgjerrighet om emnet og få være med på å påvirke videre arbeid. Samfunnsfagslæreren har et særlig ansvar fordi egenvurderinger også trener ferdigheter som er viktige i et demokrati.
Lykke til med arbeidet!
Hilsen oss forfattere, Siv og Tormod
Ny på skolen Side 4−15
Dette kapitlet handler om å være ny elev i første klasse og ligger under hovedtemaet «Være sammen». «Ny på skolen» skal bidra til identitetsutvikling og forståelse av hvordan et klasse- og skolefellesskap fungerer. Elevene skal lære om vennskap, regler, konfliktløsning og det å respektere andres grenser. Elevene får en begynnende forståelse av verdier som toleranse, likeverdighet, mangfold og respekt.
Overordnet del
Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. Her i kapitlet «Ny på skolen» er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.2 Identitet og kulturelt mangfold som belyses: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.»
Kjerneelementer
Elevene skal få være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende og skapende alene og sammen med andre både i og utenfor klasserommet. De skal få innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre.
Tverrfaglig tema
Folkehelse og livsmestring
I «Ny på skolen» fokuseres det på hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av samhandling med andre på skolen. Hvordan man kan få seg venner, være en god venn, bli venner igjen etter konflikt, si ifra om dumme ting, er viktig kunnskap. Kapitlet har som mål å gjøre elevene trygge på skoleveien, i skolebygningen og skolens uteområde. Elevene skal få en forståelse av hvorfor vi trenger regler, og at det er viktig at de respekteres på skolen. Dette er livsmestring for en førstetrinnselev.
Kompetansemål
etter 2. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• samtale om vennskap og tilhørighet og hva som påvirker relasjoner og vennskap
• samtale om følelser knyttet til skolestart
• samtale om hvordan vi får og beholder venner
• samtale om hvordan vi respekterer andres behov og grenser (udir.no)
Tips til ressurser
• Sanger:
– «Førsteklasse», Aunivers.no
– «Ordne opp», Aunivers.no
– «Det e godt å ha någen», Læringsmiljøsenteret
• Høytlesningsbøker:
– Mitt lykkelige liv av Rose Lagerkranz, Omnipax, 2014
– Venner av Helme Heine, Fortellerforlaget, 2012
– Venner av Trond Brænne, Aschehoug, 2005
– Karsten og Petra er bestevenner av Tor Åge Bringsværd, Cappelen Damm, 1992
– Eline får besøk av Helga Flatland, Aschehoug, 2015
– Monsterbråk av Güettler, Helmsdal, Jónsdóttir, Skald AS, 2014
• Film: Være venner, nrksuper.no
• Nettsider:
– tryggtrafikk.no
– beintoft.no
Side 4
Formålet med denne siden er at elevene skal kunne reflektere rundt
hvordan det er å starte på skolen i første klasse.
Oppstart
Lytt til sangen «Førsteklasse», og samtal om innholdet i den. Hva kjenner elevene seg igjen i? Hva betyr ordene i sangen? For eksempel: førsteklasses sted, trivsel, gøyal, savne. Er det noe elevene savner fra barnehagen? Syng sangen sammen.
Arbeid med siden
• Les tittelen på kapitlet, og snakk sammen om bildet. Hva tenker og sier barna? Vet elevene svar på det barna lurer på?
• Les de tre punktene under «Dette kapitlet handler om»: Fortell elevene at det er dette de skal arbeide med dette kapitlet.
• Snakk sammen:
– Hva husker elevene fra sin første dag på skolen?
– Hvem hadde de med seg?
– Hvilke følelser kjente de på?
– Hva gjorde de?
– Kjente de mange av klassekameratene fra før?
• La elevene fortelle om hva de var spente på, og hva de lurte på. Er det fortsatt noe de lurer på? Hvilke forberedelser gjorde de? Var det ting de øvde på, for eksempel knyte skolisser eller klokka?
Ny på skolen
kapitlet handler om:
★ hvordan det er på skolen
★ hvordan du kan få venner
★ hvordan du kan si ifra når noe er vanskelig
Aktiviteter
Det er fint å lære seg navnene i klassen så raskt som mulig. En aktivitet som hjelper til med dette, er «Bytte-kort-leken».
1 Ta bilde av alle elevene.
2 Lag et kort med bilde og navn av hver elev
3 Del ut kortene helt tilfeldig til elevene, ett til hver.
4 Elevene skal gå rundt i klasserommet og bort til en annen elev.
Her skal de fortelle hvem de har kortet til. Den de snakker med, skal også fortelle hvem hen har bilde av
5 Elevene skal så bytte kort og gå bort til en ny elev og gjøre det samme.
Laerertips
Fortell om da du selv begynte på skolen, hva du gledet deg til, hva du var spent på, hvordan var læreren din?
Hadde du venner? Hva likte du å gjøre i friminuttene?
Snakk om at det er vanlig å grue seg litt til nye ting –vi vet jo ikke helt hvordan det nye blir. Ta gjerne med fotografier eller elevarbeid du har tatt vare på fra egen skolegang.
Ord og begreper
Noen ord er markert gule i starten av alle kapitler. For mange elever vil dette være ukjente ord eller ord de ikke helt skjønner betydningen av. Prøv å bruke disse ordene der det er naturlig, slik at elevene tilegner seg dem.
Hvordan får jeg venner? Hvor lenge varer et friminutt?
Dette
Vaere sammen
Lurer på hvor doen er, jeg.
Side 5
Formålet med denne siden er at elevene skal diskutere og reflektere rundt hva en skole er, og hvorfor barn skal gå på skolen.
Oppstart
Hvis dere har mulighet til det, ta dere en runde ute i skolegården. Vis elevene hvor de har lov til å leke, og hvor skolegrensa går. Ta en ordentlig kikk på skolebygningen. Tell dører og vinduer, se nøye på hvilken farge skolen har, og legge merke til hvor mange etasjer den har.
Arbeid med siden
• Les teksten for elevene, og la dem svare på spørsmålene om de gledet seg og var spente på å begynne på skolen. Dvel litt ved setningen «Her på skolen skal du lære, leke og få nye venner.»
• Snakk sammen om at lek og vennskap er en viktig del av det de skal lære om og gjøre på skolen. Lek og vennskap er like viktig som å lære bokstaver og tall! Noen syns det er vanskeligere å lære hvordan vi skal være mot andre, enn å lære bokstavene og tallene. Mennesker trenger å trives og å være trygge hvis de skal lære.
• Snakk sammen. Det er fint at akkurat du er her. Alle barn har rett til å ha det godt, trives og bli behandlet med respekt på skolen. De voksne som jobber på skolen, har ansvaret for at det er slik. Det er viktig at barna vet dette, og at du stadig minner dem på at de kan si ifra om både stort og smått de opplever.
• Skriv skolens navn på tavla, slik at elevene kan kopiere navnet. Etterpå skal elevene tegne skolen.
Velkommen til skolen
Gledet du deg til å begynne på skolen?
Var du litt spent?
Det er fint at akkurat du er her.
Her på skolen skal du lære, leke og få venner.
Snakk sammen
• Hvorfor må barn gå på skolen?
• Hvem har bestemt at barn skal gå på skole?
• Hva heter skolen din?
skolen din.
Aktiviteter
Jeg vet-lek
Elevene skal tegne skolen sin. Før dere gjøre dette, kan dere leke en språklek. Poenget med leken er å gjøre elevene oppmerksomme på hvordan skolen ser ut, slik at det blir lettere å tegne den etterpå. Læreren begynner: «Jeg vet at skolen vår er lagd av murstein». Sitt i ring og kast en liten ball til den som skal svare. Den som kaster ballen, må si navnet til den hen kaster til. Den som får ballen, må si navnet til den hen fikk ballen fra, før hen sier noe om skolen: «Jeg vet at døra til skolen er brun.»
Laerertips
Det å få venner er et sentralt tema i dette kapitlet, og er noe av det aller viktigste for de nye skolelevene. Dette er derfor noe dere må ha fokus på helt fra starten av. Når du ser barn som gjør eller sier ting som stimulerer til vennskap, påpek det og vis at du ser det. Det kan være du legger merke til at et barn ofte spør andre om de vil være med i lek, at de trøster en annen eller at en sier fine ting om andre.
Ord og begreper
å vaere spent akkurat
å laere
å bestemme
Tegn
Side 6
Formålet med denne siden er at elevene skal kunne bli kjent med skolen sin og de voksne som jobber der.
Oppstart
Ta deg en tur rundt om på skolen og ta bilder. Vis bildene til elevene. Snakk om hva skolen er lagd av, om hva som fins i skolegården, hvilke rom og møbler som fins, og hvem som jobber på deres skole.
Arbeid med siden
• Les teksten for elevene, og snakk sammen om spørsmålene.
• Skriv. Finn ut hvor mange jenter, gutter og elever det er til sammen i klassen. Elevene kan gjerne skrive antallet i boka si. Hvis dere vil fokusere på andre ting, kan dere finne ut hvor mange som mangler en fortann, hvor mange som har brunt hår, eller hvor mange som har kjole på seg i dag.
• Snakk sammen om hvilke yrkesgrupper som fins på deres skole.
• Fargelegg de yrkesgruppene som fins på deres skole. Fins det flere ved deres skole? Hvilke?
Aktiviteter
• Lag et kake- eller søylediagram over antall barn i klassen i forhold til hvor mange barn det er totalt på trinnet. Heng det opp i klasserommet, og gjør endringer om noen flytter eller kommer til.
• Språkleken «Mitt skip er lastet med ...» om yrker, arbeidsoppgaver eller ting som fins på en skole.
Hva vet du om skolen din?
Er skolen din gammel eller ny?
Vet du hvor doene er?
Vet du hvor de voksne er i friminuttene?
Vet du hvor mange elever det er i klassen din?
Er det flere gutter enn jenter i klassen?
Hvem jobber på skolen din? Fargelegg.
Laerertips
Begrepsundervisning er viktig i samfunnsfag. Forklar og bruk nye ord i ulike sammenhenger slik at elevene lærer dem. Språkforskere hevder at man må møte på et ord minst sju ganger i en og samme sammenheng før man kjenner det godt nok til å huske det. (Nation, 1990)
Ord og begreper
Det kan være naturlig å bruke ordet yrke når vi skal snakke om de voksne på skolen. Hva gjør de? Og er det forskjell på et yrke og en jobb? Hvilke yrker kjenner elevene fra før? Hvilke yrker har de voksne hjemme? Hva har elevene lyst til å jobbe med når de blir voksne? Er det et yrke?
Side 7
Formålet med denne siden er at elevene skal bli kjent med sin egen skolevei, og ulike måter elevene kommer seg til skolen på.
Oppstart
Velg ut noen elever som har litt ulik skolevei. I løpet av et par dager tar du følge med elevene til eller fra skolen. Informer foreldrene om at dere arbeider med trafikksikkerhet på skoleveien. Ta bilder mens dere går sammen til skolen. Ha søkelys på trafikk og hva dere ser langs skoleveien. Vis bildene for hele klassen, og snakk om trafikksikkerhet og hvordan man trygt kommer seg til skolen. Var det noe annet spennende å se eller oppleve langs veien?
Arbeid med siden
• Les teksten, og se på illustrasjonene sammen.
• La elevene få fortelle om hvordan de kommer seg til skolen. Tell hvor mange som går til skolen, kjøres i bil eller tar buss.
• Snakk sammen. Er det andre måter å komme seg til skolen på? Den store illustrasjonen kan gi inspirasjon til å fantasere om akkurat dette spørsmålet. Hva ser barna på illustrasjonen nede i høyre hjørne? Hva annet enn trafikk kan være farlig langs skoleveien?
• Skriv svarene på de fire spørsmålene på tavla, slik at elevene kan kopiere. Elevene kan også tegne eller fortelle / lese inn digitalt. Alle elevene skal få vise at de kan noe om dette – uavhengig om de kan skrive. Dette gjelder gjennom hele boka.
• La elevene lage en plakat. Her skal de illustrere hvor mange som går, kjører bil eller tar buss til skolen. Dere kan lage søylediagram, tellestreker eller tegne fritt, bare det tydeliggjør hvordan elevene kommer seg til skolen. Heng plakaten opp i klasserommet.
Skoleveien
Tenk så mange ulike skoleveier det fins! Noen er lange, og noen er korte. Noen skoleveier har lite trafikk. Noen skoleveier har mye trafikk. Hvordan er skoleveien din?
1 Hvor mange går til skolen?
2 Hvor mange kjører bil?
3 Hvor mange kjører buss?
4 Er det andre måter å komme seg til skolen på?
Aktiviteter
Høyre og venstre
Når vi skal forklare veien for andre, er det viktig å kunne forskjellen på høyre og venstre. Bruk en tusj og skriv en stor H på alle elevenes høyre hånd. Be elevene øve til dagen etter: «Lukk øynene dine en gang i timen fram til du legger deg i kveld. Hvilken hånd var det læreren skrev en H på?»
Øv på høyre/venstre i dagene som kommer. Leken «Kongen befaler» kan være en av måtene dere øver på. Gi instruksjoner hvor dere bruker ordene høyre og venstre.
Laerertips
Gå inn på nettsiden tryggtrafikk.no. Under fanen Skole finner dere mye spennende undervisningsmateriell som passer for de yngste elevene.
Miljøagentenes nettside beintoft.no kan også anbefales. Her inspireres barn til å gå, sykle eller reise kollektivt til skolen.
Ord og begreper lang kort trafikk høyre venstre
Hvordan kommer klassen din seg til skolen?
Side 8
Formålet med denne siden er at elevene skal kunne vite hvordan vi tar kontakt og blir venner med andre.
Oppstart
• Lytt til sangen «Det e godt å ha någen». Snakk om innholdet i sangen med vekt på hvorfor det er godt å ha venner.
• Fortell om din egen barndom, om vennene dine og hva dere lekte og gjorde sammen. Si hvorfor du likte å være med de forskjellige vennene dine.
• Snakk sammen om hva som stimulerer vennskap, for eksempel å si fine ting om hverandre, humor og latter, smile til hverandre, gjøre kjekke ting sammen og så videre.
Arbeid med siden
• Les teksten, og se på illustrasjonene sammen. Spør om noen har fått venner etter at de begynte på skolen. Hvordan ble de venner? La barna reflektere rundt hvordan de kan ta kontakt og blir venner med noen de ikke kjenner fra før. Er det noe som ikke er så lurt å si til noen du vil bli venn med? Hva kan såre og støte bort?
• I oppgaven skal elevene skrive to utsagn som er positive og fine å gi andre barn.
Differensiering
Skriv forslag fra elevene om hva som er fint å si til en venn, på tavla. La setningene være tilgjengelige i arbeidsøkten slik at de som vil, kan kopiere. Etter at elevene har skrevet eller tegnet i snakkeboblene, kan de som har lyst, fortelle om det. Elevene kan også tegne eller lese inn svar muntlig.
vaere venner
På skolen kan vi få nye venner. Vi kan leke sammen i friminuttene. Vi blir kjent når vi samarbeider i timene. Men hvordan blir vi egentlig venner?
Aktiviteter
Et vennskapstre
Alle elevene lager et håndavtrykk eller et fotavtrykk på hvitt papir. Fargelegg avtrykkene, bruk gjerne maling. Klipp ut avtrykkene, og la barna skrive navnet sitt på sitt avtrykk. Lærer lager en stamme med greiner på et stort stykke papp. Lim elevenes avtrykk som «blader» på treet, og skriv «Vennskapstre» som overskrift.
Laerertips
Vennskap og konflikter er noe vi må bruke mye tid på i skolen. Skal barn lykkes sosialt, må de lære hva som er fint og lurt å si til andre, og hva som er frekt og dumt å si. Videre må elevene bli klar over at noen handlinger stimulerer til vennskap, og noen handlinger gjør at vi støter andre bort.
Ord og begreper
å bli kjent med noen
å samarbeide egentlig
Hva er det fint å si til en ny venn?
Side 9
Formålet med denne siden er at elevene skal kunne vite hva et vennskap er, og hvordan venner bør være mot hverandre.
Oppstart
Les en bok hvor vennskap beskrives. Vi foreslår en av disse bøkene: Mitt lykkelige liv av Rose Lagerkranz, Venner av Helme Heine, Venner av Trond Brænne eller Karsten og Petra er bestevenner av Tor Åge Bringsværd. Disse bøkene er fine og gjenkjennelige for barn på første trinn.
Arbeid med siden
• Les teksten, og snakk sammen.
– Hva er en god venn?
– Hvordan kan vi vise at vi er en god venn?
• Lag et tankekart på tavla med «En god venn» i midten. La elevene komme med forslag mens du skriver. Ta med både tanker om hvordan en god venn er, og hvordan vi viser at vi er en god venn. Elevene skal skrive eller tegne aktiviteter de liker å gjøre sammen med venner.
• Snakk sammen om illustrasjonen nederst på siden. Snakk sammen om ordspillet («Oi, jeg traff en venn») og om at vi av og til kan skade andre ved et uhell. Uhell kan fort føre til konflikt og til at noen vil ta igjen. Hva kan vi si eller gjøre når vi skader eller kommer borti andre ved et uhell?
Differensiering
Elevene kan svare på skriveoppgaven på ulike måter, de kan skrive hele setninger eller enkeltord, de kan tegne eller svare muntlig. Skriv gjerne ord og setninger på tavla som elevene kan kopiere.
Hva er en god venn?
Venner liker å leke og le sammen.
Venner sier fine ting om hverandre.
Venner kan stole på hverandre.
Det er fint å være venner.
Snakk sammen
1 Hvordan er en god venn?
2 Hvordan kan du vise at du vil være en venn?
3 Hva betyr det å stole på hverandre?
Aktiviteter
Hemmelig venn
Bruk tid på å forklare hva som er tanken med «Hemmelig venn», nemlig å bli kjent med noen du ikke kjenner så godt fra før. Elevene får en lapp med et navn på en i klassen. De skal ikke fortelle hvem som er deres hemmelige venn, før på slutten av uka. Erfaring og kjennskap til elevene er viktig for å lage en god liste over hvem som skal være med hvem.
Gi tips om hva elevene kan gjøre. Her må du legge lista lavt. Elevene skal ikke kjøpe gaver, gi bort ting eller legge opp til tid- og kostnadskrevende opplegg. Det skal være hyggelig og enkelt. På slutten av uka skal alle fortelle hvem de fikk på sin lapp, og så fortelle hva de har gjort med sin hemmelige venn.
Laerertips
Ta vare på tankekartet om vennskap. Det kan det være nyttig å gå tilbake til når noen strever med å få venner eller det skjer konflikter i klassen. «Husker dere hva vi skrev sammen om hva en god venn er, og hvordan vi viser at vi er venner?»
Ord og begreper
å stole på noen hemmelig
Hva liker du å gjøre sammen med venner?
Oj, jeg traff en venn!
Side 10
Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere rundt hvordan venner som har blitt uvenner, kan bli venner igjen. De skal finne løsningsforslag og ideer til hvordan man kan bli venner igjen.
Oppstart
• Syng sangen «Ordne opp». Snakk sammen om innholdet i sangen og hvor viktig det er å ordne opp når vi blir uvenner. «Å bare være snill, er det ingen som får til ...»
• Les en barnebok hvor temaet er at venner blir uvenner. Vi anbefaler Eline får besøk av Helga Flatland eller Monsterbråk av Kalle Güettler. Disse bøkene er fine som bakgrunnsstoff og vil pense elevene inn på temaet for siden.
Arbeid med siden
• Les teksten sammen og snakk sammen.
– Hvorfor blir vi sinte på hverandre og uvenner?
– Hvordan kan vi se på andre at de er sinte? La barna vise med kroppsspråk og mimikk.
Ofte kan det handle om misforståelser, for eksempel at den ene tror den andre dyttet, mens hen faktisk snublet. Eller at noen ler når andre faller og slår seg. Latteren trenger ikke være vondt ment, men den som slo seg, syns ikke det er greit at andre ler når hen har det vondt.
• Let etter ord. I bokstavmylderet skal elevene lete etter to ord: unnskyld og beklager. Let sammen, og skriv de to ordene på tavla. Elevene skal så skrive ordene på linjene og snakke sammen om når det er lurt å bruke ordet.
• Snakk sammen om ordet unnskyld. Unnskyld er et ord vi kan bruke når vi er lei oss for ting vi har sagt eller gjort. Samtidig skal det ikke være slik at man kan gjøre alt mulig dumt mot andre bare man lirer av seg et Unnskyld! etterpå. Å tvinge noen til å si unnskyld virker mot sin hensikt. Hvis man ikke mener ordet, har det ingen verdi.
Laerertips
Når venner blir uvenner
Noen ganger blir venner sinte på hverandre.
Da er det lett å si og gjøre dumme ting.
Hvorfor blir vi sinte og uvenner?
Og hvordan kan vi bli venner igjen?
2 Når er det lurt å bruke disse ordene?
Spør om noen finner et annet ord på norsk eller andre språk som betyr omtrent det samme som unnskyld.
Aktiviteter
Gå sammen med en læringsvenn og øv på hva man sier når man skal ordne opp. Her er forslag til hva som kan ha skjedd, og som dere skal snakke om og ordne opp i: Den ene har sagt at den andre er dum. En av dem har sagt at den andre ikke får være med i en lek. Den ene har sagt at den andre er dårlig til å spille fotball. En av dem har sagt noe dumt om den andres klær. Den ene har dyttet den andre.
Når vi stiller spørsmål til barn, kan vi voksne ofte være litt utålmodige og ikke la dem få tid til å tenke seg litt om før de må svare. Gi elevene tid til å undre seg og reflektere, og vent med å gi hjelpespørsmål. «Jeg liker at dere undrer dere og stiller spørsmål.»
Ord og begreper unnskyld beklager sirkel trekant
Finn ordene
1 Fargelegg rutene som har sirkler og trekanter. Hvilke ord finner du da?
Side 11
Formålet med denne siden er at elevene skal vite hvordan de kan si ifra når de opplever noe vondt eller vanskelig.
Oppstart
Vis og snakk sammen om trafikkskiltet stoppskiltet
Fortell elevene at i trafikken må alle biler som kommer til dette skiltet, stoppe helt, hjulene skal stå stille. Så må sjåføren se seg godt om og vente til alt er helt klart, før hen kan kjøre videre. Her er det noen likhetstrekk med stopp-regelen vi har på skolen.
Arbeid med siden
• Se på illustrasjonene, og spør hva elevene tror denne siden handler om.
• Les teksten, og snakk sammen om spørsmålene. Snakk sammen om at det alltid er noen som kan hjelpe, og at «Stopp!» alltid skal respekteres.
Aktiviteter
Stopp-skilt
Forstørr opp og skriv ut et stoppskilt. Elevene skal fargelegge skiltet sammen. Klipp opp skiltet som et puslespill med like mange brikker som du har elever. La elevene fargelegge hver sin bit rød. Sørg for å ha nok røde fargeblyanter!
Når elevene har fargelagt sin bit, pusler de sin brikke sammen med de andres. Lim alle brikkene på en felles plakat i klasserommet. På den måten har dere en påminner om den viktige stopp-regelen.
Si ifra!
Noen ganger blir en fin lek plutselig dum. Kanskje du slår deg og ikke vil leke mer?
Da er det viktig at du sier ifra.
Du kan si «Stopp!»
Stopp-regelen gjelder alltid.
Stopp-regelen
1 Har du opplevd at noe som var gøy, plutselig ble dumt?
Hva gjorde du da?
2 Når trenger du stopp-regelen?
3 Hvem kan du si ifra til når noe er vanskelig?
Stopp-øvelse
Denne aktiviteten egner seg godt i gymsal eller ute. Den minner litt om danseleken der barn får bevege seg helt til musikken stanser, da skal de stå stille. I stedet for å stoppe musikk, er det det magiske ordet Stopp! som skal få elevene til å «fryse kroppene sine».
La barna få bevege seg og leke, men når læreren roper «Stopp!», skal alle stå stille, være stille og vente til læreren sier at de kan bevege seg igjen. Ta gjerne med baller og andre leker i aktiviteten.
Laerertips
Konflikter og venner som blir uvenner, er dagligdagse hendelser i første klasse. Ta gjerne fram igjen sidene 36 og 37 når det er naturlig å repetere stopp-regelen og hvordan vi blir venner igjen når vi har vært sinte på hverandre.
Ord og begreper plutselig oppleve gjelder viktig regel
Side 12
Formålet med denne siden er at elevene skal vite hva en regel er, og hvorfor det fins regler.
Oppstart
Ta fram et brettspill som elevene kjenner, for eksempel Ludo. Snakk om reglene. Er alle enige om reglene, eller er det ulike måter å spille på? Hadde det vært noe morsomt å spille hvis en av spillerne stadig endret på reglene til sin fordel?
Hvis dere er flere voksne, kan det være både morsomt og lærerikt om dere dramatiserer en spillsituasjon hvor den ene stadig jukser og endrer på reglene slik at hen vinner hele tiden.
Arbeid med siden
• Les snakkeboblene øverst på siden.
• Snakk sammen. Hva tror elevene denne siden handler om?
• Les overskriften og teksten, og snakk om regler på arenaer elevene har et forhold til.
• Ta for dere alle spørsmålene under «Snakk sammen». La elevene svare og fortelle. Oppgavene nederst på siden handler om regler som elevene har hjemme. Gå igjennom svarene sammen.
Differensiering
Når det gjelder oppgaven nederst, kan noen elever fortelle svarene, noen kan tegne og noen skrive selv. Elevene kan få skrivehjelp av en voksen. Det må også være mulighet for å svare muntlig.
Regler
For at vi skal ha det fint sammen, må vi ha noen felles regler. Det fins mange ulike regler. Det fins regler på fotballbanen. Det fins regler på skolen. Det fins regler hjemme. Kan du noen av reglene?
Snakk sammen
1 Hvorfor må vi ha regler?
Hæ, da blir det jo bare tull? Vi spiller uten regler!
2 Hvordan hadde det vært uten regler?
3 Hvem har bestemt reglene på skolen?
4 Hvem bestemmer reglene hjemme hos deg?
5 Hvilke regler kan barn være med på å bestemme?
Hvordan er reglene hjemme hos deg?
Når må du legge deg?
Når får du spise godteri? Hvor mye skjermtid har du?
Hvor ofte må du pusse tenner?
Aktiviteter
• Mange regler er uformelle normer vi har i samfunnet, de er ikke skrevet ned noe sted. Snakk sammen, og skriv på tavla noen situasjoner som barn kjenner seg igjen i, for eksempel kinobesøk, bursdagsselskap, busstur og toalettbesøk. Hvilke regler fins for disse situasjonene? Hvem har bestemt reglene? Hvorfor har vi dem? Er de skrevet ned noe sted? Hva kan skje om vi ikke følger reglene?
• Les eller lytt til Torbjørn Egner sin Kardemommelov i boka Folk og røvere i Kardemomme by. Hva syns elevene om denne loven? Er dette regler som er fornuftige å huske på også i skolegården?
Laerertips
Spørsmålene nederst på siden egner seg godt til hjemmelekse, siden temaet er regler barna har hjemme. Hjem er ulike, og regler i hjemmene er ulike. Forhåpentligvis vil reglene være ganske like for barn i denne alderen, men vær bevisst på at her kan det komme fram ulike ting.
Ord og begreper
felles regler skjermtid
Side 13
Formålet med denne siden er at elevene skal kjenne til noen regler som gjelder på deres skole.
Oppstart
Finn fram skolens ordensreglement, og plukk ut noen regler som du tror barn i seksårsalderen forstår. Fortell at dette er regler som gjelder for alle skoler i deres kommune. Fortell at også lærerne og rektor må følge regler og lover fra Stortinget som gjelder for skolen.
Det er en lov som heter opplæringsloven, og i paragraf 9a står det at skolen skal passe på at alle barn trives og har det godt på skolen. Rektor og lærerne skal stadig sjekke at alle har det bra, de skal sette i gang trivselstiltak og gripe inn når de ser noen som ikke har det bra.
Arbeid med siden
De fire reglene som beskrives i snakkeboblene, er regler som de aller fleste skoler følger.
• Snakk sammen. Har dere andre regler enn disse fire? Skriv dem opp på tavla.
• Snakk sammen om hvorfor vi har de reglene vi har. Er det skoleregler som er vanskelige å forstå meningen med, kan dere invitere rektor eller inspektør inn for å forklare.
Differensiering
Gi skrivehjelp. De som syns det er vanskelig å skrive av en setning fra tavla, må få hjelp med skriving. Det går også an å lage en tegning som viser regler, for eksempel stopp-regelen.
Aktiviteter
• Spill kanonball, men bli enige om noen helt uvanlige og morsomme regler som disse: – at gutter bare har lov til å kaste på gutter – at jenter bare har lov til å kaste på jenter – at kongen må stå på ett bein når han kaster – at de som er tatt, må ta to spensthopp før de går over til kongen
• Snakk sammen. Var det morsommere med slike regler? Det er viktig å få elevene til å forstå at før en lek begynner, må alle skjønne reglene. Det er ikke gøy å være med på lek og spill hvor man ikke vet eller skjønner reglene. Noen ganger må man stoppe opp for å forklare nye spillere hvordan reglene er.
Laerertips
Hvis dere vil jobbe mer med regler på skolen, kan dere bla dere fram til kapitlet «Hvordan var det før?» på side 64. Det handler blant annet om skolen i gamle dager og hvilke regler som gjaldt da.
På nysgjerrigper.no fins det en spennende artikkel som heter Straffet på skolebenken
Ord og begreper
arbeidsro et område å gjelde
Hvilke flere regler er det på din skole?
Regler på skolen
Vi må rekke opp hånda når vi skal si noe.
Det skal være arbeidsro når vi jobber.
Vi skal ikke gå utenfor skolens område. Stopp-regelen gjelder alltid.
Dette er regler som gjelder på skolen.
Side 14–15
Formålet med disse sidene er å reflektere over innholdet i kapitlet og repetere det.
x x x
Smile og le
Slå og sparke
Ta andres leker og ting
Spørre om de vil leke
Ingen
Alle
Oppstart
Syng de to sangene «Førsteklasse» og «Ordne opp» sammen med elevene. Repeter noen sentrale temaer fra kapitlet. Snakk særlig om vennskap og hva som er lurt å gjøre for å få venner, hva elevene liker best ved skolen sin, og hvilke regler vi har på skolen.
Arbeid med sidene
Det kan være lurt å begynne med oppgavene som har et blyantsymbol. Det er de som krever mest av elevene, særlig for dem som vil skrive.
Spør i plenum om det er noe fra dette kapitlet elevene kunne tenke seg å lære mer om. Skriv svarene (ord) på tavla slik at elevene kan se det og
Laerertips
kopiere det til sin bok. De som vil prøve å skrive egne ord og setninger, kan gjøre det. De som vil tegne noe de vil lære mer om, kan det.
Fortsett så med de to oppgavene om viktige regler de vet om, og hva de liker best med skolen sin. Her kan det både skrives og tegnes. Når disse oppgavene er gjort, er det fint om læreren leser opp spørsmålet og forslagene til svar på oppgaven om lure ting å gjøre for å få venner. Be elevene sette kryss når de hører noe de er enige i. Les også regelforslagene, og se om de passer på skolen deres. Be elevene sette ring rundt regler som gjelder hos dere. Merk at forslagene har ulik farge. Dermed kan du si: «Med grønn skrift står det ...».
Differensiering
Myldreoppgavene egner seg godt som hjemmearbeid da de ikke handler om nytt stoff, men er repetisjon av temaer elevene har jobbet med på skolen. Det er en fin måte å involvere de hjemme på.
Det er viktig at voksne hjelper både med lesing, skriving og manøvrering på disse sidene. Husk at blyant-symbolet kan bety både tegning og skriving og en kombinasjon.
© Kopiering ikke tillatt
Dette vil jeg lære mer om:
Hva er den viktigste regelen du vet?
Hva er lurt å gjøre for å få venner? Sett kryss.
Være hyggelig
Tegn en vennetegning.
Dette liker jeg aller best med skolen min:
Vaere sammen Myldreoppgaver Ny på skolen
Hvilke regler gjelder på skolen din? Sett ring.
Alle må ha fisk på maten.
Alle skal ha det trygt.
skal holdes utenfor.
Alle må ha svart hår.
må elske fotball.
Ingen skal le i timene.
Det er lov å være uenige.
Familien Side 16−21
Dette kapitlet handler om familier og familieord. Det ligger under hovedtemaet «Være sammen». Kapitlet skal bidra til identitetsutvikling og forståelse for at familier er ulike. Elevene får en begynnende forståelse av verdier som toleranse, likeverdighet, mangfold og respekt når de arbeider med dette temaet.
Overordnet del
Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. Her i kapitlet «Familien» er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.2 Identitet og kulturelt mangfold som er i hovedsetet: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.»
Kjerneelementer
Identitetsutvikling og fellesskap
Elevane skal få innsikt i korleis menneske utviklar identitet og tilhøyrsle, og korleis dei samhandlar med andre. [...] Det inneber ulike perspektiv på kva eit godt liv kan vere, og at elevane utviklar både historiemedvit og handlingskompetanse ved å forstå seg sjølve med ei fortid, notid og framtid. (udir.no)
Tverrfaglige temaer
Folkehelse og livsmestring
«I samfunnsfaget handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om at elevane skal bli bevisste på sin eigne identitet og si eiga identitetsutvikling og forstå individet som ein del av ulike fellesskap [...] Faget skal òg bidra til å skape forståing, respekt og toleranse for mangfald og andre sine verdiar og livsval, og gi perspektiv på kva eit godt liv kan vere.» (udir.no)
Kompetansemål
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
• samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar
• beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket
Tips til ressurser
• Sanger: «Mine rare slektninger»
• Høytlesningsbøker:
– Hun som kalles storesøster av Kaia Linnea Dahle Nyhus, Cappelen Damm, 2016
– Pappaer over alt av Kaia Linnea Dahle Nyhus, Cappelen Damm, 2015
– Familiemyldreboka av Hoffman/Asquith, Omnipax, 2010
• Filmer: Skilt, nrksuper.no
• Nettsider:
– Foreningen FRI / Rosa kompetanse
– Om fosterhjem og adopsjon: bufdir.no
Side 16
Formålet med denne siden er å motivere og forberede elevene på temaet «Familien».
Oppstart
• Lytt til sangen «Mine rare slektninger». Hva handlet sangen om? Hva er en slektning, og hvilke familieord fins i teksten? La elevene være med og synge sangen.
• Fortell om en fiktiv familie eller din egen familie. Vis gjerne bilder. Bruk familieord som far, mor, barn, datter, sønn, store/-lillebror, store/-lillesøster, kusine, fetter, søskenbarn, onkel, tante, nevø, niese, besteforeldre og barnebarn.
Arbeid med siden
• Se på bildet, og les hva som står i snakkeboblene. Hva er kusiner, og hva betyr ordet slektninger? Kusiner er enkelt å forklare, det er din onkels eller tantes døtre. Slektninger er litt vanskeligere å forklare. Det er vanlig å tenke at slektninger har med biologi å gjøre og er mennesker som nedstammer fra samme person. Familie er de som bor sammen, eller som er nært beslektet, som besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Bruk gjerne disse spørsmålene for å få i gang samtalen:
– Hvorfor er det fint å ha en familie?
– Hvor mange må bo sammen for at vi kan kalle det en familie?
– Går det an å være med i flere familier?
– Hvorfor kan ikke alle barn bo sammen med familien sin?
– Kan vi bestemme hvem som er i familien vår når vi blir voksne?
– Må man være i slekt for å være i familie?
– Er kjæledyr et familiemedlem?
Familien
Ordene yngre og eldre i ulike former vil være nyttige for elevene å beherske når de snakker om familiemedlemmer i dette kapitlet. Barn bruker gjerne ordene større og mindre når de mener eldre og yngre. Fortell at noen ganger kan en yngre søster være større enn en eldre søster, og en eldre bror kan godt være mindre enn lillebroren sin!
Aktiviteter
Hvor mange kusiner har hele klassen til sammen? Lag tellestreker eller et diagram. Hvem i klassen hadde flest? Er det noen som har kusiner med samme navn?
Denne aktiviteten kan gjentas, men da gjerne ved å telle tanter, onkler eller fettere. Å lære seg navn på ulike familierelasjoner er et av målene for dette kapitlet.
Laerertips
Det er et stort mangfold i hvordan familier er i Norge i dag. Barns identitet er sterkt knyttet til nære omgivelser og familie. Når barn oppdager mangfoldet i andres familier og liv, er målet at respekt og toleranse for andre utvikles. Før du går i gang med dette kapitlet, vil vi anbefale deg å gå inn på Rosa kompetanse – skole. Her vil du få noen gode tips og bli bevisstgjort dette mangfoldet.
Ord og begreper søsken slektninger eldst yngst kapittel tittel illustrasjon kusine
Jeg har slektninger over hele verden, jeg!
Er slektninger det samme som familie?
Dette kapitlet handler om:
hva en familie kan være
familieord
Vaere sammen Jeg har ti kusiner!
Side 17
Formålet med denne siden er å bli klar over og reflektere rundt at det er mange ulike måter å være familie på.
Oppstart
Lag en enkel tegning av din familie. Fortell hvem de forskjellige på tegningen er, mens du tegner. Når du modellerer, blir det mer inspirerende for elevene å jobbe med oppgaven sin etterpå. Tegner du tydelige ansikter, vil elevene antakelig også gjøre det. Hvis du pynter og fargelegger, vil de antakelig også gjøre seg litt ekstra flid.
Arbeid med siden
• Les teksten, og snakk om bildene på siden. Reflekter rundt ordet familie
– Hvor liten kan en familie være?
– Hvor mange er det i elevenes egne familier? – Hvem har flest søsken?
– Hvem har et kjæledyr?
Bor noen i mer enn én familie?
Ting vi ikke er vant med, syns vi ofte er rart. Fortell at for de barna som har to pappaer, er dette like vanlig som det å ha en mamma og en pappa eller bare én forelder er for de som har det.
Elevene skal skrive om eller tegne de som de bor sammen med hjemme. Her er det er viktig å si at det ikke nødvendigvis trenger å være noen de er i slekt med. Det er flott om de kan skrive navn på de menneskene (og dyra) de tegner. Trenger de mer plass til å tegne, kan denne oppgaven gjøres på et større ark.
La elevene få vise og forklare tegningen sin eller det de har skrevet. Hjelp dem å bruke ord som søster, bror, søsken, bonusmamma, stesøsken og så videre. Klargjør med elevene om du forstår dem riktig når de viser og forklarer.
Familier er ulike
Det er mange måter å være familie på. Noen familier er store. Noen familier er små.
I en familie kan det være to pappaer.
I en annen kan det være en mamma og en pappa.
I noen familier kan det være mange barn.
Kjæledyr kan også høre til i en familie.
Når du blir voksen, kan du lage den familien som er riktig for deg.
Aktiviteter
• Vet alle elevene i klassen hva for et etternavn de har? Hvem har de fått etternavnet sitt fra? Etternavn kan fortelle noe om hvem vi er i slekt eller familie med. Ofte har de som er i samme familie, et felles etternavn, men noen har mange etternavn. Finn ut hvor noen etternavn i klassen kommer fra, og hva de betyr.
• Tegneoppgave: Lytt til sangen «Mine rare slektninger». La elevene velge hvert sitt favoritt-vers, og be dem lage en morsom tegning til innholdet.
Laerertips
Opp igjennom tidene har mange blitt ertet og mobbet for ting som har med familien deres å gjøre. Like lite som vi selv kan bestemme hvilken hudfarge eller skostørrelse vi har, kan vi velge hvem vi skal bli født av. Å normalisere ulikhet og mangfold er med på å forebygge erting og mobbing. Det vi snakker naturlig med barna om mens de er små, vil de oppfatte som naturlig når de vokser opp.
Ord og begreper kjaeledyr voksen
Hvem bor hjemme hos deg?
Side 18
Formålet med denne siden er å lære noen sentrale familieord som gjør elevene i stand til å beskrive familier og slektninger.
Oppstart
Repeter ord som har med familie å gjøre, som fetter, kusine, tante, onkel, besteforeldre, oldeforeldre, partner, samboer og slektning.
Arbeid med siden
• Se på og snakk sammen om illustrasjonene på siden. Velg en av personene som hovedperson. Pek på de andre personene i illustrasjonen, og be elevene komme med forslag til hva disse er i forhold til hovedpersonen. (Jeg tror han med den blå hanekammen er fetteren til gutten i rød bukse med fingeren i nesa.)
• Les teksten om familieord. La elevene få svare på spørsmålet om hvilke familieord som passer på dem. Er de datter, sønn, bror, søster, fetter, kusine, tante eller onkel til noen? Elevene skal skrive familieord.
• Snakk sammen om hvilke ord elevene har skrevet. Hvis det kommer svar som i utgangspunktet høres feil ut, la elevene få svare hvordan de har tenkt. Kanskje har de en logisk forklaring på svaret sitt.
Differensiering
Hjelp de som trenger skrivehjelp, men la de som kan og vil prøve, få gjøre oppgaven på egen hånd.
Familieord
Søsken er det samme som bror eller søster. Besteforeldre er foreldrene til foreldrene dine. Slektninger er også familie. Det fins mange ord som forteller hvem som er i familie.
Jeg er både storesøster og lillesøster.
Jeg er sønn, lillebror, barnebarn, oldebarn, onkel og fetter, jeg!
Laerertips
Når vi stiller spørsmål til barn, kan vi voksne ofte være litt utålmodige og ikke gi barna den tiden de trenger for å tenke før de må svare. Vær oppmerksom på dette, og minn deg selv på å vente litt lenger enn du pleier, før du kommer med hjelpespørsmål. Husk også å gi rosende tilbakemeldinger når elever svarer, undrer seg og reflekterer.
Ord og begreper
søsken, bror, søster, foreldre, besteforeldre, mormor/farmor, farfar/morfar, slektninger, storesøster/ bror, lillesøster/bror, sønn, datter, barnebarn, oldebarn, onkel, tante, søskenbarn, fetter, kusine, nevø, niese
Hvilke
Side 19
Formålet med denne siden er å lære noen sentrale familieord.
Arbeid med siden
• I den første oppgaven på siden skal elevene skrive hva barna til hund, sau, hest og høns heter. Det er lagt inn en liten luretekst – egget.
Skjønner elevene den?
• I den andre oppgaven skal elevene sette ring rundt familieordene. Kanskje noen av ordene må diskuteres? Hva betyr partner? Og selv om noen kanskje kalles «sjefen her i huset», er sjef egentlig et familieord? Her vil noen ord føles som familieord for noen, mens andre ikke for andre.
• Den siste oppgaven handler om å lage og presentere en familie. Vær tydelig på at oppgaven er å lage akkurat den familien de selv vil. Den trenger ikke ha noe med elevens egen familie å gjøre. Det er viktig at dette kommer tydelig fram før de starter med oppgaven.
Familien kan lages i forskjellige materialer, etter hva skolen har tilgjengelig. Den kan gjerne lages av naturmaterialer på uteskole. Elevene skal bruke familieord når de presenterer familiene for hverandre. Denne oppgaven kan gjerne være en gruppeoppgave hvor tre–fire elever samarbeider om å lage en stor familie.
egg?
valp lam føll kylling
Sett ring rundt familieordene.
mamma
Laerertips
kone kusine
pappa lærer fetter
tante partner mor konge far slektning elg lege
sjef
oldemor baker datter bror kjæreste
Lag en familie.
Bruk for eksempel doruller, pinner, steiner, papir, klosser eller Lego.
1 Lag en utstilling med alle familiene.
2 Bruk familieord og fortell om familiene.
3 Tegn eller ta bilde av familien du lagde.
Aktiviteter
19
• La elevene få leke med familie-utstillingen sin. Kanskje de som har jobbet sammen, kan lage en plakat eller digital bildebok hvor figurene presenteres og beskrives med familieord de har lært?
• Elevene kan fiske seg et spørsmål med magnetfiskestangen (se lærertips under).
Repetisjon er viktig for at læring skal bli varig. Saml på spørsmål som du tenker bør repeteres i hvert kapittel i denne boka. Eksempler fra dette kapitlet kan være: Hva er en kusine/fetter/tante etc.? Hva er et annet ord for bror og søster ...? Hva er en familie?
Spørsmålene kan du samle i en kurv som du tar fram når det er tid for å repetere litt. Du kan også presentere disse spørsmålene som en fisketur: Lag en liten fiskestang av en pinne. Knyt en tråd på stangen, og fest en magnet i enden av tråden. Klipp opp små kort av spørsmålene som du har tatt vare på, fest en binders på hvert av dem, og så kan elevene fiske seg et spørsmål med magnetfiskestangen din. Legg spørsmålene i en boks som du tar fram når du har morgensamling eller en ledig stund. På den måten får barna stadig repetert, men også trening i å tenke, fundere og svare på spørsmål. Å fiske seg et samfunnsfagspørsmål er en morsom aktivitet for førsteklassinger!
Ord og begreper kjaereste partner kone
sjef
Hva heter barna deres?
Side 20–21
Formålet med disse sidene er å reflektere over innholdet i kapitlet og repetere det.
Sett ring rundt riktig familieord.
1 Hvem er mammaen til mamma? mormor farmor oldemor
2 Hvem er pappaen til pappa? farfar oldefar morfar
3 Hvem er søsteren til pappa? tante mormor svigermor
4 Hvem er eldst? morfar oldefar pappa
5 Hvem er yngst? oldemor mamma mormor
Arbeid med sidene
Repeter noen sentrale familieord fra dette kapitlet sammen med elevene.
Begynn gjerne med oppgaven hvor elevene skal fargelegge riktig familieord. Les én og én oppgave og svaralternativene. Gi gjerne korrekt svar etter at elevene har svart på en oppgave. På den måten får du alle med deg, og de som gjør en feil, kan kjapt rette opp i den. La elever komme med forslag til hva som kan være spennende å lære mer om. Skriv forslagene på tavla, og si at de som vil, kan velge å skrive disse i sin bok. I oppgaven om familieord
som passer til tegningen, kan det dere skrive: lillebror, storebror, storesøster, søsken, barn, kjæledyr og andre ord hvis man tar fantasien i bruk. Siste oppgave kan være den om å tegne noen i sin egen familie. Hvilke ord passer på den de har tegnet? Hvis de tegner sin bror, kan kanskje ord som bror, sønn, barnebarn og fetter passe?
Differensiering
Det er viktig at alle får mulighet til å vise det de kan. Gi skrive- og lesehjelp, og åpne også for at elevene kan svare muntlig.
Laerertips
La elevene vise arbeidet sitt for hverandre og for de hjemme. Det er en fin hjemmelekse å skulle vise og snakke om denne siden med en voksen hjemme.
Tegn noen i familien din. Skriv familieord som passer.
Hvilke familieord passer til tegningen?
Mitt sted Side 22−33
Dette kapitlet handler om ulike typer landskap og hvordan landskapet forandrer seg gjennom årstidene og over tid. I dette kapitlet skal elevene jobbe med hjemstedet.
Overordnet del
Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. Her i kapitlet “Mitt sted” er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.2 Identitet og kulturelt mangfold som gjennomsyrer kapitlet: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.»
Kjerneelementer
Undring og utforskning
«Elevene skal få være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende og skapende alene og sammen med andre, både i og utenfor klasserommet.» (udir.no)
Berekraftige samfunn
Se geografisk mangfold og variasjon i ulike typer landskap som danner rammer for livsgrunnlag og levekår.
Tverrfaglig tema
Folkehelse og livsmestring
Arbeid med kapitlet legger til rette for at eleven utforsker hjemstedet, sin stedsidentitet og tilhørighet til nære omgivelser. Elevenes hverdagsgeografi og erfaringer blir vektlagt og koplet til mer generelle samfunnsfaglige spørsmål.
Bærekraftig utvikling
Gjennom arbeid med kapitlet får eleven utforske hvordan mennesker påvirker landskapet rundt seg, og forstå noen sammenhenger mellom natur og samfunn, for eksempel hvordan årstidene påvirker hvilke aktiviteter vi kan gjøre.
Demokrati og medborgerskap
Gjennom arbeid med kapitlet får eleven trent seg på å observere og reflektere rundt sine næromgivelser og å sette ord på hva man liker og ikke liker.
Kompetansemål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• utforske og beskrive kulturminne og kultur- og naturlandskapet i nærmiljøet.
• samtale om korleis ulike kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglege spørsmål.
Tips til ressurser
• Diktet Årets tider av Arild Nyquist i Den store dikt- og regleboka, Aschehoug forlag, 2012
• Sangen Året rundt av Alf Prøysen (YouTube)
• Dokumentarserien Litt av en jobb! NRK.no
• Naturen i Norge, artsbanken.no
Side 22
Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere over og sette ord på hvordan landskapet på hjemstedet ser ut.
Oppstart
Spør elevene om de har vært steder som ser annerledes ut enn hjemstedet. Hvordan så det ut der? Hva var forskjellig? Her kan samtalen komme inn på hus, veier, natur, temperatur, språk, at noen steder bor folk tett, mens andre steder bor de spredt. Vis gjerne bilder av for eksempel ørken, storby, skog, slum-områder, villastrøk osv. Samtale om hva elevene ser på de ulike bildene. Hvordan tror de det er å bo der?
Arbeid med siden
• Les tittelen på kapitlet, og snakk sammen. Hva tror elevene kapitlet kan handle om?
• Les de to punktene under overskriften. Fortell at det er disse to punktene som er aller viktigst av det de skal arbeide med i dette kapitlet.
• Se på bildet av barna og snakk sammen.
– Hva tenker og sier barna?
– Vet elevene svar på det barna lurer på?
– Hva kan elevene si om landskapet barna befinner seg i? Hvordan kan de se det?
– Hva vil elevene si om hjemstedet sitt til en som aldri har vært der før?
Er det mange steder å leke? Hvor kan man gå tur? Er det noen skumle veier?
Er det kaldt om vinteren? Er det mye snø? Hvor går det an å bade? Er det høye fjell der?
Er det en elv eller sjø? Hvilke dyr bor på hjemstedet?
Aktiviteter
• Se på bilder av ulike landskap, og fortell hva dere ser.
• Se på bilder av hjemstedet. Det kan være bilder fra ulike nettsider eller satellittfoto fra Google Maps eller Google Earth. Skriv en liste med ord som beskriver hva man ser. Det kan enten gjøres i fellesskap på tavla, eller elevene kan skrive en liste i skriveboka sammen med læringspartner.
• Snakk om hvordan man ser ulike ting i et bilde. Kanskje noen har fått med seg noe andre ikke har sett?
Laerertips
«Hvorfor ser det ut sånn her?» er et nøkkelspørsmål mange vitenskapsfolk innenfor geografifaget forsøker å svare på. Å først beskrive hva man ser, for å deretter prøve å forklare hvorfor, vil gi elevene mulighet til å utforske viktige sammenhenger mellom natur og samfunn. For eksempel: Hvorfor er den veien her? (behov for transport) Hvorfor er det hus her? (behov for boliger)
Ord og begreper landskap årstider sted land
Hvem har lagd denne veien?
Dette kapitlet handler om:
ulike landskap
hvordan steder forandrer seg
Jorda vår
Hvorfor ser
ut sånn
årstider
Side 23
Formålet med denne siden er å trene på å beskrive landskap og sammenlikne ulike landskap.
Oppstart
Reis dere opp og se ut av vinduet i klasserommet. Elevene skal øve seg på å bruke ulike ord til å beskrive, for eksempel fjell, ås, jorde, gjerder, slette, blokk, vei, sti osv. Er det noe de ser, som de ikke kan navnet på? Finn ut hva det heter. Aktiviteter som å observere og beskrive er fine å gjøre i forbindelse med uteskole.
Arbeid med siden
Illustrasjonen viser et landskap med både menneskeskapte og naturskapte ting. Be elevene se nøye på bildet, og la dem snakke sammen to og to. For hvert spørsmål tar dere en kort plenumsrunde før dere går videre.
– Hva ser dere på bildet?
– Likner det på stedet der dere bor? Sannsynligvis ikke, men noe er likt, og noe er ulikt – hva kan det være? Her trenes elevene i å sammenlikne og tenke rundt karakteristiske trekk i landskapet på hjemstedet.
– Hva vet dere helt sikkert om stedet på bildet? Noen elever blir kanskje usikre her. Men hva ser de? I eksemplet ser vi en gutt som er sikker på at det er snø på fjelltoppen. Men gresset er jo grønt på bakken. Hvordan kan det forklares? Andre ting kan være at de ser en butikk, men hva selger butikken? Her trenes elevene til å formulere spørsmål til det de ser rundt seg –de trener opp sine «geografiske briller».
Hva ser du?
Snakk sammen
• Hva ser dere på bildet?
• Likner det på stedet der dere bor?
• Hva er likt?
• Hva er forskjellig?
• Hva vet dere helt sikkert om stedet på bildet?
• Hva lurer dere på?
Aktiviteter
Skriv ned spørsmål til bildet – les dem for klassen. Hvem vil forsøke å svare? Bruk illustrasjonen til å trene systematisk observasjon. Tell og skriv ned:
– Hvor mange hus er det?
– Hvor mange trær er det?
– Hvor mange mennesker er det?
– Hvor mange biler er det?
– Hvor mange dyr er det?
Laerertips
En måte å utvikle kritisk tenkning på er å trene elevene til å formulere spørsmål. Det er ikke alltid spørsmålene kan besvares. Men elevene kan tenke gjennom om det fins svar, og hvordan de eventuelt kan finne dem.
Ord og begreper sykkelsti bilvei gangfelt trafikkskilt foss isbre bartraer løvtraer
Jeg vet at det er snø på fjelltoppen. Jeg lurer på hvilken årstid det er.
Side 26
Formålet med siden er at elevene skal reflektere over hva som gjør et sted bra å bo.
Oppstart
Begynn med å fortelle om stedet du vokste opp. Var det et lite eller stort sted? Hva likte du ved stedet? Var det noe du ikke likte? Fortell at det er fint å vokse opp på de aller fleste stedene i Norge. Steder er forskjellige, men stort sett har vi frisk luft, ulike aktiviteter man kan finne på, og lekemuligheter for barn.
Arbeid med siden
• Les overskrift og spørsmål høyt. Gjennomgå de to første spørsmålene sammen i hel klasse. La elevene få litt tid til å tenke på de to neste spørsmålene. Tenke litt – snakke med læringspartner – så felles.
• Skriv ting elevene syns er bra med stedet de bor, og ting de ikke liker, på tavla. Snakk sammen om hvilke løsninger som fins på det elevene ikke liker. Hva kan voksne og hva kan barn gjøre for at det skal bli bedre? Hva kan man få gjort noe med, og hva kan man ikke få gjort noe med?
• Tegneoppgaven egner seg godt til å gjøre hjemme. Gi elevene mulighet til å få vist fram og snakket om tegningene sine.
©
Ditt sted
Hva slags sted bor du på?
Bor du i en stor by eller på et lite sted?
Hva liker du med stedet der du bor?
Hva liker du ikke?
Aktiviteter
• Elevene samarbeider og lager en liste over hva som gjør et sted bra å bo.
• Elevene tar bilde i nærmiljøet av ting de liker og ikke liker og lager en utstilling i klassen.
Laerertips
I LK20 står det at man skal utforske kulturminner i nærmiljøet. Store norske leksikon definerer kulturminne som «konkrete og som regel synbare spor etter eldre tiders liv og virke», altså noe som kan fortelle oss om hvordan fortidens mennesker levde.
Kulturminner kan utforskes gjennom bilder og informasjon på internett, gjennom lokalhistorikere eller gjennom ekskursjon dit de befinner seg. Elevene kan ta bilder, tegne og utforske hva kulturminnene ble brukt til, og hvordan de kan hjelpe oss til å forstå hvordan menneskene levde før.
På kulturminnesok.no kan du søke etter kulturminner fra hjemstedet deres.
De aller fleste barn i Norge vokser opp i gode miljøer, selv om de er forskjellige. For en god barndom teller oppvekststedet en mye mindre rolle enn de sosioøkonomiske forholdene i hjemmet. (Kilde: Institutt for rural- og regionalforskning)
Ord og begreper by fleste trives
Tegn det du ser utenfor vinduet ditt hjemme.
Arena er Aschehoug sitt læremiddel i samfunnsfag for grunnskolen.
Arena 1−2 legger særlig vekt på:
• eleven som en aktiv deltaker
• grundig arbeid med begreper helt fra starten av
• tilrettelegging for læring gjennom undring, utforsking og lek
Arena 1−2 er et fleksibelt læremiddel som består av både bøker og digitale ressurser:
• Alt- i ett- bok for 1.−2. trinn
• Lærerveiledning digitalt og som bok
• Arena 1−2 digital.
Det digitale innholdet finner du på Aunivers.no.
Læremidlene våre i naturfag og KRLE, Solaris 1−2 og
Store spørsmål 1−2, har mange felles temaer med Arena 1−2.
Dette tilrettelegger for tverrfaglig arbeid.
