Naturfag 1–2
Laererveiledning
Solaris 1−2 lærerveiledning er en del av Solaris 1-10. Solaris 1−2 følger læreplanen i naturfag for 1.−2. årstrinn (LK20).
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 2. opplag 2023
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktør: Line Hordvin og Rim Tusvik
Grafisk formgiving: Camilla Jakobsen, milla-design.no Omslagsfoto: André Skonieczny/Getty Images
Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund
Illustrasjoner: Sandra Steffensen
Grunnskrift: Avenir LT Std 10/12
Papir: 115 g G-print
Trykk og innbinding: Andvord Grafisk AS
ISBN 978-82-03-31861-0 Aunivers.no
Faksimiler fra Solaris 1–2
Foto:
s. 4: Creative Nature/iStock, s. 5 og 57: Imgorthand/iStock, s. 30: Lisa5201/Getty Images, s. 35: ihsanyildizli/iStock, s. 43: vusta/iStock, s. 46: brozova/iStock, s. 48: redmal/iStock, s. 50: Willi Schmitz/Getty Images, s. 65: Roland Gerth/Corbis/NTB Scanpix, s. 66 og 88: Eli Munkebye, s. 69: Ralwel/iStock, s. 70: RyanJLane/iStock, s. 72: JGI/Jamie Grill/Getty Images, s. 80: ChaoticMind/iStock, s. 81: Werner Schneider/iStock, s. 106: Ralers/iStock, s. 114: Jacob Lund/iStock, s. 116–119: André Skonieczny/Getty Images, s. 120: Martin Sandera 2020/iStock, Bosca78/iStock, Henrik_L/iStock, Alphotographic/iStock, Roger Whiteway/iStock, LOJ5407/iStock, emholk/iStock, Akchamczuk/iStock, s. 121: Eli Munkebye, Whiteway/iStock, Simona Balconi/iStock, Judith Flacke/iStock, jessicahyde/iStock, s. 123: Rim Tusvik, s. 124: Magnilion/iStock
SVANEMERKET
Innhold
Velkommen til Solaris 1−2 side 4
Baesj og andre spor side 8
Hvordan er vaeret? side 20
Å løse et problem side 32
Endelig vår side 40
Høsten er her side 52
Hvordan kan du holde deg frisk? side 68
Vinteren er for tøffinger side 78
Barn kan vaere oppfinnere side 94
Nok til alle, for alltid side 102
Årsplan 1. trinn side 116
Årsplan 2. trinn side 118
Kropp og helse
Å sette spor
Finn det opp!
Jorda vår
Velkommen til Solaris 1−2!
Solaris legger vekt på begrepsinnlæring, kritisk tenkning og dybdelæring. Solaris skal bidra til å skape undring, refleksjon og naturglede. Med Solaris får elevene mulighet til å utforske og være aktive i naturfagtimene. Her i lærerveiledningen har vi samlet nyttige tips og råd til inspirerende undervisning både i og utenfor klasserommet. Solaris oppfordrer elevene til å utforske, undre og reflektere.
Den utforskende samtalen
Hvem har ikke følt det som Ole Brumm?
«For når man er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og man Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den.» (Milne; A.A. 2007).
Vi kan tro at vi har full kontroll, men når vi skal sette ord på ideene våre, kan det oppleves som at vi mangler ord, og at de ofte kommer hulter til bulter, akkurat som hos Ole Brumm i sitatet over.
Det er derfor viktig at vi gir elevene anledning til å snakke om det de skal lære noe om. De må få sette ord på ideene sine. Vi må imidlertid passe oss slik at det ikke blir en samtale av typen «Hva er det læreren vil jeg skal svare nå?», en samtale hvor læreren jakter på det rette svaret.
Det er du som lærer som bestemmer hvilken type samtale dere skal ha! Dette gjør du gjennom å legge til rette for den utforskende samtalen og gjennom hva du som lærer sier. Under finner du noen tips.
Å legge til rette for den utforskende samtalen
• Sørg for å ha tilstrekkelig med tid.
• Hjelp elevene å konsentrere seg om det faglige.
• Vis interesse for det elevene sier.
• Jobb for å ha et trygt læringsmiljø som gjør at elevene tør å delta i samtalen.
• Ha et sett med kjennetegn på hva som er en god samtalepartner.
• Vær en god lytter.
Hva du som laerer bidrar med i samtalen
• Bruk åpne spørsmål, og unngå spørsmål som har fasitsvar.
• Ikke bekreft elevenes svar, men bekreft at du hører hva elevene sier.
• Inviter elevene til å delta.
• Be elevene utdype svarene sine.
• HVORFOR er et ord du skal bruke ofte.
Vil du lese mer om den utforskende samtalen, kan du lese kapitlet «Den utforskende samtalen» i boka Uteskoledidaktikk. Ta fagene med ut av T. A. Fiskum & J. A. Husby (red). Cappelen Damm Akademisk, 2014.
Bruk av naermiljøet som laeringsarena – utvidet klasserom
Møtet mellom menneskets bevissthet og omverdenen oppstår gjennom sansene. I tillegg er erfaringer viktig for læring. Ved å inkludere det som fins utenfor klasserommet, utvides elevenes læringsarena ved at det legges til rette for egne erfaringer i den virkelige verdenen.
Eleven kan være utforskende eller bli utsatt for noe (Dewey 1938). Vi som lærere må hjelpe elevene til å utnytte de erfaringene elevene har, slik at læring kan finne sted. Dette kan for eksempel gjøres gjennom refleksjon i utforskende samtaler med elevene. Hvis dere for eksempel har vært og badet: «Du fryser nå, ser jeg? Slik var det ikke da vi badet her i går. Hvorfor ble du så kald i dag?»
Nærmiljøet kan brukes som omgivelse for læring, men det kan også brukes som en kilde til kunnskap.
Det utvidede klasserommet er større, kupert og variert og byr på flere muligheter enn hva det tradisjonelle klasserommet gjør. Dette åpner for en større variasjon av aktiviteter og arbeidsformer. Når elevene ikke opplever å rammes inn av veggene i klasserommet, byr det på nye muligheter, men også nye utfordringer. Ute er det ofte andre regler som gjelder. Elevene kan være mer fysisk aktive, de kan snakke høyere, og atferden er kanskje ikke så styrt som i klasserommet. Det er viktig å være tydelig om hvilke regler som gjelder.
Ha målet i sikte
Et undervisningsopplegg har som intensjon at noe skal læres. I en så mangfoldig læringsarena som naturen utgjør, kan det oppleves som vanskelig å opprettholde elevenes konsentrasjon om det som er målet. Et felles mål betyr at elevene og læreren har oppmerksomheten rettet mot det samme.
For å opprettholde retningen må elevene være kjent med målet og styres dit når oppmerksomheten glipper. Det kan selvfølgelig oppstå gylne øyeblikk. Kanskje finner elevene en død mus, en frosk eller noe annet spennende. La ikke slike muligheter gå fra dere, utnytt dem til felles refleksjon og læring.
Naermiljøet – rik og mangfoldig kunnskapskilde
Førstehåndserfaringer gir elevene utallige muligheter for læring og er et bedre utgangspunkt for læring enn hva man kan få gjennom andres erfaringer.
• Ta elevene med ut av klasserommet når det er hensiktsmessig.
• Bidra til at elevene får mange ulike erfaringer
• Vær tydelig om mål, regler og rammefaktorer.
• Hold på oppmerksomheten om målet.
• Grip de gylne øyeblikkene.
• Legg til rette for at elevene får reflektere over sine opplevelser og erfaringer.
Vi anbefaler at dere tar med Sporatlas og Bæsjeatlas hver gang dere bruker utvidet klasserom.
Elevinvolvering
Det er viktig å involvere alle elever i dialog, spørsmål og refleksjon. Muntlighet skaper viktige rom for tenking og dybdelæring. Vi lærer å tenke ved hjelp av talespråket. Det kan gjøres på flere måter. Samarbeidslæring, gjennom blant annet bruk av læringspartner, hjelper til med å
– gi elevene mestringsopplevelser;
– bygge positive relasjoner mellom elevene. Dette er viktig for å skape et læringsfellesskap som verdsetter mangfold;
– gi erfaringer som utvikler både gode læringsevner og sosiale ferdigheter.
Forskning viser at samarbeidslæring gir bedre resultater enn konkurrende og individuell læring (Johnson, Johnson og Stanne 2000).
Bruk av laeringsvenn
Læringsvenner er elever som skal hjelpe, støtte, oppmuntre, motivere og inspirere hverandre. Elever lærer bedre ved å kommunisere, forklare, lytte og diskutere med hverandre. De blir aktive i egen læring, og ingen elever går gjennom skoledagen uten å si noe.
Tenk – par – del Tenk, par og del (TPD) er en metode som bringer fram elevenes ideer og forkunnskaper. I tillegg til at elevene får trene på å uttrykke egne tanker, får de øve på å lytte til andre. Først får elevene tid til å tenke seg om, dette gir alle elevene, også de som trenger litt ekstra tid, tid til å få gjort seg noen tanker om det aktuelle spørsmålet. Deretter skal elevene dele sine tanker med en medelev. Her får de trene på å uttrykke tankene sine, og det ufarliggjøres ved at det kun er én tilhører, ikke hele klassen. De får også trene på å lytte til andre. Til slutt skal elevene dele med resten av klassen hva de har snakket om. Da kan den ene gjenfortelle det den andre sa, noe som kan oppleves som mindre utfordrende enn å gjengi egne tanker. De kan også dele hva de selv snakket om (naturfag.no).
Det er en fordel at det som elevene skal tenke og snakke om, er åpne spørsmål, da det er elevenes ideer som er i fokus, ikke et fasitsvar. Det kan være lurt å spørre elevene om hva de snakket om, heller enn å spørre om hvilket svar de kom fram til. Dette åpner opp for at det er elevenes ideer som løftes fram. Når det skal deles med resten av klassen, kan læreren velge ut noen til å svare og selvfølgelig passe på at alle får sagt noe i løpet av flere ganger hvor denne TPD-metoden anvendes.
Å laere begreper
Når vi lærer begreper, vil forståelsen av begrepene utvikle seg gjennom de erfaringene vi gjør oss. I starten av hvert kapittel kan du og elevene i fellesskap lage definisjoner av begrepene som står markert på siden. Når emnet er ferdig, lager dere nye definisjoner og sammenlikner med det dere lagde i starten. Da får både du og elevene et innblikk i læringen som har skjedd.
Hemmelig skrift
For elever som ennå ikke har lært å lese og skrive, er hemmelig skrift en måte for eleven å få formidlet tekst på. Den kan være med på å gi mestringsfølelse i skriveprosessen.
Hemmelig skrift er en skrift som bare den som skriver, forstår. Gjennom at eleven leser opp egne tekster, får lærer mulighet til å vise interesse og framheve elevens produksjon av tekst. Læreren hjelper eleven med å oversette den hemmelige teksten ved å skrive hva tegnene betyr. Den hemmelige teksten er et uttrykk for elevenes ideer skrevet med deres egne symboler. Etter hvert som elevene blir tryggere på bokstavene, vil den hemmelige skriften bli erstattet med bokstaver og ord.
Vurderingsformer
Presenter læringsmål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse (VFL) i starten av hvert kapittel.
Elever som deltar i vurderingsarbeidet, blir mer bevisste på
• hvor de er i sin læring
• hvor de skal
• hvordan de best kan komme dit
Tommel opp (egenvurdering)
• Eleven viser med tommelen om hen har forstått oppgaven eller ikke.
• Eleven kan vise tommel ned, til siden eller opp mens hen arbeider med oppgaven.
• Vis tommel underveis i arbeidsprosessen for å gi en tilbakemelding om arbeidsro, flyt, kriterier og læringsmål.
• Lærer og elever viser tommel etter en læringsøkt: Hvordan har timen vært?
Samtale med laeringspartner
1 Fortell hverandre tre nye ting dere har lært.
2 Fortell hverandre hva som har vært lett å forstå.
Spørsmål som kan stilles: Hva har du lært? Hva skal du jobbe videre med?
Lærer går rundt og lytter på de ulike samtalene.
Classroomscreen
Dette er en gratis nettside som ikke har noen form for innlogging. I tillegg til mange andre gode verktøy fins det her ulike «smilefjes» som er ment som egenvurderingssymboler for elevene. Lærer kan stille et spørsmål muntlig eller skriftlig, og elevene kan komme fram og trykke på det symbolet som viser enten deres forståelse eller arbeidsinnsats. Dette kan være fint å gjøre på vei ut fra klasserommet eller ved bytte av stasjoner. Lærer bør stå der med dem og stille oppfølgingsspørsmål som får eleven til å reflektere over egen læring og arbeidsinnsats.
Exit-lapper
Her bruker vi exit-lapper som oppsummering av en økt/time. Bruk Post-it lapper eller andre lapper. La elevene skrive eller tegne to ting de har lært, og et spørsmål de har. Elevene kan også skrive svar på et spørsmål du har stilt.
Exit-lapper kan også gjøres digitalt i for eksempel suite.smarttech.com i Del budskapet eller Svar. Gjennom å bruke digitale verktøy sikrer du at alle elever får en stemme i læringsarbeidet.
To stjerner og et ønske
Eleven vurderer et arbeid (eget eller andres) ved hjelp av bestemte kriterier som er fastsatt på forhånd. De vurderer to ting de er fornøyde med (stjerner), og én ting som kunne vært bedre (ønske). Metoden kan brukes én-til-én eller mellom flere. Den kan også brukes som tilbakemelding på lærerens undervisning.
Definisjoner av begreper
Elevene lager, sammen med lærer, definisjoner av begreper i starten av kapitlet. Ved avslutning av kapitlet går dere tilbake til definisjonen for å se om dere vil ta bort eller tilføye noe.
Påstander
For å sjekke om elevene har en dypere forståelse for et tema, kan vi be elevene ta standpunkt til noen påstander. De kan ha alternativene helt enig eller helt uenig. I tillegg til å ta et standpunkt må de kunne begrunne standpunktet sitt. Det kan gjøres ved at alle som er helt enige, må komme fram til en begrunnelse sammen, mens de andre på tilsvarende måte må begrunne hvorfor de er uenige.
Bruk av digital tavle og Solaris 1–2
• Åpne bilder på den digitale tavla.
• Samle elevene foran tavla.
• La elevene være aktive ved at de kommer fram og peker, setter streker, ringer inn og forstørrer.
• Bruk Spottlys til å fokusere på detaljer.
• Skjermskyggelegging kan legges over deler av siden.
• Se filmer, lytt til lyder, hent fram andre aktuelle bilder.
Elevark
Bakerst i denne lærerveiledningen finner du elevark som du kan kopiere opp til elevene dine, eller bruke som inspirasjon til å lage egne sammen med elevene.
AR
– Augmented Reality
Med appen AR Univers kan dere holde en smarttelefon eller et nettbrett over bestemte bilder i læreboka, og få opp en 3D-modell, en film eller et interaktivt bilde. Du vil se et lag med digitalt innhold som ligger over det som allerede er der i virkeligheten. AR-teknologien i appen er knyttet til et utvalg bilder og eksempler i Solaris 1–2, og gjør dem levende! Med AR Univers kan elevene lære, forstå og huske bedre. Appen er klar til nedlasting fra høsten 2021.
Baesj og andre spor Side 4−15
Å se og oppdage ting i naturen er noe som kan trenes og læres. Jo mer du ser, jo mer skjønner du at du ikke ser. Spor er ikke bare fotspor. Formålet med dette kapitlet er at elevene ved hjelp av sansene skal bli kjent med spor dyr setter i naturen. Aktivitetene skal inspirere til å ta i bruk naturen som læringsarena. Elevene vil også møte begrepene hverdagsord og naturfagsord. Vi har valgt å kalle alle spor for spor, ikke sportegn. Dette begrepet vil de møte seinere.
I dette kapitlet skal elevene
• erfare noen vanlige spor som de kan se i sine nærområder
• fortelle om dyr i nærområdet
• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det de har observert
• erfare at de bruker sansene ved observasjon
• o bservere og gjenkjenne ekskrementer hos noen dyr
• v ite at det de spiser, har noe å si for utseende og konsistens på avføringen
Relevante ord og uttrykk
observere, spor, hverdagsord, naturfagsord, sanser, poop, avføring, ekskrementer og flatus
Samiske ord baika – bæsj
Bruk av alternativ læringsarena skolevei naturområde skolens uteområde
Sanger og eventyr
Du har to øyne, Tekst: Sissel Castberg
Melodi: Kåre Grøttum (s. 4)
Slipp fisen fri nrk.no/skole (s. 10)
Nødvendig utstyr kamera (s. 9, 11) mobil (s. 9, 11), nettbrett eller iPad (s. 9, 11), bokser (s. 7, 11), engangshansker (s. 7, 11), bæsjeatlas (s. 7, 11), sportegnatlas (s. 6, 11), kongler (s. 9) pappkrus (s. 9), pinsetter eller sugerør (s. 9)
Digitale ressurser fuglelyder.net (s. 6), macaulaylibrary.org/ (s. 6), Spor og sportegn (uio.no, miljolare.no) (s. 9)
Digitale støtteverktøy
digitale luper dokumentkamera
stemmestyrt skriving (i Word eller Google Dokumenter) verktøy for innlesing
FlipGrid
BookCreator
Filmer/videoer Kråkeklubben på sporjakt, nrk.no (s. 11)
Kråkeklubben ser på kongler, nrk. no (s. 9)
Alt du lurer på om bæsj, nrk.no (s. 7)
Hvorfor har noen dyr kuleformet bæsj? nrk.no (s. 7)
Hvorfor er bæsjen brun? nrk.no (s. 7)
Hvorfor lukter promp så ekkelt? nrk.no (s. 10)
Vurdering
Se innledning side 6 og 7.
Elevark Sporatlas (s. 6, 9 og 11)
Bæsjeatlas (s. 7)
Tilleggslitteratur Bestemmelsesnøkkel for spor og sportegn, Roy Nordbakke, Aschehoug, 2007
Tverrfaglig tema folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap
Grunnleggende ferdigheter muntlige ferdigheter – sette ord på og samtale om observasjoner de gjør
digitale ferdigheter – bruke
digitale verktøy til å dokumentere observasjoner
å kunne regne – utføre og registrere målinger
Side 4
Formålet med denne siden er å hente fram elevenes forkunnskaper og skape nysgjerrighet.
Arbeid med siden
• Les overskriften. Hva menes med dette?
• Se på bildet sammen. Forslag til spørsmål:
– Hva tenker dere på når dere ser bildet?
– Hva tror dere barna gjør?
– Hva tror dere disse barna føler?
– Hvorfor har de forstørrelsesglass?
– Hva er et forstørrelsesglass?
– Har du gjort det samme som disse barna noen gang? Likte du det? Hvorfor / hvorfor ikke?
• Les spørsmålene i snakkeboblene, og la elevene komme med innspill.
– Hva tror du gutten lukter?
– Hvordan tror du det lukter?
– Hvilke lukter har du kjent ute i naturen?
• Gå gjennom begrepene og hør om de vet hva de betyr. Lag gjerne egne definisjoner av begrepene
Baesj og andre spor
Tips til laerer
Sangen Du har to øyne kan være en fin inngang til arbeidet med sansene og hvordan vi bruker dem til å observere.
Her luktet det veldig rart!
Hvordan føles det hvis jeg tar på det?
Her ser jeg et spor til. Hvem har lagd det?
Dette kapitlet handler om:
Side 5
Formålet med teksten på denne siden er å sette i gang samtale og refleksjon rundt bruk av sansene. Oppgaven skal bevisstgjøre elevene på hvilke sanser de bruker for å observere.
Oppstart
• Snakk sammen om hva dere opplevde på vei til skolen i dag. Lærer kan modellere ved å fortelle noe hen har opplevd på vei til skolen.
– Hva så dere?
– Hørte dere noe?
– Luktet dere noe? Bruk gjerne Tenk-par-del (se side 6)
Arbeid med siden
• Ta bildet opp på den digitale tavla. Se på bildet sammen.
– Hva tror dere at de to barna ser, hører eller lukter?
– Spør om de forstår hva bildene i tabellen skal vise. Her kan det refereres til sangen «Du har to øyne».
• La elevene tegne inn ting som passer til sansene. La elevene få fortelle hva de observerte.
– Var det noen som observerte det samme?
– Var det noen som observerte noe de syntes var spennende?
På skoleveien
Hva opplevde du på vei til skolen i dag?
du noe?
du noe?
Tips til laerer
Hvis det er mange som ikke husker eller ikke opplevde noe spesielt på vei til skolen, kan dere ta dere en liten tur ut sammen. Kanskje dere kan observere noe nå?
Oppgave
Jeg så
Jeg hørte
Jeg følte
Jeg luktet
Jeg smakte
Side 6
Formålet med denne siden er at elevene skal bli bevisste at det ikke er alle dyr vi kan høre, men at de likevel etterlater seg spor. Overskriften gir rom for diskusjon rundt dette.
Oppstart
• Frisk opp hva elevene så, hørte og luktet på vei til skolen. Hvis det ikke kommer fram at de brukte sansene, fortell dem det. Spør om det var en sans de brukte mer enn de andre? Hvorfor?
• Hent opp siden med oppgaven, og pek på de ulike bildene. Hvilke sanser har vi? Elevene får komme fram og peke og fortelle. Dere kan også diskutere disse spørsmålene:
– Har elevene mistet en sans noen gang?
– Har alle mennesker alle sansene?
– Hva skjer med for eksempel luktesansen hvis du mister synssansen?
Arbeid med siden
• Les overskriften høyt for elevene, og la dem komme med innspill.
• Les brødteksten høyt, og stopp ved begrepet spor. Hva tenker elevene når de hører ordet? Bruk Tenk-par-del (TPD).
• Les spørsmålet i rammen høyt, og la elevene jobbe sammen med å besvare det.
• Oppsummer i fellesskap. La elevene begrunne svarene sine.
• Åpne bildet nederst på siden på den digitale tavla. Forklar oppgaven. La elevene få komme med noen forslag som du tegner inn. Elevene tegner inn spor på tegningen og fargelegger.
• La elevene få sammenlikne det de har tegnet, med en læringspartner, mens du går rundt og lytter og eventuelt stiller oppfølgingsspørsmål.
Utvidelse
Finn ulike bilder av spor på nettet, og vis på den digitale tavla. La elevene komme med forslag til hva det er spor etter. Har de funnet spor selv noen gang? Hvilke?
Etterarbeid
• Her kan du ta bilde av elevenes arbeid og lage en digital presentasjon eller skrive ut og henge på veggen.
Kan vi høre en baesj?
Det er sjelden vi møter ville dyr.
De er rundt oss likevel.
Ser du nøye etter, kan du finne spor etter dem.
Sett ring
Hvilke sanser kan vi bruke når vi leter etter spor?
Tegn
Hvilke spor kan det være her? Tegn spor etter dyr.
• Elevene kan også få en lekse der de skal være ekstra oppmerksomme på vei til eller fra skolen igjen. Kanskje de nå oppdager ting som de ikke har lagt merke til før?
Aktiviteter
Sporatlas
Ta med elevene ut og let etter spor. Bruk sporatlaset til å finne ut hvem det er spor etter.
Sanseboks
Sanseboksen kan lages av en tom kopipapirboks, lag hull til hender på hver side. Stift fast stoffstykker som «gardiner». Start med at du legger et objekt inni, for eksempel en løvetann. La elevene stikke hendene inni og prøve å finne ut hva det er. Et tips kan være at de ikke sier noe om hva de tror det er. De kan eventuelt hviske det til lærer, så kan dere ta det opp på slutten av dagen. Elevene kommer da med forslag til hva de tror det er, og hvorfor de tror det de gjør. La også elevene få putte noe i boksen.
I tillegg til å finne bilder av spor kan du la elevene få lytte til noen dyrelyder (for eksempel fuglesang) og gjette hvilket dyr som lager lyden.
Elevark
Sporatlas
Side 7
Formålet med denne siden er at elevene skal få en bedre forståelse av hvorfor bæsj er ulik, og hvordan vi ved å observere bæsj kan bestemme hvilket dyr som har bæsjet.
Oppstart
• Snakk sammen
– Har elevene sett en bæsj noen gang?
– Hvordan så den ut?
– Luktet den noe?
– Hvilket dyr hadde bæsja? Hvordan visste du det?
Arbeid med siden
• Les teksten høyt for elevene.
• Bruk TPD-metoden i dialogoppgaven.
Hvordan bæsjen ser ut, kjennes og lukter, er avhengig av hvor stort dyret er, og hva det har spist. Mulige svar på spørsmål 2 er: Bæsjen er varm, bæsjen lukter, bakken er varm etter at et dyr har ligget der.
• I oppgaven nederst på siden skal elevene kople riktig dyr og ekskrement. Modeller på den digitale tavla.
• Snakk sammen om hva kan de se etter for å kunne bestemme hvilke dyr som har bæsjet hva? Konsistens, fasong og hva dyret har spist. Gå gjennom oppgaven i fellesskap. Spør elevene om hvorfor de har satt de strekene de har. Hva så de etter da de skulle kople bildene?
Utvidelse
La elevene komme med forslag til andre dyrs bæsj. Søk opp på den digitale tavla.
Hvem har baesjet?
Dyr har ulik bæsj. Vi kan studere bæsjen. Da kan vi finne ut hvilket dyr som har bæsjet.
Snakk sammen
• Hvorfor er ikke all bæsj lik?
• Hvordan kan dere finne ut om et dyr nettopp har vært der?
Oppgave
Trekk strek fra bæsj til riktig dyr.
Aktiviteter
Bæsjeatlas
7
• Gå på jakt etter bæsj. Elevene får med seg et bæsjeatlas. Dette kan elevene bruke til å finne ut hvilke spor de finner ute i naturen. Før man går ut, kan dette knyttes til Kråkeklubb-filmen Hvem har bæsja?
• Elevene kommer til lærer når de har funnet noe, og forklarer hvorfor de tror det er den bæsjen.
• Dersom du vet at det ikke er noen bæsjespor i nærheten, kan du legge ut laminerte bilder av ulik bæsj. Elevene kan eventuelt også ta bilder og lage sitt eget bæsjeatlas.
Tips til laerer
Tar dere med dere bæsj tilbake, så vær oppmerksom på at den skrumper inn når den tørker.
Fortell elevene at harer (og kaniner) spiser bæsjen sin, to ganger. Hvorfor tror elevene at de gjør det? (Les mer om dette i artikkelen «Bakgrunn: UKAS ART: Haren» på forskning.no.)
Elevark
Bæsjeatlas
Side 8
Formålet med denne siden er at elevene skal bli kjent med begrepene hverdagsord og naturfagsord. Å forstå naturfaglige ord og begreper er grunnleggende for å forstå naturfag.
Oppstart
Start med å oppsummere side 6 og 7. Hva har vi funnet ut om bæsj? La en første elev svare ved å si «Jeg vet at ...» Neste elev som sier noe, sier «Du sa at ..., jeg vet også at ...» På denne måten får elevene øvelse i å lytte.
Arbeid med siden
• Les overskriften høyt for elevene. Hva tenker elevene når de hører den? Kanskje det er noen som har hørt begrepet ekskrementer før. Bruk TPD.
• Les brødteksten høyt for elevene.
• Bruk TPD-metoden og la elevene snakke sammen om hvilke andre ord for bæsj de kan.
• Lag to kolonner med overskriftene Naturfagsord og Hverdagsord på tavla eller på en plakat. Skriv ekskrement under naturfagsord og bæsj under hverdagsord. Skriv inn elevenes forslag. Elevene kan få hjelp til å skrive ordene i boka si, de kan også bruke hemmelig skrift.
• Snakk om fagord som brukes i fotball, for eksempel corner, hattrick, offside, straffespark eller fagord kokker bruker, for eksempel heve, elte, forvelle, frese, marinade, marinere.
Baesj eller ekskrementer?
Bæsj er et spor. Bæsj er et ord vi bruker til hverdags. Derfor sier vi at bæsj er hverdagsordet.
Naturfag har mange egne ord. Vi kaller dem naturfagord. Naturfagordet for bæsj er avføring eller ekskrementer
Har du hørt de ordene før?
• Se på bildet og snakk sammen.
– Hvorfor holder jentene seg for nesen? Hva slags do er de på?
– Lukter bæsj alltid likt? Hvorfor? Hvorfor ikke?
• Les «Visste du at ...» høyt for elevene. Skriv både det samiske og det engelske ordet inn under hverdagsord i kolonnen. Er det elever med andre morsmål i klassen, spør dem etter deres ord for bæsj, og skriv dem inn i kolonnen under hverdagsord.
En begrepsvegg er et godt hjelpemiddel i arbeidet med å utvikle elevenes naturfaglige ordforråd. En begrepsvegg er en voksende visuell framstilling av det elevene lærer. I fellesskap lager klassen en oversikt over begreper ved å bruke ord, nøkkelsetninger, tegninger og figurer som henges opp lett tilgjengelig i klasserommet. Elevene bruker begrepsveggen som et hjelpemiddel i sin egen læring, spesielt når de skriver, og når de snakker.
Oppgave Hvilke andre ord for bæsj kan du?
Visste du at ...
samisk ord for bæsj er baika, og det engelske er poop
Tips til laerer
Side 9
Formålet med denne siden er at elevene skal knytte noe kjent, kongler, til spisespor. Elevene skal øve på å lytte til en tekst og foreta en vurdering av hvem de tror har spist på de ulike konglene, før de lytter videre til teksten og får mulighet til å korrigere svarene sine. Det er viktig at elevene argumenterer for hvorfor de vil endre svaret sitt.
Oppstart
Før dere starter å jobbe med denne siden, er det fint å gjøre en føraktivitet som gir elevene noen egne erfaringer. Utstyr dere trenger, er: pinsetter eller korte sugerør og pappkrus.
• Gå ut med elevene og samle kongler. Pass på at dere også får med dere lukkede kongler. Fortell at det er frøene inne i konglene fugler og andre dyr vil ha tak i.
• La elevene få leke at de er et dyr som liker kongler. La dem prøve å få ut frøene med en pinsett eller et sugerør.
• Snakk sammen
– Hva må de gjøre for å få ut frøene?
– Hvilket dyr kan få ut frøene på denne måten? (fugler med langt nebb)
Press pappkruset sammen som en bred munn, og prøv å få frøene ut.
Arbeid med siden
• Les overskriften høyt for elevene.
• Spør elevene hva de tror spisespor er. Kan de gi noen eksempler?
• Les første avsnitt av teksten høyt for elevene.
• La elevene se på bildene av konglene og dyra under.
– Hvem tror de har spist på hvilken kongle? Hvorfor?
Elevene trekker strek fra kongle til riktig dyr.
Tips til laerer
– Hasselnøtter har ofte spisespor av mus.
Spisespor
Det er mange dyr som er glade i konglefrø.
Men de spiser dem på ulike måter.
Vi kan studere konglene.
Da kan vi finne ut hvem som har spist på dem.
Musa gnager kongla helt glatt.
Ekornet river av kongleskjellene.
Hakkespetten bøyer ut kongleskjellene og pirker ut frøene.
• Les det andre avsnittet.Vil elevene gjøre noen endringer på strekene sine nå? Hvorfor / hvorfor ikke?
Aktiviteter
• Ta med Sporatlaset og gå på jakt etter kongler i nærområdet. Ta bilder. Bildene kan settes inn i for eksempel Book Creator, og elevene kan lese inn. – Hvor fant de konglene? Hvilket dyr har spist på konglene? Hvorfor tror de det?
• Se filmen Kråkeklubben ser på kongler (nrk.no).
• Kongler som barometer. Finn kongler fra ulike bartrær. Legg noen av konglene på et tørt, varmt sted (for eksempel i et tørkeskap) og andre på et fuktig sted. La konglene ligge noen dager, og se hva som skjer.
Kongler har celler som er følsomme for fuktighet. Fuktighet får kongleskjellene til å åpne seg i tørt vær og lukke seg i fuktig vær. Når dere observerer konglene, kan du spørre elevene hvordan dette kan brukes til å finne ut hvordan været blir. Konglene åpner seg i tørt vær, for da er det gode forhold for å spre frøene.
– Fugl som er blitt spist på. Hvem har drept den? Se på om fjærene er trukket ut eller bitt av. Rovfugl trekker ut fjærene, og rovdyra biter.
Elevark
Sporatlas
Oppgave
Hvem har spist på konglene? Trekk strek.
Side 10
Formålet med denne siden er at elevene skal kunne se sammenhenger mellom dyr og mennesker. Dyr promper, akkurat som mennesker. Samtidig skal de få kjennskap til at ikke alle dyr promper. Siden gir rom for refleksjon og diskusjon, og elevene møter et nytt naturfagsord – flatus.
Oppstart
• Se musikkvideoen Slipp fisen fri (nrk.no)
• Snakk sammen:
– Hva er promp?
– Promper elevene? Når? Vet de hvorfor?
– Hvilke sanser bruker de for å finne ut at noen har prompet?
– Kjenner de igjen lukta til noen som har prompet?
– Tror de at dyr promper? Alle?
Arbeid med siden
• Snakk sammen: Hva tror elevene siden handler om? Hvorfor?
• Les første avsnitt av teksten. Stopp opp ved spørsmålene, og bruk bildene til å la elevene komme med forslag (fugler og krabber promper ikke).
• Les videre om kyr og «Visste du at ...».
Aktiviteter
• Lag tegninger av dyr som promper.
• Se filmen Hvorfor lukter promp så ekkelt? (nrk.no)
Promp
Visste du at promp kan være et spor? Mange dyr promper, akkurat som vi mennesker. Hvordan tror du det høres ut? Hvordan tror du det lukter?
Det fins også dyr som aldri promper.
Kyr promper og raper mye. Da slipper de ut en gass. Gassen heter metangass. Blir det for mye av den, kan det være farlig for miljøet.
Tips til laerer
Har dere en begrepsvegg, skriv inn promp under hverdagsord og flatus under naturfagsord.
Visste du at ... Naturfagordet for promp er flatus Flatus betyr vind.
Side 11
Formålet med denne siden er at elevene skal bruke sansene til å lete etter spor i sitt nærområde.
Elevene skal anvende det de har lært om å bruke sansene og om spor.
Oppstart
• Se filmen Kråkeklubben på sporjakt (nrk.no).
• Be elevene se på siden, hva tror de at de skal gjøre her? Fortell dem at de skal være detektiver. Snakk sammen:
– Hva gjør en detektiv?
– Hva tror dere at dere skal lete etter?
Arbeid med siden
• Les teksten høyt sammen. La elevene komme med innspill til hvordan de tror en detektiv jobber. Eksempler er å være nøye, se etter spor, bruke forstørrelsesglass, stille spørsmål, undre seg, bruke det han vet fra før.
• Snakk om hvilke spor dere kan se etter og finne. Eksempler er fotavtrykk, beitespor, ekskrementer, urin, gulpeboller, boplasser, liggesteder, kranier, knokler, gevir, fjær og hår.
• Gå gjennom oppgavene på siden sammen.
• Gå til et naturområde. Ta med dere sporatlas og kamera. Still spørsmål til elevene mens de er detektiver:
– Hva ser dere etter?
– Hører dere noen lyder som kan stamme fra dyr?
– Kjenner dere noen lukter?
– Hvor stort tror du dyret som har satt sporet, er?
– Er det ett eller flere dyr?
– Hvilken vei har dyret gått?
– Hvilken vei har dyret kommet fra?
– Hva tror du dyret skulle her?
– Hva har dere funnet? Hvordan fant dere det?
På sporjakt
Når vi skal finne spor, må vi jobbe som en detektiv. Hvordan jobber en detektiv?
– Så dere det? Hvilket spor er det?
– Hvem tror dere har satt sporet?
– Kan dere si noe om hvor lenge det er siden dyret har vært her?
– Er dyret stort/lite? Tungt/lett?
La elevene få presentere funnene sine. Bruk spørsmålene og bilder som støtte for elevene.
Utvidelse
• Elevene kan tegne spor
• Skriv en fortelling sammen om aktiviteten med å være detektiver.
• Elevene kan lese inn i for eksempel Book Creator eller et annet verktøy til en digital fortelling om hva de fant, hvordan de fant det, og hvem de tror det var som hadde satt sporene. Fortellingen knyttes til bilder elevene tok.
Tips til laerer
Emnet å jakte på spor er fint å ta opp igjen til vinteren. Da kan det knyttes til matematikk, måling – ikke-standardiserte måleenheter. Ved hjelp av en taubit, en pinne eller andre «målestokker» kan dere måle avstander.
Elevark
Sporatlas
Oppgave
1 Gå ut og jakt på spor etter dyr.
2 Hvilke spor fant du?
3 Hvilke sanser brukte du? Sett ring.
4 Hvilke dyr fant du spor etter?
Side 12
Formålet med denne siden er at elevene gjennom en utforskende aktivitet skal få oppleve at størrelse, vekt og form er avgjørende for hvordan fotavtrykk ser ut.
Arbeid med siden
• Vis elevene siden i boka, og spør om de kan se hva dere skal gjøre.
• Gå gjennom det dere skal gjøre ute, ved å modellere. Snakk sammen om hvilke steder vi kan sette fotspor (strand, våte bein på asfalt, terrassebord osv.)
• Ta elevene med ut til en sandkasse eller til et område med fuktig jord. Del elevene i par. Hvert par finner en plass i sandkassen og glatter ut sanden. Elevene setter fotspor. Still spørsmål til elevene underveis i aktiviteten.
– Hvordan ser dere forskjell på sporene?
– Er det noe som er likt?
– Hvem satte det største sporet?
– Det minste?
– Det dypeste?
• Be elevene glatte ut sanden igjen. En fra hvert par setter et fotavtrykk og får en annen gruppe til å komme og bestemme hvem som har satt avtrykket. Pass på at de begrunner sine valg.
• Snakk sammen om hvorfor fotspor ser forskjellige ut (ulik skostørrelse, ulik vekt).
Etterarbeid
Snakk sammen om hvordan denne aktiviteten kan hjelpe elevene når de selv skal tolke spor de finner. Denne aktiviteten kan gi elevene kunnskap de kan bruke når de skal lære mer om dyrespor, for eksempel dyrets størrelse og vekt, hvordan underlaget er, og hvordan dyret beveger seg.
Utvidelse
Bruk ikke-standardiserte måleenheter til å utforske størrelsen på sporene og avstanden mellom disse. Kan for eksempel elevene finne pinner som de måler størrelsen med, eller steiner? Kan de komme på andre ting de kan bruke?
Sett spor
Du trenger:
• en sandkasse eller et område med fuktig jord eller leire
• en læringsvenn
Slik gjør dere:
1 Gå ut til sandkassen.
2 Glatt ut sanden.
3 Sett fotspor i sanden.
Observer og snakk sammen
• Hvordan ser dere forskjell på sporene?
• Hvorfor ser fotsporene forskjellige ut?
• Er det noe som er likt?
• Hvem satte det største sporet?
• Det minste? Det dypeste?
Jobb videre
4 Glatt ut sanden igjen.
5 Sett et nytt fotspor.
Hvem har satt det?
Be noen andre om å svare.
Side 13
Formålet med denne siden er at elevene skal anvende kunnskap og erfaringer de har gjort tidligere, blant annet fra aktiviteten i sandkassen.
Arbeid med siden
• Ta siden opp på den digitale tavla samtidig som elevene ser i boka. Spør hva de tror denne siden handler om. Snakk sammen:
– Hvilke dyr er dette? (tiur, elg, bjørn og gaupe)
– Hvilke spor tror de tilhører hvilket dyr?
– Er det bilder til alle sporene? (Mennesket mangler.)
– Hvordan er sporene forskjellige?
– Kan vi ved å se på sporene finne ut hva som har skjedd?
• La elevene få komme med forslag til hva de tror har skjedd. Oppfølgingsspørsmål som kan stilles:
– Hvilken tid på året er det?
– Er det ett spor eller flere spor?
– Hvilken retning har dyret gått? (inn/ut)
– Har det spist?
– Når ble sporet lagd, tror du?
– Er det noen fugl der?
– Kan man se om den har lettet eller landet? (Blir sporene mer og mer utydelige, har den lettet.)
– Er det parringslek?
– Er det et dyr som skal spise et annet dyr?
– Hvilke lyder hører de?
– Lukter det noe?
– Hva kan avstanden mellom sporene fortelle oss?
• Oppgaven nederst på siden kan løses på ulike måter. Dere kan skrive en fortelling i fellesskap eller samarbeide to og to og skrive med hemmelig skrift.
Elevene kan lese inn sin historie i Book Creator, Google Dokument eller liknende. Her kan også tale til tekst brukes. Elevene kan fortelle historien sin enten i hel klasse eller til en mindre gruppe.
Hva har skjedd her?
Utvidelse
• Elevene kan tegne en fortelling og fortelle den til en læringsvenn eller i en samlingsstund.
• La elevene lage spor av sin egen hånd. Plastilina kan brukes til dette. Da får de en følelse av hvor hardt de må trykke for å sette spor. Dette kan overføres til størrelse på dyret.
• La elevene utforske hva som skjer med sporene dersom de løper/går raskt og sakte eller hopper.
Etterarbeid
Elevene kan lage egne sporhistorier der de tegner spor etter en hendelse som involverer flere dyr, for eksempel en katt som jager en mus, eller en jeger på jakt etter ryper og liknende.
Aktiviteter
• Lag avstøpninger av spor, se for eksempel nettsidene til speiderforeninger for oppskrift.
Oppgave
1 Hvem har lagd sporene på bildet? Sett strek. 2 Lag en fortelling til bildet.
Side 14 og 15
Formålet med disse sidene er at elevene skal kunne anvende og vise noe av det de har lært i dette kapitlet. De skal bli bevisste på hva de har lært, og hva de ønsker å lære mer om. Sidene kan brukes individuelt, i samlingsstund eller som hjemmearbeid.
Forarbeid
Hent fram igjen begrepsdefinisjonene dere lagde i starten av kapitlet. Er det noe elevene vil endre på? Hva og hvorfor? Lag nye definisjoner.
Arbeid med sidene
• Hva har dette dyret spist?
Her kan elevene tegne, eller dere kan ta det i fellesskap. Be elevene begrunne svaret sitt (fargen på bæsjen er en indikator på hva dyret kan ha spist). En utvidelse her kan være å spørre hvilke dyr som spiser blåbær.
• Hvilke spor kan vi finne etter disse?
Snakk først om hvilke dyr det er bilder av. Elevene kan tegne eller skrive.
• Fagord
Snakk sammen om hva fagord/naturfagsord er. Husker de hva naturfagsordet for bæsj er?
• Dette vil jeg lære mer om
Her kan elevene tegne eller bruke hemmelig skrift. La elevene få fortelle hva de vil lære mer om. Snakk sammen om hvordan kan de lære mer.
© Kopiering ikke tillatt
Hvilke fagord bruker fotballspillere?
Hvilke fagord bruker kokker?
Hvilke fagord bruker lærere?
Dette vil jeg lære mer om:
Hvilke naturfagord hører til bæsj? avføring skitt ekskrement
© Kopiering ikke tillatt
Hva har dette dyret spist?
Hvilke spor kan vi finne etter disse?
Å sette spor Myldreoppgaver Baesj og andre spor
Blåbær
Hvordan er vaeret? Side 16−27
Alle barn har opplevd vær. Været påvirker dem på mange ulike måter i hverdagen. Været er med på å bestemme hva vi skal ha på oss. Å observere været og gjøre målinger av temperatur og vind er nyttige ferdigheter som elevene får erfaringer med.
Formålet med dette kapitlet er at elevene skal planlegge og gjennomføre undersøkelser av vær og himmelfenomener. De skal sammenlikne målinger, observasjoner og værtegn gjennom året.
Relevante ord og uttrykk
årstider, temperatur, vind og termometer
kaldt, varmt, luft
Samiske ord arvi – regn (s. 23)
Bruk av alternativ læringsarena
Sanger og eventyr
biegga – vind (s. 21)
uteområde
«Visen om været», Torbjørn Egner, Kardemomme By
Tilgjengelig på YouTube, Spotify og Google Play Music (s. 18)
«Potpurriet Kor i været», Korarti, diverse artister
Nødvendig utstyr termometer (s. 20), plastposer, snorer (s. 21)
Digitale ressurser Vind – meteorologen forklarer, nrk.no (s. 21)
Meteorologi – Selda varsler været, nrk.no (s. 22)
Ugler i mosen; Dyr som værvarslere, nrk.no
Bergensveret.no
Digitale støtteverktøy
skrive med talesyntese og lydstøtte (i Word eller Google dokumenter)
dataloggere – koples til en sensor, for eksempel en temperaturmåler, vindmåler eller en værstasjon
(Disse verktøyene kan brukes til å samle inn data, dokumentere og illustrere.)
digitale tankekart
Vurdering se innledning side 6 og 7.
Elevark 4 på rad (s. 27)
Grunnleggende ferdigheter
muntlige ferdigheter – kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner digitale ferdigheter – kunne bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, visualisere og dokumentere data fra aktiviteter og feltarbeid
å kunne regne – bruke begreper og velge passende måleinstrumenter og måleenheter
å kunne lese – finne og bruke informasjon i tekster
Tverrfaglig tema folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap
Side 16
Formålet med denne siden er å forberede elevene på innholdet i kapitlet. Gjennom samtaler får læreren innsikt i elevenes kunnskap om emnet.
Arbeid med siden
• Snakk om hva elevene ser på bildet.
• Snakk sammen om det som står i snakkeboblene. La elevene komme med tanker og egne erfaringer.
Hvordan er vaeret?
handler om:
Ord og begreper
Det er viktig å opparbeide seg et naturfaglig språk. Kjernebegrepene i dette kapitlet er årstider, temperatur, vind og termometer. Dette er begreper elevene skal forstå og bruke.
Snakk sammen om hva begrepene betyr, og i hvilken sammenheng de har hørt om begrepene.
Bruk TPD-metoden. Det er viktig at hver enkelt elev får tid til å tenke over det som står i snakkeboblene, slik at alle har noen tanker som de kan formidle i samtalen med læringspartner.
Jorda vår
Vi må komme oss hjem før det begynner å regne!
Hvordan vet du at det blir regn?
Jakka mi tåler regn!
Dette kapitlet
Side 17
Formålet med denne siden er å hente fram elevenes erfaringer og skape nysgjerrighet rundt temaet vær.
Arbeid med siden
• Se på bildene på siden, og snakk sammen: – Hva tror dere denne siden handler om?
– Hva er vær?
– La elevene komme med forslag på værord.
• Vis siden på tavla, og les teksten høyt. Be elevene gi beskjed når de hører værord. Skriv ordene på tavla. Dette kan være til hjelp når elevene skal løse oppgaven til teksten.
• I oppgaven skal elevene sette strek under værordene i teksten. Elevene kan bruke ordene du har skrevet på tavla, som hjelp.
• Samtal med elevene:
– Hva kan skje når det er mørke skyer på himmelen?
– Hva skjer når det er bulder og brak og lysglimt på himmelen?
• La elevene dele hverdagshistoriene sine om torden og lyn.
Så merkelig!
Petra er på vei til skolen.
Hun plukker opp ei fjær.
Den vil hun vise til vennene sine.
Da kommer det plutselig et vindkast!
Fjæra blåser med vinden!
Petra kikker på fjæra som stiger til værs.
Da ser hun mørke skyer på himmelen.
Plutselig lander det en vanndråpe på nesa!
Petra hører en lav buldring.
Så ser hun et lysglimt på himmelen.
Det var merkelig, tenker hun, hva var det?
Oppgave Hvilke ord i teksten sier noe om vær?
Sett strek under ordene.
Snakk sammen
• Hva kan skje når det er mørke skyer på himmelen?
• Bulder og brak og lysglimt på himmelen, hva kan det være?
Tips til laerer
Fortell historien om Tor med hammeren, og relater det til lyn og torden.
Side 18
Formålet med denne siden er at elevene gjennom samtale, undring og praktiske oppgaver skal se på sammenhengen mellom årstider og klær. Alle elever har erfaringer med vær. Været påvirker hva vi skal ha på oss. Dette brukes her til å hente fram førforståelsen til elevene.
Arbeid med siden
• Start økten med å samtale med elevene om hvilken årstid de er inne i nå. Spørsmål som kan stilles:
– Hva heter årstiden?
– Hvordan er været i dag? Er det alltid slikt vær i denne årstiden?
– Hvordan kler vi oss i denne årstiden?
• Les teksten høyt sammen med elevene.
Bruk TPD når dere svarer på spørsmålene i teksten, slik at alle elever har mulighet til å delta. La elevene snakke sammen i læringspar. Legg vekt på at de skal begrunne svarene sine. Ta gjerne en felles oppsummering i hel klasse.
• Til oppgaven nederst på siden trenger dere: en lang snor, ark og klesklyper. Heng opp snora i klasserommet. Del snora inn i fire like store deler. Hver del skal representere årstidene høst, vinter, vår og sommer. Merk hvert område med årstiden.
• Elevene skal tegne, fargelegge og klippe ut tre klesplagg hver. De skal samtale med læringspartneren om hvilke årstider de ulike klærne passer til. Etterpå skal de henge opp klærne på klessnoren med klesklyper under riktig årstid.
© Kopiering ikke tillatt
Årstider og klaer
Året er delt inn i årstider.
Vi har fire årstider.
Hva heter de?
Hvilken årstid er den kaldeste?
Hvilken årstid er den varmeste?
Vi må ha på oss klær som passer til været i de ulike årstidene.
Snakk sammen
• Hva slags klær bruker du om vinteren?
• Hva er forskjellen på sommerklær og vinterklær?
• Hvilke klær bruker du hele året?
Oppgave
1 Tegn tre ulike klesplagg på et ark.
2 Klipp ut klesplaggene.
3 Heng opp en klessnor i klasserommet.
4 Lag fire skilt med navnet på årstidene.
5 Heng klærne dere har tegnet, under riktig årstid.
Visste du at ... Noen kler på hundene sine. Hvorfor gjør de det, tror du?
• Avslutt økten med at elevene får vise fram et av plaggene de har hengt opp på klessnora. Be elevene begrunne hvorfor de valgte å henge klærne under den aktuelle årstiden.
• Les «Visste du at ...» høyt for elevene, og la dem undre seg sammen. Finn gjerne bilder på nettet og vis.
Aktiviteter
«Visa om været» av Torbjørn Egner. Her kan dere synge og diskutere innholdet. Elevene kan også tegne eller lage papirdukker.
Side 19
Formålet med denne siden er at elevene skal bli bevisste på at årstid og temperatur henger sammen. Begrepene varmt og kaldt er sentrale. Bildene på siden skal innby til å samtale om kjennetegn ved de ulike årstidene.
Arbeid med siden
• Snakk sammen. Bildene viser ulike årstider. Elevene skal sette ord på hvorfor de vet at det er varmt eller kaldt. Hvilke årstider tror de bildene viser? Be dem begrunne svarene sine.
• Elevene kan skrive noen av ordene ved siden av bildet og hvilken årstid bildet viser. Dere kan også skrive ordene sammen på tavla.
• Snakk sammen om hvordan de kan finne ut om det er varmt eller kaldt ute nå. Dere kan for eksempel kikke ut av vinduet og se hva de som er ute, har på seg, gå ut og kjenne etter, lese av et termometer, se på været. La elevene komme med forslag!
Temperatur og årstider
Side 20
Formålet med denne siden er å jobbe mer med begrepene varmt og kaldt.
Elevene blir presentert for termometer som måleinstrument for temperatur.
Forarbeid
• Ta med et stort tegnet termometer med gradene mellom −20 og 20 markert. Finn også bilder av ulike typer uteaktiviteter. Skriv disse ut og ta med til klassen.
• Finn fram et analogt termometer og vis det til elevene. Snakk sammen.
– Hva er dette?
– Når har vi bruk for et termometer?
– Hva betyr tallene på termometeret?
– Mange termometer har en rød og en blå strek, hva betyr det?
– Hvilke andre typer termometre har dere sett?
Samtalen rundt termometrene skal være med på å få fram elevenes forkunnskap.
Arbeid med siden
• Snakk sammen: Hva tror dere denne siden handler om?
• Les overskriften høyt for elevene. Snakk sammen:
– Hva vil det si å måle noe?
– Hva ser dere på bildet?
– Hvorfor sjekker hun hvor mange grader det er?
• Les brødteksten høyt for elevene.
• Ta fram det store tegnede termometeret og heng det på veggen. Vis elevene bildene av de ulike aktivitetene. Diskuter med elevene hvor på termometeret dere kan plassere bildene, og hvorfor.
• Finn ut hvor mange grader det er i dag, og marker det på termometeret.
© Kopiering ikke tillatt
Å måle temperatur
Det er flere måter å finne ut hvor varmt eller kaldt det er. Vi kan gå ut og kjenne etter. Men det er ikke lett å si akkurat hvor varmt eller kaldt det er.
For å vite det helt sikkert kan vi måle temperaturen. Da bruker vi et termometer.
Oppgave
Tegn et termometer dere har hjemme.
Finn ut hvorfor det er plassert der det er.
20
Hva
• Bruk termometeret hver dag til å finne ut om været er kaldere eller varmere enn dagen før. Hvilken dag i uka var det kaldest/varmest?
• I oppgaven skal elevene tegne et termometer de har hjemme. De skal undre seg over hvorfor termometeret er plassert der det er. Spørsmål som kan stilles:
– Når sola skinner, er det like varmt overalt?
– Hva skjer når sola skinner på termometeret?
Dette kan dere teste ved å legge ut termometre, ett i skyggen og ett i sola.
• Snakk sammen. Hva viser termometeret?
• Repeter hva fargen i termometeret betyr. Merk at her kan det variere fra termometer til termometer.
Snakk sammen
viser disse termometrene?
Side 21
Formålet med denne siden er at elevene skal få erfare at vind er luft i bevegelse, og at vind er noe som vi kan registrere.
Forarbeid
Lag et tankekart om vind sammen med elevene.
Dette kan lages digitalt i fellesskap på tavla og hentes fram igjen seinere for å fylle på. La elevene få komme med hverdagsopplevelser om vind. Noen har kanskje vært i båt, på fly, på en fjelltopp eller badet når det har vært mye vind?
Arbeid med siden
• Samtal om bildet av jenta:
– Hva ser du i bildet?
– Hvor tror du jenta er?
– Hva skjer med håret til jenta? Hvorfor skjer det?
– Hva tenker dere når dere hører ordet vind?
• Les teksten høyt for elevene. Spørsmål som kan stilles:
– Hva er årstider?
– Hvordan kan du se at det blåser?
– Hvordan kjennes vind ut?
– Kjennes all vind lik ut?
– Kan dere navnet på noen typer vinder?
– Kan dere beskrive disse vindene? Er de sterke, svake?
Utforsk
• Les oppgaven høyt for elevene.
• Gi hver elev en plastpose og to snorer på en meter.
Snorene festes i hver ende av plastposen. La elevene hjelpe hverandre med å knyte fast snorene.
Vind
Vi kan oppleve vind i alle årstidene. Når vi er ute, kan vi både se og kjenne vinden.
Av og til er vinden sterk. Andre ganger er vinden svak. Men hva er egentlig vind?
Vind er luft som beveger seg. Vindtypene får navn etter hvor sterke de er. Kan du navnet på noen typer vind?
Utforsk
Vi kan måle vinden.
Da kan vi lage en vindpølse.
Du trenger:
• en plastpose
• to snorer på en meter
Slik gjør du:
1 Knyt snorene fast i hver ende av plastposen.
2 Gå ut og prøv vindpølsa.
Snakk sammen
• Hva viste vindpølsa dere om vinden?
• Hvor tror dere at vindpølser blir brukt for å måle vind?
• Gå ut og prøv vindpølsene en dag det er vind.
• Samtal om hva som skjedde.
Hva viste vindpølsa dere om vinden?
Hvor tror dere at vindpølser blir brukt for å måle vind? Hvorfor? (På broer, på flyplasser.)
Aktiviteter
Se filmen Vind – meteorologen forklarer (nrk.no). Samtal om innholdet.
Ord og begreper
Her kan elevene få høre det samiske ordet for vind, som er biegga
©
Side 22
Formålet med denne siden er at elevene skal få kjennskap til hvorfor det er viktig å vite hvordan været blir.
Forarbeid
Samtal med elevene om vi kan vite hvilket vær det blir i morgen og dagene framover, og hvordan vi kan vite det.
Arbeid med siden
• Les overskriften høyt for elevene. Hva vil det si å varsle været?
• Les teksten høyt for elevene. Be gjerne elevene følge med i teksten ved å bruke fingeren – det er god lesetrening. Spørsmål som kan stilles: Hva betyr det å varsle? Hva er en værvarsling? Hvor kan vi høre eller se en værvarsling?
• Finn fram et bilde av en meteorolog som varsler været. Snakk sammen:
– Hva heter yrket til den som varsler været?
– Hvordan finner meteorologen ut hvordan været kan bli?
– Hvilke symboler bruker meteorologen til å varsle været?
• Les oppgaven nederst høyt for elevene, les påstand for påstand. Elevene skal krysse av der de mener det er lurt å vite hvordan været blir. Samtale om hvorfor det er lurt å vite i de ulike situasjonene.
Aktiviteter
Se filmen Meteorologen – Selda varsler været (nrk.no). Samtal om innholdet.
Å varsle vaeret
Mange voksne er opptatt av hvordan været blir. De følger med på værvarslingen i aviser, på nettet og på tv. Hvorfor trenger vi egentlig å vite hvordan været blir?
Sett kryss
Når er det lurt å vite hvordan været blir?
Når vi skal stå på snowboard.
Når vi skal spille dataspill.
Når vi skal besøke en venn.
Når vi skal på fisketur.
Når vi skal ha utebursdag.
Når vi skal spille håndball inne.
Side 23
Formålet med denne siden er at elevene skal observere og registrere været over tid. Her hentes fram det de har lært tidligere om klær og temperatur.
Arbeid med siden
• Les overskriften høyt for elevene. Hva vil det si at været forandrer seg?
• Se på symbolene. Ha gjerne siden oppe på den digitale tavla samtidig som elevene ser i boka si.
– Hva betyr de ulike symbolene?
– Når brukes symbolene?
– Hvem bruker symbolene?
• Les teksten høyt for elevene.
Observer været i en uke
Elevene skal registrere været i en uke. De skal tegne inn værsymboler og skrive inn temperaturen. De skal bli enige om hvilke klær som passer til været de har registrert. På denne måten bevisstgjøres elevene til å se sammenhengen mellom klær, vær og temperatur.
Aktiviteter
Lag en digital fortelling om været en dag eller en uke. Bruk for eksempel Book Creator, her setter elevene inn symboler og snakker inn.
Vaeret forandrer seg
Været forandrer seg fra dag til dag.
Noen dager skinner sola. Andre dager er himmelen full av mørke skyer.
Hvordan er været i dag?
Observer været i en uke
1 Tegn inn værsymboler som passer.
2 Mål og skriv temperaturen.
3 Tegn klær som passer til været.
dag værsymbol temperatur klær
mandag
tirsdag
onsdag
torsdag
fredag
Tips til laerer
Før elevene gjør observasjonsoppgaven, kan det være lurt å henge opp et utetermometer.
Samtal med elevene om hvordan de kan lese av temperaturen. Det kan være hensiktsmessig å sammenlikne termometeret med en tallinje. Vis elevene en tallinje med positive og negative tall, og snu den slik at tallene står samme vei som et termometer. Bruk også det tegnede termometeret dere har på veggen.
Ord og begreper
Her kan elevene få høre det samiske ordet for regn, som er arvi
Side 24
Formålet med siden er at elevene skal oppdage at været kan være forskjellig på ulike steder til samme tid. Kartet skal innby til samtale og refleksjon, og elevene skal anvende det de har lært om temperatur og værsymboler.
Oppstart
Samtal med elevene om de tror at været er likt over hele Norge til samme tid. Hvorfor? Hvorfor ikke?
Arbeid med siden
• Se på bildet sammen med elevene.
– Hva er det bilde av?
– Hvilke værsymboler er det på bildet?
• Snakk om kompassrosen.
– Hva er dette?
– Hva tror dere denne viser?
Fortell hva bokstavene N, Ø, S og V står for.
• Les overskriften høyt for elevene.
– Hva tenker dere når dere hører overskriften?
– Har dere vært andre steder i Norge?
– Hvordan var været der?
• Les teksten høyt for elevene.
• Sammenlikn været og temperaturen i de ulike byene.
• Finn Bergen på kartet. Fortell at tallet som står under Bergen, viser hvor mange grader det var i Bergen 22. oktober. Hva viser værsymbolet? Gjør det samme med de andre byene på kartet.
– Hvilken by hadde det varmest?
– Hvilken by hadde det kaldest?
Tips til laerer
Vaeret i Norge
Her ser du hvordan været var 22. oktober.
Hvordan var været i byene
Bergen, Trondheim, Oslo, Tromsø og Bodø?
– Hvilke byer regnet det i?
– Hvilken by hadde snø?
– Hvilke klær kunne du hatt på deg om du var i Tromsø denne dagen?
– Hvilke klær kunne du hatt på deg om du var i Bergen denne dagen?
Aktiviteter
La elevene lage egne værmeldinger. Ta fram et digitalt norgeskart med værsymboler som kan flyttes inn på kartet. Elevene kan lese inn sin værmelding samtidig som de flytter inn symboler, eller de kan flytte inn symboler og presentere værmeldingen til en læringsvenn.
Ikke alle elevene kan lese navnet på byene. Du kan be elevene komme fram og peke på kartet. Bruk gjerne digitale kart fra Book Creator eller SMART Notebook.
Tromsø 0 grader
Bodø 8 grader
Trondheim 6 grader
Oslo 9 grader
Bergen 11 grader
Side 25
Formålet med denne siden er at elevene skal få kjennskap til gamle værtegn. De skal få vite at det å prøve å finne ut hvordan været blir, er noe folk alltid har vært opptatt av.
Arbeid med siden
• Les overskriften høyt for elevene. Snakk sammen:
– Hva tror dere et værtegn er?
• Se på bildene på siden og snakk sammen om hva dere ser på bildene.
• Les teksten høyt for elevene. Spørsmål som kan stilles underveis:
– Hva vil det si å se etter tegn i naturen?
– Hvorfor så folk etter værtegn?
• Les bildetekstene høyt for elevene, og snakk sammen, for eksempel ved å bruke TPD-metoden.
– Hvilke andre værtegn vet dere om?
– Tror dere værtegnene stemmer?
Vaertegn
Folk har alltid vært opptatt av været.
Før fantes det ikke værvarsling.
Da så folk etter tegn i naturen.
Folk trodde at tegnene fortalte hvordan været ville bli.
Gamle vaertegn
Snakk sammen
• Hvilke andre værtegn vet dere om?
• Tror dere værtegnene stemmer? 25
En regnbue om kvelden betyr fint vær neste dag.
Edderkopper spinner bare når det blir fint vær.
En ring rundt sola betyr at været forandrer seg.
Mye rognebær om høsten betyr mye snø om vinteren.
Side 26–27
Formålet med disse sidene er at elevene skal vise og anvende det de har lært i dette kapitlet.
Myldreoppgaver Hvordan er vaeret?
Aktiviteter
Spill 4 på rad. Dette er et spill der elevene får anvendt ord og begreper de har lært i dette kapitlet.
Spilleregler: Elevene spiller to og to, og har 10 spillebrikker hver (knapper, centikuber e.l.).
Den som begynner, sier f.eks.: «Når det er sol, er det ofte varmt.» Da får hen legge en brikke på en av solene. Nestemann kan si f.eks. «Før trodde man at hvis det var regnbue om kvelden, ble det fint vær neste dag», og legger så en brikke på en av regnbuene. Slik fortsetter de til en har fått 4 på rad, vannrett, loddrett eller diagonalt.
Tips til laerer
Myldresidene egner seg godt som hjemmearbeid da de ikke handler om nytt stoff, men er repetisjon av temaer de har jobbet med på skolen. Det er en fin måte å involvere de hjemme på.
Elevark
4 på rad
Hva er det under lupen?
Dette vil jeg lære mer om:
© Kopiering
Hvilket værsymbol passer til bildene? Tegn symbolene.
Hva må du kle på deg når været er slik? Tegn.
Jorda vår
Solaris er Aschehoug sitt læremiddel i naturfag for grunnskolen.
Solaris legger til rette for at elevene skal være nysgjerrige og utforskende, både i og utenfor klasserommet.
Solaris 1−2 legger særlig vekt på
• engasjerende aktiviteter, lek og felles opplevelser i naturen
• arbeid med begreper
• utforsking og refleksjon
• å skape nysgjerrighet, framtidstro og naturglede
Solaris 1–2 er et fleksibelt læremiddel som omfatter både bøker og digitale ressurser:
• alt-i-ett bok for 1−2. trinn
• lærerveiledning digitalt og som bok
• Solaris 1−2 digital
Læremidlene våre i samfunnsfag og KRLE, Arena 1−2
og Store spørsmål 1−2, har mange felles temaer med Solaris 1−2. Dette tilrettelegger for tverrfaglig arbeid.
