Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Illustrasjoner: Tora Marie Norberg s. 19, 48, 62-63, 74, 75, 88-89, 100-101, 114-115,122-123, 128-129
Teksten "Lærende samtaler" på side 148-149 er skrevet av Beate Børresen.
Grunnskrift: Avenir LT Std 10/12
Papir: 115 g G-Print
Trykk og innbinding: Andvord Grafisk AS
ISBN 978-82-03-33881-6 Aunivers.no
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Innhold
Hei! ... s. 6
Myldrebilde ... s. 7
Filosofisk samtale ... s. 8
Være sammen
Leve sammen ... s. 10
Filosofi og etikk ... s. 20
Religioner og livssyn
Hva gjør vi? ... s. 32
Vi samles i hellige hus ... s. 50
Å sette spor
Fortellingen om ... s. 64
Fortellinger om Jesus ... s. 76
Året rundt
Årstider og kalendere ... s. 90
Høytider og merkedager ... s. 102
Jorda vår
Mennesket og jordkloden ... s. 116
Vi kan! ... s. 124
Fortellinger
Fortellinger fra Bibelen ... s. 130
Oversikt over livssyn ... s. 138
Tidslinjer ... s. 142
Årsplaner ... s. 144
Lærende samtaler ... s. 148
Idébank begreper ... s. 150
Idébank Hva husker du fra kapitlet? ... s. 151
Kopioriginaler ... s. 153
Myldrebilde ... s. 178
Notatsider ... s. 180
Hei
Vi har skrevet en lærerveiledning som skal være enkel å ta i bruk i klasserommet. Hver side i elevboka har en side i lærerveiledningen.
Du vil finne forslag til hvordan du kan arbeide med sidene og til aktiviteter og etterarbeid som legger til rette for dybdelæring og tverrfaglighet. Du vil også finne tips til deg som lærer, både av faglig og praktisk karakter. De grunnleggende ferdighetene i faget er ivaretatt gjennom kombinasjonen av arbeidet med elevboka og lærerveiledningen. Vi har lagt opp boka tematisk med fokus på dybdeforståelse. Noen av de samme temaene finner dere igjen i Solaris og Arena, som er læreverk i naturfag og samfunnsfag. Alle bøkene følger samme struktur. Digitale læremidler finner dere på Aschehoug Univers Barneskole.
Vi har vært opptatt av å skape rom for mye muntlighet i faget, og i denne lærerveiledningen vil du finne spørsmål som kan danne grunnlag for samtale og diskusjon, refleksjon og undring. Vi ønsker å legge til rette for mestringsopplevelser og deltakelse for alle elever, uavhengig av lese- og skriveferdigheter. Du kan ta utgangspunkt i de temaene vi har lagt opp til i boken eller du kan selv velge hvilke emner du vil jobbe med. Det kan være fint å involvere elevene i dette arbeidet og ta i bruk nærmiljøet.
KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden rundt seg. Gjennom kunnskap om ulike religioner og livssyn skal elevene utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunns- og arbeidslivet.
KRLE skal gi øvelse i etisk refleksjon og bidra til å utvikle elevenes dømmekraft i hverdagen og i møte med samfunnsutfordringer.
I KRLE behandles verdispørsmål på bakgrunn av kunnskap om religiøse og filosofiske tradisjoner og ideer og gjennom utforsking av slike tradisjoner og ideer.
Faget skal gi elevene kunnskap om menneskerettighetene og bevissthet om menneskeverdet som grunnleggende verdi, og det skal legge til rette for gjensidig respekt, toleranse og demokratisk medvirkning. (Utdrag fra fagets relevans og sentrale verdier.)
Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom muntlige, skriftlige, estetiske, praktiske, lekpregede og digitale måter å arbeide med KRLE-faget på. (Utdrag fra underveisvurdering i faget.)
KRLE-faget har kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn. I utarbeidelsen av Store spørsmål 3–4 har det vært viktig for oss å ta hensyn til fagets relevans, sentrale verdier, kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurdering, samtidig som det er tatt høyde for elevenes alder og modningsnivå. Boka kan følges lineært, eller man kan gjennomgå kapitlene i den rekkefølgen man ønsker. Her har læreren frihet til å styre tidsbruk og tilnærming til ulike temaer og religioner, slik at undervisningen fungerer best mulig i den enkelte klasse eller gruppe. Læreren må være oppmerksom på at vektingen mellom kristendom og andre religioner og livssyn er i tråd med gjeldende læreplaner.
De innledende sidene i Store spørsmål 3–4 viser symboler som går igjen i løpet av boka. Vi viser et myldrebilde og en gjennomgang av hvordan dere kan gjennomføre filosofiske samtaler. Sidene med symboler og oppskrift på filosofisk samtale gir viktig informasjon, og vi oppfordrer dere til å gjennomgå disse grundig før dere går videre. Myldrebildet henviser vi til på slutten av hvert kapittel.
Oppstartider
Alle kapitlene starter med en oppstartside. Der vil dere finne hva kapitlet handler om, sentrale ord og spørsmål som er viktige for innholdet i kapitlet.
Kapitlene
Kapitlene har ulik lengde, men dere vil finne tekster og arbeidsoppgaver som er sentrale for det temaet dere blir presentert for. KRLE-faget skal gi rom for undring og samtaler. Derfor vil dere finne mange ulke oppgaver og spørsmål i hvert kapittel. Spørsmålene kan gi mulighet for filosofiske samtaler, utforsking og undring.
Myldreoppgaver
På slutten av hvert kapittel er det to sider med oppgaver. Det som går igjen, er at elevene skal bevisstgjøre seg hva de husker fra kapitlet gjennom mange ulike oppgavetyper. De fleste kapitlene har en oppgave som omhandler filosofisk samtale. Elevene skal lete etter personer, steder eller symboler på myldrebildet foran i boka og de blir oppfordret til å forklare sentrale ord og begreper fra det kapitlet dere har gjennomgått.
KRLE er et fag med egenverdi og må ikke begrenses til klassens time eller sosiale samlinger.
Hilsen fra Carine, Ingvild, Janne og Therese
Myldrebilde
Myldrebilde
Hvorfor et myldrebilde?
Elever elsker å lete og finne! Vi vil oppmuntre elevene til å lete og utforske. Myldrebildet er et av de pedagogiske grepene vi bruker for å fremme dette. Myldrebildet ...
• skaper nysgjerrighet. Når elevene oppdager spennende, fine og rare motiver i myldrebildet, undrer de seg over hvilken sammenheng motivet passer inn i.
• skaper påminnelser. Etter hvert som klassen har lært om ulike motiver i myldrebildet, blir bildene en påminnelse om fortellinger de har hørt, erfaringer de har gjort, og fakta de har tilegnet seg gjennom arbeid med faget.
• skaper engasjement. I sluttarbeidet med kapitlene går elevene på jakt etter motiver fra kapitlet. Klarer de å finne? Er de enige om løsningen?
• gir repetisjon. Bildet de har jaktet på, passer med fortellinger og fakta i kapitlet de nettopp har vært gjennom.
Slik kan du bruke myldrebildet
Når dere arbeider med myldreoppgavesidene i slutten av kapitlet, finner dere leteoppdragene i en sky på myldresiden.
• Les hva dere skal lete etter.
• La elevene lete på bildet i boka si.
• Snakk om bildet og sammenlign svaret med læringspartneren.
• Skriv liste over illustrasjonene dere har funnet.
Vi håper du også vil bruke myldrebildet på andre måter. Myldrebildet gir deg anledning til enkelt å legge opp til elevaktiv læring.
• La elevene se! Spesielt de første gangene dere bruker boka, vil elevene studere og gjøre seg kjent med bildene. Sett av tid til dette.
• La elevene lete! Hjelp dem ved å lese opp en og en ting de skal finne, eller la elevene styre tempoet selv. Noen ganger passer det bedre å repetere før hele kapitlet er gjort. Da kan de lete etter det ene bildet som passer til temaet denne timen.
• La elevene prate! Vi lærer ved å gjøre, vi lærer ved å fortelle. Ved å snakke med læringspartner om motivene de leter etter, setter elevene ord på det de har lært om.
• La elevene leke! Ta en kopi av myldrebildet, og klipp ut noen av fortellingene dere har arbeidet med. Elevene kan velge hvilken historie de vil ha, eller du kan velge for dem. Gjennom for eksempel dramatisering, rollelek, figurlek, skriving, bygging eller tegning kan elevene leke seg gjennom det viktige fortellingsstoffet i faget.
Bruk gjerne myldrebildet på kopioriginalen på s. 178–179.
Filosofisk samtale
Overordnet del
Disse sidene bygger opp under verdier som kritisk tenking og etisk bevissthet.
Kjerneelementer
Arbeidet med filosofiske samtaler er en del av kjerneelementene utforsking av eksistensielle spørsmål og svar, kunne ta andres perspektiv og etisk refleksjon.
Tverrfaglig tema
Arbeidet med filosofiske samtaler er en del av alle de tverrfaglige temaene.
Kompetansemål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• samarbeide med andre i filosofisk samtale
• identifisere og reflektere over etiske spørsmål
Arbeid med siden
• Les overskriften. Gi elevene tid til å tenke over hva en filosofisk samtale er. La alle elevene få si hva de tror en filosofisk samtale er, og skriv forslagene på tavla.
• Snakk sammen om de to filosofene. Vet dere noe om dem fra før? Hvor har de fått navnene sine fra? Spør elevene om hva de forbinder med ordet «filosof».
• Les teksten. Snakk sammen om hva teksten betyr. Spør om elevene vet hva filosofi er.
• Forklar begrepene filosofi og filosof. Filosofi betyr kjærlighet (filo) til visdom (sofia). Filosofi handler om grunnleggende spørsmål i livet, spørsmål det ikke finnes faste og endelige svar på. Eksempler: Hvem er jeg? Hva er kunnskap? Hva er tid? Hva er sant? Hva er rett? Hva er meningen med livet? Hva er et godt samfunn? De første filosofene i det gamle Hellas forsøkte å forstå og forklare verden, naturen og mennesket og å finne gode måter å leve på. Det gjorde de gjennom å tenke og samtale. Også i dag arbeider filosofer på denne måten med å finne ut hva som er sant og hva som er godt.
• Snakk om begrepene i boksen.
• Skriv ned elevenes eksempler på spørsmål. Sorter dem i spørsmål det er lett å finne svar på, og spørsmål det kan være vanskelig å finne svar på.
Filosofisk samtale
Spørsmål – en setning som sier noe vi lurer på. Vi svarer på et spørsmål. Påstand – en setning som sier hvordan noe er. Vi tar stilling til en påstand.
Ta stilling – å si om noe er sant, usant, bra, dårlig, eller om vi er enige eller uenige. Begrunne – å forklare hvorfor det vi sier, er sant eller bra, for eksempel ved å gi eksempler.
Ikke alle spørsmål har klare svar eller svar som er lette å finne.
Da må vi undre oss. Tenke oss til. Filosofere.
På den måten kan vi finne fram til noe som er sant, godt eller bra.
Filosoferer vi sammen, har vi en filosofisk samtale.
Da tenker vi sammen, lytter og hjelper hverandre med å forstå og finne svar.
• Velg ut ett eller flere spørsmål og be elevene svare på spørsmålet/spørsmålene. De skal begrunne svarene sine. Fokuser på forskjellen mellom «å ta stilling til» og «det å begrunne».
• Skriv ned eksempler på påstander. Kan disse sorteres i påstander det er lett å ta stilling til, og påstander det er vanskelig å ta stilling til?
• Velg ut en eller flere påstander og be elevene om å ta stilling til påstanden/påstandene og begrunne hvorfor den er sann eller usann, hvorfor de er enig eller uenig.
Vi heter Filo og Sofi. Vi er filosofer.
Formålet med denne siden er å vise elevene en måte å gjennomføre en filosofisk samtale på.
Arbeid med siden
• Les overskriften og snakk sammen om hva en filosofisk samtale er.
• Se på og snakk sammen om tegningen. Hva legger elevene merke til?
• Les oppskriften sammen. Er det noe som er uklart?
• Gjennomfør en filosofisk samtale.
Hvis det er første gang, bør dere starte med en påstand eller et spørsmål som kan besvares med ja eller nei. Siden elevene skal ta stilling til om de er enige eller uenige eller svare ja eller nei, blir det lettere å holde oversikt over standpunktene. Be dem starte svaret sitt med: Enig fordi ..., Uenig fordi ..., Ja, fordi ... eller Nei, fordi ... Dere kan for eksempel arbeide med setninger som: Det er alltid galt å lyve. Du kan gjøre hva du vil. Kan du velge hvem du er? Er det rettferdig at alle får likt?
1 Klassen sitter slik at alle kan se og høre hverandre.
2 Læreren presenterer en påstand eller et spørsmål, gjerne koblet til noe dere arbeider med. Utgangspunktet kan også være en tekst, et bilde, en problemstilling fra skolehverdagen eller lignende som elevene skal formulere spørsmål til eller si sin mening om.
3 Alle gjør oppgaven. Elevene jobber alene først. De skriver ned svaret sitt.
4 Elevene jobber sammen to og to. Elevene leser opp det de har skrevet for hverandre, og velger ett svar med begrunnelse de vil presentere. Deretter velger de hvem som skal legge fram for de andre.
5 Start med at en gruppe legger fram sitt svar med begrunnelse. De andre skal lytte og finne ut om det er en god begrunnelse, eller om den kan bli bedre. Det er et poeng i alle filosofiske samtaler at ikke alle svar er like gode. Lytt til en ny gruppe og gjør det samme.
6 Oppsummering. Har noen skiftet mening? Hva lærte vi? Hva var vanskelig?
Slik kan en filosofisk samtale være:
1 Klassen sitter slik at alle kan se og høre hverandre.
2 Læreren presenterer et filosofisk spørsmål eller en påstand.
3 Alle svarer på spørsmålet eller tar stilling til påstanden.
– Vi tenker alene og skriver ned det vi har tenkt.
4 Vi arbeider sammen to og to, gjerne med en læringspartner.
– Vi leser opp det vi har skrevet for hverandre.
– Vi velger ett av svarene og lager en begrunnelse sammen.
– Vi velger en som skal presentere svaret vårt.
5 Vi presenterer svarene og begrunnelsene for hele klassen.
– Vi lytter til hverandre og hjelper hverandre med å gjøre svarene og begrunnelsene bedre.
6 Oppsummering, muntlig eller skriftlig.
– Hva lærte vi?
– Hva var vanskelig?
– Hva var morsomt?
– Noe du lurer på?
Lærertips
En annen måte å gjennomføre filosofisk samtale på er denne:
Påstand eller spørsmål:
• (Eksempel) Alle elever har det bra på skolen! (Eksempel) Hva er ingenting?
Tenk
• Ta stilling til påstanden/spørsmålet.
• Skriv ned om du er uenig eller enig, eller svaret ditt.
• Tenk på hvordan du vil forklare for de andre det du tenker.
Snakk
• Fortell hverandre hva dere tenkte.
Oppsummer
• Hva var vanskelig med oppgaven?
• Var det noen som skiftet mening?
Være sammen
Leve sammen
Overordnet del
Kapitlet bygger opp under verdier som menneskeverd, identitet, kulturelt mangfold, engasjement og utforskertrang.
Kjerneelementer
Gjennom arbeidet med kapitlet får elevene mulighet til å øve på å ta andres perspektiv, reflektere etisk og utforske eksistensielle spørsmål og svar.
Tverrfaglig tema
Innholdet i kapitlet går inn under de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring og Demokrati og medborgerskap.
Kompetansemål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn
• samarbeide med andre i filosofisk samtale
• identifisere og reflektere over etiske spørsmål
• sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
• samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr, og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen
Arbeid med siden
• Hør på og lær sangen «This is me». Den finnes som digital ressurs.
• Les overskriften. Hva kan dette kapitlet handle om?
• Se på og snakk sammen om bildet. Hva legger elevene merke til?
• Les ett og ett spørsmål i snakkeboblene og be elevene om å svare på spørsmålet. Finnes det flere svar på disse spørsmålene?
• Snakk sammen om begrepene. Hvilke assosiasjoner får elevene? Hva vet de om begrepene? Fortell at de vil lære mer om dem etter hvert som dere jobber med kapitlet.
• Presenter hva dette kapitlet handler om. Hva vet elevene fra før? Hva har de lyst til å finne ut mer om? Skriv gjerne ned noen punkter på tavla, eller lag et tankekart som kan tas fram igjen mot slutten av kapitlet.
Leve sammen
Ord og begreper
• Ansiktsuttrykk: Bevegelser i ansiktet som viser eller kan vise, hva vi ønsker, føler eller tenker.
• Familie: En avgrenset gruppe med nære slektninger.
• Menneskerettigheter: Grunnleggende rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, alder, legning, nasjonalitet eller hvor i verden de bor.
• Følelser: Positive eller negative reaksjoner på situasjoner, opplevelser, handlinger eller sanseinntrykk.
• Samfunn: En gruppe av folk som lever sammen, arbeider sammen, har felles tro, felles meninger eller felles formål.
Kopioriginaler
• Sangen «This is me», s. 153-154.
Dette kapitlet handler om
å være en del av en gruppe
å leve sammen i familie og samfunn
menneskeverd og rettigheter
følelser og ansiktsuttrykk
Hva hjelper følelser oss med?
Være sammen
Hvordan burde vi leve sammen i samfunnet?
Hva betyr menneskeverd, respekt og toleranse?
Formålet med denne siden er å reflektere rundt at vi alle er del av flere grupper.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen.
• Les det som står i snakkeboblen, og svar på spørsmålene. Det kan være mange forskjellige svar på disse spørsmålene.
• Førkunnskaper. Spør elevene om:
– Hva tenker du når du hører ordet gruppe?
– Hva betyr gruppe for deg?
– Hva er viktig i en gruppe?
• Les teksten sammen. Snakk om teksten. Er det noe elevene legger merke til?
• Forslag til samtale og aktivitet:
– Kan dere komme på flere grupper enn dem som står i teksten? Skriv opp forslag til grupper på tavla. De kan brukes i oppgavene som kommer senere på siden.
– Kan dere finne eksempel på grupper som forandrer seg lite?
– Kan dere finne eksempel grupper som forandrer seg mye?
– Kan dere finne eksempler på grupper som varer over lang tid?
– Kan dere finne eksempler på grupper som bare varer i kort tid.
Det kan være mange forskjellige svar på disse spørsmålene. Det er også sånn at en gruppe som varer i kort tid, for eksempel en gruppe som opprettes i friminuttet, også kan vare over tid.
• Gjør den første oppgavene i den hvite boksen: Snakk sammen og skriv. Hvis noen ønsker å fortelle de andre hva de har snakket om, foreslår vi at dere åpner for det.
• Gjør den andre oppgaven i den hvite boksen: Skriv og snakk sammen. Denne oppgaven skal gjøres individuelt først.
Sammen er vi sterke
Det er stor forskjell på ordet «jeg» og ordet «vi». «Jeg» brukes når det bare handler om én. Meg. «Vi» er et ord som brukes når det er mer enn én. Det må være en gruppe med minst to.
Vi er alle med i mange forskjellige grupper, for eksempel: familien, skolen, klassen, blokka, nabolaget, bussen, fotballaget, korpset, en forening og når vi går tur.
Noen grupper forandrer seg lite. Noen grupper forandrer seg mye. Noen grupper varer over lang tid, og noen grupper varer bare i kort tid.
Snakk sammen og skriv Snakk med en læringspartner.
• Hvilke grupper er dere begge en del av? Skriv ned disse gruppene.
• Hvilke grupper er dere ikke sammen i? Skriv ned disse gruppene.
Skriv og snakk sammen
1 Skriv ned forslag til grupper dere kan ha i klassen.
2 Fortell de andre om det dere har skrevet ned.
Aktiviteter
• Forslag til gruppearbeid:
– Må man alltid være sammen med noen?
– Kan man være lykkelig alene?
– Hva kan være grunnen til at noen elsker å være alene, mens andre trives dårlig med å være alene?
• Forslag til samtale:
– Hvordan opprettes ulike grupper?
– Hvordan kan ulike grupper oppløses eller avsluttes?
– Er det noen grupper dere ikke vil være en del av?
– Er det noen grupper dere synes skulle vært forbudt?
Det er mange som sier at sammen er vi sterke. Hva kan de mene med det? Hvem er vi?
Formålet med denne siden er å tenke igjennom at det finnes mange ulike former for famille.
Arbeid med siden
• Les overskriften og teksten sammen. La elevene komme med umiddelbare tanker om det de har hørt/lest.
• Forslag til samtale:
– Hva er slekt?
– Hva er adopsjon?
Slektskap kan ha to betydninger. Det kan være biologisk, gjennom overføring av arvestoffet DNA og sosialt slektskap som handler om relasjoner. Adopsjon er å ta til seg en person som sitt eget barn. Personen får nye foreldre og har juridisk de samme rettigheter som biologiske barn.
• Gjør den første oppgaven i den hvite boksen: Hva er en familie? Spørsmålet kan gjøres skriftlig, muntlig, i hel klasse eller som gruppearbeid. Det finnes ikke noe fasitsvar, men familie er som regel en avgrenset gruppe med nære slektninger. Begrepet har endret seg opp gjennom historien og forstås ulikt i ulike kulturer. Det er forskjell på familie i juridisk og følelsesmessig forstand.
• Snakk sammen om spørsmålet som filosofen stiller: Hvis man bor alene, er man da en familie?
• Gjør den andre oppgaven i den hvite boksen: Hvor mange eksempler på familier kan dere komme på? Denne oppgaven kan ses i sammenheng med illustrasjonen på siden.
Aktiviteter
• Gruppearbeid: Lag verdens mest spesielle familie. Hvert gruppemedlem lager sitt familiemedlem på papp. På baksiden skriver elevene navn, hvilken rolle personen har i familien, hva vedkommende gjør som er spesielt, og hvilken superkraft personen har. Det er greit om det er en familie med mange mammaer, bare barn eller bare dyr. Det kan hende at noen er så spesielle at de kan forvandle seg til en bil eller bli usynlig.
Familie
Ailo sitter ved spisebordet og gjør lekser. Pappa lager middag.
– Hva skal du gjøre? spør pappa.
– Forklare hva en familie er, sier Ailo.
– Det er enkelt, sier pappa. – En familie er noen som bor sammen.
– Når jeg er hos mamma, er ikke vi familie da?
– Hm, sier pappa. – En familie er noen som er i slekt.
– Slekt, som at noen har laget og født noen? spør Ailo.
– Ja, det stemmer nok, sier pappa.
– Men hvis noen er adoptert, sier Ailo. – Er ikke de i familie da?
– Hm, jo, sier pappa. – Dette var kanskje ikke så enkelt som jeg trodde.
Pappa tenker seg om lenge.
– En familie er mennesker som bor sammen og tar vare på hverandre, sier pappa.
– Er ikke vi i familie med farmor og farfar eller onkel? spør Ailo.
– Jo, det er vi, sier pappa. Pappa klapper Ailo på skulderen.
– Jeg er glad for at jeg ikke skal gjøre leksene dine, sier pappa. – For de er skikkelig vanskelige. 12
Snakk sammen
1 Hva er en familie?
Hvis man bor alene, er man da en familie?
2 Hvor mange eksempler på familier kan dere komme på?
Lærertips
• Søk på familie og/eller slekt på snl.no.
• Å snakke om familien kan være helt greit, men det kan også være vanskelig og sårt. Vær sikker på at det er helt greit, før dere ber elevene om å beskrive eller tegne sin egen familie.
Formålet med denne siden er se på hva begrepet samfunn kan innebære, og snakke om hvordan vi kan leve godt sammen.
Forberedelser
• Finn fram en globus, atlas eller digitale kart.
• Finn fram sakser, lim, papp, farga papir, hvitt papir, fargestifter og andre ting dere trenger til å gjøre oppgaven: Lag ditt drømmesamfunn.
Arbeid med siden
• Les overskriften. Hva forbinder elevene med ordet samfunn?
• Se på illustrasjonen (jordkloden med ulike familier).
– Hvordan tolker elevene denne illustrasjonen?
• Les teksten.
• Forslag til oppgaver som kan gjøres i hel klasse eller som gruppearbeid.
– Hva er et land? Hvor mange land kan dere komme på. Kan dere finne disse landene på et kart? Et land er et geografisk avgrenset område eller et politisk-administrativt område med felles styre.
– Hva er en by? Hvilke byer i Norge vet dere om? Kan dere finne dem på et kart? En by er et område med konsentrert bebyggelse for bolig, arbeid, handel og kultur (snl.no om by).
De 15 største byene når det gjelder innbyggertall i Norge, er: Oslo, Bergen, Stavanger/ Sandnes, Trondheim, Fredrikstad/Sarpsborg, Drammen, Porsgrunn/Skien, Kristiansand, Ålesund, Tønsberg, Moss, Haugesund, Sandefjord, Bodø og Tromsø.
– Kan dere navn på byer i andre land? Kan dere finne dem på et kart? De fem største byene i verden per mai 2021 er Tokyo (Japan), Delhi (India), Shanghai (Kina), São Paulo (Brasil) og Mexico by (Mexico).
– Hva er en bygd? En bygd er et område uten bymessig bebyggelse, der næringslivet særlig er knyttet til primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske (snl.no om bygd). Hvis dere ønsker oversikt over hvilke bygder som er i det fylket dere bor, kan dere søke på: Bygder i (fylkets navn) på internett. Det er noen fylker som ikke har bygder, for eksempel Oslo.
Samfunn
Tidligere i kapitlet har vi sett på ulike grupper vi kan være en del av.
Et annet navn vi kan bruke om grupper, er samfunn.
Et samfunn består av mennesker som har noe til felles.
Samfunn kan være små eller store.
Eksempler på samfunn er:
• de som bor i samme land
• de som bor i samme by eller bygd
• de som har samme meninger
• de som jobber sammen
• de som tror på det samme
Og akkurat som vi er en del av mange grupper, kan vi være en del av mange samfunn.
Snakk sammen
1 Hvordan kan vi leve godt sammen i klassen?
2 Hva skal til for at vi kan leve godt sammen i Norge?
3 Hvordan kan vi leve godt sammen i verden?
Lag ditt drømmesamfunn
Jobb med en læringspartner. Dere skal planlegge, lage modell og presentere drømmesamfunnet. Bruk fantasien, klipp, lim og bygg. Presenter drømmesamfunnet for de andre i klassen.
– Hvor bor dere?
– Hva heter byen/stedet der du bor?
– Hva heter kommunen din?
– Hva heter fylket ditt?
– Hva betyr det å ha samme meninger?
– Hvilke arbeidsplasser vet dere om?
– Hva betyr det å tro på det samme?
– Hvilke samfunn er dere en del av?
• Snakk sammen om spørsmålet som filosofen stiller: Er det mulig å ikke være en del av et samfunn?
• Gjør oppgaven: Snakk sammen. Oppgaven kan gjøres i læringspar, grupper eller hel klasse.
• Gjør oppgaven: Lag ditt drømmesamfunn.
Formålet med denne siden er å jobbe med begrepene menneskeverd, respekt, toleranse, rettigheter og lære om FN.
Forberedelser
• Bli kjent med nettressursen FN-filuren (fn-filuren.no).
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen. Hva vet elevene om menneskeverd?
• Forklar begrepene i den øverste hvite boksen.
• Snakk sammen om spørsmålet som filosofen stiller: Hva vet dere om FN?
• Les teksten sammen.
• Forslag til samtale:
– Hva mener dere dette betyr: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter?
• FN, menneskerettighetserklæringen og menneskerettsloven:
– FN ble opprettet etter andre verdenskrig med hovedformål å unngå mer krig. Formål, regler og retningslinjer for FNs arbeid er skrevet ned i FN-pakten. Den ble vedtatt i juni 1945. Norge var blant de 51 første medlemslandene, og Trygve Lie fra Grorud i Oslo var FNs første generalsekretær. FN har hovedkontor i New York i USA. FN har flere underorganisasjoner, for eksempel UNICEF, som er en hjelpeorganisasjon for barn, og UNESCO, som er en organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur med hovedkontor i Paris. I dag er 193 land i verden medlem. FN arbeider innenfor tre hovedområder: fred og sikkerhet, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter.
– Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av FNs generalforsamling (også kalt hovedforsamling) i Paris 10. desember 1948. Hvert år feires FNs menneskerettighetsdag 10. desember, samme dag som Nobels fredspris deles ut. Erklæringen slår fast at alle mennesker har samme menneskeverd og samme rettigheter. Menneskerettighetserklæringen er ikke rettslig bindende, men den ligger til grunn for mange andre konvensjoner og for det internasjonale samarbeidet om menneskerettigheter. Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989.
– Menneskerettsloven ble vedtatt av Stortinget i 1999. Loven skal styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett.
Menneskeverd
FN er en organisasjon som blant annet jobber for fred.
F er en forkortelse for «forente», og N er en forkortelse for «nasjoner». «Forente» er et annet ord for det at land har gått sammen for å samarbeide. «Nasjoner» er et annet ord for land. Nesten alle land i hele verden er med i FN. FN startet opp i 1945 blant annet for å hindre en ny verdenskrig.
I 1945 var 51 land medlem i FN.
I 1948 laget FN en avtale som heter Menneskerettighetserklæringen.
I begynnelsen av den avtalen står det: Alle mennesker er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter.
I 2020 hadde FN 193 medlemsland.
Utforsk
Undersøk på internett: 1 Hvor mange land er det i verden?
2 Hva er FN-filuren?
Menneskeverd – hvert enkelt menneske er verdifullt bare fordi de er et menneske, ikke på grunn av noe de kan, vet eller har.
Respekt – en måte å behandle andre på, akseptere dem og møte dem slik vi selv vil bli møtt.
Toleranse – å tåle at andre tror, mener og lever annerledes enn det vi selv gjør. Rettigheter – noe man kan kreve fordi man har rett til det. For eksempel kan barn kreve å få gå på skole.
vet dere om FN?
• Gjør oppgavene i den nederste hvite boksen. Oppgavene kan gjøres individuelt, med en læringspartner eller i grupper.
Lærertips
• FN-sambandet – fn.no
Hva
FNs hovedkvarter i New York. 14
Formålet med denne siden er å reflektere ytterligere rundt begrepet menneskeverd.
Forberedelser
• Se på FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.
Nettsøk: FN-sambandet verdenserklæring.
• Finn fram svarte og hvite ark, saks og lim.
Arbeid med siden
• Les overskriften. Hva forbinder elevene med setningen: Alle er like mye verd?
• Les teksten sammen. La elevene komme med umiddelbare kommentarer på det de har hørt/ lest.
• Forslag til samtale:
– Hva betyr menneskeverd?
– Hva betyr respekt?
– Hva betyr toleranse?
• Hvordan kan vi merke at alle er like mye verd?
• Hvordan viser vi toleranse?
• Hvordan viser vi respekt?
– Hva innebærer menneskeverd, respekt og toleranse for hvordan vi lever sammen?
• Snakk sammen om spørsmålet som filosofen stiller.
– Holder det å spørre om hvordan de har det?
– Hvordan skal vi støtte en som ikke ønsker hjelp? Hvem skal vi snakke med da?
• Gjør oppgaven i den hvite boksen.
Profilbilde kan lages gjennom å teipe et svart ark opp på veggen.
Eleven som det skal lages profilbilde av, stiller seg inntil veggen og legger det ene kinnet inntil det svarte arket.
En annen elev bruker en blyant og tegner rundt hele hodet.
Arket tas ned fra veggen.
Eleven klipper ut profilen og limer det på et hvitt ark.
Heng bildene av alle elevene opp på veggen.
Det er viktig å bli enig med elevene om hvilken vei profilen skal tegnes, slik at alle profilbildene vender samme vei.
Se gjennom bildene sammen. Kjenner dere igjen de andre i klassen?
Alle er like mye verd
Ailo tygger på blyanten.
– I dag har vi lært at alle er like mye verd.
– Høres bra ut, sier pappa bak avisa.
– Og at det er viktig med respekt og toleranse.
Pappa bretter sammen avisa og legger den på bordet.
– Menneskeverd, toleranse og respekt er viktig for at vi skal kunne leve sammen.
– Vi? spør Ailo.
– Ja, sier pappa. I alle små og store samfunn er det viktig.
– Det høres lurt ut, sier Ailo.
Ailo putter blyanten bak øret.
– Men hva betyr det? spør Ailo.
– Hvordan ser det ut? Hva kan jeg gjøre? Hva kan vi gjøre?
Kan vi ikke leve uten?
– Nei, nå ble det mange spørsmål på en gang, sier pappa.
– Jeg tror du får skrive dem ned.
Pappa tar bort blyanten fra øret til Ailo og gir den til han.
– Ja vel, sier Ailo og tenker at det er akkurat dette pappa gjør når han ikke vil svare på spørsmål.
– Spør læreren om dere kan svare på disse spørsmålene sammen i klassen, sier pappa og tar opp igjen avisa.
Lag et profilbilde
Lag et profilbilde av en læringspartner og heng bildene opp på veggen.
Aktiviteter
• FN-sambandet har laget en oversikt over menneskerettighetene i stikkordsform.
For eksempel:
Artikkel 1 menneskeverd
Artikkel 3 rett til liv, frihet og sikkerhet
Artikkel 7 likhet for loven
Artikkel 11 uskyldig til det motsatte er bevist
Artikkel 19 ytringsfrihet
Artikkel 26 utdanning
Nettsøk: menneskerettigheter i stikkordsform. Velg ett eller flere stikkord fra lista og få elevene til å formidle hva de tror stikkordet betyr i lys av at de formidler en menneskerettighet.
Hva
Formålet med disse sidene er å reflektere rundt begrepet ansiktsuttrykk.
Arbeid med siden
• Les overskriftene på både side 16 og 17. Få elevenes umiddelbare kommentarer til overskriftene.
• Se på bildene på både side 16 og side 17. Få elevenes umiddelbare kommentarer til det de ser på bildene.
• Gjør oppgavene i den nederste hvite boksen på side 16. Oppgaven kan gjøres sammen med en læringspartner eller i en gruppe.
Det kan hende at elevene/gruppene er uenige om hvilken følelse gutten eller jenta viser. Bruk denne uenigheten til å reflektere rundt hvorfor det kan være vanskelig å tolke andres ansiktsuttrykk, og at det kanskje ikke finnes et fasitsvar. Når det er vanskelig å tolke andres ansiktsuttrykk, kan det føre til situasjoner hvor vi misforstår hverandre. Kan det hende at man ser tankefull ut og blir oppfattet som sur? Kan det hende at man er overrasket og blir tatt for å gjøre narr av noen? Kan hende at man vil skjule hva man føler?
Snakk med elevene om hva de kan gjøre når de er usikre på hva andre føler. De kan for eksempel si: Nå ser du skeptisk ut, stemmer det? Dette må gjøres med forsiktighet. Vi vet alle at det ikke er så god idé å fortelle noen at de ser sinte eller sure ut. Det de trenger, er at vi forholder oss til det de føler.
• Snakk sammen om spørsmålet som filosofen stiller: Når bør vi ikke vise hva vi føler? Dette spørsmålet kan være utgangspunkt for en filosofisk samtale. Det er viktig at elevene blir gjort klar over at de må snakke med en de stoler på når de opplever vanskeligheter.
• Gå gjennom begrepene i den øverste hvite boksen, tanker, følelser og meninger.
• Les teksten sammen.
Ansiktsuttrykk
Tanker – ord og bilder som dukker opp i hodet vårt når vi ser, hører eller opplever ulike ting. Følelser – reaksjoner på det vi ser, hører og opplever. Meninger – hva vi synes om det vi ser, hører og opplever.
Ansiktsuttrykk er hvordan ansiktet ditt ser ut. Uttrykket endrer seg både når du føler noe og opplever noe.
Vi har alltid et uttrykk i ansiktet vårt.
Når vi møter andre, ser vi på ansiktet deres. Vi forsøker å forstå hva de tenker, føler og mener. Vi bruker også ansiktsuttrykk for å få kontakt med andre.
Snakk sammen
På denne og neste side ser dere flere bilder av ei jente og flere bilder av en gutt. Gutten og jenta viser forskjellige ansiktsuttrykk.
1 Hvordan tror dere gutten/jenta har det på disse bildene?
2 Forklar hva dere tenker for de andre i klassen.
• Forslag til samtale:
Når bør vi ikke vise hva vi føler?
– Hva kan være grunnen til at ansiktsuttrykkene våre forandrer seg?
– Har vi alltid et uttrykk i ansiktet?
– Kan vi vite hva andre tenker, føler eller mener ved å se på ansiktet deres?
– Kan vi ta feil av hva andre føler?
– Hvordan bruker vi ansiktsuttrykket vårt til å få kontakt med andre?
Formålet med disse sidene er å reflektere rundt begrepet følelser.
Arbeid med siden
• Les teksten sammen.
• Forslag til samtale:
– Hvor kjenner vi følelsene våre?
– Hvordan vet vi hva vi føler?
– Hvordan kan følelser hjelpe oss til å velge?
• Les teksten i den blå skyen.
• Gjør oppgaven i den hvite boksen.
• Snakk sammen om spørsmålet som filosofen stiller: Når er det riktig å være sint? Dette spørsmålet kan være utgangspunkt for en filosofisk samtale.
Aktiviteter
• I eventyret om Bukkene Bruse er det fem roller. Forteller, den minste Bukkene Bruse, den mellomste Bukkene Bruse, den største Bukkene Bruse og Trollet.
Lær teksten utenat og framfør eventyret på disse måtene:
– Framfør eventyret uten noen som helst mimikk eller variasjon i stemmen.
– Framfør eventyret som om dere er veldig tøffe.
– Framfør eventyret som om dere er veldig trøtte.
– Framfør eventyret som om dere er veldig lattermilde.
– Framfør eventyret som om dere er veldig stive i bevegelsene.
– Finn mellomtingen og framfør eventyret som om dere er skuespillere. Denne øvelsen kan gjøres i små eller store grupper. Forskjellige grupper kan få hver sin utfordring.
• Hvilke følelser vet dere om? Lag et tankekart på tavla. Kjærlighet, ømhet, nærhet, hengivenhet, overraskelse, glede, redsel, sinne, tristhet, skyld, skam, avsky, forakt, sjalusi, forakt og misunnelse er følelser. Hvordan ser ansiktet ut når vi har de ulike følelsene?
Følelser
Følelsene våre er viktige.
De er reaksjoner på det vi opplever.
De hjelper oss med å unngå fare.
De hjelper oss med å være sammen og hjelpe hverandre.
De hjelper oss med å forstå det vi ser, hører og opplever.
De hjelper oss med å forstå oss selv og andre.
De hjelper oss med å vite hva vi liker og ikke liker.
De hjelper oss med å forstå hva som er bra, og hva som er rett.
De hjelper oss å ta valg.
Visste du at ... Når noen viser sinne, kan det være fordi de er frustrerte, redde eller føler smerte.
Det er de voksne sitt ansvar å hjelpe et barn som er sint.
Skriv og snakk sammen
1 Skriv ned en til to gode grunner for å være sint.
2 Samtal to og to om det som dere har skrevet ned.
3 Presenter for klassen det som dere har snakket om.
• Velg ut noen følelser fra tankekartet som er gjenkjennbare for elevene, og få dem til å skrive en setning om hver:
– Jeg blir glad når ...
– Jeg blir trist når ...
– Jeg blir sint når ...
• Medfølelse.
– Snakk om hva medfølelse betyr. Medfølelse er å vise forståelse og gi omsorg når andre lider, sørger eller møter motgang. La elevene gi eksempler på hvordan man kan vise medfølelse.
– Lag et bilde eller en tegning om hvordan man kan vise medfølelse.
• De fleste klasser har en klasseregel om at alle må få være med i leken.
– Hvordan føles det å ikke få være med i leken?
– Hva kan vi gjøre når vi ser at noen er alene?
– Hva kan vi gjøre hvis noen ødelegger leken?
Lærertips
• Hva tenker du om følelser? av Oscar Brenifier. Omnipax 2005.
Formålet med disse sidene er å reflektere over innholdet i kapitlet og repetere viktig innhold.
Forberedelser
• Finn fram lapper og en boks.
Arbeid med siden
• Gjør oppgaven som står nederst på side 18: Hva føler du når ...?
• Gjør oppgaven øverst på side 19: Hva er det umulig å gjøre alene, hva er det morsommere å gjøre sammen med andre, og hva er best å gjøre alene?
• Gjør teaterøvelsen på side 19. Her kan dere ta opp igjen Bukkene Bruse (fra aktiviteter på side 17), men denne gangen skal det handle om følelser.
• Gjennomfør filosofisk samtale slik den er beskrevet på side 19.
Etterarbeid
• Filosofisk samtale:
Spørsmål:
• Er dyr en del av familien?
Tenk:
– Ta stilling til spørsmålet.
– Skriv ned om du er uenig eller enig.
– Tenk på hvordan du vil forklare for de andre det du tenker.
Snakk:
– Fortell hverandre hva dere tenkte.
Oppsummer:
– Hva var vanskelig med oppgaven?
– Var det noen som endret mening?
• Snakk sammen om:
Noen ganger velger vi familie selv, for eksempel en nær venn, en reservebestemor eller en annen familie. Disse kan fungere som familie for dem som har en veldig liten familie eller bor langt unna familien sin. Vi er så glade i dem at de blir som et familiemedlem.
• Snakk sammen om:
Hvor mange forskjellige familiemedlemmer kan vi komme på? Eksempler på familiemedlemmer er: foreldre, mor, far, datter, sønn, bror, søster, bestemor, bestefar, mormor, morfar, farmor, farfar, barnebarn, oldemor, oldefar, tante, onkel, grandonkel, grandtante, søskenbarn, kusine, fetter, stemor, bonusmor, stefar, bonusfar,
– Fortsett på følgende setning: Den morsomste i min familie er ... Skriv hvem vedkommende er, og hva vedkommende gjør som er så morsomt.
Det må være frivillig å lese opp denne oppgaven.
• Ta stilling til påstandene nedenfor. Arbeid sammen to og to.
– Voksne og barn som bor sammen, er en familie.
– En voksen og ett barn som bor sammen, er en familie.
– To gamle mennesker som bor sammen, er en familie.
– En dame og en hund som bor sammen, er en familie.
– En mann som bor alene, er en familie.
– Mange ungdommer som bor sammen, er en familie.
– Alle som bor i samme hus, er en familie.
– Alle som bor i samme blokk, er en familie.
– Alle som har samme besteforeldre, er en familie.
• Land i verden
FN-sambandet (fn.no) har informasjon om alle land i verden. Elevene kan velge et land og skrive faktainformasjon om dette landet.
• Utforsk:
Lag en oversikt over barns rettigheter, enten digitalt eller på en plakat.
Det er mange rettigheter, så det er lurt å dele klassen inn i ulike grupper.
For å få en oversikt over alle rettighetene kan dere søke på nettet: rettighetsslottet og/eller barns rettigheter + Redd Barna
• Snakk sammen om:
Hva gjør du når du ser at noen ikke får dekt rettighetene sine.
For eksempel:
– Hva gjør du når noen ikke blir tatt vare på?
– Hva gjør du når noen ikke får hjelp fra lege?
– Hva gjør du når noen ikke har med mat på skolen?
– Hva gjør du hvis noen blir slått?
• Ha fokus på:
Les opp en menneskerettighet hver dag.
Les opp en rettighet fra barnekonvensjonen hver dag.
Myldreoppgaver
18
Være sammen Leve sammen
Se på myldrebildet foran i boka.
Let, finn og beskriv
• FN-flagget
• en gruppe med barn
• en gutt som er lei seg
• ei jente som ler høyt
• en familie
• de små filosofene
Hva føler du når ...
Jobb sammen med en læringspartner.
Forklar ordene ansiktsuttrykk følelser familie samfunn menneskerettigheter
Lag setninger som beskriver ulike hendelser, for eksempel:
• En måke stjal isen min.
• Jeg så en dame som tok en sjokolade på butikken uten å betale.
• Lillebroren min datt ned fra huska.
• Jeg hører lyder fra kjelleren.
Skriv setningene på lapper. Legg lappene i en boks. Trekk en lapp. Fortell hva dere føler når dere hører det som står på lappen.
Fasit til myldrebildet:
• FN-flagget, s. 6, midt på siden.
Skriv og snakk sammen
Jobb sammen med en læringspartner.
1 Skriv ned tre ting det er umulig å gjøre alene.
2 Skriv ned tre ting det er morsommere å gjøre sammen med andre.
3 Skriv ned tre ting det er best å gjøre alene.
Presenter forslagene for resten av klassen eller gruppa.
Teaterøvelse
Tre til fire elever skal spille en scene. Scenen kan være noe de finner på, en sketsj eller eventyret om Bukkene Bruse.
Etterpå blir de andre i klassen spurt om de kan komme på tre følelser. Elevene som spilte i scenen, skal spille akkurat det samme –først med den ene følelsen, så med den andre og til slutt med den siste.
Eksempler på følelser er glad, trist, sint, flau, redd og interessert.
Filosofisk samtale
Påstand
• Ta stilling til påstanden.
• Alle som lever i Norge, har det bra. Tenk
• Skriv ned om du er uenig eller enig.
• Tenk på hvordan du vil forklare for de andre det du tenker.
Snakk
• Fortell hverandre hva dere tenkte. Oppsummer
• Hva var vanskelig med oppgaven?
• Var det noen som endret mening?
Hva husker du fra kapitlet?
• En gruppe med barn, s. 6, nesten øverst midt på (over FN-flagget).
• Ei jente som ler høyt, s. 7, nesten nederst til venstre.
• En familie, side 6, øverst til venstre.
• De små filosofene, gutten er på s. 6 midt på til venstre (midt på fjellet), jenta er på s. 7 nesten øverst (foran det delte Rødehavet).
• En gutt som er lei seg, s. 6 nesten nederst til venstre (ved siden av kirken).
Forklar ordene
Se idébank på side 150.
• ansiktsuttrykk
• følelser
• familie
• samfunn
• menneskerettigheter
Hva husker du fra kapitlet?
Se idébank på side 151.
• FN-sambandet – fn.no
• Rettighetsslottet – nettsøk: rettighetsslottet
Filosofi og etikk
Overordnet del
Kapitlet bygger opp under verdier som menneskeverd, kritisk tenking, etisk bevissthet, demokrati og medvirkning.
Kjerneelementer
Gjennom arbeidet med dette kapitlet får elevene mulighet til å øve på å ta andres perspektiv, reflektere etisk og utforske eksistensielle spørsmål og svar.
Tverrfaglig tema
Innholdet i kapitlet går inn under de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring og
Demokrati og medborgerskap
Kompetansemål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• samarbeide med andre i filosofisk samtale
• identifisere og reflektere over etiske spørsmål
• sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
Arbeid med siden
• Les overskriften.
• Presenter hva dette kapitlet handler om. Hva vet elevene fra før? Hva har de lyst til å finne mer ut om? Gi elevene en pause til å skrive ned spørsmål og forslag. Skriv punkter på tavla eller lag et tankekart som kan tas fram igjen mot slutten av kapitlet.
• Se på og snakk sammen om bildet. Hva legger elevene merke til?
• Les ett og ett spørsmål i snakkeboblene og be elevene om å svare på spørsmålet. Dette er spørsmål vi kommer inn på i løpet av kapitlet, men spørsmålene står her slik at dere kan få vite hva elevene vet på forhånd.
– Hva er etikk? Både etikk og moral betyr sedvane og brukes om hverandre. Men begrepene brukes også forskjellig. Da beskriver moral den enkeltes verdier, normer, bud og handlinger, mens etikk er teorier om moral, om hva som er godt og rett, hvor det gode og rette kommer fra, og om hvordan vi kan komme fram til det rette i konkrete situasjoner.
– Hva er filosofi? Filosofi betyr kjærlighet (filo) til visdom (sofi). I filosofi arbeider man med å forstå og forklare grunnleggende spørsmål om verden, mennesket, naturen, samfunn, etikk og politikk.
Filosofi og etikk
Dette er noe de fleste tenker på, men filosofer tenker og svarer systematisk og i sammenheng med andres ideer.
– Hvem var Sokrates? Han var en gresk filosof som levde fra 469 til 399 f.Kr. Hans utspørring av samtalepartnere i dialoger eller samtaler for å finne det sanne eller det rette er et utgangspunkt for filosofisk metode den dag i dag.
• Snakk sammen om begrepene filosofi, etikk, rett, galt og regler. Hva betyr ordene? Trenger vi regler for å vite hva som er riktig å gjøre? Hvordan vet vi at vi ikke skal slå andre? Fortell at dere skal lære mer om dette i arbeidet med dette kapitlet.
Ord og begreper
• Filosofi: handler om de grunnleggende spørsmålene i livet, de spørsmålene det ofte ikke finnes faste og endelige svar på.
• Etikk: læren om hva som er rett og galt.
• Rett: å gjøre noe riktig på bakgrunn av skrevne og uskrevne regler og lover.
• Galt: å gjøre det motsatte av hva som oppfattes som riktig.
• Regler: bestemmelser om hvordan man skal opptre i bestemte situasjoner.
Dette kapitlet handler om
★ spørsmål det kan være vanskelig å finne svar på
★ filosofi og etikk
★ moral og etiske dilemma ★ filosofen Sokrates Hvem var Sokrates?
Være sammen
filosofi?
Formålet med denne siden er å være en introduksjon til resten av kapitlet.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen. Hva kan teksten handle om? Begrunn svaret ditt.
• Se på bildet. Reflekter rundt hva dere ser på bildet. Hva legger elevene merke til?
• Les teksten sammen og gjør den første oppgaven i den hvite boksen:
– Hvorfor tror dere pappa svarer som han gjør?
• Forslag til videre samtale:
– Har dere lurt på ting ingen har svar på?
– Har dere opplevd at voksne ikke klarer å svare på spørsmålene deres? Kom gjerne med eksempler.
• Spørsmål, forslag til videre arbeid med teksten:
– Elevene deles inn i grupper, og gruppene lager spørsmål til teksten. Spørsmål er en setning som sier noe vi lurer på. For eksempel: Hvorfor snur pappa seg bort? Er det sant at Katinka maser? Er det sant at Katinka ikke kan bli en katt? Hva ville skjedd hvis Katinka ble en katt?
Gruppene velger ut ett spørsmål de vil stille til resten av klassen.
– Læreren skriver spørsmålene på tavla. Klassen velger i hvilken rekkefølge de skal arbeide med dem.
– Ett og ett spørsmål stilles. Elevene svarer på spørsmålet med begrunnelse. Begrunnelsen skal starte med ... fordi ...
• Les teksten i den hvite boksen: Hva om pappa svarer noe helt annet når Katinka spør?
• Gjør den andre oppgaven i den hvite boksen.
Aktiviteter
• Skriv en dialog mellom Katinka og pappa. Oppgaven kan gjøres individuelt, med læringspartner eller i grupper. Begynn med følgende setninger:
– Tenk om jeg plutselig ble en katt, sier Katinka.
– Hva ville skjedd da? spør pappa.
• Påstand, forslag til videre arbeid med teksten:
– Gruppearbeid hvor elevene lager påstander med utgangpunkt i teksten. En påstand er en setning som sier hvordan noe er. For eksempel: Katinka maser. Pappa er en firfisle.
Tenk om ...
– Tenk om jeg plutselig ble en katt, sier Katinka.
– Det blir du ikke, sier pappa.
– Hvorfor ikke? spør Katinka.
– Det er sånn som ikke skjer, sier pappa.
– Hvorfor ikke det? spør Katinka.
– Ikke tenk mer på det, sier pappa. Pappa snur seg bort. Han begynner å hakke opp grønnsaker.
De skal ha suppe til middag. Katinka prøver å ikke tenke. Det er helt umulig. Hun får en ny tanke.
– Hva om du plutselig ble en firfisle, sier Katinka.
– Slutt å mase, sier pappa.
Snakk sammen
Hvorfor tror dere pappa svarer som han gjør?
Hva om pappa svarer noe helt annet når Katinka spør:
– Tenk om jeg plutselig ble en katt, sier Katinka.
– Hva ville skjedd da? sier pappa.
Pappa setter seg ned rett overfor Katinka som sitter og gjør lekser.
Hvordan fortsetter samtalen nå?
– Gruppene velger ut en påstand de vil legge fram for resten av klassen.
– Læreren skriver påstandene på tavla. Klassen velger rekkefølge.
– En og en påstand legges fram. Elevene tar stilling til påstanden med en begrunnelse: Jeg er enig/uenig fordi ...
Lærertips
• På myldreoppgavesidene er det en oppgave hvor elevene skal skrive flere «Tenk om-setninger».
Formålet med denne siden er å vise at det finnes spørsmål som det er vanskelig å finne svar på. Da må vi filosofere, det vil si tenke og samtale, for å finne et bra svar.
Forberedelser
• Les gjennom oppskriften på filosofisk samtale, side 9 i elevboka og side 8 og 9 i lærerveiledningen.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen.
• Les teksten, inkludert det som har blå bakgrunn, sammen.
• Forslag til samtale:
– Umiddelbare tilbakemeldinger på teksten.
– Når dukker det opp spørsmål? For eksempel: Når vi snakker sammen, når vi ser noe, når vi leser noe, når vi hører noe, når vi gjør noe.
– Finn flere eksempler på spørsmål det kan være lett å få svar på.
– Finn flere eksempler på spørsmål det kan være vanskelig å finne svar på.
Skriv gjerne ned spørsmålene.
• Se på bildet. Hva legger elevene merke til?
• Gjør oppgaven i den hvite boksen.
Velg ett av spørsmålene som står først i teksten.
Aktiviteter
• Intervju med spørsmål det er lett å finne svar på.
Elevene skal intervjue læringspartneren sin.
I hel klasse blir dere enige om hvilke spørsmål elevene skal stille til hverandre. For eksempel: Hvor gammel er du? Har du dyr? Hvor bor du?
Hva gjør du på fritiden? Hva liker du å gjøre i friminuttene?
Elevene intervjuer hverandre og skriver ned det de har funnet ut.
Elevene leser opp for de andre i klassen det de har skrevet.
• Intervju med spørsmål det er vanskelig å finne svar på.
Elevene skal intervjue læringspartneren sin.
– I hel klasse blir dere enige om hvilke spørsmål elevene skal stille til hverandre. Dere kan hente spørsmålene fra teksten i elevboka eller fra de spørsmålene elevene har kommet fram til da de jobbet med å finne eksempler på spørsmål det
Spørsmål det kan være vanskelig å finne svar på
Hva er fantasi?
Trenger vi regler?
Er det bra å kjede seg?
Når var «gamle dager»?
Hva betyr det å bli større?
Hvor var jeg før jeg ble født?
Finnes det en mening med livet?
Hvorfor glemmer jeg drømmene mine?
Kan man være både fattig og rik samtidig?
Hvordan hadde det vært hvis vi ikke hadde navn?
Noen spørsmål er det
lett å få svar på:
• Hva skal vi ha til middag?
• Når begynner treningen?
• Hva har vi i lekse?
Andre spørsmål er det vanskeligere å få svar på:
• Hvor kommer tankene fra?
• Kan alt telles?
• Hva er ekte?
Vi tenker på de vanskelige spørsmålene.
Vi får behov for å finne svarene.
Vi tenker alene, og vi tenker sammen med andre.
Det heter å filosofere.
Snakk sammen
Velg ett av spørsmålene fra teksten som dere kan ha en filosofisk samtale om. Se på oppskriften på side 9.
kan være vanskelig å finne svar på.
– Plukk ut noen få spørsmål.
– Elevene intervjuer hverandre og skriver ned det de har funnet ut.
– Elevene leser opp for de andre i klassen det de har skrevet.
Vi anbefaler at dere går gjennom noen få intervjuer om gangen.
Formålet med denne siden er å få mer kunnskap om hva filosofi er.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen.
• Les teksten sammen. Hva tenker elevene om det de har lest?
• Forslag til samtale:
– Umiddelbare tilbakemeldinger på teksten.
– Hva betyr å lure på noe?
– Kan vi tenke på alt?
– Kan vi snakke om alt?
– Er det noen ting det ikke er så lett å snakke om?
– Er det noen ting vi ikke bør snakke med andre om?
– Hva tror dere skjer hvis vi ikke snakker om det som ikke er så lett å snakke om?
– Kan vi snakke om alt her i livet? Hvis ja, hvorfor det? Hvis nei, hvorfor ikke?
– Tenk dere at dere møter noen som ikke vet hva filosofisk samtale er. Hvordan ville dere forklart det?
• Se på bildet. Hva legger elevene merke til? Hva tror dere gutten sier?
• Forslag til oppgave:
– Skriv det gutten sier
• Les det som står i den blå skyen. Visste du at ...
• Forslag til samtale:
– Umiddelbare tilbakemeldinger på det som står i skyen.
– Hva betyr å være glad i? Hva betyr å elske? Er det det samme?
– Hva betyr kunnskap?
Kunnskap er et annet ord for viten. Hvis man vet noe om et emne, så har man kunnskap om det. Å vite noe blir ofte beskrevet slik: Man vet noe hvis man tror det er sant, hvis man har gode grunner til å tro det er sant, og hvis det er sant.
– Hva betyr visdom?
Visdom omfatter kunnskap, men er mer enn det. Visdom er en personlig egenskap og knyttet til handling. Det er noe man er, ikke noe man har. Visdom består i å ha kunnskap, erfaring og mot som man bruker til å handle rett, vise medfølelse og forstå bedre.
Hva er filosofi?
Vi kan lure på alt.
Vi kan tenke på alt.
Vi kan snakke om alt.
Vi kan filosofere om alt.
Filosofi handler om å tenke seg om.
Si høyt de tingene vi lurer på.
De tingene som ikke har helt klare svar.
Da kan vi få hjelp av hverandre
til å finne svar og forstå bedre.
Da filosoferer vi sammen.
Vi har en filosofisk samtale.
Visste du at ...
Begrepet filosofi kommer fra gresk «filosofia». Filos betyr glad i, elsker. Sofia betyr kunnskap, visdom.
En filosof er en som elsker kunnskap.
Skriv
1 Spørsmål det er lett å finne svar på.
2 Spørsmål det er vanskelig å finne svar på.
– La elevene lage en liste over ting de vet, og forklare hvordan de vet det.
– Snakk sammen om setningen: En filosof er en som elsker visdom. Kan barn elske visdom? Kan lærere elske visdom? Hvordan vet vi at de gjør det?
• Gjør oppgavene i den hvite boksen.
– Den første oppgaven er en oppgave dere har jobbet med muntlig og i grupper på den foregående siden, men som vi nå oppfordrer dere til å gi elevene skriftlig. Da kan dere se om elevene har forstått forskjellen på de spørsmålene det er lett å finne svar på, og dem det er vanskelig å finne svar på. Få elevene til å lese opp ett spørsmål fra hver kategori. Skriv spørsmålene opp på tavla.
– Den andre oppgaven kan gjøres gjennom at dere velger ut noen spørsmål fra dem som står på tavla.
Formålet med denne siden er å få litt mer kunnskap om hva filosofi og filosofer er.
Kjærlighet
til visdom
Filosofi betyr kjærlighet til visdom. Visdom er å være klok.
En som er klok, forstår mye.
Filosofi er et gammelt ord.
Ordet kommer fra antikkens filosofer.
Antikken startet i Hellas for 3000 år siden.
Filosofene arbeidet med å forstå verden.
Filosofene arbeidet med å forklare verden.
Filosofene arbeidet med å finne gode leveregler.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen.
• Les teksten sammen.
• Forslag til samtale:
– Gjenfortell det dere har lest.
– Tenk dere at dere møter noen som ikke vet hva en filosof er. Hvordan ville dere forklart det?
• Se på bildet. Hva legger elevene merke til?
• Forslag til oppgave:
– Jenta på bildet leser i en bok. Skriv hva du tror denne boka handler om? Begrunn svaret ditt. Det er ikke et fasitsvar på denne oppgaven.
• Gjør oppgavene i den hvite boksen. Eksempel på hvilke ting vi vet nå, men som man ikke visste for 3000 år siden, kan være hvordan elektrisitet virker, hvordan vi kan behandle kreft og diabetes, hvordan vi kan produsere antibiotika og vaksiner, hvordan vi kjører bil, hvordan radiosignaler fungerer, hvordan deler av verdensrommet ser ut, og at kvinner kan tenke like bra som menn.
Aktiviteter
• Forslag til videre aktiviteter:
– Elevene deles inn i grupper, og gruppene lager spørsmål til teksten. Spørsmål er en setning som inneholder noe vi lurer på. For eksempel: Hvorfor var filosofene uenige? Hva er gode leveregler? Hvordan samarbeidet filosofene?
– Gruppene velger ut ett spørsmål de vil stille til resten av klassen.
– Læreren skriver spørsmålene på tavla. Klassen sorterer spørsmålene i dem det er lett å finne svar på, og dem det er vanskelig å finne svar på.
– Klassen velger i hvilken rekkefølge de skal jobbe med de ulike spørsmålene.
– Ett og ett spørsmål stilles. Elevene svarer på spørsmålet og begrunner svaret. Husk å bruke ordet «fordi»!
• Velg en av følgende tegneoppgaver:
– Tegn en filosof.
– Tegn visdom.
– Tegn kjærlighet.
Men de var ikke enige.
De tenkte ulikt.
De mente forskjellige ting.
De trodde på forskjellige ting.
De brukte uenighetene til å forstå bedre.
Derfor snakket de sammen.
De arbeidet med å finne svar på hvordan verden ble til, og på hvordan vi skal leve sammen.
Vi vet mye mer i dag enn for 3000 år siden.
Det er fordi vi lærer av hverandre.
Skriv og snakk sammen
1 Skriv ned tre ting vi vet nå som de ikke visste for 3000 år siden.
2 Lytt til hverandres eksempler. Har dere mange like svar?
• Filosofisk samtale:
Påstand
– Hvis vi arbeider hardt, kan vi vite alt.
Tenk
– Ta stilling til påstanden, skriv ned om du er enig eller uenig, og lag en begrunnelse: Jeg er enig fordi ... Jeg er uenig fordi ...
– La de elevene som er enige, reise seg, tell og skriv antallet på tavla. Gjør det samme med dem som er uenige.
Snakk
– Les opp begrunnelsene deres og forklar hvordan dere tenkte. Gjør begrunnelsene bedre sammen.
Oppsummer
– Forandret noen mening? Tell en gang til.
– Hva var vanskelig?
Formålet med denne siden er å bli litt kjent med filosofen
Sokrates.
Forberedelser
• Sokrates, Sokrates og pappa og Sokrates og pappa tar seg tid av Einar Øverenget er bøker for barn om filosofi. (Aschehoug forlag)
Arbeid med siden
• Les overskriften og teksten sammen.
• Forslag til samtale:
– Kan dere gjenfortelle det dere har hørt?
– Hva er godt?
– Hva er riktig?
– Hva er rettferdig?
Andre viktige spørsmål kan være: Hva er virkelighet? Hva er kunnskap? Hva er sannhet? Hva er religion? Hva er moral?
• Se på bildet. Hva legger elevene merke til?
Bildet viser statuene av Sokrates og Platon som står utenfor Akademiet (en filosofisk skole) i Athen. Platon var elev av Sokrates og grunnla Akademiet.
• Les begrepsforklaringen i den øverste hvite boksen.
• Snakk sammen om:
Sokrates levde i Aten fra 469 til 399 f.Kr. Han gikk rundt og samtalte med dem han møtte. Målet med samtalene var å finne noe sant eller godt, og veien dit besto av konsentrasjon og samarbeid. Deltakerne skulle uttrykke seg så klart som mulig, bruke hverdagslig språk, begrunne, forholde seg til andres kritikk og ideer og være åpne og konstruktive. Makthaverne ble etter hvert redd for at Sokrates skulle få folk til å bli kritiske mot dem. Derfor dømte de han til døden. Han måtte drikke et beger med gift. Sokrates regnes som den første humanist. En humanist er opptatt av mennesket og menneskenes liv her på jorda. Humanister kjemper for frihet, både materielt og åndelig. Filosofer før Sokrates arbeidet med å forstå naturen, mens Sokrates ville vite hva det er som gjør oss til gode mennesker. Hans humanisme gir seg blant annet uttrykk i at han i motsetning til mange andre mente at alle mennesker kan tenke, også barn og slaver.
• Gjør oppgavene i den hvite boksen.
Sokrates
Det finnes mange filosofer.
En av de mest kjente er Sokrates.
Sokrates ble født for ca. 2500 år siden.
Han var gresk. Han levde i Aten.
Aten er hovedstaden i Hellas.
Sokrates brukte mye tid på filosofiske samtaler, og han regnes som den første humanist.
Sokrates stilte spørsmål.
Spørsmål som skulle få andre til å tenke.
Tenke nytt, annerledes og bedre.
Hva er godt?
Hva er riktig?
Hva er rettferdig?
Humanist – en som er tilhenger av humanismen. Humanismen bygger på at alle mennesker er like mye verdt.
Viktige spørsmål som vi også snakker om i dag.
Teaterøvelse
• To og to snakker sammen.
• Den ene skal bare stille spørsmål.
• Den andre skal svare.
• Bytt roller etter en liten stund.
Snakk sammen
1 Hvordan er det å ha en samtale hvor du bare stiller spørsmål?
2 Hvordan er det å ha en samtale hvor du bare kan svare?
Aktiviteter
• Gå på biblioteket.
– Spør etter bøker om filosofi.
– Spør etter bøker om filosofer
– Les selv eller få noen til å lese for deg.
• Snakk sammen om:
– «Kjenn deg selv», sa Sokrates. Hva betyr det?
– Sokrates mente at det er viktig å være modig. Fortell om en gang noen var modig.
– I filosofi kan et feil eller dårlig svar være bra fordi vi lærer noe når vi finner ut hva som er feil. Har du hørt om noen som har lært noe nytt etter å ha tatt feil?
– Alle svar er ikke like gode. Hvordan kan vi finne ut om et svar er bra?
Filosofene Sokrates og Platon.
Formålet med denne siden er å lære litt mer om hva etikk og moral betyr.
Forberedelser
• Hva tenker du om godt og vondt? og Hva tenker du om livet? av Oscar Brenifier er bøker for barn om dette emnet. (Omnipax 2005)
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen. Hva forbinder elevene med begrepene etikk og moral? Det er ikke sikkert de kjenner til begrepene, men da kan dere fortelle dem at vi skal få vite mer om etikk og moral på de neste sidene.
• Les teksten sammen. Hva handler teksten om?
Skriv ned ting du ikke forstår eller ikke har hørt om før.
• Forslag til aktivitet:
Hvordan vet vi om noe er rett eller galt?
Elevene skriver ned svarene, og alle leser opp sitt svar.
Læreren lager en liste på tavla.
La elevene forklare for hverandre hvis det kommer fram at de ikke vet hva ordene rett og galt betyr. Gjenta, presiser og rett opp hvis det er nødvendig.
Hjelp elevene med å sette begreper på begrunnelsene sine: Aisha sier det er en regel ..., Torbjørn legger vekt på konsekvensene, det handlingen fører til ..., Daniel bruker den gylne regel, Marit snakker om samvittigheten ... osv.
• Forslag til samtale:
I teksten står det at etikk er regler for hvordan vi skal leve sammen med andre.
– Hvilke regler er viktige på skolen?
– Hvilke regler er viktige på skoleveien?
– Hvilke regler er viktige i Norge?
– Må vi ha regler for å kunne være god venner?
I teksten står det at viktige spørsmål innenfor etikken handler om rett, galt, godt og ondt.
– Hvorfor skal vi gjøre det som er rett?
– Hvorfor skal vi ikke gjøre det som er galt?
– Hva trenger vi for å ha det godt?
– Kan vi leve uten å oppleve noe ondt?
Hva er etikk og moral?
Etikk er regler for hvordan vi skal leve sammen med andre.
Et annet ord som handler om det samme, er moral.
Etikk er viktig innenfor filosofi.
Etikk er også viktig i alle religioner og livssyn.
Viktige spørsmål innenfor etikken er:
Hva er rett og galt?
Hva er godt og ondt?
Hva bør man gjøre?
Noen ganger er det lett å vite hva som er rett:
• På hvilken side av veien skal vi sykle?
• Hvor mye er 100 + 100?
Andre ganger er det ikke like lett:
• Kan jeg si at en genser er fin, selv om jeg ikke mener det?
• Kan jeg beholde penger jeg finner på gata?
Snakk sammen og skriv
1 Snakk sammen to og to og skriv ned svar på dette spørsmålet:
– Hvordan vet vi at noe er rett?
2 Fortell læreren hva dere har skrevet ned.
3 Læreren skriver ned et svar fra hver gruppe på tavla.
4 Snakk sammen om svarene.
Hvis elevene ikke vet hva ordene godt og ondt betyr, kan de forsøke å forklare for hverandre hva de tror ordene betyr.
• Se på bildet sammen. Hva kan dette bildet ha med moral å gjøre?
• Gjør oppgaven i den hvite boksen.
Aktiviteter
• Finn eksempler på:
– Noe som er lett å vite om er rett.
– Noe som er vanskelig å vite om er rett.
Formålet med denne siden er at elevene skal ta stilling til to etiske dilemmaer.
Etisk dilemma
– Vet du hva jeg har hørt? sier Lisa. Kine rister på hodet.
– Jeg har hørt at Oda stjeler.
– Hvem har sagt det? spør Kine.
– Det var en i parallellklassen, sier Lisa. – Han hadde sett det.
– Hvordan kan du vite at det er sant? spør Kine.
– Stoler du ikke på folk, eller? sier Lisa.
– Jo, jeg gjør jo det, sier Kine. – Men vi vet jo ikke helt om det er sant.
– Er ikke vi bestevenner? sier Lisa.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen.
• Se på bildet. Reflekter rundt hva dere ser på bildet. Hvordan hadde dere reagert hvis noen hadde gjort slik i et friminutt? Hvordan føles det når noen visker til hverandre?
• Les teksten sammen og gjenfortell historien.
• Snakk sammen:
1 Hva tenker du etter å ha lest denne historien?
2 Hva skal Kine gjøre?
Elevene kan jobbe med denne oppgaven med læringspartner eller i små grupper, før de deler det de har snakket om, med hele klassen.
• Les teksten i den hvite boksen.
• Snakk sammen:
– Hva skal du gjøre når noen forteller deg at du ikke kan si ting videre?
– Skal du bryte de vanlige reglene for vennskap?
– Skal du fortelle det du vet, slik at vennen din kan få hjelp?
– Når støtter man vennen sin ved å holde på hemmeligheter?
– Når er det mest viktig å ikke si noe videre? Elevene kan jobbe med denne oppgaven med læringspartner eller i små grupper, før de deler det de har snakket om, med hele klassen.
Aktiviteter
• Skriv videre på historien om Kine og Lisa. Hva skjer?
• Gjennomfør en filosofisk samtale.
Påstand
– En god venn tror på det bestevennen sier. Tenk
– Ta stilling til påstanden, skriv ned om du er enig eller uenig, og lag en begrunnelse: Jeg er enig fordi ... Jeg er uenig fordi ...
– La de elevene som er enige, reise seg, tell og skriv antallet på tavla. Gjør det samme med dem som er uenige.
28
– Jo da, sier Kine.
– Skal ikke du tro på meg da? sier Lisa.
Snakk sammen
1 Hva tenker du etter å ha lest denne historien?
2 Hva skal Kine gjøre?
Snakk sammen
En venn forteller deg noe. Noe du vet at en voksen burde få vite om.
Vennen sier at du ikke får lov til å fortelle det videre.
Hva skal du gjøre når noen forteller deg at du ikke kan si ting videre?
– Skal du bryte de vanlige reglene for vennskap?
– Skal du fortelle det du vet, slik at vennen din kan få hjelp?
Snakk
– Les opp begrunnelsene deres og forklar hvordan dere tenkte. Gjør begrunnelsene bedre sammen.
Oppsummer
– Forandret noen mening? Tell en gang til.
– Hva var vanskelig?
• Snakk sammen:
– Hva tenker du er det aller viktigste med å være en god venn?
– Når er det viktig å være en god venn?
– Hvorfor er det viktig å ha venner?
– Kan man klare seg uten venner?
– Er man en god venn når man alltid er snill og enig med vennen sin?
Lærerveiledning
Store spørsmål følger fagfornyelsen (LK20).
Store spørsmål følger fagfornyelsen (LK20).
Læremiddelet skaper nysgjerrighet, undring og lar elevene utforske KRLE-faget.
Læremiddelet skaper nysgjerrighet, undring og lar elevene utforske KRLE-faget.
Store spørsmål 3–4 består av:
Store spørsmål 3–4 består av:
• Grunnbok
• Grunnbok
• Lærerveiledning
• Lærerveiledning
• Digitalbok
• Digitalbok
• Store spørsmål 1–7 Aschehoug Univers
• Store spørsmål 1–7 Aschehoug Univers
• Store spørsmål 1–7 Digital lærerveiledning til bøkene
• Store spørsmål 1–7 Digital lærerveiledning til bøkene
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.
På Aunivers.no finner du Aschehoug Undervisnings digitale læremidler.
