Helsefremmende arbeid 1
LÆREBOK I HELSEARBEIDERFAG • BOKMÅL
ANNE TVEIT • LIV GULDAL • LILL TONE GRAHLJACOBSEN
CATHRINE BORCHSENIUS
Helsefremmende arbeid 1
LÆREBOK
iPRAKSIS VG2/VG3 er Aschehougs nye lærebøker for elever og lærlinger som utdanner seg til helsefagarbeidere. Stoffet bygger på Helse-serien fra 2007, men er omfattende revidert med nytt fagstoff og ny struktur. Læreverket iPRAKSIS består også av digitale bøker, lærernettsted og gratis elevnettsted. Disse er tilgjengelige på www.lokus.no.
Boka Helsefremmende arbeid 1 som du nå holder i hånda, dekker sammen med Helsefremmende arbeid 2 og Håndbok for helsefagarbeidere læreplanene for vg2 og vg3 i programfaget helsefremmende arbeid på programområdet for helsearbeiderfag, 2016/2017. Innholdet bygger videre på stoffet fra iPRAKSIS VG1 Helsefremmende arbeid eller tilsvarende lærebok i helseog oppvekstfag.
Forord
Et hovedpoeng med Helsefremmende arbeid 1 og resten av bokserien
iPRAKSIS VG2/VG3 er den tydelige koblingen mellom teori og praksis. I bøkene finner du derfor en rekke nye grep. I praksisfortellingene blir du kjent med fiktive pasienter og pårørende – og kan lære om hvordan fagstoffet anvendes i konkrete situasjoner fra yrkeslivet. I loggene møter du stemmene til lærlinger i helsearbeiderfaget og til pasienter og pårørende. De deler personlige erfaringer og gir deg på denne måten verdifull innsikt i opplevelser fra virkeligheten. I hele boka er det henvisninger til prosedyrer og arbeidsoppgaver du som helsefagarbeider utfører i praksis.
Et annet viktig grep som kobler teori og praksis, er at sykdommer, symptomer og pleietiltak er flettet tett sammen. Det gjør at du lett finner fram til stoffet og kan bruke boka som oppslagsverk – også ute i praksis.
Alle kapitler starter med tankekart som gir oversikt over temaene som blir tatt opp, og viktige fagbegreper som forklares. Den nye boka legger stor vekt på innlæring av fagbegreper, derfor forklares også begreper i margen der de brukes i løpende tekst.
Ved hjelp av konkrete stoppspørsmål i teksten inviteres du som leser til å reflektere over egne tanker og opplevelser knyttet til fagstoffet og til praksisfortellingene. Noen spørsmål oppfordrer også hele klassen eller gruppa til å drøfte ulike måter å møte en situasjon på. Alle kapitlene har også grønne «bokser» med korte tekster for den som vil fordype seg.
Hvert kapittel avsluttes med sammendrag og oppgaver. Sammendraget er en kort oppsummering av kapitlet og kan være til god hjelp for den som strever med å lese mye tekst. Oppgavene legger til rette for at du skal bruke kunnskapen, utføre prosedyrer, forklare fagbegreper og begrunne pleietiltak. Vi har valgt å dele faget helsefremmende arbeid i to bøker: HF1 tar opp de generelle delene av faget, HF2 behandler konkrete sykdommer og tilstander – og symptomer og pleietiltak.
Noen av pasientene fra praksisfortellingene vil du møte igjen i de ulike bøkene. Det gjør at du lettere kan se sammenhengen mellom de tre programfagene og forstå hvorfor tverrfaglighet er viktig.
Takk til alle som har bidratt med fortellinger fra virkeligheten! Vi takker også fagkonsulenter for gode råd og konstruktive innspill!
Hilsen forfatterne og redaksjonen
1 Helse og sykdom 8
Et helhetlig syn på helse og sykdom 10
Hva er helse? 11
Livskvalitet og levekår 18
Hva er sykdom? 24
Sammendrag og oppgaver 32
2 Helsefagarbeideren og sykepleie 34
Pasient og bruker 36
I pasientens hjem 39
Brukermedvirkning 40
Pårørende 41
Samarbeid med andre yrkesgrupper 41
Hva er sykepleie? 43
Omsorg og egenomsorg 50
Sammendrag og oppgaver 56
3 Folkehelsearbeid 58
Folkehelse 60
Helsefremmende arbeid 64
Sykdomsforebyggende arbeid 66
Kultur, helse, trivsel og livskvalitet 67
Livsstilssykdommer 70
Sosiale nettverk og grupper 73
Sosiale forskjeller 78
Psykisk helse 79
Sammendrag og oppgaver 80
4 Generell hygiene 84
Å hindre smittespredning 86
Smittekjeden 86
Mikroorganismenes evne til å skape infeksjon 90
Din personlige hygiene 90
Andre viktige hygienetiltak 93
Sammendrag og oppgaver 100
5 Personlig hygiene 102
Kroppsvask 104
Tannpuss og munnstell 111
Hår- og skjeggpleie 114
Neglepleie 116
Klær og påkledning 117
Å re og stelle senga 118
Sammendrag og oppgaver 120
6 Mat, drikke og helse
Kosthold og helse 124
122
Energibehov og energibalanse 126
Nok vitaminer og mineraler 131
Kroppens væskebehov 134
Hjelp til å spise og drikke 136
Trygg og hygienisk mat 137
Sammendrag og oppgaver 142
7 Mat og drikke ved sykdom 144
Sykdom, underernæring og feilernæring 146
Vurdering av ernæringsstatus 147
Væskebalanse 150
Kosthold ved underernæring og dårlig appetitt 155
Kosthold ved fordøyelsesproblemer 160
Kosthold og livsstilssykdommer 166
Sammendrag og oppgaver 174
8 Eliminasjon 176
Hva er eliminasjon? 178
Urin 178
Avføring 178
Hjelp til eliminasjon 179
Stomi 182
Sammendrag og oppgaver 184
9 Aktivitet for helse 186
Hva er aktivitet? 188
Fysisk aktivitet 190
Psykisk aktivitet 192
Sosial og kulturell/åndelig aktivitet 193
Forutsetning for aktivitet 196
Å arbeide aktiviserende 197
Sammendrag og oppgaver 202
10 Søvn og hvile 204
Hva er søvn? 206
Alder og søvn 209
Sykdom og søvn 210
Kartlegging og observasjon av søvn 212
Forebyggende tiltak og pleietiltak 215
Sammendrag og oppgaver 220
11 Inaktivitet og immobilitet – forebygging og pleie 222
Komplikasjoner ved inaktivitet og immobilitet 224
Muskler og skjelett 226
Hjerte- og karsystemet 233
Lungene 235
Mage og tarm 237
Urinveier 239
Hud 240
Psykiske forhold 243
Sammendrag og oppgaver 246
12 Bevegelse og forflytning 248
Bevegelse 250
Forflytning 252
Sammendrag og oppgaver 262
13 Eldre – helse og velferd 264
Aldring 266
Eldre innvandrere i Norge 280
Eldre og ernæring 283
Eldrebølgen 286
Eldre som ressurs 288
Eldreomsorg 289
Sammendrag og oppgaver 294
14 Habilitering, rehabilitering og hverdagsmestring 296
Dagliglivets aktiviteter (ADL) 298
Habilitering for barn, ungdom og voksne 300
Hverdagsrehabilitering og mestring 301
Velferdsteknologi og brukernes behov 306
Hjelpemidler til bruk i dagliglivet 309
Sammendrag og oppgaver 314
15 Ulykkesforebyggende arbeid 316
Ulykkeskategorier 318
Hjemmeulykker 320
Dødsfall ved ulykker 321
Å vurdere risiko for ulykker 322
Viktig å forebygge 323
Brann i institusjon og i private hjem 328
Sammendrag og oppgaver 330
16 Førstehjelp 332
Ald E 3 te og el tte vred
Redde liv og lindre smerte 334
Behov for førstehjelp 334
ov for h
Hva er livreddende førstehjelp? 336
Hva er akutte sykdomstilstander? 338
Hva er generell førstehjelp? 339
Sammendrag og oppgaver 340
Stikkordsregister 344
Litteraturliste 348
Helse og sykdom
1Dette kapitlet handler om
* ulike måter å forstå helse og sykdom på
* hva livskvalitet er, og hvordan den oppleves
* hvordan levekår har betydning for individets helse
* faktorer som kan fremme psykisk helse
Kompetansemål Vg2
Eleven skal kunne
•gjøre rede for prinsippene for og demonstrere grunnleggende sykepleie
•drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet, og prøve ut aktiviteter som fremmer helse og trivsel
•forklare hva allmenntilstand er
Kompetansemål Vg3
Lærlingen skal kunne
•planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer psykisk helse og livskvalitet
Et helhetlig syn på helse og sykdom
Hva er sykdom?
Helse og sykdom
Sykdomsforløp
SENTRALE BEGREPER
Allmenntilstand erpasientens generelle helsetilstand både fysisk og psykisk.
Funksjonsnedsettelse erenhelsebegrensning som kan være av psykisk, fysisk eller sosial art.
Helse er et uttrykk for hvordan vi har det fysisk, psykisk, sosialt og kulturelt/åndelig.
Helserisiko vil si ulike forhold som kan true helsa.
Integritet brukes om en person som ikke lar seg krenke, som er ærlig, troverdig og trygg på sine egne verdier.
Levekår beskriver folks tilgang på goder, som for eksempel økonomi, utdanning, bolig og arbeid.
Livskvalitet er knyttet til det vi opplever at gir livet mening, noe som gjør at vi opplever det godt å leve.
Helse og sykdom
Livskvalitet og levekår
Minoritetshelse handler om helsetilstanden hos flyktninger og innvandrere i Norge, som kan vise et noe annet helse- og sykdomsbilde enn det vi ellers har her i landet.
Objektiv er det som kan måles og registreres.
Psykisk helse er et uttrykk for hvordan vi har det mentalt, og handler om selvoppfatning, evnen til å knytte gode relasjoner til andre og om personen opplever å ha det godt.
Psykosomatiske plager er plager som ofte skyldes psyken / psykiske forhold, men som kan gi seg kroppslige utslag og oppfattes som sykdom.
Subjektiv er slik personen selv opplever noe.
Sykdom er fellesbetegnelse på tilstander som kjennetegnes ved forstyrrelser i kroppens normale funksjoner.
Helse
Mennesket er en helhet, det er kropp og sjel i samspill med omgivelsene.
Et helhetlig syn på helse og sykdom
I dette læreverket bruker vi et helhetlig syn på helse og sykdom. Mennesket er en helhet som består av kropp og sjel i konstant samspill med omgivelsene. Det vil si at mennesket både påvirker og påvirkes av miljøet rundt. Med ståsted i denne forståelsen beskrives mennesket ofte som et individ med en fysisk, psykisk, sosial og kulturell/åndelig dimensjon, og der alle disse påvirker hverandre.
Fysisk dimensjon handler om kroppen og kroppslige opplevelser. Det kan være smerter i kroppen, funksjonsnedsettelser og andre fysiske symptomer.
Psykisk dimensjon handler om følelser, hvordan vi har det med oss selv.
Det kan også være stress, angst, uro og opplevelse av nedsatt mestring.
Sosial dimensjon handler om hvordan vi har det med folk rundt oss, familie og venner, om hva slags bakgrunn vi har, og om økonomi, utdanning, arbeid, fritid og boforhold.
Kulturell dimensjon handler om tanker, verdier, holdninger og tradisjoner vi har felles i et samfunn eller i en gruppe, og de konkrete måtene de kommer til uttrykk på. Det betyr at ikke bare den norske julefeiringen og ungdomskulturen, men også konserter, bøker, fotball og det som skjer på sosiale medier, inngår i det vi kaller den kulturelle dimensjonen.
Åndelig dimensjon vil si forhold som angår tro eller filosofi, religion og livssyn, men handler også om hvordan vi opplever meningen med livet. Det åndelige inngår i den kulturelle dimensjonen slik vi har definert det i denne boka, men av og til blir det omtalt for seg selv.
Helhetsmodellen
innebærer å se hele mennesket.
Å se mennesket som en helhet handler om å se hele mennesket med alle de sidene som er nevnt her. For eksempel kan en funksjonsnedsettelse handle
om å ha mistet en fot etter en ulykke (fysisk). Dette vil gi en tapsopplevelse og kanskje angst for framtiden (psykisk). Personen kan grue seg for å møte andre, føle seg annerledes og isolere seg. Hvordan blir det med arbeid og økonomi nå (sosial dimensjon)? Fritidsaktiviteter han tidligere kunne drive med, eller karrieren som skuespiller han drømte om, må kanskje legges på hylla (kultur). For noen vil dette også føre til en åndelig krise: Hvorfor skulle dette hende meg? I enkelte samfunnsgrupper kan det oppleves som en straff fra Gud (kulturelt/åndelig).
Hvis vi møter dette mennesket kun med den tapte foten for øye, ser vi ikke hele personen.
Et annet eksempel: Smerter i magen kan skyldes sykdom eller skade i magen (fysisk), men helhetsmodellen åpner for flere årsaker. Det kan handle om stress og mistrivsel på jobben (sosial/psykisk), angst (psykisk), om å grue seg skikkelig til sin første opptreden i Idol på tv (kulturell) eller om eksistensielle problemer fordi samboeren har flyttet ut (åndelig). Helhetsmodellen krever at man ser på mennesket som en helhet. Utdanninger innenfor helse- og omsorgsyrker bygger på et slikt helhetlig menneskesyn.
Fullfør setningen: God helse betyr for meg … Diskuter i klassen hva god helse kan være.
Hva er helse?
Begrepene helse, livskvalitet og levekår handler om hvordan vi har det. Innholdet i begrepene er ikke det samme, men de henger sammen. I dette kapitlet skal vi se på de tre begrepene helse, livskvalitet og levekår før vi går over til sykdomsbegrepet.
Thomas Berge, 18 år, sitter i rullestol etter en alvorlig trafikkulykke for et par år siden. Første året etter ulykken hadde Thomas det vondt, det var mye smerter, mange operasjoner, og livet hans endret seg totalt. Etter mye slit og opptrening er han nå aktiv i teatergruppen på hjemstedet og spiller håndball. Han liker å dra på rullestoldans og har mange venner og et nært forhold til familien. Nå har han tatt førerkort, søkt om og fått bil og ser fram til å komme seg enda mer ut. Han har tatt opp igjen studiene og fått seg kjæreste. Thomas forteller at han har et godt liv.
I PRAKSIS
Illustrasjonsfoto
I PRAKSIS
Kristine Moe er 17 år. Hun går andre året på videregående og synes det er kjedelig med matematikk og naturfag, men klarer seg godt likevel og får gode karakterer. Hun skulker skolen, har noen venninner som gjør det samme, og tenker at det meste er kjipt. Kristine er ei flott jente, som mange misunner både fordi hun er stilig, og fordi familien har mye penger. Kristine vil gjerne ta seg godt ut og kan droppe flere måltider om dagen for å holde seg tynn. Hun får rikelig med lommepenger og synes shopping er OK. Hun har en kjæreste som ruser seg iblant, og dette synes Kristine både er litt skremmende og litt spennende. Kristine synes livet er kjedelig.
Illustrasjonsfoto
Hvordan vi ser på helse, henger ofte sammen med sosiale og kulturelle forhold og utdanningsbakgrunn.
Hva er god helse?
Vi har alle en oppfatning av hva det vil si å ha god helse, men hvis vi skal lage en definisjon på helsebegrepet, blir det vanskeligere. Helse kan defineres på flere måter. Hvordan man ser på helse, henger ofte sammen med sosiale og kulturelle forhold og utdanningsbakgrunn. I vår vestlige kultur vil overvekt stort sett bli sett på som en negativ helsefaktor, vi vet at det kan føre til eller forverre flere sykdommer. I noen andre kulturer blir overvekt sett på som en positiv helsefaktor blant annet fordi det er et tegn på at en får nok mat.
Mange har blitt spurt om hva god helse betyr for dem. Svarene er forskjellige, men det virker som om to faktorer har betydning: alder og kjønn. Veldig forenklet kan vi si at barn svarer at god helse betyr å ha det bra og å leke. Ungdom svarer at det betyr å ha det godt med seg selv og omgivelsene. Voksne sier at god helse handler om å kunne utføre daglige aktiviteter. Eldre kan si at å ha god helse er det å ikke ha for mange plager og kunne leve et aktivt liv.
Tenk deg at du spør Thomas og Kristine. Hvilke svar kunne du fått, og hva sier det deg?
En opplysningskampanje er statlig informasjon rettet mot hele eller deler av befolkningen om for eksempel sunn livsstil og riktig kosthold.
I tillegg vet vi at livssituasjonen påvirker svaret. Hvis du spør en person som har vært mye syk, vil nok svaret være et annet enn fra en som alltid har vært frisk.
Mediene er også i stor grad med på å forme oppfatningen vi har av helse, blant annet gjennom opplysningskampanjer om sunn livsstil. Slike kampanjer har ofte en ensidig framstilling ved at de først og fremst er opptatt av fysiske betingelser for helse.
I tillegg er det mange som selger helseprodukter, der man loves helse for penger og med liten egeninnsats. Det kan styrke forestillingen om at helse er noe som kan kjøpes. I Norge bruker vi over 600 millioner kroner på helsekostprodukter i året.
Helse og kjønn
Mange kvinner opplever stor oppmerksomhet mot kropp og utseende, mot skjønnhet og mot idealer som er nær forbundet med kvinnelighet og kvinnerollen. Dette kan innebære en helserisiko fordi mange får et dårlig selvbilde. Resultatet kan bli slanking og spiseforstyrrelse. På den andre siden kan dette føre til økt egenomsorg med et sunt kosthold, god personlig hygiene og allsidig trening.
Noen sykdommer rammer nesten bare kvinner, for eksempel beinskjørhet og brystkreft. Sykdommer som rammer begge kjønn, kan dessuten gi andre symptomer og ha et annet forløp hos kvinner enn hos menn.
Helserisiko vil si ulike forhold som truer en god helse.
Kjønn har betydning for
• hvordan en oppfatter og tolker kroppens signaler
• hvordan en vurderer behovet for å oppsøke helsetjenester
• hvordan en presenterer problemer og behov når en oppsøker helsetjenesten
• hvordan en blir fortolket, utredet, diagnostisert, henvist videre, behandlet eller gitt råd og veiledning
Menn er mer fornøyd med helsa si og oppsøker helsetjenesten sjeldnere enn kvinner.
Norske menn rapporterer totalt sett en bedre helse enn kvinner. Delvis skyldes dette at menn og kvinner aksepterer sykdom i ulik grad, men en finner også faktiske årsaker som bekrefter dette. Menn er mer fornøyd med kroppen sin, og de oppgir å ha færre kroppslige plager, som vondt i hodet, skuldrene og ryggen. Men vi ser også at flere menn enn kvinner rapporterer om dårligere livskvalitet.
Maskulinitet er fysiske og psykiske egenskaper som et samfunn eller en kultur definerer som typiske for mannsrollen.
Femininitet er fysiske og psykiske egenskaper som et samfunn eller en kultur definerer som typiske for kvinnerollen.
Tradisjonell mannsrolle legger vekt på styrke, selvbeherskelse, utholdenhet og handlekraft. I tillegg gir mange uttrykk for forakt for fysisk smerte.
Det viser seg også at menn oppsøker helsetjenesten sjeldnere enn kvinner og ofte forsøker å bagatellisere og fornekte problemer med helsa. Det kan se ut som om sykdom truer maskuliniteten, og det kan gjøre at en del gutter og menn heller lider i det stille enn å oppsøke helsetjenesten. Selvfølgelig er det her individuelle forskjeller. Forskjellene på kvinner og menn gjør at en må tenke på ulike strategier når en skal tilrettelegge helsetjenesten.
Helse opp gjennom historien
Til alle tider har mennesket vært opptatt av å si noe om helse. Helse som begrep har endret seg fra å være et helhetlig begrep i antikkens Hellas til å få et snevrere innhold i dag. Platon var en gresk filosof som levde fra 427 til 347 før Kristus. Han mente at helse var et naturlig og moralsk ideal som alle mennesker burde strebe etter å oppnå. En forutsetning for god helse var at personlighetens ulike sider var i balanse med hverandre.
Etter hvert ble et annet syn på helse uttrykt, og dette beveget seg bort fra helhetstenkningen. Helse ble mer sykdomsorientert, og den fysiske
Still spørsmålet om helse til tre kvinner og tre menn du kjenner. Stemmer det du har lest her?
dimensjonen, den som handlet om kroppen, ble vektlagt mest. Sjelen ble sett på som noe adskilt fra kroppen, og en mistet derfor den helhetlige tanken om at kropp og sjel henger sammen. Dette så en særlig på 1500- og 1600-tallet, da naturvitenskapen vant terreng.
Fra midten av 1900-tallet har helse blitt definert som fravær av sykdom. Medisinen gjorde store framskritt, og forståelsen av helse ble gradvis knyttet mer til sykdomsbegrepet. Helse gikk fra å være en positiv verdi i seg selv til å bli definert som noe vi har hvis vi ikke er syke.
Hvordan definerer vi helse?
Verdens helseorganisasjon (WHO) har en definisjon av helse som ble vedtatt på en internasjonal helsekonferanse i 1946: «Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære.» Definisjonen har helt siden vedtaket ble gjort, vært mye kritisert, likevel består den som retningsgivende ikke bare for WHOs arbeid, men også for store deler av helsefremmende og forebyggende virksomhet. Definisjonen må betraktes som en visjon eller et ideal – en retning for det helsefremmende arbeidet.
I denne definisjonen er både fysiske (kroppslige), psykiske (handler om psyken vår) og sosiale forhold (handler om forholdet vårt til andre mennesker) med. Kritikken har gått på at det fokuseres for mye på det enkelte individ og mindre på sammenhengen mellom individ og samfunn.
Definisjonen kan derfor være problematisk å bruke i praksis, for samfunnet har betydning for hvordan vi har det. For eksempel har forhold som bolig og rent vann betydning for helsa. Kulturelle og åndelige dimensjoner er heller ikke en del av definisjonen, mens det er vanlig å trekke inn disse i dag.
Definisjonen er også problematisk i den forstand at god helse virker uoppnåelig: Bare et fåtall mennesker ville ifølge denne definisjonen ha helse. Mennesker med en funksjonsnedsettelse vil for eksempel ikke ha helse.
Her er andre eksempler på hvordan helse kan defineres:
• «God helse er evnen til å mestre stress og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter, sykdom, funksjonshemning, ulykker, livsproblemer, konflikter og alderdom. God helse er å ha overskudd i forhold til hverdagens krav.» (Peter F. Hjort, 1982)
• «Helse har den som er i stand til å elske og arbeide.» (Sigmund Freud)
• «God helse er en integrert tilstand av sunnhet, friskhet og velbefinnende (men ikke nødvendigvis fravær av sykdom).» (Katie Eriksson, 1989)
• «God helse er en oppgave, en jobb og ikke bare en fysiologisk ubalanse.» (Ivan Illich, 1977)
• «Mennesket må ha en opplevelse av sammenheng, som et sett med helseegenskaper som er helsefremmende og reduserer risiko for sykdom.» (Aron Antonovsky).
• Antonovskys definisjon legger vekt på hvordan vi kan klare å leve med sykdom. Dette synet får stadig større oppmerksomhet når det gjelder synet på helse. Dette kan du lese mer om i boka Yrkesutøvelse
Hvordan vurdere helse?
Når helsetilstanden skal vurderes, skjer det ofte i forhold til sykdomsbegrepet. Helse og sykdom har ofte blitt sett på som to motsetninger, det vil si at man definerer god helse som fravær av tegn på sykdom.
WHOs definisjon innebærer at god helse er nærmest uoppnåelig, men er ment å være et ideal som skal sikre menneskene best mulige livsvilkår.
Integrert betyr å være en del av et hele.
Hvilken definisjon stemmer best med ditt syn på helse?
Forskning har vist at få plasserer seg mot ytterpunktene på denne linjen. HELSE ______________________________________________________________________ SYKDOM
Her sidestilles helse med det å være frisk, men det er en påstand som kan diskuteres. Undersøkelser viser at mange som har en kronisk sykdom, likevel selv mener at de har god eller meget god helse.
Det som oppleves som god helse av én person, behøver ikke å oppfattes slik hos en annen.
Subjektiv vil si slik personen selv opplever noe.
Objektiv vil si det som kan måles og registreres.
Søk på nettet etter ulike forklaringer på begrepet allmenntilstand. Diskuter i gruppa.
Uansett hvilken definisjon av helse vi bruker, vil de fleste sikkert være enige i at opplevelse av helse er individuelt. Det som er helse for ett menneske, er ikke nødvendigvis helse for en annen. Derfor kan det være forskjell på egen og omgivelsenes oppfatning av en persons helse. Av og til kan man gi inntrykk av at man er i fin form selv om man føler seg syk – eller omvendt. Det er derfor ikke nødvendigvis samsvar mellom subjektiv og objektiv vurdering av helse og sykdom. Med subjektiv menes hvordan vi selv oppfatter en situasjon. Objektiv betyr det som kan måles og registreres. For eksempel kan man føle seg frisk (subjektivt), selv om blodprøver viser at man ikke er det (objektivt).
Når man vil vurdere om en person er frisk eller syk, kan man se om personen har symptomer på sykdom, og i hvilken grad personen er i stand til å gjennomføre daglige aktiviteter hjemme, på arbeid og i fritiden. Ofte blir også begrepet allmenntilstand brukt for å beskrive en persons generelle helsetilstand både fysisk og psykisk.
Psykisk helse
Når vi bruker helsebegrepet, tenker vi ofte mest på den fysiske helsa, men helse handler også om hvordan en har det psykisk.
Det finnes egne definisjoner av helse som også handler om hvordan vi har det psykisk. «Helse er å være hel. Den representerer en stadig streben etter å bevare identitet. Helsens kjerne er graden av integrasjon. Helsens motpol er ikke sykdom, men heller uhelse eller helsesvikt som følger av manglende integrasjon» (Lindstrøm 1994). Bengt Lindstrøm er professor i helsefremmende forskning ved NTNU i Trondheim. Han hevder at dersom en person ikke opplever seg som hel og ikke er trygg på egen identitet, så kan vedkommende ha en grad av uhelse, uten at det nødvendigvis er sykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) sier noe av det samme, men bruker andre ord når de definerer psykisk helse: «[…] en tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet.»
Når en forsøker å definere god psykisk helse, er det gjerne gjennom begreper som glede, tilfredshet og mestring. Marie Jahoda (1958) har pekt på seks faktorer som hun mener er sentrale kjennetegn på god psykisk helse:
• å ha en positiv selvoppfatning
• å ha evne til å være aktiv og utnytte sine ressurser
• å være en integrert person
• å foreta selvstendige beslutninger og kunne handle uten å isolere seg fra andre
• å ha realitetssans og ha evne til empati
• å kunne skape dype og ekte relasjoner til andre mennesker
Psykisk helse handler om følelseslivet, tankene våre og hvordan vi har det med oss selv.
Integrasjon betyr sammensmelting til en helhet.
Bruk deg selv som eksempel for å forklare hva de seks punktene betyr –i praksis.
Selv i perioder med store påkjenninger, sykdom og svikt i helsa har mennesket en utrolig evne til å kunne tilpasse seg endrede livssituasjoner. Tenk på Thomas som fikk livet snudd opp ned på grunn av en trafikkulykke. Han har tilpasset seg og har et godt liv. Det å tåle påkjenninger er ofte en forutsetning for å bevare helse. Om en holder ut og kommer seg gjennom pressede livssituasjoner, viser det seg at en er bedre rustet til å tåle nye påkjenninger og utfordringer.
Likevel vil det for noen oppstå perioder i livet med så store påkjenninger at den psykiske helsa trues. Da er det viktig å vite hvordan en kan hjelpe og støtte gjennom sykdom og lidelse. Det kan du lese mer om i boka Helsefremmende arbeid 2
Mennesket har en utrolig evne til å tilpasse seg endrede livssituasjoner.
Livskvalitet handler om forhold som gjør at hver enkelt av oss opplever det som godt å leve.
Livskvalitet og levekår
Livskvalitet
Livskvalitet handler, enkelt sagt, om det som gjør at vi opplever det godt å leve. Det er knyttet til enkeltmenneskets indre opplevelser og kan beskrives som psykisk velvære. Det handler om hvordan mennesket subjektivt opplever ulike sider ved sin livssituasjon. Den norske psykologen Siri Næss har jobbet mye med livskvalitetsbegrepet. Hun mener at både individets følelser og den enkeltes vurderinger av hvordan en har det, er viktige for livskvaliteten.
Eksempler på gode følelser er
• glede
• kjærlighet
• nærhet (naturopplevelse)
Eksempler på positive vurderinger er
• respekt for seg selv
• å føle seg verdsatt
• å oppleve en tilfredshet med livet
En funksjonsnedsettelse er en helsebegrensning som kan være av psykisk, fysisk eller sosial art.
Alle disse følelsene og vurderingene kan du ha selv om du har en funksjonsnedsettelse eller en kronisk sykdom. Noen mennesker med alvorlig sykdom eller stor fysisk funksjonsnedsettelse opplever glede ved livet til tross for store vanskeligheter. De gir uttrykk for at de har et godt liv, og at de har stor grad av livskvalitet. Se også historien om Thomas innledningsvis i kapitlet.
Noen opplever å ikke ha det godt, med vonde, triste følelser som også gjør noe med hvordan de selv vurderer livet sitt.
Eksempler på vonde følelser er
• tristhet
• ensomhet
• savn
Eksempler på negative vurderinger er
• å føle seg skamfull
• å tenke ille om seg selv
• å oppleve at man har evner en ikke får brukt
Alle disse vonde følelsene og negative vurderingene kan du ha selv om du er frisk, har familie og god utdanning. Hvis du ser tilbake på historien om Kristine, er det mange positive faktorer i livet hennes. Likevel vurderer hun livet sitt som kjedelig.
Siri Næss har studert hvordan mennesker som lever med en kronisk sykdom, for eksempel diabetes eller en fysisk funksjonsnedsettelse, gir uttrykk for grad av livskvalitet. Hun har funnet fram til fire områder i livet som er avgjørende for å oppnå livskvalitet:
1 Å være aktiv
• ha engasjement for andre
• ha energi og livskraft til å gjennomføre egne planer
• ha tro på egne evner og mulighet til å bruke dem
• ha økonomisk og sosial frihet
2 Å ha gode relasjoner til andre mennesker
• ha minst ett nært, varig og gjensidig forhold til et annet menneske
• ha en følelse av fellesskap og tilhørighet til familie, venner, naboer eller arbeidskamerater
3 Å ha positiv selverkjennelse
• oppfatte seg selv som dyktig, nyttig og verdifull
• klare dagliglivets oppgaver og oppleve å være tilfreds med egen innsats
4 Å ha en grunnstemning av glede
• ha sterke opplevelser av skjønnhet og samhørighet med naturen, andre mennesker og kultur
• være trygg og ha tillit til andre
• ha tro på framtiden
• oppleve at livet er rikt og givende til tross for sorger og lidelser
Livskvalitet er ikke noe som er gitt på forhånd. Hver enkelt må selv tilegne seg livskvalitet ved å leve livet med alle de problemer og utfordringer det innebærer. Den enkelte har sin subjektive vurdering av hvor bra han eller hun har det, og om livet er i overensstemmelse med det man ser som det gode liv.
Sammenligner vi denne lista med Maslows behovspyramide, er det mange likhetstrekk.
Fysiske (fysiologiske) behov
Behov for trygghet
Behov for kjærlighet og fellesskap
Behov for å bli godtatt og respektert
Behov for selvrealisering
Selverkjennelse handler om selvbildet og hvordan en oppfatter seg selv.
Behov for selvrealisering: utvikling av sitt potensial og kreativ aktivitet
Behov for anerkjennelse: aktelse og positivt selvbilde
Tilhørighet og kjærlighetsbehov: nære relasjoner, venner
Trygghetsbehov: omsorg og trygghet
Fysiske behov: mat, vann, varme, hvile Hvordan vurderer du din egen livskvalitet?
Psykosomatiske plager er plager som ofte skyldes psykiske forhold, men som gir seg utslag i kroppslige symptomer.
Levekår handler om velferd og velferdsgoder.
Livskvaliteten kan også måles ved å intervjue folk om hvordan de har det, og hvordan de opplever hverdagen sin. En kan spørre om trivsel, lykke og tilfredshet og om eventuelle fysiske, psykiske og psykosomatiske plager. En kan få vite mye om hvorvidt et menneske som er i en vanskelig livssituasjon, likevel har livskvalitet, ved å lytte til hva personen selv sier om sin tilværelse.
Levekår
Levekår sier noe om folks tilgang på goder som dekker deres behov i vid forstand, og kalles ofte for velferd.
I tillegg til økonomiske goder ønsker en for eksempel å la velferden omfatte muligheten til utdanning, bolig, arbeid, helse- og omsorgstilbud, fysisk og sosialt miljø og positiv bruk av fritiden. De ytre rammene er i stor grad forhold som samfunnet kan legge til rette for, som muligheten for arbeid og utdanning og tilgangen til helsetjenester. Når det gjelder økonomi, finnes det også ordninger som samfunnet har ansvaret for. Hvis en person ikke kan ha inntektsgivende arbeid på grunn av arbeidsledighet eller uførhet, får hun likevel inntekt. Den nordiske velferdsstatsmodellen sørger for det. Mange land har ikke tilsvarende ordninger. Et annet eksempel er utdanning. Selv om det er gode muligheter for utdanning slik at en kan sikre seg arbeid og gode levekår, hjelper det lite hvis samfunnet ikke har bruk for den utdanningen en har.
Hvordan befolkningen har det, kartlegges gjennom levekårsundersøkelser.
Ulikhet i levekår er likevel ikke bare avhengig av forhold samfunnet har innvirkning på. En person kan velge en livsstil som innebærer mindre av det som de fleste vil oppfatte som gode levekår. En kan for eksempel velge bort bil, tv, dvd, pc og ferieturer i utlandet. I en levekårsundersøkelse vil det framstå som om de som tar disse valgene, har dårligere levekår enn andre.
Levekårene kartlegges ved at det blir undersøkt i hvilken grad de ulike godene finnes, og hvordan de er fordelt. Resultatene presenteres i statistikker over andelen elever, studenter og sysselsatte (de som er i arbeid) i befolkningen, boligforhold og inntekt, levealder osv. For å finne ut hvordan godene er fordelt blant ulike grupper, kan vi for eksempel sammenligne levealderen til menn som bor i Oslo vest, og menn som bor i Oslo øst. I 2011 var denne forskjellen i gjennomsnitt nesten ni år i forventet levealder (SSB). En vesentlig årsak er forskjeller i gjennomsnittlig utdanning og inntekt mellom dem som bor på vestkanten i Oslo, og dem som bor på østkanten. På denne måten lar det seg gjøre å måle velstand og velstandsforskjeller. Men slike mål sier ikke noe om hvordan den enkelte har det, eller hvordan vedkommende opplever vilkårene. Da er vi tilbake til livskvalitet eller det vi kaller subjektiv velferd. Jevnlig foretas det levekårsundersøkelser, og innholdet i dem varierer ut fra hva en vil vite noe om. Nedenfor er det listet opp forhold som kan inngå i en levekårsundersøkelse.
Disse punktene er det bred internasjonal enighet om:
• Helse og tilgang på medisinsk behandling
• Sysselsetting og arbeidsvilkår
• Økonomiske ressurser og forbruksvilkår
• Kompetanse og utdanningsmuligheter
• Familie og sosiale relasjoner
• Boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet
• Rekreasjon og kultur
• Sikkerhet for liv og eiendom
• Politiske ressurser og demokratiske rettigheter
Hvordan skårer du i gjennomsnitt på denne lista hvis 1 er dårligst, og 5 er best?
Denne lista er skrevet i 2005. Går vi 50 år tilbake i tid, ville den sett annerledes ut. Hadde vi levd i krig, i et diktatur eller i et fattig land, ville andre forhold stått i sentrum i en levekårsundersøkelse. Med andre ord påvirkes innholdet i levekår av det samfunnet og den kulturen vi lever i.
God helse er viktig for livskvaliteten til den enkelte.
Helse i et samfunnsperspektiv
Vi har sett på hva god helse betyr for den enkelte. Men god helse har også en betydning for det samfunnet vi lever i. For eksempel kan flere være i arbeid og bidra til verdiskapning, og samfunnet sparer utgifter til helsetjenester. Nasjonale myndigheter er opptatt av å fremme helse, forebygge mer og begrense sykdom. Målet er et helsevesen som henger godt sammen og gir gode helsetjenester der folk bor. Et eksempel: En person som får et hjerneslag, blir innlagt på sykehus og behandlet medisinsk eller kirurgisk for hjerneslaget. Etter kort tid utskrives han til hjemkommunen sin, men han trenger lang tids oppfølging av lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og helsefagarbeider for å kunne gjenvinne så mye førlighet som mulig. For at hjemkommunen skal kunne gi et godt nok tilbud, trengs det et samarbeid mellom sykehuset og helsepersonell i kommunen. Innføringen av Samhandlingsreformen i 2011 er et tiltak for å skape et helsevesen der kommuner og helseforetak (sykehus) samarbeider til beste for pasienter, brukere og deres pårørende. Les mer om Samhandlingsreformen i boka Yrkesutøvelse
Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden. Stadig høyere levealder betyr sannsynligvis at mange eldre vil holde seg friske lenger. Men samtidig vil antallet kronisk syke fortsette å øke med økt levealder. Det betyr at mange vil ha behov for oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten i kommunene og fra spesialisthelsetjenesten, for eksempel pasienter med demenssykdom.
Minoritetshelse
De siste årene har vi også fått mer kunnskap om helsa til flyktninger og innvandrere i Norge. Noen kommer fra land hvor sykdomsbildet er forskjellig fra det vi finner her i landet. Det kan være at et annerledes kosthold, en ny bakterieflora og stress
I Norge har vi høy levealder.
knyttet til integrering i det nye samfunnet kan øke risikoen for sykdommer. Men enkelte grupper innvandrere har også kulturelle helsefordeler ved at færre bruker tobakk og rusmidler enn majoritetsbefolkningen. Nesten ingen jenter fra innvandrerland røyker.
Det er satt i gang en rekke tiltak i helse- og omsorgstjenestene rundt om i landet for å bedre tilbudet og helsa i innvandrergrupper. Dette kan du lese mer om i boka Kommunikasjon og samhandling
Helsetilstanden i Norge 2010
Barn og unge
• Spedbarnsdødeligheten er svært lav, omkring 3 per 1000 levendefødte.
• Trafikk- og drukningsulykker er vanligste dødsårsaker blant barn og unge.
• 12–14 % av 8–9-åringer har overvekt, og 4 % har fedme.
• Om lag 70 000 barn og unge har en psykisk lidelse som krever behandling.
• Blant 6–12-åringer er hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og atferdsforstyrrelser vanligst. I ungdomsårene er mange plaget av depresjon, og det gjelder flere jenter enn gutter.
• 5–11 % av 10-åringene har astma. Plager på grunn av matallergi anslås å gjelde 6–8 % av 10-åringene.
Voksne
• 35 % av alle dødsfall skyldes hjerte- og karsykdommer, og 25 % skyldes kreft.
• Stadig færre dør før pensjonsalderen. Forklaringen er at færre dør av hjerte- og karsykdommer.
• Rundt 500 personer dør hvert år av akutte forgiftninger.
• 3 av 10 oppgir at de har helseproblemer som påvirker hverdagen. 1 av 4 har muskel- og skjelettlidelser, 10–15 % har psykiske problemer.
Minoritetshelse sier noe om sykdomsbildet blant innvandrere og flyktninger. Dette kan være forskjellig avhengig av hvor en kommer fra.
• 10 % av voksne i yrkesaktiv alder mottar uførepensjon. Kroniske smerter og psykiske lidelser er viktige årsaker.
• Angst og depresjon er de vanligste psykiske lidelsene.
• Rundt 200 000 har trolig kols (kronisk obstruktiv lungelidelse).
• 68 % av menn og 51 % av kvinner over 40 år har overvekt eller fedme.
• Minst 265 000 har kjent eller ukjent diabetes type 2.
Eldre
• 1 av 5 over 70 år bruker mer enn 10 legemidler på resept i løpet av ett år.
• Med bedre diagnostisering oppdages flere tilfeller av kreft enn tidligere.
• Rundt 9000 over 65 år behandles for lårhalsbrudd hvert år, 8 av 10 er kvinner. 10–20 % dør innen ett år, og 25 % må ha sykehjemsplass.
• 1 av 4 over 85 år rammes av demens.
• 10–60 % av pasientene i institusjon har en underernæringstilstand.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, se SSB.no for oppdaterte tall.
De største utfordringene handler om hvordan vi kan beholde befolkningen frisk så lenge som mulig, og hvordan vi kan holde på god helse i alle deler av befolkningen. Det er stort behov for mer kunnskap om forhold som vedlikeholder og fremmer helse. Nye sykdomsmønstre skaper nye utfordringer for helsetjenesten.
• Dagens kroniske sykdommer krever innsats fra mange instanser over lang tid.
• Helse- og omsorgstjenesten har gradvis endret seg fra å være opptatt av livstruende tilstander og forhindre for tidlig død til også å omfatte tjenester som skal bedre livskvaliteten for
kronisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende. En retter også mye oppmerksomhet mot personer som har risiko for sykdom, for å hindre at de blir syke.
• Medisinske framskritt og nye behandlingsmetoder gjør at vi kan behandle stadig flere tilstander. Økning i ikke-smittsomme sykdommer, komplekse kroniske lidelser og tilstander som kan knyttes til livsstil, vil stille store krav til helse- og omsorgstjenesten.
• Forventningene hos den enkelte øker om hva helse- og omsorgstjenesten kan bidra med.
Hva er sykdom?
Sykdom er en fellesbetegnelse på tilstander som kjennetegnes ved forstyrrelser i kroppens normale funksjoner.
Hvis du slår opp i et leksikon, vil du kunne lese at sykdom er en «fellesbetegnelse på tilstander som kjennetegnes ved forstyrrelser i kroppens normale funksjoner». Men det står også at «begrepet er vanskelig å definere, og det har hatt en tendens til stadig å bli utvidet». Det kan du se når det diskuteres i mediene om hva som er sykdom. Er amalgamforgiftning en sykdom? Hva med spilleavhengighet og allergi for elektrisitet? Er det sykdommer eller ikke? Når vi ikke enkelt kan avgjøre hvorvidt en tilstand er en sykdom eller ikke, skyldes det at sykdomsbegrepet ikke er entydig og klart. Det betyr ikke at sykdomslæren er uklar, men at en må ta hensyn til tid, sted og hvilket syn en har på helse og sykdom.
Sykdom i historien
Malaria er i dag betegnelsen på en sykdom som skyldes parasitter som overføres via mygg. Men navnet malaria kommer fra «mala aria», som betyr dårlig luft på italiensk. Helt fram til 1880-årene da man fikk påvist at det var mygg som overførte smitten, trodde man at malaria kom av luftforurensning. I dag vet vi at magesår som regel skyldes bakterien Helicobacter pylori, men for ikke mange årene siden mente man at magesår skyldtes en feil i syrebalansen i magesekken, som igjen skyldtes stress. Når en person opplevde mye stress, trodde man at det ble utviklet mye magesyre som tæret på slimhinnene i veggen på magesekken og laget et sår der. Personer med magesår ble derfor før behandlet med syrenøytraliserende medikamenter,
diett og ro og hvile. I dag får de som regel en antibiotikakur som dreper bakterien som forårsaket magesåret.
På 1600-tallet ble nostalgia (hjemlengsel) sett på som en sykdom. Symptomene var apati (likegyldighet) og feber og endte ofte med døden.
I 1850-årene ble det beskrevet en sykdom i sørstatene i USA som ble kalt drapetomani. Betegnelsen er gresk og betyr rømmesyke. Tilstanden fant man hos slaver, og den besto i at de hadde en voldsom trang til å rømme. Behandlingen var hard avstraffelse.
I 1919 skrev en dansk lege en avhandling om en smittsom sinnssykdom som var utbredt blant modernistiske kunstnere. Han beskrev at kubismens forvridde, og for ham heslige, bilder var uttrykk for en alvorlig sinnslidelse hos kunstneren, som han ga navnet dysmorfisme.
Ingen av disse sykdommene er oppfattet som sykdom i dag, men historiene om dem kan lære oss noe om at sykdommer kommer og går. I tillegg skifter sykdommenes forklaringer. I antikken trodde en at epilepsi skyldtes et angrep av demoner, derav navnet «den hellige sykdom». I dag betegnes den som en kronisk tilstand med nevrologisk opphav.
På 1600-tallet mente en at diabetes skyldtes overdrevne mengder av mat, alkohol og sex, og at det derfor var en sykdom i magen. Sykdommen fikk navnet diabetes mellitus på grunn av den søte smaken på urinen (mellitus betyr honningsøt).
På 1800-tallet skjedde det mye som forandret forståelsen av diabetes. Diabetes ble periodevis
oppfattet som en sykdom i nyrene, blære, blodet, leveren og nervesystemet. Etter hvert ble det klart at diabetes skyldtes en lidelse i bukspyttkjertelen. I dag betegnes diabetes som en sykdom som er en autoimmun ødeleggelse (kroppen selv går til angrep) av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen.
Kjenner du en sykdom som blir forklart annerledes nå enn det den ble før?
Hvordan en sykdom beskrives i dag, kan endre seg med tiden.
Geografi og kultur påvirker hvordan vi tenker om sykdom.
På samme måte som i historien ovenfor kan vi finne fortellinger om andre sykdommer. Det betyr at sykdomslæren har endret seg opp igjennom tidene. I nyere tid er det naturvitenskapen som har lagt et grunnlag for moderne sykdomslære. Likevel kan det hende at vi vil beskrive mange sykdommer annerledes i årene framover enn det vi gjør i dag.
Sykdom og sted
Sykdom varierer ikke bare over tid, men også med sted, kultur og etnisitet. Et eksempel: Laktoseintoleranse er en tilstand som gir magesmerter og diaré etter måltider som inneholder melk eller melkeprodukter. Tilstanden skyldes mangel på enzymet laktase som spalter melkesukkeret i tarmen.
Laktoseintoleranse er lett å påvise ved klare symptomer dersom det inntas melkeprodukter. Det går også an å måle manglende laktase i tarmslimhinnen. 75 % av verdens befolkning har laktoseintoleranse, men svært få av disse har plager, ganske enkelt fordi de ikke drikker melk eller spiser melkeprodukter. Det betyr at den samme tilstanden oppfattes som plagsom og uønsket i områder der folk drikker melk, slik som i Vest-Europa og i enkelte afrikanske land, mens den ikke oppfattes slik i resten av verden.
De samme fysiske symptomene kan altså oppfattes som sykdom noen steder, men ikke andre steder. Så selv om vi ser på sykdom gjennom naturvitenskapelige briller, må vi ta høyde for geografi og kulturelle forhold.
Sykdom som avvik fra normal funksjon
Sykdom defineres som avvik fra normal funksjon. Denne oppfatningen kommer fra antikkens forestillinger om at det som er friskt, er i balanse (homøostase). Sykdom er avvik fra normal balanse, og målet for behandlingen er å styrke organenes funksjon og gjenopprette balansen.
På 1800-tallet døde mange kvinner i barselfeber. En lege fra Østerrike, Ignaz Semmelweiss (1818–1865) hevdet i 1840-årene at barselfeber skyldtes smitte som legen førte med seg fra obduksjonssalen. Han ble ledd av og hengt ut for disse tankene. Selv da han gjorde eksperimenter som beviste at dødeligheten gikk ned når legen vasket
hendene etter obduksjon, ble han ikke trodd. Teorien til Semmelweiss om en usynlig likgift som ble ført fra obduksjonssal og opp til fødestuene, virket som ren galskap i samtiden. Semmelweiss skrev rasende brev til sine kollegaer og kalte dem for mordere. Han ble oppfattet som gal og endte livet sitt på et sinnssykeasyl.
Historien om Semmelweiss forteller oss hvor vanskelig det kan være å gjøre om på våre oppfatninger og teorier om hva sykdom er. Datidens sykdomslære var ikke klar for «likgift». Samtidig viser den at våre oppfatninger om sykdom endrer seg over tid, og at ethvert perspektiv har sine begrensninger. Et eksempel fra vår tid er diagnosen fibromyalgi, som tidligere ikke ble sett på som en sykdom. Den kjennetegnes ved kroniske muskelsmerter med varighet i minst tre måneder. Årsaken er ukjent, men i mange tilfeller dreier det seg om langvarig psykisk og fysisk overbelastning. Nå er fibromyalgi kvalifisert som en sykdom.
Sykdomsmodeller
Avhengig av hvilket perspektiv vi legger vekt på, benyttes ulike sykdomsmodeller:
• I en biomedisinsk modell er biologiske, fysiologiske og molekylærbiologiske forhold sentrale.
• En psykologisk sykdomsmodell vektlegger hvordan mentale faktorer virker inn på sykdom.
• En sosial sykdomsmodell tar mest hensyn til samfunnsmessige faktorer.
• Sykdomslæren bygger på en biomedisinsk modell.
Ulike sykdomsmodeller påvirker vår måte å betrakte sykdom på.
Det mentale handler om det psykiske, det har med følelseslivet å gjøre.
Illustrasjonsfoto
I PRAKSIS
Men sosiale, psykologiske og biologiske forhold virker ikke isolert. La oss se på et eksempel:
Klassifisering vil si et system for å lage oversikter over for eksempel sykdommer. Slike oversikter kalles også registre.
Eva Berg er 42 år gammel. Hun er samboer med Lars, og de har fire barn i alderen 2–8 år. Begge har gode, men krevende jobber. I det siste har Eva følt at hun ikke makter alle oppgavene hun har blitt pålagt og pålegger seg selv. De har nettopp kjøpt seg hus, og økonomien er stram. Eva er svært pliktoppfyllende både hjemme og på arbeid. I tillegg til jobben påtar hun seg ansvar for hus, hjem, matlaging og en syk svigerinne, og hun følger opp barna på ulike aktiviteter. Moren til Eva hjelper til, men Eva kjenner at også moren har sine forventninger og krav. Eva opplever at uka går i ett, hun plages av vekselvis hard mage og løs avføring og går til fastlegen, som tar en rekke prøver.
Legen konstaterer diagnosen irritabel tykktarm hos Eva. Sykdommen skyldes nok både mentale/psykiske, biologiske og sosiale forhold. Mange bruker derfor en bio-psykososial sykdomsmodell som legger vekt på samspillet.
Med dette eksemplet kan vi se at hvis sykdomslæren skulle begrense seg til en biomedisinsk sykdomsmodell, utelates viktige sider ved sykdommer og deres årsaker. Sykdom er ofte også et psykisk, sosialt og kulturelt/åndelig fenomen.
Klassifisering av sykdom
Antallet sykdommer har endret seg drastisk opp gjennom historien. Et oversiktsverk fra 1763 beskrev 2400 sykdommer med stort og smått. I dag har vi omfattende systemer for klassifisering av sykdom som rommer flere ganger så mange. Bare WHOs ICD 10 (International classification of disease and health related problems) har over 42 000 sykdomskoder. Klassifikasjonssystemet ICD revideres etter hvert som vi får ny kunnskap om sykdommer.
I tillegg finnes det andre typer registre knyttet til primærhelsetjenesten, psykisk helse og funksjonsnedsettelser. Disse registrene skal hjelpe oss til å holde orden på sykdommene.
Ulike kategorier av sykdom
Sykdommer betegnes innenfor det vestlige medisinske systemet som
• fysiske
• psykiske
• psykosomatiske
Fysisk sykdom er for eksempel en influensa. Et virus forårsaker kroppslige symptomer som feber, vondt i musklene, ofte fulgt av sterk forkjølelse og smerter i halsen. Noen får i tillegg kvalme og oppkast. Diagnosen stilles av en lege som lytter på pasienten, hører hvilke symptomer pasienten har, og gjør enkle undersøkelser. Sykdommen varer en ukes tid.
Psykisk lidelse, som for eksempel en depresjon, har symptomer som ofte er knyttet til tanker og følelser. Diagnosen stilles etter en samtale med psykolog eller psykiater. De vil se etter en del kliniske funn som nedstemthet, opplevelse av meningsløshet, ofte dårlig med søvn osv. Behandlingen består ofte av samtale og medikamenter.
Psykosomatisk sykdom kjennetegnes ved at det ofte er fysiske symptomer som gjør at pasienten oppsøker lege. Det kan være kvalme, uro, lite søvn, nakkesmerter o.l. Ordet psykosomatikk innebærer at det handler om både psyke og somatikk, der psyken er satt først. Med andre ord tenker en seg at det er en psykisk lidelse eller psykiske problemer som gjør at pasienten utvikler kroppslige symptomer. Mennesker med psykosomatiske lidelser har ofte ukarakteristiske smertetilstander og ulike fysiske plager. Disse lidelsene er ofte vanskelig å behandle fordi det tar tid å finne ut av hva årsakene er.
Sykdommer deles også inn i akutt og kronisk sykdom:
Akutt sykdom: Akutt sykdom oppstår raskt og kan gi kraftige symptomer som smerte, kvalme osv. Akutt sykdom skaper ofte engstelse og uro fordi en ikke kjenner årsaken når symptomene oppstår. Denne typen sykdom går relativt raskt over dersom det gis rask og riktig (adekvat) behandling. Typisk akutte sykdommer er blindtarmbetennelse, hjerteinfarkt, intens hodepine av ukjent årsak, osv.
Kronisk sykdom: En akutt sykdom kan gli over i en kronisk sykdom, men en kronisk sykdom kan også oppstå over tid med diffuse symptomer. Som regel utvikler en kronisk sykdom seg langsomt og over tid, men den kan også komme raskt med store og skremmende kroppslige forandringer.
Kronisk innebærer at dette er sykdommer som ikke går over, men noe pasienten må leve med. Typiske kroniske sykdommer er diabetes mellitus, artroser (slitasjegikt), ulike kreftsykdommer og flere sykdommer i nervesystemet.
Psykosomatikk er sammensatt av ordene psyko som viser til psyken, og somatikk som viser til kroppslige plager.
Akutt vil si noe som oppstår plutselig.
Adekvat behandling betyr riktig og hensiktsmessig behandling for den aktuelle sykdommen.
Kronisk vil si noe som varer ved. Kan du finne andre eksempler på sykdommer i de fem kategoriene?
Sykdomsforløp
Et sykdomsforløp er det som skjer med pasienten fra han får symptomer, til han er ferdig behandlet.
Mange kapitler i denne boka handler om ulike sykdommer, hvilke symptomer de har, hvordan de undersøkes og behandles, og hvilken sykepleie som kan tilbys ved ulike sykdommer. Dette kan virke nokså teknisk, men for pasienten er det alt annet; det angår hans liv, og de fleste sykdommer gjør noe med oss. Når en blir syk, går en gjennom et sykdomsforløp som kan arte seg forskjellig. Ved akutt sykdom blir en gjerne innlagt på sykehuset og utredet for en eventuell behandling. Etter behandlingen blir de fleste friske igjen. Dersom sykdommen vedvarer, kan den utvikle seg til en kronisk sykdom.
Andre igjen er født med helseproblemer som etter hvert blir mer plagsomme. Uavhengig av hva slags sykdom det er, kan vi dele sykdomsforløpet inn i faser:
1 Diagnostisk fase
2 Sykdomsfase
3 Opphør av sykdomsfasen
Diagnostisk fase
Den diagnostiske fasen kan være kort eller lang og handler om tiden fra en person får plager, og til han tar kontakt med helsevesenet. Mange kan gå lenge med symptomer og plager før de oppsøker lege.
Når vi blir syke, merker vi det på at det skjer et brudd eller en endring med slik vi er vant til å ha det. Det medfører en forandring i kroppsfunksjonene. Dette er en fase hvor pasienten er veldig opptatt av det som skjer, er var for forandringer og bekymrer seg: Hvorfor har jeg vondt i brystet? Får jeg sove i natt? Hvorfor ble jeg kvalm etter maten i dag også? Er den kulen jeg kjente i brystet da jeg dusjet i morges, fortsatt der? Dette kan være en slitsom fase, både for pasienten og for de nærmeste, fordi den er preget av uvisshet og usikkerhet.
Etter en periode med symptomer av ulik art oppsøker de fleste en lege. Noen venter lenge før de gjør det, andre er raske til å kontakte lege ved det minste symptom på at noe er galt. Mange spør venner og familie til råds før de oppsøker lege. Årsakene til at vi venter med legebesøket, kan være et forsøk på å bagatellisere symptomene, at vi venter at de går over av seg selv, eller av redsel for at det kan være noe alvorlig galt.
Symptomenes betydning
Vi fortolker kroppslige forandringer og symptomer ut fra våre erfaringer og vår kultur. I vår vestlige kultur, der vi har naturvitenskapelige forklaringer på sykdom, undres vi over årsaken eller om vi kunne ha gjort noe selv for å unngå dette. De fleste av oss tror at det finnes medisiner eller behandling som kan gjøre noe med sykdommen vår.
Symptomene har også en betydning for hva de kan få å si for livet vårt. En person som har dans som levebrød, vil bli mer bekymret dersom han får smerter i knærne, enn en person som stort sett tilbringer tiden ved en datamaskin. Det handler om at verdier som er sentrale for oss, blir truet. Det kan gå ut over livskvaliteten.
Kanskje er vi vant med at det «finnes en pille for alt som er ille», og setter vår lit til medisin som kan avhjelpe det meste, enten det er søvnplager, nedstemthet eller hodepine. Dette kalles gjerne medikalisering.
Sykdomsfase
I løpet av en sykdomsfase gjennomgår pasienten utredning og behandling. Utredningen består av en del prøver og undersøkelser som tas, for eksempel blodprøver og ulike røntgenundersøkelser. Enkelte av prøvene kan være ubehagelige i tillegg til de plagene pasienten allerede har. Dette er naturlig nok en periode preget av stor usikkerhet. Pasienten og hans nærmeste venter på en avklaring og er urolig for hva resultatet vil bety for hans livssituasjon.
Det er viktig at pasientens symptomer og opplevelser blir en del av utredningsarbeidet. De fleste opplever at det er godt når diagnosen er stilt, enten den betyr at en fort blir frisk eller må leve med sykdommen eller dø av den.
Den gir ofte pasienten en mulighet til igjen å bestemme over livet sitt, og den fører til en eller annen form for behandling. Noen ganger tar det lang tid å finne ut hva som feiler en pasient, andre ganger finner en ikke ut av det. Det er en belastning for pasienter som opplever å ikke bli trodd, og som har vanskelig for å bli forstått av familien. En diagnose er noe konkret å forholde seg til. Den kan derfor gjøre situasjonen lettere å forholde seg til både for pasient og pårørende.
Å få en diagnose enten sykdommen er akutt, kronisk eller dødelig, vil ofte føre til krisereaksjoner hos pasienten. Dette kan du lese mer om i boka Kommunikasjon og samhandling
Opphør av sykdomsfasen
Ved akutt sykdom blir pasienten ofte helt frisk igjen, men for noen går den over i en kronisk fase som gjør at livet endres. For noen ender sykdomsfasen med at pasienten dør.
Lengden på sykdomsforløpet kan variere mye. Noen kommer raskt tilbake i jobb og kan leve som vanlig, andre vil ha behov for hjelp og støtte resten av livet eller i en lang overgangsperiode. Begrepet prognose sier noe om utfallet av en sykdom, hvor lenge sykdommen vil vare, og muligheten til å bli frisk. Noen vil dessuten leve med usikkerheten om kanskje å få tilbakefall og bli syk igjen. Det vil både gjelde personer som har hatt et hjerteinfarkt, og personer som har hatt en kreftsykdom. Ved kronisk sykdom vil personens funksjonsevne gradvis svekkes, og en stor del av livet vil ofte brukes til å håndtere situasjonen og lære å leve med sykdommen.
Medikalisering vil si en opplevelse av at det finnes medikamenter for alt.
Utredning vil si en prosess med prøver og undersøkelser med tanke på å finne ut av hva som feiler pasienten.
Diagnose er en betegnelse på en sykdom. Det er legen som utreder pasientens symptomer og stiller en diagnose dersom det foreligger sykdom.
Sykdom vil si en unormal tilstand for kropp eller sinn som fører til ubehag, dysfunksjon eller andre plager for personen.
Sykdomsforløp er fasen fra en begynner å føle seg syk, gjennom behandling til å bli frisk eller å måtte leve med kronisk sykdom eller eventuelt dø av den.
Sammendrag
• Et helhetlig menneskesyn betyr at vi ser på mennesket som et individ med en fysisk, en psykisk, en sosial og en kulturell/åndelig dimensjon, der alle disse påvirker hverandre.
• Helse, livskvalitet og levekår kan vi enkelt si handler om hvordan vi har det.
• Helse kan defineres på flere måter. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse slik: «Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære.»
• WHOs definisjon av god helse er nærmest uoppnåelig, men er ment å være et ideal som skal sikre menneskene best mulig livsvilkår og redusere sykdomsforekomsten i befolkningen.
• Hvordan man ser på helse, henger ofte sammen med sosiale og kulturelle forhold og utdanningsbakgrunn.
• Barn, unge og eldre, kvinner og menn oppfatter, tolker og beskriver helse forskjellig.
• Mediene er også med på å påvirke hvordan vi definerer helse.
• Psykisk helse handler om hvordan en har det psykisk, og defineres ofte gjennom selvoppfatning, integritet, realitetssans, evne til empati og det å kunne ha gode relasjoner til andre mennesker.
• Livskvalitet handler om hva den enkelte opplever som gjør det godt å leve, ofte beskrevet som psykisk velvære.
• Levekår sier noe om folks tilgang på goder som dekker deres behov og ofte kalles for velferdsgoder. Det kan være goder som arbeid, fysisk og sosialt miljø, mulighet til utdanning, bolig og god økonomi.
• Helsetilstanden i Norge viser at vi har ulike utfordringer. Trafikk- og drukningsulykker er de vanligste dødsårsakene hos unge. Psykiske lidelser er utbredt hos unge og voksne og hos
personer med minoritetsbakgrunn. Hjerte- og karsykdommer, diabetes og muskel- og skjelettlidelser er hyppig i befolkningen som helhet. Eldre lever lenger enn før, og derfor vil demenssykdom være en stor utfordring.
• Hva som ligger i begrepet sykdom, avhenger av tid og sted og hvilken sykdomsmodell en holder fast ved. Avhengig av hvilket perspektiv vi legger vekt på, benyttes ulike sykdomsmodeller:
– Biomedisinsk modell, der biologiske, fysiologiske og molekylærbiologiske forhold er de sentrale
– Psykologisk sykdomsmodell, som vektlegger hvordan psykiske faktorer virker inn på sykdom
– Sosial sykdomsmodell, som tar mest hensyn til samfunnsmessige faktorer
• Sykdomslæren bygger på en biomedisinsk modell.
• WHOs ICD 10 (International classification of disease and health related problems) har 42 000 betegnelser på sykdommer, og flere kommer.
• Vi skiller ofte mellom fysiske, psykiske og psykosomatiske lidelser.
• Likeså skiller vi mellom akutte og kroniske sykdommer. De akutte sykdommene oppstår raskt. De kroniske sykdommene utvikler seg ofte over tid og er noe pasienten må regne med å leve med resten av livet.
• Et sykdomsforløp beskriver det som skjer med pasienten fra han får symptomer på en sykdom, og til han er ferdig behandlet.
• Et sykdomsforløp deles gjerne inn i tre faser: en diagnostisk fase, en sykdomsfase og en fase hvor sykdommen opphører.
Oppgaver
1 Kan du dette:
– Nevn ulike måter å definere helse på.
– Forklar begrepet allmenntilstand.
– Beskriv hva livskvalitet er.
– Hva menes med levekår her i landet og i verden? Nevn noen av dem.
– Beskriv kort noen av de helseutfordringene vi står overfor.
– Lag en definisjon av psykisk helse.
– Beskriv forskjellen på akutt og kronisk sykdom.
– Beskriv kort et sykdomsforløp.
2 Se på tankekartet foran i kapitlet og tegn det inn på et stort ark. Utvid tankekartet med mer informasjon. Sammenlign tankekartet ditt med tankekartene til dine medelever eller kollegaer, og fyll eventuelt på med flere punkter.
3 Forklar ordene opplysningskampanje, helserisiko, maskulinitet, femininitet, subjektiv, objektiv, integrasjon, integritet, funksjonsnedsettelse, psykosomatiske plager, minoritetshelse, mental, adekvat behandling og utredning.
4 Lag en historie som viser hvordan en kan tenke helhetlig om et menneskes sykdom.
5 Les historien om Eva Berg i dette kapitlet. Ta utgangspunkt i et helhetlig syn på helse og sykdom og finn fram til forhold av fysisk, psykisk, sosial og kulturell/åndelig art.
6 Vurder hvordan du har arbeidet med dette kapitlet. Er du fornøyd, eller er det noe du kunne ha gjort annerledes i læringsarbeidet ditt?
Illustrasjonsfoto
iPRAKSIS VG2 og VG3
Verket består av fem lærebøker:
Helsefremmende arbeid 1
Helsefremmende arbeid 2
Håndbok for helsefagarbeidere
Kommunikasjon og samhandling
Yrkesutøvelse
Digitale ressurser er tilgjengelige på lokus.no
• Digitale bøker
• Gratis elevnettsted
• Lærernettsted med lærerens digitalbok, fellesressurs for VG1 / VG2 / VG3
Anne Tveit er førstelektor i sykepleie og pedagogikk ved NTNU i Trondheim. Hun har hovedfag i helsefag og bred erfaring fra kursvirksomhet i kommune og fylkeskommune og fra utvikling av bøker og nettressurser i Aschehoug forlag. I 2000 mottok hun William Nygaards legat for sitt lærebokarbeid.
Liv Guldal er utdannet sykepleier og har hovedfag i yrkespedagogikk. Hun har mange års erfaring fra både helsevesen og videregående skole i tillegg til noe undervisningserfaring fra høyskole. Hun har holdt mange etterutdanningskurs for lærere i den videregående skolen. I 2000 mottok hun William Nygaards legat for sitt lærebokarbeid.
Lill Tone Grahl-Jacobsen er generalsekretær i NSH – Norsk sykehus og helsetjenesteforening. Hun er utdannet sykepleier, med tilleggsutdanning innen ledelse, veiledning og profesjonsetikk. Hun har arbeidserfaring fra kommunehelsetjenesten, KS, høyskole og Aschehoug.
Cathrine Borchsenius er utdannet klinisk ernæringsfysiolog fra det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Hun er gründer av Bramat.no, Bratrening.no og Sunnogsprek.no. Cathrine Borchsenius er medforfatter på flere bøker om kosthold, vekt og helse, blant andre God mat på en tirsdag , Spis deg frisk , og Lev lettere Hun har også vært med i livstils-programmet Sunt og Godt på TV 2.