Tuva Bjørkvold
Terje Krogsrud Fjeld
Dagny Holm
Bjørg Gilleberg Løkken
5A
Bjørg
Tuva Bjørkvold
Terje Krogsrud Fjeld
Dagny Holm
Gilleberg Løkken
BOKMÅL
Norsk for barnetrinne t
Slik bruker dere Fabel
Første kapittel i boka, «Les med Fabel», inviterer elevene til motiverende lesing og refleksjon i én skjønnlitterær tekst og én saktekst.
Boka har fire hoveddeler, som igjen er delt inn i kapitler med ulike norskfaglige tema. Følg kapitlene i rekkefølge eller velg deres egen progresjon.
Min verktøykasse
Strategiene i Fabel er verktøy som hjelper deg å lese og skrive bedre. Hvordan kan du bruke disse?
INDIVIDUELT ARBEID
1 Hvilke strategier kan du bruke som hjelp når du skal lese saktekster og skjønnlitteratur, og når du skal skrive tekster? Bla gjennom kapittel 1–3. Let etter strategier fra illustrasjonen over, og sett dem inn i skjemaene under.
LESE SAKTEKSTFORKLAR MED EGNE ORD HVA DU GJØR
Eksempel: BISON For å få mer informasjon før jeg leser, tar jeg et overblikk over bilder, første avsnitt, siste avsnitt, overskrifter og ord som skiller seg ut.
LESE SKJØNNLITTERATURFORKLAR MED EGNE ORD HVA DU GJØR
SKRIVE TEKSTERFORKLAR MED EGNE ORD HVA DU GJØR
Se på bildet av jordkloden. Hva legger du merke til? Hva slags saktekster liker du å lese? Liker du å lese faktabøker, sportsreportasjer, intervjuer, oppskrifter, blogger eller noe helt annet?
I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å • lese og samtale om form og innhold saktekster
VIKTIGE ORD saktekst statistikk tabell
Ulike kapittelfaser
2 Finn en saktekst i denne boka. Les teksten og bruk strategiene som er foreslått som en hjelp til å forstå teksten.
a Hvilke strategier er foreslått å bruke for å forstå teksten?
b Hvordan hjalp de deg til å forstå teksten? Begrunn svaret.
c Hva vil du huske på neste gang du skal lese saktekster?
3 Finn en skjønnlitterær tekst denne boka. Les teksten og bruk strategiene som er foreslått som en hjelp til å forstå teksten.
a Hvilke strategier er foreslått å bruke for å forstå teksten?
b Hvordan hjalp de deg til å forstå teksten? Begrunn svaret.
c Hva vil du huske på neste gang du skal lese skjønnlitteratur?
SAMTALE
4 Studer teksten «Honningbienes fantastiske liv» på side 15. Hvordan tror dere forfatteren brukte Skrivevinduet før han laget teksten?
5 Hva er likt og hva er forskjellig når du leser saktekster og skjønnlitteratur?
INDIVIDUELT ARBEID
6 Min verktøykasse: Hvilke strategier vil du bruke når du skal lese eller skrive tekster neste gang? Tegn verktøyene eller skriv en liste.
Aktiverende spørsmål
Viktige ord
Læringsmål
Strategier i bruk
BISON
Aktiver forkunnskaper
Ta et overblikk før lesing
Finn og skriv nøkkelord
Forstå ord bedre
Lag egne spørsmål og svar på spørsmål
Sammenfatt og reflekter etter lesing
Planlegg og skriv tekster
Hvert kapittel er delt inn i fem ulike faser: utforsk, lær om, arbeid med, fordyp deg og min læring.
Åpne og utforskende oppgaver, modellering og tydelige strategier legger til rette for at elevene kan arbeide på sitt nivå.
Matilda var alene nesten hver eneste ettermiddag hele uka igjennom, unntatt lørdag og søndag, selvfølgelig. Broren hennes var fem år eldre enn henne og gikk på skolen. Faren hennes arbeidet, og moren pleide å dra til en bingohall i en by godt og vel en mil borte. Fru Wormwood elsket bingo og spilte fem ganger i uka. Den ettermiddagen faren hennes hadde nektet å kjøpe en eneste bok til henne, dro Matilda av sted på egenhånd.
Hva sier og gjør Matilda som viser at hun er en selvstendig jente?
Hun aktet seg til det lille biblioteket de hadde på det stedet der hun bodde. Da hun kom dit, fortalte hun bibliotekaren, fru Phelps, hva hun het. Deretter spurte hun om hun kunne få sitte litt og lese en bok. Fru Phelps ble nokså forbløffet over å se en så liten pike som ikke engang kom i følge med foreldrene sine, men sa i alle fall at hun var hjertelig velkommen. – Hvor er barnebøkene? spurte Matilda. – De er der borte på de laveste hyllene, fortalte fru Phelps. – Skal jeg hjelpe deg å finne noen riktig søte med massevis av bilder i?
– Tusen takk, men jeg tror jeg skal greie meg på egenhånd, sa Matilda.
Fra den dagen tuslet Matilda av sted til biblioteket hver eneste ettermiddag straks moren hennes hadde dratt på bingo. Det var ti minutter å gå, og så hadde hun to fantastiske timer der hun kunne sitte helt stille og alene i et koselig hjørne og sluke den ene boka etter den andre. Da hun hadde lest alle barnebøkene, begynte hun å gå omkring og lete etter noe annet. Fru Phelps var blitt ganske imponert og hadde holdt godt øye med Matilda de siste ukene. Nå reiste hun seg fra plassen sin og gikk bort til henne: – Skal jeg hjelpe deg,
forbløffet: overrasket
Matilda? spurte hun.
– Jeg lurer på hva jeg skal lese nå, sa Matilda. – Jeg har
lest ut alle barnebøkene.
– Du mener at du har sett på alle bildene?
– Ja, og så har jeg lest det som sto i dem.
Fru Phelps så ned på Matilda langt der oppe fra. Matilda stirret tilbake.
– Jeg synes noen av dem var nokså dårlige, sa Matilda.
– Men noen var helt skjønne. Særlig likte jeg Den hemmelighetsfulle hagen. Den var så mystisk og spennende. Det var mystisk med rommet innenfor den stengte døra og hagen bak den høye muren.
Fru Phelps ble nesten målløs. – Hvor gammel er du, Matilda? spurte hun.
– Fire år og tre måneder, sa Matilda.
Fru Phelps ble enda mer forbløffet, men var klok nok til ikke å røpe det. – Hva slags bok har du lyst til å lese nå, da? spurte hun.
beregnet på: passer for
FORDYP DEG
17 Følg punktene «Slik kan du skrive et dikt», og skriv et dikt der du bruker noen av virkemidlene du har lært om dette kapitlet.
SLIK KAN DU SKRIVE ET DIKT:
1 Bestem deg for hva du vil skrive om. Diktet kan for eksempel handle om et støvkorn, en stol, en katt, en sko eller noe helt annet.
Hvis du for eksempel vil skrive om en sko, kan du – skrive ned alle tankene du får om skoen. Hvordan ser skoen ut?
Ny eller gammel? Farge? Størrelse?
– skrive ned noe som skoen kan sammenliknes med: stor som ..., slitt som ... osv.
2 Bestem deg for om
– du vil lage bokstavrim
– du vil ha et dikt med eller uten enderim
– du vil dele opp diktet strofer
3 Skriv diktet.
4 Lag en overskrift til diktet ditt.
5 Finn et bilde eller lag en tegning som passer til diktet ditt.
MIN LÆRING
• Hva er du mest fornøyd med i diktet du skrev i oppgave 17?
• Hva kan være nyttig for deg å huske på neste gang du skal skrive et dikt?
– Jeg har lyst på en av de virkelig gode som alle de voksne leser, sa Matilda. – En berømt bok. Men jeg vet ikke hva noen av de bøkene heter. Fru Phelps så bortover hyllene og tenkte seg godt om. Hun visste ikke riktig hva hun skulle ta fram. Hvordan går man fram når man vil finne en berømt voksenbok til en pike som er fire og et halvt år gammel? Først tenkte hun at hun kunne gi Matilda en av de mange romantiske ungpikebøkene som egentlig er beregnet på fjorten år gamle skolepiker, men av en eller annen grunn gikk hun rett forbi den hylla der akkurat de bøkene sto. – Prøv denne, sa hun til slutt. – Den er veldig berømt og veldig god. Hvis du synes den er for lang, kan du bare si ifra, og så skal jeg finne noe annet som ikke er så langt og ikke så vanskelig.
Hva kan jeg nå?
SAMTALE 18 a Forklar til hverandre hva et dikt er.
b Si en setning annenhver gang om det dere har lært dette kapitlet.
Startsetning: Jeg har lært at ... 19 Bla tilbake kapitlet:
a Hvilket dikt likte du best? Hvorfor?
b Hvilken stemning synes du det er i diktet du valgte?
c Hva vet du nå om å lese og skrive dikt som du ikke visste fra før?
Det første diktet dette kapitlet er ikke illustrert. Hva ville du ha tegnet til diktet?
Refleksjonsoppgaver under veis
Oppsummering av læring
Ordforklaringer
Mange muligheter for samarbeid og muntlige aktiviteter
Modellering
Markering av større skriveoppgaver
Refleksjon rundt egen læring
1 Les med Fabel 7
Læringsstrategier Skjønnlitteratur
Matilda 7
Honningbienes fantastiske liv 15
2 Les for å lære 21
Saktekst og skjønnlitteratur 24
Lær å lese saktekster 26
Da franskmennene gjorde opprør 29
Hva kan jeg nå? 33
3 Lær å skrive tekster 35
Skrivevinduet 36
Hvorfor skriver du? 38
Ulike formål 41
Hva kan jeg nå? 44
Min verktøykasse 46
4 Les skjønnlitteratur 49
Hva er skjønnlitteratur? 50
Listene 51
Mirakel 52
Trappetrinn 67
Hva kan jeg nå? 71
5 Dikt 73
Hva er et dikt? 74
Gutten i speilet 75
Virkemidler i dikt 76
Snorkerne (utdrag) 77
På tunet står ein sko i ro 79
Runde, rare Rulle Rusk 81
Eg er eg er eg er 82
Dikt på norsk og samisk 84
Mens jeg vandret 84
Váccidettiinan 84
Les opp dikt 85
Skriv dikt 86
Hva kan jeg nå? 87
6 Skriv fortelling 89
Hva er en fortelling? 93
Hvordan skrive fortelling? 94
• Skjønnlitteratur
• Saktekster
Gi og få respons 101
Hva kan jeg nå? 107
7 Substantiv og adjektiv 109
Hva er et substantiv? 110
Hva er et adjektiv? 112
Mer om substantiv og adjektiv 117
Hva kan jeg nå? 119
8 Skriv riktig 121
Lær om lydene kj og sj 123
Skriv lydene riktig 125
Mer om lydene 128
Hva kan jeg nå? 129
9 Bruk tegn 131
Tegnsetting 133
Punktum 133
Spørretegn 136
Utropstegn 138
Hva kan jeg nå? 141
10 Les saktekst 143
Hva er saktekster? 144
Navn før og nå 144
Jentenavn 1880–2019 146
Guttenavn 1880–2019 147
Astrid Lindgren 149
Astrid blir forfatter 150
En drøm blir virkelighet 153
Jorda rundt aleine i seglbåt 154
Hva kan jeg nå? 159
11 Skriv faktatekst 160
Hva er en faktatekst? 162
Hvordan skrive faktatekst? 166
Ekstrem overlever: Bjørnedyret 168
Bjørnedyr 170
Skriv din egen faktatekst 175
Hva kan jeg nå? 181
12 Sammensatt tekst 183
Med lufta som arbeidsplass 185
Les og forstå sammensatt tekst 193
Lag sammensatt tekst 195
Hva kan jeg nå? 197
Språket
Saktekster
Les med Fabel 1
Hva liker du best å lese?
Se på illustrasjonen på side 6. Hva legger du merke til?
Matilda elsker å lese og ønsker seg flere bøker. Faren hennes synes hun like gjerne kan se på tv, men Matilda finner en løsning!
Matilda
Da Matilda var blitt tre, hadde hun lært å lese på egenhånd ved å ta for seg avisene og bladene som fløt omkring i huset. Da hun var fire, var hun blitt en riktig hurtigleser og begynte selvfølgelig å lengte etter bøker. Men den eneste boka som fantes i hele huset het Enkel matlaging og tilhørte moren hennes. Da hun hadde lest denne fra første til siste side og kunne alle oppskriftene utenat, bestemte hun seg for at nå ville hun ha tak i noe mer interessant.
– Pappa, sa hun, – kan ikke du kjøpe en bok til meg?
– En bok! sa faren. – Hva i all verden trenger du en av disse idiotiske bøkene for?
– Jeg har lyst til å lese, pappa.
– Hva er det for noe galt med TV-en? Her har vi en superflott tolv tommers TV og så kommer du og maser om bøker! Jeg akter ikke å skjemme deg bort heller!
MENS DU LESER
STOPP OG TENK
Matilda var alene nesten hver eneste ettermiddag hele uka igjennom, unntatt lørdag og søndag, selvfølgelig. Broren hennes var fem år eldre enn henne og gikk på skolen. Faren hennes arbeidet, og moren pleide å dra til en bingohall i en by godt og vel en mil borte. Fru Wormwood elsket bingo og spilte fem ganger i uka. Den ettermiddagen faren hennes hadde nektet å kjøpe en eneste bok til henne, dro Matilda av sted på egenhånd.
Hva sier og gjør Matilda som viser at hun er en selvstendig jente?
Hun aktet seg til det lille biblioteket de hadde på det stedet der hun bodde. Da hun kom dit, fortalte hun bibliotekaren, fru Phelps, hva hun het. Deretter spurte hun om hun kunne få sitte litt og lese en bok. Fru Phelps ble nokså forbløffet over å se en så liten pike som ikke engang kom i følge med foreldrene sine, men sa i alle fall at hun var hjertelig velkommen.
– Hvor er barnebøkene? spurte Matilda.
– De er der borte på de laveste hyllene, fortalte fru Phelps. – Skal jeg hjelpe deg å finne noen riktig søte med massevis av bilder i?
– Tusen takk, men jeg tror jeg skal greie meg på egenhånd, sa Matilda.
Fra den dagen tuslet Matilda av sted til biblioteket hver eneste ettermiddag straks moren hennes hadde dratt på bingo. Det var ti minutter å gå, og så hadde hun to fantastiske timer der hun kunne sitte helt stille og alene i et koselig hjørne og sluke den ene boka etter den andre. Da hun hadde lest alle barnebøkene, begynte hun å gå omkring og lete etter noe annet.
Fru Phelps var blitt ganske imponert og hadde holdt godt øye med Matilda de siste ukene. Nå reiste hun seg fra plassen sin og gikk bort til henne: – Skal jeg hjelpe deg,
Matilda? spurte hun.
– Jeg lurer på hva jeg skal lese nå, sa Matilda. – Jeg har lest ut alle barnebøkene.
– Du mener at du har sett på alle bildene?
– Ja, og så har jeg lest det som sto i dem.
Fru Phelps så ned på Matilda langt der oppe fra. Matilda stirret tilbake.
– Jeg synes noen av dem var nokså dårlige, sa Matilda.
– Men noen var helt skjønne. Særlig likte jeg Den hemmelighetsfulle hagen. Den var så mystisk og spennende. Det var mystisk med rommet innenfor den stengte døra og hagen bak den høye muren.
Fru Phelps ble nesten målløs. – Hvor gammel er du, Matilda? spurte hun.
– Fire år og tre måneder, sa Matilda.
Fru Phelps ble enda mer forbløffet, men var klok nok til ikke å røpe det. – Hva slags bok har du lyst til å lese nå, da? spurte hun.
forbløffet: overrasket beregnet på: passer for
– Jeg har lyst på en av de virkelig gode som alle de voksne leser, sa Matilda. – En berømt bok. Men jeg vet ikke hva noen av de bøkene heter.
Fru Phelps så bortover hyllene og tenkte seg godt om. Hun visste ikke riktig hva hun skulle ta fram. Hvordan går man fram når man vil finne en berømt voksenbok til en pike som er fire og et halvt år gammel? Først tenkte hun at hun kunne gi Matilda en av de mange romantiske ungpikebøkene som egentlig er beregnet på fjorten år gamle skolepiker, men av en eller annen grunn gikk hun rett forbi den hylla der akkurat de bøkene sto.
– Prøv denne, sa hun til slutt. – Den er veldig berømt og veldig god. Hvis du synes den er for lang, kan du bare si ifra, og så skal jeg finne noe annet som ikke er så langt og ikke så vanskelig.
– Store forventninger, leste Matilda. – Av Charles Dickens. Den vil jeg veldig gjerne prøve.
Jeg må være helt gal, sa fru Phelps til seg selv. Men til Matilda sa hun: – Selvfølgelig skal du få prøve den.
De neste ettermiddagene greide fru Phelps nesten ikke slippe den lille jenta med øynene. Hun satt time etter time i den store lenestolen lengst borte med boka i fanget. Hun var nødt til å ha den i fanget fordi den var for tung å holde, og derfor måtte hun lene seg framover for å kunne lese den. Det var et merkverdig syn. Den lille mørkhårede skikkelsen satt der med føttene ut i været, fullstendig oppslukt av historien om Pip og gamle frøken Havisham og huset hennes, som var fullt av spindelvev og akkurat så fantastisk som bare den fantastiske fortelleren Dickens kunne gjøre allting. Leseren i hjørnet gjorde ikke annet enn å løfte hånden for å bla om til en ny side, og fru Phelps var alltid lei seg når hun ble nødt til å gå tvers over gulvet og si: – Nå er klokka ti minutter på fem, Matilda.
I løpet av den første uka Matilda hadde vært der, hadde fru Phelps spurt henne: – Er det moren din som følger deg hit hver dag og kommer for å hente deg igjen?
– Moren min drar til Aylesbury hver ettermiddag for å spille bingo, sa Matilda. – Hun vet ikke at jeg går hit.
– Men det høres ikke bra ut, sa fru Phelps. – Jeg tror det er best du spør henne om lov.
– Det vil jeg helst ikke, sa Matilda. – Hun liker ikke at jeg leser bøker. Det gjør forresten ikke faren min heller.
– Men hva synes de at du skal gjøre når du er helt alene?
– Bare rote rundt og se på TV.
– Sier du det.
– Moren min bryr seg ikke særlig mye med hva jeg gjør, sa Matilda litt trist.
Fru Phelps var bekymret for den lille piken og tenkte på spaserturen gjennom hovedgata der det alltid var mye trafikk, og på det farlige gatekrysset, men hun bestemte seg for ikke å si noe mer.
I løpet av en uke hadde Matilda lest Store forventninger. Den utgaven hun hadde var på fire hundre og elleve sider.
– Den var nydelig, sa hun til fru Phelps. – Har Dickens skrevet noen flere bøker?
– Ganske mange, sa den forbløffede fru Phelps. – Skal jeg finne en annen til deg?
I løpet av de neste seks månedene leste Matilda disse bøkene, godt hjulpet av den oppmerksomme og omsorgsfulle fru Phelps:
Nicholas Nickleby av Charles Dickens.
Oliver Twist av Charles Dickens.
Jane Eyre av Charlotte Brontë.
Stolthet og fordom av Jane Austen.
Tess fra D‘Urbervilles av Thomas Hardy.
Til jord skal du bli av Mary Webb.
Kim av Rudyard Kipling.
Den usynlige mann av H.G. Wells.
Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway.
Larmen og vreden av William Faulkner.
Vredens druer av John Steinbeck.
De gode vennene av J.B. Priestley.
Brighton Rock av Graham Greene.
Kamerat Napoleon av George Orwell.
Hvorfor tror du Matilda er så glad i å lese?
Det var en imponerende liste, og fru Phelps hadde etter hvert blitt mer og mer forundret og oppspilt, men det var kanskje bare bra at hun ikke ble fullstendig revet med. Hvem som helst som hadde opplevd at et så lite barn forundret: overrasket oppspilt: spent
ståhei: oppstyr
affære: sak
kunne greie å komme igjennom alle disse bøkene, ville sannsynligvis bli fristet til å lage en masse ståhei og spre nyheten rundt i nabolaget og kanskje enda lenger, men det gjorde altså ikke fru Phelps. Hun blandet seg ikke opp i andres affærer, og hadde for lengst oppdaget at det sjelden lønte seg å ha for mange meninger om andre menneskers barn.
– Hemingway skriver en god del som jeg ikke forstår, fortalte Matilda. – Særlig det om menn og kvinner. Men jeg likte boka veldig godt likevel. Han forteller sånn at jeg føler at jeg er med på alt det som skjer.
– En virkelig god forfatter gjør alltid det, sa fru Phelps.
– Og bry deg ikke om det du ikke forstår. Bare len deg bakover og la ordene komme til deg, akkurat som om det skulle vært musikk.
– Det skal jeg gjøre.
– Visste du forresten, sa fru Phelps, – at på offentlige biblioteker slik som dette får du lov til å låne bøkene og ta dem med deg hjem?
– Det visste jeg ikke, sa Matilda. – Men kan jeg gjøre det?
– Selvfølgelig, sa fru Phelps. – Når du har funnet den boka du vil låne, kan du bare ta den med bort til meg så skal jeg skrive opp at du har lånt den, og så kan du beholde den i to uker. Du kan forresten ta mer enn en bok hvis du har lyst.
Hvorfor tror du fru Phelps hjelper Matilda med å finne bøker?
Fra da av gikk Matilda til biblioteket bare en gang i uka for å hente nye bøker og levere tilbake de gamle. Det lille soverommet hennes ble leserom, og der satt hun og leste nesten hver eneste ettermiddag. Hun hadde ofte en kopp varm sjokolade ved siden av seg. Hun var ikke høy nok til å nå de forskjellige tingene på kjøkkenet, men hun hadde en
liten kasse i uthuset som hun tok med seg inn, og når hun klatret opp på den, nådde hun alt det hun ville ha tak i.
Vanligvis laget hun seg varm sjokolade. Først varmet hun opp melken i en liten kasserolle, og så blandet hun i sjokoladen. Fra tid til annen laget hun varm buljong. Det var hyggelig å ta med seg en kopp med et eller annet varmt opp på rommet og ha den ved siden av seg mens hun satt i det stille rommet i det forlatte huset og leste om ettermiddagene.
Bøkene tok henne med seg til nye verdener, og hun ble kjent med fantastiske mennesker som opplevde de merkeligste ting. Hun dro med gammeldags seilskip sammen med Joseph Conrad. Hun dro til Afrika sammen med Ernest Hemingway og til India med Rudyard Kipling. Hun reiste verden rundt mens hun satt i det lille rommet i
den engelske landsbyen.
Roald Dahl
SAMTALE
1 Finn setninger i teksten som sier noe om hva foreldrene til Matilda synes om bøker og lesing.
2 a Hvorfor trives Matilda så godt på biblioteket? Nevn to grunner.
b Finn eksempler i teksten som viser at fru Phelps er
• hjelpsom
• imponert
• overrasket
• bekymret
c Matilda får vite av fru Phelps at det er mulig å låne bøker
med hjem fra biblioteket. Beskriv hva Matilda gjør etter det.
d Fru Phelps gir Matilda et leseråd. Hva handler det rådet om?
e Hva opplevde Matilda gjennom å lese bøker? Fortell med egne ord.
f Hvordan liker du å ha det når du leser en god bok?
SAMARBEID
3 Hvilke bøker har dere lest som dere vil anbefale andre på deres alder å lese?
a Lag hvert deres skjema som i eksemplet nedenfor.
b Sammenlikn skjemaene deres med hverandre.
BOKTITTEL OG FORFATTER
HVORFOR VIL DU ANBEFALE DEN?
Gjenferdene på skolen av Arne Svingen.Fordi den er veldig skummel og spennende.
SAMTALE
4 Hva kan du lære om andre mennesker og verden når du leser Matilda eller andre bøker?
MIN LÆRING
Hvorfor tror du det er puslespillbiter før oppgavene øverst på siden?
Hva vet du om bier?
Honningbienes fantastiske liv
Visste du at en bikube kan inneholde 60 000 honningbier, og at biene har ulike oppgaver? Arbeidsbienes jobb er å lete etter pollen og nektar. Vaktbiene passer på hvem som kommer inn i kuben, og renholdsbiene sørger for at det er rent og ryddig. Akkurat som i vårt samfunn er biene avhengige av hverandre for å overleve.
Det er tidlig sommermorgen på bondegården. Inne i bikubene bak ripsbuskene og epletrærne er det hektisk aktivitet. Arbeidsbiene gjør seg klar til å fly opp i epletreet og til blomsterenga et stykke unna for å jakte etter mat til bielarvene inne i bikuben.
Mens arbeidsbiene leter, jobber dronningen for fullt inne i kuben. Hun er sjefen og legger nesten 2000 egg hver dag. Hannbiene sørger for at hun blir befruktet. De kalles droner, og de har tykkere kropp og større øyne enn arbeidsbiene. Det finnes bare noen hundre av dem i kuben, og den eneste jobben deres er å sørge for at dronningen blir mamma. Hannbiene blir pappa til en ny generasjon honningbier.
vokstavler: tavler av voks som biene bygger i kuben
En honningbie bruker tunga til å suge ut nektar. MENS DU LESER
Arbeidsbiene er hunnbier og har forskjellige oppgaver. Noen er soldater, portvakter og lagerarbeidere. Andre samler nektar og pollen eller bygger celler i vokstavlene der bielarvene bor.
pollinere: når pollenkornet treffer plantens blomst
Fra frukttrærne høres lyden av brumming og surring. En brun, liten og lodden arbeidsbie stresser rundt høyt oppe i trærne blant hvite epleblomster. Den finner små dråper av nektar nede i blomstene. Nektar er en søt saft som bien samler og frakter med seg i en pose den har i munnen. Saften bruker den til å lage honning, som blir mat til bielarvene i kuben. Samtidig som den flyr rundt, fester det seg pollen på den lille kroppen. Bien tar pollenet med seg til neste blomst på bakken eller til blomstene i et tre. På den måten sørger bien for at blomster pollineres, noe som blant annet gir frukt på trærne. Bien er effektiv. I løpet av et minutt besøker den 20 ulike blomster hvis de står tett nok.
Hva gjør en arbeidsbie? Hvordan pollinerer biene blomstene?
VISSTE DU AT ...
• en dronning kan bli opptil 6 år gammel og kan legge opptil 2000 egg i døgnet?
• biene må besøke over 20 millioner blomster – eller ta over 60 000 flyturer – for å produsere 1 kilo honning?
• en bie kan fly i 30 kilometer i timen?
• bier danser for å fortelle andre bier om hvor det er mat?
• ulike typer bier pollinerer en tredel av alt vi spiser?
• honningbien er én art, men det finnes over 200 andre bie-arter i Norge?
• forskere tror at det fantes ville bier på jorda for 120 millioner år siden?
Personen som eier biene, kalles birøkter. Birøkterens jobb er å sørge for at biene er friske og fornøyde.
Under epletrærne går en birøkter i hvit kjeledress. På hodet har han en hatt med netting som beskytter ansiktet, store hansker på hendene og gummistøvler på føttene. Drakten bruker han for å beskytte seg mot biene, som er hissige fordi han skal ta honningen deres. Nå tar han av taket på bikuben og løfter ut en vokstavle som er full av honning. Biene surrer irriterte rundt når birøkteren forsiktig børster vekk noen bier fra den honningfylte vokstavla og setter en ny tavle ned i bikuben. I tillegg til å
hente ut bienes honning har birøkteren andre viktige oppgaver. Bikubene må nemlig alltid være rene, tørre og luftige, og i høysesongen må flere tavler settes inn. Birøkteren må også sjekke at alt står bra til med biene, for de er husdyrene hans. Han sjekker derfor at ingen er syke, eller at det er noe annet galt med dem.
Når høsten kommer, setter birøkteren mat inn i bikuben. Maten er sukkervann biene skal leve av hele vinteren. Om vinteren ligger biene i en klase og varmer hverandre. Hvis biene som ligger ytterst, blir kalde, bytter de plass med noen lenger inne i varmen.
TIDSLINJE
Lag et spørsmål til det du har lest. Eksempel: Hvorfor må birøkteren gi biene mat før vinteren?
Det nærmer seg kveld på gården, og summingen er svakere i epletrærne. Slitne arbeidsbier har trukket seg tilbake til bikuben. I løpet av et kort liv gjør ulike typer bier og pollinerende insekter en viktig jobb – ikke bare på gården, men også på blomsterenger rundt i hele verden. Uten bier og andre insekter som pollinerer planter, vil vi mennesker bare kunne dyrke en tredel av det vi spiser. Derfor handler ikke beskyttelsen av bier og insekter bare om honning, men mest om viktig mat som grønnsaker og frukt.
Terje Krogsrud Fjeld
Spania 10 000 f.Kr.: Mennesker lager hulemalerier i Edderkopphulen.
Maleriene viser et menneske som sanker honning.
Egypt 2000 f.Kr.: Egypterne bygger bikuber.
Roma 50 e.Kr.: I Romerriket får gladiatorer honning før de stormer inn i Colosseum.
Norge 800 e.Kr.: Vikinger tar med seg honning til Norge fra Sør-Europa.
Norge 1880: Norske birøktere starter honningproduksjon.
Zimbabwe 1962: Johannes Relleke blir stukket av bier, og 2443 biebrodder må fjernes fra kroppen hans.
Rekorden kommer i Guinness rekordbok.
Norge 2007: Filmen Bee Movie (Biefilmen) har premiere.
Verden 2014: Tydelige rapporter om bie- og insektdød.
Forskning viser at 75 prosent av insektene i Tyskland har forsvunnet.
INDIVIDUELT ARBEID
5 Hvorfor fryser ikke biene i hjel om vinteren?
6 Hva kalles hunnbiene i bikuben, og hva slags arbeidsoppgaver har de?
7 Studer tidslinjen. Hvilken opplysning mener du er den mest overraskende og spennende?
SAMARBEID
8 a Studer «Visste du at ...» på side 17. Hva får dere vite om bier her?
Nevn tre faktaopplysninger.
b Hva får dere vite om bier i resten av teksten? Nevn tre faktaopplysninger.
c Hva er forskjellen på informasjonen dere fant i teksten, og i faktaboksen «Visste du at ...»?
9 Nøkkelord er ord som sier noe om hva som er viktig i teksten.
a Skriv tre nøkkelord fra avsnittet nederst på side 16.
b Sammenlikn nøkkelordene dine med læringspartnerens nøkkelord.
c Hvorfor valgte dere disse nøkkelordene? Begrunn svaret.
SAMTALE
10 a Hva vet dere om bier etter å ha lest denne teksten? Si minst tre ting hver.
b Hva slags tekst er «Honningbienes fantastiske liv»?
c Hva likte dere best ved teksten?
11 Forklar med egne ord til læringspartneren: Hvorfor er det viktig at bier finnes?
MIN LÆRING
Hvorfor tror du det er tankebobler før tekstene i dette kapitlet?
Hva i dette kapitlet syntes du var lærerikt eller spennende å lese om?
Les for å lære
Se på illustrasjonen. Hva ser du?
Hva slags bøker kunne du tenke deg å fylle en bokhylle med?
I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å
• letelese, skumlese og nærlese saktekster
• velge lesemåte som passer til formålet med lesingen
• finne og forstå informasjon i en tekst
VIKTIGE ORD
saktekst
skjønnlitteratur formål lesemåte letelese skumlese nærlese
Adjø
«Enkelte kvelder leser jeg. Tenner på i peisen og leser om hester og røvere, og høydehopp og hvordan de første flyene så ut og beveget seg over himmelen. Og nesten alt jeg leser, suser inn i hodet mitt og finner veien dit det skal, til sine egne spesielle skuffer, konvolutter eller hyller – og blir der.»
Arild Nyquist
1 a Les den korte teksten av Arild Nyquist. Hva liker han å lese om?
b Han skriver at tekstene han leser, «suser inn i hodet mitt». Hva tror du han mener med det?
c Han skriver at det han leser, «finner veien dit det skal». Hva tror du han mener med det?
LÆR OM
Galdhøpiggen
Galdhøpiggen, fjell i Jotunheimen, Lom kommune, Innlandet; 2469 moh. Galdhøpiggen er Norges og Nord-Europas høyeste fjell.
Glittertinden har tradisjonelt vært det høyeste punkt med sin snøskavl, men har på 2000-tallet vært lavere enn Galdhøpiggen
selv medregnet snøskavlen, 2460 moh. Toppen av Galdhøpiggen er fri for snø om sommeren.
Fra Galdhøpiggen er det en mektig utsikt over store deler av Jotunheimen og helt til Snøhetta i nord og Holtefjellet ved
Drammen i sørøst, i alt 1/10 av landets overflate.
Store norske leksikon
Forleden dag
Forleden dag flyttet Galdhøpiggen på seg nesten to centimeter.
Det var et tiltak den hadde gruet seg for en million år minst.
Inger Hagerup
SAMTALE
2 a Les de to tekstene om Galdhøpiggen.
b Bruk plakatene «Saktekster» og «Skjønnlitteratur» på side 24, og forklar hvorfor
• teksten fra Store norske leksikon er en saktekst
• diktet av Inger Hagerup er en skjønnlitterær tekst
Saktekst og skjønnlitteratur
Har du tenkt over hvor mange ulike tekster du leser i løpet av en dag? Mange av tekstene leser du uten å tenke over at du leser. Du leser kanskje teksten på melkekartongen mens du spiser frokost? Kanskje leser du på nettbrett eller på mobil? På vei til skolen passerer du trolig skilt og plakater som du leser.
Hvis du skulle sortere alt du leser, i to store kurver, kunne du lage én kurv med saktekster og én kurv med skjønnlitterære tekster. I saktekstkurven kan du legge tekster som er fra virkeligheten, for eksempel faktatekster, rutetabeller, oppskrifter og bruksanvisninger. I kurven med skjønnlitterære tekster kan du legge alle tekster som er diktet opp, for eksempel fortellinger, dikt, tegneserier, vitser og romaner.
SAKTEKSTER
• forteller noe om virkeligheten
• bør inneholde korrekte faktaopplysninger
• er ikke oppdiktet
• kan for eksempel være avisreportasjer, intervjuer, oppskrifter, bruksanvisninger og referater
• kan informere, opplyse, forklare, påvirke, beskrive eller fortelle
SKJØNNLITTERATUR
• er tekster som er oppdiktet
• kan sorteres i mange forskjellige sjangre, for eksempel eventyr, dikt, fortellinger, fantasy, tegneserier, vitser, gåter og noveller
• kan fortelle en historie, uttrykke tanker og underholde
INDIVIDUELT ARBEID
3 a Lag et skjema i boka di, og fyll ut med alt du leste i går og i dag. Tenk nøye etter, slik at du får med deg alle tekstene. Husk å få med hvorfor du leste tekstene, og om det er saktekster eller skjønnlitterære tekster.
JEG LESTEFORMÅL
SAKTEKSTSKJØNNLITTERÆR TEKST
En reklameplakatpåvirke megx
b Studer skjemaet ditt i oppgave 3a. Hva leste du mest av i går, saktekster eller skjønnlitterære tekster? Hva tror du er grunnen til det?
MIN LÆRING
Hva er den viktigste forskjellen på saktekster og skjønnlitterære tekster?
Skriv tre setninger.
Lær å lese saktekster
Hva kan du gjøre for å forstå en saktekst best mulig?
FØR DU LESER
Før du leser en tekst
Når du skal lese en saktekst, kan det være lurt å forberede seg ved å tenke på det du kan fra før.
Hva pleier du vanligvis å gjøre før du leser en tekst?
For å finne ut omtrent hva teksten handler om, kan du ta et overblikk. Å ta et overblikk betyr å raskt se på de forskjellige delene i teksten.
BISON
BISON-OVERBLIKK
BOKSTAV STÅR FOR LES
BBilderTegninger, foto, tabeller, grafikk, skjemaer, bildetekster
I InnledningFørste avsnitt
SSluttenSiste setning eller avsnitt
OOverskrifter Alle overskrifter, også mellomtitler (overskrifter over mindre avsnitt)
NNB-ord Ord som skiller seg ut: med understreking, kursiv, fete typer, STORE BOKSTAVER, utheving
Ulike måter å lese på
Noen ganger trenger du ikke å lese absolutt alt i en tekst. Når du leser en side i en avis, på nettet eller i et blad, leser du litt her og litt der for å finne ut om det er noe du vil lese mer nøye. Da skumleser du.
Når du skal lese noe for å lære om et emne, må du lese nøye og grundig. Da nærleser du. Du nærleser også når du vil kose deg med en god bok – enten det er en faktabok eller en roman.
Hvis du skal finne ut når en bursdag begynner, lar du øynene fare over invitasjonen til du finner det du leter etter. Da leteleser du.
Når du skal lese, må du tenke over hvorfor du skal lese, og tilpasse måten du leser på. Hvilken lesemåte du skal velge, kommer an på formålet med lesingen, hvorfor du leser.
SKUMLES
1 La øynene gli over teksten.
2 Les overskrifter og ord som er uthevet.
3 Les bare noen ord for å finne ut hva teksten handler om.
NÆRLES
1 Les hele teksten nøye, ord for ord.
2 Stopp underveis og tenk over det du leser.
LETELES
1 Bruk øynene og fingeren. Hvis du leser på PC, bruk musepekeren og rull nedover.
2 Let i teksten etter det du er på jakt etter.
3 Ikke les alle ordene i teksten.
Fabel følger fagfornyelsen (LK20) og vekker nysgjerrigheten til elevene. Fabel tar elevene med på en engasjerende reise i norskfaget gjennom utforskende oppgaver, varierte tekster og bruk av nyttige strategier for læring.
Fabel 5 består av:
• Grunnbok A
• Grunnbok B
• Arbeidsbok A
• Arbeidsbok B
• Digitalbok A
• Digitalbok B
• Fabel 1–7 Aschehoug Univers
På Aunivers.no finner dere Aschehougs digitale læremidler.