Terje Krogsrud Fjeld
Dagny Holm
Bjørg Gilleberg Løkken
5B
Tuva Bjørkvold
Bjørg
Tuva Bjørkvold
Terje Krogsrud Fjeld
Dagny Holm
Gilleberg Løkken
BOKMÅL
Norsk for barnetrinne t
Slik bruker dere Fabel
Boka har fire hoveddeler, som igjen er delt inn i kapitler med ulike norskfaglige tema. Følg kapitlene
i rekkefølge eller velg deres egen progresjon.
Les
skjønnlitteratur
Ulike kapittelfaser
Aktiverende spørsmål
Viktige ord
Læringsmål
Strategier i bruk
BISON
Aktiver forkunnskaper
Ta et overblikk før lesing
Finn og skriv nøkkelord
Forstå ord bedre
Lag egne spørsmål og svar på spørsmål
Sammenfatt og reflekter etter lesing
Planlegg og skriv tekster
Hvert kapittel er delt inn i fem ulike faser: utforsk, lær om, arbeid med, fordyp deg og min læring.
Åpne og utforskende oppgaver, modellering og tydelige strategier legger til rette for at elevene kan arbeide på sitt nivå.
«Jeg elsker han», hvisker jeg svakt til Sari, som ser opp fra sekken sin, som hun har gravd dypt i for å finne penn og papir.
«Mener du det?» spør hun med dypt alvor i stemmen. «Ja. Jeg skjønte det da jeg så han igjen. Jeg elsker han.»
«Det er et sterkt ord», minner Sari meg på, «pappa sier at man bare skal bruke det ordet hvis man virkelig mener det. Det samme med hater det kan man bare si hvis følelsen er så sterk at det ikke er noe annet ord som kan beskrive den.»
«Men det er ikke noe annet ord», konstaterte jeg, «jeg elsker han. Og det er bare blitt verre over sommeren.»
Et kjempesukk går gjennom meg og får kroppen min til å synke enda mer sammen. Selv Sari er rådløs. [...] Jannes stemme trenger igjennom:
«Og så skal vi jo få fadderbarn dette året!»
Jannes entusiasme er smittsom, og selv jeg med alle mine bekymringer, greier ikke å la være å trekke på smilebåndet. Å bli faddere er noe hele klassen har gledet seg til veldig lenge, og kanskje helt siden vi selv var fadderbarn. Vi har alle sett for oss hvordan vi skal bli tildelt hver vår nusselige førsteklassing som vi skal passe på og dulle med. Jeg retter meg litt opp i stolen, og klarer for første gang i dag å konsentrere meg om noe annet enn Adam.
Janne fortsetter: «Fadderbarna vil bli fordelt i morgen og det er en del praktisk informasjon rundt dette, men det tar vi etter lunsj.»
Et lite sukk går gjennom den utålmodige klassen, men Janne overser det.
«Et lite sukk går gjennom den utålmodige klassen, men Janne overser det.» Hva tror du setningen betyr?
først vil jeg at vi skal bruke
til å bli kjent med hverandre
på hverandre igjen, og bli vant til hverandres stemmer slik vi var det før sommerferien startet for to måneder siden.» Kjenne på hverandre og bli kjent med hverandre betyr, med Jannes ord, at vi kan sitte hvor vi vil, og snakke med hvem vi vil. Jeg vender meg
nonchalant: likeglad
Sari og skal til å si et eller annet om Adams krøller, da en hes stemme bak meg avbryter. «Halla.» Det er Kay, som raskt gir oss begge en breial high-five. Både Sari og jeg smiler varmt opp mot han. Det er fint å se Kay igjen, han utgjør den tredje i vår trio, og nå er vi fulltallige. «Hva skjer?» fortsetter han nonchalant. «Ikke mye», svarer Sari for oss begge, og gjør plass til Kay på sin stol slik at de kan sitte på den med en halv rumpe hver. «Ok, ok», sier Kay med fleipete stemme og setter seg, «har ikke sett dere i hele sommer, men det skjer ingenting. Skjønner.»
InnledningHvordan skal fortellingen starte?
Hvor skal fortellingen foregå? Beskriv stedet. Lag gjerne en tegning eller et kart.
Når skal fortellingen foregå?
Hvilken årstid?
Når på døgnet?
Hvor langt tidsrom?
Hvordan er været?
Hoveddel Hva handler forbrytelsen om? – innbrudd – ran – tyveri – annen kriminell handling
Hvorfor skjedde forbrytelsen? Hva var motivet?
Hvem er offer?
Hva har skjedd med offeret?
Hvem er detektiv?
– alder – utseende
Hvilke spor vil du legge ut fortellingen?
– fingeravtrykk
– blodflekker
– fotspor – gjenstander
Hvem er forbryteren?
Hvilke spor fører fram til forbryteren?
AvslutningHvordan skal fortellingen slutte?
VI LÆRER SAMMEN
Les hverandres tekster.
• Hva var spennende teksten du leste? Nevn to ting.
• Hvilke kjennetegn synes dere er viktige å ha med for at det skal bli en krimfortelling?
• Hva vil dere huske på neste gang dere skriver krimfortellinger?
Hva kan jeg nå?
SAMTALE 17 Bruk ordene krim, detektiv, spor og mistenkte og si en setning annenhver gang om det dere har lært i dette kapitlet. Fortsett i flere runder og bruk ordene til dere ikke har
Ordforklaringer
Refleksjonsoppgaver under veis
Markering av større skriveoppgaver
Modellering
Oppsummering av læring
Mange muligheter for samarbeid og muntlige aktiviteter
Refleksjon rundt egen læring
«Aller
tiden her og nå
igjen, kjenne
ARBEID MED
ARBEID MED
Læringsstrategier
1 Les kritisk 7
Byen som forsvant i aske 8
En opplevelse for livet 11
Hva er kilder? 12
Troverdige kilder 13
Vær kritisk til kilder 15
Faktasjekk 17
Hva kan jeg nå? 20
2 Les for å oppleve 23
Hva er skjønnlitteratur? 24
Å lese skjønnlitteratur 26
Jeg elsker han 28
Les mellom linjene 44
Hva kan jeg nå? 45
3 Lær å skrive tekster 47
Skrivevinduet 48
Hvem skal du skrive til? 50
Ulike mottakere 52
Hva kan jeg nå? 57
4 Presenter muntlig 59
Hva er en presentasjon? 60
Hvordan få til en god presentasjon? 62
Lag din egen presentasjon 64
Napoleon var Europas mektigste 65
Hva kan jeg nå? 73
Skjønnlitteratur
5 Les skjønnlitteratur 75
Hva skal du lese? 76
Pippi flytter inn i Villa Villekulla 77
Bjørnar 86
Korona er ein ball med piggar 96
Hva kan jeg nå? 100
6 Krim 103
Hva er krim? 104
Sjøormgåten 105
Kjennetegn ved krimfortellinger 123
Politi og forfatter 130
Skriv en krimfortelling 135
Hva kan jeg nå? 137
• Skjønnlitteratur
• Saktekster
Språket i
7 Verb 139
Hva er et verb? 141
Verbtider 142
Husk at ... 144
Sammensatte verbtider 145
Bøyingsskjema for verb 146
Hva kan jeg nå? 151
8 Skriv riktig 153
Dobbel konsonant 155
Å-lyden 157
Mer om dobbel konsonant og å-lyden 160
Hva kan jeg nå? 161
9 Bruk tegn 163
Hva er komma? 164
Bruk komma 166
Symboler 169
Hva kan jeg nå? 172
10 Språk i Norge 175
Hvorfor har vi ulike skriftspråk? 176
Språk og holdninger 178
Svart belte i nynorsk 179
Når ler vi? 182
Skriv nynorsk 185
Hva kan jeg nå? 187
11 Les saktekst 189
Hva skal du lese? 190
En reise i verdensrommet 191
Slik blir du astronaut 192
Let og finn 200
Stolpejakten 201
Drømmen om et bedre liv 202
1825 – Nordmenn søker lykken i USA 202
Utvandringen til USA i årene 1866–1915 206
Trærnes indre liv 208
Kan trærne snakke? 209
Hva kan jeg nå? 213
12 Skriv leserinnlegg 214
Hva er påstand og argument? 216
Hvordan skrive meningen din? 219
Skriv leserinnlegg 221
Skriv ditt eget leserinnlegg 228
Hva kan jeg nå? 230
13 Sammensatt tekst 233
Den norske hiphopkongen 235
Les og forstå sammensatt tekst 242
Skriv din egen rapp 243
Hva kan jeg nå? 245
FORFATTER
FAKTASJEKK
Les kritisk 1
Hvordan kan du egentlig vite om noe er s ant eller ikk e?
I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å
• kunne vite hva en kilde kan være
• finne og vurdere troverdige kilder
• faktasjekke påstander
• lese kritisk
VIKTIGE ORD kilder troverdig
lese kritisk saktekst formål faktasjekk forfatter
Hva skjer under et vulkanutbrudd?
BISON
Ta et overblikk over teksten. Hva får du vite?
Les disse to tekstene om byen Pompeii.
Byen som forsvant i aske
I år 79 forsvant havnebyen Pompeii, som var en av Romerrikets største byer. Av byens mellom 10 000 og 20 000 innbyggere omkom minst 2000 under vulkanutbruddet. Hva var det egentlig som skjedde? Vi har spurt historiker og forfatter Knut Ødegård for å finne ut mer.
Hvor ligger Pompeii?
Pompeii er en kjent italiensk by som ligger i skråningen opp mot vulkanen Vesuv.
forseglet: at noe er innpakket eller innkapslet
Hva skjedde med byen?
Byen ble rammet av et stort vulkanutbrudd i år 79 e.Kr. og ble begravet av aske. Byen ble forseglet av asken, og alle bygninger, gater og gjenstander er derfor veldig godt bevart. Lavaen fra vulkanen ødela ikke Pompeii, men gjorde større skade på nabobyen Herculaneum.
For arkeologer og forskere er Pompeii viktig fordi man kan finne ut hvordan folk levde på den tiden. Alt er slik det var den dagen vulkanen eksploderte.
Hva slags bygninger fantes det i byen?
Mange privathus, noen på over 3000 kvadratmeter. Det betyr at det bodde en del rike mennesker der, men også vanlige mennesker og slaver. I byen var det store, flotte bad, verksteder, butikker og spisesteder.
Når startet man med arkeologiske utgravninger i byen?
Allerede for 300 år siden. Da var man mest interessert i å grave frem ting som statuer og verdifulle ting i sølv og gull. Senere ble man mer opptatt av å gjøre skikkelige utgravninger for å finne ut hvordan det var i byen. Det er fortsatt deler av byen hvor man ikke har gjort utgravninger fordi man vil «spare dem». En av grunnene er at det er veldig vanskelig å ta vare på alt man finner. En annen grunn er at man også vil gi fremtidige arkeologer mulighet til å grave.
Arkeologisk utgravning
Hva fant arkeologene?
Alle mulige slags hus, bygninger og det som var inne i dem. Kopper, kar, kjeler, jordbruksredskaper og døde hunder. I et bakeri fant man forkullede brød i ovnen.
Pompeii
• Oldtidsby. 23 km sørøst for Napoli, i Italia.
• Ligger ved vulkanen Vesuv og ved elven Sarno.
• Rammet av vulkanutbrudd 24. august i år 79.
• Ble begravd under seks meter pimpstein og aske.
• Pompeii ble i 1997 sammen med nabobyene Herculaneum og Torre Annunziata erklært som verdensarvsteder av UNESCO.
Hvordan ser byen ut i dag?
Det bor ingen der, men byen er stappfull av turister. Byen er et slags utendørsmuseum. Den store utfordringen er å holde byen ved like. Det betyr at bygninger ikke må falle sammen, og at veggmalerier bevares.
Kan Vesuv få et nytt utbrudd?
Ja. Vulkanen «sover», men har hatt flere små utbrudd. I dag har forskerne satt ut måleinstrumenter slik at de vet hvis den får et utbrudd.
Terje Krogsrud Fjeld
En opplevelse for livet
På Amalfikysten, med sin vakre og dramatiske natur, ligger havnebyen Pompeii, som ble begravet av et vulkanutbrudd for omtrent 1950 år siden.
Pompeii er et populært turistmål for mange og har nesten 2,5 millioner begeistrede besøkende hvert år.
Pompeii er på UNESCOs verdensarvsliste og ligger nydelig til i Napolibukten under det kjente fjellet Vesuv.
Dagens Pompeii har gått gjennom omfattende
utgravninger og viser bemerkelsesverdig godt bevarte hus, veggmalerier og avstøpninger av mennesker og dyr som omkom under vulkanens katastrofale herjinger. En spasertur rundt i byen på de brosteinsbelagte gatene gir derfor en nær og fantastisk mulighet til å se og forstå hvordan romerne levde.
Pompeii er en fascinerende by som har mer å by på. I ruinbyen kan du, i tillegg til å kjøpe minnerike suvenirer og italiensk is, nyte nydelige tradisjonelle retter, som pasta, pizza eller sjømat, i historiske omgivelser, med et asurblått hav eller vulkaner ruvende i bakgrunnen.
Husk dessuten at storbyen Napoli ligger et steinkast unna, med rik kultur, gode restauranter og bra shopping.
Terje Krogsrud Fjeld
SAMTALE
1 Hva slags tekst er «Byen som forsvant i aske»?
2 Hva slags tekst er «En opplevelse for livet»?
3 Hvilken av tekstene er mest troverdig? Hvorfor?
4 Hvilke mottakere kan de to tekstene være skrevet til?
5 Hvilken tekst ville dere ha brukt om dere skulle skrive en faktatekst eller øve til en prøve om Pompeii?
6 Hvilke opplysninger eller påstander i disse tekstene tenker dere kan faktasjekkes?
INDIVIDUELT ARBEID
7 Hvilke virkemidler bruker forfatteren av reklameteksten for å påvirke leseren?
8 Finn tre setninger som viser at den ene av tekstene er en reklametekst. Skriv setningene.
9 Forklar hvilke virkemidler forfatteren bruker for å vise at den ene teksten er en faktatekst.
10 Hva kan skje hvis man bruker feil kilder når man skriver?
11 Historiker Knut Ødegård har godkjent dette intervjuet. Hvorfor er det viktig?
Kilder er tekster eller personer som kan gi deg mer informasjon om et tema. Bøker eller nettsteder er vanlige kilder.
Når du skal skrive en faktatekst eller lage en faglig presentasjon, er det lurt å bruke minst to forskjellige kilder. Om samme informasjon står to steder, kan du være tryggere på at det er riktig.
Kildene du bruker, må være til å stole på. Troverdige kilder er ofte skrevet av eksperter eller gitt ut på kjente forlag eller nettsteder.
Du må alltid undersøke om kildene du bruker, er troverdige eller ikke. Det kalles å tenke kritisk
SAMARBEID
12 a Hvilke kilder pleier dere å bruke når dere vil finne ut av noe? Lag en liste.
b Hvordan kan dere finne ut om en kilde er til å stole på? Nevn to ting dere ville ha gjort for å undersøke om kilden er troverdig.
Troverdige kilder
Det finnes to hovedtyper tekster, saktekster og skjønnlitteratur. Saktekster gir fakta fra virkeligheten, mens skjønnlitteratur er diktet opp. Når du skal lese for å få informasjon, må du derfor undersøke om det du leser, er en saktekst.
Eksempler på saktekster er faktatekster, avisartikler og rutetabeller.
Noen saktekster, som reklame, gir informasjon for å selge noe. Reklame kan gi god informasjon om hva noe koster, men du må være kritisk til om reklamen er troverdig. Hvis reklamen for eksempel sier at noe er verdens beste is, er informasjonen ikke nødvendigvis til å stole på, fordi alle har ulik smak.
UNDERSØK OM EN KILDE ER TROVERDIG
Formål
• Er teksten en saktekst?
• Hvorfor er teksten skrevet?
Faktasjekk
• Tenk selv: Hva vet du fra før?
• Sjekk påstander i to kilder du stoler på.
Forfatter
• Hvem er forfatteren?
Tittel «Maur»
Forfatter: Preben S. Ottesen, fagkonsulent www.snl.no
Tittel «Maur – hvordan bli kvitt maur»
Forfatter: SkadedyrShop
SAMTALE
13 Studer kildene om maur ovenfor.
a Er kildene saktekster eller skjønnlitterære tekster?
b Begrunn hvorfor dere mener kildene er troverdige eller ikke.
Bruk plakaten «Undersøk om en kilde er troverdig» på side 13 for å få tips.
• Vitsen med dyra av Jørn Roeim er en troverdig / ikke troverdig kilde fordi ...
• «Maur» ...
• Så rart ...
• «Maur – hvordan bli kvitt maur» ...
INDIVIDUELT ARBEID
14 a Dersom du skulle ha skrevet en faktatekst om maur, hvilke av kildene over ville du ha brukt?
b Hvorfor ville du ha brukt disse kildene?
VI LÆRER SAMMEN
• Hvorfor finnes det kilder som ikke er troverdige, tror dere?
Snakk sammen og skriv tre stikkord.
• Er alle bilder til å stole på? Begrunn svaret deres.
Vær kritisk til kilder
Hvordan kan du finne ut om du kan stole på det du leser?
Nå skal du lære hvordan du kan undersøke om en kilde er troverdig. Se på varseltrekanten under. En varseltrekant er et skilt som varsler om: Her må du passe godt på! Trekanten består av tre sider: formål, faktasjekk og forfatter. Formål handler om hvorfor teksten er skrevet. Faktatekster er skrevet for å informere, derfor kan de være gode kilder. Dikt og fortellinger er skrevet for å underholde og er derfor ikke gode kilder. Noen saktekster, for eksempel reklame, er skrevet for å påvirke deg og er derfor ikke gode kilder.
Faktasjekk handler om å sjekke om innholdet i en tekst er sant eller ikke. For å finne ut det kan du sjekke flere kilder, spørre en ekspert og ikke minst tenke over hva du tror er sant. Du kan også se på når teksten er skrevet.
Kanskje noe har forandret seg dersom den er skrevet for lenge siden?
Forfatter handler om hvem som har skrevet teksten. En ekspert kan du som oftest stole på, og kan derfor være en god kilde. En som skriver uten å være ekspert, er mindre til å stole på. Kilder som ikke har en forfatter i det hele tatt, skal du være litt skeptisk til, for da kan du ikke vite om en ekspert har skrevet den eller ikke.
SAMARBEID
15 Les først påstandene i oppgavene a–d nedenfor. Bruk plakaten «Undersøk om en kilde er troverdig» på side 13 for å sjekke påstandene.
Eksempel:
Påstand: Navnet på landet vårt har to godkjente skrivemåter.
• Hva vet du fra før? – Jeg vet at det skrives «Norge» på bokmål, og tror det er noe annet på nynorsk.
• Sjekk påstanden i to troverdige kilder. – Vi slo opp «Norge» i «Store norske leksikon» og norge.no. Der står både Norge og Noreg.
• Stemmer påstanden? Påstanden stemmer fordi jeg fant svaret i «Store norske leksikon», som er en troverdig kilde.
a Påstand: Det norske alfabetet er lengre enn det engelske alfabetet.
• Hva vet dere fra før?
• Sjekk påstanden i to troverdige kilder.
• Stemmer påstanden?
b Påstand: Indigo er en type saft.
• Hva vet dere fra før?
• Sjekk påstanden i to troverdige kilder.
• Stemmer påstanden?
c Påstand: Det er forbudt å sykle på fortauet.
• Hva vet dere fra før?
• Sjekk påstanden i to troverdige kilder.
• Stemmer påstanden?
d Påstand: Det er 200 skoledager i året.
• Hva vet dere fra før?
• Sjekk påstanden i to troverdige kilder.
• Stemmer påstanden?
MIN LÆRING
• Hvordan kan du sjekke om en påstand stemmer?
• Når er det lurt å ta en faktasjekk? Skriv minst tre tilfeller.
• Hvorfor er det viktig å være kritisk når du leser?
Faktasjekk
Les påstandene under.
Hvilke påstander tror dere er riktige?
Verdens største dyr lever i havet
Det største dyret som noen gang har levd på jorda, er blåhvalen. Ingen dinosaurer var større. Elefanten er også mindre enn blåhvalen.
Vikingene hadde isbjørn som vaktdyr
De rikeste vikingkongene hadde isbjørn som vaktdyr. Isbjørnene skremte vekk fiender og var trofaste mot lederen sin. Vikingene ga isbjørnene gulrøtter for å temme dem.
Appelsiner er en type eple
Appelsin betyr «kinesisk eple». Det er fordi appelsin er en type eple, men den har mye tykkere skall enn andre epler.
SAMARBEID
16 Gjør en faktasjekk av påstandene på side 17.
Eksempel: «Verdens største dyr lever i havet»
• Påstand vi vil sjekke om er sann: Er det riktig at verdens største dyr lever i havet?
• Dette vet vi fra før: Vi vet at blåhvalen er et stort dyr som lever i havet, og tror derfor det kan være riktig.
• Sjekk i to kilder: Vi sjekket i faktaboka Blåhvalen og snl.no/blåhval og fant ut at blåhvalen er jordas største nålevende art.
• Hvem er forfattere: Andreas Tjernshaugen er forfatter av faktaboka, og Tore Haug er fagansvarlig hos snl.no.
• Stemmer påstanden? Påstanden er riktig.
a «Vikingene hadde isbjørn som vaktdyr»
• Påstand vi vil sjekke om er sann:
• Dette vet vi fra før:
• Sjekk i to kilder:
• Hvem er forfattere:
• Stemmer påstanden?
b «Appelsiner er en type eple»
• Påstand vi vil sjekke om er sann:
• Dette vet vi fra før:
• Sjekk i to kilder:
• Hvem er forfattere:
• Stemmer påstanden?
VI LÆRER SAMMEN
• Var det lett å finne troverdige kilder? Hvorfor eller hvorfor ikke?
• Hvordan vet dere at en kilde er troverdig?
• Hva kan skje dersom dere stoler på alt dere leser?
SAMARBEID
17 Finn eksempler på tekster i oppgave a–e. Hvilken informasjon finner dere?
a Reklame for ferie.
b Busstabell.
c Informasjon om skolen dere går på.
d Anmeldelse av spill.
e Oppskrift på boller.
Hva kan jeg nå?
SAMTALE
18 a Hvordan gikk dere fram for å finne de ulike tekstene i oppgave 21?
b Hva har dere lært om å være kritisk til kilder?
19 Velg ett av yrkene nedenfor. Hva tror dere kan gå galt om disse ikke gjør en faktasjekk av innholdet de får på e-post? Snakk sammen og finn minst tre ting.
Politi: Får en e-post fra en person som sier hun har sett naboen bryte seg inn i bilen hennes.
Lege: Får en e-post fra en person som sier han selger en veldig god medisin billig.
Bussjåfør: Får en e-post fra en person som skriver at bussruta skal gå en annen vei denne dagen.
20 Les ordene i boblene på side 21, og forklar hverandre hva ordene betyr.
lese kritisk faktasjekk
INDIVIDUELT ARBEID
21 Skriv noen setninger om hva du vil huske på neste gang du leser og skal finne informasjon.
Les for å oppleve
Se på illustrasjonen. Hva ser du?
Har du noen gang le st en bok s om har v ært så spennende at du ikk e har klar t å legge den fr a deg ?
Hva g jør en bok spennende eller mor som f or deg ?
I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å
• lese for å oppleve, tolke og reflektere
• bruke lesestrategier før, mens og etter at du har lest skjønnlitteratur
• lese mellom linjene
VIKTIGE ORD
skjønnlitteratur strategier
Hva er skjønnlitteratur?
Skjønnlitteratur handler om tekster som er oppdiktet, og de er skrevet for at du skal få en opplevelse. Men du kan også lære mye av å lese skjønnlitteratur. Når du leser om andre mennesker, kan du lære om hvordan andre har det, hva de gjør, hva de føler, og hvordan de tenker. Hvis disse personene lever i miljøer eller på steder du ikke kjenner så godt til, kan du få vite noe om hvordan det er å være der. Kanskje du vil kjenne deg selv igjen i noen av dem du leser om?
filmatisere: lage film av et manus
Jeg åpner ei bok, slår opp på en tilfeldig side, leser. Jeg møter mennesker jeg aldri har sett før, jeg reiser i tid og rom, jeg er vitne til drama som det ville koste millioner å filmatisere.
Om ikke det er et under, da vet ikke jeg!
Inge Eidsvåg
SAMTALE
1 a Har du noen gang lest noe og levd deg helt inn i det du leste?
Hva leste du da?
b Hva tror du Inge Eidsvåg mener når han sier «... jeg reiser i tid og rom»?
c Har du lest noe der du reiste i tid og rom? Hva leste du da?
SKJØNNLITTERATUR
• er tekster som er oppdiktet
• kan sorteres i mange forskjellige sjangre, for eksempel eventyr, dikt, fortellinger, fantasy, tegneserier, vitser, gåter og noveller
• kan fortelle en historie, uttrykke tanker og underholde
• kan lære oss noe om hvordan andre mennesker har det, hva de gjør, føler og tenker
• kan lære oss noe om oss selv
Å lese skjønnlitteratur
Liker du å stoppe og tenke underveis i lesingen?
Når du leser en roman, en fortelling eller en annen skjønnlitterær tekst, kan det være lurt å bruke noen strategier for å få en større opplevelse og glede av det du leser. Når du leser utdraget «Jeg elsker han» fra boka
Lars er lol av Iben Akerlie, skal du øve deg på å bruke disse strategiene.
FØR DU LESER
Før du leser en tekst
Når du skal lese en bok, en fortelling eller en tegneserie, kan det være lurt å forberede seg på det du skal lese.
Hva pleier du vanligvis å gjøre før du leser?
FØR DU LESER SKJØNNLITTERATUR
Ta et overblikk over teksten:
• Hva slags tekst er det? Er det for eksempel dikt, skuespill, utdrag fra en roman, fortelling eller eventyr?
• Les overskrifter.
• Studer eventuelle illustrasjoner i teksten.
Hvis du skal lese en hel bok:
• Les første side eller baksideteksten.
• Studer omslagsillustrasjonen.
Snakk med en annen eller tenk for deg selv:
• Hva tror du teksten eller boka handler om?
SAMTALE
2 a Hvordan kan dere finne ut hva slags tekst dere skal lese?
b Hvorfor er det nyttig å ta et overblikk over teksten før dere begynner å lese?
MENS DU LESER
Mens du leser en tekst
Mens du leser, kan du stoppe opp av og til for å oppdage mer av teksten.
MENS
DU LESER
SKJØNNLITTERATUR
kan du
• stoppe og tenke over det du leser
• svare på spørsmål til det du leser
Les overskriften og se på illustrasjonene.
Hva kan denne
teksten handle om?
Jeg elsker han
Adam.
Adam, Adam, Adam. Han sitter to rader foran meg i det lumre klasserommet. Varme solstråler danser utenfor og inn gjennom vinduene som står på vidt gap mot en frodig sensommer. Det er første skoledag, og jeg sitter og drømmer om hvor deilig det må føles å dra fingrene gjennom de mørkebrune krøllene som bukter seg nedover nakken hans. Hvis jeg lukker øynene, kan jeg også se for meg de mørke øynene, som stirrer intenst inn i mine, selv om de i virkeligheten aldri har gjort det. I virkeligheten vet de så vidt at jeg eksisterer.
Adam og Amanda. I hele sommer har jeg gått svevende rundt som en hjerteformet luftballong og drømt meg langt vekk til en verden hvor Adam og Amanda er lik sant.
I de drømmene er jeg sikker på at når jeg kommer tilbake til skolen, etter å ha vokst en hel sommer, at da, da vil jeg endelig tørre å snakke med han. Adam. Da vil jeg endelig tørre å si «hei» eller «halla», og kanskje til og med spørre hvordan sommeren har vært? Om han også har vært på hytta?
giv akt: stå i rett stilling som i militæret
Men nei. Da jeg kom på skolen i dag, fant det nye klasserommet vårt, fant bestevennen min Sari, og oppdaget Adam fem meter foran meg, stivnet hele kroppen. Som en av kongens gardesoldater sto jeg rakt i giv akt, mens jeg stirret fremfor meg uten å blunke. Sari ga meg en svak dult i ryggen, men fordi bena mine var plantet fast i bakken, falt jeg fremover i et klønete stup. Jeg klarte akkurat å ta meg for med hendene, som dunket hardt ned i det skitne gulvet.
linoleum: gulvbelegg
STOPP OG TENK
delta: området hvor en elv munner ut i en innsjø eller havet
Jeg lå slik en stund med nesen to centimeter fra linoleumen og stirret rett ned i den, mens jeg sakte merket selvtilliten sige ut av kroppen, som brunfargen når den blekner utover høsten.
Hva skjedde med Amanda?
Hva føler Amanda i den situasjonen?
Da jeg endelig reiste meg igjen og så meg rundt, var Adam forsvunnet inn i klasserommet, uten å se seg tilbake eller legge merke til fallet mitt overhodet.
«Går det bra, Amanda?» hadde Sari spurt.
«Jo da», svarte jeg, «jeg hadde bare innbilt meg at det skulle gå bedre.»
Det er vanskelig å si om hun også hadde forventet at det skulle gå bedre, eller om hun hadde forventet nettopp dette, at jeg skulle stivne og snuble og ikke tørre allikevel. Sari kjenner meg bedre enn noen andre, og selv om vi har snakket masse over sommeren, om hvordan jeg skulle tørre å snakke med Adam når vi kom tilbake til skolen, er jeg ikke overrasket hvis Sari innerst inne trodde eller visste at jeg ikke kom til å tørre det allikevel. Det er typisk meg å ikke tørre.
Et stakkarslig sukk unnslapp meg. Sari sa ingenting, men tok i stedet en tynn arm inn under min, og ledet meg gjennom klasserommet til den bakerste raden, hvor vi fant to ledige pulter innerst i hjørnet.
[...]
Jeg sitter og ser på henne i beundring, hun som er det klokeste og snilleste mennesket jeg vet om. Jeg oppdager hvor langt håret hennes har vokst seg over sommeren og hvordan det faller nedover ryggen hennes i lyse striper, som Amazonas’ delta på vei ut i Atlanterhavet. De skarpe øynene temmes av et varmt smil, og den lille nesen hennes
Fabel følger fagfornyelsen (LK20) og vekker nysgjerrigheten til elevene. Fabel tar elevene med på en engasjerende reise i norskfaget gjennom utforskende oppgaver, varierte tekster og bruk av nyttige strategier for læring.
Fabel 5 består av:
• Grunnbok A
• Grunnbok B
• Arbeidsbok A
• Arbeidsbok B
• Digitalbok A
• Digitalbok B
• Fabel 1–7 Aschehoug Univers
På Aunivers.no finner dere Aschehougs digitale læremidler.