Bjørg Gilleberg Løkken
Terje Krogsrud Fjeld
Nina Masdal
Tommy Lian Taraldsen
Terje Krogsrud Fjeld
Bjørg Gilleberg Løkken
Nina Masdal
Tommy Lian Taraldsen
Norsk for barnetrinne
Slik bruker dere Fabel
Boka har fire hoveddeler, som igjen er delt inn i kapitler med ulike norskfaglige tema. Følg kapitlene i rekkefølge, eller velg deres egen progresjon.
Hvert kapittel er delt inn i fire ulike faser: utforsk, arbeid med, fordyp deg og min læring.
Hva heter de to offisielle språkene i Norge?
Hvilke dyr var de første i Norge?
Hvordan lager du muffins?
Hvorfor feller hvithaien tenner hele livet?
Hva het krigsskipet som sank etter bare å ha seilt noen hundre meter?
Hvordan var det å være barn i Norge under krigen?
LITTERÆR SAMTALE
Handling Tenk dere at dere skal fortelle hva teksten handler om til en som ikke har lest den. Si tre setninger hver, annenhver gang.
Tenk selv Kunne handlingen teksten ha skjedd virkeligheten? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Personer Hvilke personer leste dere om i teksten? Hvem er hovedpersonen? Beskriv ytre kjennetegn hos hovedpersonen. Utseende, alder, kroppsspråk. Beskriv indre kjennetegn hos hovedpersonen: oppførsel, humør, flink til, redd for, liker, liker ikke, drømmer om Forandrer hovedpersonen seg løpet av teksten? Fortell!
Tenk selv Synes dere hovedpersonen virker troverdig? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Hvem er bipersonene teksten? Velg én av bipersonene og beskriv ytre og indre kjennetegn. Liker denne bipersonen og hovedpersonen hverandre, tror dere? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hvordan kommer det fram teksten?
Dialoger Velg et sted teksten der hovedpersonen snakker med en av bipersonene. Hva forteller dialogen om disse personene?
Tenk selv Kunne denne samtalen ha skjedd virkeligheten, tror dere? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Miljø Hvor foregår handlingen teksten? Hvordan er været? Hvilken årstid er det?
Når på døgnet foregår handlingen?
Tenk selv Hva tror dere hovedpersonen ser, hører, lukter og opplever på dette stedet?
Tror dere hovedpersonen liker å være på stedet? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Les saktekst 10
Tekstene
Aktiverende spørsmål
Læringsmål
I DETTE KAPITLET LÆRER DU • å lese saktekster og samtale om form og innhold
FORBERED DEG Les spørsmålene på venstre side. Hvilke sjangre ville du valgt for å skrive om disse temaene? Hvilke saktekstsjangre vet du om? Se på de viktige ordene. Hvilke av ordene vet du noe om fra før?
VIKTIGE ORD saktekster oppskrift faktatekst samisk stedsnavn sammensatt tekst kjennetegn
Viktige ord
Ulike kapittelfaser
Forberedende oppgaver
for dem begge?
Modellering
Fordypning
Åpne og utforskende oppgaver, modellering og tydelige strategier legger til rette for at elevene kan arbeide på sitt nivå.
Strategier i bruk
BISON
Aktiver forkunnskaper
Ta et overblikk før lesing
Sammenfatt og reflekter etter lesing
Planlegg og skriv tekster
Les om igjen denne setningen: «Pusten var som flammer i halsen, og melkesyren kjentes som knivstikk i låret.» Hva forteller disse sammenlikningene deg om hvordan Linda har det?
Hun rundet hjørnet av kontorbygget og stanset brått. Hvor ble han av? Han kunne da ikke bare forsvinne i løse lufta?
Foran henne lå det en matbutikk. Og tre oppganger som gikk inn i en blokk. Det var busker utenfor. Og parkerte biler langs fortauet. Han kunne ha forsvunnet en rekke steder. Nå gjaldt det å lete, og det fort. Hun begynte med bilene, la seg ned på asfalten og kikket under dem. Deretter sjekket hun bak buskene. Siden hun ikke fikk øye på ham, tydet alt på at han hadde kommet seg inn et sted. Hvis hun gikk inn i butikken, var det mulig han kom løpende ut fra en av oppgangene og forsvant for godt. Hva skulle hun gjøre?
Linda halset andpusten bort til butikken og kikket inn fra inngangspartiet, men fikk ikke øye på tyven. Så tok hun et forsiktig skritt inn, men ikke lenger, tilfelle vedkommende holdt øye med henne fra en av oppgangene og brått kom spurtende ut.
SKRIV SELV!
lufta eller under vann?
8 a Du skal skrive en fortelling der noen eller noe møtes et av naturelementene, luft eller vann. Se på spørsmålene nedenfor, og bestem deg for hvilket naturelement du vil skrive om. Hvem kan du møte i lufta eller i vannet? Et fly, en fugl, en luftballong, en fisk, en båt, en dykker?
• Hvem ønsker du å møte der?
• Hvem vil du helst ikke møte der?
b Velg den overskriften som passer til naturelementet du har valgt å skrive om. Lag et tankekart med ideer til hva fortellingen din skal handle om. Tankekartet skal gi svar på spørsmålene nedenfor:
• Hvem skal møte hverandre?
• Hvor skal møtet skje?
• Hva skjer underveis?
• Hvordan slutter fortellingen?
c Skriv fortellingen din. Bruk plakaten «Respons på fortellinger» og gi hverandre respons. Bruk tilbakemeldingene til å forbedre og gjøre ferdig teksten din. RESPONS PÅ FORTELLINGER Det er fint at du har med ... Jeg synes ... var spennende, fordi ... Jeg kan se dette for meg, fordi ... ? Dette lurer jeg på.
Møt en robot!
Ingenting skjedde. Etter et par minutter gikk hun inn i butikken. Hun hadde ikke tid til å vente. Først småløp hun forbi fruktavdelingen, deretter kjøledisken med pålegg, så frossenvarene. Det var ikke mange kunder der, og ingen av dem hadde hettegenser. Hun hastet forbi en reol med bakervarer, og til slutt sto hun avdelingen med brus og øl. Hele tiden forsøkte hun å unngå å tenke på hvilken ulykke som kunne skje om hun ikke fikk tak mobilen. Tenk om hun også brakk beinet og ikke kunne være med på klasseturen om to uker.
Der, bak noen kasser med Farris, skimtet hun en bevegelse. Idet hun rundet hjørnet, oppdaget hun to føtter som sprintet vekk. Hun løp etter og så snart gutten foran seg. – Stopp! skrek hun.
Hvordan ser du for deg det som skjer i avsnittet over?
Hvordan skriver forfatteren for å hjelpe oss til å få indre bilder?
Gutten stormet ut av butikken. Dama i kassa ropte etter dem idet de passerte som to vindkast. Ute på parkeringsplassen var hun like bak. Hun strakk ut armen, men han var hele tiden en fingerlengde for langt unna. Brått skrådde han mot venstre og fikk revet til seg noen meter. Tyven hadde ingen planer om å gi opp. Hun ropte en gang til, men besluttet å bruke kreftene på en langspurt for å ta ham igjen. Jakten fortsatte over lekeplassen, langs gangveien og mellom blokkene. Pusten gnisset gjennom halsen, men hun kunne også høre tyven pese. Litt lenger framme så hun noen store, voksne karer.
– Stopp tyven! Stans ham! ropte hun. Men de svære mennene reagerte for seint. Tyven føk forbi dem, men det virket som han hadde sakket ned tempoet nå.
Nå skal du skrive en fortelling som passer til illustrasjonen. Roboten har ingen fortelling, den er det du som skal skape!
SAMTALE 9 Studer illustrasjonen.
• Hva ser du?
• Er det spor av andre skapninger illustrasjonen? Hvilke?
• Hvordan ser roboten ut?
• Hvilke andre elementer ser du?
Hvor befinner roboten seg? Hvilken årstid er det?
Refleksjonsoppgaver under veis
Mange muligheter for samarbeid og muntlige aktiviteter
Markering av større skriveoppgaver
ARBEID MED
ARBEID MED 130 Skriv fortellinger
ARBEID MED
ARBEID MED
Læringsstrate
g ier
Skjøn n litteratur
Sakteks t er
Læringsstrategier
1 Les og tenk kritisk 8
2 Les bildebok 13
Ord og bilder 14
Snill 16
Bilder i språket 29
Hva kan jeg nå? 30
3 Lær å skrive tekster – gi og få respons 33
Hva er en sjanger? 34
Å gi og få respons 37
Saktekster 38
Språk e t i bruk
• Skjønnlitteratur
• Saktekster
Skjønnlitterære tekster 43
Hvordan kan jeg forbedre teksten min? 49
Hva kan jeg nå? 51
4 Litterær samtale 53
Jenta som ville redde bøkene 54
De tøffeste gutta 58
Hva kan jeg nå? 72
Skjønnlitteratur
5 Les skjønnlitteratur 77
Jakten på en tyv 79
Syskenringen 90
Syden 95
Prinsessene som var så
flinke til å krangle 110
Les dansk! 119
Skammerens datter 119
Hva kan jeg nå? 121
6 Skriv fortellinger 123
Møt katten! 124
Katten 124
Et møte under vann 127
Eit nikk er nok 127
Møt en robot! 131
Hva kan jeg nå? 137
7 Fantasy 139
Løven, heksa og klesskapet 140
Kjennetegn ved fantasyfortellinger 153
Skriv en fantasyfortelling 160
Hva kan jeg nå? 165
8 Fra bok til teater 167
Tonje Glimmerdal – bok 168
Teatermanus 175
Tonje Glimmerdal – teatermanus 177
Å sammenlikne bok og teatermanus 183
Sammensatt tekst 185
Hva kan jeg nå? 187
9 Møt en forfatter 189
Mørkets mester 191
Hva kan jeg nå? 201
Saktekster
10 Les saktekst 205
«Alt-i-ett»-muffins 206
333 år på havets bunn 208
De første dyrene i Norge 216
Kvithai 220
Samiske stedsnavn 224
Samisk språk 226
Brev til en venninne 227
Brevet frå krigen 228
Hva kan jeg nå? 233
11 Skriv dagbok 235
Dagbokroman 236
September 237
Hvordan skrive en dagbok? 239
Skriv dagbok 242
Fra papirbrev til moderne teknologi 243
Hva kan jeg nå? 245
12 Fordyp deg – les og skriv 247
Full fart på skateboard 248
Møt en etterforsker! 255
Skriv fordypningsoppgave 263
Hva kan jeg nå? 273
13 Utforsk språket 277
Hva skal vi med språk? 278
Ordenes oppgaver 281
Pronomen 284
Beskriv 287
Skap flyt og sammenheng 290
Bruk tegn 294
Kommunikasjon 296
Hva kan jeg nå? 300
Læringsstrategier
Les og tenk kritisk.
Hold en utforskende samtale om en tekst.
Lær å skrive tekster.
Les bilder og ord.
Les og tenk kritisk 1
Prøv denne!
Klikk her!
Siste nytt!
Se hit!
Visste du at?!
Gjør oppgavene 1–4 og øv deg på å lese og tenke kritisk!
Hvor får du oftest informasjon fra?
Hvordan
kan du vite hva som er sanne fakta og nyheter, og hva som er reklame, underholdning og meninger?
Forteller bilder og videoer alltid sannheten?
Kjenner du deg igjen i utsagnene i boblene ovenfor?
Er det alltid like enkelt å skille mellom hva som er sant og ikke?
1 Hvordan kan jeg stole på kilder?
I løpet av en dag får du mye informasjon fra mange ulike kilder. Hvordan kan du egentlig vite om det du leser, ser eller hører er troverdig? Finn en kilde og vurder selv!
Når er kilden fra?
Hvorfor er kilden laget?
Hvem har laget kilden?
Hva vet jeg om dette fra før?
Troverdighet betyr om noe eller noen er til å stole på eller ikke.
Kan jeg sjekke om dette stemmer noen andre steder?
2 Hvem kan ha sagt dette?
Jeg spiste verdens beste pizza i går!
Hvilke grunner kan personen ha til å si dette?
Har det noe å si for troverdigheten hvem det er som sier dette?
En venn som vil overbevise deg om valg av pizza?
En influenser som er sponset av et pizzamerke?
En reklame som vil at du skal kjøpe akkurat denne pizzaen?
Hva ser du på bildet?
Hvilken informasjon kan du lese ut av et bilde?
3 Vurder bilder!
Kan vi alltid stole på bilder?
Hvordan kan vi finne ut om et bilde viser sannheten eller ikke?
Hvorfor bruker noen bilder eller videoer som ikke viser sannheten, tror du?
4 Fakta eller ikke?
Finn en nyhet i en avis eller på et nettsted.
Svar på spørsmålene nedenfor.
Hvordan kan du vite om dette er fakta eller ikke?
Hva bør du gjøre før du tror på noe du leser?
Hvordan kan vi oppdage falske nyheter?
Hvorfor finnes det kilder som ikke er til å stole på?
Hva vet du nå om å tenke og lese kritisk?
Hva betyr det å lese kritisk?
Hvorfor kan det være vanskelig å lese kritisk, selv om du vet hva du skal se etter?
Hva vil du tenke på videre?
Se på bildet. Hva legger du merke til?
Har du lest bildebøker noen gang? Hvilke?
Når du leser bildebøker, må du lese både tekst og bilder. Hvorfor er det viktig, tror du?
Hva vil det si å lese bilder, tror du?
Les bildebok
En bildebok er en bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag. Når du leser bildebøker, må du lese bildene like nøye som du leser teksten. Bildene og ordene er avhengige av hverandre. Bildene kan fortelle noe av det samme som teksten forteller, men ofte vil bilder og tekst gi deg ulike opplevelser når du leser. Det finnes både sakprosabildebøker og skjønnlitterære bildebøker. I dette kapitlet skal du få bli kjent med bildeboka Snill.
I DETTE KAPITLET LÆRER DU
• å utforske hvordan ord og bilder virker sammen i en bildebok
FORBERED DEG
Skriv noen setninger om det du forbinder med å lese bildebøker. Les de viktige ordene i rammen.
Hvilke av ordene vet du noe om fra før?
Hvilke lesemåter kan du bruke når du skal lese bildebøker?
VIKTIGE ORD sammensatt tekst brødtekst illustrasjon oppslag tema
studere: se nøye på, granske
Ord og bilder
Da du var liten, leste du bilder lenge før du lærte å lese ordene i en tekst. Du leste bilder i bøker, på plakater og på nettet. Og nesten uten at du merket det, ble du flinkere og flinkere til å lese bilder. Til de fleste tekstene du leser nå, kan det være både bilder, ord og lyd. Du leser samtidig som du ser på bildene og hører lyden. Tekster som er satt sammen av ord, bilder og lyd, er sammensatte tekster. Bilder kan være tegnet, malt eller fotografert.
I bildeboka Snill som du skal lese nå, er bildene illustrasjoner tegnet av illustratøren Svein Nyhus.
Studer omslagsillustrasjonen på side 15.
Hva ser du?
Hvilke detaljer legger du merke til?
Hva tror du fargene kan fortelle om innholdet i boka?
Hva tror du denne bildeboka handler om?
Nå skal dere få lese utdrag fra bildeboka Snill.
Snill
Gro Dahle og Svein Nyhus
Se på Lussi!
Se på Lussi!
Se så stille hun er!
Stille stille som hvitt kritt og tynt papir.
Stille som blanke glass i et skap.
For Lussi gjør alt som hun skal.
Se som hun smiler!
Skriver pent, leser fra boka, nikker og smiler og rekker opp hånden.
Pene hånden.
Ja, se på Lussi.
Det er jenta si, det!
Det er jenta si!
I bildebøker kan små detaljer i illustrasjonen fortelle noe om innholdet.
Bilde eller illustrasjon bør leses sammen med brødteksten.
Brødteksten bør leses sammen med bildene.
Se på boka til Lussi!
Den er pen, den!
Og alt er helt riktig!
Ordene er små soldater.
Tallene marsjerer pent på linje, ett to, ett to, rett i ryggen, fint på plass.
Det er bok, det!
Ikke en eneste kluss.
Og se på hendene til Lussi.
Se på neglene til Lussi.
De er akkurat passe lange.
Ikke for korte og ikke skjeve, ikke bitt og ikke svarte.
Og se på fingrene til Lussi!
De er rosa og hvite.
Og ikke er de oppe i nesa.
Og ikke er de inne i munnen.
De setter seg aldri fast i skitne hull.
For fingrene til Lussi gjør som de skal, de.
Det er fingre, det!
TENK Hva slags inntrykk får du av Lussi?
Se på munnen til Lussi!
Ser du tennene skinne og blinke og glitre?
Aldri kommer et stygt, skittent, svart ord ut av munnen til Lussi.
For munnen til Lussi er ren og pen.
Hun pusser tenner ti ganger ti ganger ti på hvert sted.
Har du sett noe så pent? Noe så rent?
Har du sett maken til munn
som aldri sier noe som helst før den blir spurt.
Er ikke Lussi pen og fin?
Oj oj oj for en flink liten pike!
Gullet til moren sin.
Solstrålen til faren sin.
Fineste jenta på jord!
Den lille perlen! Den lille stjernen!
Har du sett slik en jente!
Har du hørt slik en jente!
Ikke en lyd!
Bare snill og flink og to og tjue tusen millioner stille.
Så stille at plutselig en dag forsvant hun bare.
STOPP OG TENK Hvordan tror du det føles å være Lussi?
På neste side ser du hva som skjer når Lussi blir lei av å være snill og usynlig.
STOPP OG TENK
Hun blir til en hammer. Hun slår og hun slår.
Hun blir til en syl og et bord og en hakke.
Hun stanger med hodet. Hun blir til en okse.
Hun slenger med halen. Hun blir til en kølle.
Hun blir til en slegge. Hun spenner og sparker.
Hun blir til en plog. Hun brøyter seg fram.
Og murpussen raser.
Hun blir til en saks
og klipper tapeten.
Hun tramper til gulvet begynner å bølge.
Hva har skjedd med Lussi? Hvilke verb beskriver henne? Hvilke farger er brukt?
STOPP OG TENK
Er det rart læreren blir redd?
Du store all verdens land og rike, sier læreren da og gjemmer seg bort i det innerste hjørnet.
I den innerste kroken av alle kroker, der sitter læreren. Stakkars liten.
For Lussi kommer rett ut av veggen så flisene flakser og murstøvet fyker.
Og Lussi er tre ganger tre og dobbelt så synlig.
Og Lussi roper så taket rister.
Nå er det nok!
roper Lussi.
Og det er det.
Mer enn nok.
Det skjønner vel alle.
Hvilke følelser gir bildet deg? Hvilke farger er brukt? Hvilke ord er uthevet?
Side 16–17
SAMTALE
1 a Les teksten. Hva får dere vite om Lussi?
b Les illustrasjonen. Hva får dere vite om Lussi?
c Hva kan dere lese om i teksten, som dere ikke ser på illustrasjonen?
d Hva kan dere se på illustrasjonen, som dere ikke kan lese om i teksten?
2 a Hvilke ord i teksten blir gjentatt flere ganger?
b Hvorfor blir akkurat disse ordene gjentatt, tror dere?
SAMARBEID
3 a Hva blir Lussi sammenliknet med? Hva forteller det om Lussi? Skriv ned sammenlikningene dere finner.
b Dere har kanskje hørt om sammenlikningen
stille som en mus. Hvilke andre sammenlikninger til stille som kan dere finne på? Lag tre–fire sammenlikninger.
c Skriv om avsnittet hvor Lussi blir sammenliknet, og bytt ut sammenlikningene med deres egne.
Ble inntrykket og bildet deres av Lussi annerledes?
Hvorfor / hvorfor ikke?
4 a Hvilke detaljer legger dere merke til i illustrasjonen som det ikke står noe om i teksten? Si en setning annenhver gang.
Eksempel:
A: Jeg ser at blomstene på bordet er visne.
B: Jeg ser at ...
b Hvorfor er disse detaljene viktige, tror dere?
Side 18–19
SAMTALE
5 a Les illustrasjonen. Hva likner tapetet på?
Hvorfor er det slik, tror dere?
b Les illustrasjonen og beskriv Lussi. Hvordan er • hodet?
• håret?
• øynene?
c Les teksten. Hva slags inntrykk får dere av Lussi når dere leser teksten?
d Hva forteller illustrasjonen, som teksten ikke forteller noe om?
Side 20–21
SAMTALE
6 a Studer illustrasjonen. Hvordan føler Lussi seg, tror dere?
b Hva legger dere merke til med mønsteret på tapetet, sofaen og Lussis kjole?
c Hva kan være grunnen til at det er tegnet slik?
d Hvorfor er Lussi tegnet så liten, tror dere?
7 a Legg merke til skjøteledningen på gulvet.
Hvorfor er den tegnet slik, tror dere?
b Hva annet i illustrasjonen legger dere merke til som kan si noe om hvordan Lussi har det?
c Hva er foreldrene til Lussi opptatt med?
d Hva kunne avisen blitt byttet ut med?
Side 22–23
SAMTALE
8 a Les illustrasjonen. Hvilke forandringer har skjedd med Lussi?
b Hvilke farger er brukt? Hvorfor er akkurat disse fargene brukt, tror du?
c Les teksten. Lussi blir sammenliknet med en hammer. Hva annet blir hun sammenliknet med?
d Hva forteller disse sammenlikningene om forandringen som har skjedd med Lussi?
MIN LÆRING
Se tilbake på setningene du skrev i starten av kapitlet. Hva har du lært om å lese bildebøker som du ikke visste fra før? Skriv noen setninger.
FORDYP DEG
Side 24–25
SAMARBEID
9 a Sammenlikn fargebruken i oppslaget på side 22 og oppslaget på side 24. Hva ser dere?
b Hvorfor har illustratøren brukt andre farger her, tror dere?
c Hvorfor er noen ord skrevet med fet skrift?
10 Sammenlikn størrelsen på
• Lussi nå og slik hun var før. Hva ser dere?
• de voksne i boka. Hva ser dere?
oppslag: her: dobbeltside i en bok
Bilder i språket
Forfatterne skriver slik at de får oss til å se ting på en ny måte. Når de skriver at Lussi er «stille som blanke glass i et skap», eller at «Hun blir til en hammer», ser vi for oss Lussi nesten som på et bilde. Hun er ikke blanke glass i et skap eller en hammer, men hun blir sammenliknet med blanke glass og en hammer. Når forfattere skriver og lager bilder med ord, kalles disse bildene for språkbilder.
UTFORSK SPRÅKET
11 Se på utdragene fra Snill i dette kapitlet.
a På side 16 beskriver forfatterne Lussi som «Stille som hvitt kritt og tynt papir». Hvordan ser du for deg Lussi?
b På side 22 beskriver forfatterne Lussi slik: «Hun blir til en slegge.» Hvordan ser du for deg Lussi nå?
c Leteles i teksten, finn og skriv minst tre språkbilder.
d Snakk sammen om språkbildene dere fant. Hvordan ser dere for dere disse språkbildene? Beskriv for hverandre.
SAMARBEID
12 a Hva er temaet i bildeboka Snill?
b Hva tror dere forfatterne vil si med denne boka?
c Hvorfor valgte forfatterne å lage en bildebok om dette temaet i stedet for en faktabok, tror dere?
TEMA
Tema er det som teksten egentlig handler om. Temaet kan for eksempel være vennskap, krig eller kjærlighet.
Hva kan jeg nå?
SAMTALE
13 Hvilke lesemåter bruker dere når dere leser en bildebok?
Se på plakaten nedenfor og begrunn svaret deres.
SKUMLES
• La øynene gli over teksten og bildene.
• Les overskrifter og ord som er uthevet.
• Les bare noen ord for å finne ut hva teksten handler om.
NÆRLES
• Les hele teksten nøye, ord for ord.
• Stopp underveis og tenk over det du leser. Se nøye på bildene.
LETELES
• Bruk øynene og fingeren. Hvis du leser på PC, bruk musepekeren og rull nedover.
• Let i teksten etter det du er på jakt etter.
• Ikke les alle ordene i teksten.
SAMARBEID
14 a Bla tilbake til side 22. Studer illustrasjonen, og skriv fem ord om noe du legger merke til.
b Les illustrasjonen sammen med læringspartneren din, og snakk annenhver gang.
Eksempel:
A: Jeg legger merke til at Lussi har mange armer.
B: Jeg legger merke til at ...
c Hvilke detaljer i illustrasjonen står det ikke noe om i teksten?
d Bildebøker inneholder både bilder og tekst. Hvorfor er det like viktig å lese både illustrasjonene og teksten?
INDIVIDUELT ARBEID
15 Hvorfor er en bildebok en sammensatt tekst? Se på plakaten nedenfor og skriv noen setninger der du begrunner svaret ditt.
HVA ER EN SAMMENSATT TEKST?
En tekst som er satt sammen av ulike deler, for eksempel
• overskrift
• bilder
• illustrasjoner
• bildetekster
• brødtekst
• kart
• piler og symboler
• lyd
• video
SAMTALE
16 Hva har dere lært om å lese bildebøker?
Bruk ordene i boblene nedenfor, og fortell hverandre hva dere har lært.
Fabel følger fagfornyelsen (LK20) og vekker nysgjerrigheten til elevene. Fabel tar elevene med på en engasjerende reise i norskfaget gjennom utforskende oppgaver, varierte tekster og bruk av nyttige strategier for læring.
Fabel 6 består av:
•Grunnbok 6
•Arbeidsbok LES!
•Arbeidsbok SKRIV!
•Fabel 6 Digitalbok
•Fabel 1–7 Aschehoug Univers
På Aunivers.no finner dere Aschehougs digitale læremidler.