Læringsløp
kan lage suppe av en kraft, eller vi kan bruke kraft til å løfte eller skyve tunge ting.
Om Solaris 5–7
Solaris 5–7 er delt i seks temaer som består av læringsløp. Alle læringsløpene begynner med læringsmål.
Læringsløpene inneholder tekster og aktiviteter som skal hjelpe deg til å nå læringsmålene som handler om naturen og naturfenomener og om hvordan ting henger sammen.
Vi håper du vil like boka vi har laget til deg.
Kos deg med Solaris og naturfag!
Hilsen forfatterne
Espen Braaten, Unni Eikeseth, Brit Drøivoldsmo Lesund og
Liv Oddrun Voll
Temaene i Solaris 5–7 er:
Livet på jorda
I Solaris 5 starter du med å lære om dette i læringsløpene «Ville vekster» og «Hvem spiser hva og hvem?».
Jorda og universet
I Solaris 5 kan du lære litt om dette i læringsløpene «Kjennetegn på liv», «Jorda og sola» og «Steinene forteller».
Forskere er alltid på jakt etter bevis som kan forklare hvorfor eller hvordan ting iverden skjer. Skyv eller
Det er tungt å dra istrikken, og Noah kan kjenne kraften på hendene sine. Han har bevis for at det virker en kraft på hendene.
Stoffer
I Solaris 5 begynner du å lære om dette i læringsløpet «Stoffene i og rundt oss».
Energi og krefter
I Solaris 5 begynner du å lære om dette i læringsløpet «Skyv og drag».
Kropp og helse
I Solaris 5 begynner du å lære om dette i læringsløpene «Blod og luft» og «Store forandringer».
Teknologi
I Solaris 5 begynner du å lære om dette i læringsløpet «Tingene rundt oss».
I Solaris tenkte forfatterne som har laget denne boka til deg, at gjennom boka.
Superglad! Dette er gøy! Følg med her nå! Dettemå du få med deg.
Stopp! Pass på! Værekstra oppmerksom!
Fornøyd! Dette er bra! Litt misfornøyd. Dettegår ikke så bra.
Her er det noe å gruble over og utforske!
Hva betyr det å formere seg?
Hva er pollen egentlig?
Hvorfor harplantene blomster?
Hva spiser kjøttetende planter?
Ville vekster
Har du hørt ordet vekster før? Det er et ord vi bruker om alt som vokser og gror. Vekster er et annet ord for planter, og vi tenker på ville vekster som de plantene som vokser utenfor hager og parker.
Visste du at vi deler plantene inn i grupper?
Disse gruppene kaller vi plantefamilier. I noen plantefamilier kan det være planter som er kjent for å være spiselige, andre giftige, og andre igjen som er kjent for å være fargerike. Noen planter trives
og med familier med kjøttetende planter i Norge! og plantefamiliene de hører til.
Og forresten, blomster, er det noe annet enn planter, eller er det det samme?
jobber med Ville vekster.
Når du har jobbet med Ville vekster,skal du kunne
•beskrive hvordan en blomsterplante er bygd opp
•gjøre rede for hvordan planter kan deles inn
•fortelle hva som skjer når en plante formerer seg
Viktige ord:
Kronblad
Begerblad
Pollenbærer
Pollenknapp
Pollen
Arr
Griffel
Fruktknute
Pollinering
Befruktning
Frøspredning
Mange planter er giftige, så du må aldri smake på noe du ikke helt sikker på at du kan spise!
Ville vekster til nytte
Hva ville du gjort?
egen mat.
• du kan spise.
•Sammenlign din liste med listen til en medelev.
•Diskuter dere fram til om dere vil overleve på det dere
Nyte og nytte
Det er mange spiselige planter i naturen. Vi som bor på jorda i dag, er etterkommere av mennesker som visste mye om plantene de hadde rundt seg. Menneskene som levde før oss, gjorde erfaringer som vi kan bruke i dag. Kunnskapen vi har fått, er blant annet hvilke planter som er spiselige. Noen planter gir oss bær vi kan nyte fordi de er gode å spise. Du liker kanskje både bringebær og jordbær? Andre planter har blader vi kan spise, og hasselbusken har hasselnøtter vi kan spise.
Noen planter kan vi ha nytte av fordi vi kan bruke dem til å farge garn. I gamle dager ble mange planter brukt til medisin, og noen bruker denne kunnskapen om plantene fortsatt.
til gulv og møbler, mens bøk smaker lite og blir brukt til ispinner.
Alle plantene som vokser på et bestemt sted, kaller vi en bøker som beskriver planter, og de bøkene påinternett
Hasselnøtter
Visste du at vi har kjøttetende planter iNorge?
Disse plantene har ikke tenner, så de kan ikke spise på den måten. Men de har mange klissete, små dråper på bladene som insekter og andre små dyr setter seg fast i. Når dyra sitter i klisteret, er de fanget og dør. Planten får næringsstoffer fra de døde dyra. Soldogg er en kjøttetende plante, og den vokser på myr og andre fuktige steder.
Plantedelene
Har du noen gang tenkt over at en plante består av mange forskjellige deler? Og at hver del har viktige oppgaver for livet til planten? Vi legger oftest merke til godt. Dette gjør at vi liker å pynte med blomster. Det vi kanskje ikke tenker på er at blomstene er plantenes kjønnsorganer! Mange planter har både hannlige og hunnlige kjønnsorganer i blomsten.
Over bakken
Under bakken
Blomst
Fruktknute
Kronblad:
Arr
Arr – griffel – fruktknute: De hunnlige kjønnsorganene til planten er arr, griffel og fruktknute.
Pollenbærer med pollenknapp: De hannlige kjønnsorganene til planten er pollenbærerne med pollenknappene. I pollenknappene er det pollen. Pollen har du sikkert hørt om, særlig hvis du er allergisk.
Noen blomster er store, andre små. Ser du nøyere på en blomst, ser du at den består av blader som har farge. Disse bladene heter kronblader.
Begerblad:
Begerbladene sitter under kronbladene. Det er som regel grønne, men kan ha andre farger. Begerbladene beskytter blomsterknoppen før blomsten springer ut.
Stengel
Bladene og blomstene på planten sitter på stengelen. Stengelen transporterer vann og næringsstoffer fra roten og opp til bladene og blomstene.
Blad
Noen planter har blader som sitter helt nederst på stengelen, mens andre har blader som sitter oppover stengelen. I de grønne bladene lager plantene næringsstoffer. Du har kanskje hørt om fotosyntese? Plantene har blader som består av en bladstilk, som vokser ut fra stengelen, og selve bladet som kalles en bladplate.
Rot
Røttenes oppgaver er å holde planten fast til underlaget og å sørge for at planten får næringsstoffer og vann fra jorda. Mange planter har røtter det vokser nye planter ut fra. Derfor er det viktig at vi ikke tar med røttene når vi plukker blomster.
Griffel
Bladplate
Bladstilk
Alle planter tilhører en familie
Går du i en blomsterbutikk, ser du planter som er forskjellige. Noen planter har røde blomster, andre har hvite blomster, noen har store blomster, andre har små blomster. Og bladene på plantene er også veldig forskjellige. Likevel har plantene noen fellestrekk som gjør at vi kan plassere dem i grupper. Disse gruppene kaller vi plantefamilier. I plantefamiliene du skal lese om nå,
navnet på noen av plantene, blir det ekstra moro å kjenne dem igjen der de vokser i naturen, og vite hva de heter.
Linneaplanten er oppkalt etter Carl von Linné. Bruk Internett eller en planten vokser.
Det var svensken Carl von Linné som begynte å sette plantene i grupper. Linné puttet planter han syntes så like ut, i samme gruppe. Han så på blomsten, kronbladene og bladene. Når han hadde jobbet lenge med dette, ga han ut boka «Species Plantarum» i 1753. Denne boka har vært viktig for alt vi vet om planter og plantefamilier i dag.
Hvilke planter hører til samme familie?
Hundekjeks
Fjellkvann
Hvitkløver
Se på bildene og diskuter med en medelev:
• Hvilke planter hører til samme familie, tror dere?
• Forklar for medeleven din hvorfor du mener de hører
• Ble dere enige om resultatene?
• Diskuter i klassen.
Prestekrage
Løvetann
Rødkløver
Hva er felles for plantene iskjermplantefamilien?
Skjermplantefamilien
Har du hørt om planten hundekjeks? Den vokser
har mange små, hvite blomster som danner en liten paraply, som ligner en skjerm. Familien hundekjeks hører til, har fått navn etter skjermen, den heter skjermplantefamilien. Mange av plantene i denne familien har en hul stengel, og det som er felles for dem, er skjermene med de små, hvite blomstene.
To andre planter i skjermplantefamilien er fjellkvann og strandkvann. Kvann ble dyrket som grønnsak før i tiden. blir kvann nevnt som en nyttig plante. Hundekjeks ble
Hundekjeks
Strandkvann
Skjerm fra hundekjeks
Kurvplantefamilien
Kjenner du til planten prestekrage? Kikker du nærmere på den, ser du at prestekrageblomsten har en gul «knapp» i midten, og rundt den er det hvite «blader» som ligner tunger. Både den gule «knappen» og de hvite «bladene» er blomster! Blomstene i den gule «knappen» heter rørkroner, og de hvite «bladene» heter tungekroner. Rørkronene og tungekronene sitter tett i tett sammen, vi sier at blomstene sitter i en kurv. Derfor kaller vi denne familien for kurvplantefamilien.
Det er veldig mange planter som tilhører kurvplantefamilien, og de vokser nesten overalt.
Løvetann er en vanlig plante i kurvplantefamilien. Den er også vanlig i hager og parker. Mange vil ikke ha løvetann i hagen, og planter som vokser på steder vi ikke ønsker å ha dem, kaller vi ugress.
Når de første bladene til løvetann stikker opp av jorda, kan vi plukke dem og bruke dem i salat. Hestehov er også en plante i kurvplantefamilien, den er et sikkert vårtegn mange steder i landet.
Hvilken farge har rørkronene og tungekronene til hestehov og løvetann?
Prestekrage
Hva er felles forplantene i kurvplantefamilien?
Erteblomstfamilien
Har du spist sukkererter eller bønner? De kommer fra planter i erteblomstfamilien. Frøene er runde, og vi kaller dem erter.
Erteblomstfamilien er en stor familie med mange planter
Rødkløver og hvitkløver er planter i denne familien, og akkurat disse kalle vi ofte bare kløver. Navnet forteller
i veikanten og på områder hvor det går dyr og beiter. Det vi kaller blomsten til kløverplantene, er egentlig satt sammen av mange små blomster som danner en «ball».
Hvis du napper ut en blomst fra «ballen» og suger på den, smaker det søtt. Det er den søte blomstersaften som heter nektar. Insekter som sommerfugler, bier og humler liker nektar. Derfor kan du se disse insektene surre rundt kløverplantene hele sommeren.
Rødkløver En blomst fra rødkløver
Hvitkløver
Sukkererter
Tiriltunge er en annen plante i erteblomstfamilien. Den liker seg blant annet på tørre bakker og i veikanter over hele landet. De gule blomstene kan av og til ha en rødlig farge. Tiriltunge er det vi kaller en kalenderplante, fordi man i gamle dager begynte å slå høyet når blomstene til tiriltungen visnet.
Blomstene til plantene i erteblomstfamilien har en spesiell form, nesten som en munn som rekker tunge. Kronbladene og begerbladene er satt sammen på en måte som gjør at hvis du deler blomsten på midten, får du alltid to helt like deler, som du ser her:
Trekløver og firkløver
Har du spist sjokoladen Firkløver eller lagt merke til tegningene på sjokoladepapiret? Da skjønner du kanskje at navnet har noe med kløver å gjøre? Kløver har blader som består av tre deler, vi kaller dem trekløver. Noen kløverplanter får blader lykke. Neste gang du ligger på gress med
Hva er felles for plantene i erteblomstfamilien?
Fiolfamilien
Har du hørt om en plante som blir kalt natt og dag? Den heter egentlig stemorsblomst, og du kan spise blomsten på planten. Du kan bruke blomsten i salat eller til kakepynt, og den smaker litt som vanilje.
Ser du nøye etter, ser du at blomsten til planten har fem kronblader. De har tre forskjellige størrelser og som regel tre forskjellige farger. Det nederste kronbladet kan være nesten hvitt, de to på siden er gjerne lys lilla, mens de to øverste er ofte mørk lilla. I midten av blomsten har kronbladene en gul farge.
Hvor i Norge vokser det
kakepynten i butikken.
Stemorsblomst
Stemorsblomst – hvorfor heter den det?
VILLE VEKSTER
Hva er felles forplantene
Rosefamilien
Er du glad i markjordbær? Når vi spiser markjordbær, spiser vi bær fra en plante i rosefamilien. Nyperoser og molter er også planter i rosefamilien. Blomstene til plantene i rosefamilien kan du kjenne igjen på at de som regel har fem kronblader og fem begerblader. Planter
plantene kan variere veldig fra små markjordbær til store trær som for eksempel rogn!
Markjordbær
Bringebær hørerogså til irosefamilien. Hva er felles for bringebær og molter?
Soleiefamilien
Har du hørt om planter som vi kaller smørblomst? De ser ganske like ut alle sammen, med de blanke, gule og runde blomstene sine. En av plantene vi kaller smørblomst, er engsoleie, og familien som plantene hører til, er soleiefamilien.
Hvitveis og blåveis hører også til soleiefamilien.
Soleiefamilien er den største plantefamilien i Norge. Planter i soleiefamilien vokser i skogen, i myrer, på fjellet og til og med i vann over hele landet. Mange av plantene i soleiefamilien er giftige, og husdyr som kyr og sau spiser dem ikke.
Bruk Internett eller isoleiefamilien.
VILLE VEKSTER
Nyperose
Nyperosefrukt (nype)
Fra blomst til frø
Du har kanskje satt frø i jorda og sett at det vokser opp en plante fra frøet? Den nye planten kaller vi et avkom, og planten frøet kommer fra, kaller vi morplante. Ofte vokser avkommet opp et stykke fra morplanten, det betyr at frøet må ha blitt spredd. Når det vokser opp en ny plante, sier vi at morplanten har formert seg, den har fått et avkom.
Men hvordan er frøet blitt til, og hvordan blir det spredd til nye steder? Hva tror du?
Nå skal vi se nærmere på hvordan alt dette foregår.
Pollinering
Det første som skjer for at en morplante kan formere seg, skjer i blomsten.
Husker du at plantens kjønnsorganer er i blomsten?
De hunnlige delene er arr, griffel og fruktknute, og de hannlige delene er pollenbærere med pollenknapper som inneholder pollen.
Når det kommer pollen på arret, sier vi at morplanten er pollinert, det er det første som må skje for at planten
pollineringen. Noen planter får hjelp fra insekter, andre fra vinden.
Bruk dine egne ordtil å forklare hvamorplante, pollinering, avkom og formering er.
Geitramsblomst
Hva ser du her?
Hva ser du her?
Insektpollinering
De plantene som får hjelp av insekter, er de med blomster
Vindpollinering
Gress, gran og furu har vindpollinering.
Planter og vinden
•Hvorfor er det pollen fra de vindpollinerte plantene vi
VILLE VEKSTER
Befruktning
Når en plante er pollinert, begynner det å vokse en pollenslange fra pollenet som ligger på arret ned gjennom griffelen til fruktknuten. Her inne ligger eggcellen som blir befruktet av sædcellen i pollenslangen. Når befruktningen har skjedd, begynner et frø å utvikle seg i fruktknuten. Dette frøet kan vokse opp til en ny plante. Det betyr at morplanten får avkom og formerer seg.
Pollenknapp med pollen
Eggcelle
Sædcelle
Fortell til en medelev hva som skjer her.
Pollenslange Arr
Samtidig som frøet utvikler seg, endrer også fruktknuten seg. Fruktknuten blir en frøbeholder, og denne frøbeholderen kan for eksempel være en hasselnøtt på hasselbusken, et blåbær på blåbærriset eller et eple på epletreet.
Frøspredning
Det er viktig for plantene at de får avkom og formerer seg, men det er også viktig at ikke alle nye planter vokser opp på samme sted som morplanten de kommer fra. Blir det for mange planter på ett sted, kan det bli konkurranse om både lys, vann og næring. Derfor må frøene fra morplantene bli spredd. Det må skje en frøspredning.
Frøet kan bli spredd langt unna morplanten og vokse opp på helt andre steder. Nå skal vi se nærmere på hvordan plantene kan spre frøene sine.
Vind
Løvetann og bjørk er eksempler på planter som får spredd de små frøene sine med vinden. Mange planter
Løvetannfrøene har tynne hår som vi kaller fnokk, og som
Vann
med vann til nye steder hvor de kan vokse opp. Strandkål er en plante som vokser på strender, og planten har frø som driver av sted med vannet. Bladene til strandkål kan du spise, og de smaker godt i salat.
Gran og furu har også frø som kan bli spredd med vann og vokse opp på nye steder.
Kan du tenke deg noen måter frø kan bli spredd på?
Strandkål med frø
Løvetannfrø
Kokosnøtter sprer seg med havstrømmene og er til og med funnet i Norge!
Dyr
Hasselnøtter regnes som favorittmaten til ekornet. Ekorn graver ned nøtter, men glemmer ofte hvor nøttene er gjemt! Da kan det hende at hasselnøttene begynne å spire, og det vokser opp nye hasselbusker fra gjemmestedene.
Borrer er planter som har frø med skarpe pigger. Disse frøene kan sette seg fast i pelsen til dyr som passerer planten. Frøene faller ut av pelsen langt vekk fra morplanten, og nye planter vokser opp.
Vanlig springfrø skyter ut frøene når de er modne, av gårde.
Har du klær eller sko med
hvor idéen kommer fra borreplantene! Den ene delen av borrelåsen henger seg fast iden andre, akkurat som borrefrøene henger seg fast ipelsen til dyr.
Selvspredning
Hvordan sprer ekorn hasselnøtter?
Noen planter har kapsler som hjelper til med å skyte katapult! Er ikke det artig? Planter som har selvspredning,
Hva er en frukt?
Hvis du får spørsmålet: Hva er en frukt?, så vet du jo svaret på det! Og du svarer kanskje at bananer, appelsiner og epler er frukt. Og hvis noen sier at agurk, blåbær og paprika også er frukt, da protesterer du nok. Men de som jobber med og forsker på planter, botanikerne, sier at alle frøbeholdere er frukt! De forskjellige frøbeholderne har
grupper: nøtt, steinfrukt, kapsel og bær.
Nøtter
Nøtter er frukter med hardt skall som beskytter frøet. Eksempler på nøtter er hasselnøtter og eikenøtter. Men det er også frukter vi ikke tenker på som nøtter. Eksempler på det er fruktene fra bjørk og løvetann.
Steinfrukter
Når du spiser en saftig plomme eller en søt morell, kommer du til steinen inni frukten. Steinen er frøet
Kapsel
Er du glad i sukkererter? Den sprø, søte frukten med erter inni er en kapsel. Sukkerertenes kapsel kaller vi en belg. Inni belgen sitter ertene, som er frøene, på rekke og rad.
Bær
Mange frukter er bær, og noen frukter vil du kanskje ikke tro er bær. At blåbær er bær, det er opplagt, men at bananer og tomater er bær, det visste du kanskje ikke?
Bær har et skall som kan være tykt eller tynt. Innenfor skallet er det mange små frø i den spiselige frukten. Andre frukter som er bær, er for eksempel kiwi, appelsin og agurk!
Eikenøtter
Moreller
Sukkererter
Agurk
SAMMENDRAG
Ville vekster kaller vi planter som vokser utenfor parker og hager.
Plantedelene er rot, stengel, blader og blomst. Blomstene består av kronblader og begerblader.
Blomsten er kjønnsorganet til planten og kan ha både hunnlige og hannlige deler. De hunnlige delene er arr, griffel og fruktknute, og de hannlige delene er pollenbærere, pollenknapper og pollen.
Carl von Linné delte plantene inn i grupper etter hvilke planter som lignet hverandre. Disse gruppene kaller vi plantefamilier. Det er mange plantefamilier, og noen av dem har du lest om i Ville vekster: skjermplantefamilien, rosefamilien og soleiefamilien.
ble brukt til medisin før i tiden.
Plantene formerer seg ved at blomsten blir pollinert og befruktet, frøet blir spredd, og det vokser opp en ny plante. Pollineringen skjer ved hjelp av insekter eller vinden. Frøspredningen skjer ved hjelp av vind, vann eller dyr, eller planten sprer frøene selv ved at frøene blir «skutt» ut av frøbeholderen.
Frøbeholderen kaller botanikerne frukt, og de deler
Mange planter har frøbeholdere som smaker godt, slik at dyr spiser dem og tar frøene med til nye steder, hvor frøet spirer og nye planter vokser opp.
AKTIVITETER
Plantedelene
•Hva heter de forskjellige plantedelene?
•Hvilke oppgaver har de forskjellige plantedelene?
Planten
Finn fakta om skrei
eller en annen blomsterplante.
•Lag en tegning av blomsten.
•Del blomsten på langs og brett den ut.
•Studer blomsten med lupe.
•Noter ned det du observerer.
•Bruk noen av de viktige ordene på side 7 til
•
•
•Lag en presentasjon av funnene dine.
Plantefamilier
Navn på plante PlantefamilieKjennetegnVoksested
Morsomme fakta Tegning av planten
Finn fakta om skrei
matplantene tilhører:
•Peanøtter, erter, kålrot, bønner, poteter, gulrot, pære, kirsebær, paprika, tyttebær, agurk, solsikke og jordbær.
•
Svar på spørsmålene:
•Hvilke matplanter er i samme familie?
•Hva kjennetegner de forskjellige familiene?
Pollinering og befruktning
Svar på spørsmålene:
•Hva er pollen?
•Hva er pollinering?
•Hvordan skjer pollinering av plantene?
•Hva er befruktning?
•Hvor skjer befruktningen av en plante?
•Hvordan skjer befruktningen av en plante?
Eller
•Skriv en historie, lag en tegneserie med tekst eller et friformkart, hvor du forteller om pollinering og befruktning.
Frø
Finn fakta om skrei
•Hva er egentlig et frø?
•Lag et tankekart med tekst og tegning som viser hvordan frø kan bli spredd.
•Hvorfor er det viktig at frø blir spredd?
Frøspredning
•Hvilke familier tilhører gran, furu, blåveis, løvetann, stemorsblomst og tiriltunge?.
•Hva er det som kjennetegner de forskjellige plantene?
•Hvor vokser de forskjellige plantene?
•Hvordan blir frøene fra disse plantene spredd?
Du kan fylle ut en tabell som denne når du svarer på oppgaven:
Navn på plante FamilieKjennetegn VoksestedSpredningTegning Morsomme fakta
En plantes liv
Fortell historien om frøet som blir til en voksen plante.
•Tips til noen av ordene du kan bruke i historien din: blomst, kronblad, pollen, arr, fruktknute, morplante, avkom, frøspredning og formering.
Du kan fortelle historien enten
•som en tegneserie med tekst
eller
•som friformkart hvor du kan bruke noen av ordene
Naturfag for 5.–7. trinn
Solaris 5–7 knytter naturfaget tett opp til elevenes hverdag. Læremiddelet gir muligheter for differensiering og dybdelæring gjennom gode forklaringer, åpne spørsmål og varierte aktiviteter som kan utføres både ute og inne.
Når elevene arbeider med tekst og utforskende aktiviteter, får de kunnskap om naturen, naturfenomenene, sin egen kropp og teknologi.
Målet er at elevene skal forstå hvordan naturfagene angår dem.
I lærerveiledningen viser Solaris 5–7 til andre fag for å oppfordre til tverrfaglig samarbeid.
Læremiddelet Solaris 5–7 består av:
• Lærebok
• Solaris 5–7 Digital
• Digital lærerveiledning
Digitalt innhold finner du på Aunivers.no