ASTRID MUNKEBYE | ELI MUNKEBYE | KRISTIN SKAGE
Naturfag 1–2
Baesj og andre spor side 4
Hvordan er vaeret? side 16
Å løse et problem side 28
Endelig vår side 36
Høsten er her side 48
Hvordan kan du holde deg frisk? side 64
Vinteren er for tøffinger side 74
Barn kan vaere oppfinnere side 90
Nok til alle, for alltid side 98
Kropp og helse
Å sette spor
Å sette spor
Her luktet det veldig rart!
Her ser jeg et spor til. Hvem har lagd det?
Hvordan føles det hvis jeg tar på det?
★ å bruke sansene til å tolke spor
★ hverdagsord og naturfagord spor hverdagsord
naturfagord observere
Hva opplevde du på vei til skolen i dag?
Så du noe? Hørte du noe?
Luktet du noe?
Se, en ugle!
Oppgave
Jeg så
Jeg hørte
Jeg følte
Jeg luktet
Jeg smakte
Det er sjelden vi møter ville dyr.
De er rundt oss likevel.
Ser du nøye etter, kan du finne spor etter dem.
Sett ring
Hvilke sanser kan vi bruke når vi leter etter spor? smake føle høre lukte se
Tegn
Hvilke spor kan det være her? Tegn spor etter dyr.
Dyr har ulik bæsj. Vi kan studere bæsjen.
Da kan vi finne ut hvilket dyr som har bæsjet.
Snakk sammen
• Hvorfor er ikke all bæsj lik?
• Hvordan kan dere finne ut om et dyr nettopp har vært der?
Oppgave
Trekk strek fra bæsj til riktig dyr.
Bæsj er et spor.
Bæsj er et ord vi bruker til hverdags.
Derfor sier vi at bæsj er hverdagsordet.
Naturfag har mange egne ord.
Vi kaller dem naturfagord.
Naturfagordet for bæsj er avføring eller ekskrementer.
Har du hørt de ordene før?
Visste du at ...
Et samisk ord for bæsj er baika, og det engelske er poop.
Oppgave
Hvilke andre ord for bæsj kan du?
Det er mange dyr som er glade i konglefrø. Men de spiser dem på ulike måter.
Vi kan studere konglene.
Da kan vi finne ut hvem som har spist på dem.
Musa gnager kongla helt glatt.
Ekornet river av kongleskjellene.
Hakkespetten bøyer ut kongleskjellene og pirker ut frøene.
Oppgave
Hvem har spist på konglene?
Trekk strek.
Visste du at promp kan være et spor?
Mange dyr promper, akkurat som vi mennesker.
Hvordan tror du det høres ut?
Hvordan tror du det lukter?
Det fins også dyr som aldri promper.
Kyr promper og raper mye.
Da slipper de ut en gass.
Gassen heter metangass.
Blir det for mye av den, kan det være farlig for miljøet.
Visste du at ... Naturfagordet for promp er flatus. Flatus betyr vind.
Når vi skal finne spor, må vi jobbe som en detektiv. Hvordan jobber en detektiv?
Oppgave
1 Gå ut og jakt på spor etter dyr.
2 Hvilke spor fant du?
3 Hvilke sanser brukte du? Sett ring.
4 Hvilke dyr fant du spor etter?
Sett spor
Du trenger:
• en sandkasse eller et område med fuktig jord eller leire
• en læringsvenn
Slik gjør dere:
1 Gå ut til sandkassen.
2 Glatt ut sanden.
3 Sett fotspor i sanden.
• Hvordan ser dere forskjell på sporene?
• Hvorfor ser fotsporene forskjellige ut?
• Er det noe som er likt?
• Hvem satte det største sporet?
• Det minste? Det dypeste?
Jobb videre
4 Glatt ut sanden igjen.
5 Sett et nytt fotspor.
Hvem har satt det?
Be noen andre om å svare.
Oppgave
1 Hvem har lagd sporene på bildet? Sett strek.
2 Lag en fortelling til bildet.
Å sette spor
Hva har dette dyret spist?
Hvilke spor kan vi finne etter disse?
Hvilke fagord bruker fotballspillere?
Hvilke fagord bruker kokker?
Hvilke fagord bruker lærere?
Hvilke naturfagord hører til bæsj?
avføring skitt ekskrement
Dette vil jeg lære mer om:
Vi må komme
oss hjem før
det begynner
å regne!
Jakka mi tåler regn!
Hvordan vet du at det blir regn?
Dette kapitlet handler om:
★ hvordan du kler deg etter været
★ hvordan du kan måle temperatur og vind
★ hvordan du kan observere været
★ værtegn
årstider temperatur vind termometer
Petra er på vei til skolen.
Hun plukker opp ei fjær.
Den vil hun vise til vennene sine.
Da kommer det plutselig et vindkast!
Fjæra blåser med vinden!
Petra kikker på fjæra som stiger til værs.
Da ser hun mørke skyer på himmelen.
Plutselig lander det en vanndråpe på nesa!
Petra hører en lav buldring.
Så ser hun et lysglimt på himmelen.
Det var merkelig, tenker hun, hva var det?
Hvilke ord i teksten sier noe om vær?
Sett strek under ordene.
Snakk sammen
• Hva kan skje når det er mørke skyer på himmelen?
• Bulder og brak og lysglimt på himmelen, hva kan det være?
Året er delt inn i årstider.
Vi har fire årstider.
Hva heter de?
Hvilken årstid er den kaldeste?
Hvilken årstid er den varmeste?
Vi må ha på oss klær som passer til været i de ulike årstidene.
Snakk sammen
• Hva slags klær bruker du om vinteren?
• Hva er forskjellen på sommerklær og vinterklær?
• Hvilke klær bruker du hele året?
Oppgave
1 Tegn tre ulike klesplagg på et ark.
2 Klipp ut klesplaggene.
3 Heng opp en klessnor i klasserommet.
4 Lag fire skilt med navnet på årstidene.
5 Heng klærne dere har tegnet, under riktig årstid.
Visste du at ... Noen kler på hundene sine. Hvorfor gjør de det, tror du?
Snakk sammen
• Hvordan kan dere se om det er varmt eller kaldt, på bildene her?
• Hvordan kan dere finne ut om det er varmt eller kaldt ute nå?
Det er flere måter å finne ut hvor varmt eller kaldt det er.
Vi kan gå ut og kjenne etter. Men det er ikke lett å si akkurat hvor varmt eller kaldt det er.
For å vite det helt sikkert kan vi måle temperaturen. Da bruker vi et termometer.
Oppgave
Tegn et termometer dere har hjemme.
Finn ut hvorfor det er plassert der det er.
Snakk sammen
Hva viser disse termometrene?
Vi kan oppleve vind i alle årstidene. Når vi er ute, kan vi både se og kjenne vinden.
Av og til er vinden sterk.
Andre ganger er vinden svak.
Men hva er egentlig vind?
Vind er luft som beveger seg.
Vindtypene får navn etter hvor sterke de er. Kan du navnet på noen typer vind?
Utforsk
Vi kan måle vinden.
Da kan vi lage en vindpølse.
Du trenger:
• en plastpose
• to snorer på en meter
Slik gjør du:
1 Knyt snorene fast i hver ende av plastposen.
2 Gå ut og prøv vindpølsa.
Snakk sammen
• Hva viste vindpølsa dere om vinden?
• Hvor tror dere at vindpølser blir brukt for å måle vind?
Mange voksne er opptatt av hvordan været blir.
De følger med på værvarslingen i aviser, på nettet og på tv. Hvorfor trenger vi egentlig å vite hvordan været blir?
Sett kryss
Når er det lurt å vite hvordan været blir?
Når vi skal stå på snowboard.
Når vi skal spille dataspill.
Når vi skal besøke en venn.
Når vi skal på fisketur.
Når vi skal ha utebursdag.
Når vi skal spille håndball inne.
Været forandrer seg fra dag til dag.
Noen dager skinner sola.
Andre dager er himmelen full av mørke skyer.
Hvordan er været i dag?
Observer været i en uke
1 Tegn inn værsymboler som passer.
2 Mål og skriv temperaturen.
3 Tegn klær som passer til været.
mandag
tirsdag onsdag torsdag fredag
Her ser du hvordan været var 22. oktober. Hvordan var været i byene
Bergen, Trondheim, Oslo, Tromsø og Bodø?
Tromsø 0 grader
Bodø 8 grader
Trondheim 6 grader
Bergen 11 grader
Oslo 9 grader
Folk har alltid vært opptatt av været.
Før fantes det ikke værvarsling.
Da så folk etter tegn i naturen.
Folk trodde at tegnene fortalte hvordan været ville bli.
En regnbue om kvelden betyr fint vær neste dag.
En ring rundt sola betyr at været forandrer seg.
Edderkopper spinner bare når det blir fint vær.
Mye rognebær om høsten betyr mye snø om vinteren.
Snakk sammen
• Hvilke andre værtegn vet dere om?
• Tror dere værtegnene stemmer? 25
oppgaver
Hvilket værsymbol passer til bildene?
Tegn symbolene.
Hva må du kle på deg når været er slik? Tegn.
Hva er det under lupen?
Dette vil jeg lære mer om:
Finn det opp!
Hva har du lagd huset ditt av?
Hvordan får vi huset vanntett?
Hvordan kan vi være trygge for ulven?
Dette kapitlet handler om:
★ hvordan vi kan løse et problem
★ ulike materialer
materialer
egenskaper
vanntett problem
Lytt til eventyret om de tre små grisene.
Oppgave
Tegn et trygt hus for den tredje grisen. Skriv navn på materialene du har tegnet.
Hvorfor er mange matbokser lagd av plast?
Hvorfor er ikke fotballer lagd av jern?
Det ting lages av, kalles materialer.
Materialene har ulike egenskaper.
Ulike materialer ser, kjennes, høres og lukter forskjellig.
Tre, jern, plast og stein er materialer.
Hva er disse tingene lagd av?
Snakk sammen
Hva hadde skjedd om ...
blyanter var lagd av bomull?
sko var lagd av papir?
bøker var lagd av leire?
dyna var lagd av sement?
Grisene har et ulveproblem.
De er lei av å være redde for ulven!
De bestemmer seg for å flytte.
De vil flytte til landsbyen der tanten bor.
Der fins det ingen ulver.
I landsbyen regner det mye.
Grisene må bygge et vanntett hus.
Hvilke materialer skal de bruke?
Grisene er veldig uenige!
Hvilke materialer skal grisene bruke? Sett strek.
Hvilke andre ting trenger grisene for å bygge huset sitt?
Solaris er Aschehoug sitt læremiddel i naturfag for grunnskolen.
Solaris legger til rette for at elevene skal være nysgjerrige og utforskende, både i og utenfor klasserommet.
Solaris 1−2 legger særlig vekt på:
• engasjerende aktiviteter, lek og felles opplevelser i naturen
• arbeid med begreper
• utforsking og refleksjon
• å skape nysgjerrighet, framtidstro og naturglede
Solaris er et fleksibelt læremiddel som består av både bøker og digitale ressurser:
• En samlet alt-i-ett-bok for 1.−2. trinn
• Lærerveiledning både digitalt og som bok
• Solaris 1−2 digital
Det digitale innholdet finner du på Aunivers.no
Læremidlene våre i samfunnsfag og KRLE, Arena 1−2 og Store spørsmål 1−2, har mange felles temaer med Solaris 1−2. Dette legger til rette for tverrfaglig arbeid.
