Solaris 3–4: Grunnbok by Aschehoug Utdanning

Naturfag

3–4

3–4 Naturfag

ASTRID MUNKEBYE ELI MUNKEBYE KRISTIN SKAGE

Hei på deg!

Liker du å finne ut av ting? Er du nysgjerrig? Liker du å utforske?

Har du svart ja på spørsmålene til Fysaken, kan du glede deg til å bruke denne boka. Hvis du har svart nei, håper vi at boka kan få deg til å endre mening.

I denne boka blir du godt kjent med Fysaken. Han liker å stille spørsmål om alt han lurer på.

Det er viktig å ta vare på naturen.

Her skal vi undre oss over hvorfor det er viktig, og hvordan vi kan hjelpe til med dette sammen.

Husker du eventyret om de tre små grisene? Nå skal de arrangere en fest med vulkaner, ballonger og hemmelige drikker. De trenger hjelp av deg til å planlegge festen!

Du kommer også til å lære mange naturfagord, og hvordan du kan arbeide som en forsker.

Ble du nysgjerrig nå? Ta en titt på neste side, så får du vite mer om hva dere skal utforske!

Hilsen forfatterne

Astrid, Eli og Kristin

Dette gleder jeg meg til. La oss komme i gang!

Innhold

3. trinn

Den gavmilde naturen side 4

Elg med fugleføtter side 18

Alt henger sammen side 38

Klar, ferdig, gå! side 48

Ut og forske med et spørsmål i hodet side 60

4. trinn

Stopp inntrengerne side 74

Vann – om og om igjen side 88

Energi overalt side 106

Hvem er jeg? side 128

Den store hagefesten side 154

Stikkord side 170

Stoffer og blandinger

Livet på jorda

Kropp og helse

Undring og utforsking

Hva er en naturressurs?

Hvordan kan du bruke naturen på en bærekraftig måte?

Hva betyr bærekraftig?

Livet på jorda

Den gavmilde naturen

Har du plukket sopp eller bær noen gang? Da har du høstet fra naturen. Å høste fra naturen handler også om å lage noe av det du finner. Når vi bruker naturen, er det viktig at vi ikke bruker den opp.

gavmild = árvvas

bærekraft høste naturressurs kortreist mat

Når du har jobbet med «Den gavmilde naturen», skal du kunne

★ bruke det du finner i naturen, på ulike måter

★ samtale om ulike måter å bruke naturen på slik at det er bærekraftig

Mange måter å bruke naturen på

Naturen har alltid vært brukt til lek og til å finne svar på spørsmål.

Se på bildene, og les teksten sammen. Gjelder de samme tingene i dag?

Hell og lykke

Hvis en marihøne går på jakken din, får du ny jakke.

Leke

Klarer du å vrenge blåklokka over fingeren? Det vil bringe deg lykke!

sopp = guoppar

Hva skjer om du hopper på en røyksopp?

Hvis du finner en firkløver, betyr det lykke.

Mange barn leker bondegård, og da er konglene dyrene på gården.

Vi kan lage pil og bue av rogn eller selje.

Timotei vikler seg skikkelig inn i håret.

Spørsmål og svar

Liker du smør? Da blir du gul under haken når du holder en engsoleie under den. Engsoleie heter også smørblomst.

Å lage båt av bark, med et blad til seil, er det nok mange som har gjort.

Hvor mange frøfnokker blir igjen? Fire? Da har du fire kjærester!

Har du gjort noe av dette?

Vis bildene til noen som har levd lenge, og spør om de har gjort noe av dette.

Elsker du meg? Jeg får spørre: Elsker, elsker ikke …

Hadde de andre leker knyttet til naturen? Hadde de andre spørsmål?

Ukesposten

Trondheim, 5. august 1942

Unntagelsestilstand i Trondheim

Stalingrad i ild og røyk

Druptatur alit. Ullab inciam re voles ratius, sed etur sa quassundae cus autatem eiustiis dis.

Cimi, que qui officima dellene quam facium facerov idebita sperum hil into vitaescim as apis quiatis qui dolut fugia dolor sit as et eum andemquam, que voluptatquid ut volum, ut et, et, idesto volupic tem voluptate aut omniae. Icillant odi corehen ihilla dolupta quunt.

Ota pora verrum rem quaspid elesequi qui doluptat pe exped et por mo id quate eum fuga. Osam quat qui sus ente sitatium laboria

Det blir kjøpekort for grønnsaker

Rnoneca fåt aut aut iurepudis remporrum quamendunti aut

Cient ut etur mo berion est quossed. Udandit explab is aborita voluptat.

J ruptatur alit. Ullab inciam re voles ratius, sed etur sa quassundae cus autatem eiustiis dis eniassuntio tendae con coneceptat faccum re non parchicia diorporem demporaestiaSolore, to veliquae excepelis etur?

Cimi, que qui officima Dellene quam facium facerov idebita sperum hil into vitaescim as apis quiatis qui dolut fugia dolor sit as et eum andemquam, que voluptatquid ut volum, ut et, et, idesto volupic tem voluptate aut omniae. Icillant odi corehen ihilla dolupta quunt. Ota pora verrum rem quaspid elesequi qui doluptat pe exped et por mo id quate eum fuga. Osam quat qui sus ente sitatium laboria

Eque volestiorio

– Feaquo que de maximagnam fuga. Itas autemolenime et, quis aut arum quatque sin necuptat possitamendi que et aborerrum nosamusdam, to magniate plitio. Namusam fugia nes moluptatur res erehe.

To hester påkjørt av toget

Auo elibus quiBitiuntustrum volent eos nonecae. Et aut aut iurepudis remporrum.

Druptatur alit. Ullab inciam re voles ratius, sed etur sa quassundae cus autatem eiustiis dis eniassuntio tendae con coneceptat faccum re non parchicia diorporem demporaestiaSolore, to veliquae excepelis etur? Cimi, que qui officima dellene quam facium facerov idebita sperum hil into vitaescim as apis quiatis qui dolut fugia dolor sit as et eum andemquam, que voluptatquid ut volum, ut et, et, idesto volupic tem voluptate aut omniae. Icillant odi corehen ihilla dolupta quunt. Ota pora verrum rem quaspid elesequi qui doluptat pe exped et por mo id quate eum fuga. Osam quat qui sus ente sitatium laboriaEt facerferum iminctet, ipsamenis nis autem invenim usdant anienis.

Ota pora verrum rem quaspid Esequi qui doluptat pe exped et poro id quate eum fuga. Osam quat qui sus ente sitatium laboriaFaccab int hit ero et reperum inctia corpos arum es ullicimusam harum quiae porae cuptint utatem ex eveliam, alique que alitatur sed qui bero maio es experro mi, suntem. Pa voluptas aut voluptati vidignam, omnis estorestrum faceres tiaspicti offictatem. Aci berspid eos as aspit aditassin nobit facea dolorerIque verererum culparum qui cumquod ut undessi nimolora si qui doluptas magnis erovit utem veroratem faceria enitium erchil inihill orrovid quundis explam consequo exceria nderibus as rat odi con nonsequ iaspictiis dolupta sperepti consequi.

Kunngjøring.

Rexplab is aborita voluptat volupic.

Høsting av tyttebær

Det er forbudt å høste tyttebær før

10. september.

Brudd på forbudet fører til at bærene blir konfiskert og bøter ilegges.

Det settes ut kontrollører som ser til at loven blir fulgt.

Cimi, que qui officima dellene quam facium facerov idebita sperum hil.El incium quatiae molest, cone pora volesciet et estias si rae. Qui intibea vendelluptas eum idebissitium vel minihil moles et molupta inullacculpa dolupti oratiorepere dolorest etur alitis sit volor maximil issimusdae nimusda etur?

Ceati consend itium, seque nonsequi nuscia sim reicatqui atus, omni doloribus. Dessit unt. Ribus nitatem eumenesed eicipsus, odi dus quideruntium rerferi tiorunt ibustiuTem quam, untur, cum quam qui odi aditati aspeles comnim aute ad mo quas aut rescim voluptiatur?

Umet quid ma qui dis asitas aut atestio. Nam ipiduci cuptio volut ma nulpa plicium iuribus min rae lam, aboriosto cum quia doluptus

Lorehendit ipiet porrum idunt ut aliquiberum, corisi voluptatent aute sim elecesto bernate nobit et evenem fugia sum que venit facest di quas voluptae voluptaeri bea voluptam quat vitio blaceaquid earum. quisinc tempore nimenihiciis senis eostem fuga. Bus mi, quos distiur, sincti blam, soluptatem quis error aut ea simi, idemporro molupta spellit a aut peratias exerepudit que nihic to de antium voluptat evendel explabor rernam, suntem lat volentiosam ne rae. Ullitibus ium rem sit plia esequas voluptiunt es doloriassi cus ped eturitae et dollaborerro exceped ullacipsa voluptas sentiatium dolo odis mo ommolut alibus, quam ut faccae. Itasper ibeatinissin consereium inum qui andel inis velia sapero quibeat iatur? Sintur, nimi, occum res es dissum res unt, earcim nonemol orupiet hicat et apererci doloriandis dit facipic iassimet et quidi id ea iusae natiis magnamet veminum illanit isquis excerov.

Sovjetrussisk kavaleriregiment knust

Omni delibus expedErorit eveliquis sum andae exceprae mo et ea aut pro optas aut as pa pro consenes dolores

Fett, et, idesto volupic tem voluptate aut omniae. Icillant odi corehen ihilla dolupta quunt. Ota pora verrum rem q J ruptatur alit. Ullab inciam re voles ratius, sed etur sa quassundae cus autatem eiustiis dis eniassuntio tendae con coneceptat faccum re non parchicia diorporem demporaestiaSolore, to veliquae excepelis etur? Dellene quam facium facerov idebita sperum hil into vitaescim as apis quiatis qui dolut fugia dolor sit as et eum andemquam, que voluptatquid ut volum, ut et, et, idesto volupic tem voluptate aut omniae. Icillant odi corehen ihilla dolupta quunt. Ota pora verrum rem quaspid elesequi qui doluptat pe exped et por mo id quate eum fuga. Osam quat qui sus ente sitatium laboria – Feaquo que de maxiosamusdam, to magniate plitio. Namusamagnam fuga. Itas autemolenime et, quis aut arum quatque sin necuptat possitamendi que et aborerrum nosamusdam, to magniate plitio. Namusam fugia nes moluptatur res erehendias volorem poruptatur? Iquid quia corum sus, teAximpe pore ius as estio is et lam que nihicae peliqui blabo. Et et omnihil ipient ent ulpa dolut aspelis quatias evelit hario conseratem facipit atecte rem sequunto excerumquae veliciumqui blab idite offic tem aria non pora del illatem accusapel ipsam natem et aspeditio etusciis et libus exerchi lluptatem et ma dolorerepro od mostibusdam num aut quibeatur, temquia am eat. Upiendicima ped estorep edigend ernam, odist quam et lignis estem ea am exerspedi dolupid eliquiae et eos ellabori alignatem consequiame doluptur, as inim era idi reheni ut

– Uatur alit. Ullab inciam re voles ratius, sed etur sa quassundae cus autatem eiustiis dis eniassuntio. tendae con coneceptat faccum re non parchicia diorporem demporaestiaSolore, to veliquae excepelis etur?

Eque volesue et aborerrum nosamusdam, to matiorio.

Dellene quam facium facerov idebita sperum hil into vitaescim as apis quiatis qui dolut fugia dolor sit as et eum andemquam, que voluptatquid ut volum, ut et, et, idesto volupic tem voluptate aut omniae. Icillant odi corehen ihilla dolupta quunt. Ota pora verrum rem quaspid elesequi qui doluptat pe exped et por mo id quate eum fuga. Osam quat qui sus ente sitatium laboria

Aque sin necup tat poss itamendi que et aborerrum nosamusdam, to ma.

Var det lov å plukke tyttebær?

Deaquo que de maxiosamusdam, to magniate plitio. Namusamagnam fuga. Itas autemolenime et, quis aut arum quatque sin necuptat possitamendi que et aborerrum nosamusdam, to magniate plitio. Namusam fugia nes moluptatur res erehendias volorem poruptatur? Iquid quia corum sus, teEt verrum consecu llaboribus. Me nia pratiunt de simus, occus conseque enihit alit amusanda aut ma core et dolumqu iatemperum adit lignihil invel moditia simolec eptate velestemossi ommolup taturibus. Sum id est que dendus et laboriatios pa corae nus maio quae aut mo idusa venis dolor aut et quiaspersped molo offic totas pe nam ratium haribeari

Japan har intet å frykte fra U. S. A.

Endellest, a quam quam del endit dolores re prori sunt la voluptatia.

Conesti reria dolorep ernatusda cus.

Auo elibus qu iuntustrum volent eos nonecae.

Rtur alit. Ullab inciam re voles ratius, sed etur sa autatem eiustiis dis eniassuntio. tendae con coneceptat faccum re non parchicia diorporem demporaestiaSolore, to veliquae excepelis etur?or sit as et eum andemquam, que voluptatquid ut volum, ut et,.

Tatt av politiet!

Det var i september 1942. Fire ungdommer skulle egentlig plukke blåbær, men plukket også med seg litt tyttebær. Det skulle de ikke gjort.

Ungdommene ble tatt av politiet.

Diskuter med en læringsvenn

Tenk på de som ble tatt av politiet for å plukke tyttebær.

Hvorfor var det forbudt å plukke tyttebær i 1942, tror dere?

Hvorfor er det ikke slik i dag?

Pleier familien din å plukke bær? Hvilke, hvor og hvorfor?

Diskuter med en læringsvenn

Da det var krig i Norge, var det ikke alltid så lett å få tak i mat i butikken. For å overleve var det mange som måtte bruke det naturen kunne by på. De var avhengige av å høste fra naturen.

Hvorfor var det slik?

Hvordan er det i dag?

Høsting av naturressurser

Når vi henter mat fra naturen, kaller vi det å høste fra naturen. Det vi høster, kaller vi naturressurser. En ressurs er noe som vi kan bruke til noe nyttig.

naturressurs: det vi finner og bruker fra naturen

Noen ganger kan vi lage mat av planter og dyr som vi finner i nærheten av der vi bor. Da får vi matvarer som er ferske, og som ikke har reist så langt. Vi kaller dette for kortreist mat.

Har du tenkt på hvor langt fiskepinnene du kjøper i butikken, har reist?

ATLANTERHAVET

Fra Canada til Tyskland til Norge

Først blir fisken fisket utenfor Canada. Så blir den sendt til Tyskland. Der blir den delt opp i biter, og får et lag med kavringstrø. Deretter blir den pakket i esker og sendt til Norge.

Da har fisken reist omtrent 800 mil! Hvor kan du komme hvis du reiser 800 mil?

Utforsk mat

Velg dere en type mat, og finn ut hvor langt den har reist før dere kunne spise den.

Presenter det dere finner ut, for resten av klassen.

Nok

til alle, for alltid

organisme: noe som er levende, for eksempel et dyr, en plante, en sopp, eller en bakterie

Visste du at …?

Når det er nok til alle, for alltid, sier vi at det er bærekraftig.

Mange dyr, planter og andre organismer er avhengige av å leve i store områder uten spor av mennesker. Disse områdene heter villmark.

For rundt hundre år siden var halvparten av Norge villmark. I dag er mange av villmarksområdene forsvunnet eller blitt mye mindre.

Diskuter med en læringsvenn

Hvorfor har mange villmarksområder forsvunnet eller blitt mindre?

Villmark

Kongekrabben har vandret inn i Norge

Har du noen gang sett en kongekrabbe?

Kongekrabben lever på havbunnen.

Der spiser den nesten alt den kommer over.

Den er altetende.

Fakta om kongekrabber

Lag et faktaark om kongekrabbe.

Bruk internett til å finne fakta og bilder. Husk å oppgi kilder.

Før hadde vi ikke kongekrabber i Norge. Nå har den vandret inn til kysten av Finnmark fra Russland.

Kongekrabben er en fremmed art i Norge.

Kongekrabbe er god mat. Fiskere i Finnmark fanger kongekrabbe og selger de fleste av dem til utlandet.

Tegn havbunnen

• L ag en tegning som viser hvordan det kan se ut på havbunnen. Hvilke organismer lever der?

• Hva tror dere skjer med organismene i havet når det blir mange kongekrabber?

• L ag en ny tegning som viser hvordan det kan se ut hvis det blir for mange kongekrabber.

• Skriv ned to grunner til at vi skal ha kongekrabbe i Norge.

• Skriv ned to grunner til at vi ikke skal ha kongekrabbe i Norge.

Ressurs eller ugress?

Dere har sikkert plukket blåbær eller bringebær. Da har dere høstet fra naturen, og bærene kan vi kalle naturressurser.

Noen ganger vokser det planter på steder vi ikke ønsker, for eksempel i hagene våre eller i åkeren til bonden. Da kaller vi plantene ugress.

Løvetann er vanlig i hele Norge. Mange tenker på løvetann som ugress.

Kan vi bruke løvetann til noe nyttig?

Søk på internett og del med en læringsvenn.

Vi høster løvetann

Når vi høster løvetann, er det ikke lurt å høste for nær veier med mye trafikk. Hvorfor ikke?

Høst de unge plantene, for de er bedre enn de gamle. Vi kan bruke både rot, blomst, knopper og blader.

Ubrukte gaver fra naturen

Det er mye i naturen vi kan bruke som mat. Bor du for eksempel nær sjøen, kan du plukke strandarve. Den smaker som agurk og er fin å lage salat av.

Vil du ha en olje med smak av granskudd, kan du fylle en flaske med solsikkeolje og legge i unge skudd fra gran.

Strandarve

Strandarvesalat istedenfor agurksalat

Olje med smak av granskudd

Hvis det vokser geitrams der du bor, kan du plukke de nye geitramsbladene og koke dem som grønnsak eller lage saft av blomstene.

Geitrams

Geitramsblader som grønnsak

Saft av geitrams

Hva kan havet gi oss?

Mat fra havet

Lag en liste over pålegg eller middagsmat du spiser. Hva er maten lagd av?

Sett kryss ved pålegg eller mat som er lagd av noe som lever i havet.

Vi kan høste dyr og planter som lever på land.

Vi kan også høste naturressurser fra havet.

Hvilke naturressurser finner vi i havet?

Se på tegningene. Hvilke av disse naturressursene kan vi bruke som mat?

Hvilke kan vi bruke til noe annet enn mat?

Gå tilbake til listen din med pålegg og middagsmat. Er det noe du vil legge til?

Den gavmilde naturen

Vi kan høste naturressurser i naturen. Naturressurser kan være noe spiselig, eller noe vi kan bruke til å lage forskjellige ting. Det er bærekraftig å bruke naturen på en måte som gjør at naturressursene ikke blir brukt opp.

Mange matvarer trenger ikke å reise så langt før vi kan spise dem. Dette heter kortreist mat.

Ikke kjøp juletrær som er hugget i Danmark!

Diskuter med en læringsvenn hvorfor Fysaken sier dette. Er det et godt råd? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Ufisk er fisk som ikke blir regnet som god å spise.

Steinbit ble tidligere kalt ufisk. I dag er den en av de fiskeartene i fiskedisken som koster mest. Finn andre fiskearter som blir kalt ufisk.

Intervju

Tenk på hva du nå har lært om bærekraftig bruk av naturen.

Lag en intervjuguide sammen med en læringsvenn.

En intervjuguide er en plan over hvilke spørsmål dere vil stille i et intervju.

Bruk så mange av disse begrepene som mulig:

• naturressurs

• høste

• kortreist mat

• ugress

• bærekraftig

Intervju noen om hva de bruker av naturressurser, og hvorfor.

Del det dere har funnet ut med resten av klassen.

Diskuter med en læringsvenn

Blir det forskjellige svar hvis dere intervjuer noen som bor i en by, og noen som bor på landet? Hvorfor eller hvorfor ikke?

• Hva vil du gjerne lære mer om?

• Hvordan kan du lære mer om akkurat dette?

• Fortell til læreren din.

Du har et problem, kjære elg!

Det blir vanskelig å være deg nå. Hvorfor det, tror du?

Hvorfor sier du det, Fysaken?

på jorda

Elg med fugleføtter

Har dere noen gang tenkt på hvorfor forskjellige organismer lever der de gjør? Og hvorfor de ser ut som de gjør? Nå skal dere få utforske munner, nebb, haler, føtter og plantedeler.

tilpasning

funksjon

egenskap

leveområde fossil

Når du har jobbet med «Elg med fugleføtter», skal du kunne

★ utforske og sammenligne egenskaper hos dyr og planter, og hvordan de er tilpasset til leveområdet sitt

★ snakke om hvorfor noen organismer dør ut

Den merkelige elgen

Det var en gang en elg med fugleføtter, kuhale og en diger munn.

En dag elgen lå i gresset og koste seg, kom Fysaken forbi.

– Så rare føtter du har, sa Fysaken.

– Hva mener du? sa elgen forbauset. – Føttene mine er jo helt vanlige?

– Men det er jo fugleføtter, sa Fysaken. – En diger elg kan vel ikke gå rundt og finne mat på de spinkle pipestilkene der?

Elgen lo og sa:

– Jeg går ikke rundt, jeg bare ligger her og slår i hjel mygg med kuhalen min. Se!

Og så slurpet han i seg en sverm av mygg.

– Du blir vel ikke mett av mygg, du som er så stor i kjeften, sa Fysaken.

– Stor i kjeften kan du være selv, sa elgen fornærmet.

– Jeg kan faktisk løpe hvor jeg vil med disse beina, bare se!

Elgen prøvde å reise seg, men da skjedde det forferdelige: Beina klarte ikke å bære den store kroppen! Fysaken holdt seg på magen og lo så tårene trillet.

Nebb, munner og nebbmunner

Fysaken erter elgen med at han har stor munn, og at han ikke blir mett av mygg.

Hva slags munn har dyr som lever av mygg?

Mange fugler lever av mygg. De har ikke tenner. De har nebb. Ulike fuglearter har ulike nebb.

Nebbene er formet slik at de passer til det de skal brukes til.

Leveområde kalles også habitat. mygg = ˇcuoika

leveområde: område hvor levende organismer har nok mat, vann, lys og beskyttelse for å overleve.

Se på nebbene til fuglene. Beskriv ett og ett nebb for en læringsvenn.

1 Hva er egenskapene til nebbene?

2 Hva tror du fuglene spiser? Hvorfor tror du det?

3 Hvor finner fuglene maten sin? Hva er leveområdet til hver av fuglene?

Kan alle fugler spise samme mat?

Nå skal dere gjøre en utforskende aktivitet.

For å etterligne nebb trenger dere pinsett, pølseklype og klesklype.

Maten kan være frø i ulik størrelse, spagetti, havregryn og sukkerbiter. Dette

skal etterligne maten fuglene spiser.

Se hvor mye mat du klarer å spise i løpet av ett minutt med «nebbet» ditt.

Hvilken mat er det lettest å spise med hvilket «nebb»? Hvorfor?

Sammenlign resultatet med de andre «fuglene».

Hva er likt? Hvorfor?

Hva er ulikt? Hvorfor?

Går dette bra, tro?

Diskuter med en læringsvenn

Se på nebbene til fuglene på forrige side, og diskuter ett og ett nebb:

1 Hvordan er det å plukke opp frø med dette nebbet?

2 Hvordan er det å fange et insekt med dette nebbet?

3 Hvordan er det å holde fast et byttedyr med dette nebbet?

4 Hvordan er det å rive i stykker et byttedyr med dette nebbet?

5 Hvordan er det å drepe et byttedyr med dette nebbet?

Nebb til nytte

Les bildeteksten under bildene, og vurder svarene dere fikk på forrige side, på nytt.

Dompapen spiser insekter, frø og knopper.

Rovfugler, som denne havørna, spiser fisk og sjøfugler.

Stokkanda spiser unge vannplanter, frø, bær, insekter, snegler og børstemark.

Fuglenebb har egenskaper som er tilpasset det de spiser.

Rovfugler bruker det kraftige nebbet sitt til å rive kjøttbiter av dyret de har fanget.

Fugler som spiser frø, har kraftigere nebb enn de som spiser insekter.

Noen ender spiser plantekost som de finner i vannet. De har stort, flatt nebb. Andre ender spiser fisk. De har et spisst og takkete nebb som hjelper dem å holde fisken de har fanget.

Finn flere nebb

Hvilke flere typer nebb kan dere finne? Hva brukes de forskjellige nebbene til?

Lag en plansje med ulike nebb, og presenter den for klassen. Ta med plansjene ut, og se om dere finner fugler med lignende nebb.

Silanda har spisst, takkete nebb.

Munner og nebbmunner

Søk etter fluer

Søk på internett for å finne ut hvordan flua spiser.

Del det du finner, med en læringsvenn.

Lag en tegning, tegneserie eller animasjon.

Har du noen gang sett en flue spise?

Lurer på hvordan den gjør det, jeg!

Nå har dere lært om forskjellige nebb og forskjellige munner.

Men det finnes også noe som heter nebbmunner! Det er en gruppe insekter som har munner som ser ut som nebb.

Bladlus er nebbmunner. Marihøner prøver å spise de små, grønne bladlusene. Maur jager dem bort, for de vil ha bladlusene for seg selv!

Bladlus lager nemlig en søt saft som maur elsker.

Maur drikker en søt saft som bladlus lager.Maur jager bort marihøner som vil spise bladlus.

Tenner kan være veldig forskjellige

Hva om du våknet en morgen og oppdaget at du hadde fått nye tenner?

Tenk hvis du hadde våknet med munnen full av små, skarpe tenner, slik som mange fisker har!

Diskuter med en læringsvenn

Hvordan hadde dagen din blitt?

Hva ville du gjort?

Hva kunne du ikke gjort?

Jobb sammen med en læringsvenn

Se på tennene til disse fire dyrene. Hvorfor tror du tennene ser akkurat slik ut? Skriv en liten tekst om hvert av dyrene, og hva dere tror de bruker tennene til. Teksten skal passe for barn i barnehagen.

Hvorfor er tenner så forskjellige?

Tenner kan være veldig forskjellige. Det som bestemmer hva slags tenner et dyr har, er hva tennene skal brukes til.

Ulven er et rovdyr, som dreper og spiser elg, rein, sau, bever, rev, hare og skogsfugl.

Den bruker de kraftige hjørnetennene til å drepe byttedyret.

Fortennene bruker den til å rive løs kjøttbiter.

rovdyr: dyr som jakter på andre dyr og spiser dem byttedyr: dyr som blir jaktet på og spist av andre dyr

De flate brede knudrete tennene innerst i munnen bruker den til å tygge i stykker kjøttet med.

Hvordan hadde ulven klart seg hvis den bare hadde tenner til å rive løs kjøtt med?

Å bevege seg

Husker du hvorfor den merkelige elgen ikke kunne komme seg rundt i skogen for å finne mat?

Mange dyr har føtter. Føtter kan være ulike. De kan være lange, korte, med klør, uten klør, med pels, uten pels, tynne eller tjukke.

Diskuter med en læringsvenn

Hvilke dyr har slike føtter? Hva er leveområdet til dyrene?

Hvorfor ser føttene slik ut? Hvorfor er de så forskjellige?

Utforsk føtter

Dompaper og mange andre fugler har føtter som er tilpasset å gripe med.

Er det like lett å gripe noe med menneskeføtter?

Legg små gjenstander i ulik størrelse på gulvet, for eksempel legoklosser.

Prøv å gripe dem med føttene.

Føtter som en and Tenk hvis vi hadde andeføtter.

Hvordan ville det være å løpe, hoppe og sparke fotball?

Halens funksjon

Elgen sier til Fysaken at han kan slå i hjel mygg med halen sin, fordi han har en kuhale. Men er det egentlig det kuene bruker halen sin til?

Diskuter halens funksjon med en læringsvenn

Hvilke dyr har slike haler? Hvordan tror dere dyret bruker halen?

Ekornet er flink til å klatre i trær ved hjelp av de skarpe klørne og gripeføttene. Men av og til kan det falle ned. Da holder det ut halen for å bremse farten. Ekornet lander nesten like lett som en fugl.

Ekornet bruker også halen til å styre når det hopper fra tre til tre. Når ekornet skal sove, bruker det halen som dyne. Hvordan ville det gått med ekornet hvis det ikke hadde hale?

Hva har skjedd her, tro?

Ekorn heter Sciurus på latin. Sciurus betyr egentlig «den som sitter i skyggen av sin egen hale».

Haler er forskjellige

Haler kan være lange, korte, brede, smale, spisse og runde, og de kan være med og uten hår.

Hvorfor er ikke alle haler like?

De fleste fugler, pattedyr, krypdyr og til og med fisk har haler.

Dyr bruker halen sin på mange forskjellige måter:

• til å bevege seg med

• til å vifte bort insekter

• til å holde balansen

• til å «snakke» med hverandre

Jippi, jeg har fått hale!

Et døgn med hale

Tenk deg at du våkner en morgen og oppdager at du har fått hale. Nå skal du få oppleve det!

Les alle punktene før du starter.

Ta gjerne bilder gjennom dagen din.

1 Bestem deg for hvilken type hale du vil ha.

2 Hvorfor valgte du slik du gjorde? Skriv ned.

3 Skriv hva du tenker om å skulle ha en hale i et døgn.

4 L ag halen og fest den godt. Ha halen på til dagen etter.

5 Hvilke fordeler hadde halen? Skriv ned.

6 Hvilke problemer støtte du på? Skriv ned.

7 Tenk på hvilke funksjoner haler har hos ulike dyr. Hadde din hale noen funksjon for deg?

Hvorfor eller hvorfor ikke? Skriv ned.

Solaris legger til rette for at elevene skal være nysgjerrige og utforskende i naturfag, både i og utenfor klasserommet.

Solaris 3–4 legger særlig vekt på

• engasjerende aktiviteter

• arbeid med begreper

• utforsking og reﬂeksjon

• å gjøre elevene nysgjerrige og gi dem framtidstro og naturglede

Solaris 3–4 er et ﬂeksibelt læremiddel som omfatter både bøker og digitale ressurser:

• én samlet bok for 3.–4. trinn

• lærerveiledning både digitalt og som bok

• Solaris 3–4 digital

På Aunivers.no ﬁnner du Aschehougs digitale læremidler.

3–4