PÅ
HØYDEN
GRUNNLEGGENDE NORSK MED FAGUNDERVISNING
Kristin Fagerheim Andrianne Skjold
PÅ
HØYDEN
GRUNNLEGGENDE NORSK MED FAGUNDERVISNING
Kristin Fagerheim Andrianne Skjold
Læreboka På høyden følger læreplanen i grunnleggende norsk og utvalgte kompetansemål for 10. trinn i fagene KRLE, samfunnsfag, naturfag og norsk.
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2019 1. utgave / 3. opplag 2023
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Redaktør: Irene Nikolaisen
Grafisk formgiving: Mette Håtvedt Tønsberg, 07 Media – 07.no
Omslag: Marit Jacobsen
Omslagsfoto: Øyvind Johannessen og Andrianne Skjold
Bilderedaktører: Nina Hovda Johannesen og Hege Rødaas Aspelund
Tekniske tegninger: Irene Løhre
Illustrasjoner: Thomas Grønbukt
Grunnskrift: Frutiger 45 Light, 10/13 pkt
Papir: 100 g G-print 1,0
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-40584-6
www.aschehoug.no
Forord
På høyden ble til ut fra et behov hos forfatterne om å gi våre nyankomne minoritetselever et innføringstilbud med mer språklig tilpasset og kunnskapsutviklende opplæring.
Vi snakket mye med relativt nyankomne elever som var overført til ordinære klasser på ungdomstrinn og videregående skole. Det vi fant, var at alle opplevde overgangen til vanlig undervisning som brå og vanskelig. Vi konkluderte med at elever som skal forberedes til videre skolegang, blant annet må få betydelig mer trening i å arbeide med fagtekster.
Opplæringen i hverdagsspråk må nødvendigvis komprimeres når elevene samtidig skal lære og forstå mer komplekst fagspråk. Elevgruppen som På høyden henvender seg til, befinner seg i Norge. Norsk som hverdagsspråk kan de potensielt praktisere på mange andre arenaer enn skolen. Skolen er derimot den eneste arenaen der elevene møter et mer avansert fagspråk. For å kunne fullføre skolegangen i Norge, er det nødvendig å beherske fagspråket. Dette må elevene forberedes på. På høyden har ambisjoner om å nå minoritetselevenes behov for slik opplæring på deres egne premisser.
Læreverket På høyden passer for alle elever som kan lese og har noe kjennskap til det latinske alfabetet. Elever som ikke har lært å lese, må alfabetiseres før de vil ha utbytte av På høyden
Selv om På høyden opprinnelig var tiltenkt elever på ungdomstrinn, kan også andre elevgrupper ha god nytte av verket. Fagtekstene er allmenndannende og kan knyttes opp mot de tverrfaglige emnene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring i læreplanen.
Lykke til!
Kristin Fagerheim og Andrianne Skjold
Innhold
FORKURSET
1
1.1
8.3 «I hvilken mat finner jeg de forskjellige næringsstoffene?»
2.1
2.2
2.3
2.4
3.4
4.1
4.4
5.4
6.1
6.3
6.4
7.1
7.2
TEMA
1.10 Likheter og forskjeller i de tre religionene, jødedom, kristendom og islam ......... 167
1.11 Ikke alle tror på en gud ............... 168 Vi arbeider med språket .................. 170
2 Karens jul, av Amalie Skram ........ 174
2.1 Amalie Skram ....................... 176
2.2 Karens jul .......................... 177
2.3 «Det er bare meg, Karen.» ............. 179
2.4 Barnefaren ......................... 180
2.5 «Det går nok bra når bare madam Olsen kommer.» .......................... 182
2.6 Julaften............................ 184
2.7 Hva er en novelle? ................... 186 Vi arbeider med språket .................. 188
3 Jenter ........................... 192
3.1. Hvordan er det å være jente ulike steder i verden? .......................... 194
3.2 Betty fra Sierra Leone ................. 196
BNI – bruttonasjonalinntekt................ 198
3.3 Jastina fra India ...................... 198
3.4 Afsana fra Afghanistan ................ 200
3.5 Esther fra Zambia .................... 202
3.6 Lin fra Kina ......................... 204
3.7 Jennifer fra USA ..................... 206
3.8 Anna fra Norge ...................... 208
3.9 Olivia fra Guatemala .................. 210 Vi arbeider med språket .................. 212
4 Demografi ....................... 214
4.1 Befolkningsvekst ..................... 216
4.2 Fruktbarhetstall ...................... 217
4.3 Forventet levealder og BNI ............. 219
4.4 Barnedødelighet ..................... 221
4.5 En bedre verden? .................... 222
4.6 Bærekraftsmålene tar over for tusenårsmålene...................... 224
4.7 En bærekraftig utvikling ............... 225 Vi arbeider med språket .................. 227
5 Pubertet ........................ 228
5.1 Pubertet og identitet .................. 230
5.2 Kjønnstilhørighet, kjønnsroller og kjønnsidentitet ...................... 231
5.3 Seksuell orientering................... 233
5.4 Pubertet og fysiske forandringer ......... 235
5.5 Kjønnskjertler, kjønnshormoner og kjønnsceller......................... 236
5.6 Menstruasjonssyklusen ................ 238
5.7 Sex, samleie og befruktning ............ 240
5.8 Beskyttelse mot uønsket graviditet og kjønnssykdommer .................... 242
5.9 Kroppen er din, og du bestemmer over den! .. 244 Vi arbeider med språket .................. 245
6 Hitler og den andre verdenskrigen ... 248
6.1 Innledning .........................
6.2 Adolf Hitler og nazismen...............
6.3 Nazistene tar makten i Tyskland ......... 253
6.4 Jødeforfølgelsen .....................
6.5 Tyskland erobrer land etter land .........
6.6 Tyskland erobrer Norge og Frankrike ......
6.7 Tyskland får motstand .................
6.8 USA kommer med i krigen
6.9 Krigen går mot slutten
6.10 Krigens helter – Irena Sendler 1 .........
6.11 Krigens helter – Irena Sendler 2 .........
6.12 Krigens helter – Oskar Schindler
6.13 Krigsheltene i Albania
7.2 Skolegutt av Laila Stien
7.3
7.7
jorda
8.3 Null-meridianen deler jorda i den østlige og vestlige
9.2
9.3
9.4
9.5
10.5 Hva er en novelle? .................. 328
Vi arbeider med språket .................. 330
11 Energi og miljø ................. 332
11.1 Hva er energi? ..................... 334
11.2 Energikilder, råstoffer, ressurser og teknologi ......................... 336
11.3 Fornybare og ikke-fornybare energikilder ... 338
11.4 Energiforbruk og levestandard i verden ... 340
11.5 Fra et bruk-og-kast-samfunn til en bærekraftig utvikling? ................ 341
11.6 Hva kan du gjøre? ................... 343 11.7 Energibruk i Norge .................. 344
11.8 Varmeenergiverk og sur nedbør ........ 345
11.9 Drivhuseffekten og global oppvarming ... 348
11.10 Vannenergi – en fornybar energikilde ... 350
11.11 Vannenergi og miljø ................ 352
11.12 Det norske oljeeventyret ............. 353 11.13 Økonomi, velferd og miljøkonsekvenser ... 354 11.14 Kjerneenergi ...................... 356
11.15 Fornybare energikilder .............. 358 11.16 Bærekraftig utvikling ................ 359 Vi arbeider med språket .................. 361
12 Arv og miljø .................... 362
12.1 Arv eller miljø? ..................... 364
12.2 Arter .............................
12.3 Charles Darwin og naturlig utvalg .......
12.4 Charles Darwin og evolusjon ........... 368
12.5 Gregor Johann Mendel ............... 370
12.6 Mendels arvelære ................... 371
12.7 Celler, kromosomer, DNA og gener ...... 373
12.8 Celledeling ........................
12.9 Mutasjoner og naturlig utvalg .......... 377 12.10 Fenotype og genotype .............. 378 12.11 Eneggede tvillinger – like og ulike på samme
13 Norge i verden ..................
13.1 Utvandring og innvandring fører til kulturmøter ....................... 386
13.2 Hva er kultur? ...................... 387
13.3 Anders Behring Breivik – en norsk terrorist .. 389
13.4 Terroraksjoner i Europa ............... 391
13.5 Europa – et trygt sted ................ 393
13.6 Hva er rasisme?..................... 394
13.7 Rasisme eller fordommer?
13.8 Innvandring til Norge ................
13.9 Europeiske arbeidsinnvandrere og overføringsflyktninger ................ 398
13.10 Asylsøkere og familiegjenforening ...... 400 13.11 Vi repeterer definisjonene ............ 401
13.12 Den norske utvandringen til USA ...... 402 13.13 Assimilering ......................
13.14 Segregering eller integrering? .........
14 Ringen, av Knut Hamsun
14.1 Knut Hamsun
14.2 Ringen (1897) ......................
14.3 Hva er en novelle?
Forkurset
Forkurset til På høyden gir en intensiv opplæring i hverdagsspråk, bygget på læreplanen i grunnleggende norsk.
Forkurset består av 12 kapitler som presenterer elevene for et vokabular de trenger for å kommunisere med sine medelever. Etter gjennomført forkurs har elevene fått et språklig grunnlag for å delta på ulike norskspråklige arenaer og gå videre med utdanningen sin.
De 12 forkurs-kapitlene er bygget opp med samme struktur: Læringsmål for kapittelet.
Myldrebilde – en starttegning som illustrerer sentrale elementer i kapittelet.
Snakk om bildet!
Fire underkapitler i hvert kapittel. Kapittel 12 har en litt annen struktur.
Teksten veksler mellom forklarende tekst og spørsmål for forståelse og refleksjon.
Nye ord er forklart på norsk i margen.
Bilder og illustrasjoner har bildetekster.
En skriveoppgave etter hvert underkapittel.
Vi arbeider med språket på slutten av hvert kapittel. Her blir vokabular og grammatikk i kapittelet forklart.
Jeg heter 1
Her skal du lære
• spørre og svare på enkle spørsmål til egen person
• navn på land, tall og språk
• landene på verdenskartet
• spørsmål og svar
• pronomen
• norske lyder
Snakk om bildet.
klasse (en)
her: elever som lærer sammen
skole (en) sted hvor man lærer elev (en)
person som lærer på skolen
mange motsatt av få, flere hete ha som navn
komme fra der man er født
også pluss, mer
1.1 Hvor kommer du fra?
I klassen på Høyden skole er det 15 elever. Det er 15 elever i klassen.
• Hvor mange elever er det i klassen?
• Hva heter skolen?
Roi kommer fra Argentina.
Ugne kommer fra Litauen.
Mohammed kommer fra Syria.
Rim kommer fra Eritrea.
Jasmin kommer også fra Eritrea.
• Hvor kommer Ugne fra?
• Hvor kommer Jasmin fra?
Hermine kommer fra Frankrike.
Helena kommer fra USA.
Abdi kommer fra Somalia.
Eva kommer fra Polen.
Iga kommer også fra Polen.
• Hvor kommer Abdi fra?
• Hvor kommer Eva fra?
12 Forkurset – 1 Jeg heter
Argentinas flagg USAs flagg.
Eritreas flagg.
Frankrikes flagg.
Hvor mange er det i klassen?
Lukas kommer fra Tyskland.
Babak kommer fra Afghanistan. Iman kommer fra Palestina.
Paul kommer fra Romania. David kommer fra Uganda.
• Hvor kommer Iman fra?
• Hvor kommer David fra?
Det er to lærere i klassen. Ylva kommer fra Norge.
Kjersti kommer også fra Norge.
• Hvor mange lærere er det i klassen?
• Hvor kommer Ylva og Kjersti fra?
Skrivelekse: Husk! Skriv spørsmål og svar.
Eksempler:
Hvor mange elever er det i klassen?
– Det er 15 elever i klassen.
Hva heter skolen?
– Skolen heter Høyden skole.
Hvor kommer Ugne fra?
– Ugne kommer fra Litauen.
1.2 Hvilket språk snakker du?
I klassen på Høyden skole er det 15 elever.
Det er 15 elever i klassen.
Roi kommer fra Argentina. Han snakker spansk. Ugne kommer fra Litauen. Hun snakker litauisk.
• Hvem snakker spansk?
• Hvilket språk snakker Ugne?
Helena kommer fra USA. Hun snakker engelsk.
Abdi kommer fra Somalia. Han snakker somali.
Lukas kommer fra Tyskland. Han snakker tysk.
Babak kommer fra Afghanistan. Han snakker pashto.
lærer (en) person som underviser på skolen det pronomen, om ting snakke prate
litauisk (en)
språk som snakkes i Litauen
språk (et) for eksempel: norsk språk, engelsk språk, arabisk språk
engelsk (en)
språk som snakkes i for eksempel England og USA
somali (en)
språk som snakkes i Somalia
tysk (en)
språk som snakkes i Tyskland, Sveits og Østerrike
pashto (en)
språk som snakkes i Afghanistan
Polens flagg.
Tysklands flagg.
Romanias flagg.
Litauens flagg
Somalias flagg.
hvem
spørreord, om en person
hvilket spørreord; mener du det eller det?
fransk (en)
språk som snakkes i Frankrike
rumensk (en)
språk som snakkes i Romania
arabisk (en)
språk som snakkes i arabiske land
polsk (en)
språk som snakkes i Polen
tigrinja (en)
språk som snakkes i Eritrea og Etiopia
• Hvem snakker engelsk?
• Hvilket språk snakker Lukas?
Hermine kommer fra Frankrike. Hun snakker fransk. Paul kommer fra Romania. Han snakker rumensk. David kommer fra Uganda. Han snakker engelsk.
• Hvem snakker fransk?
• Hvilket språk snakker David?
Mohammed kommer fra Syria. Han snakker arabisk. Eva kommer fra Polen. Iga kommer også fra Polen. De snakker polsk.
• Hvem snakker arabisk?
• Hvilket språk snakker Eva?
Iman kommer fra Palestina. Hun snakker arabisk. Rim kommer fra Eritrea. Jasmin kommer også fra Eritrea. De snakker tigrinja.
• Hvem snakker arabisk?
• Hvilket språk snakker Rim?
Afghanistans flagg.
Ugandas flagg.
Syrias flagg.
Palestinas flagg.
Hvor mange gutter og hvor mange jenter er det i klassen?
Det er to lærere i klassen.
Ylva kommer fra Norge. Kjersti kommer også fra Norge. De snakker norsk.
• Hvem kommer fra Norge?
• Hvilket språk snakker Ylva og Kjersti?
Skrivelekse: Husk! Skriv spørsmål og svar.
Eksempler:
Hvem snakker spansk?
– Roi snakker spansk.
Hvilket språk snakker Ugne?
– Ugne snakker litauisk.
– Hun snakker litauisk.
1.3 Hvor gammel er du?
I klassen på Høyden skole er det 15 elever. Det er 15 elever i klassen.
David kommer fra Uganda. Han snakker engelsk. Han er 13 år.
Babak kommer fra Afghanistan. Han snakker pashto. Han er 14 år.
Abdi kommer fra Somalia. Han snakker somali. Han er 15 år.
• Hvor gammel er David?
• Hvor gammel er Babak?
Helena kommer fra USA. Hun snakker engelsk. Hun er 15 år.
Roi kommer fra Argentina. Han snakker spansk. Han er 13 år.
Hermine kommer fra Frankrike. Hun snakker fransk. Hun er 14 år.
• Hvor gammel er Helena?
• Hvor gammel er Roi?
norsk (en) språk som snakkes i Norge
år (et)
365 dager
gammel motsatt av ung, mange år
Norges flagg.
David.
Babak.
Abdi.
Roi.
Helena.
Hermine.
spansk (en) språk som snakkes blant annet i Spania
du pronomen; ikke jeg
fransk (en) språk som snakkes i Frankrike
hun pronomen; om kvinne eller jente
han pronomen; en mann eller gutt de pronomen; om flere personer
Paul kommer fra Romania. Han snakker rumensk. Han er 15 år.
Lukas kommer fra Tyskland. Han snakker tysk. Han er 14 år.
Ugne kommer fra Litauen. Hun snakker litauisk. Hun er 15 år.
• Hvor gammel er Lukas?
• Hvor gammel er Ugne?
Iman kommer fra Palestina. Hun snakker arabisk. Hun er 15 år.
Mohammed kommer fra Syria. Han snakker arabisk. Han er 14 år.
Eva og Iga kommer fra Polen. De snakker polsk.
Eva er 14 år, og Iga er 15 år.
• Hvor gammel er Mohammed?
• Hvor gammel er Eva?
Rim og Jasmin kommer fra Eritrea. De snakker tigrinja. Rim er 14 år, og Jasmin er 15 år.
• Hvor gammel er Jasmin?
Det er to lærere i klassen. Ylva og Kjersti kommer fra Norge. De snakker norsk. Ylva er 33 år, og Kjersti er 35 år.
• Hvor gamle er Ylva og Kjersti?
Skrivelekse: Husk! Skriv spørsmål og svar.
Eksempler:
Hvor gammel er David?
– Han er 13 år. Hvor gammel er Rim?
– Hun er 13 år.
Kjersti.
Ylva. Ugne. Lukas.
Iman.
Mohammed.
Eva.
Iga.
Rim.
Jasmin.
Paul.
1.4 Skriv om klassen din!
Hele klassen samlet.
Skriv om klassen din, for eksempel:
• I klassen min er det … elever.
• De heter …
• De kommer fra …
• De snakker …
• Læreren min er … din du har det
Vi arbeider med språket
Forstår du?
Alfabetet
STORE BOKSTAVER:
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y
små bokstaver: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å
Det er 29 bokstaver.
Det er 20 konsonanter
Det er 9 vokaler
Pronomen
Jeg
Du Han Hun Vi
Dere
De kommer fra …
Elev og lærer
ENTALLFLERTALL
en elevfemten elever en lærerto lærere
Ser du mønsteret?
SPØRSMÅL MED SPØRREORDSPØRSMÅL UTEN SPØRREORD
Hva heter du?
– Jeg heter …
Hvor kommer du fra?
– Jeg kommer fra …
Hvor gammel er du?
– Jeg er … år.
Heter du …?
– Ja, jeg heter …
– Nei, jeg heter ikke …
Kommer du fra …?
– Ja, jeg kommer fra …
– Nei, jeg kommer ikke fra …
Er du … år?
– Ja, jeg er … år.
– Nei, jeg er ikke … år.
Setninger
Alle setninger har et subjekt og et verb
Alle setninger begynner med STOR bokstav.
Etter en setning setter vi punktum (.) eller spørsmålstegn (?)
Fortellende setning: Roi kommer fra Argentina.
Setning med spørreord:Hvor kommer Ugne fra?
Ja- / nei-spørsmål: Heter hun Jasmin?
Verb på andre plass
Eksempler på fortellende setninger:
SUBJEKTVERBADVERB
Roi kommer fra Argentina.
Han kommer ikkefra Spania.
Rim kommer fra Eritrea.
Jasmin kommer ogsåfra Eritrea.
Regel
Verbet står på plass nummer to i fortellende setninger.
Eksempler på setninger med spørreord:
SPØRREORDVERBSUBJEKT
Hvor kommer Roi fra?
Hva heter du?
Regel
Verb kommer på plass nummer 2 i spørsmål med spørreord.
Eksempler på ja- / nei-spørsmål:
VERBSUBJEKT
Kommer Roi fra Spania?
Heter hun Ugne?
Regel
Verb kommer på plass nummer 1 i ja- / nei-spørsmål.
2 KAPITTEL Tall
Her skal du lære
• tall – naturlige tall og ordenstall
• ukedager, måneder, årstider, verdensdeler
• verb på andre plass
Snakk om bildet.
2.1 Naturlige tall
Hvor mange elever ser du på bildet? Hvor mange jenter og hvor mange gutter er det i klassen?
Her ser du tall på vekten og et antall lime-frukter. Hvor mange frukter er det, og hvor mye veier de?
naturlige tall tallene når vi teller: en – to – tre … (1 – 2 – 3 …)
telle si en – to – tre … og pluss, +
Vi bruker naturlige tall når vi teller.
0–10null – en – to – tre – fire – fem – seks – syv/sju – åtte – ni – ti
11–20elleve – tolv – tretten – fjorten – femten – seksten – sytten – atten – nitten – tjue
21–30tjueen – tjueto – tjuetre – tjuefire – tjuefem – tjueseks – tjuesyv –tjueåtte – tjueni – tretti
40–100førti – femti – seksti – sytti – åtti – nitti – hundre
101–104hundre og en – hundre og to – hundre og tre – hundre og fire
200–204 to hundre – to hundre og en – to hundre og to – to hundre og tre –to hundre og fire
100–1000 (ett) hundre – to hundre – tre hundre – fire hundre – fem hundre –seks hundre – syv hundre – åtte hundre – ni hundre – tusen
1364ett tusen tre hundre og sekstifire
5297fem tusen to hundre og nittisyv
2799to tusen syv hundre og nittini
10 000ti tusen
100 000hundre tusen
1 000 000en million
1 000 000 000en milliard
Skrivelekse: Husk! Skriv spørsmål og svar.
Hvor mange gutter er det i klassen din?
Hvor mange jenter er det i klassen din?
Hvor mange elever er det i klassen din?
Hvor mange elever er det på skolen din?
Hvor mange mennesker bor i Norge?
Hvor gammel er du?
Hvor mange mennesker bor i ditt land?
2.2 Verdensdelene
Verdenskart.
I klassen på Høyden skole er det 15 elever. Elevene kommer fra mange land. Helena kommer fra USA. USA ligger i Nord-Amerika.
Roi kommer fra Argentina. Argentina ligger i Sør-Amerika.
• Hvor ligger USA?
• Hvor ligger Argentina?
Det er elever fra hele verden i klassen.
Iga kommer fra Polen. Polen ligger i Europa. Litauen, Frankrike, Tyskland og Romania ligger også i Europa.
hvor mange spørreord, telle antall personer eller ting
gutt (en)
barn som blir mann som voksen
jente (en eller ei) barn som blir kvinne som voksen
menneske (et) person, individ bo leve, være i hus ditt du har det
land (et) stat, for eksempel Norge, Spania og Irak
ligge i er i, er et sted
Nord-Amerika en verdensdel
Sør-Amerika en verdensdel
Europa en verdensdel
Afrika en verdensdel
Asia en verdensdel
verdensdel (en)
stor del av verden med flere land
Oseania en verdensdel
Antarktis en verdensdel
sommer (en)
varm tid på året, i Norge juni til august
måned (en) det er 12 måneder i 1 år
årstid (en eller ei)
4 årstider: vinter, vår, sommer og høst
• Hvor ligger Polen?
• Hvilke andre land ligger i Europa?
Rim og Jasmin kommer fra Eritrea. Eritrea ligger i Afrika. Somalia og Uganda ligger også i Afrika.
• Hvor ligger Eritrea?
• Hvor ligger Somalia?
• Hvilke andre land ligger i Afrika?
Mohammed kommer fra Syria. Syria ligger i Asia. Afghanistan og Palestina ligger også i Asia.
• Hvor ligger Syria?
• Hvilke andre land ligger i Asia?
Det er to lærere i klassen.
Ylva og Kjersti kommer fra Norge. Norge ligger i Europa.
• Hvem kommer fra Norge?
• Hvor ligger Norge?
Forkurset –
Eritrea er i Nord-Afrika.
På kartet er alle verdens land.
Verdensdelene heter: Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Oseania og Antarktis.
• Hvilken verdensdel kommer du fra? Husk! Skriv spørsmål og svar.
2.3 Dager, måneder og årstider
Det er august. Det er sommer. Elevene går på Høyden skole.
• Hvilken måned er det?
• Hvilken årstid er det?
Elevene går på skolen fem dager i uken: mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Lørdag og søndag er fri. Lørdag og søndag er helg.
• Hvor mange dager er det i en uke?
• Hvilke dager går elevene på skolen?
• Hvilke dager har elevene fri?
• Hvilke dager er det helg?
Elevene har fri en uke i september eller oktober. Da er det ferie. Det er høstferie.
• Hva heter ferien i oktober?
Elevene har fri i desember.
Da er det også ferie. Det er juleferie.
• Hva heter ferien i desember?
Etter jul har elevene to ferier. I februar eller mars er det vinterferie. I mars eller april er det påskeferie.
• Hvor mange ferier har elevene etter jul?
• Når er det vinterferie?
• Når er det påskeferie?
dag (en) her: døgn (24 timer) uke (en eller ei) 7 dager fri her: når elevene ikke er på skolen
helg (en eller ei) lørdag og søndag eller
velge mellom to ting – enten – eller
høstferie (en) en uke fri fra skolen om høsten
ferie (en) fri i flere dager
juleferie (en) ca. en uke fri i desember
etter ikke før, om rekkefølge
vinterferie (en) en uke fri i februar eller mars
påskeferie (en) ca. en uke fri i mars eller april
jul (en eller ei) kristen høytid i desember
Sommer i Norge.
Timeplan.
Høst i parken.
Vinter i Norge.
sommerferie (en)
flere uker fri fra skole eller jobb om sommeren
vi pronomen, jeg og noen flere
mye
ikke lite, en mengde
tid (en eller ei)
når noe skjer
nå i dette sekundet
i dag nå, denne dagen
i morgen dagen etter i dag
i går dagen før i dag
ordenstall (et) kan være tall for dato: første og andre … (1. og 2.)
når
når vi snakker og spør om tid
dato (en) for eksempel 1.12.
Elevene har fri om sommeren.
Da er det sommerferie.
• Hva heter ferien om sommeren?
• Liker du å gå på skole?
• Liker du å ha ferie?
Husk! Skriv spørsmål og svar.
2.4 Ordenstall
Hva er klokka?
Vi snakker mye om tid.
• Hvilket år det nå?
• Hvilken dag er det i dag?
• Hvilken dag er det i morgen?
• Hvilken dag var det i går?
Vi bruker ordenstall når vi snakker om dato. For eksempel: Hvilken dato er det i dag?
– I dag er det fredag 28. august.
• Hvilken dato er det i dag?
• Hvilken dato er det i morgen?
• Hvilken dato var det i går?
Vi bruker ordenstall når vi sier hvilken klasse vi går i. For eksempel:
Hvilken klasse går du i?
– Jeg går i åttende klasse. – Jeg går i niende klasse. – Jeg går i tiende klasse.
• Hvem går i åttende klasse?
• Hvem går i niende klasse?
• Hvem går i tiende klasse?
Ordenstallene
1. første
2. andre
3. tredje
4. fjerde
5. femte
6. sjette
7. syvende / sjuende
8. åttende
9. niende
10. tiende
11. ellevte
12. tolvte
13. trettende
14. fjortende
15. femtende
16. sekstende
17. syttende
18. attende
19. nittende
20. tjuende
21. tjueførste
22. tjueandre
23. tjuetredje
24. tjuefjerde
25. tjuefemte
26. tjuesjette
27. tjuesyvende / tjuesjuende
28. tjueåttende
29. tjueniende
30. trettiende / tredevte
si fortelle, snakke gå bevege seg
Husk! Skriv spørsmål og svar.
Nå er skoleåret slutt!
Vi arbeider med språket
Forstår du?
7 dager i en/ei uke
mandag – tirsdag – onsdag – torsdag – fredag – lørdag – søndag
12 måneder i et år
januar – februar – mars – april – mai – juni – juli – august – september – oktober – november – desember
4 årstider i et år
sommer – høst – vinter – vår
Å lese datoer
Eksempler:
16.10.1971sekstende i tiende nitten syttien sekstende oktober nitten syttien
27.11.1973tjuesyvende i ellevte nitten syttitre tjuesyvende november nitten syttitre 11.09.2001ellevte i niende to tusen og en ellevte september to tusen og en 17.05.2019syttende i femte to tusen og nitten syttende mai to tusen og nitten syttende mai tjue nitten
Ser du mønsteret?
Preposisjonene i og på
Eksempler:
Elevene går på Høyden skole.(på skolen)
Rim går i niende klasse.(i en klasse)
Syria ligger i Asia.(i verdensdeler)
Asmara er hovedstaden i Eritrea.(i de fleste land)
Høyden skole ligger i Bergen.(i de fleste byer)
Hun bor på Cuba.(på øyer; Cuba er ei øy – og et land)
Vi har fri på lørdag.(på dager)
Vi har fri i juli.(i måneder)
Ylva er født i 1986. (i år)
På høyden er en ideell læringsressurs for minoritetsspråklige ungdommer som nylig har startet i norsk skole. Den første delen av læreverket gir en grunnleggende innføring i norsk hverdagsspråk.
Deretter følger språklig tilpassede tema som representerer flere skolefag.
Sentralt i tekstutvalget står de tre tverrfaglige temaene – demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og livsmestring og folkehelse.
Elevene får gjennom bruk av læreverket På høyden god trening i å forstå og bruke begreper de vil møte i ulike fag. Dermed blir de godt forberedt på videre skolegang. Læreverket egner seg også i voksenopplæringen, for eksempel i grunnskole for voksne.
Komponentene i På høyden
•Trykt bok, med norske ordforklaringer
•Unibok (digitalbok), med oversettelser av begreper til seks språk
•Elevnettsted med interaktive oppgaver
•Lærerressurs med undervisningsideer og kopioriginaler
Den trykte boka og uniboka På høyden inneholder 12 kapitler i grunnleggende norsk og 14 temakapitler i naturfag, samfunnsfag, norsk og KRLE. Det er en grammatikkdel på slutten av hvert kapittel.
På høyden er rikt utstyrt med bilder og illustrasjoner. Uniboka
På høyden er universelt utformet, med all tekst lest inn, og både bilder og tekst kan forstørres.