Læringsløp
Dyregrupper
Om Solaris 5–7
Solaris 5–7 er delt i seks temaer som består av læringsløp. Alle læringsløpene begynner med læringsmål og viktige ord. Læringsløpene inneholder tekster og aktiviteter som skal hjelpe deg til å nå læringsmålene. Solaris 5–7 handler om naturen, naturfenomener og hvordan ting henger sammen.
I Solaris 6 har Morten Helberg skrevet deler av Dyregrupper ogsærtrekk.
Vi håper at Solaris 5–7 gjør at du vil kose deg med naturfag
Hilsen forfatterne
Espen Braaten, Unni Eikeseth, Brit Drøivoldsmo Lesund og Liv Oddrun Voll
Temaene i Solaris 5–7 er:
Livet på jorda
I Solaris 5 var læringsløpene i dette temaet Ville vekster og Hvem spiser hva og hvem? I Solaris 6 kan du lære mer om Livet på jorda i Dyregrupper og særtrekk,Fra tradisjonell kunnskap til vitenskap og Biologisk mangfold.
Jorda og universet
I Solaris 5 var læringsløpene i dette temaet Kjennetegn på liv, Jorda og sola og Steinene forteller. I Solaris 6 kan du lære mer om Jorda og universet i Sola og planetene.
Stoffer
I Solaris5 var læringsløpet i dette temaet Stoffene i og rundt oss. I Solaris6 kan du lære mer om Stoffer i Stoffer i forandring.
Energi og krefter
I Solaris5 var læringsløpet i dette temaet Skyv og drag. I Solaris6 kan du lære mer om Energi og krefter i Energi har mange former og Elektrisitet gir lys og varme.
Kropp og helse
I Solaris5 var læringsløpene i dette temaet Blod og luft og Store forandringer. I Solaris6 kan du lære mer om Kropp og helse i Mat inn, avfall ut.
Teknologi
I Solaris5 var læringsløpet i dette temaet Tingene rundt oss. Solaris6 kan du lære mer om Teknologi i Styring og kontroll.
Ordforklaring
Temafarge
TemaLæringsløp
Fakta, fenomener og sammenhenger
tid,
være noe fornuftig i det. Men vi kan selvsagt ikke være sikker på det før vi har undersøkt det. Selv om det høres rart ut, hadde folkene som brukte sølv på denne måten, faktisk helt rett. Det har vitenskapsfolk senere funnet bevis for.
Sølv dreper bakterier I dag vet vi at det er forskjellige bakterier som gjør melken sur og gir betente sår. bakterier er til og med til stor hjelp for oss. Men noen av dem kan altså gjøre maten vår dårlig og
I Solaris 5–7 atomsymbolet for det viktige stoffet som heter karbon. Siden det er mye karbon både i naturen og kroppen din, tenkte forfatterne av Solaris 5–7 at karbonatomet kan være med som en veiviser gjennom bøkene.
Superbriller! Nå skal vi se på det usynlige!
Superglad! Dette er gøy!
Følg med her nå! Dettemå du få med deg.
Fornøyd! Dette er bra! Litt misfornøyd. Dettegår ikke så bra.
Her er det noe å gruble over og utforske!
Aktivitet underveis
Stopp! Pass på! Værekstra oppmerksom!
Hva er forskjell på et insekt og et edderkoppdyr?
Hva er felles for leddyr?
Hva er et virvelløst dyr?
Hva er et særtrekk?
Hvorfor er muslinger bløtdyr når de er harde på utsiden?
Hvordan deler vi dyr inn i grupper?
Dyregrupper og særtrekk
Vi lever på en planet hvor det er dyr over alt, og du kan sikkert navnet på mange av dem. Men de du kan navnet på, vil uansett bare være en bitte liten del av alle dyr som lever på jorda.
Dyra lever på forskjellige steder. Noen lever i havet, andre i ferskvann, noen lever på land, og noen tilbringer mesteparten av livet i lufta.
For å holde orden på alle dyra vi kjenner til på jorda, deler vi dem inn i grupper etter hva de har felles. Her får du lære om
rette stedene, og hvilke dyregrupper de hører til. Noen av dyra er helt myke både på utsiden og innsiden, mens andre er harde utenpå og myke inni. Du får lære om kjennetegn du kan bruke til å sortere disse dyra i grupper, og du får lære om hvilke grupper forskere har sortert disse dyra i.
Viktige ord:
Særtrekk
Virvelløse dyr
Indre skjelett
Ytre skjelett
Når du har jobbet med Dyregrupper og særtrekk, skal du kunne
•gjøre rede for hvordan dyr kan deles inn i grupper
•gi eksempler på særtrekk hos ulike dyr
Når vi sorterer, deler vi inn i grupper. Alle i en gruppe har noe felles som skiller dem fra andre grupper. De har også særtrekk som skiller dem fra hverandre.
Hva betyr det å sortere?
Å sortere dyr har egentlig mye til felles med annen sortering. Du har kanskje en gang fått beskjed om å rydde i et eller annet. Hvis
Eller ville du lagt buksene i ulike grupper etter hva du bruker dem til: joggebukser, treningsbukser, tights og dongeribukser hver for
Når vi rydder, sorterer vi i forskjellige grupper. Og klær i hver gruppe har sine særtrekk. Særtrekket til en bukse kan være at den har to buksebein, glidelås, to lommer og er blå. Alle bukser har likevel noe til felles, og det er at de har to buksebein som kan være enten lange eller korte.
Særtrekk: Kjennetegn som kan brukes til å beskrive noe.
Husker du at kjennetegn er noe vi kan si om en organisme eller en gjenstand, og som gjør at andre skjønner hvem eller kjennetegn og særtrekk ofte brukt om hverandre.
Hva er felles, og hvilke særtrekk har disse buksene?
Sortere klær
•Lag en tegning av hvordan du vil sortere noen av dine klær.
•Vis tegningen din til en medelev, og diskuter likheter
Her er et forslag til sortering av klær.
Før
Etter
Virveldyr:
Dyr med ryggrad og hodeskalle.
Virvelløse dyr med og uten skjelett
Virvelløse dyr:
Dyr uten ryggrad og hodeskalle.
Indre skjelett:
Knokler dyret har inni kroppen.
Ytre skjelett:
Et skall dyret har utenpå kroppen.
Alle dyr kan deles inn i to hovedgrupper, og det er virveldyr og virvelløse dyr. Særtrekket som bestemmer om et dyr hører til den ene eller den andre gruppen, er om dyret har ryggrad og hodeskalle eller ikke. Dyr som ikke har ryggrad og hodeskalle, er virvelløse dyr. Dyr som har ryggrad og hodeskalle, har skjelettet inni kroppen. De er virveldyr og har et indre skjelett. Mennesker er virveldyr! Det er fordi vi har ryggrad og hodeskalle.
De har det vi kaller ytre skjelett. Eksempler på dyr med ytre
Mange dyr har ikke skjelett i det hele tatt. Hvilke dyr kjenner du til
det har, er et særtrekk vi kan bruke når vi beskriver dyret.
Biller har ytre skjelett.
Det ytre skjelettet beskytter det som er inni dyret. Skjelettet er av muskler festet til innsiden av skjelettet. Skjelettet kan være veldig forskjellig fra dyregruppe til dyregruppe.
Virvelløse dyr uten skjelett
Meitemarken kryper og kravler, og tar du på den, kjenner du at den er helt myk. Meitemarkene er som regel ganske små, og de har verken bein å gå med eller skjelett i kroppen, og de har heller ikke et stivt skall utenpå kroppen. De er rett og slett helt uten skjelett!
for eksempel meitemark, snegler og maneter. De største dyra vi kjenner til uten skjelett, er blekkspruter.
Hva har meitemark, snegler, maneter og blekkspruter felles?
Virvelløse dyr med skjelett
Husker du at musklene er festet til skjelettet slik at det er mulig
skjelett og dem med indre skjelett. I tillegg er skjelettet viktig fordi det beskytter og støtter kroppen.
Skjelett utenpå kroppen
Hvis du ser nøye på en bille, kan du se at de har et hardt skall rundt kroppen. Skallet er skjelettet. Det betyr at biller har skjelettet utenpå kroppen. De har altså et ytre skjelett. Skjelettet beskytter det som er inne i kroppen, og små muskler som er festet til skjelettet, gjør at billene kan bevege seg. Andre dyr med ytre skjelett er for eksempel krabber og mygg.
Hvordan vil du beskrive skjelettet disse dyra har?
Sortere dyr etter særtrekk
Nå har du lest at det er mulig å sortere dyr på ulike måter. Forskere starter med å plassere alle dyr i dyreriket. Så sorterer de dyreriket inn i forskjellige dyregrupper. Dyr som er i nær slekt med hverandre, har ofte samme særtrekk og blir derfor plassert i samme gruppe.
Dyreriket
Virvelløse dyr
BløtdyrLeddormerPigghuderLeddyr
Virveldyr
ReptilerFiskFuglPattedyr
Eksempler på særtrekk
Dyregruppene du skal lære mer om her, hører til gruppen virvelløse dyr, og du skal bli nærmere kjent med hovedgruppene bløtdyr, leddormer, pigghuder og leddyr. Dyra innenfor hver gruppe har særtrekk som skiller dem. Teller du for eksempel beina til dyr i hovedgruppen leddyr, vil du se at noen har seks bein, andre har åtte bein, og andre igjen kan ha ti bein! Antall bein sammen med andre særtrekk, for eksempel om de har vinger, blir brukt til å dele leddyra i gruppene krepsdyr, insekter, edderkoppdyr, skolopendere og tusenbein.
Her har du noen tips til hvordan du kan beskrive særtrekk dyra har:
Meitemark
Lysebrun farge
Spiss i begge ender
Myk kropp som er delt i ledd
Tydelig «belte» på kroppen
Skrukketroll
Gråaktig farge
Oval kropp med hard
Undersiden er lysere enn oversiden
Sju par bein
Ett par antenner på hodet
Små «børster» på hvert ledd.
Skolopender
Ett par antenner på hodet
Flattrykt kropp med hard
Ett par leddelte bein på hvert ledd
Tusenbein
Langstrakt, rund kropp med
Brun, rød eller gul farge
Mørk brun farge
To par små leddelte bein
Ett par antenner på hodet
Sortering av dyr før og nå
Som alle andre dyr er vi mennesker også er en del av naturen, vi lever i naturen, og vi lever av naturen. Naturen er viktig for oss, både det store som vi kan se, og alt det lille vi ikke kan se. Vi er opptatt av å forstå naturen, og en måte vi kan prøve å forstå naturen på, er for eksempel å sortere dyr i grupper. Den greske
inn i to grupper: dyr med rødt blod og dyr som ikke har rødt blod.
de ser ut. Det vil si at vi har sortert dem etter ytre særtrekk.
lagde et system der han plasserte dyr i grupper etter felles kjennetegn. Linné mente at alle dyr var skapt av Gud, og at han med sitt arbeid avdekket systemet til Gud. I Linnés system er arter med like kjennetegn plassert i samme gruppe. Mange av gruppene Linné innførte, blir brukt i dag, som for eksempel pattedyr og leddyr. Andre grupper er ikke i bruk i dag, det gjelder blant annet en gruppe han kalte vermes. Denne gruppen inneholdt blant annet meitemark, blåskjell og sjøstjerner som i dag hører til hver sine grupper. Han lagde
todelt latinsk navn. For eksempel er Homo sapiens det latinske navnet til arten menneske. Det latinske navnet til en art er det samme over hele verden og gjør at forskere fra forskjellige land kan snakke om samme art med hverandre hvis de bruker det latinske navnet, selv om organismen har forskjellige navn på forskjellige språk.
Isbjørn heter Eisbär på tysk, polar bear på engelsk og ours polaire på fransk. Men på latin heter den Ursus maritimus, og det kan alle forskere forstå. På latin heter brunbjørn Ursus arctos og svartbjørn Ursus americanus. Ursus er slektsnavnet som forteller at dyret er en bjørn, og etter det kommer artsnavnet.
Carl von Linné
Linnés inndeling av dyr med skall.
DNA-strekkoding.
I dag har vi fått mer kunnskap og mye bedre utstyr, derfor kan forskere bruke komplisert teknologi når de sorterer organismer i grupper. Forskere kan studere det som vi kaller DNA eller arvestoff
Forskere sammenligner arvestoffet til organismene de undersøker. Har arvestoffet fra organismene mye felles, er organismene i slekt med hverandre. Organismer som er i nær slekt med hverandre, blir plassert i samme gruppe. På denne måten har forskere bygd opp et bibliotek der de har samlet arvestoff fra massevis av organismer. Informasjonen om en art ligner på strekkoden
en organisme, tar de en prøve av organismen og
en ukjent art. Er det en ny art, blir den sortert i en gruppe etter hvor nær i slekt den er med kjente arter, og så blir den registrert i biblioteket.
Arvestoff (DNA):
og som gjør at organismen fungerer som den skal, og ser ut som den gjør.
Gjedde, stokkand, isbjørn og menneske er eksempel på arter. En hunn og en hann av samme art kan få avkom, som igjen kan få avkom.
De aller minste dyra, som for eksempel tøffeldyr, består av bare én celle, mens de største består av mange milliarder celler. Du husker kanskje at celler danner organsystemer som utfører alle nødvendige oppgaver som gjør at dyret lever? Når et dyr bare er én celle, så må den ene cellen ta på seg alle oppgavene!
Hvorfor trenger vi å sortere?
Det lever veldig, veldig mange forskjellige organismer på jorda. Det er så mange at det er helt umulig å holde oversikt over alle. For å holde orden og oversikt trenger vi å sortere organismene i grupper, for eksempel dyr og planter.
Det lever dyr så å si overalt på planeten vår. Noen dyr er så små at du ikke kan se dem, andre er kjempestore. Det største dyret som noen gang har levd på jorda, og som fortsatt lever her, er blåhvalen. Blåhvalen er til og med større enn de største dinosaurene som har levd.
millimeter! Bjørnedyr tåler det meste og lever nesten overalt på
ut mer om bjørnedyr i verdensrommet.
har til om med blitt sendt ut i verdensrommet og kommet friske og hele tilbake etter romferden!
Ingen dårlig idé, men forskere har funnet ut at det ikke gir noe særlig mening. Da ville antakelig en edderkopp og en meitemark havne i samme gruppe selv om de er veldig forskjellige.
Nå skal du lære om noen vanlige dyregrupper, hvordan de blir delt i hovedgrupper og undergrupper, og eksempler på dyr i disse gruppene.
Blåhval.
Dyregrupper med virvelløse dyr
både på land, i ferskvann og i havet. Litt avhengig av hvor du bor,
samle dem inn og studere dem, men det er viktig å slippe dem fri der du fant dem, når du er ferdig med å se på dem.
Navn og utseende
Mange dyregrupper har fått navn etter hvordan dyra i den gruppen ser ut. Nå skal du bruke navnet på en dyregruppe til å tenke deg hvordan dyra i gruppen ser ut.
Bløtdyr, leddormer, pigghuder og leddyr
Du trenger:
• Fire lapper med navn på en dyregruppe: bløtdyr, leddormer, pigghuder og leddyr
• Skrivesaker og papir
Du gjør:
• Lukk igjen læreboka.
• Tegn hvordan du tror et dyr fra dyregruppen på lappen din ser ut, etter det navnet dyregruppen har fått.
• Vis tegningen til de andre og fortell hva du har tenkt.
• Diskuter i klassen.
Hovedgruppe, gruppe og særtrekk
Alle dyr har særtrekk, og dyr med de samme særtrekkene blir ofte sortert i samme gruppe. I tabellen ser du en oversikt over noen av særtrekkene til noen dyr i hovedgruppene bløtdyr, leddormer, pigghuder og leddyr.
HovedgruppeGruppeNoen særtrekkEksempel
Muslinger
Bløtdyr
Snegler
Meitemark
Leddormer
Fjæremark
Igler
Sjøstjerne
Pigghuder
Sjøpiggsvin
Tusenbein
Skolopender
Leddyr
Krepsdyr
Insekter
Edderkoppdyr
Bløt, myk kropp som blir beskyttet av to skalldeler som henger sammen. Elvemusling
Bløt, myk kropp, noen har et skall, andre ikke. Svartskogsnegl
Myk kropp, delt i ledd, spiss i begge ender. Meitemark
Myk kropp, delt i ledd med børster på forreste del av kroppen. Fjæremark
Myk kropp, delt i ledd, sugekopper foran og bak.
Indre skjelett rett under huden med korte, ubevegelige pigger som stikker ut gjennom huden.
Indre skjelett rett under huden med lange, bevegelige pigger som stikker ut gjennom huden.
Hesteigle
Korstroll
Kråkebolle
Hardt ytre skjelett, tydelig leddelt kropp med to par bein på hvert ledd. Tusenbein
Hardt ytre skjelett, kroppen er litt på hvert ledd.
Skolopender
Hardt ytre skjelett, kropp med mange ledd, minst ti bein. Strandkrabbe
Hardt ytre skjelett, tredelt leddet kropp, seks bein og to par vinger. Øyenstikker
Hardt ytre skjelett, leddelt kropp og åtte bein. Ulveedderkopp
Bløtdyr
Disse dyra hører til en hovedgruppe som heter bløtdyr. Bløtdyr har til felles at alle dyra har bløte, myke kropper. Mange bløtdyr har også et skall, og dette skallet er et slags ytre skjelett. Formen og utseendet på skallet er særtrekk vi kan bruke for å skille både grupper og arter av bløtdyr fra hverandre. Men det er mange bløtdyr som ikke har skall, og da må vi se etter andre særtrekk for å skille dem fra hverandre.
Muslinger og snegler er eksempel på to grupper i hovedgruppen bløtdyr. Noen bløtdyr lever på land eller i ferskvann, men de
Snegler har som særtrekk at de har ett skall, hvis de har skall. Alle muslinger har som særtrekk at de har to skalldeler som henger sammen.
Svartskogsnegl har ikke skall.
Det er en blekksprut som har ti armer. Noen blekkspruter har åtte armer, de kalles oktopus. De største blekksprutene som er funnet i Norge, er over 18 meter lange! Så store blekkspruter lever bare på dypt vann.
Blåskjell lever inne i et skall som har to deler.
Brunskogsnegl er en art mange ikke vil ha i hagene sine, fordi den spiser opp grønnsaker og andre planter.
Snegler
snegler både med og uten skall, og de lever både på land og i
sneglene som lever i vann, lever nede på bunnen av vannet eller på steiner i vannkanten.
Hagesnegler har skall.
Hvis sneglen har skall, består skallet av én sammenhengende del. Snegler har et tydelig hode. På hodet har de to par antenner, og ytterst på de lengste antennene sitter øynene. Snegler har en slags fot som de bruker til å bevege seg. Snegler som lever på land, skiller ut slim under foten. Slimet gjør at sneglene beveger seg lettere.
Storstrandsnegl er vår vanligste strandsnegl og lever langs hele norskekysten.
Muslinger
Muslinger lever bare i vann, både i saltvann og ferskvann. Vi bruker ordene skjell og muslinger om hverandre. Blant annet sier vi blåskjell og knivskjell, ikke blåmusling og knivmusling, selv om dyregruppen heter muslinger. Muslinger har to skalldeler som
dem på stranda. Selve bløtdyret lever beskyttet inne i skalldelene. Mange muslinger har en fot som stikker ut mellom skalldelene. Foten kan dyret bruke til å grave, bevege seg eller feste seg til underlaget med. Noen muslinger fester seg til underlaget med tråder, andre graver seg ned i sanden eller i mudderet på bunnen.
Hvordan kan du se forskjell på en musling og en snegl med skall? Hva slags snegl ser du i bildet?
Elvemuslingen lever i bekker og elver hvor den graver seg ned i sand og mudder.
Over halvparten av alle elvemuslinger i hele Europa lever i Norge. Elvemuslingene gjør en viktig jobb med å rense bekker og elver.
liter vann, så vi må ta godt vare på denne lille vannrenseren!
Leddormer
i jorda og på bakken, både i og utenfor hager. Hovedgruppen som meitemarker hører til, er leddormer. En gruppe leddormer du kanskje ikke har hørt om, og som lever i ferskvann, er igler. Leddormer har en myk kropp som er satt sammen av mange ledd som er ganske like, og som er synlige utenpå kroppen. Den leddelte kroppen er et særtrekk leddormene har.
Meitemark
Hører du meitemarken?
Gå ut i skolegården, til en park eller til en skog i nærheten.
Du trenger:
• Liten plastboks
•
• Meitemark
Du gjør:
• Løft på stokker, steiner og dødt løv.
• Ta med noen få meitemark inn i klasserommet i plastboksen.
• Legg stokker, steiner og dødt løv tilbake på plass.
I klasserommet:
• Legg et par meitemark på papirarket og la dem krype på arket.
• Nå må alle være helt stille.
• Legg øret ned mot arket.
• Beskriv det du hører.
•
Med en gang dere er ferdige med å lytte, må dere legge meitemarkene i boksen, bære dem forsiktig ut og legge dem tilbake der dere fant dem.
Meitemarken har en myk kropp som er delt i ledd. Den har et tydelig belte rundt forreste del av kroppen og små børster på hvert ledd. Børstene er så små at de er vanskelig å se, men er nyttige når meitemarken beveger seg. Meitemarken er en viktig leddorm og blir ofte kalt bondens beste venn fordi den sørger for at jorda blir luftig og næringsrik!
Fjæremark
Hvis du går på stranda, har du kanskje sett sand som er rullet
lever nede i sanden. Siden fjæremarken lever nede i sanden, er det vanskelig å se selve dyret, men spor etter den ser vi når vi kommer over avføringshaugene. Fjæremarken kan minne om en meitemark av utseende, men et særtrekk fjæremarken har, er tydelige børster på hvert ledd på den forreste delen av kroppen.
Halen er mye smalere enn kroppen og uten børster.
Fjæremark som nettopp er gravd opp av sanden.
Igler
Iglene har sugekopper foran og bak på kroppen. Disse særtrekkene gjør at de skiller seg fra de andre leddormene. Iglene bruker sugekoppene når de beveger seg. I tillegg skiller iglene seg fra gruppene meitemark og fjæremark ved at de ikke har børster på leddene. Iglene lever i ferskvann, og den vanligste iglen er hesteigle.
Hvorfor er hesteiglen en leddorm?
Blodigler høres kanskje skumle ut, men de er ganske små og ikke spesielt farlige. Blodigler fester seg på huden til dyr og suger blod, og de kan også suge blod fra mennesker. Blodigler blir i dag brukt til å suge blod fra pasienter på norske sykehus! Spyttet til blodiglen inneholder et stoff som hindrer blodet i å stivne. Derfor kan de hjelpe til eller en annen kroppsdel som er kappet av og sydd på igjen. Blodiglene suger blod ut
kan gro sammen igjen.
Pigghuder
Når du er på stranda, har du kanskje funnet både sjøstjerner og
som stikker ut av kroppen, mens sjøpiggsvinet har lange, spisse pigger.
Det forklarer kanskje at disse dyra hører til en hovedgruppe som heter pigghuder
skjelett som ligger rett under huden, og skjelettet stikker ut gjennom huden som pigger. Særtrekkene til de forskjellige artene kan være form og størrelse på piggene og formen på selve dyret. Pigghudene har sugeføtter som de beveger seg med.
Korstroll.
Sjøstjerner
Sjøstjerner er veldig vanlige
særtrekk sjøstjernene har, er at de aller
ru å ta på fordi pigger fra skjelettet stikker ut gjennom huden. Den vanligste sjøstjerna som lever Norge, heter korstroll.
Hvis en sjøstjerne mister en arm, vokser det ut en helt ny sjøstjerne fra armen!
Har du prøvd å løsne en sjøstjerne fra
Da vet du at den suger seg godt fast til underlaget. Sjøstjerner beveger seg nemlig ved å pumpe vann ut i beina hvor de har mange bitte små sugeføtter.
Sjøpiggsvin
Sjøpiggsvin er en gruppe pigghuder der mange arter ser ut som en bolle som ligger opp ned, derfor blir de ofte kalt for kråkebolle. Hvorfor det er kråke i navnet, kan være fordi det hender at kråker spiser dem. Et av særtrekkene sjøpiggsvinene har, er at de kan bevege piggene sine, noe sjøstjerner ikke kan. Sjøpiggsvinene bruker også sugeføttene til å bevege seg og holde seg fast på tarestilker og steiner på sjøbunnen.
Sjøpiggsvin lever langs hele norskekysten.
Likheter og særtrekk
Leddyr
Dette er hovedgruppen av dyr du kanskje kjenner aller best til, uten å vite det. For sommerfugler, edderkopper, hummer, reker,
Kroppen til alle disse dyra er delt i ledd, derfor har hovedgruppen fått navnet leddyr arter i verden.
Dyra har et hardt ytre skall, et ytre skjelett. I tillegg til at kroppen av særtrekkene leddyra har.
Leddyra er delt i mange grupper, og noen av disse er: tusenbein, skolopendere, krepsdyr, insekter og edderkoppdyr.
Tusenbein og skolopender
Både tusenbein og skolopender er leddyr.
• Se på bildene, skriv ned hva dyra har felles, og hvilke særtrekk de har.
• Sammenlign det du har skrevet, med det en medelev
Tusenbein.Skolopender.
Krepsdyr
Krill og reke
Edelkreps
Både krill og reke er krepsdyr. Se på bildene over av dyra og snakk om
krepsdyr. Krepsdyr er leddyr som er satt sammen av mange ledd. De har forskjellige former og størrelser. De har to par antenner på hodet. ferskvann også. Skrukketroll, som du har lest om tidligere, er små krepsdyr og de eneste krepsdyra som lever på land i Norge. I havet lever krepsdyret krill, som er veldig viktig mat for mange andre dyr i havet, spesielt blåhvalen.
Tifotkreps
Hummer, krabber, kreps og reker er dyr som har ti bein, derfor kaller vi gruppen de tilhører, for tifotkreps. Særtrekket dyr i denne gruppen har, er at de har ti bein og øyne som sitter på stilker. Det fremste beinparet er ofte omdannet til gripeklo. Hummeren, for eksempel, kan klype ganske hardt med den kloa. Reker er små tifotkreps som bare veier noen gram, mens hummer kan veie mange kilo. I Norge lever hummer, krabbe og reker i saltvann, mens det lever kreps både i saltvann og ferskvann.
Hummer
Strandkrabbe
Insekter
De er overalt, noen kan være plagsomme, men mange av dem er blant de aller nyttigste dyra som lever på jorda! Noen har de vakreste farger, mens andre er det vanskelig å få øye på fordi de går helt i ett med bakgrunnen. Vi snakker om insekter, den mest tallrike dyregruppen av alle leddyr. Insekter er faktisk den mest tallrike av alle dyregrupper i verden. Forskere tror at det lever
til i dag. I Norge lever det insekter som er så små at vi nesten ikke kan se dem, som for eksempel hodelus. Andre kan være omtrent like store som hånden din, som for eksempel neshornbillen.
Neshornbillen er Norges største bille.
Hvilken fordel har vinkelskogmåleren av at den går i ett med bakgrunnen?
Hodelus er små insekter som lever av å suge blod på hodebunnen til mennesker. Lusene legger egg tett inntil hodebunnen. Hodelus er ikke farlig, men er plagsom fordi den gjør at det klør. Har du fått hodelus, bør det behandles med lusemiddel og kjemming med lusekam.
Et særtrekk for tovinger er at bare forvingene er ordentlige vinger. Bakvingene er ikke egentlige vinger, men har en køllelignende form som de bruker som hjelp til å holde
Kjempestankelbein er en mygg.
Insektenes særtrekk er at de har seks bein, vanligvis to par vinger, og at de voksne dyra har tredelt kropp.
Hvor mange hoveddeler består et insekt av?
Hva har mygg, klegg og fluer felles?
dyregruppen tovinger.
Se nøye på de tre bildene.
To par vinger
Bakkropp
Tre par leddete bein
• Diskuter svarene dine med en medelev.
Regnklegghunner lever av blod fra store dyr. har fått navnet sitt?
Hode
Biller og teger
• Lag et venndiagram slik det er vist.
• Se nøye på de to dyra på bildene.
• Tegn og beskriv noen likheter og ulikheter på de to dyra
• Sammenlign ditt skjema med skjemaet til en medelev.
•
Billene har to par vinger. Det ene vingeparet er et hardt skall som dekker og beskytter vingene som billene bruker gjennomsiktige.
Teger kan minne om biller fordi det ser ut som at de også har et hardt skall, eller dekkvinger. Det har de egentlig ikke. Den nederste delen av tegenes dekkvinger er gjennomsiktig. Når tegene bretter dekkvingene sammen, ser det ut som om de har en trekant mellom hodet og bakkroppen. Denne trekanten er et særtrekk som skiller teger fra biller.
Bille UliktUlikt Likt Tege
Naturfag for 5.–7. trinn
Solaris 5–7 knytter naturfaget tett opp til elevenes hverdag. Læremiddelet gir muligheter for differensiering og dybdelæring gjennom gode forklaringer, åpne spørsmål og varierte aktiviteter som kan utføres både ute og inne.
Når elevene arbeider med tekst og utforskende aktiviteter, får de kunnskap om naturen, naturfenomenene, sin egen kropp og teknologi.
Målet er at elevene skal forstå hvordan naturfagene angår dem.
I lærerveiledningen viser Solaris 5–7 til andre fag for å oppfordre til tverrfaglig samarbeid.
Læremiddelet Solaris 5–7 består av:
• Lærebok
• Digitalbok
• Solaris 5–7 Digital
• Digital lærerveiledning
Digitalt innhold finner du på Aunivers.no