Læringsløp
Virveldyr
Sammendrag
Aktiviteter
Stoffer reagerer
Sammendrag
Aktiviteter 41
Krefter i naturen 44
Sammendrag
Aktiviteter
Systemene i og rundt oss
57
62
Sammendrag 80
Aktiviteter
Puberteten fortsetter
Sammendrag
Aktiviteter
82
88
104
106
Om Solaris 5–7
Solaris 5–7 er delt i seks temaer som består av læringsløp . Alle læringsløpene begynner med læringsmål og viktige ord . Læringsløpene inneholder tekster og aktiviteter som skal hjelpe deg til å nå læringsmålene . Solaris 5–7 handler om naturen, naturfenomener og hvordan ting henger sammen . V i håper at Solaris 5–7 gjør at du vil kose deg med naturfag og teknologi!
Hilsen forfatterne
Espen Braaten, Unni Eikeseth, Brit Drøivoldsmo Lesund og Liv Oddrun Voll
Temaene i Solaris 5–7 er:
Livet på jorda
I Solaris 5 var læringsløpene i dette temaet Ville vekster og Hvem spiser hva og hvem? I Solaris 6 var læringsløpene i dette temaet Dyregrupper og særtrekk, Fra tradisjonell kunnskap til vitenskap og Biologisk mangfold. I Solaris 7 kan du lære mer om Livet på jorda i læringsløpene Virveldyr og Biologisk mangfold i nordområdene.
Jorda og universet
I Solaris 5 var læringsløpene i dette temaet Kjennetegn på liv, Jorda og sola og Steinene forteller. I Solaris 6 var læringsløpet i dette temaet Sola og planetene. I Solaris 7 kan du lære mer om Jorda og universet i læringsløpet Landskapets hemmeligheter.
Stoffer
I Solaris 5 var læringsløpet i dette temaet Stoffene i og rundt oss.
I Solaris 6 var læringsløpet i dette temaet Stoffer i forandring.
I Solaris 7 kan du lære mer om Stoffer i læringsløpet Stoffer reagerer.
Energi og krefter
I Solaris 5 var læringsløpet i dette temaet Skyv og drag. I Solaris 6 var læringsløpene i dette temaet Energi har mange former og Elektrisitet gir lys og varme. I Solaris 7 kan du lære mer om Energi og krefter i læringsløpet Krefter i naturen.
Kropp og helse
I Solaris 5 var læringsløpene i dette temaet Blod og luft og Store forandringer. I Solaris 6 var læringsløpet i dette temaet i Mat inn, avfall ut. I Solaris 7 kan du lære mer om Kropp og helse i læringsløpene Puberteten fortsetter og Styring og kontroll i kroppen.
Teknologi
I Solaris 5 var læringsløpet i dette temaet Tingene rundt oss.
I Solaris 6 var læringsløpet i dette temaet Styring og kontroll.
I Solaris 7 kan du lære mer om Teknologi i læringsløpet Systemene i og rundt oss.
Stopp og tenk
Ordforklaring
Læringsløp
Gjennomgangsfigur
I Solaris 5–7 møter du gjennomgangsfiguren C-atomet. C er atomsymbolet for det viktige stoffet som heter karbon . Siden det er mye karbon både i naturen og kroppen din, tenkte forfatterne av Solaris 5–7 at karbonatomet kan være med som en veiviser gjennom bøkene
C-atomet kan ha flere uttrykk:
Superbriller! Nå skal vi se på det usynlige!
Superglad! Dette er gøy!
Følg med her nå! Dette må du få med deg.
Fornøyd! Dette er bra!
Litt misfornøyd. Dette går ikke så bra.
Her er det noe å gruble over og utforske!
Aktivitet underveis
Temafarge
Fakta, fenomener og sammenhenger
Stopp! Pass på! Vær ekstra oppmerksom!
Hva er en virvel?
Du er et virveldyr. Hva betyr det?
Hva er særtrekket til virveldyr?
Hvor lever virveldyra?
Hvilke grupper deler vi virveldyr inn i?
Virveldyr
På jorda lever det mange dyr som har et skjelett inne i kroppen. Skjeletter består av blant annet hodeskalle og ryggrad. Du finner disse dyra overalt, noen lever i havet, andre i ferskvann eller på land, og noen tilbringer mesteparten av tiden i lufta. Du hører selv til denne gruppen dyr med skjelett som blant annet består av hodeskalle og ryggrad. Vi snakker om virveldyr, og her får du vite mer om hva virveldyr har felles, og særtrekk vi bruker når vi deler virveldyr inn i grupper.
Når du har jobbet med Virveldyr, skal du kunne
• gi eksempler på særtrekk hos virveldyr
• gjøre rede for hvordan virveldyr kan deles inn i grupper
Viktige ord:
Ryggrad
Hodeskalle
Virveldyr
Indre skjelett
Knokler
Brusk
Gjeller
Har virvelløse dyr et hode? Diskuter med en medelev og skriv ned grupper av virvelløse dyr dere kommer på.
Hva er et virveldyr?
Alle dyr som har ryggrad og hodeskalle, hører til hovedgruppen virveldyr. Dette særtrekket skiller virveldyra fra hovedgruppen virvelløse dyr.
Virveldyr: Dyr med ryggrad og hodeskalle.
Ryggrad: Skjelettdeler som ligger på rekke og rad i ryggen.
Hodeskalle: Skjelettdel på toppen av ryggraden og som beskytter hjernen.
Hva har disse skjelettene til felles?
Hva er en virvel?
En virvel er en skjelettdel som er en del av ryggraden. Virvlene er feste for muskler som gjør at for eksempel mennesket har god bevegelighet og kan stå oppreist.
Hvorfor har en virvel denne formen, tror du?
Du er et virveldyr
Dere kan jobbe to og to sammen hvis dere vil.
• L ag et kolonneskjema med to eller tre kolonner og fire rader.
• I første rad skriver du Virvler i første kolonne, navnet ditt i neste og navnet til den den du jobber sammen med, i siste kolonne.
• I de neste radene i første kolonne skriver du Nakke, Rygg og Totalt antall.
• K jenn nedover midt på nakken din. Kjenn etter litt harde klumper som stikker litt ut.
• Hva er det du kjenner?
• Skriv inn hvor mange virvler du klarer å kjenne i nakken.
• Fortsett å kjenne etter virvler nedover ryggen din.
• Tell hvor mange virvler du kjenner.
• Skriv i kolonneskjemaet totalt antall virvler du kjente i nakken og ryggen.
• K lassen kan lage et kolonneskjema på tavla eller digitalt, hvor dere skriver hvilke resultater dere kom fram til. Regn ut gjennomsnittet for antall virvler for hele klassen.
• Diskuter i klassen hvilken funksjon dere tror ryggraden har.
Nå har du forsøkt å telle hvor mange virvler det er i nakken og nedover ryggen. Det var kanskje ikke så lett å telle, og kanskje fikk dere litt ulikt antall? Mennesket har 33 til 34 ryggvirvler. Hvis du ser på figuren, så forstår du at noen av disse ikke er så lett å kjenne og få med i tellingen. Hva har skjedd med ryggvirvlene nederst i ryggen, tror du?
Ryggrad, ryggsøyle og virvelsøyle betyr det samme og brukes litt om hverandre. Før
Tell antall virvler i ryggraden på dette bildet.
Indre skjelett
Alle virveldyr har et indre skjelett, men har du tenkt over hva oppgaven til skjelettet er? Se på illustrasjonen og diskuter med en medelev hva noen av oppgavene kan være.
Indre skjelett: Knokler og brusk dyret har inni kroppen.
Knokler: Delene et skjelett består av.
Brusk: Mykere og mer elastisk enn knokler.
Ledd mellom knoklene gjør skjelettet bevegelig.
Skjelettet stiver opp kroppen og beskytter noen indre organer. Skjelettet er bygd opp av knokler og brusk som henger sammen i ledd. Muskler som er festet til skjelettet og leddene, gjør at vi kan bevege oss.
Hva trenger vi skjelettet til?
Du trenger:
• Sugerør eller tynne pinner, for eksempel grillpinner.
• Teip
• Plastelina
• Saks
Du gjør:
• L ag skjelettet til et dyr med fire bein av sugerør eller tynne pinner, og bruk teip til å sette sammen skjelettet.
• Bruk Plastelina til å forme kroppen på utsiden av skjelettet.
• L ag en tilsvarende kropp av Plastelina, uten skjelett inne i kroppen.
Diskuter i klassen forskjellen på de to kroppsmodellene. Diskuter også forskjellige grunner til at vi har et skjelett.
Skjelett og levested
Har du tenkt på hva forskjellene er mellom organismer som lever i vann, og organismer som lever på land? Eller hvorfor mennesker ikke kan fly slik som fugler? Mange fugler er små og veier bare noen få gram, større fugler veier ofte heller ikke så mye selv om de ser tunge ut. En av hemmelighetene som gjør at fugler kan fly, er at de fleste fuglene har knokler med hulrom som er fylt med luft. Det gjør at fugler har et lett skjelett som gjør det lettere for dem å fly.
Og hva med dyr som lever i vann? Du er kanskje glad i å bade og kjenne følelsen av at du nesten svever når du ligger i vannet og flyter? Da har du erfart at i vann behøver ikke kroppen så mye støtte. Slik er det for fisker som lever i vannet også, og derfor trenger ikke fisker så kraftige knokler.
Landlevende dyr slik som deg trenger et skjelett som er kraftig nok til å støtte kroppen og bære vekten av alle muskler og indre organer. Derfor er knoklene dine mye kraftigere enn både fiskeknokler og fugleknokler.
Hva hadde skjedd hvis ditt skjelett lignet oppbygningen av et fiskeskjelett?
Luft, vann eller på land
• Se nøye på bildene og skriv inn likheter og ulikheter mellom skjelettene i et skjema.
• Sammenlign skjemaet ditt med skjemaet til en medelev, og diskuter likhetene og ulikhetene dere har kommet fram til.
• Bli enige om egenskaper de tre skjelettene har, som kan forklare hvorfor de tre virveldyra lever der de lever, og skriv det inn i skjemaet.
• Diskuter i klassen det dere har kommet fram til.
Hval og sel lever også i vann, og de har utviklet seg fra landlevende dyr til dyr som lever i havet. Derfor har de et skjelett som ligner landlevende dyr.
Ryggrad
Hodeskalle
Bekken
Forlem
Hovedgrupper av virveldyr
Hovedgruppen virveldyr er delt inn i fem grupper som du kanskje kjenner fra før? Det er fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr.
Virveldyr
Kaldblodige dyr
Fisker Amfibier Reptiler
Hva kjennetegner de ulike gruppene i illustrasjonen?
Diskuter gjerne med en medelev.
Varmblodige dyr
FuglerPattedyr
Livet på jorda blir delt inn i blant annet disse rikene: bakterieriket, arkebakterieriket, protistriket, soppriket, planteriket og dyreriket.
Gjeller: Dyr som lever under vann, puster med gjeller.
Fisker, amfibier og krypdyr er kaldblodige, det betyr at kroppstemperaturen varierer med temperaturen i lufta eller vannet. Fugler og pattedyr er varmblodige, det betyr at de har en jevn kroppstemperatur uavhengig av temperaturen i lufta.
Jeg må spise mange ganger i døgnet for å overleve!
Jeg spiser ikke hele vinteren. Når det blir kaldt, legger jeg meg til å sove, og så våkner jeg ikke før det er varmt igjen.
Fisker
Fisker lever både i saltvann slik som torsken, og i ferskvann slik som abboren. Noen fiskeslag kan til og med leve i både saltvann og ferskvann slik som laksen. Fiskene er kaldblodige, så kroppstemperaturen er avhengig av vanntemperaturen. Alle fisker har gjeller de puster med, de har finner som de svømmer og styrer med, og de fleste har også skjell som dekker huden og beskytter fisken.
Fiskens bygning
• Tegn denne abboren, eller finn et lignende bilde på Internett og kopier inn i et tegneprogram.
• Bruk bøker og Internett og finn navn på de forskjellige finnene.
• Skriv navnene i tegningen din med streker til finnene.
Skriv en forklaring og forklar en medelev:
• Hva bruker fisken gjellene til?
• Hva bruker den finnene til?
• Hva bruker den sidelinjeorganet til?
• Hva lærte du om fisker som du ikke visste fra før?
Amfibier
Frosk, padde og salamander hører til en gruppe som heter amfibier. Noen særtrekk amfibier har, er at de har fuktig hud, og at de må ha det litt fuktig rundt seg for å trives. De legger eggene sine i ferskvann, og der lever de første del av livet sitt som rumpetroll. Rumpetrollene utvikler seg gradvis til voksne dyr og kryper på land. Amfibier er kaldblodige, og om vinteren ligger de i dvale. Det betyr at de finner et frostfritt sted der de sover seg gjennom vinteren. Når vinteren er over, våkner de til liv igjen.
Hva skjer her? Hvorfor legger frosken eggene sine i vann?
Frosk, padde og salamander
Buttsnutefrosk. Nordpadde. Småsalamander.
• Se på bildene og skriv ned særtrekk for buttsnutefrosk, nordpadde og liten salamander i et kolonneskjema.
• Sammenlign ditt skjema med skjemaet til en medelev og diskuter særtrekkene dere har funnet.
• Diskuter i klassen om dere har lagt merke til de samme særtrekkene.
Finn bilder på Internett av nordfirfisle og stålorm og sammenlign de to øglene. Hva er likt, og hva er forskjellig?
Krypdyr
Du har kanskje også hørt om firfisler og stålorm og at de kan slippe halen om de blir redde? Eller at hoggorm er giftig, men det er ikke buorm og slettsnok? Dette er dyr som hører til gruppen krypdyr. Et av særtrekkene ved krypdyr er at huden deres er dekket av skjell. Skjellene beskytter krypdyra mot å tørke ut, og de er derfor ikke avhengige av at det må være fuktig rundt dem for å trives. Firfisle og stålorm hører til en gruppe blant krypdyra som heter øgler, mens hoggorm, buorm og slettsnok hører til gruppen slanger. Krypdyr er også kaldblodige, og i likhet med amfibier finner de seg et frostfritt sted der de ligger i dvale gjennom vinteren.
Stålorm og firfisle er øgler. Stålormen mangler bein. Disse dyra kan kaste halen sin hvis de blir angrepet. Den som angriper, blir så opptatt av den lille halestumpen at dyret som blir angrepet, slipper unna! Smart triks, ikke sant? Særlig fordi det vokser ut en ny hale.
i
Hoggorm. Buorm. Slettsnok.
Se på bildene, skriv stikkord og samtal med en medelev.
• Hva har dyra på bildene felles?
• Hva er forskjellig?
• Hvilke særtrekk har disse dyra?
Slanger
Norge
Fugler
Husker du at de fleste fuglene har luftfylte knokler i skjelettet, og at de derfor er ganske lette? Andre særtrekk som kjennetegner fugler, er at de har fjær, vinger, nebb og klør. Voksne fugler er også varmblodige, og det betyr at de har en jevn kroppstemperatur, uavhengig av lufttemperaturen.
Fugler og fjær
Hvordan tror du fjær kan hjelpe fugler å fly? Diskuter med en medelev.
Nebb og klør
Fuglene er en stor gruppe blant virveldyra, og det er mange undergrupper og arter blant fuglene. Noen er bitte små, som Norges minste fugl, fuglekongen. Den veier bare litt over fem gram. Mens en knoppsvane er stor og kan veie opptil 15 kilo. Artene lever i forskjellige leveområder, og hva de lever av, kan være veldig forskjellig. Hvordan fuglen ser ut, kan fortelle oss mye om leveområdet og hva arten lever av. Spesielt nebb og klør kan fortelle oss mye.
Finn bilder av fuglekonge og knoppsvane på Internett.
Klør
Nebb
Vinger
Fjær
Finn bilder på Internett av dyra som er nevnt i teksten. Hvilke dyr kjente du ikke til fra før?
Fuglenebb og fugleklør
• Bruk bøker og Internett.
• Finn eksempler på fugler som har nebb og klør likt dem du ser på bildene.
• L ag en fuglebok der du enten tegner fuglene du har funnet, eller lager en digital bok der du bruker bilder fra Internett.
• For hver fugl skal du finne ut hva de spiser, leveområdet til hver av dem og hvordan nebb og klør er tilpasset hvordan de lever.
• Skriv ned i fugleboken din det du finner.
• Presenter fugleboken din for en medelev.
Pattedyr
Du hører til en gruppe blant virveldyr som er pattedyr. Andre dyr som hører til denne gruppen, er for eksempel blåhval, elg, gaupe, nebbdyr, kenguru og flaggermus. Særtrekk som kjennetegner pattedyr, er at ungene får melk fra moren som hun skiller ut fra melkekjertler. Alle pattedyr er varmblodige, og de fleste har hår på kroppen.
Kloakkdyr, pungdyr og ekte pattedyr
Kenguruer og nebbdyr er pattedyr som ikke lever i Norge. De er veldig forskjellige fra pattedyra som lever her i landet. Kenguruer er pungdyr. Når de blir født, er de bitte små, på størrelse med en fingernegl. Ungen krabber ned i en pung som moren har på magen, og der finner den en spene som gir den melk. Ungen blir i pungen til den er passe stor før den kryper ut. Nebbdyr er kloakkdyr. De legger egg og fôrer ungene med melk etter at eggene er klekket. Siden ungene har nebb, kan de ikke suge melk fra en spene. Melken moren lager, samler seg i små groper på magen hennes. Derfra slikker ungene i seg melken.
Vi mennesker hører til gruppen ekte pattedyr, og det er den største pattedyrgruppen med arter over hele verden. Ungene til ekte pattedyr fødes mye større og mer utviklet enn ungene til pungdyra. Ungene får næring fra moren gjennom en navlesnor mens de utvikler seg i livmoren. Etter at de er født, får de melk fra morens spene eller bryst.
Hva har alle pattedyr felles?
Kloakkdyr og pungdyr
• Bruk bøker eller Internett og finn ut hvor i verden det lever kloakkdyr og pungdyr.
• Finn også bilder av forskjellige arter kloakkdyr og pungdyr.
• V is bildene til en medelev, og fortell det du har funnet ut.
Spene: Fungerer som en smokk ungen kan suge melk fra.
SAMMENDRAG
Alle dyr som har ryggrad og hodeskalle, hører til hovedgruppen virveldyr. Dette særtrekket skiller virveldyra fra hovedgruppen virvelløse dyr. Virveldyr har skjelettet inni kroppen, derfor kalles det indre skjelett. Knoklene i ryggraden kalles virvler. Disse er feste for muskler, og forbindelsen mellom knoklene kalles ledd. Knokler, muskler og ledd gjør at for eksempel mennesker har god bevegelighet og kan stå oppreist.
Skjelettene til virveldyr er ulike avhengig av hvor de lever. For eksempel har fugler luftfylte knokler som er lette, og som derfor gjør det enklere å fly. Fisker trenger ikke så kraftige knokler fordi de lever i vann. Landlevende dyr, slik som vi mennesker, har et skjelett som er kraftig nok til å støtte kroppen og bære vekten av alle muskler og indre organer.
Virveldyr deler vi inn i gruppene fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr. Fisker, amfibier og krypdyr er kaldblodige. Det betyr at kroppstemperaturen varierer med temperaturen i omgivelsene. Fugler og pattedyr er varmblodige og har en jevn kroppstemperatur uavhengig av temperaturen i omgivelsene.
Fisker lever både i saltvann og ferskvann, og de har som særtrekk at de har gjeller som de puster med, og finner som de svømmer og styrer med.
Amfibier har som særtrekk at de har fuktig hud, og at de legger egg i ferskvann og lever første del av livet sitt som rumpetroll.
Krypdyr har hud som er dekket av skjell, og øglene stålorm og firfisle har som særtrekk at de kan kaste halen hvis de blir angrepet.
Fugler har som særtrekk at de har luftfylte knokler, fjær, vinger, nebb og klør.
Pattedyr har som særtrekk at ungene får melk fra moren som hun skiller ut fra melkekjertler, og de fleste har hår på kroppen.
AKTIVITETER
Hvordan virker leddene?
Jobb sammen to og to. Diskuter først hvordan dere er i stand til å gripe og løfte ting, og hvordan fingrene samarbeider. Hva skjer hvis fingrene er stive, eller hvis du mangler en tommel? Skriv ned stikkord som forteller hva dere kom fram til i diskusjonen.
Gjør aktivitetene og noter hva dere erfarer.
Dere trenger:
• Teip
• Ark
• Blyant
• Konvolutt
• Seks binders
Dere gjør:
• Skriv en beskjed eller lag en tegning på arket, brett arket sammen tre ganger og legg det i en konvolutt.
• Ta ut arket av konvolutten og brett det ut.
• Hekt sammen seks binderser til et armbånd og ta det på deg.
• Ta armbåndet av deg igjen og ta bindersene fra hverandre.
• Nå skal en av dere teipe begge tomlene slik at de blir stive, den andre skal teipe sammen pekefingeren og langfingeren på begge hender slik at de blir stive.
• Gjenta begge oppgavene nå, og det er ikke lov å bruke munnen.
• By tt på hvem som har teipet tomlene og de andre fingrene, og gjenta oppgavene.
Bruk erfaringene og diskuter hvilke av oppgavene som var vanskeligst å utføre, og hvorfor de var vanskelige. Hva var verst, avstivet tommel eller avstivede fingre? Hvordan stemte erfaringene med diskusjonen dere hadde, og med stikkordene dere skrev før dere gjorde aktivitetene?
Fisken over er haien pigghå som er en bruskfisk, og fisken under er torsk som er en beinfisk.
• Studer fiskene på bildene, lag et venndiagram der du skriver hva som er likt og ulikt hos torsk og pigghå.
• Sammenlikn venndiagrammet ditt med diagrammet til en medelev.
• Hva har dere felles? Hva har den ene sett som ikke den andre har sett? Diskuter det dere har lagt merke til.
• Bruk Internett eller bøker og finn ut hvilke særtrekk som kjennetegner bruskfisker og beinfisker.
• Hvordan stemmer det med observasjonene deres? Diskuter i klassen.
• Hva er forskjellen på bein og brusk?
Min bok om fisker
Bruk Internett og bøker og velg fem forskjellige fisker som lever i saltvann, og fem forskjellige fisker som lever i ferskvann.
• L ag en digital bok der du limer inn bilder av fiskene dine, eller tegn selv.
• For hver fisk skriver du inn særtrekk som kjennetegner denne fisken.
• Presenter boken din for en medelev og fortell om fiskene dine.
Amfibier i Norge
• Bruk bøker eller Internett og finn ut hvilke amfibier som lever i Norge.
• Finn bilder av padde, buttsnutefrosk, småsalamander og storsalamander.
• L ag en tegning av disse fire amfibiene, eller lim inn bilder i en digital bildebok.
• L ag et kolonneskjema med fire kolonner og tre rader.
• Skriv navnet på dyra i hver sin kolonne i første rad.
• Studer bilder av og les tekster om dyra.
• I andre rad skriver du likheter mellom dyra.
• I tredje rad skriver du ulikheter du finner mellom dyra.
Sammenlign skjemaet ditt med skjemaet til en medelev, og diskuter det dere har funnet.
Mitt liv som rumpetroll
• Velg deg et amfibium.
• Skriv en liten historie der du forteller om livet ditt som rumpetroll i Trolldammen. Tips til innhold: Hva spiser du? Hvordan puster du? Har du noen fiender i dammen du må passe deg for?
• Bruk bøker eller Internett for å finne ut mer om rumpetroll.
• Les historien din for en medelev.
Amfibier og krypdyr
• Se nøye på bildene. Hvilket dyr er et amfibium, og hvilket er et krypdyr? Begrunn svaret ditt.
• L ag et venndiagram og tegn og beskriv noen likheter og ulikheter på de to dyra på bildene.
• Sammenlikn ditt diagram med diagrammet til en medelev.
• Diskuter hva dere har tenkt for å finne svarene deres.
Buttsnutefrosk. Nordfirfisle.
Standfugler og trekkfugler
Noen fugler kan du se i nærområdet ditt hele året, og vi kaller dem standfugler. Andre arter trekker til varmere strøk om vinteren, og de kalles trekkfugler.
Gå sammen to og to.
• Velg dere ut minst fem standfugler og fem trekkfugler som dere kan finne i nærområdet.
• Finn bilder og informasjon om fuglene på Internett eller i bøker.
• L ag en plakat der dere tegner fuglene, eller dere kan bruke bilder dere har funnet.
• Skriv ned særtrekk fuglene har, under bildet på plakaten.
• Skriv også ned annen informasjon som dere finner om fuglene, for eksempel hvor de hekker, hva de spiser, og om de er standfugler eller trekkfugler (og hvor de trekker).
• Heng plakaten opp i klasserommet.
Veggavis om Norges pattedyr
I Norge lever ekte pattedyr som tilhører blant annet disse gruppene: insektetere, flaggermus, haredyr, gnagere, hval, sel, rovdyr og partåede klovdyr.
• I denne oppgaven jobber dere i grupper.
• Gruppen din skal jobbe med en eller flere av pattedyrgruppene som dere får tildelt av læreren.
• Gruppen din skal lage en veggavis om pattedyrgruppene dere har blitt tildelt.
Veggavisen skal inneholde informasjon om dette:
• Særtrekk som skiller pattedyrgruppen fra andre grupper.
• Eksempler på arter fra gruppen, med bilder og informasjon om leveområder, hva de lever av, hvem de blir spist av, og andre trusler.
Gruppene presenterer veggavisen for resten av klassen.
Hva er en kjemisk reaksjon?
Hvorfor blir det varmt når et bål brenner?
Hva er forskjellen på faseovergang og kjemisk reaksjon?
Hva skjer når en kake hever seg?
Stoffer reagerer
Hva skjer når en kake hever seg i ovnen, når vedkubber brenner på et bål, når en rakett blir sendt opp i verdensrommet, eller når vi fjerner en flekk med blekemiddel? Alt dette er eksempler på kjemiske reaksjoner. Kjemiske reaksjoner skjer overalt.
På kjøkkenet gjør kjemiske reaksjoner at vi kan bake høye og luftige kaker, at sukker blir til knekk i en kasserolle, eller at melken blir sur. Når du tar bussen til skolen, er det kjemiske reaksjoner i elbilbatteriet eller i bensinmotoren som får bussen til å gå framover. Det er til og med kjemiske reaksjoner inne i kroppen din som gjør at du kan lese disse ordene!
Her handler det om hvordan stoffer møter hverandre og danner nye stoffer.
Viktige ord:
Kjemisk reaksjon
Trekke slutning
Ordligning
Grunnstoff
Periodesystemet
Kjemisk energi
Når du har jobbet med Stoffer reagerer, skal du kunne
• beskrive kjennetegn på kjemiske reaksjoner
• utforske hvordan nye stoffer blir laget i kjemiske reaksjoner
• skille mellom observasjoner og slutninger og trekke slutninger
Kjemisk reaksjon:
En prosess der det blir dannet nye stoffer.
Kjemiske reaksjoner er nyttige
Uten kjemiske reaksjoner stopper livet opp. Kjemiske reaksjoner får kroppen din til å vokse, tenke og bevege seg. Næringsstoffer i maten vi spiser, blir brutt ned og omdannet til nye stoffer ved hjelp av kjemiske reaksjoner i kroppen. Det gjør at kroppen kan bruke de nye stoffene til å bygge kroppen, og det er dette som gjør at vi vokser og får nye celler hele livet. Det at du kan bevege deg, er takket være kjemiske reaksjoner i musklene dine som gjør at de trekker seg sammen. At kroppen din er varm, er forresten også på grunn av kjemiske reaksjoner som gir energi i form av varme.
Men det er ikke bare i kroppen det skjer kjemiske reaksjoner; de skjer overalt på jorda, og mange av dem er veldig nyttige for oss.
En kjemisk reaksjon er når vi får dannet nye og andre stoffer enn de vi hadde i utgangspunktet.
Hva skjer med eplet?
Du gjør:
• Del et eple i to.
• Ta bilde eller tegn hva du ser hvert femte minutt.
• Hva observerer du?
• Hva skjer i eplet, tror du?
Kjemiske reaksjoner omkring oss
Her er noen eksempler på flere steder hvor det skjer nyttige og viktige kjemiske reaksjoner:
Fotosyntese er en kjemisk reaksjon. I fotosyntesen i de grønne plantene blir sollys, CO2 fra lufta, næringsstoffer og vann fra jorda omdannet til oksygen og energirik glukose som for eksempel blir mat til dyr.
Du husker kanskje at glukose er et annet ord for druesukker, og at glukose er en del av vanlig sukker?
I levende organismer skjer det mange kjemiske reaksjoner som gjør at oksygen og glukose blir omdannet til energi. Denne energien blir brukt til for eksempel vekst og fordøyelse av mat og til å bevege muskler. Dette kaller vi celleånding.
I et elbilbatteri skjer det kjemiske reaksjoner som frigir energi, som igjen kan brukes til å få hjulene på bilen til å gå rundt.
Kjemiske reaksjoner kan brukes til å fange klimagassen CO2 fra fabrikkrøyk før den blir sluppet ut i atmosfæren.
I et renseanlegg kan vi bruke kjemiske reaksjoner for å rense avløpsvann før det blir sluppet ut i havet.
Såpeprodusenter bruker kjemiske reaksjoner til å omdanne fett og lut til velduftende såper.
Hvilke av de kjemiske reaksjonene du leste om her er viktige for deg i hverdagen din? Forklar hvorfor.
Kjemiske reaksjoner du kjenner til
• Hvilke andre kjemiske reaksjoner enn de du leste om i teksten, kjenner du til?
• Skriv ned kjemiske reaksjoner du kommer på.
• Snakk med en medelev om hvilke kjemiske reaksjoner dere kjenner til.
• Del det dere snakket om, med resten av klassen.
Lut er et sterkt stoff som kan reagere med blant annet fett. Det er et stoff vi skal være forsiktige med, da det kan skade huden. Men hva har lut med lutefisk å gjøre?
Naturfag for 5.–7. trinn
Solaris 5–7 knytter naturfaget tett opp til elevenes hverdag. Læremiddelet gir muligheter for differensiering og dybdelæring gjennom gode forklaringer, åpne spørsmål og varierte aktiviteter som kan utføres både ute og inne.
Når elevene arbeider med tekst og utforskende aktiviteter, får de kunnskap om naturen, naturfenomenene, sin egen kropp og teknologi.
Målet er at elevene skal forstå hvordan naturfagene angår dem.
I lærerveiledningen viser Solaris 5–7 til andre fag for å oppfordre til tverrfaglig samarbeid.
Læremiddelet Solaris 5–7 består av:
• Lærebok
• Digitalbok
• Solaris 5–7 Digital
• Lærerveiledning
Digitalt innhold finner du på Aunivers.no