TERRA NOVA
OLE G. KARLSEN HANS SOLERØD SVEIN ERIK STAVE
GEOGRAFI FOR DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN
G.
G EOG RAFI FO R DEN
VIDEREGÅENDE
S KO LE N
O LE
KARLSE N
H ANS SOLER Ø D
SVEIN ERIK STAV E
Bokmål
Terra nova følger læreplanen i geografi for den videregående skolen i studieforberedende utdanningsprogram (LK20).
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020
1. utgave / 4. opplag 2022
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktør: Hege Elisabeth Solheim Ruud
Grafisk formgiving: Fredrik Svanqvist, Bøk Oslo AS Omslagsdesign: Fredrik Svanqvist, Bøk Oslo AS Omslagsfoto: Johnér
Bilderedaktør: Tone Svinningen
Tekniske tegninger: Gerd Eng Kielland, John Arne Eidsmo, Irene Løhre
Kart side 74 og illustrasjon side 105 fra boka Landet blir til (NGF)
Kart side 162n Joe Le Monnier
Kart side 98 fra Norges Geologiske Undersøkelse
Kartgrunnlag side 25, 29,171og 186 fra Statens kartverk
Kart for- og baksats: Liber AB
Grunnskrift: Tiempos Text 9,4/15 pkt
Papir: 100 g G-print
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03- 40672-0 Aunivers.no
FORORD
Terra nova er skrevet for å imøtekomme de nye læreplanene for VG1 som tas i bruk fra og med skoleåret 2020. Ett av tre tverrfaglige temaer som Fagfornyelsen 2020 legger vekt på, er bærekraftig utvikling. Geografifaget er det eneste skolefaget som omhandler både natur- og samfunnskunnskap innenfor en og samme ramme, og er derfor spesielt godt egnet til å ta opp dette temaet. Samtidig inneholder geografifaget verktøy og tenkemåter som hjelper elever til å se sammenhenger mellom ulike temaer og fenomener –og til å kunne håndtere kompleksitet generelt. Egenskaper som blir stadig viktigere i en mer og mer sammensatt og informasjonsrik verden.
Et av hovedmålene med den nye versjonen av Terra nova har vært å tydeliggjøre disse spesielle styrkene til geografifaget når det gjelder tverrfaglighet og sammenhenger mellom mennesker og miljø. Gjennom dette håper vi at boka vil bidra til at elever blir mer bevisst hvordan deres egne valg og handlinger er med på å påvirke verden rundt dem, og hvordan de selv blir påvirket av lokale og globale forhold. Et annet sentralt mål med boka har vært å bidra til at elever får grunnleggende kunnskap som kan støtte opp under det engasjementet som vi ser de har i dag, i forhold til å skape et mer bærekraftig samfunn på mange felt.
Når det gjelder bokas innhold og struktur, er det spesielt to grep som er tatt for å nå disse målene. Først i boka (kapittel 1) er det gitt en innføring i hvordan geografer ser verden, og hvilke rammeverk de bruker for å kunne studere tverrfaglige sammenhenger. Det andre grepet er et eget kapittel (kapittel 2) som gir en omfattende innføring i temaet bærekraftig utvikling, med vekt på kritisk refleksjon rundt betydningen og bruken av begrepet og dilemmaer knyttet til det.
De resterende kapitlene av boka tar for seg sentrale natur- og samfunnsgeografiske temaer, men hvor de to første kapitlene av boka i stor grad brukes som referanse for å vise til ulike sammenhenger mellom temaene. Dette gjøres både direkte i teksten, og gjennom en rekke oppgaver og «innblikk» som oppfordrer til å utforske og sammenlikne temaer som er tatt opp i ulike kapitler.
Bokversjonen av Terra nova støttes opp av et rikt sett med digitale ressurser. Disse omfatter blant annet veiledninger for lærere, samt et stort utvalg av undervisningsstoff, blant annet filmer og interaktive oppgaver, som komplementerer innholdet i boka for elevene.
Ole G. Karlsen, Hans Solerød og Svein Erik Stave
INNHOLD
Geografiske tenkemåter og verktøy 9
Å tenke geografisk 10, Fem sentrale geografiske begreper 15, Kart 20, Kartprojeksjoner 21, Geografiske koordinater 22, Kartanalyse – hvordan lese kart? 24, Temakart 30, Mentale kart 31, Satellitter – geografisk kartlegging fra verdensrommet 33, Geografiske informasjonssystemer 34
2
1
Jordskorpa vi lever på 67
En levende planet 68, Jordas oppbygning 69, Den bevegelige jordskorpa 72, Jordskjelv 76, Vulkaner 82, Berggrunnen 91, Berggrunnen – et resultat av indre og ytre krefter 92, Den norske berggrunnen 98, Grunnfjellet 98, Områder med kambrosiluriske bergarter 100, Den kaledonske foldesonen 101, Oslofeltet 101, Kontinentalsokkelen 102
Bærekraftig utvikling 37
Hva er «utvikling»? 38, Mål på utvikling 39, «Utviklingsland» 43, Utviklingsmodeller 44, Hva menes med bærekraftig utvikling? 48, De tre dimensjonene av bærekraftig utvikling 51, Dilemmaer knyttet til bærekraftig utvikling 53, Hvordan oppnå en bærekraftig utvikling? 58
3
Landformene som omgir oss 109
Hva mener vi med landformer? 110, De store landformene på jorda 111, Landformer langs spredningsakser 111, Landformer i kollisjonssoner 113, Landformene i Norge 115, De eldste landformene 117, Istider og isbreer former landoverflaten 121, Landformer dannet av isbreer 125, Innlandsisen smelter bort 129, Jord-, stein- og fjellskred 134, Elvene 139, Landformer dannet av elva 140, Kystlandskapet 146
54Klima og klimaendringer 151
Klima og vær 152, Temperatur 153, Nedbør 153, Vind 155, Lokale og regionale luftsirkulasjoner 157, De globale sirkulasjonene 159, De globale luftstrømmene 159, Tropiske orkaner 164, Tornadoer 165, Klimasoner 167, Det norske klimaet 170, Kystklimaet 172, Innlandsklimaet 173, Fønvind 173, Klimaendringer 174, Global oppvarming 174, Drivhuseffekten 175, Klimaet forandrer seg 177, Tilbakekoplinger 178, FNs klimapanels vurderinger av klimaendringene 179, Klimaendringer i Norge 181, Mer ekstremnedbør – og større årsnedbør 181, Mer – og mindre snø 182, Flere flommer 182, Økt skredfare 183, Endringer i havnivået 184, Tiltak for utslippsreduksjon og klimatilpasning 184
Naturressurser 193
Hva menes med ressurser? 194, Naturressurser og menneskelige ressurser 195, Ressursknapphet 198, Ressurskonflikter 199, Arealbrukskonflikter 201, De «grønne» ressursene 206, Jorda – en betinget fornybar ressurs 206, Skogen – en betinget fornybar ressurs 208, Fisk – en betinget fornybar ressurs 209, Ressurser i berggrunnen 214, Malmer 214, Industrimineraler 216, Naturstein 216, Byggeråstoffer 217, Kull 218, Olje og gass 218, Vannkraft 225, Vannkraftressurser og elektrisitetsproduksjon 226, Vannkraft og miljø 226, Andre energiressurser 228, Solenergi 228, Biomasse 228, Vind- og bølgekraft 229, Tidevann, jordvarme og kjernekraft 230, Bærekraftig ressursbruk 231
Næringsvirksomhet 235
Endringer i næringsstrukturen 236, Tre hovedtyper næringsvirksomhet 237, Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn 240, Servicesamfunn 241, Privat og offentlig tjenesteyting – hva er forskjellen? 242, Et mønster for lokaliseringen av tjenester? 242, Hva er lokalisering? 244, Lokalisering på ulike geografiske nivåer 244, Sju ulike lokaliseringsfaktorer 247, Ringvirkninger 255, Lokalisering og globalisering 256, Internasjonal arbeidsdeling 257, Klassisk internasjonal arbeidsdeling 258, Ny internasjonal arbeidsdeling 259, Endringer i betingelsene for lokalisering 262, Flernasjonale selskaper 262, To verdensomspennende industrigrener 265
Jordas befolkning 273
Utvikling og befolkningsvekst 274, Befolkningslære 275, Det demografiske regnestykket 276, Fødselsrate, dødsrate og migrasjonsrate 277, Fruktbarhet 277, Dødelighet 282, Befolkningsutvikling – en modell 287, Den demografiske overgangen 287, Landene er på ulike stadier i den demografiske overgangen 288, Befolkningsstruktur 289, Forskjeller mellom Nord og Sør 289, Befolkningsteorier 291, Befolkningsutviklingen i Norge 293, Verdens befolkningsutvikling 296, Befolkningseksplosjon? 296, Større press på ressursene 297, Regionale forskjeller 299
Migrasjon 303
Hva menes med migrasjon? 304, Flyttemotiv og flytteårsak 305, Regulær og irregulær migrasjon 306, Intern migrasjon i Norge 308, Sentralisering og flyttestrømmer 309, Migrasjon til og fra Norge 313, Utvandringen til Amerika 313, Innvandring til Norge 314, Mønsteret i innvandringen skifter 316, Innvandrerbefolkningen i Norge 317, Internasjonal migrasjon 318, Arbeidsvandring 319, Oppholdsog arbeidstillatelser 320, Menneskesmugling og menneskehandel 321, Flyktninger 321, Hvem har ansvaret for flyktningene? 326
Register 330
Bildeliste 335
KAPITTEL 1
GEOGRAFISKE TENKEMÅTER OG VERKTØY
Klaudios Ptolemaios levde i Alexandria i Egypt for nesten to tusen år siden og regnes av mange som geografiens far. I år 150 skrev han en bok som forklarte hvordan steder kunne kartlegges ved hjelp av et rutenett med linjer som gikk fra nord til sør og fra øst til vest. Ptolemaios hadde på denne måten kartlagt flere tusen steder i Europa, Asia og Nord-Afrika. Boka fikk navnet «en veiledning for geografi». Kart fra tiden før Ptolemaios viste omgivelsene slik den som lagde kartet, oppfattet dem fra sitt ståsted. Kartene hadde derfor liten nytte for folk fra andre steder (se mentale kart side 31). Formålene med å lage kart på Ptolemaios’ tid var likevel mange av de samme som nå. Et av de viktigste har alltid vært å få oversikt over områder og ressurser som kunne utnyttes til ulike formål. Jorda har blitt sett på som en uuttømmelig kilde av muligheter som har kunnet tjene oss mennesker. Julaften 1968 tok mannskapet om bord på romfartøyet Apollo 8 et bilde som fikk mange til å endre dette synet. Bildet viste planeten vår sett fra verdensrommet, og vi ble klar over hvor liten og sårbar jorda framstår som en del av universet. Romfartsteknologien ga oss helt nye muligheter for kartlegging. I dag overvåkes hver kvadratmeter av jorda av tusenvis av satellitter som innhenter informasjon om både muligheter og begrensninger for menneskelig aktivitet. Mye av kartleggingen fokuserer på hvordan vi mennesker påvirker miljøet på jorda, og gir oss verdifull informasjon som kan bidra til å løse miljøutfordringer.
I dette kapitlet skal vi lære mer om kart og kartlegging og om hvordan geografiske tenkemåter kan hjelpe oss til å forstå hvordan mennesker og natur er koblet sammen.
1.1 Satellittbilde som viser lyskilder i Europa om natta.
utforske og presentere geografiske forhold og prosesser ved å bruke ulike kilder, inkludert kart
Å TENKE GEOGRAFISK
Geografi handler om å kartlegge og forklare fenomener og mønstre som kan observeres på jordoverflaten. Slike fenomener og mønstre kan være skapt av både natur og mennesker. Med fenomener mener vi i praksis alt som kan oppfattes med sansene våre, og som kan merkes av på et kart. Det kan være fysiske elementer vi kan se, for eksempel fjell, skogområder, boliger eller byer. Det kan være linjer som viser bevegelse mellom to steder, som flyreiser eller kommunikasjon på internett. Eller det kan være egenskaper ved ulike steder som vi ikke kan oppfatte direkte, men som vi kan kartlegge blant annet gjennom spørreundersøkelser, for eksempel hvor mennesker synes det er godt å bo.
Geografiske mønstre kommer fram når vi setter slike fenomener sammen i et større bilde. Merker vi for eksempel av alle steder i Norge hvor det er funnet blåveis, ser vi at punktene ligger spesielt tett i et bredt belte rundt Oslofjorden og rundt Trondheimsfjorden. Hvorfor akkurat her? Merker vi av alle flyreiser på jorda på en dag (se bildet), ser vi blant annet at linjene ligger tett mellom Europa og USA, og at linjene er langt færre over Afrika. Hva forteller det? Merker vi av alle jordskjelv på jorda de siste hundre årene, ser vi at de aller fleste har oppstått i fjellkjeder eller langs havbunnen midt i de store verdenshavene. Hva er grunnen til det? Noen slike mønstre er enkle å forklare, mens det er vanskelig å forklare andre, og det kan føre til at vi kommer fram til helt ny kunnskap, slik som de to eksemplene i «Innblikk» på side 12 viser.
Geografer studerer en rekke ulike temaer. Én geograf kan studere fattigdom, en annen isbreer. Felles for begge er at de er mest opptatt av hvor disse fenomenene finnes, og å forklare hvorfor de finnes akkurat der, hvordan de henger sammen med fenomener andre steder, og hvorfor de endrer seg eller flytter på seg over tid. Mange av temaene som finnes i denne boka, lærer vi også om i andre fag, som samfunnskunnskap og naturfag. Det er måten geografer tenker på rundt de ulike temaene, som gjør at alle disse temaene også hører hjemme i geografifaget. Det å tenke sammenhenger mellom fenomener fra ulike temaer er en viktig del av geografifaget.
1.2 Sammenstilling av antall flyreiser på jorda på en dag.
INNBLIKK
TO GEOGRAFISKE KARTLEGGINGER SOM
FORANDRET
VÅR FORSTÅELSE AV VERDEN
1.3 Kartet viser området av London der det ble registrert dødsfall som følge av kolerautbruddet i 1854. Størrelsen på de røde søylene viser hvor mange som døde på hver adresse, mens de grønne sirklene viser hvor drikkevannspumpene i området var lokalisert. Vi ser tydelig hvordan dødsfallene er konsentrert rundt den ene pumpen i Broad Street.
OPPGAVE
a Gå inn på Google Earth eller et annet kart over London slik byen ser ut i dag, og se om du kan finne dette området på kartet?
b Hva tror du kan være grunner til at vi også finner en del dødsfall nærmere andre drikkevannspumper, og et godt stykke unna pumpen i Broad Street?
1. HVORDAN SPRES SYKDOM?
Fram til midten av 1850-årene trodde man at en rekke sykdommer, som pest, kolera, klamydia og malaria, spredte seg til mennesker gjennom en dårlig og illeluktende luft som inneholdt partikler kalt «miasmer». Man trodde at miasmer kom fra søppel og råtnende organisk materiale, og at de svevde rundt og brakte med seg sykdom i fuktig luft.
På grunn av industrialisering og overbefolkning var dårlig luft og skitne gater et vanlig bilde i London på 1800-tallet. Utbrudd av kolera var også vanlig, og dette passet godt sammen med teorien om at sykdom spredte seg via miasmer.
En lege som het John Snow, var imidlertid ikke så sikker på om dette med miasmer hadde noe for seg. Under et større utbrudd av kolera i London i 1854 bestemte han seg for å undersøke denne teorien nærmere. Han kartla alle boliger i et område av byen hvor sykdommen hadde ført til dødsfall. Kartet viste et mønster hvor dødsfallene inntraff i klynger. Dødsfallene var altså ikke spredt jevnt utover, slik man kunne forventet dersom sykdommen spredte seg i luft via miasmer. Hvis det ikke var den forurensede lufta som var årsaken, hva kunne det da være?
I sin jakt på andre årsaker kom Snow på å kartlegge alle vannpumper som fantes i det samme
området. Alt vann ble på den tiden hentet fra brønner rundt om i byen, og folk hentet normalt drikkevann fra den brønnen som lå nærmest deres egen bolig. Ved å tegne vannpumpene inn på kartet – sammen med koleradødsfallene – kom det tydelig fram at dødsfallene var konsentrert rundt én spesiell brønn som lå i gata Broad Street i Soho (i dag kalt Broadwick Street). Noe annet som Snow la merke til, var at ingen av arbeiderne på Huggins bryggeri var smittet av kolera, selv om bryggeriet lå i samme område. Grunnen, fant han ut, var at arbeiderne fikk gratis øl som en del av lønna, og at bryggeriet hadde en egen kilde for vannet de brukte til å brygge øl.
Snow fant et mønster, en sammenheng, og det kom først fram da han samlet observasjonene sine på et kart. Mønsteret viste noe helt nytt: Det var en sammenheng mellom drikkevann og kolerautbrudd! Sykdommen ble altså overført via bakterier i vann og ikke via miasmer i luft. Kartet revolusjonerte måten sykdomsutbrudd ble undersøkt på. Det førte også til at vannbrønner ikke lenger ble plassert i nærheten av avløpsrør og annen forurensing, og til at helseforholdene både i London og i resten av verden ble bedre etter at den kunnskapen ble kjent.
2. HVORDAN DANNES KONTINENTER?
Helt fram til 1960-årene ble dannelsen av fjellkjeder og andre store landformer forklart ved at jordas overflate var et sammenhengende skall som ble strekt og skjøvet på, og ble skrukkete fordi jorda var i ferd med å kjøles ned innenfra. Prosessen ble sammenliknet med det som skjer når en drue tørker inn og blir til en rosin.
Allerede i 1915 hadde den tyske naturforskeren Alfred Wegener kartlagt noen mønstre som tydet på at kontinentene på jorda en gang hadde vært samlet i én landmasse. Siden kontinentene ikke lenger var samlet, hevdet han at de måtte ha flyttet på seg, noe
1.4a Fossiler av samme dyrearter finnes idag på forskjellige kontinenter langt fra hverandre.
Sør-Amerika
Cynognathus
som også kunne tyde på at jordoverflaten ikke besto av et sammenhengende skall.
Det første av disse mønstrene var at kontinentene passer sammen nesten som bitene i et puslespill om vi legger dem inntil hverandre. Et annet mønster var at mange fjellkjeder og bergartsformasjoner så ut til å henge sammen, selv om landmassene nå lå tusenvis av kilometer fra hverandre! Fjellene i Norge hadde for eksempel klare likhetstrekk med en del av fjellkjedene vi i dag finner på østsiden av Grønland, i NordAmerika og i Vest-Afrika. I tillegg mente Wegener at utbredelsen av planter og dyr ble enklere å forklare dersom kontinentene en gang hadde vært samlet i én landmasse. For eksempel hadde kartleggingene vist at samme type fossiler fantes på hver sin side av dagens verdenshav. Kunne landdyr ha svømt så langt?
Selv om Wegener ved hjelp av kartleggingen sin hadde vist at kontinentene beveger seg, hadde han ingen god forklaring på hvordan dette skjedde. Og andre forskere ville ikke godta det han kom fram til. En god forklaring kom først om lag femti år senere. Forklaringen kalles teorien om platedrift, og vi skal lære mer om den i kapittel 3.
1.4b Tegn etter samme istid finnes i dag på forskjellige kontinenter og på forskjellige breddegrader (se side 22 – Geografiske koordinater)
For 200 millioner år siden
PANGAEA
For 65 millioner år siden
1.4c Kontinentene flytter på seg. Sør-
Fem sentrale geografiske begreper
Noen begreper står helt sentralt i geografifaget og hjelper oss med å tenke geografisk når vi skal ta for oss de ulike temaene videre i denne boka. Fem av de viktigste begrepene er beskrevet her:
Sted
Begrepet sted brukes på flere måter i geografifaget. Det kan beskrive et presist punkt på jordoverflaten. Sted i denne betydningen brukes i forbindelse med kartlegging og koordinater, som vi skal lære mer om senere i dette kapitlet. Når vi merker av et geografisk fenomen på et kart, sier vi at det stedfestes.
Vi bruker også begrepet når vi skal beskrive hva som kjennetegner et sted. Det kan være naturforhold som berggrunn, vannkilder og vegetasjon, og det kan være samfunnsforhold som bygninger, transportmåter, kultur og religion. Kartlegging av kjennetegn ved steder er grunnleggende i geografifaget. Kjennetegn ved et sted er for eksempel med på å bestemme hvilken type næringsliv som legges dit, og hvor mange mennesker som flytter til dette stedet.
Steder har også betydning for hvordan vi lever livet vårt – hvor trygge vi føler oss, hvor mye vi trener, hvor langt vi må dra for å handle, hvor ofte vi går på kino, osv. Steder påvirker også identiteten vår og hvor vi føler oss
1.5 Hvorfor ligger Byen Ålesund («stedet») akkurat der den ligger? Dette er et av spørsmålene geografer stiller seg når de skal «forklare» steder.
Grense
Område
Sted
VestlandetØstlandet
Sørlandet
Arendal
1.6 Eksempler på forholdet mellom sted, område og grense.
«hjemme». Vi tar for eksempel med oss mange minner knyttet til stedet der vi har vokst opp, og selv om vi har flyttet fra dette stedet, vil vår identitet og følelse av «hjemme» være sterkt knyttet til opplevelser der vi vokste opp. Slike faktorer har for eksempel betydning for hvor vi ønsker å bosette oss, og for hvem vi har kontakt med.
Område
Et geografisk område er et avgrenset areal av jordoverflaten som har kjennetegn som atskiller området fra omgivelsene rundt. Områder kan bestemmes ut fra hvordan de administreres, for eksempel en kommune eller et fylke (administrativt område). I slike tilfeller har området klare grenser som er politisk bestemt. Et område kan også bestemmes ut i fra mange andre geografiske kjennetegn, som hvor det går lokal offentlig transport (transportområde- for eksempel Trondheimsregionen), hvor det finnes høye fjell (fjellområde – for eksempel Jotunheimen), eller hvor det finnes boliger og butikker (byområde). Størrelsen på geografiske områder og hvilke forhold vi bruker for å dele jordoverflaten inn i områder, avhenger av hva vi vil studere (se også innblikket om landskap på side 18).
Geografisk nivå
Begrepet geografisk nivå dukker opp i flere kapitler i boka. Kort sagt bruker vi dette begrepet for å beskrive hvor stort område av jordoverflaten vi til enhver tid snakker om. Vi bruker ofte begrepet lokalt nivå for å beskrive forhold i mindre områder som nabolaget vårt eller kommunen vår. Vi kan bruke begrepet nasjonalt nivå for å beskrive forhold som angår hele landet, og vi bruker begrepet globalt nivå for å beskrive noe som berører hele verden (figur 1.7).
KristiansandNorgeVerden LokaltNasjonaltGlobalt
1.7 Sammenheng mellom lokalt, nasjonalt og globalt geografisk nivå.
Menneske – Miljø
I geografi er vi spesielt opptatt av å studere sammenhenger mellom menneskelig aktivitet og naturmiljøet på jorda. Slike sammenhenger går begge veier. Naturmiljøet er med på å bestemme hvor mennesker kan leve, og hva de kan leve av. Mennesker påvirkes av naturen, når man utsettes for naturkatastrofer som flom og jordskjelv. Samtidig påvirker vi mennesker naturmiljøet gjennom våre aktiviteter. Vi endrer landområder, bidrar til klimaendringer og forurenser havene.
Bevegelse
Geografi handler ikke bare om å beskrive forholdene på steder og i områder. Det er også viktig å beskrive bevegelser som skjer på jordoverflaten. Slike bevegelser kan være mennesker som flytter, varer som transporteres, ideer som utveksles, musikk som deles, ulike typer kommunikasjon, havstrømmer og bevegelsene til trekkfugler. Bevegelse kan også være med på å forklare hvorfor forhold er som de er, ulike steder. Tenk bare på steder som mange folk har flyttet vekk fra, eller på hvordan billige varer fra Kina preger samfunnet vi lever i.
1.8 Naturen gir grunnlag for gode avlinger – og menneskene setter sitt preg på naturen gjennom å drive landbruk.
INNBLIKK
LANDSKAP
Geografer deler gjerne jordoverflaten inn i ulike typer landskap. Landskap er geografiske områder (se side 16) som får navn etter hva som kjennetegner dem mest. For eksempel kan et flatt område kalles et slettelandskap, et område med mange fjell kan kalles et fjellandskap, et landområde som påvirkes av havet, kan kalles et kystlandskap. Videre kan et område hvor det drives jordbruk, kalles et jordbrukslandskap, og et område med bygårder, butikker, kafeer og mange mennesker kan kalles et bylandskap. Vi gir landskap navn på bakgrunn av ulike kjennetegn som vi observerer i området. For eksempel vil vi ikke kalle et område ved kysten for et
1.9 Kystlandskap, Hoddevik på Stadtlandet.
kystlandskap bare fordi det ligger ved kysten. Vi kaller det et kystlandskap fordi området kjennetegnes av klipper og sanddyner, planter som tåler saltholdig vann, lave trær som er vindskjeve, svaberg og småbåthavner og annet som er typisk for kystområder.
Landskap kan beskrives på ulike geografiske nivåer. På øverste nivå kan vi dele landskapene inn i to hovedtyper: naturlandskap og kulturlandskap. Naturlandskap er områder som er formet av naturen, mens kulturlandskap er formet av menneskers aktiviteter.
I dag er det få rene naturlandskap igjen på jorda, og de fleste landskapene er en kombinasjon av natur- og kulturlandskap. Naturlandskap kan igjen deles inn i ulike landskap på lavere geografisk nivå, som for eksempel fjellandskap, myrlandskap, brelandskap og skoglandskap. På samme måte kan kulturlandskap deles inn i for eksempel jordbukslandskap, industrilandskap og bylandskap.
På laveste geografiske nivå består landskap av landskapselementer. Et bylandskap består for eksempel av elementer som bygninger, veier og parker, mens naturlandskap kan bestå av fjell, innsjøer, elver, åsrygger og isbreer. Når geografer kartlegger og setter sammen ulike landskapselementer, kan de avsløre geografiske mønstre, som utbredelsen av byer og fjellkjeder. Endringer i landskapet kan fortelle noe om endringer i samfunnet vi lever i – eller endringer i naturforholdene som for eksempel klimaendringer. Når jordbruksland gjøres om til golfbaner, sier det noe om endringer i velstand i et samfunn. Når veier flyttes vekk fra strandsonen for å gjøre plass til bosteder og rekreasjonsområder, sier det noe om at verdiene og prioriteringene i samfunnet har endret seg.
1.10 Kystlandskap, Jæren
1.11 Bylandskap, Aten
SPØRSMÅL
1 Hva vil du si kjennetegner geografi som fag? Hvorfor inneholder en lærebok i geografi kapitler om veldig ulike temaer, som for eksempel klima og befolkning?
2 Hvordan tror du geografiske tenkemåter kan være nyttige for deg?
3 Hva er forskjellen på et sted og et område? Hva kjennetegner et område? Og hva skiller det fra områdene rundt?
4 Hva menes med geografisk nivå? Kan du gi eksempler på områder på ulike geografiske nivåer?
5 Hvorfor er sammenhenger mellom menneske og naturmiljø et sentralt tema i geografi? Kan du komme på noen eksempler på områder som har fått sitt preg
av et samspill mellom naturkrefter og menneskers aktivitet?
6 Hvilke naturkrefter og menneskelige aktiviteter har vært med på å utforme området som skolen din ligger i?
7 Hva menes med naturlandskap og kulturlandskap?
8 Vil du si at skolen din ligger i et kulturlandskap eller i et naturlandskap? Hva vil du kalle landskapet som skolen din ligger i hvis du skal gi det et navn etter det som kjennetegner landskapet mest? Hvilke landskapselementer består dette landskapet av?
9 Hvordan tror du dette landskapet så ut for 100 år siden? Hva kan være grunner til at landskapet har endret seg siden da?
KART
Et kart er et forminsket bilde av jordoverflaten sett ovenfra og er geografens viktigste verktøy. Geografer bruker kart til å kartlegge og registrere ulike typer geografisk informasjon knyttet til steder og områder, og de bruker kart for å avdekke geografiske mønstre og for å kunne forklare sammenhenger mellom ulike typer geografisk informasjon. I det daglige er hovedfunksjonen til kart å formidle geografisk informasjon som gjør at vi kan få den informasjonen vi søker, eller finner fram dit vi skal. Kart lages for ulike formål. For de fleste er kart et verktøy for å kunne finne fram fra ett sted til et annet. Da er det viktig at kartet gir et så riktig bilde som mulig av området det dekker. En utfordring er å overføre et område fra en globus til et flatt kart på en måte som gjør at avstander og retninger blir riktige.
Som nevnt lager vi kart for å registrere, analysere og formidle geografisk informasjon. Riktige avstander og retninger er ikke like viktig i alle typer kart. I mange typer temakart er det viktigste å stedfeste fenomener og geografisk informasjon i forhold til hverandre. Mentale kart er en type kart der riktige avstander og retninger ikke er det sentrale. Dette er kart som lages på bakgrunn av hvordan hjernen vår oppfatter eller husker omgivelsene. Vi ser nærmere på temakart og mentale kart i slutten av dette kapitlet.
1.12 Overflaten av en kule lar seg ikke brette ut som en plan flate, derfor må alle kart inneholde feil.
Kartprojeksjoner
Jordas overflate kan framstilles på en globus eller på et kart, men det er bare globusen som gir et helt riktig bilde av jordoverflaten. Det er fordi det er umulig å brette ut en kuleoverflate (som jordoverflaten) slik at den blir en plan flate (som et kart), se figur 1.12.
Alle kart inneholder derfor feil. Kart som dekker store områder, har større feil enn kart som viser små områder. Jordas krumning er så liten at
1.13 Kart: Størrelsen på jordas landarealer når vi sammenlikner en kartprojeksjon (merkator) på en flate (oransje) med områdenes virkelige størrelse på globusen (blå).
mindre områder av jordoverflaten nesten er helt plane. Et lite område får derfor et mer «riktig» kart enn et stort område.
Vi snakker om forskjellige kartprojeksjoner alt etter hvordan kartet er tegnet (1.13). Valg av projeksjon avhenger av hvilke egenskaper vi vil at kartet skal ha. Skal retningen fra ett sted til et annet gjengis riktig på hele kartet, skal avstanden mellom to steder gjengis riktig på hele kartet, eller skal land- og havområder ha riktig størrelse i forhold til hverandre? Kartet kan ikke ha alle disse egenskapene samtidig.
Kartet på forrige side viser hvor feil størrelsen på noen landområder blir når vi bruker en av de aller vanligste kartprojeksjonene (merkatorprojeksjonen). I denne projeksjonen er det valgt at retninger på kartet skal være riktige i forhold til avstandene på globusen. Et hovedformål med denne projeksjonen er å lage kart som kan brukes til navigasjon. Valget av å gjøre retninger riktige går på bekostning av riktig størrelse på jordas arealer. Områdene rundt ekvator får riktig størrelse, mens feilene blir større og større jo lenger vekk fra ekvator man kommer.
Kartprojeksjoner har stor betydning for hvordan vi oppfatter verden rundt oss. Kan du tenke deg hvordan merkatorprojeksjonen har påvirket vårt syn på verden?
Geografiske koordinater
Gradnettet på globusen brukes til å angi nøyaktig hvor et sted ligger på jordoverflaten. Det består av breddesirkler og lengdesirkler som går hele veien rundt jordkloden. Dermed vil ethvert punkt på jordoverflaten befinne seg på én bestemt breddesirkel og én bestemt lengdesirkel. På figur 1.14 er noen lengde- og breddesirkler tegnet inn.
På figuren ser du at Oslo ligger i skjæringspunktet mellom lengdesirkelen på 11° østlig lengde og breddesirkelen på 60° nordlig bredde. Dette er Oslos geografiske koordinater – 11° østlig lengde og 60° nordlig bredde.
Breddegraden forteller om avstanden til ekvator, lengdegraden om avstanden fra nullmeridianen.
Ekvator, den største av breddesirklene, ligger på 0° bredde. Halvparten av en lengdesirkel er en meridian. Nullmeridianen, som går gjennom Greenwich utenfor London, ligger på 0° lengde.
De geografiske koordinatene kan også bestemmes med en GPS-mottaker (GPS = Global Position System). Den registrerer avstandene til ulike satellitter og bruker det til å beregne posisjonen din på jordoverflaten. En GPS-mottaker til daglig bruk har en nøyaktighet på noen meter.
1.14 Gradnettet på globusen.
1.15 Satellitten
plassert i bane rundt jorda i 2014, og er programmert for å miljøovervåking og samfunnssikkerhet.
SPØRSMÅL
1 Er det globusen eller kartet som gir et riktig bilde av jordoverflaten?
2 Hvorfor inneholder alle kart feil?
3 Hva menes med geografiske koordinater?
OPPGAVER
4 Geografiske koordinater a Bruk et atlas eller verdenskartet bakerst i boka, til å finne ut hvilke byer som har disse geografiske koordinatene:
18° østlig lengde og 33° sørlig bredde
11° østlig lengde og 60° nordlig bredde
43° vestlig lengde og 22° sørlig bredde
74° vestlig lengde og 41° nordlig bredde
78° østlig lengde og 28° nordlig bredde
b Finn de geografiske koordinatene til disse stedene: Tromsø, Bergen, Fredrikstad, Warszawa, Roma, Beijing, Lima, Seattle, Sydney, Kairo, Sørpolen – og Greenwich utenfor London.
5 Gradnettet
Tegn jorda som en sirkel. Legg inn ekvator, nullmeridianen, en vilkårlig breddesirkel og en vilkårlig lengdesirkel. Ta utgangspunkt i skjæringspunktet mellom de to siste sirklene. Marker avstanden til ekvator og avstanden til nullmeridianen på tegningen.
HVA TROR DU?
6 I forbindelse med karttegning snakker vi om «projeksjonsproblemet». Hva slags problem tror du det er?
Kartanalyse – hvordan lese kart?
Med målestokken på et kart mener vi forholdet mellom en avstand på kartet og den tilsvarende horisontale avstanden (luftlinja) i terrenget. Dersom avstanden mellom to steder i terrenget er 6 km og avstanden mellom dem på kartet er 6 cm, kan vi beregne målestokken (M): M = 6 cm / 6 km = 6 cm / 600 000 cm = 1/100 000 eller 1:100 000
Alle kartene i hovedkartserien har målestokk 1:50 000 (se figur 1.17). Det betyr at 1 cm på kartet tilsvarer 50 000 cm, eller 500 meter, i terrenget. På kartene er det et rutenett som kan brukes til å angi hvor du er. Hvordan du gjør det, står forklart på selve kartbladet.
Et kart med målestokk 1:50 000 har større målestokk enn et kart med målestokk 1:20 000 000. Den største målestokken er vanlig på turkart, den andre er vanlig i atlas, der kartet ofte viser et større område.
De brune høydekurvene (kotene) på kartene i hovedkartserien viser høydeforskjeller i landskapet. Kurvene er trukket gjennom punkter som ligger nøyaktig like høyt over havet. Noen av høydekurvene har tykkere strek enn de andre. Høydeforskjellen mellom hver tykke høydekurve er 100 meter. Noen av dem har et tall som viser høyden i meter over havet. Høydeforskjellen mellom to høydekurver som ligger ved siden av hverandre i en skråning, kalles ekvidistansen. Ligger høydekurvene tett, er det bratt. Ligger de lenger fra hverandre, er terrenget flatere (1.16).
1.16 Høydekurver (Bokstavene brukes i oppgave 8 på side 26). Ekvidistansen i kartet er 20 m.
SPØRSMÅL
1 Hva menes med målestokken på et kart?
2 Hvilken målestokk er størst av 1:5000 og 1:50 000? Forklar.
3 Hva betyr det at ekvidistansen på et kart er 30 meter?
HVA TROR DU?
4 Noen vil si at 1:50 000 000 er en større målestokk enn 1:50 000. Det er galt, men hvordan tror du de tenker? Hvorfor er det galt?
5 Hva menes med begrepet luftlinje?
6 Vi snakker om kart på ulike geografiske nivåer – lokalt nivå (lite område, for eksempel en kommune), regionalt nivå (større område, for eksempel et land) og globalt nivå (hele jordoverflaten). Hvilket kart tror du har minst målestokk, og hvilket kart har størst målestokk?
1.17 Kartutsnitt fra kartbladet 1115 I Bergen i hovedkartserien. Målestokken er 1:50 000, ekvidistansen er 20 meter.
OPPGAVER
7 Litt regning med målestokk og ekvidistanse
a Hvor stor er målestokken dersom 3 cm på kartet tilsvarer 150 m = 15 000 cm i terrenget?
b Et kart har målestokken 1:25 000. Hvor langt er 8 cm på kartet målt i terrenget (luftlinje)?
c Et kart har målestokken 1:50 000. Hvor langt er 12 km (luftlinje) i terrenget målt på kartet?
d Hvor lange er sidene i rutenettet på kartet i figur 1.17 målt i terrenget (luftlinje)?
e Noen av høydekurvene på kartet i figur 1.22 (og 1.17) er tykkere enn de andre. På noen av dem står det tall som viser høyden over havet. Bruk det til å beregne ekvidistansen på kartet. Svaret står i bildeteksten, men forklar hvordan du tenker.
8 Høydekurver – hva viser de?
Se på høydekurvene i figur 1.16. Bokstavene A–F er plassert på tegningen. Hvilken bokstav hører til hvert av disse tallene:
1 topp
2 dal
3 bratt skråning
4 flatere terreng
5 fjellrygg
6 vannskille
Hvor mange topper ser du på karttegningen?
9 Kan du lese kartet?
Studer kartet i figur 1.17.
a Hvor er det høyeste punktet på kartet, og hvor høyt ligger det?
b Hva betyr tallene som står på innsjøer, og hva betyr tallene som står på fjorden nord og sør på kartutsnittet?
c Hvor er det laveste punktet på kartet, og hvor lavt ligger det?
d Hvor langt er det i luftlinje mellom de to fjelltoppene Ulriken og Løvstakken midt på kartutsnittet?
e Forklar hvordan du kan finne ekvidistansen ved å se på høydekurvene.
f Hvor mange høydekurver er det mellom Løvstakken og Storavatnet ca. 500 meter vest for Løvstakken? Hvordan stemmer det med den høydeforskjellen du kan lese direkte av kartet? Forklar.
10 Kart og bilde
De fleste flybildene i læreboka er såkalte skråbilder, de er enkle å tolke. Det er lett å kjenne igjen det du ser på bildet (1.18). Fjell, daler, veier og bebyggelse kommer tydelig fram. Men skråbildene er ikke egnet til kartproduksjon, for målestokken varierer mye på ett og samme bilde.
Kartene i den norske hovedkartserien er derfor tegnet på grunnlag av vertikale flybilder (1.19). De er tatt rett ovenfra, noe som gjør at det ikke er så lett å kjenne seg igjen på bildet, det må litt trening til.
a Beregn hvor lange sidekantene på kartet i figur 1.17 er – målt i luftlinje i terrenget.
b Regn ut arealet som kartet dekker.
c Sidene i rutenettet på kartet er 1 km, og arealet av en rute er da 1 km x 1 km = 1 km2. Så kan du telle ruter og beregne arealet sånn omtrentlig. Hvordan stemmer det med svaret i oppgave b?
d Sammenlikn flybildene (1.18, 1.19) med kartene (1.17, 1.20). Forklar hvilket område (på kartet) du ser på flybildene. I hvilken retning er skråbildet tatt?
e Bestem målestokken på det vertikale flybildet i figur 1.19. (Tips: Bruk kartet i figur 1.20 til å bestemme avstanden mellom to punkter som du kan finne igjen både på kartet og på flybildet. Bruk så definisjonen av målestokk til å bestemme målestokken på flybildet.)
1.20 Kartutsnitt fra Bergen sentrum, målestokken er 1:10 000. Du ser Vågen nederst til høyre.
1.18 Skråbilde som viser Bergen. Du ser Vågen og Puddefjorden i forgrunnen, sammenlign med kartet i figur 1.17.
1.19 Vertikalt flybilde over Bergen sentrum omkring Vågen (se også figurene 1.17 og 1.20).
INNBLIKK
PÅ TUR I FJELLET
Nedenfor finner du turbeskrivelsen av en rundtur i Jotunheimen. Følg med på kartet i figur 1.22 og på bildet ovenfor. Du kan også se turområdet i 3D på en video på adressen www.norgei3d.no/, eller ved å søke på nettet med «Norge i 3D med Norkart Virtual Globe». Du kan også kikke på området rundt Galdhøpiggen i Google Earth.
Spiterstulen – Porten – Illåbandet – Spiterstulen.
Tidsbruk: 10 timer. Umerket rute.
Breutstyr er nødvendig. Vi går fra Spiterstulen og nordover på merket sti til Breagrovi. Elva kan være vanskelig å krysse. Ved stor vannføring, søk oppover mot breen for å komme over elva. Turen videre går oppover Styggebreen. Hold godt inn til høyre til du treffer på stien som kommer nordøstfra, fra Juvasshytta, over Gjuvflyi. Kursen settes så mot Porten. Smal passasje med forankringsbolter fører bratt ned på Storgjuvbreen. Gå over breen til Illåbandet. Derfra ned på nordre Illåbreen, opp denne til nedre Tverråbandet og ned langs den nordlige kanten av Tverråbreen til Spiterstulen.
(Kilde: Til fots i Norge, Den Norske Turistforening 2000)
OPPGAVER
a Hvor langt går du i timen på en vanlig gangvei (regn ut)? Tenk for eksempel på hvor langt det er til skolen, og hvor lang tid du bruker.
b Hvor langt tror du at du går på én time i høyfjellet, med tung sekk og dersom du må krysse bekker, snøfonner og breer?
c Hvor mange timer regner Turistforeningen med at turen tar? Hvor lang hadde turen vært i kilometer om du kunne regnet med den marsjfarten du gjettet på i oppgave b?
d Kartet i figur 1.22 har målestokken 1:50 000. Hvor lang er turen sånn omtrentlig – målt i luftlinje?
e Når du går i fjellet, går du litt opp og ned – og ikke alltid rett fram mot målet. Hvor lang blir turen om du øker turlengden målt i luftlinje med en tredel? Det er nok en riktigere turlengde.
f Hvordan stemmer svaret i e med den turlengden du beregnet i spørsmål c? Hva kan være feil dersom det stemte dårlig?
1.21 Galdhøpiggen (øverst, litt til venstre på bildet) fotografert mot vest, Styggebreen sees midt på bildet.
1.22 Kartblad over Galdhøpiggen
Læreverket Terra nova, geografi for den videregående skolen, består av
•Lærebok
•Digital ressurs
•Unibok
•Brettbok
Terra nova legger særlig vekt på
•helhetstenkning mellom samfunn og natur
•fordypningstekster
•bærekraftig utvikling
Ole G. Karlsen er lektor med hovedfag i naturgeografi fra Universitetet i Oslo. Forfatteren har mer enn 30 års undervisningserfaring i geografi, fysikk og matematikk i den videregående skolen. Han er også forfatter av lærebøker i geofag og geografi for ungdomsskolen.
Hans Solerød har arbeidet som førsteamanuensis ved Geografisk institutt og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere redigert flere bokverk og utgitt lærebøker i samfunnsgeografi og samfunnsfaglige metoder for universitet, høgskoler og den videregående skolen.
Svein Erik Stave er forsker i globale studier hos forskningsstiftelsen Fafo. Han er utdannet geolog og geograf, og har jobbet i mer enn 20 land med ulike temaer knyttet til internasjonal utvikling. De siste årene har han særlig jobbet med flyktninger i arbeidsmarkeder og måter å måle bærekraftig utvikling på.