Synnøve Veinan Hellerud / Silje Førland Erdal / Ida Molstad Johnsen / Martin Westersjø
Synnøve Veinan Hellerud / Silje Førland Erdal / Ida Molstad Johnsen / Martin Westersjø
Bokmål GRUNNBOK, SAMFUNNSFAG FOR UNGDOMSTRINNET
Læreboka Arena 9 er en del av læremidlet Arena 8–10: Samfunnsfag for ungdomsskolen. Læremidlet følger læreplanen i samfunnsfag for 8.–10. årstrinn (LK20).
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsog straffansvar.
Redaktør: Ida Nygård Knapstad
Grafisk formgiving: Marit Jakobsen
Ombrekking: 07 Media v/Inge Martinsen
Omslag: Milla Design
Omslagsfoto: Westend61/Getty Images, Stock-eye/iStock, JT Vintage/Glasshouse Images, RapidEye/iStock
Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen og Jens Oscar Jenssen
Tekniske tegninger: Camilla Jakobsen
Illustrasjoner: Øivind Hovland og Camilla Jakobsen
Grunnskrift: Excelsior LT Std
Papir: 100 g G-print 1,0
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978–82-03-40674-4
Aunivers.no
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Forord
En arena er en plass for å møtes, for å lære, for å underholdes og for å bli kjent med hverandre. Samfunnet er en stor sosial arena, og skolen er på mange måter en miniversjon av samfunnsarenaen. Her møtes dere hver dag. Dere møtes med alt dere har av likhet, ulikhet, kunnskap og historie. Dere er et mangfold av ulike individer som er samlet i tre år for å bli litt klokere, for å ha det gøy og for å lære om dere selv, om hverandre og om verden. Vi håper at Arena skal hjelpe dere med dette.
I Arena samfunnsfag skal dere
• utforske samfunnet rundt dere
• reflektere over hva det vil si å være et individ i et samfunn
• diskutere viktige, spennende og vanskelige problemstillinger
• undersøke og fordype dere i temaer som bærekraft, demokrati og politikk
• lese tekster om historie, geografi og samfunn som gjør det mulig å se de store sammenhengene i samfunnet og i verden
Arena-bøkene er delt inn i tre deler. Den første delen heter Individ og samfunn og handler nettopp om å være menneske i et samfunn. Det handler om hvordan vi har det, hvordan vi ser på oss selv, hva som påvirker oss og hvordan vi lever sammen.
Den andre delen heter Demokrati og deltakelse. Her kan dere utforske hvordan mennesker gjennom historien har kjempet for endringer i samfunnet, hvordan krig og konflikter kan oppstå og hva konsekvensene har vært.
Den tredje delen i Arena heter En bærekraftig verden. I denne delen kan dere utforske bærekraftig utvikling i lys av levekår og økonomi i verden, hvordan land handler sammen, samt hvordan vi tjener og bruker penger.
Vi er veldig glade for å kunne gjøre dette sammen med dere!
Hilsen forfatterne
Hvordan er boka bygd opp
– og hvordan kan dere bruke den?
Denne boka er delt inn i tre deler og bygd opp av 12 kapitler.
I begynnelsen av hvert kapittel finner dere læringsmål. Et læringsmål er det vi tenker at dere skal sitte igjen med av kunnskap og ferdigheter om et emne. Det kan være lurt å ha læringsmålene i tankene når dere jobber, slik at dere hele tiden kan vurdere om arbeidet deres er relevant for å nå målene.
Alle kapitler har et tankekart i begynnelsen. Det kan dere bruke som utgangspunkt for å lage egne tankekart eller for å bli kjent med sentrale fagbegreper.
Hvert kapittel har en innledning og «Før du leser»-oppgaver. Innledningene gir dere god informasjon om hva kapitlene skal handle om. Fordelen ved innledninger og «Før du leser»-oppgaver er at de gir god oversikt og aktiviserer forkunnskaper. Dette hjelper dere på god vei når dere skal arbeide med resten av kapitlet.
I boka er det mange refleksjons- og diskusjonsoppgaver. Det er fordi vi lærer av både å lese, tenke og lytte til andre og uttrykke meningene våre, og fordi dere skal få mulighet til å tenke kritisk rundt innholdet i boka.
På slutten av hvert underkapittel har vi «Finn svaret»-oppgaver. De er der for å hjelpe dere til å huske innholdet i kapitlet og sikre at dere fikk med dere det dere leste.
I slutten av hvert kapittel har vi oppgavesider. Her skal dere utforske, skape og fordype dere i temaer fra kapitlet. På oppgavesidene finner dere også sammendrag. Disse er korte punktlister med det forfatterne mener er det mest sentrale innholdet i kapitlene.
Innhold
DEL 1
Individ og samfunn 9
1 Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg 10
Å lære å mestre livet 12
Psykisk helse 13
Rusmidler og store valg 19
2 Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg 32
Seksualitet og identitet 34
Seksualitet og samfunn 40
Personlige grenser og lovens grenser 50
3 Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam 56
Stolthet og skam 58
Det flerkulturelle Nord-Norge 60
Hva var fornorskningspolitikken? 64
Nasjonsbygging uten samer 68
Kolonitidens tankegang 70
Alta-saken ble et vendepunkt 72
Er staten på samenes side nå? 75
DEL 2 Demokrati og deltakelse 83
4 Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse 84
Drømmen om nasjonalstaten 86
Nasjonalisme som samler 90
Nasjonalisme som splitter 95
Nasjonalisme samler og splitter fortsatt 100
5 Første verdenskrig – årsaker og konsekvenser 106
Hvorfor ble det krig? 109
Krigens gang 111
Norge – den nøytrale allierte 118
Hva var konsekvensene av krigen? 120
6 Mot en ny storkrig – mellomkrigstid og annen verdenskrig 130
Mellomkrigstiden – demokratier under press 132
Krigen 139
Holocaust 145
Konsekvenser 147
7 Okkupert – mellomkrigstiden og annen verdenskrig i Norge 150
Norge i mellomkrigstiden 152
Krig! Norge angripes og okkuperes 154
Motstand og hverdagsliv under krigen 159
Forfølgelse av jødene 163
Frigjøringen 165
8 Mot en bedre verden? – FN og internasjonalt samarbeid 170
Internasjonalt samarbeid. De forente nasjoner – FN 172
Menneskerettigheter 176
Menneskerettigheter i dag 180
9 Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser 186
Europeerne delte Afrika mellom seg 188
Hvorfor koloniserte europeerne Afrika? 193
Hvordan påvirket koloniseringen landene i Afrika? 199
Kappløpet fortsetter 207
DEL 3 En bærekraftig verden 213
10 Fattigdom og rikdom i ver den – store forskjeller 214
Levekår 216
«Fattige og rike land» 218
Er det en sammenheng mellom levekår og lykke? 226
FNs bærekraftsmål – verdens arbeidsplan for å bedre levekår og miljø 229
11 Internasjonal handel – verden knyttes tettere sammen 234
Globalisering 236
Internasjonal handel 239
Konsekvenser av dagens internasjonale handel 245
En bærekraftig internasjonal handel 252
Norge og internasjonal handel 254
12 Arbeid, inntekt og forbruk – små og store valg 258
Arbeid 260
Inntekter og utgifter 264
Forbruk – folk flest har bedre råd 268
Hvilke jobber vil det bli behov for i framtiden? 274
Ordforklaringer 278
Stikkordliste 284
Individ og samfunn DEL 1
Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg
ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE
• beskrive hva selvtillit og selvfø lelse er
• reflektere over hva so m er et godt liv
• gjøre rede for hva utenforskap er
• reflektere over hva so m påvirker egne og andres grenser knyttet til rus
• drøft e årsaker til at ungdommer bruker rusmidler
• reflektere over vo ksne, barn og unges holdninger til rusmidler
PSYKISK HELSE
PÅVIRKNING
UTENFORSKAP
RUSAVHENGIGHET
SELVTILLIT
RUSMIDLER
SELVFØLELSE
Norge er et av verdens rikeste land. Det er trygt å leve her, landet har god økonomi, og alle har mulighet til å skaffe seg en utdanning og få en jobb. Vi har tilgang til natur, mat og rent drikkevann og til beskyttelse og pleie når vi trenger det. Likevel er det forskjell på hvordan vi lever livet vårt. Norge er et godt land å bo i, men betyr det at alle har det like godt med seg selv?
Hva forbinder du med ordet livsmestring? Skriv noen stikkord og sammenlign med en medelev. Har dere de samme tankene?
Å lære å mestre livet
▲ Kan man bli bedre kjent med seg selv ved å gjøre ting på egen hånd?
At du mestrer livet, handler ikke om at du lever det på en riktig måte. Det handler først og fremst om at du blir kjent med deg selv, og at du lever livet ditt på en måte som er riktig for deg. Det handler også om å håndtere følelser, som glede, forvirring, sinne, sorg, frustrasjon og overraskelser, slik at du kan lære, vokse og leve sammen med andre. I tillegg er det lurt å tenke over hvilke valg du tar, og konsekvensene valgene får. Dette er ikke noe vi lærer raskt. I starten av livet får vi kanskje hjelp av voksne til å håndtere ulike følelser, og vi får støtte når vi må ta vanskelige valg. Men etter hvert som vi blir eldre, må vi ta flere valg selv. Noen er lette, andre er vanskelige. Noen valg er store, andre er små. Enkelte ganger må vi også ta de rette valgene i avgjørende øyeblikk og handle raskt, uten å ha mulighet til å søke råd.
I barne- og ungdomsårene er utvikling av selvfølelse og identitet viktig. Hvem er du, og hvordan har du det med deg selv? Gjennom erfaringer, opplevelser og sosialisering lærer du gradvis å leve livet på ulike måter – på godt og vondt. Samholdet i vennegjengen kan kjennes som det tryggeste fellesskapet i verden, men det kan også settes på prøve dersom noen utfordrer grensene våre, for eksempel når det gjelder rusmidler. En forelskelse kan oppleves som fin og spennende, men den kan også bli vond og vanskelig hvis vi blir dumpet, eller dersom vi ikke viser respekt for hverandres grenser og kropper. Hvordan reagerer du da, og hva gjør du med det?
REFLEKTER
Tenk deg at du skal ta et viktig valg, for eksempel et av disse:
• En du er forelsket i, ber deg sende et nakenbilde. Hva gjør du?
• Noen tilbyr deg alkohol på en fest. Tar du imot?
Tar du valget basert på hva andre sier og forventer at du skal gjøre, eller på hva du selv kjenner er riktig?
Psykisk helse
Ungdomsårene er helt topp for noen og trøblete for andre. For mange av oss er det slik at livet er fantastisk i det ene øyeblikket og pyton i det neste. Hvordan er livet ditt nå? Kjipt eller godt? Eller har du ikke tenkt så mye over det?
Psykisk helse handler om tanker og følelser. God psykisk helse er en opplevelse av å ha det bra. Det kan knyttes til en følelse av å ha det godt hjemme, på skolen, på jobben eller i fritiden. Det kan også handle om at du finner glede i både å være alene og å delta i ulike fellesskaper sammen med andre. Det er likevel ikke slik at alle som ser ut til å ha det bra, har god psykisk helse eller omvendt.
Psykiske lidelser er sykdommer som påvirker tankene og følelsene våre. De gjør at man ikke fungerer så godt i dagliglivet, og de gir dårligere livskvalitet Noen ganger kan de også føre til en endring i hvordan man oppfører seg. De vanligste psykiske lidelsene er angst og depresjon. En lege eller psykolog avgjør om noen har en psykisk lidelse.
▶ Tror du man alltid kan se om noen har god psykisk helse?
VISSTE DU AT?
Det å gå en tur, enten alene eller sammen med noen, kan styrke den psykiske helsen.
Hva skal til for å ha god psykisk helse?
Voksne har ansvar for å ta vare på sin psykiske helse. Om de ikke klarer det og trenger hjelp, kan de få det. Det gjelder også barn og unge. Ingen skal stå alene med ansvaret når livet er vanskelig. Voksne kan være gode samtalepartnere dersom barn og unge har vonde tanker. Psykologen Arne Holte har laget sju kriterier som sier noe om hva som skal til for å ha god psykisk helse. Dette er følelser som vi trenger for å ha god psykisk helse:
• identitet og selvrespekt: følelsen av at du er noen, og at du er noe verdt.
• mening i livet: følelsen av at du er del av noe som er større enn deg selv, at noen trenger deg. Det kan være familien, venner, barnehagen, skolen, nabolaget, jobben eller en organisasjon. Du kan også hente denne følelsen fra religion eller filosofi.
• mestring: følelsen av at du duger til noe, at du får til et eller annet. Det er nesten det samme hva det er, bare det er noe.
• tilhørighet: følelsen av at du hører til hos noen, og at du hører hjemme et sted.
• trygghet: følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd, kanskje ikke alltid, men som oftest.
• deltakelse og involvering: følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør eller ikke gjør.
• fellesskap: følelsen av at du har noen du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, som kjenner deg og bryr seg om deg, og som du vet vil passe på deg når det trengs. Du er ikke alene.
Kilde: Norsk psykologforening
Veier til god psykisk helse
a Del klassen i sju grupper. Hver gruppe skal ha ansvar for ett kriterium for god psykisk helse. Skriv opp minst tre forslag til hvordan dere som klasse kan bidra til å sikre dette kriteriet for alle. Vær så konkret som mulig.
b Skriv en kort begrunnelse for hvorfor dere mener det kriteriet dere har jobbet med, er viktig for å takle krevende situasjoner eller krevende perioder i livet og for å ha det godt.
c Til slutt kan dere i klassen prøve å bli enige om «fem veier til god psykisk helse». Lag en plakat, og heng den opp i klasserommet.
God nok og godt nok
Følelsen av at du er noen, og at du er verdt noe, er viktig for alle. Alle mennesker trenger trygghet, ros og opplevelser av å mestre for å utvikle en positiv selvfølelse. Selvfølelse er den oppfatningen vi har om oss selv. Det handler ikke om hva du gjør eller hvordan du presterer, men hvilken verdi du kjenner du har som menneske.
Selvtillit er ikke det samme. Det har å gjøre med hvilken tro vi har på oss selv og det vi gjør. Det kan være godt å ha god selvtillit når du skal si meningen din, si nei til en venn eller andre som vil ha deg til å gjøre noe du ikke vil, eller når du skal utføre en stor og krevende oppgave. Vi kan ha mye selvtillit, men samtidig ha en ganske dårlig selvfølelse fordi vi ikke er fornøyd med oss selv som vi er. Og omvendt kan vi, selv om vi har en god selvfølelse, være klar over våre svakheter, noe som igjen kan føre til dårlig selvtillit. Det er også slik at vi på noen områder kan ha god selvtillit og på andre ikke. Vi kan for eksempel ha god selvtillit på fotballbanen, men dårlig selvtillit på skolen. Eller kanskje vi har god selvtillit i norsk,
UTFORSK
REFLEKTER
men dårlig i naturfag? Ingen mestrer alt, og det er ikke bra for den psykiske helsen å sammenligne seg selv for mye med andre. Vi er alle ulike, så om du vet at du gjør ditt aller beste, er det godt nok. Du er god nok som deg selv, for det finnes bare én av deg.
a Hvordan kan vi bidra til at andre rundt oss utvikler en god selvfølelse?
b Hvem bestemmer hva som er «godt nok» for deg?
c Hva er bra med at alle ikke er like?
Trenger du å snakke med noen om noe du synes er vanskelig?
Det er viktig at du har noen du kan stole på og snakke med. Det kan være en venn, en slektning, en lærer eller en helsesykepleier. Det finnes også mange nettsteder du kan oppsøke, for eksempel sidetmedord.no og korspaahalsen.rodekors.no. Du trenger ikke å si navnet ditt om du ikke vil. Det er aldri feil å be andre om hjelp. Alle mennesker trenger hjelp fra andre innimellom.
Har du hørt ordet «utenforskap» før? Hva tror du det betyr? Skriv noen stikkord og sammenlign med en medelev. Har dere de samme tankene?
Innenfor eller utenfor?
Man kan føle seg utenfor både på skolen, på ulike fritidsaktiviteter og på arbeidsplassen. Men først og fremst er disse stedene sosiale arenaer hvor vi kan oppleve fellesskap og tilhørighet. Men dersom vi dropper ut av skolen, ikke deltar i fritidsaktiviteter eller ikke har jobb, kan det gi en opplevelse av utenforskap. Det handler om manglende muligheter til å delta eller bidra i samfunnet på lik linje med andre. Utenforskap kan ramme folk i alle aldre og alle livssituasjoner – både barn og voksne, mennesker med og uten funksjonsnedsettelser, innvandrere og flyktninger, arbeidsledige, syke, eldre og uføre. For noen kan det gi en følelse av å ikke mestre livet.
▲ Torshov transittmottak for enslige, mindreårige asylsøkere. Hvordan tror du det er å komme alene til Norge når du er 15 år?
▼ Kan vi stå både innenfor og utenfor?
Utenforskapet trenger ikke å være varig, og både samfunnet, grupper og enkeltmennesker kan gjøre mye for å hindre utenforskap.
Videre i dette kapitlet skal du lese om rusmidler. For noen kan rus handle om vennskap og tilhørighet. Andre ruser seg fordi de sliter psykisk, eller fordi de er rusavhengige og synes det er vanskelig å slutte å ruse seg. Noen vil ikke slutte å ruse seg selv om de vet hvor dårlig det er for dem å gjøre det. I verste fall kan rusbruk føre til utenforskap, for man mister venner og greier ikke å gå på skole, studere eller jobbe.
1 Nevn noen kriterier for god psykisk helse.
2 Forklar begrepene selvfølelse og selvtillit.
3 Hva er utenforskap?
DISKUTER
a På hvilke måter kan du bidra til å hindre utenforskap?
b Hvilke konsekvenser kan utenforskap ha for barn og unge?
c Skriv opp følgende ord på et ark eller på tavla: kriminalitet, rusmidler, fengsel, dataspill og sykehjem. Diskuter hvordan disse ordene både kan handle om utenforskap og innenforskap.
▲ Våre holdninger til rusmidler og nikotin dannes gjerne i løpet av barne- og ungdomsårene. Barn og unge påvirkes av miljøene de vanker i, og tar ofte valg på bakgrunn av hva venner og familie rundt dem gjør. Sosiale medier og realityprogrammer påvirker også.
Rusmidler og store valg
I ungdomstiden står vi overfor mange valg. Skal jeg satse på fotball eller volleyball? Er det greit at store deler av fritiden min går med til sosiale medier og dataspill? Hvor mye tid skal jeg bruke på skole, og hvor går veien videre etter ungdomsskolen?
Også når det gjelder rusmidler og nikotin, må vi ta noen valg. Skal jeg drikke alkohol selv om jeg vet at de der hjemme aldri ville godtatt det? Hva gjør jeg når jeg ikke vil drikke, men føler meg presset av venner? Skal jeg vente til jeg faktisk har lov til å kjøpe min egen alkohol, eller er det greit at en eldre venn kjøper for meg? Hva med røyk? Og hva med snus, er det veldig skadelig? Kan jeg bli avhengig av narkotika dersom jeg prøver cannabis? Slike spørsmål må mange ta stilling til før eller siden, og derfor er det lurt å diskutere disse spørsmålene nøye sammen med venner, foresatte og i klassen.
▶ Tror du noen må være beruset for å våge å vise hvem de er?
REFLEKTER
UTFORSK
Hva ville du ha svart på spørsmålene i teksten på forrige side?
Hva tror du de andre i klassen svarer? Er klassen stort sett enig, eller er det mange meninger?
Narkotika og alkoholholdig drikke er eksempler på rusmidler
Nikotin i snus og sigaretter er ikke et rusmiddel, men kan likevel føre til avhengighet og skader. Bruk ulike kilder, og finn ut hvilke skadeeffekter de ulike rusmidlene og nikotin kan ha. Forslag til kilder: actis.no, rusopplysningen.no, rustelefonen.no og folkehelseinstituttet.no.
Alkoholbruk blant ungdom i Norge
Ungdataundersøkelsen fra 2019 viser at 13 prosent av ungdomsskoleelevene og 58 prosent av elevene i videregående skole har vært beruset på alkohol. Å drikke alkohol er for mange forbundet med gode venner, fest, flørting og moro. Men mange forbinder det også med negative erfaringer, for eksempel å bli fryktelig full og miste kontrollen. Gjennom 1980- og 1990-årene økte ungdommens bruk av alkohol mye, men siden år 2000 har forbruket blant ungdom gått ned, ifølge undersøkelsen. Hvorfor det, tror du?
a Hvilke av påstandene nedenfor mener dere er best egnet til å forklare at ungdom drikker mindre enn før? Sett opp en prioritert liste der argumentene dere mener veier tyngst, står øverst.
• Digitale vennskap. Sosiale medier, gaming og internett tar mer tid, og ungdommene sitter mer hjemme.
• Bilder og video. Mange har smarttelefoner og kan ta bilder og videoer av andre som drikker. Ungdommer uttrykker bekymring for at slike bilder kan spres i sosiale medier.
• Minoritetsnorsk ungdom. Denne gruppa drikker mindre og påvirker nettverket rundt seg til å drikke mindre.
• Opposisjon. Foreldre- og besteforeldregenerasjonen drikker mer. Ungdom drikker mindre i protest.
• Nær foreldrerelasjon. Foreldre og barn har en nærere relasjon enn tidligere, og barn respekterer i større grad foreldrenes ønske om at de ikke skal drikke.
• Helse og livsstil. Det legges større vekt på trening, sunn mat og drikke enn det var før. Mange unngår derfor sukker, fett, nikotin og alkohol som en del av denne livsstilen.
• Prestasjonspress. Skolen betyr mer for ungdom nå enn før, og noen opplever også et stort press for å gjøre det bra. Mange unngår derfor alkohol fordi de trenger energi til å lese og gjøre oppgaver.
• Ønsker å være edru. Flere tar et aktivt valg om ikke å drikke fordi det er kulere å være edru. Mange har dessuten sett andre dumme seg ut og miste kontrollen i fylla, og de vil ikke oppleve dette selv.
b Hvordan er det i ungdomsmiljøene på deres hjemsted? Har dere inntrykk av at ungdom drikker lite eller mye?
c Dersom dere selv får barn, hvordan tror dere at dere vil reagere hvis de kommer hjem beruset mens de går på ungdomsskolen?
Både i ungdomsmiljøer og voksenmiljøer kan drikkepresset være høyt. Hvilke konsekvenser kan det få?
Lover om alkohol
I dag er alkoholholdig drikke det rusmidlet som skaper størst problemer i samfunnet. Selv om det er et lovlig rusmiddel, har vi klare grenser for bruken av det:
• Det er ikke lov å kjøpe, selge eller servere alkohol til noen under 18 år.
• Alkoholholdig drikke kan ikke nytes på offentlig sted med mindre det er gitt spesiell tillatelse fra politiet.
• Dersom du er synlig påvirket av alkohol, skal du nektes adgang til serveringssteder og også nektes alkoholservering.
• Utesteder og restauranter som serverer alkohol, må stenge til bestemte tider.
• Vin og brennevin kan kun selges på Vinmonopolet, ikke i vanlige matbutikker.
• Det er ikke lov å kjøre bil, traktor, moped eller andre motorvogner med promille over 0,2. Det er heller ikke lov å kjøre båt med promille over 0,8.
Gjennom en slik lovgivning er samfunnet med på å styre alkoholbruken vår. Dette kalles alkoholpolitikk.
▲ Alkohollovene skal motvirke overdreven alkoholbruk.
DISKUTER
Velg to av lovene som er knyttet til alkohol, og diskuter hvilke konsekvenser det kan få for den enkelte og for samfunnet dersom de blir brutt.
▲ I Norge er de fleste ungdommer åpne for å prøve alkohol, men skeptiske til å prøve narkotika.
Narkotika
Narkotika er ulovlige og reseptbelagte rusmidler, også kalt illegale rusmidler. Ulovlige rusmidler er for eksempel MDMA, kokain og cannabis (hasj og marihuana). Reseptbelagte rusmidler, som sovepiller og beroligende piller, er illegale når man ikke har fått dem fra legen, men tar dem for å ruse seg.
Mange ungdommer tror at «alle» har prøvd cannabis. Det stemmer ikke. De fleste har aldri gjort det. Det er likevel stor sjanse for at du eller noen av dine venner vil få tilbud om narkotika en gang i løpet av ungdomstiden. Hva gjør du da?
VISSTE DU AT?
Norske ungdommers bruk av cannabis ligger ganske lavt sammenlignet med ungdommer i andre land. Kilde: Ungdata
Lover om narkotika
I 1961 undertegnet Norge den første av FNs narkotikakonvensjoner – avtaler mellom land som forplikter seg til å ha lover som begrenser omfanget av narkotika i samfunnet. Som en del av denne ble også kokablader, cannabis og stoffer som er laget av disse, forbudt. Her er et par eksempler fra norsk lov:
• Den som bruker, oppbevarer eller selger narkotiske stoffer, kan straffes med bøter og fengsel inntil to år.
• Alvorlige narkotikaforbrytelser kan straffes med fengsel fra 10 til 21 år.
Synet på hva som bør være straffbart, endrer seg hele tiden, og norske politikere er uenige om hvilken ruspolitikk vi skal føre. Noen ønsker strenge straffer for bruk, salg og oppbevaring av narkotiske stoffer, mens andre vil satse mer på å hjelpe enn å straffe dem som bruker narkotika.
a Bruk kilder, for eksempel de politiske partienes valgprogrammer, og finn fram til hva slags ruspolitikk de ulike norske partiene vil føre.
b I 2020 var en ny norsk rusreform ute på høring. Denne reformen foreslo blant annet å endre reaksjonene på bruk og oppbevaring av narkotika til eget bruk fra straff til hjelp, behandling og oppfølging. Finn ut om denne rusreformen ble innført eller ikke, og hvilke argumenter som ble brukt for og imot reformen.
Bruk og misbruk
Mens svært få bruker eller misbruker narkotika, drikker mellom åtti og nitti prosent av den norske befolkningen alkohol. Hvem som drikker, hvor mye de drikker, og hvordan de drikker, varierer mye, både med hensyn til alder, kjønn, kultur, sosial status og utdanningsbakgrunn. De fleste voksne har et normalt alkoholforbruk og drikker bare av og til, for eksempel et par glass vin til maten eller en øl med venner i ny og ne. En slik bruk fører vanligvis ikke til avhengighet.
Noen drikker fordi de opplever at livet er trøblete, eller fordi de har psykiske helseproblemer. Det kan føre til at de må drikke for å føle seg vel eller for å greie å være sammen med andre.
UTFORSK
▲ Under valgkampen i 2018 førte Unge Venstre en kampanje for å gjøre cannabis lovlig. De fikk støtte for dette, men møtte også motstand.
Hvis alkoholinntaket blir for høyt og for ofte, kan det føre til misbruk og avhengighet. Da har han eller hun mistet kontrollen over drikkingen. Jo yngre man er som alkoholdebutant, jo raskere kan man bli avhengig.
Se på de sju punktene for god psykisk helse på side 14 og 15. Hvilke kriterier for god psykisk helse tror du noen mangler om de ruser seg for å dempe psykiske helseproblemer?
Diskuter også hvordan det å ha god psykisk helse kan bidra til å ta gode valg i møte med rusmidler.
VISSTE DU AT?
Mellom 50 000 og 150 000 barn og unge under 18 år bor sammen med foresatte som har et høyt alkoholforbruk.
Kilde: FHI
DISKUTER
Rusmidlenes skadevirkninger
Å bruke rusmidler kan føre til misbruk og avhengighet. Det kan gjøre stor skade både for brukeren, hans eller hennes familie og ellers i samfunnet. Dette er noe mulige konsekvenser:
• Redusert fysisk helse
Misbruk av alkoholholdig drikke og narkotika kan føre til sykdommer, som kreft og lunge- og hjertesykdommer.
• Redusert psykisk helse
Rus og psykisk helse henger sammen for både ungdommer og voksne. Ungdom har likevel i større grad enn voksne lettere for å utvikle psykiske helseproblemer. Det kan komme av utenforskap, ensomhet, tristhet eller dårlig selvtillit. Noen trenger profesjonell hjelp, men de fleste vokser av seg sine psykiske helseproblemer.
Dersom man starter med narkotika i ung alder og i tillegg har psykiske helseproblemer, kan det få alvorlige konsekvenser. I tillegg til dårlig helse vil tap av venner, problemer på skolen og konflikter med familien gjøre en vanskelig livssituasjon enda mer komplisert.
• Rus, vold og kriminalitet
Bruk av rusmidler fører ofte med seg endret oppførsel. Noen blir voldelige når de er ruset og har lettere for å utføre kriminelle handlinger. Mange voldsepisoder skjer i alkoholrus, og omtrent halvparten av alle dem som dreper andre, er ruset. Tyverier skjer ofte i ruspåvirket tilstand og mange stjeler for å ha råd til å kjøpe rusmidler.
• Barn lider under foresattes rusavhengighet
Dersom foresatte er rusavhengige, går dette ofte hardt utover barna og de vil oppleve en oppvekst preget av uforutsigbarhet og utrygghet. Mange av disse barna vil være preget av dette senere i livet, både på godt og vondt. Noen vil kunne utvikle egne rusproblemer. Samtidig tar mange med seg erfaringer om hvor skadelig rusmidler kan være, og vil derfor ikke utvikle egne rusproblemer.
• Samfunnskostnader og menneskelige lidelser Når mennesker blir syke, koster det penger for samfunnet. Det gjelder også dem som får et rusproblem. Mange greier ikke å jobbe og må motta økonomisk hjelp. I tillegg har mange behov for behandling for fysiske og psykiske helseplager. Det er samfunnets og fellesskapets plikt å sørge for at rusavhengige og deres familier får den hjelpen de trenger.
a Kan dere komme på flere negative følger av rusmiddelbruk enn dem dere har lest om her? Skriv ned minst tre forslag.
b På hvilke måter kan eget eller andres rusmiddelbruk gå ut over evnen til å mestre livet?
Si nei og si ifra
Forventninger og press fra venner er hovedgrunnen til at ungdommer begynner med nikotin, alkohol og narkotika. Det kan derfor være lurt å tenke igjennom hva du kan si eller gjøre dersom du føler deg presset til å prøve det. Her kommer noen forslag:
• Si nei eller vær tydelig på at du ikke er interessert.
• Gå bort fra stedet, eller la være å dra dit du vet at det blir brukt rusmidler.
• Dersom du er redd for at venner du egentlig har lyst å henge med, kommer til å avvise deg hvis du sier nei, må du tenke nøye igjennom om dette er venner du ønsker å ha. Det kan være veldig tøft. Noen ganger er det likevel slik at venner går ulike veier.
• Si ifra til en voksen eller andre du stoler på. Selv om det kan oppleves som sladring, kan det være lurt at andre vet at du føler deg presset til å prøve rusmidler.
• Søk mot venner som du vet har samme holdning som deg selv. De kan beskytte deg mot press fra andre.
• Om du har en god venn som ruser seg, så si ifra at du er bekymret, at det ikke er noe kult, og at du vil at han eller hun skal slutte.
• Snakk om rusbruk i vennekretsen. Kanskje dere kan bli enige om å respektere hverandre sine valg og ikke presse andre til å bruke rusmiddel?
◀ Selv gode venner kan være uenige i spørsmål knyttet til rusmidler.
▶ I Norge kjøres det 140 000 turer i ruset tilstand hver dag. Det er derfor stor risiko for at vi møter en ruspåvirket sjåfør på veien. Kilde: politiet
DISKUTER
Diskuter to og to. Hvilke dilemmaer kan du komme opp i dersom du
• blir tilbudt å sitte på med en bil eller moped med noen som er fulle?
• har lyst å drikke alkohol, men ikke er gammel nok til å kjøpe selv?
• ikke har lyst å gå på fest fordi du vet at venner skal ha med alkohol?
• vet at noen du kjenner, prøver cannabis?
Påvirkning og egne grenser i møte
med rusmidler
I Norge er det tillatt å drikke alkohol, men forbudt å bruke narkotika. Det kan være én grunn til at mange norske ungdommer på et tidspunkt begynner å drikke alkohol, mens bare et mindretall prøver eller begynner med narkotika. Samtidig påvirkes valgene vi tar, av mye mer enn bare lover. Foresatte og venners holdninger til rusmidler er ofte avgjørende. I tillegg styres valgene våre av hvor skadelige vi oppfatter at rusmidler er. Religiøs og kulturell bakgrunn påvirker oss også.
I ungdomstiden kan vi kjenne oss dratt i mange retninger fordi normene og reglene rundt oss ikke alltid peker i samme retning. Foresatte kan ha en tydelig holdning mot rusmidler, mens venner kan stå for det motsatte. Da kan det være vanskelig å avgjøre hva som er våre egne grenser, og hva som er riktig og ikke riktig å gjøre. I tillegg til å finne ut hva som er dine grenser, er det viktig å respektere at andre ikke alltid har de samme ønskene og grensene som deg. Bare slik er det mulig å unngå at du selv eller andre presses til å drikke eller prøve andre rusmidler.
a Skriv en kort tekst der du forteller hvordan du opplever at holdningene til rusmidler er i ditt nærmiljø. Hva tenker du selv, og hva har du hørt og sett?
b Gå sammen to og to og sett opp mulige argumenter for og imot påstandene:
• Ungdommer drikker mye alkohol fordi det er lovlig.
• Ungdommer ruser seg fordi det er kult.
• Ungdommer styrer unna bruk og oppbevaring av narkotika fordi de er redde for å bli straffet.
• Dersom cannabis blir lovlig i Norge, vil bruken av det øke.
• Ungdommer drikker alkohol eller prøver cannabis «fordi alle andre gjør det».
1 Hva er et rusmiddel?
2 Beskriv kort det du vet om ungdom og rusmiddelbruk i Norge.
3 Nevn noen lover som handler om rusmidler.
4 Hvilke konsekvenser kan rusmiddelbruk få?
DISKUTER
OPPGAVER
DISKUTER
1 Se på de sju kriteriene for god psykisk helse på side 14 og 15. På hvilken måte kan disse hjelpe mennesker til å ta gode valg i møte med rusmidler? Skriv opp noen forslag, og diskuter med en medelev.
2 Kan det være en sammenheng mellom utenforskap og bruk av rusmidler? Sett opp noen argumenter for og imot en slik påstand.
3 Bruk kilder, og velg ut to ulike former for narkotiske stoffer. Skriv opp minst tre grunner til at disse er forbudt i Norge. Diskuter med en læringspartner.
REFLEKTER
4 a Tror du man får bedre eller dårligere selvfølelse av å være aktiv på sosiale medier?
b På hvilken måte kan du gjøre andres selvfølelse bedre på sosiale medier?
BRUK BEGREPENE
5 Lag en digital miniquiz fra kapitlet på fem til åtte spørsmål. Bruk for eksempel Kahoot eller Quizlet.
UTFORSK
6 Gå inn på Ungdata.no, søk i kartet og velg rusmidler og statistikk som dreier seg om alkoholbruk.
a Finn kommunen din, og noter tallene du finner. Stemmer tallene overens med inntrykket ditt?
b Er tallene for din kommune veldig annerledes enn gjennomsnittstallene for hele landet?
c Undersøk statistikk fra andre kommuner. Er det noe som overrasker deg?
d Sammenlign tallene for din kommune med tallene for en annen kommune i landet. Lag en tabell som viser forskjellene, og presenter det du har funnet.
7 Tenk igjennom hvilke filmer, serier, sosiale medier, spill, musikk og musikkvideoer du liker. Skriv ned navnet på noen av dem. Undersøk om rusmidler blir brukt, og i tilfelle hvordan de blir framstilt i eksemplene du har notert.
Diskuter deretter følgende:
– Er det greit at populærkultur rettet mot ungdom inneholder bruk av rusmidler? Begrunn svaret ditt.
– På hvilken måte opplever du at ungdom påvirkes av rusbruk i filmer, serier, musikk og andre former for populærkultur?
– Kan det også virke forebyggende?
SAMMENDRAG
• Å mestre livet handler blant annet om hvordan vi håndterer medgang og motgang, og hvordan vi tar valg som er gode for oss selv og andre.
• Psykisk helse handler om tanker og følelser. En god balanse mellom disse gjør det lettere å mestre hverdagen på godt og vondt.
• God psykisk helse er viktig for å ta gode valg, for å oppleve at du hører til i ulike fellesskaper, og for å utvikle en god selvfølelse.
• Utenforskap handler om å ha færre eller manglende muligheter til å delta eller bidra i samfunnet på lik linje med andre.
• Verdivalg og det å kunne sette grenser og respektere andres, for eksempel når det gjelder rusmidler, er en del av det å vokse opp.
• Narkotika og alkoholholdig drikke er eksempler på rusmidler.
• Mange ungdommer vil på et tidspunkt drikke alkohol, men svært få prøver eller bruker narkotika.
• Påvirkning og press fra venner er den viktigste årsaken til at ungdom ruser seg.
• Narkotika er ulovlig, og alkoholholdig drikke er lovlig, men begge deler kan føre til stor skade både for den enkelte, for hans eller hennes familie og for samfunnet.
Arena 8–10 er Aschehougs læremiddel i samfunnsfag på ungdomstrinnet.
Arena 9 er delt inn i tre hoveddeler, som bygger på kjerneelementene demokratiforståelse og deltakelse, bærekraftige samfunn, og identitetsutvikling og fellesskap.
Arena 8–10 består av
•lærebøker
•digitalbøker
•Arena 8–10 Aschehoug Univers
•Arena 8-10 Digital lærerveiledning til bøkene
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.
